johncons

Stikkord: Østre Halsen

  • Det her var den tippekampen, (på NRK), som fikk meg til å begynne å holde med Everton

    tippekamp nrk holde med everton

    PS.

    Dette var mens jeg bodde hos mora mi, i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Vi hadde tre nabogutter, som var ‘slemme’, og som jeg var uvenn med da.

    Så jeg syntes ikke det var så morsomt, å leke utendørs.

    Så på lørdagene, så pleide jeg å se på sporten.

    Som først ofte var vinteridrett, som langrenn og skøyter, osv.

    Og så var det ofte tippekamp fra England da.

    Jeg holdt mest med Norge, i vinteridrett.

    Men, mora mi hadde ei venninne, i Stavern, som var søster av han som eide Grans bryggeri, i Sandefjord.

    Mora til Cathrine Gran, (som var på min alder), var dette.

    Og hun Cathrine Gran, hun hadde også en bror, som var litt yngre enn henne selv.

    Og en gang jeg var med mora mi dit, så måtte jeg leke med broren, til Cathrine Gran, og en kamerat av han.

    Begge de var fra Stavern, regner jeg med.

    Jeg var jo mest opptatt av vinteridrett, og holdt med Norge da.

    Men så spurte disse gutta da, om hvilket engelsk fotball-lag jeg holdt med.

    Holdt jeg med Nottingham eller holdt jeg med Manchester.

    (Eller hvilke lag det var igjen).

    Og da bare sa jeg et lag, for jeg holdt egentlig bare med Norge.

    Så jeg bare sa noe.

    Det som skjedde så, var at den lørdagen, når den Everton-kampen ovenfor var.

    Så skulle plutselig mora mi og søstra mi også følge med på sporten.

    (Noe de aldri gjorde ellers.

    Det soverommet til mora mi, (og TV-en som stod der), de fikk jeg alltid ha ifred, på lørdagene, ellers.

    Ihverfall mens det var sport på TV, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg tror det med Everton var et plott(?)

    Det står at Coventry tulla med forsvarspillerne.

    Var det dette som var plottet, som mora mi og fru Gran i Stavern, (i Johanitterordenen/illuminati?), visste om?

    At de skada en forsvarer i Coventry, eller noe?

    Hvem vet.

    Men jeg pleide alltid å se sport i fred.

    Jeg hadde fulgt med på sport, i mange måneder.

    Og grunnen til at jeg fikk sett det i fred.

    Det var fordi, at den eneste TV-en, i huset, den stod på soverommet, til mora mi og stefaren min, (Arne Thormod Thomassen).

    Så der fikk jeg være ifred da.

    (Unntatt at en veps stakk meg i leppa der en gang, fra et vepsebol, som var utafor vinduet.

    For jeg var dum og åpna vinduet.

    Jeg skulle liksom være snill mot vepsen, og slapp inn den.

    Men den var sinna gitt.

    Men men).

    Mer da.

    Utendørs, så var det bare å sykle bort til ungdomsskolen, og sånn.

    Og det var bare morsomt de første 20 gangene kanskje.

    Noe sånt.

    Og nede i første etasje, så var jo mora mi, som syntes det var morsomt at den vepsen stakk meg, for eksempel.

    Så mora mi, hu pleide å mobbe og være slem mot meg da.

    (For eksempel, så hadde jeg en gang veldig feber, i det huset.

    Og da lå jeg på rommet mitt, og ropte på mora mi, for jeg var så varm i panna, og hadde så vondt i hue.

    Og da kunne jeg høre det, at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke skjønte hvorfor jeg ropte på henne.

    Altså at hu ikke likte det.

    Så min stefar da, Arne Thormod Thomassen, han måtte ta et håndkle, med kaldt vann på, på panna mi.

    Og jeg klarte ikke å spise mat.

    Men mora mi, hu likte meg ikke da.

    Hu var slem og ekkel mot meg, vil jeg si.

    (Av ukjent grunn for meg).

    Arne Thormod Thomassen, han pussa opp det huset, (en vertikalt-delt tomanns-bolig), og trappa ble sånn, at man kunne dette gjennom trappetrinna, (av furu vel).

    Så man måtte trå forsiktig der.

    De månedene, (vinteren 1976, eller noe vel), så bodde vi i blokkene på Skreppestad.

    Og da, så hadde jeg bare en sommerdyne, og lå på et kaldt rom.

    Og da hørte jeg at mora mi sa til ei venninne, at hu ikke orka å ha sommerdyne selv.

    Og da var jeg veldig syk, jeg var veldig forkjøla, og hosta mye da.

    Men mora mi gadd ikke å gi meg en varmovn, eller en dundyne/vinterdyne.

    Så mora mi var ganske slem egentlig.

    En gang, etter at vi hadde flytta tilbake til Mellomhagen igjen.

    Så datt jeg på isen, når vi besøkte ei venninne av mora mi, som var sykepleier, (som bodde i de samme blokkene på Skreppestad).

    (For noen hadde stått med en hageslange der, tror jeg).

    Johanitterordenen?

    Og da var det sånn, at jeg besvimte og fikk hjernerystelse.

    Så ble jeg lagt inn i bilen, av hu sykepleier-dama, som fulgte oss, ned til bilen, (av en eller annen grunn).

    Og så kjørte mora mi innom butikken, Samvirkelaget, på Østre Halsen, ved Lågen der vel.

    Og kjøpte sjokolade, til seg selv og søstra mi.

    Søstra mi sa, til mora mi, noe sånt som, ‘hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’.

    Så ble jeg så sinna, siden jeg ikke fikk sjokolade, siden jeg var ‘død’ da.

    Så våkna jeg igjen.

    Så spurte jeg mora mi hvorfor hu ikke kjøpte sjokolade til meg.

    Og hvorfor hu ikke kjørte meg til lege osv., men dro i butikken.

    Og da vi kom hjem til Mellomhagen, så bare gikk jeg og la meg på rommet mitt, for jeg merka at jeg ikke var helt bra, etter å falt og slått hue på den glatte asfalten, når jeg løp mot bilen til mora mi.

    For jeg hata å være hos hu sykepleier-dama.

    Det var som et hat for meg, så jeg ble glad, når jeg så bilen vår.

    Og løp mot den.

    Og det har sikkert de plotta om, og da, så har de fått spylt vann, med en hageslange da, for å ‘straffe’ meg, eller noe.

    Så hvis det var Johanitterordenen, så vil jeg advare mot dem, for dem er ikke helt gode, kan man skjønne/ane.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Men men.

    Men den lørdagen, som Everton vant 6-0, da var det annerledes.

    For da, så satt mora mi på en stol vel, utafor soverommet sitt, i gangen der, (noe som var veldig spesielt for henne å gjøre).

    Og søstra mi, hu var også på soverommet, til mora mi.

    Ihvertfall under en del av kampen, for hu hørte kanskje det.

    At hver gang Everton scorte, så gikk jeg ut til mora mi, og fortalte at Everton hadde scort da.

    For han Rolf Hovden, (så jeg nå, i Aftenpostens tekstarkiv, at det var, som kommenterte), han prata så bra om Everton da, osv.

    Men men.

    Og mora mi, (som hadde vært au-pair, i England, selv om jeg ikke vet om det hadde noen sammenheng), hu sa det, at Everton, de var bra.

    Og at de kunne jeg holde med, sa mora mi.

    Og jeg var jo på utkikk, etter et engelsk lag, å holde med.

    Siden han sønnen til fru Gran, i Stavern, og kameraten hans.

    De hadde spurt meg, (like før), om hvilket engelsk fotball-lag, som jeg holdt med.

    Og da følte jeg meg dum, siden jeg ikke hadde noe greie på engelsk fotball.

    Og ikke kunne svare ordentlig for meg da.

    Samtidig, så likte jeg ikke de guttene, i Stavern, jeg syntes de var litt sånn, at dem var sjefete osv.

    Og kanskje litt klysete?

    De var litt sånn lure og nesten konspiratoriske, vil jeg nesten si.

    (Ihverfall sånn jeg husker dem.

    Det var sånn at de smilte til hverandre osv., som om de hadde noe internt, på gang, som de hadde prata om før jeg kom dit.

    Og de hadde liksom et samhold da, (eller ihvertfall noe internt), som de ikke ville la meg ta del i.

    Men jeg kjente han gutten fra før, (for jeg og søstra mi bodde der, da mora vår var på ferie i England.

    Noe som varte i ca. en uke, og mora vår var på to sånne ferier, i England, med kanskje et års mellomrom da.

    Og da var jeg og søstra mi, begge gangene, hos Grans, i Stavern da.

    Og den andre gangen, som vi bodde der, (i ca. en ukes tid da, mens mora vår var i London/England), så syntes jeg det, at det var sånn, at jeg ‘mista’ søstra mi.

    At søstra mi istedet liksom ble som en av Gran-søsknene.

    For de prata vel noe dritt, om mora mi, eller hva det egentlig var.

    Det var ihvertfall sånn, at de liksom ville vinne sjela vår da, vil jeg si.

    De ungene til fru Gran.

    Og jeg synes at søstera mi ga etter, og ikke ville være i Ribsskog-familien lengre liksom.

    Det er ihvertfall sånn jeg husker det, fra en ferie, som mora mi var i England.

    Men det er mulig jeg tar feil.

    Vi får se).

    Og jeg syntes han var litt sleip kanskje, eller noe.

    Så jeg likte ikke de guttene, så jeg ville ikke ha så mye samhold med de, egentlig.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    (Hvis jeg husker det her riktig da, det er mange år siden)).

    Så jeg ville ikke holde med de samme lagene, som de her gutta i Stavern da.

    Derfor syntes jeg at Everton var greie å holde med.

    For det var ihvertfall ikke Everton de holdt med, de gutta i Stavern.

    Det ville jeg nok ha huska.

    For mitt navn, Erik, begynner jo på E.

    Så da hadde jeg nok huska det, hvis en av de gutta i Stavern, hadde holdt med Everton.

    (Jeg mener også at de laga de holdt med, hadde lengre navn da, enn Everton da.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Faren min drakk en god del Grans øl, forresten.

    De pleide alltid å ha noen kasser Grans øl, i garasjen, på Bergeråsen, eller i vannsengbutikken, Drammen, etter at de flytta dit.

    Og min mormor og morfar, de hadde også Grans.

    Selv om de ikke drakk noe særlig Grans øl vel.

    Men de hadde Grans Champagnebrus osv.

    Så sånn var det.

    Er det noe link, mellom Grans-familien og Johanitterordenen/illuminati, lurer jeg.

    Og mellom Grans familien/Johanitterordenen/illuminati og faren min og Haldis, og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes?

    En som bodde like ved bestemor Ingeborg, het Gran, husker jeg.

    I Skoleveien, i Nevlunghavn.

    Og hun Cathrine Gran, hun hadde jo skifta navn, til Helle Gran, eller noe nå, mener jeg det var.

    Noe sånt.

    Så jeg er litt skeptisk til den her Grans-familien, vil jeg si.

    Og det kan kanskje overføres til Rema nå.

    For Grans-øl/brus, det selges jo i Rema-butikkene nå.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Rema 1000 de kopierte jo Rimi 500, som vi kunne se på bloggen, i går.

    Det skal jeg finne mer om, eventuelt.

    Og Rema, de har jo ikke engang eget kontor, men kaller kundeservice-delen, for ‘Gladengen Drift’, og de svarer ikke på e-poster engang, (hvis jeg husker riktig, ihvertfall).

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om at den Everton-kampen, som jeg nevnte ovenfor, (som var tippekamp, i november 1977), den ble kommentert, av Rolf Hovden:

    everton kamp rolf hovden

    PS 4.

    Man kan se det, i TV-programmet ovenfor.

    At den lørdagen, som jeg begynte å holde med Everton.

    Så var det ikke så mye spennende langrenn og skøyter osv., som det pleide å være, på TV, på lørdagene, om vinteren, i Norge.

    Så da fikk jeg antagelig ikke min dose da, av min ukentlige spenning, som jeg fikk, av å sitte foran TV-en og holde med Norge, i forskjellige idretter da.

    Så derfor var det nok antagelig, at jeg syntes at den Everton-kampen var så artig da.

    For curling, det var nok antagelig ikke noe jeg syntes var så veldig artig.

    Jeg var mer fan av langrenn og skøyter osv., og også fotball-landskamper da, selvfølgelig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en anmeldelse, av den andre barnehagen jeg gikk på i Larvik, (den på Østre Halsen), for sex-utnyttelse







    Gmail – Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av Bergeskogen barnehage, på Østre Halsen, i Larvik, for sex-utnyttelse





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Jun 20, 2010 at 5:22 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg vokste opp i Larvik, og gikk først på Ulåsen barnehage, i Larvik, selv om jeg bodde i Mellomhagen, som var et stykke unna.
    Så fikk jeg plass på Bergeskolen Barnehage, som er like ved der Larvik spiller håndballkamper, hvis jeg har skjønt det riktig.

    Det som skjedde, var at like før jeg fylte 7 år.
    Så kom mora mi for å hente meg og søstra mi, på Barnehagen.
    Så sa bestyrerinna, at jeg var fjern, eller noe.
    Antagelig fordi jeg alltid kjeda meg på barnehagen, for det var liksom så barnslige ting, som vi holdt på med der, syntes jeg.

    Så fant de voksne ut, at jeg skulle ta av meg underbuksa mi, som jeg hadde under kort ola-shorts.
    Så ba bestyrerinnen, (dette var i 1977, vil jeg tippe, eventuelt året før. Det var ei i 40-50 åra, som var bestyrerinne. med halvlang sveis vel, og ikke krøllet hår, og brunkrem eller solarium i trynet vel. Mørkt eller rødt hår, mener jeg).

    Hu ba ei 16 år gammel barnehagetante, om å ta meg med inn på en annen avdeling, på barnehagen.
    Og da, så sa hu at jeg måtte ta av meg shortsen og underbuksa.
    Så tok jeg på meg shortsen igjen.

    Så sa hu jenta, at hu heller ikke hadde på seg underbukse.
    Og hun var jo sprek og fin, husker jeg det som, sikkert brun og vel med mørkt, langt hår.
    Så da ble jeg vel enda fjernere.

    Etterpå, så skulle mora mi dra oss med på den lokale, fine stranda, Hvittensand.
    Det var tjukt av folk der.
    Vi bare gikk fram og tilbake, langs stranda.
    Og jeg var fortsatt fjern, (jeg tenkte kanskje på skolen, som jeg skulle begynne på, den høsten.

    Eller på den gangen faren min kidnappa meg.
    Eller det noen barnehagetanter sa, at det var tørr luft der.
    Og da klagde mora mi.
    Og da fikk de luftfukter.

    Men hvorfor sa de dette sånn så jeg hørte det?
    Og hvorfor klagde mora mi på dette?
    Sånne ting.
    Jeg var litt mer moden enn de andre barna der, tror jeg, så jeg var mest for meg selv.

    Vi var oppdratt av min mormor, i Nevlunghavn, som var fra danske adelsfamilier, så vi hadde mye bedre bordskikk, enn de andre ungene, så jeg ble ihvertfall kvalm noen ganger, når jeg så hvordan noen av de andre ungene noen ganger grisa, da de spiste og sånn.

    Men men.
    Så merka jeg plutselig, på stranda, at tissefanten min hadde falt ut, av shortsen, siden jeg ikke hadde underbukse på meg.
    Og hu barnehage-tanta, som prata sånn lokkende om at hu ikke hadde truse på seg, tente meg vel litt, selv om jeg bare var syv år.

    Så da hadde jeg gått med ereksjon langs hele stranda, fant jeg ut.
    Og det var mora mi, som brukte meg som ang.
    For da dukka det opp en 16 år gammel gutt, som mora mi ville at, skulle besøke meg, på vår adresse, i Mellomhagen.

    Han kom et par ganger, og ba meg spille fotball, i hagen.
    Og klagde på at jeg bare 'tuppa', så jeg var kanskje bare seks år?
    Det var min morfar, Johannes Ribsskog, som kjøpte fotballen.

    Men men.
    Så måtte jeg være i hagen.
    Mens mora og søstra mi, og han gutten, var i huset vårt.
    Mora mi sa dette.
    En annen gang, så var han gutten på besøk, hos oss, og prata om at man døde når man ble 70-80.

    Så han mente vel at jeg burde få mer ut av livet.
    Noe sånt.
    Så jeg var nok syv år, for jeg husker at jeg var snart ti år, og da hadde jeg ihvertfall en tiendel av livet mitt.

    Noe som gjorde meg trist, for jeg hadde ikke noe lyst til å dø, husker jeg.
    Så sånn var det.
    Det rommet, det var soverommet til mora og stefaren min.
    Men vår eneste TV var der.

    Og noen nabogutter, tre stykker, pleide jeg å krangle med, (de var litt sånn at de var litt ville), så jeg var mest inne og så på tippekampen osv., i helgene.
    Selv om jeg noen ganger sykla ute.

    Men Mellomhagen, var litt som et fengsel for meg, jeg hadde vel bare en lekekamerat, eller noe, en jeg ikke kjente å bra.
    De andre ungene var som 'mob', tenker jeg nå, når jeg tenker tilbake.

    De fikk ei jente til å grine osv., under sisten, for de samarbeida om å tulle med henne, husker jeg.
    Så da gadd ikke jeg å leike mer med de.
    Men søstra mi leika med de hver dag, mener jeg å huske.

    Men men.
    Men jeg syntes det her virka som noe slags sex-utnyttelse, av meg, fra barnehage-medarbeiderne og mora mi, så det vil jeg gjerne anmelde.
    Jeg regner med at det er lang foreldelsesfrist, i sånne saker, når det gjelder misbruk av unger.

    Jeg anmelder mora mi og, selv om hu er død.
    Så det blir kanskje litt dumt.
    Men jeg får ikke rettighetene mine av dere, så kanskje dere sier at jeg var slem mot mora mi, og derfor ikke får rettighetene mine.

    Siden jeg har hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian'.
    Jeg må jo anmelde mora mi og, for hun var jo med på det, virker det som, mener jeg.
    Men det blir kanskje litt dumt, siden hun er død.

    Men men, sånn er det, dette er noe jeg først har tenkt igjennom igjen, nå i det siste, etter at jeg har blitt tullet med av politiet, med flere, og har prøvd å finne ut hva det kan komme av.

    Så derfor har det tatt litt tid med denne anmeldelsen.
    Beklager dette!
    Jeg ønsker gjerningspersonene tiltalt og straffet.
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Aftenbønn

    Jeg skrev om at mora vår var kristen.

    Og at vi måtte be aftenbønn.

    Og det var ihvertfall sånn det var, da jeg var 3-4 år, og vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, i Larvik.

    Den gikk sånn her, husker jeg:

    Fader vår, du som er i himmelen.

    Gi oss i dag vårt daglige brød.

    Forlat oss vår skyld, som vi forlater våre skyldnere.

    For riket er ditt, makten og æren, i evighet, amen.

    Men det var ikke alltid vi måtte be aftenbønn.

    Det var vel bare et års tid, tror jeg.

    Så begynte mora mi med å fortelle Inger Hagerup-rim, som ‘Lille Persille’, osv.

    Og den med trollmor, som måtte legge sine barn.

    Og da virka hu litt sinnsyk, når hu sa det her ‘boff boff’, eller hva det var.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det er sånn jeg husker det ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ‘Kappeland’, kalte vi det der, da jeg vokste opp i Larvik. (Ungene ved Bøkeskogen, lekte det. Vi bodde hos en familie, i noen uker, mens vi flytta)

    kappe land

    http://www.nettavisen.no/nyheter/article2892710.ece

    PS.

    Da vi bodde hos Morten, (som var et år eldre enn meg vel), og dem, oppe i en bakke, opp mot Bøkeskogen der.

    Det var på den tida, at Baccara var med i Grand Prix, husker jeg.

    For det så vi på første kvelden der.

    Nå var det da tro.

    Vi får se.

    Jeg får prøve å finne det ut.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Baccara var med i Melodi Grand Prix, 22. april 1978:

    grand prix 1978

    http://no.wikipedia.org/wiki/Eurovision_Song_Contest_1978

    PS 3.

    Jeg husker det, fordi mora mi var så begeistra for Baccara.

    Og mora til Morten, mora mi, og jeg og søstra mi og Morten da.

    Og kanskje flere.

    Vi satt og så på Grand Prix.

    Det her må ha vært da vi flytta fra Mellomhagen, i Østre Halsen, og til Jegersborggate, i Larvik.

    Jeg var og så på fotballkamp, med Larvik Turn, husker jeg, og de vant 3-1, mener jeg.

    Han Morten dro meg med da, til Louisenlund, som det heter.

    Mens seinere, da jeg bodde i Jegersborggate, da holdt jeg med Fram, for de var nærmest skolen vår.

    Og noen i klassen spilte på Fram, så jeg var med en gang og spilte en kamp, mot Nanset.

    Men Nanset-laget, de var mye eldre enn oss, for på den tida, (sesongen 1977/78), så spilte eldre lag noen ganger mot yngre lag, av en eller annen grunn, når det var snakk om knøtte-lag, osv.

    Men men.

    Mer da.

    Og mora mi tok meg med og så en Fram-kamp en gang, da Odd vant 3-1, men det var nok før 1978.

    Bare noe jeg kom på.

    Det her var på den tida, at rektor Ness, på Østre Halsen skole, døde.

    Og det var noe tull med 17. mai-flagget mitt.

    Jeg ble spurt av mora mi eller Arne Thormod, om jeg ville ha flagg man kunne fløyte i.

    Men det var ikke lov å ta med i 17. mai-toget.

    Men jeg tok det med likevel.

    Men men.

    Så fikk vi høre at rektor Ness var død.

    Men men.

    Han Morten lærte meg å pante tomflasker på travbanene.

    For faren hans gikk også på travbanen, som stefaren min da, Arne Thomassen.

    Han gikk ikke jeg så bra sammen med, og jeg fikk nesten aldri noen penger, så jeg fløy da rundt og panta tomflasker, på forskjellige travbaner, på Østlandet, etter at han Morten lærte meg til det da.

    Men jeg panta mine flasker i en kiosk, som han Morten ikke likte, tror jeg, ned mot Larvik Torg.

    Så vi ble litt uvenner da.

    Og jeg var i bursdagen hans, (selv om han ikke gikk på skolen min), da mora mi hadde født Axel, halvbroren min.

    Og da hadde ikke vi så god råd.

    Og jeg hadde glemt å si fra om bursdagen.

    Eller hvordan det var.

    Så jeg ga en brukt Hardy-bok, i bursdaggave, til han Morten.

    For mora mi hadde ikke noen penger.

    Og da klagde han Morten, husker jeg.

    Men jeg kjente vel ingen der, fordi han bodde jo på andre sida av byen.

    Men men.

    Men jeg tror ikke at Arne Thormod bodde der, så hva han dreiv med, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

  • Pall Mall var røykmerket som mora mi røyka på 70-tallet. Hu var au-pair, i England, på slutten av 60-tallet, så hu hadde dilla på mange engelske ting

    Photo 9023 4

    PS.

    Og mora mi spiste appelsinmarmelade, drakk appelsinjuice, drakk te, spiste engelsk konfekt, og after eight, osv.

    Så hu hadde dilla på mange engelske ting, vil jeg si.

    Men hu var veldig slitsom og hysterisk og sånn da.

    Og jeg ble sendt til faren min, da jeg var ni år, (for tre barn ble for mye for henne å oppdra, og jeg var eldst da.

    Noe sånt, var kanskje grunnen).

    Så jeg vokste opp hos faren min.

    Så jeg vet f.eks. ikke hvor i England mora mi bodde og jobba som au-pair.

    For mora hennes, (bestemor Ingeborg), var også litt forstyrra vel, så begge de var vanskelig å kommunisere vanlig med, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så det vet jeg fortsatt ikke, hvor mora mi var i England.

    Og hu døde i 1999.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    For å forklare litt om hvor ‘tullete’ og rar, som mora mi var.

    Så husker jeg fra da jeg var fire år, og vi bodde på Østre Halsen, i Larvik.

    Og noen ganger, så spiste vi fiskepudding, på brødskiva.

    (Men jeg likte ikke fiskepudding så godt da).

    Og en gang, så tulla mora mi, og kjøpte marsipan, (som var i samme type pakning, som fiskepudding).

    Også skjærte hu opp marsipanen, og la den på brødskiva, og sa at det var fiskepudding.

    Og så lo hun sånn for seg selv da, når stefaren vår, Arne Thormod, kjefta.

    Hu var liksom ovenpå og tøysete da.

    Og reagerte ikke på at vi klagde, men var fortsatt like ovenpå da.

    Så hu var veldig tøysete noen ganger.

    Så jeg syntes at hu kunne være veldig vanskelig å ha med å gjøre.

    For hu var jo mora mi, men hu bare prøvde å tulle, ofte, så hu var ikke som en som oppførte seg voksent hele tida.

    Det å ha henne som mor, det var liksom et evig stress og mas, vil jeg si.

    Alltid et eller annet tull.

    Hu oppførte seg aldri normalt da.

    Så det var veldig slitsomt, må jeg ærlig talt si, å ha henne som mor.

    Men hu var ikke kjedelig ihvertfall da, hvis jeg skal ta med noe positivt også.

    Man kjeda seg sjelden når man hadde henne i livet sitt, vil jeg si.

    Selv om det kanskje ikke alltid var positivt, og man måtte nesten beskytte seg litt mot henne, sånn at man ikke fikk tullet hennes i for store doser.

    For da kunne man nok blitt litt sjelsmessig skadet av det, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Mellomhagen, hvor jeg bodde fra jeg var fem til syv år, lå mellom Tjøllingveien og Kaupangveien. (K. var Norges første by). Der tror jeg de var norske

    mellomhagen østre halsen

    PS.

    I Mellomhagen der, ned mot Tjøllingveien, så var det noen unger som pleide å leke.

    Men de var som en mob altså.

    For vi leika sisten, og da var det noen unger som var ledere, og fortalte de andre ungene, hvem som skulle mobbes da.

    Og det var jeg og ei lyshåra jente.

    Vi ble mobba sånn at vi alltid fikk sisten, enda jeg var ikke av de treigeste ungene, men de andre ungene samarbeida da.

    Og i den moben så var også søstra mi, mener jeg at jeg husker, litt vagt, men jeg mener jeg husker det likevel.

    Og hu lyshåra jenta, hu ble så nedbrutt, av at hu alltid fikk sisten, at hu begynte å grine, husker jeg, mens vi lekte.

    Så jeg ville ikke leke mer med den gjengen som lekte ned mot Tjøllingveien der.

    For de var ikke noe snille.

    Men jeg tror at søstra mi leika med dem.

    Vi måtte si fra til mora vår, hvem vi skulle leke med, når vi gikk ut.

    Og da hang jeg mest for meg selv der da.

    Eller sykla rundt sammen med en annen gutt som nettopp hadde lært å sykle og da.

    Men jeg syntes det var greit å henge for meg selv.

    For hvis man ser i den forrige bloggposten, så ser man det, at da jeg var fire og fem år, så bodde vi i en øde hytte, ute i Brunlanes.

    Og der var det absolutt ingenting å gjøre.

    Ingen butikker, og det var ingen andre unger der, untatt meg og søstra mi.

    Bortsett fra en fra Nord-Norge, som flytta dit seinere.

    Men han sa ‘dokke’ hele tida.

    ‘Hvor bor dokke’.

    Så jeg likte ikke han.

    For jeg syntes det var som at han snakka om dukker.

    Og det var noe jente-greier, mente jeg.

    Så jeg hang ikke så mye med han.

    Jeg var mest vant til å gå litt rundt i skogen der for meg selv og sånn.

    Og vi tegna og sånn.

    Og jeg gikk ned til veien der og så, og sånn.

    Og hadde plater om Robin Hood osv.

    Pluss at jeg så på Plutti Plutti Pott, noe nisse-greier, på TV der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det var ikke noe savn for meg, å være med i, eller bli erta av noe mob, i Mellomhagen.

    Men jeg lurer på om søstra mi ble ‘mob’, mens vi bodde der.

    Noe kommunistmob kanskje?

    Skreppestad-blokkene lå like ved, så det kan kanskje være at noen kommunist-unger dro opp til Mellomhagen derfra.

    Hva vet jeg.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mellomhagen østre halsen mer om dette