Jeg fortalte han, at han legen her i England, han sier at den vanligste årsaken, til at folk mangler en bit av øret, det er visst noen har slått dem på øret, og en bit av øret har falt av.
Og ikke frostskade.
Så de kunne ikke skrive noe her i England, om det.
Som Dr. Næss foreslo for meg da.
Så det høres mer og mer rart ut, synes jeg, det han legen her i England sa.
Men men.
Så jeg får kanskje prøve å få tak i en annen lege her i England.
Vi får se.
Dr. Næss, sa at han kunne ikke se det, at han hadde skrevet opp noe, om at jeg hadde frostskade, i journalen, våren 2005.
Og da var det ikke noe vits at han skreiv noe nå, mente han.
(For da telte ikke det så mye, uten noen videre dokumentasjon, mente han).
Jeg sa det, at jeg får prøve å kontakte lag-kamerater osv., fra militæret, for de husker sikkert det her.
Jeg forklarte det at jeg har en sak mot Forsvaret, hvor jeg fikk frostskade, som jeg kryssa om, på et skjema, og jeg fikk en datajobb, som jeg mista etter en dag, uten noe grunn, i forbindelse med et datakurs for noen høyere offiserer, (som ble kalt ‘stjernegriser’, av noen av de menige, husker jeg).
Så sånn var det.
Jeg fortalte at han legen på Terningmoen ble kalt Dr. Mengele.
(Og hadde ikke skrevet opp, om meg, at jeg hadde fått frostskade, enda jeg gikk til han, og viste fram det, etter vinterøvelsen, i Lillehammer, i februar 1993, var det vel.
Så sånn var det).
Og det syntes ikke Dr. Næss at hørtes så fint ut, (at han ble kalt Mengele, at det nok tyda på at alt ikke var som det burde rundt han, kanskje).
Jeg fortalte det, at jeg hadde jo bodd i en uisolert hytte, på gården til onkel Martin, i 2005, da jeg prata med Dr. Næss.
Så derfor hadde frostskaden min fra militæret blusset opp igjen.
Jeg fortalte Dr. Næss, at hvis man så på et bilde, av øret mitt, så kunne man se det, at det mangla en bit av brusken, øverst på øret.
Så jeg tror ikke at jeg bør søke jobb, på fryselager, f.eks., for etterhvert så ville kanskje hele øret blitt borte.
Og det var ikke noe særlig, det var vel også Dr. Næss enig i.
Dr. Næss visste jo det, at mora mi døde i 1999.
Så han var enig i det, at jeg og søsknene mine, burde fått mora vår sin del, av arven, etter bestemor Ingeborg.
Men jeg fortalte det, at bestemor døde jo i juni.
Noe som Dr. Næss visste godt, for han var legen til bestemor Ingeborg.
Bestemor Ingeborg hadde dødd av underlivskreft som hadde spredd seg veldig raskt, sa Dr. Næss.
Det hørtes ikke så bra ut.
Men jeg fortalte det, at jeg ikke hadde fått noe av arven etter bestemor Ingeborg, enda hun døde for mer enn et halvt år sida.
Og hun eide verdifulle malerier som hadde hengt på et slott i Danmark, osv.
Jeg prata først med hun Gerd, heter hun vel, som jobber på kontoret.
Og hun var visst kona til Dr. Næss, det visste jeg ikke.
Men men.
Så vi ble enige om at jeg fikk prøve å kontakte noen lagkamerater, fra militæret osv., for å prøve å få tak i mer dokumentasjon, om det her, at jeg hadde frostskade i militæret.
For jeg forklarte det, at den siste dagen i militæret, så hadde jeg vært oppriktig, da vi skulle krysse av for om vi fikk skade under førstegangstjenesten.
Siden jeg fikk frostskade.
Så jeg prøvde å ta opp igjen den saken derfra, og komme på bølgelengde med militæret da.
At jeg prøver å ta opp tråden igjen, med Forsvaret, fra da jeg fylte ut det skjemaet, den siste dagen under førstegangstjenesten, i 1993.
Så får vi se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg nevnte også det, at bestemor Ingeborg jo ikke skulle få noen grav, men skulle ha askespredning.
At kirken i Larvik hadde sagt det.
Men hun ville ha askespredning selv, sa Dr. Næss.
Så sånn var det.
Så spurte jeg også Dr. Næss om han var i slekt med rektor Næss, fra Østre Halsen skole, på 70-tallet.
Men det var han ikke, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det mye rart man kan lure på.
For han rektor Næss, fra Østre Halsen skole, han døde jo på 17. mai 1978.
Da jeg gikk i første klasse der.
Så derfor kom jeg på det da.
Så det er mye rart man kan komme på, det er helt sikkert.
For Helgeroa, det er jo nærme Larvik og Østre Halsen da.
Begge de stedene ligger vel faktisk i Larvik kommune nå.
Selv om Helgeroa før vel lå i Brunlanes kommune, og Østre Halsen vel lå i Tjølling kommune.
Som man ser, så flytta vi fra Storgata, Østre Halsen, 1. juni 1975, (til ei hytte ute i Brunlanes, og ikke til Kongegata, som det står nedenfor), så jeg så aldri hu jenta igjen:
PS 2.
Her er også Tullebukkene episode 9, fra julekalenderen ifjor, forresten:
Tusen takk til de som klikker ‘bra’ og de 160 som har lest, så langt, og fire som følger tråden!
Jeg har jo hatt det her i bakhue nå, og det jeg tenker nå, er at bestemor Ingeborg nok kan ha vært i noe orden, eller bestefar Johannes.
For hvis man studerer testamentet, til bestemor Ingeborg, (som jeg har hatt i bakhue nå), så ser man det, at hun varierer og er uregelmessig, angående en ting.
Og det er når min mor fikk min mormors arv, etter baron Adeler.
Det er et beløp på 131.000.
Og det sier hun et sted, at var til Labo-huset i Hestehavna, hvor min mor flytta til, i 1982 kanskje.
Noe sånt.
Og et annet sted, så skriver hun at min mor Karen, fikk 131.000 i 1978.
(Og min mor fikk ikke mer enn drøyt 167.000 i forskudd på arv, til sammen, så det kan bare ha vært et beløp av 131.000 som min mor fikk i forskudd på arv).
Og det må nok ha vært Jegersborggate 16, som vi flytta til, (hold dere fast), 17. mai 1978!
Ifølge min attest fra folkeregisteret, (som jeg fikk tilsendt hit til England, for jeg lurte på når mora mi skifta navnet mitt fra min fars etternavn Olsen, til sitt eget, etter skillsmissen deres), som jeg kan laste opp seinere.
Og nå skal jeg forklare hvorfor jeg tror at bestemor Ingeborg, og/eller bestefar Johannes må ha vært i noe orden, med linker til Danmark.
Det har med meg selv å gjøre, som gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, i skoleåret 1977/78.
Vi hadde en grei og snill frøken der, som jeg ikke husker navnet på, for vi flytta til Jegersborggate, som sagt 17. mail 1978!
Mens jeg enda hadde mer enn en måned igjen av første klasse.
Så jeg tok bussen fra busstasjonen i Nansetgata, til Halsen, hver dag, i over en måned, (for jeg husker det sånn, som helt sikkert, at vi allerede bodde i Jegersborggate 16, på 17. mai, for jeg gikk i tog fra Halsen, og fikk nytt flagg av mora mi, for jeg hadde et sånt fløyte-flagg, som egentlig ikke var lov å ha. Men jeg brukte det ikke til å ‘tute’ med da, jeg bare vifta med det.
Jeg husker det her godt, for å gå fra Østre Halsen skole, til Bøkeskogen, det er ganske langt for en førsteklassing).
Og hu frøkna sa til oss, i en time, at Danmark ikke var så greie mot Norge under dansketida, blant annet så hadde Danmark mange fler bibler, enn Norge, under dansketida, (dette sa hun, fortalte hun, fordi det var en av de få metodene man kunne måle rikdom og hvor godt stelt man var på. Så det meste var vel styrt fra København da).
Så dør baron Adeler da, i 1978, (jeg har også lest i et leksikon på nettet, at slekten var utdødd i Danmark, i mannsleddet, siden 1979).
Så dør også rektor på Østre Halsen skole, rektor Næss, på 17. mai 1978.
Og vi flytter samme dag, (ifølge folkeregisteret).
Og mora mi kjører meg til skolen, og drar meg inn på et kontor, e.l., og snakker med ei i administrasjonen på Østre Halsen skole, og lurer på hvorfor flagget er på halv stang, på 17. mai.
Så det var en traumatisk første 17. mai for meg, husker jeg.
Det stoppa ikke der.
I bøkeskogen, så blir mora mi og søstra mi og stefaren min, borte for meg.
Og jeg ropes opp på høytaler-anlegget.
Men jeg skjønner ikke hvor det er ment at jeg skal gå hen, så jeg bare går rundt der.
Og en fra en ved en gård, utover mot Tjølling vel, som familien vår kjente som het Lasse vel, og kjørte Volvo, sa at jeg måtte gå dit og dit, men jeg skjønte ikke hvor, så jeg bare gikk rundt der, og var med på 17. mai-leker osv.
Men men.
Men grunnen til at jeg tror at mormora mi eller morfaren min kan ha vært i noe orden, er at jeg visste jo at Ingeborg var dansk, og konfronterte henne, med det her, at Danmark ikke hadde vært snille mot Norge, under dansketida.
Og min mormor ble sur/rasende, og vi ble vel aldri ordentlig overens/forliket, etter dette.
Altså baron Adeler, (som er en norsk adels-slekt, dør i Danmark), rektor Ness, ved den skolen som jeg gikk på, dør på 17.mai!
Vi flytter offisielt på 17. mai!
Jeg må gå forbi kongefjelllet eller herregårdsfjellet, på skoleveien min, til Torstrand skole, hvor det har blitt skrevet i fjellet, når de gamle danske og nye norske kongene, (som begge er oldenburger-slekter), har vært på besøk i Larvik.
Så blir mora mi gravid uten å se gravid ut.
Og hu får broren min på Tønsberg sykehus, enda vi bodde i Jegersborggate, noen få hundre meter fra Larvik sykehus.
Og jeg og søstra mi fikk ikke lov å si dette til noen, at mora vår skulle ha baby.
Og jeg sa det til hu lærerinna i svømming, som var vikar i norsk vel, og mora mi ble nesten hysterisk pga. dette.
Altså jeg lurer på om det var noe Malteserorden e.l., som har tulla med norske her.
Den dagen mora mi skulle ha baby, så gikk jeg ikke Herregårdsbakken, men en omvei, (forbi Farrishallen tror jeg det blir), der han Jacob, (sønn av en advokat), i klassen gikk.
Av en eller annen grunn, (det bare falt meg inn, det var nesten litt hipp som happ, hvilken vei man gikk, det var ikke så lang omvei).
For jeg hadde avtalt å møte Ingeborg og Johannes, og søstra mi, (som dumpa et år allerede første skoledagen, og ikke fikk begynne på skolen før høsten etter denne dagen), i den blå Mazdaen, ved Televerket, øverst i Herregårdsbakken.
Da sa bestemor at de hadde stått å venta i mange timer, enda jeg huska at jeg ikke sa tiden feil.
Så bestemor hadde kontrollen, og ikke Johannes, vil jeg si, sånn som jeg husker det fra den dagen broren min ble født.
Så her er det i det minste uregelmessigheter i testamentet, til Ingeborg.
På det værste så er det terror og attentat og mord fra Malteserordenen, på Østre Halsen, og på baron Adeler i Danmark.
Jeg skal se om jeg får lastet opp skjema over når jeg bodde i Jegerborggate og, så kan man se, at det ble registrert at vi flytta til Jegersborggate, på 17. mai 1978, av alle datoer!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er det skjemaet fra Folkeregisteret, (Se der det står Jegersborggate, så kan man se at det står flyttedato, 17. mai 1978. Noe som jeg synes var en litt rar dato å oppgi. Men men, kanskje det bare er meg som syntes det var rart, det er mulig):
PS 2.
Det står også ovenfor, at jeg har bodd i ‘Kongegata’, i Larvik, men det er feil, vi bodde i en hytte ute i Brunlanes.
Det står også at vi bodde i ‘Rømminga’, men det er også feil, vi bodde i Vestmarka.
(Det står også at jeg har bodd i Tordenskioldsgate, i Drammen, men der feil, jeg bodde i Leirfaret på Bergeråsen, det året, men faren min hadde vannsengbutikk, i Tordenskioldsgate, og forrandra min adresse dit, av en eller annen grunn)
Bare for å oppdatere om det, jeg må ringe Folkeregisteret og rette opp det også, kom jeg på nå.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Vi var jo på telttur, til København, sommeren 1978, med stefaren vår da Arne Thomassen, jeg og mora mi og søstra mi.
Og da hørte vi en eksplosjon, den dagen vi gikk til Rundetårn vel.
Kan det ha vært at det var noe ‘plott’ og at det var da han baron Adeler døde, lurer jeg på nå.
Hvem vet.
Det her var bare noe jeg lurte på nå da, når jeg tenker tilbake, jeg skal ikke si det her sikkert, men det var visst en gasseksplosjon, hvor flere mennesker døde, har jeg lest i noe aviser eller på nettet, mange år seinere, hvis jeg har skjønt det riktig.
En gang jeg var i Nevlunghavn, før jeg flytta til faren min, i 1979, (da jeg var ni år), så overhørte jeg bruddstykker av en samtale, mellom mora mi, og ei dame, i 40-åra kanskje, som var gjest hos besteforeldra mine.
Dame som var gjest: I Vesterålen i Nord-Norge, men er det så mange mørkhårede i Nord-Norge da?
Mora mi: Ja, det var visst noen spanjoler eller noe, som grunnstøtte med et seilskip der, for mange år siden.
Og nå gikk det plutselig opp et lys her.
Det som ble sagt før, var nok at mora mi sa det, at de hadde jobba for den mørkhårede mafiaen, oppe i Nord-Norge, før de hadde begynt med det samme, på Østlandet, seinere.
Sånn tror jeg det kan ha vært.
Og det passer også med at søstra mi en gang sa, etter at jeg fikk hjernerystelse, etter å falt på isen, utenfor Skreppestad-blokkene i Larvik, som 5-6 åring.
Så sa søstra mi, mens mora mi kjørte til Samvirkelaget, for å kjøpe sjokolade, til seg selv om søstra mi, (men ikke til meg).
‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’, hørte jeg søstra mi sa i bakgrunnen, mens jeg var bevisstløs.
Og da jeg hørte at mora mi skulle kjøpe sjokolade, men ikke til meg.
Da ble jeg så sinna at jeg våkna opp igjen.
Så når hu kom ut fra butikken igjen, på Østre Halsen, så kjefta jeg på henne, for hu hadde ikke kjøpt sjokolade til meg.
Så spurte jeg hvorfor hu ikke kjørte meg til lege.
Men da sa hu at venninna hennes var sykepleier, (og hu så meg falle), og at hu skulle kjøre meg til sykehuset, men hu skulle bare kjøpe sjokolade i butikken først.
Så kjørte hu bare til Mellomhagen istedet.
Og jeg gikk bare til rommet mitt og la meg, for jeg hadde vondt i hue, og var ikke helt på topp, etter å ha fått hjernerystelse.
Skarabeen Khepri som symboliserer soloppgangen.Brystplate fra Tutankhamons grav, 1333 – 1323 f.v.t. Solguden var den viktigste guden i Egypt fra urgammel tid.Det finnes mange varianter av de egyptiske solmytene. Jeg har gjort et lite utvalg av de mest kjente mytene.
Solguden hadde mange navn og tok mange former under sin daglige syklus. Ved morgengry ble solguden født av himmelgudinnen. Den unge solen, soloppgangen, ble representert ved skarabeen Khepri. Skarabeen symboliserte åndelig fornyelse, gjenfødelse og omforming.
Gravplate fra ca. 1000 f.v.t. som viser en kvinne som tilber Ra-Harakhty mens solskiven hans utstråler velsignelser over henne.
Solgudens høydepunkt, middagstid ble representert av Ra-Harakhty, som betyr Ra, horisontens Horus og ble avbildet i menneskeskikkelse med falkehode og en solskive til krone.
Atum-Ra, t.h. og Osiris, fra Nefertaris grav, 1295 – 1255 f.v.t. Kveldsolen ble representert ved Atum eller Ra-Atum, en av de eldste gudene i Egypt. Ra-Atum ble vist i menneskeform med dobbeltkrone.
Takmaleri fra Ramses IV's grav, ca. 1130 f.v.t. Solskipet. Solens nattlige reise i underverdenen. Solguden reiste gjennom underverdenen på sin nattlige reise i sitt solskip. Etter hvert som solguden passerte de vesener som befolker underverdenen, henvendte han seg til dem, og de fikk nytt liv av det lyset han utstrålte.
Enkelte illustrasjoner viser hvordan solguden midt på natten drar ned de dypere regioner av underverdenen og smelter sammen med dens hersker Osiris. I denne sammenheng har illustrasjonen tittelen Ra som hviler i Osiris og Osiris som hviler i Ra. Denne forbindelsen, som bare varte en kort stund, skapte den daglige fornyelsen, og som fornyet kunne solguden bli født på ny ved daggry.
Hode av Amon-Ra fra det 25. dynasti. Amon var en av de eldste og mest betydningsfulle gudene i Egypt. Han fremstilles som regel med fjærkrone og solskive. Navnet Amon betyr den skjulte/den usynlige. Opprinnelig var han en luft-eller vindgud, men ble etter hvert betraktet som allfader og solgud. Det var slik dronning Hatshepsut dyrket han. Han omtales også som Amon-Ra, solgud. Hans viktigste kultsted var Karnak-templet i Theben.
Her er et lite utdrag fra Hymne til solguden Amon-Ra:
Hilset være deg, Amon-Ra.. …… Du har skapt alt i himmelen og på jorden, og du lyser opp De to land. Du seiler over himmelhvelvingen i fred,
Du konge over sør og nord. Ra, herskeren over Egypt. Dine ord er sannhet.
Akhenaton, Nefertite og to av deres barn tilber Aton, solskiven. Reilief fra El-Amarna, 18. dynasti. Akhenaton valgte Aton som den ene gud. Aton var opprinnelig en gammel solgud i Egypt. Under Akhenatons regjeringstid ble det kun tillatt å dyrke Aton, som ble fremstilt som solskive. De tallrike guder og gudinner i Egypt var personifiserte, enten i form av menneske- og/eller dyreskikkelser. Dette prinsippet forlot Akhenaton. Solen symboliserte den ene Gud, Aton. Dyrkelsen av Amon ble helt tilsidesatt, og et tallrikt presteskap mistet sin makt og sine privilegier. For en kort periode i Egypts historie ble monoteismen innført, men etter Akhenatons død tok Amon-Ra-kulten seg opp igjen.
Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.
Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.
Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.
Så sånn er vel det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.
På Østre Halsen vel, tipper jeg.
Da vi var sånn 3-4 år kanskje.
Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.
Så gikk faren vår ned på verkstedet.
Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.
Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.
Noe sånt.
Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.
Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.
Noe sånt.
Det er nok ikke umulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.
Så det var vel kanskje før 1991 det.
Det var vel kanskje i 1987 det da.
Noe sånt.
Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.
Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.
Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.
Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.
Men men.
Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.
For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.
Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.
Det var såpass merkelig, synes jeg.
Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.
Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.
Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.
Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.
Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så får vi se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.
Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.
Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.
Hm.
Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.
Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).
Så jeg dro på campingferie til Danmark.
Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).
Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.
Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.
Uansett så hadde jeg lite penger.
Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.
Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.
Hvem vet.
På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.
Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.
Men men.
Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.
Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.
Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.
Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.
Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.
(Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).
Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.
(Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).
Så sånn var det.
Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).
Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.
Han skjønte nok ikke mye.
Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.
Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.
Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.
Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.
(Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).
Så sånn var det.
Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.
For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.
Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.
At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.
Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.
(Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).
Så sånn var det.
På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.
Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.
Men men.
Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.
Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.
Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.
Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.
(Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)
Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.
Det var litt rart.
Men men, det er en rar verden, antagelig.
Mer da.
Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.
Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.
Eller hva man skal kalle det.
Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.
Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.
Som nesten var barndomshjemmet mitt.
Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.
Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.
Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.
Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.
Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.
Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)
Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.
Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.
(For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).
Hvem vet.
Hm.
Noe galt var det ihvertfall.
Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.
Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.
Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.
Jeg sa greit.
Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.
Det ville Pia.
Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.
Så her var det noe rart, vil jeg si.
Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.
Forstå det den som kan.
Det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).
Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.
Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.
Vi får se.
Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.
Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.
At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.
Jeg husker at jeg og søstra mi, som barn, vi var hos foreldrene til faren vår, Øivind og Ågot.
Og da spurte jeg hva ‘skigard’ betydde da.
Og det betydde ‘gjerde’ da, sa Øivind, men Ågot var vel også enig i det.
Og den sangen var på radioen tror jeg, eller kanskje TV-en.
Og Øivind sa vel noe sånt, som at det var sant det, at en skigard aldri kan vare evig, osv., som det synges i sangen da.
Og det var ikke sånn, at Øivind ble noe forarget over at vi spurte om det, eller at de slo av sangen.
Så jeg tror Øivind må sies å ha vært ganske norsk vel.
Han var jordnær og en vanlig nordmann vel, selv om han var vel ganske brå og kunne være veldig myndig og noen ganger litt plump.
Og han ble jo syk da, senere på 80-tallet, men nå prater jeg om når han var klar i hue da.
Han var ikke noe sånn frimurer-type, eller noe, selv om han var fabrikkeier, for Strømm Trevareindustri.
Neida, han var en vanlig og jordnær kar likevel, og det beste han visste var å løse kryssord da, og lese i leksikon osv.
Men det var noe rart kanskje, rundt dette at han og onkel Håkon, først slutta å røyke, og så begynte igjen.
Det var vel litt spesielt.
Det hadde vært en gjest på besøk, sa Ågot, på 70-tallet da.
Så hadde han gjesten bydd dem en røyk da, så sprakk både Håkon og Øivind.
Men faren min, han har aldri røkt, og det gjorde vel heller aldri Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette kan vel ha vært i 1976, eller noe, som jeg så på nettet, at Stanly Jacobsens album, ‘fra skigard til øygard’, ble utgitt.
Så det var kanskje den sommeren som jeg og søstra mi ble kidnappa, i Mellomhagen, i Østre Halsen, av onkel Runar og faren min, at jeg hørte denne sangen, i stua til Ågot og Øivind da, og at jeg spurte om dette.
De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.
Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.
Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!
Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!
Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).
Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.
Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.
Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.
Noe sånt.
Men men.
Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.
Noe sånt.
Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.
Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.
Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.
(Den er visst nedlagt nå, ser jeg).
Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.
Enda jeg ikke spilte for Halsen.
Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.
Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.
Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.
Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.
Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.
Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.
Men det kunne jeg ikke.
Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.
Så det var slemme foreldre, må man vel si.
Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?
Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.
En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.
Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.
Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.
Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.
Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.
For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.
Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.
(Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).
Men men.
Og han var så vill og gal, han med det røde håret.
Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.
Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.
Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.
Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.
Så sånn var det.
Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.
Så jeg blåste i gymbagen.
Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.
Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.
Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.
Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.
Men men.
Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.
Hvem vet.
Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.
Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.
For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.
Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.
For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.
Noe som tæret på en.
Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.
Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.
Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.
Men mora mi hørte ikke på meg.
Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.
Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.
Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.
Antagelig litt før vel.
Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.
Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.
Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).
Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.
Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.
Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.
Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.
Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.
Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.
Så jeg bare gikk hjem igjen.
Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.
Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.
Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.
I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.
Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.
For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.
Men jeg var så trøtt.
Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.
Så jeg syntes det tok av litt vel mye.
For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.
Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.
Noe sånt.
Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.
Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.
Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.
Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.
Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.
Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.
Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.
Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.
Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.
På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.
Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.
Og jeg måtte gå bakerst.
For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.
Men det skjedde noe i tredje klasse.
Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.
Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.
Så sånn var det.
Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.
For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.
Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.
Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.
På Torstrand skole da.
Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.
Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.
Så jeg var med klassen min, på en time da.
Nei, ikke en time, men en skoledag.
Og det ble jo bare tull og tøys da.
For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.
På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.
Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.
Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).
Så sånn var det.
Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.
Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.
Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.
Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.
Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.
Så hu begynte i første klasse to år på rad da.
Så sånn var det.
Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.
Og da var det en gang vi lekte sisten.
Så var det en gutt som var med å lekte.
Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.
Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.
Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.
Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.
Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.
Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.
Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.
Så her var det noe galt, mener jeg.
Han må jo ha visst at vi lekte sisten.
Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.
Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.
Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?
Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.
Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.
Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.
Så det her var litt rart da.
Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.
Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.
For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.
For man kunne ikke alltid stole på henne.
Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.
Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.
Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.
Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.
Jeg tok de ikke med meg til Berger da.
Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.
Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.
Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.
Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.
Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.
Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.
Han spilte aldri fotball, eller noe.
Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.
For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.
(Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).
Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:
(Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).
Var mora vår som en trollmor?
Hm.
Var det dette hun prøvde å fortelle oss.
Hvem vet.
Vi får se.
Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.
Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.
Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.
Så sånn var nok det.
Hun var veldig streng, ihvertfall.
Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.
Så sånn var det.
Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.
Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.
Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.
Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.
En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.
Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.
Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.
Noe sånt.
Men men.
Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.
Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.
(Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.
Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.
Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.
For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.
(De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).
Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.
Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).
Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.
Så sånn var det.
På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:
Det er mulig.
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på.
Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.
Hvem vet.
PS 2.
Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.
Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.
Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.
Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.
Selv om det varierte i perioder da.
Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.
Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.
Så sånn var det.
PS 3.
Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.
Noe sånt.
Mer da.
Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.
Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.
Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.
Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.
Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.
Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.
For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.
Så sånn var det.
Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.
Jeg spilte bare en krone, for å prøve.
Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.
Så sånn var det.
Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.
Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.
En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.
Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.
Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.
Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.
Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.
Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.
Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.
Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.
Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.
Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.
Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?
Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.
De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.
Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.
Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.
Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.
Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.
Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.
Eller Tin-Tin(?)
Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.
Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.
Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.
Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.
Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.
Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.
Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.
For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.
Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.
Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.
Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.
Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.
Men hu dreiv også å kilte lenge da.
Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.
Så ville hun at jeg skulle få det.
Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.
For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.
Men det ville ikke hu bøllejenta.
Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.
For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.
Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.
Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.
Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.
Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.
Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.
Og også Tin-Tin muligens.
Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.
Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.
Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.
Hvem vet.
Men siden de ungene angrep meg på Domus.
Domus var jo forbrukersamvirket.
Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.
Det blir som samvirkelaget da.
Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.
Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.
Så sånn var det.
Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?
Noe kommunist-‘mob’?
Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?
Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.
Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.
Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.
Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.
Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.
Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.
Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.
Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.
Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.
For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.
Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.
Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.
Så sånn var det.
Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.
Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.
Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.
Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.
Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.
Så hu var jo i 1971-kullet.
Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.
Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.
Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.
For hu hadde slutta på barnehagen.
Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.
Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.
Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.
Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.
Men hu hadde jo flytta.
Så de ble plaga av han fylliken da.
I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.
Og hu var tanta til venninna til søstra mi.
Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.
Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.
For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.
Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.
Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.
Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.
Ei med mørkt hår vel.
Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.
Så hu hadde også ei eldre venninne.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.
For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.
Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.
Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.
Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.
Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.
Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?
Hvem vet.
Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.
Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.
Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.
Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.
Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.
Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.
