
PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

PS 3.
Og enda mer om dette:

PS 4.
Og enda enda mer om dette:


PS.
(Noe sånt).
Men han fortalte ikke, at de også hadde bodd, i Rennebu (blant annet).
(Hvor faren jobba som prest.
Har jeg seinere funnet ut.
Ved å søke på nettet, osv).
Så det er mulig, at Dennis Hjort egentlig er norsk.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men i min neste butikk (Rimi Kalbakken, hvor jeg jobba som butikksjef fra høsten 2000 til våren 2001).
Så var det sånn, at David Hjort sin yngre halvsøster Venevil, ønsket å jobbe (husker jeg).
Hu jobba egentlig på Rimi Gunerius.
Men hu ønsket å jobbet et par vakter (var det vel) hver uke, i min butikk.
For faren (som ble kalt Disch) var visst David Toska sin sjakk-lærer.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg vel har blogget om tidligere.
Så kan jo det med David Toska ha vært en misforståelse.
For Venevil sin storebror (David Hjort) heter jo også David.
Og så har Disch kanskje sagt til noen, at David skulle være barnevakt.
Og så har folk trodd at det var David Toska.
(Som var elev, på den skolen, hvor Disch underviste).
Og så var det egentlig ‘bare’ storebroren David Hjort, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om David Hjort:

PS 5.
Det var forresten sånn, på Rimi Nylænde.
(Noe jeg muligens har skrevet om i Min Bok 5).
(Mens jeg jobba som butikksjef der.
Noe jeg gjorde fra høsten 1998 til høsten 2000).
At noen kollegaer sa til meg (i/ved kassa-avdelinga) at en gjeng ungdommer hadde hengt, i øl-avdelinga der (som noen slags sigøynere, eller noe lignende) i mange dager.
(Noe sånt).
Og da jagde jeg de ut.
(Husker jeg).
Men det kan ha vært sånn (tenker jeg nå) at det var David Hjort sine yngre søsken (Dennis og Lisbeth).
Og han Andreas ‘Terningen Matcafe’ Tselentis sin nevø Kim.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min lillesøster Pia flykta fra min fars samboer Haldis Humblen mens hu gikk det første året på videregående.
For min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år.
Og så solgte min far ‘min’ leilighet, våren 1989.
Og da måtte Pia og jeg bo hos vår farmor på Sand.
Og for min del, så var det bare snakk om 2-3 måneder.
For jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Men Pia måtte bo på Sand, i to år, mens hu gikk de to siste årene på videregående.
Og det som var problemet da.
(Husker jeg at min farmor sa).
Var at Jensen Møbler sin alarm starta, hver natt.
(Noe sånt).
Så når Pia lå og purka (hos min farmor) så våkna hu av Jensen Møbler (nå Hilding Anders) sin tyveri-alarm (på nabo-tomta) for å si det sånn.
Og så har det stokka seg, for hønsehjernen til Pia, siden at hu ikke fikk nok søvn.
(Min yngre fetter Ove mente ihvertfall (på 80-tallet) at Pia var en hønsehjerne.
Husker jeg).
Og så strøyk hu i matte.
Så da Pia flytta inn til Oslo, sommeren/høsten 1991.
(To år etter meg).
Så var det ikke for å studere.
Men det var for å tøse.
(Må man vel si).
Og hu hadde dårlige venner (i ‘blackis’/bohem-miljøet) som hu da ikke kom bort fra.
(Det andre året hu bodde i Oslo.
Mens jeg avtjente førstegangstjenesten min, i Elverum).
Og Pia har muligens hatt seg, med brorparten av negrene, som vanka, på hennes stamsted Jollys (som var et afrikansk utested).
(Pia kjente ihvertfall bartenderen (Michael) og pleide å stå i baren der.
Sånn som jeg husker det).
Og Pia fikk en sønn (Daniel) med Keyton fra Somalia, sommeren 1995.
Så hva disse neger-vennene til Pia (fra Jollys osv.) driver med at vodoo og fanteri nå.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
PS.
Det var forresten sånn, at Pia vel bodde like mye, hos sin venninne Cecilie Hyde (i Svelvik) de siste årene på videregående.
(Hu som jeg blogga om her om dagen.
Hu som er over 50, men som ser ut som at hu er tolv, liksom.
For å si det sånn).
Så det er mulig at Pia ble liksom ble drevet til, å bo der, på grunn av alarmen til Jensen Møbler (som ellers ville ha ødelagt nattesøvnen hennes, hver natt).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

PS.
Hu til høyre har Oslo-bunad (ser det ut som) mens de andre for det meste har graffer-bunaden fra Lom/Gudbrandsdalen (hvor Hilde visst er fra):

PS 2.
Leif har visst mannsbunad fra Vest-Agder:


PS 2.
Her er hu dristig (må man vel si):

PS 3.
Jeg bodde jo på St. Hanshaugen (i Waldemar Thranes gate) fra 1996 til 2004, men jeg ante ikke at min morfars onkel Bernhof Ribsskog (kjent for å stå bak normalplanen for folkeskolen) og hans kone Margit f. Høie, lå begravet der (på samme kirkegård som Henrik Ibsen osv.):

PS 4.
Som jeg har blogget om tidligere.
Og påsken 1985.
(Var det vel muligens).
Så dro min lillesøstera Pia meg med, til Nevlunghavn.
Dette var i Blombakken.
Og vår danskfødte mormor Ingeborg, bodde da aleine, i det huset, som Johannes kjøpte, cirka ti år tidligere.
Og da fortalte min mormor oss, om sine/våre slektninger.
Hu skrøyt mest av en Didrik Nyholm.
Og det var hennes morfar (den danske forsvarssjef Anders Gjedde Nyholm) sin storebror.
Didrik Nyholm (som var medlem av den såkalte ‘verdensdomstolen’ i Haag, blant annet) hadde vært som en far, for sine 10-11 yngre søsken.
(Noe sånt).
Og Didrik Nyholm (og Anders Gjedde Nyholm) sin far, det var han L. C. Nyholm (min tipptippoldefar) som var forbilde for film/roman-figuren ‘Lykke-Per’ (blant annet kjent fra en TV-serie som nokså nylig ble sendt på norsk TV).
Og når det gjaldt Ribsskog-slekten (min morfar Johannes sin slekt).
Så sa min mormor at det hadde vært mye stridigheter i den slekten.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu skøyt mer av Dørumsgaard-slekten (hu nevnte Asbjørn Dørumsgaard og Arne Dørumsgaard).
(For å si det sånn).
Min mormor nevnte min morfars brødre.
(Min mormor sa at min morfars mor (Helga Ribsskog f. Dørumsgaard) hadde skrytt av sine sønner.
Min oldemor hadde visst sagt (dette kan kanskje ha vært på 60-tallet en gang) at hu hadde født tre sønner, som alle ble noe med ‘mann’.
Og den ene (min morfar) ble rådmann, den andre (min grandonkel Øyvin Ribsskog) ble lensmann og den tredje (min grandonkel Helge Ribsskog) ble forstmann (skogvokter)).
Men jeg husker ikke sikkert, om min mormor nevnte Bernhof Ribsskog.
Det er mulig at hu nevnte Bernhof Ribsskog.
Men at jeg har liksom syntes, at det med normalplanen, hørtes litt kjedelig ut.
(For jeg var litt skolelei, på den tida.
For å si det sånn).
Men jeg søkte på mitt etternavn: ‘Ribsskog’ på Google (var det vel) rundt årtusenskiftet.
Og da stod det om Kari-Anne ‘Sula’ Ribsskog (og faren Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog) som lagde hjemmesider, oppe i Flatanger.
Og jeg fant også noe om Bernhof Ribsskog (jeg lurer på om det var Ila skole, som skrøyt av min morfars onkel sitt arbeid med normalplanen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) fra jeg var ni år gammel.
Den var litt sånn: ‘By the way’ (bokstavlig talt) som britene sier.
Vinteren 1985.
(Da min morfar døde).
Så gikk jeg i åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole.
Og min lillesøster Pia og min ste/bonus-søster Christell gikk i sjette klasse, på Berger skole.
(Pia skulle egentlig ha gått i sjuende klasse.
Men hu dumpa på sin første skoledag (da vi bodde hos vår mor i Larvik).
Av en eller annen grunn.
Så Pia fikk et slags ‘friår’, før hu begynte i første klasse (eller om hu gikk i barnehagen, i krysset Jegersborggate/’polti-bakken’ (Knut Hamsun sin tidligere bolig)).
Noe sånt).
Og en dag jeg skulle til skolen/bussholdeplassen.
(Vinteren 1985).
Så så jeg, at Pia og Christell, var på vei, til sin skole.
(Berger skole).
Så jeg gikk ned den bakken, og hilste på mine søstre.
(Som jeg ikke hadde sett på år og dag.
For å si det sånn).
Og de sa bare, at Johannes var død.
(Det må vel ha vært Pia som sa dette.
Hm).
Så det var ikke sånn at noen ba meg om å sette meg ned (for å eksempel).
Før jeg fikk dette dødsbudskapet.
Og hvordan Christell og Pia fikk vite dette (nede hos min fars samboer Haldis).
Det veit jeg ikke.
Og hvem sin ide det var, at Pia og jeg, skulle besøke min mormor (i Nevlunghavn) rett etter at hu ble enke.
Det veit jeg heller ikke.
Men må vel ha vært min far, som fortalte meg, at Pia og jeg skulle ned dit.
(I påsken (eller om det var i pinsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om min danskfødte mormors grandonkel Didrik Nyholm (eldste sønn av min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) som min mormor var så stolt av, siden at han var så flink, både på hjemmebane og bortebane (fra Nordlandsposten 21. september 1921):


PS 2.
Hunden døde da den og Axel slåss for Putin i Mariupol (for å fleipe litt):

PS 3.
Med ‘mamma’ så menes det ikke vår mor Karen (som døde i 1999) men det menes Axel sin stemor Mette Holter:

PS 4.
Her er mer om dette:

(Samme link som overfor).
PS 5.
Dette er muligens den nye hunden:

PS 6.
Jeg husker den døde hunden (Louie) fra den siste gangen, som jeg møtte Axel.
(Sommeren 2017.
Rett før jeg flytta til England.
For tredje gang).
Og da hadde Axel Louie med seg, da jeg møtte han, utafor McDonalds, på Grunerløkka.
Så vi måtte gå hjem til Axel med hunden.
(For vi skulle på pub).
Og så dro vi på pub, og drakk en del halvlitere (mens vi snakka om slektsforskning osv.).
Og så dro vil tilbake til hunden.
For Axel skulle vise meg noe arvegods, som var mitt (etter bestemor Ingeborg).
Og da satt jeg i sofaen, hos Axel (litt utpå natta) husker jeg.
Og den gale hunden (må man vel kalle den) stod med huet sitt, kanskje 20-30 centimeter fra huet mtt.
Og den stod som forsteinet (mens jeg satt i sofaen) og glante på meg.
(Av en eller annen grunn).
Så den hunden (som vel var en slags kamphund) var ganske slitsom (må jeg si).
(Hunden tilhørte visst egentlig Ann (som er Axel sin amerikanske samboer-dame).
Men det nevnte ikke Axel denne kvelden (at hunden ikke var hans).
Og Axel fikk også et slags anfall, da jeg ville ta med meg noen av mine arvegods-ting (de ville at jeg skulle ha kjøkken-ting, av en eller annen grunn, enda dette vel også var boet etter min morfar) hjem til Høvik.
Og da var det vel bare flaks, at hunden ikke angrep meg.
Mens Axel hele tida endra mening, angående om jeg kunne ta med noen av arvegods-tingene, eller ikke.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog

PS.
Han som hu er sammen med på bildet overfor.
Det er visst en svenske (Anders Wikslund) som hu har gifta seg med.
(Noe sånt).
Og de har visst også fått en ‘svorsk’ unge.
(Eller noe i den duren).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er Liv Kristin i Afrika:

PS 3.
Her er Liv Kristin i Kina (hennes mor Kari Sundheim, fortalte meg høsten 1990, at hu studerte kinesisk ved universitetet):

PS 4.
Liv Kristin må være en av de få i slekta, som ikke har blå øyne:

PS 5.
Liv Kristin sin svenske ektemann (Anders Wikslund) var visst i Oslo da det smalt:

PS 6.
Her er ektemannen (Anders Wikslund) i Liv Kristin sin yngre halvsøster (Eirill Marie Sundheim) sin konfirmasjon:


PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Det er mulig at det er eiendomsmegleren som har hengt opp de rare dyre-bildene.
De pleier noen ganger å ‘pimpe’ opp leilighetene som de selger.
Mener jeg å ha sett, på et TV-program en gang.
(Noe sånt).
Så sånn er mulignes det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog