johncons

Stikkord: Oslo

  • Når det gjelder Scandinavian Star, så feira jeg faktisk jul, hos telegrafisten der, Solveig Rasmussen, (i Eddaveien, i Oslo), jula 1988. For hu var en venninne, av min fars samboer Haldis Humblen

    https://tv.nrk.no/serie/scandinavian-star/sesong/1/episode/1/avspiller

    PS.

    To-tre år seinere, så var jeg igjen med min far, til Solveig, (av en eller annen grunn).

    (Dette kan ha vært i forbindelse med at min far hjalp meg å flytte.

    Han hjalp meg vel da jeg flytta fra Abildsø, sommeren 1990.

    Og da jeg flytta til Furuset, høsten 1990.

    Noe sånt.

    Siden at jeg ikke hadde lappen og bil, på den tida.

    For å si det sånn.

    Og min far er tidligere raggar og også tidligere fabrikkdirektør, osv.

    Så når han drar til Oslo, så er det som regel ikke bare på grunn av et ærend.

    Men han pleier å dra innom mange forskjellige steder, på hver Oslo-tur, da.

    For å si det sånn).

    Og da snakka min far, en del, med Solveig, (om forskjellige ting), husker jeg.

    Men det var ikke sånn at de snakka, absolutt hele tida.

    Det var noen gangen litt pauser, i snakkinga deres.

    (For å si det sånn).

    Og da rakk jeg, (i en sånn pause), å spørre Solveig, om han kapteinen, på Scandinavian Star-ulykken, (nemlig Hugo Larsen).

    (Som det var mye om, i avisene, på den tida.

    Etter Scandinavian Star-ulykken).

    Og Solveig gikk da god for Hugo Larsen, (som hu så opp til, virka det som).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at min yngre søster Pia.

    Hu dro meg med, på bryllupet, til Haldis sin yngste sønn Jan, (som er cirka åtte år eldre enn meg), i Hallingdal, sommeren 2000.

    Og opp dit, så satt Pia på, (i min Sierra-bruktbil), og hennes unge mulatt-sønn Daniel.

    Men på veien ned igjen, til Oslo, (fra Liatoppen Fjellstue, (i Ål), var det vel).

    Så satt også Solveig på, (husker jeg).

    (Pia maste om hu kunne få sitte på).

    Og hu var nesten som et mareritt, å ha i bilen, (husker jeg).

    Hu mobba meg litt, når jeg sa at jeg ikke var så vant til å finne fram på Vestkanten.

    (Noe jeg egentlig var.

    For jeg hadde jo jobba, som sjåfør, for Chinatown Expressen, noen måneder, (fra januar til april vel), i 1996.

    Men jeg var kanskje litt sliten, da.

    Og dette var jo nesten femten år seinere).

    Og Solveig var ikke fornøyd med, at hu hadde fått skyss, cirka 30 mil, (eller hva det kan ha vært), fra Hallingdal.

    Neida, hu bestilte også plenklipp, av meg/oss.

    Og jeg var en rimelig travel butikksjef på den tida, (og jeg var også #quiz-show-op osv., på fritida).

    Så jeg svarte, at Daniel, (som da var cirka fem år), kanskje kunne klippe plenen der, om noen år.

    (Jeg tenkte det var mer for ungdommer/tenåringer.

    Enn for travle Rimi(ICA/Ahold)-butikksjef, som meg.

    For å si det sånn.

    Min tidligere klassekamerat Ole Tonny Bergum klipte jo plenen, for gamlinger.

    Og sånn er det vel overalt, at ungdommer gjerne klipper plenen, for gamlinger osv., hvis de får noen hundrelapper.

    Skulle man vel tro.

    Og Solveig var også som en ‘bonus-mor’, for Haldis sin datter Christell.

    Og Christell var samboer, (seinere gift), med en svensk anleggsgartner, (heter det vel), Mattias Lindblom.

    Og det er også mange andre firma, som jobber med, å klippe plener.

    Blant annet så var det en kollega av meg, på OBS Triaden, (en som minna litt om min fetter Ove, og som var sønn av en Nille-gründer), som fortalte, at han hadde jobba med, å klippe plenen, for Rimi-Hagen, (som ansatt i et gartner-firma), og at Rimi-Hagen da hadde kommet ut, av huset sitt, (i Holmenkollen), og gitt han noen hundrelapper/femhundrelapper, i driks.

    Noe sånt.

    Så her spilte Solveig dum, (må man vel si).

    Solveig hadde jo bodd i Eddaveien, (som gammel jomfru, eller hva man skal si), ihvertfall siden 70/80-tallet.

    (Det kan godt ha vært sånn, at hu hadde bodd der, fra 50/60-tallet, (for alt hva jeg veit).

    Noe sånt).

    Så hvordan hadde hu tidligere gjort dette med plenen.

    Var det min far, (som noen ganger visst overnattet hos henne), som klipte plenen der.

    Eller var det Christell sin far, (som var havnesjef i Ålesund, på den tida), Oddbjørn Humblen, (som også noen ganger var på besøk der, husker jeg fra en gang vi skulle hente eller levere Christell der, en del år tidligere), som klipte plenen.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da Solveig ba meg om, å klippe plenen hennes, (etter å ha kjørt henne ned, fra Hallingdal).

    Så tenkte jeg på det, at min far, minst en gang, (på 80-tallet), hadde overnatta, hos Solveig, (som var gammel, pløsete og fæl, (må man vel si)), av uklare/vage/obskure grunner.

    Og min lillesøster Pia, hadde sagt, at min fars samboer Haldis sin eldste sønn Viggo, (den kjente bodybuilderen Viggo Snoghøj aka. Viggo Snowhill), hadde vært gigolo, i USA.

    Så jeg lurte egentlig på, om min far, hadde vært gigolo liksom, for Solveig, (som var enslig, og som muligens hadde hatt et slags forhold med Haldis sin eks Oddbjørn Humblen, før det igjen).

    Og jeg mistenkte, at Solveig kanskje egentlig ønsket, noe slags ‘gigolo-greier’.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke jeg interessert i, (for å si det sånn).

    Så derfor takket jeg nei til dette, da.

    (For å si det sånn).

    Og det er vel sånn, at ungdommer, (og firmaer), henger opp lapper, (her og der), om at de tar på seg gressklipping-oppdrag, osv.

    Så det at Solveig ikke klarte å ordne dette, uten å bry folk, som hadde nok å gjøre fra før.

    Det kjøpte jeg ikke helt.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Fra det ‘Solveig-besøket’, i 1990, (var det vel).

    Så husker jeg, at Solveig klagde på, at de utenlandske drosjesjåførene, kjørte fæle omveier, når hu skulle hjem, fra Holger Danske og Scandinavian Star.

    Så det er mulig, at Solveig var forfulgt, av mafian, eller noe sånt.

    (Siden at drosjesjåførene snøyt henne).

    Men jeg snakka ikke med Solveig, hvert skuddår, engang.

    Jeg snakka bare med henne, en gang hvert tiår, liksom.

    (Det var vel i 1990, og så i år 2000.

    Noe sånt).

    Så hva som skjedde rundt Solveig, (og om hu hadde en halv ungdomskole liksom, som kunne klippe plenen for henne, eller ikke).

    Det veit ikke jeg.

    (Må jeg innrømme).

    Dette var noe med min fars nye familie.

    Og som jeg egentlig ikke har noe med, (må man vel si).

    Men det er litt kaos.

    Siden at min far flytta fra meg, (som han hadde foreldreretten for), i 1980, (da jeg var ni år gammel).

    Og når han da fikk seg en ny kone/familie.

    Så skulle han vel ha skilt ut meg.

    (For å si det sånn).

    Sånn at jeg fikk arven min.

    (Skulle man vel tro).

    Istedet for å ha dette kompliserte ‘dritt-greiene’, hvor min far egentlig har to familier.

    (Meg på den ene siden.

    Og Haldis og de, i en ny familie).

    Det er derfor jeg har omsorgssvikt-sak, mot min far.

    For å prøve å rydde opp i dette kaoset.

    Men myndighetene er ikke ‘hjemme’/gode, og vender det døve øret til, (og det som verre er), må jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Han med caps, på det øverste skjermbildet.

    Det er forresten Ole Christian Fallan.

    Som er storebroren til min tidligere klassekamerat, (som døde for noen år siden), Carl Fredrik Fallan.

    (Fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://www.svelviksposten.no/helsevesen/mittsvelvik/frivillighet/i-svelvik-kjorer-englene-suzuki/o/5-74-66215?fbclid=IwAR2o5e5foq878WSkhRaLsl3PNMl3yY4Fzt6qGkuputqen4i3bZ08tN7DexA

  • Mer fra Norge

    På fredag 21. februar, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat og klær.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk til Bekkestua t-banestasjon.

    Så var det sånn.

    (Like før Rema Signaturgården).

    At en ledning, (jeg vet om det var en telefonledning eller en strømledning, for eksempel), bare hang og slang.

    Det kunne virke som noe, fra etter en atomkrig, (for eksempel).

    (Selv om det ikke var så mye Corona, på den tida.

    For å si det sånn).

    Det er mulig at dette, var noe, med de store bygge/vei-arbeidene, som foregår, rundt Rema Signaturgården osv., (og som bruker mye av plassen, i den delen av Bekkestua), i våre dager.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er ikke rart, at det blir mye Corona, (og denslags), når Ruter visst aldri vasker, touch-skjermene sine, (på billett-automatene), osv:

    PS 4.

    Denne filmen virker litt unorsk, synes jeg, (at de skal dra med et lik overalt, på påskefjellet), det hadde kanskje vært bedre, å bare lagd en nyutgave, av Leif Juster-filmen, (fra 50-tallet), med samme navn:

    PS 5.

    Som jeg skrev om, i en av de forrige ‘Mer fra Norge’-bloggpostene.

    Så har jeg pleid å ta t-banen daglig, hit og dit, (til og fra jobb/studier), i mange av årene, mellom 1989 og 2004, (da jeg flytta til England).

    Og disse spreke tiggerne, som klenger på alle passasjerene, på t-banen, mens de legger ‘tigge-lapper’ foran dem.

    Disse kan jeg ikke huske, fra den nevnte tida, (mellom 1989 og 2004).

    Når var det disse ‘plageåndene’ dukka opp, lurer jeg.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    I dagene/ukene før jeg dro på denne handleturen.

    Så kjørte Dressmann en kampanje, (på TV), om at McGordon-jeans, var tilbake.

    Og McGordon-jeans, har jeg blogget om tidligere.

    (For å si det sånn).

    Jeg gikk tilfeldigvis fordi Dressmann XL, en gang, sommeren/høsten 2015, (var det vel).

    Og da så jeg at de hadde salg, (de slo av en hundrelapp eller to, på hver vare), på olabukser.

    Og jeg fant en helt grei olabukse, (uten stretch), av merket McGordon, (et merke jeg ikke hadde kjøpt før).

    (Jeg hadde vel da ikke handla noe særlig på Dressmann, siden midten av 90-tallet.

    For min yngre halvbror Axel, (som er oppvokst i Oslo), pleide å bruke uttrykket ‘Dressmann-pakkis’, noen ganger, når vi var ute sammen på byen osv., på andre halvdel av 90-tallet.

    For å si det sånn.

    Og før det igjen, så var det sånn, at Magne Winnem, (som hadde en kamerat ved navn Stein, som satset på en Dressmann-karriere), dro meg med på Dressmann, (en slags ‘Harry Potter-avdeling’, som de hadde, i Storgata), for å kjøpe, en billig smoking, (til 1940-pris, eller hva man skal si).

    Da jeg skulle være forlover, i hans bryllup, (med Elin Zahl Kristiensen), i Skarnes, sommeren/høsten 1993.

    Var det vel).

    Og når jeg trengte ny bukse, (etter at jeg kjøpte den nevnte McGordon-buksa har jeg også kjøpt bukser i Danmark, England, Norge og Sverige), for et par år tilbake, (var det vel muligens).

    Så var det sånn, at Dressmann hadde slutta, med dette merket.

    (Som vel må være et slags ‘own brand’.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og Dressmann hadde istedet, kun bukser med stretch og/eller ‘Petter Stordalen/outreret/rock & roll-bleiking’ på lårene.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Siden at Dressmann hadde slutta, med ‘vanlige’ olabukser, (på nyåret i 2018), så kjøpte jeg en bukse, uten stretch, (men med et rart trykk), på tilbud, på Dressmann, på Nordstan-senteret, i Gøteborg, (husker jeg).

    Men den buksa spjæra, (på t-banen), rett før jul, (var det vel).

    (Noe jeg vel blogga om).

    Og jeg kjøpte da en tapered-bukse, (en ‘Levis 501-kopi’), på H&M, (i Karl Johan).

    Men den buksa, (jeg har også en ‘halvstygg’ H&M-bukse, (fra høsten 2018 vel), med noen rare ‘bleking-striper’ på, som skift).

    Den hadde dårlig kvalitet, på lommene.

    Det begynte å bli, (etter bare et par måneder), noen små hull, i lommene.

    Og jeg tenkte, at jeg kjøper meg en ny bukse nå, før de lomme-hullene, blir så store, at jeg kan risikere å miste husnøklene, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På Dressmann XL, (på Oslo S), så var det ei ‘Dressmann-negerdame’, som begynte å kveme.

    (Dressmann-folka pleier alltid å mase, angående om man trenger hjelp, når man ser etter klær, (noe for eksempel H&M ikke pleier å gjøre, (vil jeg si)).

    Og da er det vel som at de sier, at man er litt dum, (eller ihvertfall at de maser).

    For hvis man trenger hjelp, så klarer man vel å spørre.

    For å si det sånn).

    Dressmann hadde satt et rart stativ, (som liksom kunne ha vært, fra den nevnte ‘Harry Potter-avdelingen’, (til Magne Winnem/Stein), i Storgata), foran McGordon-buksene.

    Og Dressmann-negerdama klenga, (noe som ville vært brudd på Corona-kutyme, i disse dager).

    Og spurte om jeg ville, at hu skulle flytte ‘Harry Potter-stativet’.

    Men jeg syntes at det ble som noe teatralsk over dette.

    (Som om hu negerdame, hadde stått venta på meg.

    For så å kaste seg over meg, (og mase), når jeg fant McGordon-buksene.

    Noe sånt).

    Ihvertfall så ble det, som noe mas, (vil jeg si).

    Så jeg gikk istedet, til en annen Dressmann-butikk, (som jeg visste om), som ligger der det tidligere var en slags ‘snobbe-klesbutikk’ vel, rundt årtusenskiftet.

    (Noe sånt).

    For jeg lurer på, om jeg kan bruke, de største buksene, i vanlige klesforretninger.

    (Jeg bruker 38 i livet.

    Og den størrelsen hadde for eksempel ikke H&M i Karl Johan, i desember.

    Så jeg måtte kjøpe størrelse 36, i livet

    Dette gjaldt både for ‘tapered’ og ‘regular’-bukser, (når det gjaldt størrelse 32 i lengde).

    Husker jeg).

    Så Dressmann XL-størrelsene overlapper litt, med vanlige Dressmann-størrelser, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    I den tidligere ‘snobbe-butikken’, (på hjørnet av Karl Johan/Møllergata).

    Så fikk jeg ikke lov til, å kikke, i fred.

    Ei middelaldrende Dressmann-dame, kasta seg over meg.

    Jeg fortalte at jeg hadde sett på TV, at de hadde begynt med McGordon-jeans igjen.

    Og hu butikkdama dro meg med ned i kjelleren, hvor de hadde olabukser.

    Og jeg fant etterhvert ut, at de kun hadde McGordon, i Easy Fit-utgaver.

    (Så det var ikke snakk om de ‘normale’ McGordon-buksene, som de jeg kjøpte i 2015).

    Og Easy Fit, det er kanskje greit, i indre Trøndelag, (eller i indre Østfold), osv.

    Men da jeg jobba som leder, på Rimi Bjørndal, (både i 1996/1997/1998 og seinere i 2002/2003).

    Så pleide jeg å gå med Levis 501-jeans, (husker jeg).

    (Noe hu Rimi Siggerud-dama, (Leif Jørgensen sin tidligere assistent, som jobba deltid på Rimi Bjørndal, fra cirka 1997), minst en gang gjorde et poeng av, (på bussen etter jobb), at hu ble ‘kaut’ av/likte.

    (Noe sånt).

    Jeg hadde jo jobba med varestabling, i noen år.

    Og også vært i infanteret.

    (Og jeg hadde også trent en del, (etter førstegangstjenesten, (som jeg var ferdig med sommeren 1993)).

    Fotball, badminton, tennis, klatring, basket, treningsstudio og svømming).

    Så jeg hadde ikke så tynne bein lenger, som jeg hadde, mens jeg var NHI-student, (for eksempel).

    For å si det sånn).

    Og grunnen til at jeg kjøpte Levis 501.

    Det var fordi at min yngre ‘Oslo-halvbror’ Axel.

    Han sa til meg, (under Min Bok 4-tida vel, da jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo, noe jeg gjorde fra 1993 til 1996).

    At det som var in, var å ha en olabukse, som satt så bra, at man ikke trengte å bruke belte.

    (Noe sånt).

    Og når jeg da kjøpte meg en bukse, på Carlings, (var det vel), nederst i Karl Johan.

    (Var det vel).

    Så var det ei ung/sprek butikkdame, som etterhvert fant en Levis 501-bukse til meg, (husker jeg).

    Etter at hu først hadde funnet, en Levis 506, (eller hva de ‘regular-modellene’ til Levis heter igjen), til meg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Jeg forklarte Dressmann-dama, at da skulle jeg heller gå på H&M.

    (Eller om jeg sa, at jeg skulle gå, på en annen Dressmann-butikk.

    Noe sånt).

    Hu Dressmann-dama sa at det var halv pris hvis man kjøpte to McGordon-bukser.

    (Jeg er vant med at de maser på Dressmann, om å kjøpe sokker/underbukser samtidig, (noe jeg pleier å kjøpe på H&M/Kappahl), osv.

    Så jeg hadde tenkt litt på hva jeg skulle de si, hvis de maste på meg, om å kjøpe to bukser.

    For jeg skulle til København, og jeg hadde kjøpt nettsted-shell, osv.

    Så en bukse fikk holde, tenkte jeg).

    Og jeg sa da, at jeg syntes at McGordon kanskje ble litt traust, (å kjøpe to av).

    Og at jeg pleide å gå med Dockers og Levis 501, (da jeg jobba som butikksjef).

    Så McGordon var egentlig ikke det helt store.

    (For å si det sånn).

    Men bare noe jeg gikk med, til jeg fikk råd til å kjøpe Levis igjen, osv.

    (Jeg hadde to Dockers-bukser, mens jeg jobba som butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), husker jeg.

    Jeg havna i Strømmen, for å kjøpe nye dekk, til Sierra-en, husker jeg, (det stod i annonsen at vinterdekk/sommerdekk fulgte med, men de dekkene var enten veldig slitte, var det vel).

    Og mens de satt på nye dekk, så dro jeg på Strømmen Storsenter, (dekkfirmaet brøyt/dirka da opp bagasjerommet, og heiv de gamle dekka oppi der, sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Og så fant jeg et par Dockers-chinos, (heter det vel), som var i fargen beige, og som var i et slags tynt/behagelig/komfertabelt ‘sommer-stoff’.

    Og jeg kjøpte også seinere, et par Dockers, i polyester, (var det vel).

    Disse var hvite.

    Og de var liksom i ‘FHM-stil’, (eller om man skal si ‘preppy-stil’), da.

    (Jeg tjente ikke så bra som Rimi-butikksjef at jeg hadde råd til å gå for GQ-stil.

    Og den stilen er kanskje litt vel snobbete, i Norge.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg gikk så til Cubus, (ved Stortorvet).

    Og en ekspeditør som ligna på Thomas Sanne, (fra Rimi Nyænde/Rimi Nordstrand etc.).

    (Bare at han Cubus-medarbeideren også hadde ‘Taliban/jihadist-skjegg’).

    Han forklarte at de ikke hadde bukser helt uten stretch.

    Så jeg sa, at da går jeg på H&M.

    (Noe sånt).

    Men jeg droppa det, (for jeg kom på at jeg ikke ville ha bukser som hadde dårlig ‘lomme-stoff-kvalitet’ igjen).

    (‘Jihadist-Sanne’ hadde sagt, at buksene ligger i andre etasje, hos H&M, litt lenger opp i Grensen.

    Noe sånt.

    Der jeg tidligere har sett, (for noen få år siden), at de selger min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sine ‘Michael Jackson/MC-skinnjakker’, (og/eller heavy-t-skjorter), liksom.

    Så i den butikken har jeg aldri kjøpt noe.

    Sånn som jeg husker det).

    Så jeg så heller i en tredje Dressmann-butikk, (en som ligger enda litt lenger opp i Grensen).

    Men der hadde de heller ikke ‘normale’ McGordon-bukser.

    (Kun Easy Fit.

    For å si det sånn).

    Så jeg gikk tilbake til Cubus, (for jeg hadde jo da vært i fire klesbutikker, uten å finne noen bukse, så det ble litt latterlig).

    Og så fant jeg et par bukser, (som kosta cirka det samme som McGordon-buksene til Dressmann), i riktig størrelse, (lengde 32, bredde 38), som kun hadde comfy-stretch, (og ikke ‘dødsmye’ stretch).

    For jeg tenkte, at det viktigste er, å ikke miste nøkla.

    Så da fikk jeg heller teste ut, dette såkalte ‘comfy-stretch-greiene’, da.

    (For å si det sånn).

    Selv om ‘stretch-jeans’ mest er for damer.

    (Sånn som jeg husker det.

    Fra andre halvdel av 90-tallet, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Etter å ha prøvd buksa.

    Så skulle jeg betale.

    Og da var det sånn.

    At to kvinnfolk.

    Dreiv og sjonglerte, med en liten unge.

    Dama som stod bak kassadisken, måtte hive ungen, bort til ei litt eldre dame, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så hva dette skulle bety, (at de kasta baby-er til hverandre, på Cubus, (hvor min onde stemor Haldis jobba, (i Drammen), på begynnelsen/midten av 80-tallet)).

    Det veit jeg ikke.

    Og ‘Jihadist-Sanne’, hadde helt forsvunnet.

    (Kunne det virke som).

    Så det var litt rart/merkelig, å handle der, (må jeg si).

    Og siden at de dreiv og sjonglerte med en liten unge der.

    Så tenkte jeg, at jeg måtte nesten si noe.

    Så jeg klagde på, at det var så dårlig kvalitet, på lommene, til buksene, fra H&M, (rett borti gata).

    (For å si det sånn).

    Og da svarte Cubus-dama, (hu som ikke holdt ungen), at hvis det var sånn, med den nye buksa, så kunne jeg bytte den.

    Men det synes jeg, at ofte blir, litt flaut, (å bytte klær).

    (Må jeg si).

    Og jeg kjøpte en Cubus-olabukse, i den butikken, for noen år tilbake, (ikke så lenge etter at jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014).

    Og den buksa var det ikke noen problemer med, når det gjaldt kvaliteten, (sånn som jeg husker det).

    Og det sa jeg også til hu butikk-dama.

    (Selv om olabuksene, da stod, litt nærmere Stortorget, (og ei voksen negerdame ‘elga’ på meg, mens jeg handla).

    Og de buksene, (som de solgte, rundt 2014/2015), var forresten, helt uten stretch.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    (Studieåret 1989/90).

    Så ble jeg en gang stoppa, i Karl Johan, av Levis.

    De ville ha med unge menn, i et slags panel, (på Grand Hotel vel), for å diskutere kles-moter.

    Og en fra Abildsø-gjengen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), nemlig Kjetil Reinli.

    Han dro meg med, på en lignende jobb, (vi fikk vel noen gavekort, eller noe lignende), også for Levis, (men for enda yngre menn vel), i Stortingsgata, (noen uker/måneder seinere).

    Og da var fokuset på baklommer osv., (husker jeg).

    Var de brede lommene kulest, eller de smale.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom hjem, så la jeg merke til, at den Cubus-buksa, (som jeg kjøpte den dagen), nok hadde strøket, på ‘Levis-seminaret’, (i Stortingsgata), i 1989/90.

    For baklommene var ikke helsydde, (eller hva man sier).

    De var liksom lappet sammen.

    Sånn at det var en slags ‘ikke-stilig’ søm, (som var vannrett/horisontal), på midten, av baklommene.

    (For å si det sånn).

    Men det var også sånn, (en gang skoleåret 1988/89), at jeg var med Magne Winnem, på en fest, på Blommenholm, (hos noen damer, som var hans kollegaer, på Rimi Strøget, (i Asker), vel).

    (Magne Winnem ringte meg, på jobb, (på CC Storkjøp, i Drammen), en lørdag, (og maste om dette), husker jeg.

    Og butikksjef Karin Hansen sin mulatt-datter Nancy, (som var et år eldre enn meg vel), lurte på, hva jeg skulle.

    Sånn som jeg husker det).

    Og de damene, (på Blommenholm), sa at Mags og jeg, burde gå med skjorta/genseren, utapå buksa.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det begynte jeg med, noen måneder/år seinere.

    Så jeg tenkte, (når jeg så de døve lommene, på Cubus-buksa), at det kanskje ikke synes, (på grunn av at jeg går med skjorta utapå buksa).

    Og det viktigste er jo, å ha tøy, som er helt.

    Sånn at man ikke mister nøkler, (for eksempel).

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg kan også ta med om, at tante Ellen, ikke forstår, hva chinos er.

    For en sommer, på slutten av 80-tallet.

    (Hvis ikke det var sommeren 1990).

    Så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    (Noe jeg pleide å være, i en eller to uker kanskje, hver sommer, (eller nesten hver sommer).

    På den tida).

    Og tante Ellen, (og hennes yngre datter Rahel, (som er halvt italiensk/sveitsisk), og Rahel sin danske venninne Sophia Legind), var der.

    Og bestemor Ingeborg hadde muligens MTV, (eller noe lignende).

    Ihvertfall så var det en sang, på TV-en, (må det vel ha vært).

    Og den gikk sånn: ‘Americanos, blue jeans and chinos’.

    Og da sa Ellen til meg: ‘Chinos, hva er det?’.

    (Noe sånt).

    Så i Sveits, (hvor tante Ellen bodde, fra cirka 1970 til cirka 2007), så sier de antagelig ikke chinos da, (ellers så er det sånn, at de ikke har hørt om Dockers/chinos/khaki-bukser).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Holly Johnson-sangen i PS-et overfor, ble visst gitt ut, i mars 1989.

    (Ifølge Wikipedia).

    Så den nevnte diskusjonen, med tante Ellen.

    Den var nok antagelig, sommeren 1989.

    Hvis ikke de spilte en gammel sang, (på MTV, eller hva det var).

    Da var det nok sommeren 1990.

    (For sommeren 1991, så var jeg bare i Gøteborg, (med ‘gutta’), og på Sand, (på ferie).

    Og sommeren 1992, så måtte jeg i militæret, (i midten av juli), og hadde vel ikke så mye ferie.

    Sånn som jeg husker det).

    Det var ihvertfall ikke tidligere enn sommeren 1989.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Mer om ‘kreftsvulst-bygge-boomen’ i Oslo/Bærum:

    PS 21.

    Et såkalt brunt utested i Storgata:

    PS 22.

    Jeg dro på Kiwi Storgata.

    For det har vært, en av de siste Kiwi-butikkene, som solgte Bic Hybrid 5-barberblader/startpakker.

    Men de var nå utsolgt for den varen, (de også).

    Så jeg endte opp med å kjøpe en Gillette-startpakke, av slaget Skinguard Sensitive, (en vare som dukket opp, for noen måneder siden vel).

    (En barberhøvel/barberblad-løsning som jeg ikke har testa før.

    For å si det sånn).

    Jeg prøvde å se på pakken, om det var presisjons-trimmer-barberblad, på baksiden, av ‘hoved-barberbladet’.

    Men det stod ikke noe om det.

    Men jeg så litt på barberblad-pakkene, (det vil si ikke startpakkene, som også inkluderte barberhøvel), for denne varen.

    Og på de nevnte barberblad-pakkene, så så det ut som, at denne barberhøvel/barberblad-løsningen, hadde presisjonstrimmer, (på baksiden av barberbladene).

    Noe som viste seg å stemte, (når jeg kom hjem).

    Men fy til Gillette for å ikke skrive om dette, på de nevnte startpakkene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Enda mer om dette:

    PS 25.

    På Ensjø hadde det også vært atomkrig, (kunne det nesten virke som):

    PS 26.

    Sitronsaft, (til å ha i te osv.), hadde Rema prøvd å gjemme bort, (oppå topphyllene sine), for å si det sånn:

    PS 27.

    Her er mer om dette:

    PS 28.

    Denne Rema-ansatte legger ikke tompappen oppi en handlevogn, (det flyter av papp på gulvet), og vedkommende mangler også litt tilstedeværelse, (kan det nesten virke som):

    PS 29.

    Her har dem ikke rydda papp, siden Ålesund brant, (for å si det sånn):

    PS 30.

    Her kan man se fler tegn, på manglende tilstedeværelse, fra de Rema-ansatte.

    Noen han satt igjen en handlevogn med papp, (sånn at den står delvis i veien for kundene).

    (Kan det virke som).

    Og en pakke Solvinge-kylling, ligger og blir bedervet, i rom-temperatur.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Her er mer om dette:

  • Fler mobilbilder

    https://photos.app.goo.gl/G4XfLuqGhSYmeun89

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg lurer på om dette kan være Magne Winnem sin dikter-kamerat Raymond, som Magne Winnem og jeg festa sammen med, (i Oslo), under russetida. (Fra DT/BB 30. mai 1985)

    https://www.nb.no/items/5371e448ad21d0c8fb4c1cc9d0177218?page=1&searchText=”konfirmanter”%20sætre

    PS.

    Magne Winnem, Raymond og jeg, var også på Spar-Land, (var det vel muligens, det var ihvertfall et senter utover mot/forbi Krokstadelva).

    Og i en platebutikk der, så kjøpte jeg, en Depeche Mode maxi-singel, (med trykk), som het: ‘Shake the disease’.

    (Som jeg huska fra radioen, tidligere på 80-tallet.

    Min lillesøster Pia, var med i Depeche-gjengen i Drammen.

    Og de pleide å sitte rundt meg, når jeg åt lunsj, (før jeg skulle jobbe vakter på CC Storkjøp, etter skolen).

    Og derfor så ble jeg litt interessert, i dette bandet.

    For å si det sånn).

    Og den plata rocka Magne Winnem, Raymond og jeg til, hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, (husker jeg).

    Raymond likte best sangen på baksida, (‘Flexible’), var det vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    På lørdag 15. februar, så dro jeg ned til Oslo, (med t-banen), for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk ut døra, så så jeg, at noen hadde lagt en slags avis der, som jeg ikke har noen interesse for:

    PS 2.

    Dette skal visst være noe slags informasjon fra Bærum kommune, (om biblioteket på Bekkestua), kan det virke som:

    PS 3.

    Jeg skulle til Nav i Sandvika, med noen regninger, (strømregning og husleiefaktura), siden at jeg går på sosialen, og på det toget, (dette var muligens et Drammens-tog), så var det veldig innestengt luft:

    PS 4.

    Jeg satt meg ned, på et ledig sete, og jeg husker at jeg tenkte, at hu dama som satt innerst, muligens var FRP-velger, for hu brukte 2-3 seter:

    PS 5.

    På grunn av at hu FRP-dama, brukte tre seter, (var det vel).

    Så måtte jeg sitte ytterst, ved midtgangen.

    (Noe jeg nok hadde gjort uansett.

    For å ikke trenge meg på, liksom.

    For å si det sånn).

    Og da var det en sigøyner, som plagde meg, og spurte om et eller annet, (mens jeg hørte på walkman).

    (En helt absurd situasjon, må jeg si.

    Så det var antagelig noe slags gateteater, (i kombinasjon med ‘group stalking’).

    For å si det sånn.

    Det var vel sånn, at sigøyneren, (som var i 50/60-årene), lot som at han var en konduktør, eller noe lignende, (selv om han ikke hadde uniform, og dette var også i en ubetjent vogn, for å si det sånn).

    Og jeg hørte på walkman, men tilfeldigvis, så var det sånn, at det var midt mellom to sanger, da sigøyneren begynte å plage meg, med rare/absurde spørsmål, (som jeg ikke husker nøyaktig hvordan var nå).

    Noe sånt).

    Før kona til sigøyneren, fikk han til å sette seg ned.

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg flytta meg etter dette, til en plass, ved noen dører, og jeg tok et bilde, av sigøyner-paret:

    PS 7.

    Etter å ha levert de regningene, (i ‘senter-postkassa’ til Nav).

    Så dro jeg bort til Sandvika Storsenter, for å låne ‘dossen’.

    Og der var det også mye absurd.

    En liten jente brukte en bås på herredoen, (mens faren og broren stod utafor).

    To barnejakker lå oppå hverandre, på gulvet, utafor doen.

    (Med en far, stående ved siden av, vel).

    Og da jeg skulle vaske henda, (etter å ha brukt pissoaret, for det var låst, når jeg prøvde å gå inn på en do-bås).

    (Det burde kanskje være lettere å se, fra utsiden.

    Om en do-bås var opptatt eller ikke).

    Så stod det en kar, (som muligens kunne minne litt på han vokalisten i Madrugada, i væremåten), rett opp og ned bare, (uten å gjøre noen verdens ting, annet enn å bare stå der), like ved vasken.

    Så det ble som noe ladet/ekkelt, å vaske henda, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk en annen vei, tilbake til togstasjonen.

    Og da så jeg også noe absurd.

    En kar, i et blått teddybjørn-maskot-kostyme, som satt i en rullestol, og vinka til folk.

    Og det var ikke noe kommersielt, (eller noe lignende), virka det som.

    Så det var muligens noe slags ‘new age-greier’, eller noe slags ‘gangland-greier’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Det med han med teddybjørn-maskot-kostymet (i PS-et overfor).

    Det kan kanskje ha vært, et slags utdrikningslag, (eller noe lignende), tenker jeg nå.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Kiwi-kjeden, (som her på Kiwi Hegdehaugsveien), er visst nå på konkursens rand, sånn at de ikke har råd til å kjøpe inn nok handlevogner:

    PS 12.

    Ved flaskeautomaten, så er det sånn, at ‘søppelkassa-luka’, (for brukte bæreposer), er for langt unna flaskeautomaten, synes jeg, (for jeg stilte meg mange meter unna ei dame som panta, og plutselig så skjønte jeg, at jeg stod i veien, fordi at den luka, liksom hørte til ‘flaskeautomat-stasjonen’, noe som ikke var intuitivt, (i farta), vil jeg si):

    PS 13.

    I de butikkene jeg har jobba i, (ihvertfall i Rimi-kjeden, hvor jeg jobba fra 1994 til 2004), så har det som regel vært sånn, at de som sitter i kassa, pleier å rydde/jobbe, med småvarer, (hygiene og sjokolade), når det er stille i kassa, men denne ‘skikken’/rutinen har visst ikke denne butikken hørt om, (for de har ikke trukket fram/ryddet, siden Ålesund brant liksom):

    PS 14.

    ‘Kun kort’-kasser er ikke det helt store, (må man vel si), jeg hadde en pantelapp, og den måtte jeg nesten spørre kassadama, (ei som kanskje minna litt om Ragnhild fra Sørlandet), om jeg kunne bruke i den kassa, (og hu svarte ikke så mye om det, men hu lot en leder, (en ung mann med blondt hår), overta kassa, (på en litt teatralsk måte), var det vel):

    PS 15.

    Man kan også se, at den ‘plakkisen’, i PS-et ovenfor, ikke henger ordentlig.

    (For å si det sånn).

    Ingen har satt plakaten tilbake ordentlig, i sporet sitt, sånn at den henger pent.

    Så det er litt lugubert, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det at de har så tynt, med sjokolade, (ved kassene).

    (Det er muligens snakk om en sentralt avtalt aktivitet).

    Det er vel ikke det helt store.

    (For å si det sånn).

    Hvis en kunde skal kjøpe en sjokolade, så ser det tomt ut under.

    Så ser det tomt ut under.

    Og det vil nok bremse salget, (vil jeg si).

    Folk vil nok ikke da kjøpe like mye på impuls, (for eksempel).

    Og falske bunner, (som er synlige), gir et litt ‘tacky’/’ikke-ordentlig’/’østblokk-aktig’/simpelt inntrykk, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Grunnen til at jeg tulla litt, med pantelappen, i denne kassa.

    Det var fordi, at han nevnte lederen, (han unge med det lyse/blonde håret).

    Han plagde meg fælt, mens jeg stod i kassakøen, (husker jeg).

    Først så skulle han forbi meg, med en stabel handlekurver.

    (Noe sånt).

    Og så skulle han forbi meg igjen, med en litt høyere stabel handlekurver, (var det vel).

    Så jeg måtte flytte meg, for denne lederen, (som var rask som en purk, må jeg si), to ganger.

    Og en gang, ville vært mer enn nok, (vil jeg si).

    Så det var nok tull, at han skulle ha med handlekurvene inn i butikken, (da jeg måtte flytte meg, den første gangen).

    (For å si det sånn).

    Man må vel ihvertfall si, at det nok, var noe slags unødvendig masing.

    (For å si det sånn).

    Det måtte da ha vært, mer enn nok, å mase/stresse seg forbi meg, en gang.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her kan man se den nevnte butikklederen, (med blondt hår), i bakgrunnen:

    PS 20.

    Jeg dro så til Rema Parkveien.

    Og Rema har begynt, (i det siste), med ‘region-tilbud’.

    En av fordelene med å ha en kjede, (lærte vi vel om på handel og kontor).

    Var felles markedsføring, osv.

    Men når jeg leser i lokalavisene, for mitt oppvekst-sted Berger, (det vil si Svelviksposten.no og Dt.no).

    Så står det noen ganger Rema-tilbud.

    Men disse gjelder da bare i Drammens-regionen, osv.

    (Er det vel).

    Og kundeavisa jeg får i posten, gjelder bare i Bærum, osv.

    (For å si det sånn).

    Og Oslo-butikkene igjen, har sine egne tilbud.

    Så man kan jo bli surrete av mindre.

    Men det lå en kundeavis, oppå noen cola-boks-kartonger.

    Og den måtte jeg bla i, for å finne ut, om det var tilbud, på kjøttkakedeig, (eller ikke), på Rema Parkveien.

    Så her slurver denne butikken, når det gjelder pris-merking, (må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Denne Rema-butikken førte ikke, det billige Rema-oppvaskmiddelet, (som koster en drøy femkroning), som alle de andre Rema-butikkene har, (for å si det sånn):

    PS 24.

    Da jeg skulle gå ut av butikken, så satt jeg ikke på plass handlevogna, (som jeg pleier å gjøre).

    For akkurat da jeg var ferdig, med å betale, (med kort).

    (Var det vel).

    Så måtte jeg si: ‘Uffda’, til en liten pakkis-gutt.

    (Husker jeg).

    Og det var fordi, at han pakkis-gutten elga.

    Han fløy bort til varene mine, (på enden av kassadisken), og begynte å glo på/analysere de, (av en eller annen grunn).

    Og pakkis-faren, (som han var i lag med), gjorde ingen ting, for å irettesette den klamme/innpåslitne pakkis-gutten.

    (For å si det sånn).

    Dette var noe som skjedde, mens de var på vei, inn i butikken.

    Så det ga ingen mening.

    (Må jeg si).

    Og så pakka jeg ned varene.

    Og så var det liksom negerlandsby der, (som på en verdensutstilling, i Oslo, gamle dager).

    Det krydde av negerkoner og negerunger der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var nesten sånn, at negerungene, fløy mellom beina på en der, (må jeg si).

    Så jeg bare bestemte meg for, å komme meg ut, av butikken, (før jeg ble over-stressa, av disse ‘kaos-folka’).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Det var også mer merkelige greier, som skjedde, i denne butikken.

    Rema hadde ei slags ‘tater-dame’, på vakt, som butikkleder.

    (Noe sånt).

    Og en kar, gikk forbi meg, (han hadde ikke handlekurv/handlevogn), med en hund, i et bur, mens han prata, med ‘tater-dama’.

    (Som tok seg god tid, til å hilse på hunde-eieren, (var det vel).

    Selv om de vel ropte på henne, (eller om de ringte), fra kassa.

    Noe sånt).

    Og det var ikke sånn, at jeg kunne se etter oppvaskmiddel, med en gang.

    Nei, en kunde, (en i Tveita-gjengen kanskje), stod og kvema, akkurat foran oppvask-middelet, (på bildet i PS 23), en lang stund.

    (Han skulle ha noen mopper, eller noe sånt, var det vel muligens.

    Noe han snakka med tater-dama om.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Da jeg kom hjem.

    Så sjekka jeg saldoen på kontoen.

    (Dette var bare, noen dager, før jeg fikk bostøtten, (som jeg få den tjuende).

    For å si det sånn.

    Så jeg var litt forsiktig, når jeg handla på Rema Parkveien og Kiwi Hegdehaugsveien.

    Sånn at jeg ikke overtrakk kontoen, (siden at dette var, på slutten av måneden liksom).

    Noe som ikke er så lett, når Rema ikke har varene, som er på handlelappen min, (som billig oppvaskmiddel).

    Da måtte jeg kjøpte dyrere oppvaskmiddel, (og sette tilbake noen Marie-kjeks), husker jeg).

    Men jeg fant ut, at det var 30-40 kroner, igjen på kontoen.

    Og siden at jeg ikke hadde kjøpt Marie-kjeks.

    Så bestemte jeg meg for, å ta en tur, ned til Kiwi Nadderud, (som egentlig er nærbutikken min, må man vel si), for å kjøpe en flaske First Price-cola og en pose partymix.

    (For dette var på en lørdag.

    For å si det sånn).

    Og på Kiwi Nadderud, (hvor jeg ikke har handla før, (selv om jeg har bodd her, i cirka halvannet år), for som sosial-klient, så er det ikke så artig, å bli for kjent, med naboene osv., må man vel si).

    Så hadde de, en rar flekk på gulvet, (la jeg merke til, selv om jeg bare skulle ha, et par ting).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Her er mer om dette:

    PS 29.

    I kassa, så hadde denne butikken, en ung mann, med blondt hår, som var litt, som en ‘biff’, liksom.

    (Noe sånt).

    Og han Kiwi-mannen, dreiv og vaska, en kasse.

    (Det var et fælt uvær ute, (som vel bare infanterister som meg, ikke synes at det er veldig ubehagelig å gå i).

    Så det var kanskje derfor, at det var så få kunder der.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte ‘biffen’, om det var den kassa.

    Og det var sånn, at jeg skulle gå, i den våte kassa.

    (Mente ‘biffen’).

    Og det er en ting, å vaske kasser, i åpningstida.

    Men da kan man kanskje vaske, sin egen kasse, før butikken åpner.

    (Dette var om kvelden.

    Men likevel).

    Og så kan man vaske, de andre kassene, når det er stille.

    Og så forklare kundene, at det er den ferdig-vaskede/tørre kassa, som er i bruk.

    (Hvis det dukker opp noen kunder).

    Men det hadde visst ikke denne Kiwi-butikken hørt om, (for å si det sånn).

    Så jeg måtte sette/legge varene mine, på en kant liksom, i forkant av det våte kassabåndet.

    (For å si det sånn).

    For hvem vil ha vaskevann/’møkkete vann’, på varene sine.

    Nei, det er nok ikke så mange.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Jeg har jobba på hypermarkedet Matland, som ble til OBS Triaden, (mens jeg jobba der).

    Og der, så vaska vi ikke kassene sånn, (som han ‘biffen’).

    Vi fukta kluten, (i en bøtte med varmt/lunka såpevann).

    Og så satt vi på båndet, (man trykte på en pedal).

    Og så trykte man bare kluten ganske hardt, mot kassabåndet, mens det snurret.

    Og vips, så var kassa rein.

    (Man kunne tørke av, med noe papir, (for eksempel), hvis det trengtes.

    Men cuet var vel, å bli ferdig med å vaske kassa, (noe som tok kanskje ti minutter, hvis man var dreven), X antall minutter, før butikken åpnet.

    Sånn at kassabåndene osv., tørket av seg selv.

    For å si det sånn.

    Og hvis det var sånn, at det var noe vann igjen, på kassabåndet, når butikken åpna.

    Så tørka vi vel bort det, (med noe tørkepapir).

    Sånn som jeg husker det).

    Men han ‘biffen’ kjørte ikke båndet, mens han vaska.

    Så han hadde aldri fått noe opplæring, i å vaske en kasse, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Og å tilby kundene, en kasse, med u-tørre kassabånd.

    Det tar seg ikke ut.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

  • Min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde i lyse klær. Det kan jeg ikke huske å ha sett før. Men jeg visste ikke hvem hu var, mens jeg gikk på ungdomsskolen, (selv om jeg gikk i parallell-klassen), for å si det sånn. (Fra DT/BB 22. januar 1986)

    https://www.nb.no/items/cbcbc6f954abe71ee72cc08e864bcc48?page=27&searchText=”cecilie%20hyde”

    PS.

    Hu Elin Jensen.

    Jeg lurer på om det er hu som hadde den ‘Laibach-festen’, som min lillesøster Pia dro meg med på, (i Svelvik), på slutten av 80-tallet.

    Da hen ‘Kinnskjegg-Heidi’, (muligens Sten Rune Nilsen i drag), ble tatt i toern, (som de sier).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Av de på bildet overfor.

    Så var Lill-Astrid Tollefsen (RIP), medlem i ‘bondeungdomslaget’ til Lill Beate Gustavsen, i Oslo, (på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Og Cecilie Hyde, Torunn Pettersen (RIP) og Elin Jensen, var ‘assosierte medlemmer’, liksom.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mens jeg gikk på ungdomsskolen, så visste jeg vel bare, hvem hu Tanya var, (av de på bildet).

    (Hu mørke bakerst på bildet.

    Som visst har blitt WAG i Danmark.

    For å si det sånn).

    Og det var fra en klassetur/skoletur, til Oslo, i åttende klasse, (eller noe lignende).

    Hvor Vikingskip-museet på Bygdøy, liksom var første etappe, (av aktiviteter).

    (Det neste på programmet, var antagelig de tre-fire faste timene med shopping/sightseeing, (i små elev-grupper), i Oslo sentrum.

    Noe som jeg syntes at var det mest artige, med disse Oslo-turene.

    For å si det sånn).

    Det var sånn, at både Tanya og jeg kjeda oss, (klasseforstander Aakvåg elga på meg, (inne på museet), må jeg si).

    Og vi gikk derfor inn i bussen, (vi maste på bussjåføren), før de andre.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hu Tanya, ser ganske lys ut, på bildet øverst i bloggposten.

    Men sånn jeg husker henne, fra Bygdøy, (på midten av 80-tallet).

    Så var hu melkesjokolade-farget nesten, (eller noe lignende).

    (Hvis ikke hu var enda mørkere).

    Hu heter jo Voss til pikenavn.

    Og det er jo et norsk navn.

    Så om hu er adoptert.

    Eller om hu er halvt fra Sri Lanka, (eller noe lignende).

    Hm.

    Eller hu hadde kanskje samme hudfarge, som en sigøynerpike.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://www.linkedin.com/in/tanya-lily-voss-730b1557/?originalSubdomain=no

    PS 6.

    Mer om ‘Laibach-Elin’:

    https://www.facebook.com/elinkjeldseth.hansen

    PS 7.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 15. mai 1996):

    https://www.nb.no/items/5b9d313a230b47344fb52ddd20d00851?page=29&searchText=”elin%20kjeldseth”

    PS 8.

    Her er mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til Spesialenheten

    Erik Ribsskog
    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage
    Erik Ribsskog  7. mars 2020 kl. 07:36

    Til: post



    Kopi: Akademikerforbundet , Politikk Høyre , “sande.vgs” , amnestyis , postmottak


    Hei,

    jeg viser til brev fra Trondheim-politiet, fra 2. mars, (se vedlegg).

    Jeg sier som komikeren Tom Mathiesen i en sak fra nyhetene: Dette er bullshit.

    Dette er bedrageri og svindel og løgnhals-aktivitet og avtalebrudd, og
    det som verre er.

    Jeg ble kasta ut i kulda for å dø, av Nav, i Trondheim.

    (Som jeg har skrevet om tidligere).

    Dette var i april, og det er kanskje en ting på Sørlandet og Østlandet.

    Men i Trøndelag så er det ofte snø, til langt uti mai, (sa min frisør,
    (ei kjempetjukk trønderdame som jobber i Oslo), forrige gang jeg
    klipte meg).

    Så det er veldig uansvarlig av Nav, å hive folk ut i kulda, med falske
    løfter, om at de skal få penger til mat og tak over hodet, inn på
    konto.

    (Det var ikke min feil, at jeg havnet i denne situasjonen.

    Men det var ‘tulle-dag-salg’ i Trondheim, og bestyrerinnen på
    vandrerhjemmet hadde latt ei ung dame med svart neglelakk ta over
    styringen, og hu ga meg ikke noe nytt rom som avtalt med en kar der
    dagen før, (det ble litt mye tull der for Nav ga meg bare støtte til
    en håndfull dager av gangen, og uten noe overlapp liksom).

    Så jeg var egentlig den ansvarlige, som sørget for å gjøre noe som
    fikk meg arrestert, (knuse ruter), sånn at jeg ikke frøys ihjel, (som
    jeg har sett i en nettavis at det var en svenske som gjorde den
    vinteren).

    Og jeg har jobbet som butikksjef, så jeg skjønner, at Nav sine
    ansatte, kunne bli vonbråtne, når de så, at cirka 10-12 vinduer var
    knust.

    Så derfor sa jeg at det var greit, (til politi-saksbehandleren), at
    jeg heller etablerte meg på Østlandet, (det var en lignende
    hotell-dame i Oslo, som tulla med meg, noe som gjorde at jeg tenkte at
    det var kanskje bedre i Trondheim).

    Og da var avtalen, at hvis jeg tok første tog til Oslo, for å roe ned ‘ståa’.

    Så skulle vi bare sette en strek over det.

    Og det måtte jeg godta, for jeg hadde ingen penger, og jeg ble jo
    tulla med, på Nav.

    Og jeg tenkte kanskje litt mye som en butikksjef/butikkleder, (som jeg
    jobba som fra 1994 til 2004, vi hadde en ransbølge på Lambertseter da
    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde fra 1998 til 2000), eller som en
    Nav-leder.

    Så jeg sa det var greit å dra til Oslo.

    Men da skulle politiet sette en strek over det, (sa
    Trønder-politimannen som jeg prata med).

    Men nå driver de med avtalebrudd og juging, for nå har de igjen tatt
    opp denne saken, som de sa de skulle sette en strek over.

    Så det er undertrykkelse og maktmisbruk, ovenfor meg, vil jeg si.

    Så det er styggdom av værste sort, vil jeg si.

    Det er som om politiet oppi der ikke har noen rettskaffenhet, og
    denslags, vil jeg si.

    Dette må jeg klage på!

    Jeg har sett i nyhetene at deres leder Presthus er død.

    Han trenerte alle mine Spesialenheten-klager for noen år tilbake.

    (Det var flere titalls.

    Og enda flere klager har jeg sendt til deres søster-organisasjon IPCC
    i England).

    Men nå er visst han sjefen deres Presthus død.

    Og man skal ikke gjøre narr av sånt.

    Men det er kanskje mer vettuge folk som har tatt over hos dere, (tenker jeg).

    Så kanskje dere kan se på alle mine tidligere klager også.

    Jeg har lest, (igjen på nettet), at hvis man har mange politiklager,
    så er politiet hatske mot en, og kriger mot en.

    Så det er muligens noe sånt som foregår.

    Jeg har skrevet til dere om dette før.

    Så nå får dere se å få ræva i gir og få disse fittene til å skjerpe
    seg, (for å si det litt folkelig).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 11. feb. 2019 kl. 11:03
    Subject: Oppdatering/Fwd: Ny klage/Fwd: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, sande.vgs <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 31. januar, (se vedlegg).

    Jeg vil også ta med om, at jeg synes, at Spesialenheten burde flytte,
    til en annen by, (for eksempel Oslo).

    Siden at jeg har avtjent førstegangstjenesten i Elverum, så er
    muligens Hamar fiendtlige.

    Min medsoldat Ragnhildsløkken, (fra Elverum), sa at de prata ‘Oslomål’
    i Hamar, og mer bredt i Elverum.

    Og det var visst bare forbokstaven, (sånn som jeg skjønte det).

    Og en feiting, fra Norsk Tipping, prata dritt om meg, (han sa at ikke
    så ung nok ut vel), da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, i
    Oslo, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000), til en av
    distriktssjefene/regionssjefene, var det vel.

    Så dette må jeg klage på.

    Da jeg slutta som butikksjef, for å begynne å studere igjen, i 2002.

    Så kom det en fra Hamar, (Dag Anders Rougseth), og ‘elget’ på meg, den
    første dagen, i data-laben, på HiO IU, (i Cort Adelers gate).

    (Og han ble seinere klam, og prøvde å shanghaie meg til å drive med
    noe partnerskap-firma.

    Når jeg var vant til å jobbe i et stort firma, som Rimi/Ica, (og OBS).

    Og ikke hadde lyst til å drive med noe svette greier).

    Så jeg har hatt litt nok av Hamar-folk.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Wed, 30 Jan 2019 19:51:02 +0100
    Subject: Ny klage/Fwd: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>, postmottak <postmottak@riksadvokaten.no>

    Hei,

    jeg viser til Deres brev av 24. januar, (se vedlegg), og vil med dette
    sende en klage på henleggelse, (som dere kaller det).

    Selv om dette var i april.

    Så var det bikkjekaldt, (kanskje cirka ti kuldegrader om kvelden/natta).

    Så Nav heiv meg ut i kulda for å dø, (vil jeg si).

    Og de har kun åpent noen timer i døgnet.

    Så man kanskje sammenligne det med å hive en katte oppi en fryseboks.

    Og ser man dagen etter, om katta lever.

    Det gjør den antagelig ikke, (hvis jeg skulle tippe).

    Så her må Nav tiltales for mordforsøk, (vil jeg si).

    Og det er latterlig at jeg blir tiltalt for å bruke nødvergeretten.

    Det er ikke straffbart å bruke nødvergeretten.

    Hver påske bruker nordmenn denne rettigheten når det er uvær på påskefjellet.

    Da har de lov til å bryte seg inn, i en hvilken helst hytte, for å redde livet.

    Og da gjelder det samme i byen, (vil jeg si).

    Hvis man ikke har noe sted å være for natten.

    Noe jeg ikke hadde.

    Og det visste Nav.

    For jeg var der 3. april, og leverte en haste-søknad.

    Og jeg var der så like etter åpningstid, 4. april.

    Og så igjen like før stengetid 4. april, siden at de ikke ringte meg,
    var det vel.

    Og da sa ei Annbjørg der, (var det vel), at hu skulle sende meg penger
    til tak over hodet, sånn at jeg fikk de inn på konto, samme dag.

    Men det skjedde ikke.

    (Jeg har Nordea-konto, og de har sitt siste overførings-tidspunkt,
    litt etter klokka 16.

    Så jeg visste at det ikke kom inn noen penger).

    Nå har jeg avtjent førstegangstjenesten i Elverum, (på Terningmoen).

    Og jeg vet at den byen har et mye kaldere klima enn Hamar, (selv om
    Hamar ligger bare noen få mil unna).

    Så hvis dere hadde holdt til i Elverum, (og ikke i ‘rival-byen’ Hamar).

    Så hadde dere kanskje skjønt min situasjon bedre.

    Spesialenheten er kanskje for nært knyttet til Hamar.

    Sånn at de tuller med alle som har vært i militæret i Elverum.

    Siden at det er fiendskap/rivaleri mellom Hamar og Elverum, (mener jeg
    at en Ragnhildsløkken som var på samme geværlag som meg sa, vi var
    juli 1992-kontingent).

    Så dette må jeg klage på.

    Spesialenheten har også tidligere henlagt mange politi-klager fra meg.

    Så det kan tyde på at det er noe urent mel i posen, vil jeg nesten si,
    (hos Spesialenheten).

    Jeg kan ta å forklare igjen bakgrunnen for det som skjedde.

    Jeg arvet i underkant av 200.000 sommeren 2017.

    Og da bodde jeg på Narverud Apartment på Høvik, (i Bærum).

    Og jeg ble der hetset, fordi at jeg ikke hadde arbeid.

    Så jeg tenkte, at jeg flyttet til England og starter opp min tidligere
    nettbutikk/eksport-nettbutikk igjen.

    Og av grunner som jeg har forklart til ambassaden i London blant
    annet, så dro jeg tilbake til Norge, i romjula.

    Og jeg bodde da på Smart Hotel, (i Oslo sentrum).

    Og så dro jeg til Fredensborg, og spurte om de hadde ledig leilighet
    på Majorstua, (eller andre steder).

    Og de sa at jeg måtte ha jobb, for å få leie av dem.

    (Jeg hadde igjen 40-50.000 av arven/eiendoms-salget).

    Og så fant jeg på nettet, at de hadde billige rom, på Anker Apartment,
    (på Grunerløkka).

    Og så bodde jeg der ut januar.

    Og da skulle jeg forlenge.

    Men ei blondine der, (var det vel), sa at jeg: ‘Samarbeidet dårlig’.

    Men min rolle der var kunde.

    Jeg jobbet ikke der.

    Så dette var nok noe gate-teater.

    Og jeg hadde sett, på nettet, (på Trivago, eller en lignende
    tjeneste), at de hadde et billig vandrerhjem i Trondheim.

    Så jeg dro da heller dit.

    Og jeg fikk en e-post, (som jeg vel klage på til Datatilsynet), om at
    noen som kalte seg ‘trønder-mafiaen’, skulle gjøre livet mitt til et
    helvete der.

    (Noe sånt).

    Og det skjedde også.

    Nav la ned sine kontorer i sentrum, (på begge sider av elva).

    Og de åpnet et nytt ‘felles-kontor’, i Falkenberg/Strindheim.

    (Man måtte gå en nokså langt stykke langs Innheredsveien).

    Og så måtte jeg gå, til Nav, _hver dag_, i tre-fire uker, for å få
    søknaden min på skinner.

    (For de rotet bort søknader.

    Og de ga meg bare støtte for en håndfull dager av gangen).

    Og da det endelig gikk mer på skinner med Nav.

    Så begynte vandrerhjemmet å tulle.

    Dette var på en dag som de kalte ‘toil’-dagen, (tulle-dagen).

    Og ei Elise, (med svart neglelakk), som muligens var datter av bestyrerinnen.

    Hu brøt en avtale, som jeg hadde, med hennes kollega Peder, (som satt
    i resepsjonen dagen før).

    For jeg skulle da få et nytt rom, på lørdagen.

    Men det hadde ikke hu Elise hørt om.

    Og bestyrerinnen var muligens på ‘toil-salget’, (alle butikkene hadde tilbud).

    Men jeg kunne ikke vente i mange timer, på bestyrerinnen.

    Hva hvis jeg fortsatt ikke fikk noe rom.

    Så jeg måtte ta taxi til jernbanestasjonen.

    Og så dro jeg på biblioteket.

    Og så fant jeg ut at det var lite ledig i Trondheim, på andre hotell,
    (det var brass-band-festival den helgen, blant annet).

    Så jeg måtte ta buss til Oslo, og bo på Anker Hotell, (et annet
    hotell, som Anker også eier, i Storgata, kanskje en kilometer fra
    Anker Apartment).

    Og så dro jeg til Nav Østensjø, på Skullerud.

    Men de sa at jeg måtte dra tilbake til Trondheim.

    Så da jeg fikk april-livsopphold-pengene.

    Så tok jeg buss tilbake til Trondheim.

    Men jeg måtte bruke livsopphold-pengene på hotell.

    (Jeg valgte da et på den andre sida av elva.

    Siden at det hadde skåret seg med vandrerhjemmet).

    Og siden at jeg måtte bruke april-livsopphold/mat-pengene på hotell i
    påskeferien, og buss.

    Så var jeg blakk, den fjerde april.

    (April-pengene kom vel før på grunn av påskeferien.

    Så jeg betalte buss og hotell for cirka en uke.

    Og jeg måtte jo ha mat i påskeferien osv).

    Og jeg prøvde å forklare dette til Nav.

    Men de ville ikke høre på meg.

    Jeg dro dit på tredje påskedag, og skrev på søknaden, at det hastet.

    Og det ignorerte de.

    Og så dro jeg dit på fjerde påskedag/4. april.

    Og de tok meg fortsatt ikke på alvor.

    (De ringte meg ikke.

    Var det vel).

    Og jeg dro tilbake til, kanskje en halvtime før stengetid.

    (Siden at de ikke hadde ringt meg).

    Og jeg fikk en kø-lapp, for møte, med saksbehandler.

    Og mens jeg satt der, og venta, på at det skulle bli min tur.

    Så begynte en vekter, (fra Securitas), å pirke på meg.

    (Nav-folka var muligens utålmodige, for de ville muligens hjem fra jobb.

    Og siden at det fortsatt var mange klienter/kunder der.

    Så ble vakta sur, og skulle muligens hevde seg.

    Ovenfor for folk som satt der, og som hadde viktige/livsviktige ærend.

    For å si det sånn).

    Og så lurte ei blondine ved navn Annbjørg meg.

    (Det var hu som hadde gitt meg den nevnte nummerlappen).

    Hu sa at jeg skulle gå ut, (hu hadde muligens sett at vekteren pirka på meg).

    Og så skulle hu sørge for at de sendte penger.

    Noe som ikke skjedde.

    Så jeg hadde ingen penger, (jeg hadde bare nok til en liten burger på
    Burger King ved Lade senter, eller hva det het).

    Og da jeg hadde spist burgeren.

    Så dro jeg til et annet senter, (som het Sirkus).

    Og da så jeg, at det ikke hadde kommet inn penger.

    Og jeg hadde vært på Fosen, på vinterøvelse, høsten 1992.

    Og det var verre vær der, enn på Østlandet, i januar.

    (Ihvertfall ikke langt unna).

    Så jeg tenkte, at jeg måtte finne på noe, før jeg ble så kald, at jeg
    ikke hadde krefter igjen.

    Så jeg kasta da en stein på vinduene til Nav.

    (Jeg hadde sett en Olsenbanden-film, i påskeferen, på P-hotel.

    Og Egon Olsen ville av en eller annen grunn bli arrestert.

    Og da kasta han stein på et butikk-vindu.

    Så jeg hadde nok det litt i bakhue.

    Selv om Nav hadde herda/skuddsikre glass.

    Så Egon Olsen hadde nok en enklere jobb).

    Jeg ba også Nav, om å få min pensjonsbeholding, (for å bruke på min
    nettbutikk blant annet), da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra
    2004/2005 til 2014).

    Men da bare ‘kvema’ Nav og lot som at de ikke skjønte noe.

    Så Nav driver kanskje med noe ‘new age’-greier, kan man mistenke.

    Bare navnet ‘Nav’ er jo new age, (må man vel si).

    Før hadde vi sosialkontoret og arbeidsformidlingen.

    Og å blande dette, i en ‘black box’, det gagner nok ikke
    gjennomsiktigheten i samfunnet, (vil jeg si).

    Så har kan man lure på, om Nav, med sine ‘new age-tendenser’, driver
    med ting som å prøve å myrde plagsomme klienter.

    Eller om det er noen nettverk som infiltrer Nav.

    Og Norge sin arvefiende heter Sverige.

    Hvor lurt er det å la et svensk firma, (Securitas), drive og hesje med
    folk, på Nav.

    Da er det ikke rart, at sånne ‘mongo-ting’ skjer, vil jeg si.

    Det var visst en svenske, som frøys ihjel, (blant flere vel), i
    Trondheim, den vinteren.

    Og svenskene ville kanskje ha hevn for dette, (og prøvde derfor å drepe meg).

    Hva vet jeg.

    Dette må jeg klage på.

    (Jeg har arbeidssak mot Rimi/ICA.

    Så da kan det være, at svenskene vil bli kvitt meg.

    Hva vet jeg).

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også en avtale mellom meg og Trondheim-politiet.

    Og det var at de ga meg en togbillett til Oslo.

    Og så kunne jeg heller fortsette der.

    (Selv om Nav i Oslo sendte meg til Bærum.

    Og de sendte meg til en hjem for narkomane, som heter Natthjemmet, på Kolsås.

    Så de var skikkelig jævlige.

    Må man vel si.

    Og det var også sånn, at jeg har strevd mye, med å få norsk adresse
    igjen, for noen meldte adresseforandring i mitt navn,
    (identietstyveri), til en annen adresse, i Liverpool.

    Der hvor jeg bodde fra 2006 til 2011.

    Så dette anmelder jeg også med dette).

    Men da skulle både jeg og politiet, glemme denne saken, og gå videre.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg gikk med på det, for jeg regna med, at Nav-folka, muligens fikk
    sjokk, når de så alle de knuste vinduene, på det nye bygget deres.

    Men så brøt Trondheims-politiet avtalen, og sendte meg likevel bot.

    Enda så grei jeg var da jeg gikk med på å heller etablere meg i Oslo.

    Så det er skikkelig råttent, fra Trondheim-politiet, må jeg si.

    Svindel/avtalebrudd må det vel kalles.

    Så dette må jeg klage på

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: Thu, 11 Oct 2018 06:18:10 +0200
    Subject: Klage
    To: post <post@spesialenheten.no>
    Cc: Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre
    <politikk@hoyre.no>, “sande.vgs” <sande.vgs@vfk.no>, amnestyis
    <amnestyis@amnesty.org>

    Hei,

    jeg viser til et brev fra Trøndelag politidistrikt, (se vedlegg), som jeg
    fikk i posten, i går.

    Dette var en nødverge-situasjon.

    Det begynte med at jeg måtte flykte tilbake fra England i romjula i fjor,
    siden at britisk politi, dreiv og kødda, med en gammel tulle-sak.

    (Noe jeg har oppdatert ambassaden i London om).

    Og så bodde jeg på Smart hotell, og prøvde å få leilighet hos Fredensborg,
    (med cirka 50.000 som jeg hadde igjen av noen penger jeg fikk for salg av
    eiendom, ifjor sommer).

    Men Fredensborg ble som Nav, liksom.

    De mente at jeg, (som da kun hadde bodd i Norge noen få dager), burde ha
    fast jobb, osv.

    Så de ville ikke leie ut noe til meg.

    Så jeg havna på Anker Apartment.

    Og så skulle jeg fornye der, rundt månedsskiftet januar/februar.

    Og da sa ei dame der, at jeg ikke samarbeidet bra.

    Men jeg var jo kunden, og kunden er kongen, sier Gordon Ramsey.

    Og jeg har også gått handel og kontor og jobba som Rimi-leder/butikksjef og
    lært om sånt.

    Og det blir jo som at kongen sin narr, klager på at kongen ikke samarbeider.

    Det er jo helt hinsides.

    Så jeg orka ikke mer av rødrussen der.

    Og jeg hadde sett på Agoda vel, at de hadde billige rom, på Trondheim
    vandrerhjem, (for de kom opp når man søkte på Oslo, helt til slutt).

    Og så dro jeg til Trondheim:

    Og jeg dro på Nav, da pengene mine tok slutt, etter et par uker.

    Og dette var mens de la ned alle andre kontor enn Falkenborg.

    Og jeg leverte søknad i sentrum, den siste dagen de hadde åpent.

    Og jeg måtte så gå på Nav hver dag, i tre-fire uker for å få det på rett
    kjøl.

    For de surra bort søknaden, osv.

    Og ei Gunhild Rem sa at vandrerhjemmet var det eneste billige
    overnattings-stedet i Trondheim.

    (Noe jeg fant ut seinere at var feil.

    For P-hotell kosta kun 50 kroner mer per døgn, i påskeferien.

    Noe sånt).

    Og så begynte vandrerhjemmet å ‘kødde’, på ‘tulledagen’, (som de visst har
    i Trondheim, når det gjelder salg i butikkene, osv.), 17. mars.

    Jeg snakka med Peder der på fredag 16. mars.

    Han sa at jeg skulle få et nytt rom, på 17. mars, (for jeg bestilte for X
    antall dager av gangen, og så skulle jeg fornye, men da måtte jeg ha nytt
    rom).

    Og på lørdagen så skulle jeg få det nye rommet.

    Og da sa ei med svart neglelakk, (Elise?), at det ikke var noe rom til meg.

    Så jeg måtte da dra til biblioteket, og bestille buss til Oslo og rom på
    Anker hostel.

    Og så dro jeg tilbake til Trondheim, når jeg fikk livsopphold-penger, før
    påskeferien, (var det vel).

    Og så brukte jeg de på buss til Trondheim, og P-hotell i påskeferien.

    Og så måtte jeg ha mer støtte.

    (For jeg hadde brukt livsopphold-pengene til bolig).

    Og da fikk jeg ikke mer støtte.

    Jeg var der både tredje og fjerde påskedag.

    Og fjerde påskedag, så fikk jeg til slutt lov å prate, med en saksbehandler.

    Men mens jeg venta, (dette var like før stengetid), så hakka en vekter på
    meg.

    Og ei Annbjørg der, fulgte opp, og sa at jeg måtte gå, og skulle hu sende
    støtte.

    Men jeg sjekka kontoen, på Nordea sitt siste ‘tidspunkt’, (klokka 16.15).

    Og Nav hadde ikke sendt noen penger.

    Så jeg hadde ikke tak over hodet, (kofferten min stod på et
    bagasje-oppbevaringsrom, på P-hotell).

    Og jeg hadde ikke penger til mat engang.

    Og jeg var allerede litt frøsen.

    For dette var i Trondheim, og det var kaldt i påsken.

    Det var kanskje opp mot minus 10-15, om kvelden/natta.

    (Noe sånt).

    Så det kunne nesten like gjerne vært på Nordpolen.

    Og å overleve en natt, i Trondheim, (eller på Nordpolen), det er gresk for
    meg, for å si det sånn.

    Jeg var i infanteriet under førstegangstjenesten.

    Men min jobb, når vi skulle sette opp telt, det var å fyre opp primusen.

    Og jeg hadde hverken primus eller telt, (for å si det sånn).

    Så jeg så ikke på sjansene mine, for å overleve natta, som så veldig høye.

    Det var ikke noe sted, man kunne holde varmen, (i Trondheim), såvidt meg
    bekjent.

    Togstasjonen er vel ikke så veldig varm, og den stenger da og da, og man
    kan vel ikke henge der.

    Men jeg kom på noe min onkel Håkon fortalte meg, da jeg var 9-10 år gammel.

    At da han og min far en gang var i Horten, og ikke hadde noe sted å
    overnatte, så hadde de gått til politiet, og fått sove i fyllearresten.

    (Noe sånt).

    Eller, jeg tenkte vel mest, at jeg måtte gjøre noe, før jeg ble for
    kald/sliten.

    Og da ble det til, at jeg prøvde å knuse ruta, hos Nav.

    (For da kunne jeg være der, til dagen etter, tenkte jeg).

    Men det var skuddsikre glass, liksom.

    Så det funka ikke.

    Og politiet kom og arresterte meg.

    Så jeg slapp å fryse ihjel.

    Det er vel tvilsomt om jeg hadde vært i live i dag, hvis jeg ikke hadde
    fått sove i fyllearresten.

    Og jeg forklarte til en politi-etterforsker der, at det var nødverge, (og
    også til ei russisk dame, (med følge), i røde kors).

    Og Nav-damene hadde visst grått krokodille-tårer, (det var vel egentlig mer
    enn det dobbelte antall vinduer, som gikk føyken, for jeg prøvde å finne et
    normalt et).

    Så etterforskeren sa, at de kunne betalte tog-billett til meg, til Oslo.

    For da ble det roet ned.

    Og da var det en straff, at jeg ble forvist til Oslo, (vil jeg si).

    Så ikke nok med at det er nødverge.

    Og at Nav lagde en dødsfelle for meg.

    Men jeg får her også dobbelt straff.

    Når de både forviste meg til Oslo, og vil gi meg bot/forelegg.

    Og dobbelt straff er et brudd på et av de viktigste retts-prinsipper, mener
    jeg å ha lest et sted.

    Så dette må jeg klage på.

    Jeg burde få erstatning for dette mordforsøket mot meg.

    Eller en medalje.

    Det var en svenske vel, som frøs ihjel, i Trondheim, den vinteren, under
    lignende omstendigheter, (leste jeg i en nettavis).

    Så hvis det hadde skjedd igjen, så hadde vel Trondheim fått dårlig rykte.

    Så her redda jeg ryktet til Trondheim med min snarrådighet, vil jeg si.

    Og så skal jeg straffes opp og ned og i mente for dette.

    Det er veldig urettferdig.

    Her må jeg få erstatning for mordforsøk, må jeg si.

    Og dette er på toppen av mange titalls klager som jeg har sendt dere
    tidligere, (og også til deres kolleger i England).

    Men dere har ikke gjort noe med tidligere klager, så det må jeg også klage
    på.

    Erik RIbsskog


    6 vedlegg
    IMG_20200307_0001 paint.jpg
    601K
    IMG_20200307_0002.jpg
    471K
    IMG_20200307_0003.jpg
    586K
    IMG_20200307_0004.jpg
    480K
    IMG_20200307_0005.jpg
    541K
    IMG_20200307_0006.jpg
    241K

    PS.

    Her er vedleggene: