johncons

Stikkord: Oslo

  • Mer fra Norge

    På lørdag 14. mars, (om morningen), så dro jeg, til Meny Bekkestua, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På grunn av ‘kreftsvults-veiarbeidene’, (i Oslo og Bærum), så måtte man nå gå gjennom et gårdstun, (på vei til Bekkestua sentrum):

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Vanligvis så pleier jeg, å dra ned til Oslo, for å handle, men siden at det var unntakstilstand, (på grunn av Corona-krisen), så dro jeg til Bekkestua Senter:

    PS 5.

    Her var det rot/kaos, (på Meny):

    PS 6.

    Det er også sånn, at jeg, (siden at jeg går på sosialen), liksom får lønning, den nittende/tjuende.

    (For da kommer bostøtten.

    Som blir trukket fra livsopphold-støtten, som blir utbetalt den første).

    Og derfor hadde jeg ikke, så mye penger, å handle for, (siden at det var like før lønning liksom).

    Og Meny hadde skrytt av, i sine kundeaviser, at de hadde Gilde kjøttpølser, på tilbud, til 19.90.

    (Noe sånt).

    Men de så jeg ikke noe til der.

    Det stod ei dame, og liksom sperra, foran pølse-disken, (for å si det sånn).

    (Hu så kanskje etter de samme varene).

    Og siden at det nettopp hadde blitt unntakstilstand.

    Så tenkte jeg, at jeg skulle være rask, i butikken.

    (Siden at det vel var noe sånt, som ble sagt, på nyhetene.

    At man måtte holde avstand til folk, osv.

    For å si det sånn).

    Og derfor så ble det til, at jeg bare rasket med meg, noen kyllingvinger og noen karbonader, (som var dyrere i pris).

    (Fra den ‘bombede’ kjøttdisken.

    Må man vel kalle den.

    Det var for eksempel den siste karbonade-pakken, (av merket Folkets), som jeg kjøpte.

    Husker jeg).

    Og var fornøyd med det.

    (Siden at det var Corona-krise og hamstring, liksom.

    For å si det sånn).

    Det er mulig at tilbudsvarene hadde blitt hamstret, av folk, som hadde vært der, dagen før.

    Og jeg var ikke så kjent i denne butikken, siden at jeg pleier å handle, nede i Oslo sentrum, (og ta t-banen).

    Men siden at de sa på nyhetene, at man helst ikke skulle reise med kollektiv-transport, så tenkte jeg, at da fikk jeg heller handle, på Bekkestua.

    Så helikopter-penger, hadde kanskje vært tingen.

    For jeg måtte leve mye på spagetti, (istedet for kjøttvarer osv.), de siste dagene, fram mot den nittende/tjuende, på grunn av at Meny ikke hadde, de varene, som de hadde hatt avertert om, (for å si det sånn).

    (Så jeg kunne ikke følge handlelista mi, da.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, at jeg skulle ha, to kilos-poser, med billige pastaskruer, (av merket First Price).

    (Som jeg pleier å spise, til brunsj.

    Som hjemmelagde ‘pot-nudler’, liksom.

    Etter at Kiwi St. Olavs Plass solgte meg noen matforgiftede nudler, (noe jeg blogget om, for noen måneder siden).

    Noe som har gitt meg avsmak på nudler.

    For å si det sånn).

    Men de hadde bare vanlig spagetti.

    Så jeg måtte kjøpe det istedet.

    Noe som var litt dyrere, enn First Price-pastaskruer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Det var også sånn, at jeg måtte ned, til Nav Sandvika, for å levere noen fakturarer, (strøm-regning og husleie-regning), som Nav dekker, (siden at jeg går på sosialen).

    Og da lurte jeg på, om jeg skulle gå, den lange veien, til Sandvika, (det er visst mer enn en halv mil, så jeg på nettet).

    (Siden at de sa, på nyhetene.

    At man helst ikke skulle reise, med kollektiv).

    Men det ble til, at jeg bestemte meg for, at det ble litt langt, å gå, (ihvertfall når jeg ikke hadde ordentlig mat i leiligheten).

    Og derfor så tok jeg t-bane og tog, til Sandvika, den nittende/tjuende, (var det vel).

    Og det var også sånn, at jeg før den handledagen.

    Var en tur, på Kiwi Nadderud.

    For å kjøpe, blant annet en stor flaske First Price-cola

    For jeg hadde fått veldig forstoppelse, av de nevnte karbonadene, (som jeg ikke har kjøpt før, men som var veldig tørre/kjøtt-rike).

    Pluss noen Marie-kjeks, (noe jeg heller ikke har pleid å handle, hos Norgesgruppen/Meny før), som jeg også rasket med meg, den fjortende.

    (Siden at de ikke hadde, det andre, som stod, på handlelista mi).

    Det var så vidt, at jeg ble kvitt mageknipen, av colaen.

    Så det var dumt, at de ikke hadde, den maten, som de skulle ha hatt, (på Meny), den fjortende.

    (Må jeg si).

    Jeg må spise/tygge på høye side nå.

    Siden at Nav ikke ville spandere på meg ordentlig tannlege-behandling, for noen måneder tilbake.

    (Ei somalisk tannlege-dame, (var hu vel muligens), filte da også ned en tann, sånn at bittet mitt har blitt skjevt, osv.).

    Og jeg måtte trekke en tann, på høyre side, i England, i 2005, (på grunn av krøll/dårlig service, fra min tannlege-onkel Runar, noen år før dette igjen).

    Og derfor, så får jeg kanskje ikke tygd maten bra nok nå, da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor, så kan jeg nå kanskje ikke spise veldig tørre matvarer, som Marie-kjeks, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den sekstende var jeg på Kiwi Nadderud, (og brukte de siste pengene på kontoen):

    PS 11.

    Og så var jeg på Nav Sandvika, den søttende, (for å levere husleie-fakturaen, må det vel ha vært):

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Jeg kjøpte også, en flaske First Price-cola, på Kiwi Sandvika Kino, den søttende, (etter å ha vært innom Nav), husker jeg.

    (I tilfelle jeg fikk mageknip igjen).

    Og da måtte jeg pante tomflasker, (husker jeg).

    For jeg hadde ikke mer enn noen få kroner, på kontoen.

    (For å si det sånn).

    Og det var kanskje ikke det helt store, (siden at det var Corona-krise osv.).

    Så helikopter-penger, hadde kanskje vært tingen, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg hadde også en regning, for mirror-nettstedet, på 4.99 dollar, (var det vel), fra Dreamhost.

    Men det stod, på nettstedet deres, at hvis beløpet man skyldte, var under fem dollar.

    Så ville de vente, til neste måned, med å kreve inn pengene.

    (Noe sånt).

    Men de ventet ikke en måned.

    De ventet bare en uke.

    Så de hadde visst prøvd å kreve inn det beløpet, (rundt den nittende, noen timer før jeg fikk bostøtten), likevel.

    (Noe sånt).

    Men det er mulig, at det var noe ‘lost in translation-greier’.

    De, (Dreamhost), har også et visst også et beløp, som man kan skylde, før de stenger kontoen.

    (Noe sånt).

    Men hvem vil ha regninger, som forfaller, dagen før man får lønning, liksom.

    Nei, folk vil at regningene skal forfalle, et par dager, (for eksempel), etter at man har fått lønning/bostøtte/etc.

    Men det skjønner visst ikke Dreamhost.

    (Må jeg si).

    Dette var engelske firmaer flinke til, (de spurte spesielt, om hvilken dag man ville ha, (hver måned), som forfallsdato).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg prøvde å få Talkmore, (som jeg har som internett-leverandør), med på dette.

    (Sånn at den regningen da forfaller, noen dager etter, den tjuende).

    Jeg fortalte de, (per chat), at jeg fikk lønning/bostøtte, den tjuende.

    Og da satt Talkmore-nerdene forfallsdatoen, til den tjuende.

    Og ikke fem dager seinere, (for eksempel).

    Så hver gang jeg skal betale den regningen.

    Så står det, (på nettstedet deres), at den regningen har forfalt.

    (Siden at de da mener, at den regningen forfalt, ‘kjempe-grytidlig’ på morgenkvisten, på forfallsdatoen.

    Selv om vi vel lærte, på handel og kontor, at man da må betale regningen, innenfor kontortiden/bankenes åpningstid.

    Så regningen har egentlig ikke forfalt, før banken stenger, (man må vel si ved midnatt, nå som vi har nettbank osv.).

    Men prøv å forklar det til noen nerder.

    For å si det sånn).

    Og da tenker jeg, for noen kjøtthuer, som ikke satt forfallsdatoen til den tjuefemte, (for eksempel), da jeg fortalte de, at jeg fikk lønning/bostøtte, den tjuende.

    (For sånn ville ethvert britisk firma ha gjort det.

    Tørr jeg nesten å påstå).

    Så da lurer jeg på, hvordan folk, som Talkmore ansetter, (siden at de ikke klarer å tenke like langt som briter/voksne).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette, (skjermbildet er fra 20. april):

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Og enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor).

  • Mer fra Norge

    På lørdag 7. mars, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bærum er landets rikeste kommune, (hvis jeg ikke tar helt feil), men nytt gelender, ved Bekkestua Handelshus, har de visst ikke råd til:

    PS 2.

    Spar-kjeden reklamerte med, at de hadde tilbud på kjøttdeig, denne uka, men det hadde visst ikke de som bestiller, på Spar Ensjø, fått med seg:

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Spar-kjeden har hatt seminar i Riga, hvor de fant en del nye varer, som de prøver å få folk til å kjøpe, istedet for billig kjøttdeig:

    PS 5.

    Jeg gadd ikke å spørre Spar-folka, hvorfor de ikke hadde billig kjøttdeig, (uka før så var det det samme med nygrilla kylling), for det hadde nok antagelig, blitt som den sketsjen, med han russiske ubåt-kapteinen, (for å si det sånn):

    PS 6.

    Det var også sånn, at denne Spar-butikken, stengte klokka 20.

    Mens Rema-butikken borti gata, stengte ved midnatt.

    Så det var nesten som at det var en slags Berlin-mur der.

    Og at Spar-butikken lå i Øst-Berlin, (under den kalde krigen).

    Og at Rema-butikken lå i Vest-Berlin.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Rema Ensjø har slutta med metall-handlevogner, (de har nå bare noen av plast som står innendørs), men ‘stativet’ til de gamle handlevognene, står der fortsatt, (noe som virker litt lugubert, må man vel si):

    PS 8.

    Rema hadde også, masse søppel og rot, ‘overalt’ i butikken:

    PS 9.

    Her er det rot i hylla, (Coffee Mate har ikke egen plass, virker det som):

    PS 10.

    Her har de ikke trukket fram varer, siden Ålesund brant, (kan det virke som):

    PS 11.

    Mer søppel/rot på gulvet:

    PS 12.

    Her er det tomt for enkelte varer, (på den øverste hylla), og også rot/kaos i hyllene, (for å si det sånn):

    PS 13.

    Rema har blitt tatt over, av Extra Joker Nord, (hvis man ser på den ene labelen), kan det nesten virke som:

    PS 14.

    På t-banen tilbake til Bærum, så ble jeg sittende, inntil en skillevegg, og det ble litt ekkelt, (må jeg nesten si), når noen brukte søppelkassa, (noen millimeter unna meg), så den søppelkassa, burde kanskje ha vært plassert, på et annet sted, (eller om man skal si, at Ruter, har satt for mange benker osv., inn i t-bane-vognene):

    PS 15.

    Kiwi-kjeden reklamerte i fjor, (var det vel), med at de hadde satt ned prisen, på mange First Price-varer, (som Pizza Pepperoni), men det har visst ikke Kiwi Sorgenfrigata fått med seg, (Pizza Pepperoni går inn til 20.40 i kassa):

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Papp på gulvet, (på Kiwi Sorgenfrigata):

    PS 18.

    Utsolgt for mange varer, (blant annet First Price sjampo), på Kiwi Sorgenfrigata:

    PS 19.

    Da jeg skulle i kassa.

    Så stod det, en farget vekter, foran nabo-kassa.

    (Dette var to kasser, som delte kø-område.

    Så disse kassene stod ganske nærme hverandre, da.

    For å si det sånn).

    Og den fargede vekteren, prata på ‘kebab-norsk’, (må man vel si), med den fargede kassamannen.

    Og disse brøy seg ikke om, at jeg dukka opp der, (kunne det virke som).

    Men de bare fortsatte, med ‘kebab-samtalen’ sin da, (for å si det sånn).

    (Vekteren babla vel om, at han hadde, en nokså lav stillingsprosent.

    Noe sånt).

    Så det ble rimelig klamt, å gå i kassa da, (må jeg si).

    Siden at man da måtte gå ganske nærme, han nevnte vekteren.

    (For å si det sånn).

    Og det dukka opp en kunde bak meg, (en godt voksen kar i Cat-arbeidsklær vel), som skulle ta ut noen penger, (mener jeg å huske).

    Og da flytta vekteren seg.

    (Før han ‘Cat-karen’ skulle i kassa).

    Så han vekteren stod sånn klamt/ekkelt, (og gjorde det trangt der), bare for å plage meg, (kunne det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Etter å ha pakket varene, så gikk jeg mot utgangen, (med handlevogna).

    Og da var det ei farget dame, som gikk inn i meg, (husker jeg).

    (Selv om jeg holdt meg, til sida, i gangen der.

    Og vel stoppa opp, for å la hu dama gå forbi.

    For å si det sånn).

    Så det virka som, at det var, med vilje, (det vil si noe teatralsk), fra hu nevnte asiater-dama.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Ruter sitt skilt, (om en av de nokså vanlige avstengningene/tunnel-arbeidene, i årene før unntakstilstanden), hadde visst ikke blitt hengt opp ordentlig:

    PS 23.

    Det var fullt av ’70-talls-junkier’ osv., (noe som muligens kan ha vært noe slags gateteater, må man vel si), på t-banen, så jeg gikk av på Borgen, og tok den neste t-banen istedet, (og det var også sånn, at det var en gjeng, med unge asiatere, som også gikk av t-banen på Borgen, og de sparka til billettautomaten, husker jeg):

    PS 24.

    Mens jeg stod og venta, (på Majorstua), på den t-banen, som var full av junkier.

    Så var det forresten, ei nokså ung dame, som gikk bortover plattformen, (forbi ‘holdeplass-området’), sånn som jeg husker det.

    Og noen minutter seinere, så begynte det, å gnistre fælt, (på skinnene), noen hundre meter unna.

    Sånn at to ‘nazister’ glante.

    (Husker jeg).

    Så det var litt merkelig, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mora til Nina Monsen het visst Rakel Denny. (Fra Oslo Adressebok 1983/84)

    https://www.nb.no/items/05f9e678201bdd303529376b929981f1?page=685&searchText=”monsen”

    PS.

    Faren het visst Leif Martin:

    PS 2.

    Jan Rune og Anne Karin skryter vel her på seg, å være ungene til Leif Martin, men de er vel egentlig søsknene, (fra Tønsbergs Blad 3. februar 2004):

    https://www.nb.no/items/1a7c8ee295fdb5fb712a810b10101935?page=37&searchText=”leif%20martin%20monsen”

    PS 3.

    Christell og Nina Monsen kalte ihvertfall Jan Rune Monsen for onkelen til Nina, (rundt 1980), sånn som jeg husker det.

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Mora til Nina Monsen hadde muligens ei gammel dame, boende hos seg.

    (Kan det se ut som, fra Oslo Adressebok 1983/84).

    Og Leif Martin Monsen var _ikke_ faren til Nina Monsen.

    For Leif Martin Monsen gifta seg, med Marit, på slutten av 60-tallet.

    Men det kan være, at jeg har misforstått, og at Jan Rune Monsen var den eldre halvbroren, til Nina Monsen.

    Christell og Nina Monsen sa til meg, (på doen til Christell sin mor Haldis, hvor vi lekte), at onkelen til Nina Monsen, hadde sagt, at enten begge eller kun Nina Monsen, kunne få noen hundrelapper, hvis de sugde tissen hans.

    (Disse jentene var da 7-8 år gamle.

    Og min far hadde lokket meg ned til sin nye samboer Haldis, ved å si, at det var noen jenter der, på min alder, som jeg kunne leke med).

    Og jeg sa med en gang fra til min far og Haldis.

    Og Haldis skreik.

    Men min far sa vel ikke noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg vet ikke hva de gjorde med dette.

    (Onkelen kan kanskje ha vært han Leif Martin Monsen.

    Som var vel må ha vært faren til Jan Rune, men ikke til Nina.

    For å si det sånn).

    Men så har muligens hu gamle kona, (som Nina sin mor passet på), dødd, inne i Oslo, (på Romsås).

    For Nina flytta til mora si, (inne i Oslo), noen år etter den episoden, på doen til Haldis, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette, (fra Oslo Adressebok 1983/84):

    https://www.nb.no/items/05f9e678201bdd303529376b929981f1?page=73&searchText=”rakel%20monsen”

    PS 5.

    Oslo Adressebok var nok litt på etterskudd, med sin informasjon.

    Min yngre søster Pia, flytta inn hos Haldis og Christell og min far og de, våren 1982.

    (Mener jeg at det var).

    Og da hadde Nina Monsen allerede flytta, inn til sin mor, i Oslo, (på Romsås).

    (Noen måneder tidligere).

    Ellers så hadde det nok ikke, vært plass til Pia, nede hos Haldis.

    (For å si det sånn).

    For Nina Monsen var vel mer nede hos Haldis, (og sin venninne Christell), enn hu var oppe hos halvbroren, i Ulvikveien, like ved.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Hu Ingfrid Bakkejord, var muligens ei studine, som leide rommet til Nina, (eller noe lignende):

    https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/349XP/aapne-kraner

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Epost fra Arkivverket

    Erik Ribsskog  9. april 2020 kl. 14:13

    Til: “postmottak@arkivverket.no”



    Kopi: Statsarkivet Trondheim , statsarkivet oslo , “statsarkivet.kongsberg”


    Hei,

    Charlotte Cosmetic kan kanskje ha vært registret i Oslo, hvor min fars kusine Marit Olsen, (fra Rosenhof/Carl Berner), var telefondame.

    Dere har også søkt litt feil.

    For dere sier at dere ikke finner ‘Charlottes Cosmetic’, men det skal ikke være ‘s’ etter Charlotte.

    Gjentar også at jeg har etterlyst informasjon om firmaene Neptun Trading Billingstadsletta, Casa Leonardo Gulskogen Senter, med flere.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    tir. 7. apr. 2020 kl. 12:32 skrev postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2020/6310
    >
    > Vennlig hilsen
    > Alise Standal | førstekonsulent
    www.arkivverket.no

    PS.

    Her er e-brevet fra Arkivverket:

  • Jeg sendte en e-post til Arkivverket

    Erik Ribsskog

    Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket

    Erik Ribsskog  3. april 2020 kl. 09:20

    Til: Postmottak



    Kopi: Kjersti , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”


    Hei,

    jeg skjønner at dere har mye å gjøre under Corona-krisen.

    Men jeg fortsetter med min industrihistorie-forskning.

    Og jeg har funnet litt om min fars såpekoker-geskjeft Charlotte Cosmetic.

    Min far uttalte det som: ‘Charlotte Kosmetikk’, husker jeg, (fra
    70-tallet), så jeg har ikke funnet noe tidligere, (på nettet og hos
    Nasjonalbiblioteket).

    Lurte på om dere har mer info om denne virksomheten, (se vedlegg).

    Telefonnummeret er et Oslo-nummer.

    Og jeg lurer på om det tilhører min fars kusine Marit Olsen, som bodde
    på Rosenhoff, (ved Carl Berner), og som jeg lurer på om var ei, som en
    gang skrøyt til meg om, at hu hadde vært telefondame, for min far.

    Dette var rundt 1980.

    Og min far kjente mange folk i Oslo, så når jeg var med min far, for å
    levere køyesenger, så var vi alltid innom 4-5-6 steder, (må jeg si).

    Men jeg tror at det må ha vært Marit Olsen som sa det.

    Jeg fikk resten etter denne geskjeften, da jeg flytta fra min mor til
    min far, høsten 1979.

    Det var snakk om en del ruller med enkle sjampo-klistremerker, (og
    noen få litt dyrere klistremerker, (min far hadde en kamerat som
    solgte klistremerker)).

    Og den såpa/sjampoen ble laget, i kjelleren, til huset, som hørte til
    vår møbelfabrikk, (Strømm Trevareindustri).

    Og Marit solgte også køyesenger osv., fra Strømm Trevareindustri, (fra
    det samme Oslo-telefonnummeret).

    Så såpekokinga er med, i industri-eventyret og forretnings-imperiet,
    (min far og hans samboer Haldis Humblen hadde to vannsengbutikker, (i
    Drammen og på Billingstadsletta), samtidig, på 80/90-tallet.

    Og disse virksomhetene sprang ut fra Strømm Trevareindustri, (som
    kjøpte en kjempedyr høvel-maskin, fra Sverige, i 1977, noe som
    muliggjorde å lage trevareprodukter, av en høy kvalitet, ettersom jeg
    har forstått det).

    Artig hvis dere har noe mer informasjon om Charlotte Cosmetic.

    Og de andre foretakene, som jeg har sendt om til dere tidligere, (jeg
    glemmer ikke vannsengbutikken Neptun Trading/Vannsenger, på
    Billingstadsletta, jeg lurer fælt på hvem min fars tre kompanjonger
    var, for den virksomheten, samt hva butikkdama het, dette var ei som
    Haldis sin datter Christell, (min ‘bonus-søster’ eller hva man skal
    si), så opp til, (og kopierte hårfrisyren til), husker jeg.

    Også Christell sine ‘verdenskjente’ overordnede, (sitat fra
    stillingsannonse i Aftenposten), hos Casa Leonardo Gulskogen Senter,
    lurer jeg litt på hvem var, (min stesøster lurte meg til å jobbe der,
    på nyttårsaften, i 1988, var det vel).

    Også min stefar Arne Thomassen sin virksomhet Bo-Konsulenten A/S hadde
    det vært artig å vite mer om.

    De gikk over til å mest bygge hytter, (sånn som jeg har forstått det),
    så det hadde vært artig å vite, om de starta et nytt firma, med et
    nytt navn, for eksempel.

    All informasjon om disse foretaktene er artig for min
    industrihistorie-forskning, (noe som er populært på mitt oppvekst-sted
    Berger, når det gjelder Jebsen osv., som vi i Olsen-slekta liksom
    prøver å frigjøre oss fra, må man vel nesten si).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: fre. 14. feb. 2020 kl. 12:19
    Subject: Oppdatering/Fwd: Epost fra Arkivverket
    To: Postmottak <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>, statsarkivet.kongsberg
    <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, statsarkivet oslo
    <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim
    <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg
    <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    nå har jeg enda en jobb til dere.

    Jeg har funnet ut at min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, var
    med å drive et firma som het Bo-Konsulenten A/S, (se vedlegg), i
    Larvik, på 70-tallet.

    Jeg lurte blant annet på om dere har noe om hvor de hadde kontor/lokale?

    (Har søkt hos Nasjonalbiblioteket.

    Men fant ikke noe der).

    Jeg mener å huske, at det var i Nansetgata, (fra da jeg var 3-4-5 år gammel).

    Min lillesøster Pia og jeg, pleide å få boller og Solo, fra et
    konditori, som lå på den andre sida av gata, (når vi var med vår
    stefar på jobb).

    Det holdt også til en annen kar der, (som muligens kan ha hatt
    bolig-oppussing-butikk der, tenker jeg nå).

    Og min mor besvimte der en gang, (rundt 1975-1976), husker jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 28. jan. 2020 kl. 01:29
    Subject: Re: Epost fra Arkivverket
    To: postmottak@arkivverket.no <postmottak@arkivverket.no>
    Cc: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>,
    statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>,
    statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet
    Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, PFU Pressens
    faglige utvalg <pfu@presse.no>, postmottak@sivilombudsmannen.no
    <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Hei,

    dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
    videregående), i sin tid.

    Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.

    (Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).

    Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.

    Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).

    Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.

    Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.

    For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
    virksomhet, av McDonalds.

    Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
    Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.

    (McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.

    Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.

    Og hvorfor sa hu dette til meg.

    Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
    at jeg hadde skrevet søknaden.

    Noe sånt).

    Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.

    De kunne det vært greit å finne ut hvem var.

    Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
    adoptert fra Korea vel.

    Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.

    (Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
    Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.

    Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
    (mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
    jeg fikk lønn.

    Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).

    tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
    <postmottak@arkivverket.no>:
    >
    >
    >
    >
    > Vår ref 2019/22375
    >
    > Vennlig hilsen
    > Erland Pettersen | fagdirektør
    www.arkivverket.no


    fars såpekoke geskjeft.jpg
    747K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Mer fra Norge

    Lørdag 29. februar, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det er et helvete, å kjøpe billetter, fra billettautomaten, på Bekkestua t-banestasjon, (vil jeg si).

    For den automaten, står liksom, midt i en ‘allfarvei’.

    Så jeg lurer på hva de tenkte på, da de satt den automaten der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var også sånn, at kvitteringa til den forrige kunden kom ut, da jeg etter en god stund, klarte å liksom kjempe meg fram, til billettautomaten, (for å overdrive litt, med likevel):

    PS 4.

    Mer om ‘kreftsvulst-veiarbeidene’ i Oslo og Bærum, (som jeg har blogga om tidligere):

    PS 5.

    På Burger King Klingenberg.

    Så var det liksom ikke noe sted, å stå, mens man venta på maten.

    (To nazister/håndtverkere, tok mye plass, mens de skravla, på brautende vis.

    De var muligens på speed.

    Eller om man bare skal si at de var teatralske.

    Noe sånt).

    Og det stod noe ræl, på gulvet.

    Og da jeg stod, like utafor døra, til kjøkkenet/disken dems, (like ved ‘bestillingsnummer-TV-en’).

    (Siden at det ikke var noen andre steder å stå.

    Må jeg si).

    Så ble jeg gått ned, av en Burger King-neger, som liksom dukka opp, fra ingensteder.

    Så her har Burger King bare hivd inn kjempemange bestillingsautomater, som de egentlig ikke har hatt plass til, (må man vel si), i restauranten sin.

    (Noe jeg også har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Det var også sånn.

    Da jeg gikk opp i andre etasje.

    At en mor og en unge, (som liksom satt midt i lokalet), tok mye plass der.

    (Unger vil vel helst på McDonalds, (mener jeg å huske, når det gjaldt min yngre halvbror Axel ihvertfall, på begynnelsen av 90-tallet).

    Så dette var muligens noe slags gateteater.

    Noe sånt.

    For mødre vil vel heller, på cafe/kafeteria, (enn på Burger King).

    For å si det sånn).

    Og da måtte jeg gå, inn i en ‘krok’ der, (for å komme litt unna mora og ungen, som liksom ikke passet inn der, må man vel si).

    Og da hadde to karer, (han ene minna kanskje litt om Thomas Sanne fra Rimi Nylænde), som satt, på veien, (til den plassen jeg ‘rømte’ mot), satt en stol sånn, at det var nesten umulig å komme forbi.

    Så det virka litt merkelig, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Som jeg blogga om, i januar.

    Så bruker jeg sånn hydrokortison-salve, mot noe kløe, som jeg fikk, (av noe skabb eller lignende), på et ureinslig vandrerhjem, (Rønningen Folkehøgskole), våren/sommeren 2018.

    Og jeg gikk innom Boots, i Lille Grensen.

    (Etter først ha kikket innom et apotek, i tidligere Roald Amundsens gate.

    Men der var det, en asiatisk homo, på jobb.

    Så jeg gikk heller et annet sted.

    Må jeg innrømme.

    For jeg synes, at det ble litt ladet, på det første apoteket, (han asiaten poserte, må jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det hu på Boots sa.

    Var at man måtte bruke fuktighetskrem, etter å ha brukt hydrokortison-salve.

    Og det sa de ikke, i januar, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg kjøpte vel også hydrokortison-salve, (av en eller annen grunn), da jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), på et apotek, i Vaterlandspassasjen.

    Og min yngre søster Pia, sa heller ikke noe om dette, da hu en gang ‘babla’, om hydrokortison-salve, (av en eller annen grunn), på 80/90-tallet.

    Og det som var rart.

    Det var at hu apotek-dama, (på Boots), var farget, og hadde på seg hijab.

    Og likevel så sa hu, noe så spesielt.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags gateteater.

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, at hu ‘hijab-dama’, pluselig slo inn en vare, (som stod på disken), til seg selv.

    (I hui og hast).

    Mens jeg var på vei mot utgangsdøra, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så det var nok muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Spiseskjeer, (som her på Grønland t-banestasjon), er visst noe, som narkomane bruker, for å varme opp/’mekke’ heroin, (har jeg muligens sett på TV, eller noe lignende):

    PS 13.

    Jeg gikk ikke helt, fra Lille Grensen til Grønland t-banestasjon.

    (Jeg skulle til Ensjø).

    Men det var sånn, at jeg bytta t-bane, (husker jeg), når jeg kom til Grønland t-banestasjon.

    (Noe sånt).

    Så det må antagelig ha vært, noe slags klamt gateteater, (eller noe lignende), på den første t-banen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Denne personen, kan muligens ha vært en slags markør, (innen gateteater-verdenen):

    PS 15.

    På Spar Ensjø, så hadde de store plakater om, at det var tilbud, på grilla kylling.

    Og jeg hadde også dette, på handlelista mi.

    (Siden at jeg hadde lest i reklame-avisene, før jeg dro på handletur.

    For å spare noen grunker.

    For å si det sånn).

    Men vel inne i butikken.

    Så var de utsolgt, for grilla kylling.

    Og de hadde satt på et slags ‘vaske-program’, i kylling-grill-maskinene.

    (Jeg har jobba i to butikker, som har pleid å grille kylling.

    Nemlig Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, (som blant annet ferskvaremedarbeider), fra 1990 til 1992).

    Og Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, (som butikksjef), fra 2000 til 2001).

    Og jeg har pleid å ta ut mye kylling, av kylling-grill-maskiner, (på OBS Triaden, hvor jeg jobba fast hver lørdag, som ferskvare-medarbeider, studieåret 1991/92).

    Men jeg har vel aldri tredd kyllinger på spidd, og satt de inn i grill-maskinen.

    (Jeg pleide ofte, å være, veldig trøtt, på morningen, på 80/90-tallet, (så jeg tørr ikke å si hvordan dette var, helt sikkert).

    Dette, (med å stå opp/våkne), ble muligens bedre, etter at jeg avtjente førstegangstjenesten, i infanteriet, studieåret 1992/93.

    For da var det ofte alarm, midt på natta osv., når man var på øvelse.

    Så jeg ble da kanskje vant til, å våkne/sove lettere.

    Noe sånt).

    Det var det vel han ‘Kjøttmesteren’, som gjorde, på OBS Triaden.

    Og jeg vaska vel fjøler og brett osv., (og kniver), etter stengetid, (som ferskvaremedarbeider), på OBS Triaden.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men vasking av kylling-grill-maskinen, det dreiv jeg aldri med.

    Det var det vel han ‘Kjøttmesteren’, (som jeg har kalt han, i Min Bok-bøkene), som gjorde.

    Selv om jeg ikke husker hvordan han gjorde dette, (om vi også hadde sånn automatisk vasking, av kylling-grill-maskinen).

    Og på Rimi Kalbakken, (hvor jeg var butikksjef), så var det sånn, at min rolle, når vi hadde tilbud på grilla kylling.

    (Noe Rimi egentlig ikke pleide å ha, (Rimi-butikkene var ikke ment å ha bemannede ferskvare-avdelinger, og Rimi hadde jo felles markedsføring, så å reklamere med at en butikk av 500 cirka, hadde tilbud på grilla kylling, ville nok ha virka litt spesielt).

    Men Rimi sitt hovedkontor ville, at Rimi Kalbakken, skulle lage helvete, (for å si det sånn), for Meny Kalbakken, (som holdt til i nabo-bygget).

    Og derfor, så skulle vi ha ‘Jon Bekkevoll-tilbud’, (som jeg har blogget om tidligere, og skrevet om i Min Bok 5), cirka en helg, per måned, (eller noe i den duren).

    Med masse plakater utafor butikken, osv.

    For å si det sånn).

    Og min rolle da, (sånn som jeg husker det), var bare å ringe Prior, og bestille for eksempel ti esker med frossen kylling.

    (De pleide å bestille frossen kylling, (når de skulle ha tilbud på grilla kylling), fortalte mine kolleger, (som jeg arvet), meg.

    Og så pleide de kyllingene, å ligge ute, (muligens på et kjølelager), over natta, (var det vel), for å tine.

    Før de ble grilla, (de hadde ekstra bemanning osv., i ferskvaren, på disse ‘Jon Bekkevoll-tilbud-helgene’), på fredagen og lørdagen.

    Og ferskvare-ansvarlig Carolina.

    Hu klarte da ikke, å ringe Prior selv, (sånn som jeg husker det).

    Så det måtte jeg gjøre, (husker jeg at Carolina insisterte på, på et ledermøte).

    (Det var sånn, at Carolina sa til meg, (på ledermøtene), hvor mange esker kylling, som jeg skulle bestille.

    Noe sånt.

    Hu Carolina var fra Latin-Amerika.

    Og hu snakket muligens litt gebrokkent norsk.

    Så hu likte kanskje ikke å ringe ‘formelle’ samtaler, da.

    Hva vet jeg).

    Og det var visst sånn, (hvis jeg forstod det riktig), at min forgjenger-butikksjef Kenneth, (fra Rimi Bogerud blant annet), også hadde pleid, å gjøre denne ‘bestillings-ringe-jobben’, for Carolina/ferskvaren.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Her er mer om dette:

    PS 17.

    Enda mer om dette:

    PS 18.

    Det med å knuse Meny, (som Rimi skulle gjøre, (styrt fra hovedkontoret)).

    Det kan ha vært veldig utspekulert.

    Carolina la vel muligens, de kylling-eskene, for å tine, på gulvet, (i ferskvareavdelingen).

    Så de kan muligens ha blitt bedervede.

    Og så var det sånn, at kun Rimi Kalbakken, (av 500 Rimi-butikker), hadde bemannet ferskvareavdeling/kylling-grille-maskiner, (med ‘Jon Bekkevoll-tilbud’).

    (Noe sånt).

    Og derfor, så tror kanskje folk nå, (Rimi Kalbakken ble til Rema Kalbakken, for noe sånt som ti år siden).

    (Når de tenker tilbake, på at de fikk dårlig kylling, (på Kalbakken), rundt årtusenskiftet).

    At de kyllingene, var fra Meny, (som er kjent for å ha bemannede ferskvareavdelinger), i nabo-bygget.

    (Noe sånt).

    Dette kan for eksempel, ha vært styrt, fra Walmart, (som kanskje ‘sikler’ på det norske/skandinaviske markedet, og prøver å gjøre konkurrentene upopulære/møre), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Eller, kundene tror nå kanskje, at de fikk dårlig kylling, på ICA.

    For Rimi Kalbakken, var kjent som supermarkedet ICA Kalbakken, noen måneder/år, før jeg begynte der, som butikksjef, (høsten 2000).

    (For å si det sånn).

    Og da er det kanskje Norgesgruppen, som står bak tullet.

    For det kom en gang, (første åpningsdag i 2001), et ‘tog’, med en butikkleder, og to vektere, fra Meny, inn på Rimi Kalbakken, (mens Kjetil Prestegarden, ‘assistent-Monica’ og jeg, stod i frukta, og tok bort råtten frukt, (fra nyttårshelgen/romjula)).

    Og disse ‘Meny-folka’, (som vel ikke hadde noe å gjøre, på Rimi, må man vel si), skulle varsle, om en butikktyv.

    (Var det vel).

    Og så trodde de, at Bjørnar, (som var låseansvarlig), var meg, (og skreik til han, gjennom halve butikken, om noe pjatt).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Rimi Kalbakken lå på et senter.

    (Høyres Hus het visst senteret.

    Høyre ville ha et sted i Groruddalen, (på 60-tallet), hvor Høyre-folk kunne handle.

    Var det vel).

    Og Høyres Hus hadde en vaktmester.

    Og han var vansiret, (muligens etter å ha blir knivskåret), i ansiktet, (husker jeg).

    Og han kan ha satt temperaturen, i senteret, litt høyt.

    For det var mye råtten frukt der, (husker jeg).

    (Butikken hadde skyhøyt svinn).

    Og da ville vel ikke den ‘kylling-tininga’, til Carolina, gå så bra heller.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    https://www.hoyreshus.no/om-oss/

    PS 21.

    Det minste Spar kan gjøre.

    Når de ‘plutselig’ blir utsolgt, for nygrilla kylling.

    Det er å ta inn plakaten, (eller erstatte den, med en annen plakat).

    (For å si det sånn).

    De kundene, som ser, (på den nevnte plakaten), at det er tilbud, på nygrilla kylling.

    De tenker nok for eksempel: ‘Nygrilla kylling, det hadde jammen vært digg, som helgekos/snacks’.

    (Noe sånt).

    Og så går de inn i butikken, og så ser de, at det er nada nygrilla kylling igjen.

    Da tenker de: ‘Spar er noe dritt’, (tørr jeg nesten å si).

    Så for å få mindre folk/kunder, som tenker, at de er dritt.

    Så burde Spar ta inn plakatene, når de er utsolgt, for tilbudsvarer, (vil jeg si).

    (Hvis de tar sin rolle som konkurrent seriøst.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, at det var en kunde, som gikk meg ned, når jeg prøvde å finne min favoritt-is, (som var på tilbud), i is-disken:

    PS 23.

    Hvor er Sjokoladesmak?:

    PS 24.

    Sjokoladsmak var visst gjemt, under en annen smak, (i denne disken, som mangler ‘gjerder’, som kanskje kunne ha gjort den, mindre kaos-aktig, (eller hva med fryseskap med hyller, som i for eksempel melkedisken)):

    PS 25.

    Jeg la tilfeldigvis merke til, at salatbaren, på Rema Ensjø, var stengt.

    Det er mulig, at Rema var tidlig ute, med ‘Corona-ting’.

    Men hvis den disken var ‘Corona-stengt’, så kunne de vel ha skrevet en plakat om det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Dette var vel et par uker, før unntakstilstanden begynte, så at folk skulle ha ‘Corona-hamstret’ kjempemye potetgull, det kjøper jeg ikke helt, (det var nok heller sånn, at de Rema-ansatte var litt slappe, når det gjelder å rydde, må man vel si):

    PS 28.

    Rema var også utsolgt, for de flosserne, som jeg pleier å bruke:

    PS 29.

    Dusjsåpa til Rema, (av merket Prima), er plassert sånn, at man nesten får stivkrampe, av å legge den oppi handlevogna:

    PS 30.

    Bacon er ‘haram’, (som de vel sier), så det gidder ikke Rema-folk å rydde:

    PS 31.

    Her har Rema brukt ‘rødruss-skrift’, (istedet for prisplakater, labeler, prismaskin eller plakatskrift), på bestemor-trusene, til Jenny Skavlan:

    PS 32.

    Her er det det samme, som når det gjelder trusene til Jenny Skavlan, (i PS-et overfor), bare at her, så har de ikke engang brukt ‘rødruss-skrift’, (for å si det sånn):

    PS 33.

    Er det en smågodt-skje, som jeg ser, på gulvet der:

    PS 34.

    Stemning fra Ensjø:

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Enda mer om dette:

    PS 37.

    Flott avocado på Kiwi Solli Plass:

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    Lokkåpnere formet som teip-ruller, hva blir det neste:

    PS 40.

    Corona-ølen hadde fått plass i skammekroken, (det skal egentlig ikke stå varer rett på gulvet, lærte jeg i Rimi, hvor jeg jobba som leder, fra 1994 til 2004), på grunn av virus-problemene i Kina, (kan det virke som):

    PS 41.

    Teipen kunne ha hatt en mer brukervennlig emballasje, (hvis de vil at folk skal kjøpe den samme varen igjen):