Stikkord: Ove Olsen
-
Mer om ‘Ågot-huset’
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
De vinduene, som er markert, med rød ramme.
De tilhører et soverom, hvor min far vel bodde.
Etter at han og min mor, ble separert, i 1973, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ihvertfall, så var det sånn, (husker jeg).
At min søster Pia og jeg, bodde på dette rommet.
Når vi var på feriebesøk, hos min far, i 1973 og 1974, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Inne på det rommet, så stod det to senger, (mener jeg å huske).
Og jeg likte å ha den senga, som var nærmest ‘hoveddelen’, av huset, liksom.
Og på veggen, over den senga, så var det et klistremerke, (husker jeg).
Og på det klistremerket, så var det bilde, av en racerbil, og et målflagg, fra Formel 1, (eller noe i den duren), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Fra et av feriebesøkene, til Pia og meg, i dette huset, (på begynnelsen/midten av 70-tallet).
Så husker jeg det, at min far, leste ‘natta-eventyr’, for oss.
Og da leste han, (flere kvelder på rad), om troll osv., fra en bok, med norske folkeeventyr, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg husker det, at i påskefeiren 1974, (må det vel ha vært), så var Pia og jeg, på besøk, (hos faren vår), i ‘Ågot-huset’.
Og jeg husker enda det, at jeg satt i skinnsofa-gruppen, (eller i en annen behagelig stol), i stua, til Ågot og Øivind.
Med et påskeegg, som jeg hadde fått.
(For jeg fikk ikke så mye godteri, hos mora mi, mener jeg å huske).
Og jeg husker enda det.
At ikke bare, var det sjokolade-biter, (innpakket i folie vel), inni påskegget.
Men det var også sånn, at selve påskeegget, var laget, av sjokolade.
Så man kunne faktisk ta av noe folie, fra selve skallet, til påskegget, og så var det enda mer sjokolade der, liksom.
Noe jeg ikke hadde forstått, med en gang.
(At skallet, til selve påskeegget, var laget, av sjokolade, da).
Og den påskeaftenen, (må det vel ha vært).
Så satt jeg for det meste bare stille, i den stolen eller sofaen, (mener jeg å huske).
(Med dette påskeegget, da).
Siden at Pia og jeg, hadde fått en tøff stefar, (hos mora vår, i Vestmarka), som het Arne Thormod Thomassen.
Og vi hadde vel nesten glemt faren min og dem, (tror jeg).
Så vi, (eller ihvertfall jeg), var litt sjenerte, ovenfor faren min og dem, da.
(Noe sånt).
Men jeg husker at jeg syntes det, at det var morsomt, å få så mye godteri ihvertfall, denne dagen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var vel også, i dette rommet, (som vinduene til, er merket, med rød ramme, på bildet ovenfor).
At min ‘Follo-fetter’ Ove, og meg selv, måtte bo.
(Det var tvang for min del ihvertfall, (må jeg si).
Siden at faren min sa det, at jeg måtte hjelpe, (og bo sammen med), Ove, i jordbærsesongen, denne sommeren.
Som jeg har skrevet om, i en av de forrige bloggpostene, blant annet).
Og det var vel sommeren 1986, (før jeg dro, på språkreise, til Weymouth), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Blant annet den veien her, (altså noen gamle landeveier), pleide min yngre fetter Ove og jeg, å gå på, til og fra jordbæråkeren, til familien Sand, da vi plukket jordbær, for dem, sommeren 1986, (var det vel)
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Jeg har vel skrevet om det, i en bloggpost, her om dagen.
At den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand, (på Sand).
Så var det sånn, at mine klassekamerater, (nemlig Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo), omtrent tagg meg, om å bli med dem, på jobbintervju, hos bondekona Sand, (var det vel), av en eller annen grunn.
Det å plukke jordbær.
Det var ikke noe jeg hadde tenkt på selv, engang.
Og ikke syntes jeg vel det, at jeg trengte penger, til noe spesielt, heller.
(Hvis jeg husker riktig).
Jeg hadde jo jobba, en god del, for faren min, siden jeg flytta, tilbake til Berger, i 1979.
Og jeg fikk vel penger av faren min, hvis jeg trengte noe spesielt, (regna jeg vel med).
Så hvorfor jeg skulle plukke jordbær, det visste jeg vel egentlig ikke.
Men mine klassekamerater, de maste fælt da.
Sånn at jeg til slutt ga meg, og ble med dem, på et slags jobbintervju, (for en sånn jordbærplukker-sommerjobb), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den andre sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.
Da var det min far, (Arne Mogan Olsen), som tagg meg, (husker jeg).
Og grunnen, (som han sa), det var at min yngre fetter Ove, (fra Follo), hadde så lyst til å plukke jordbær, (visstnok).
(Noe sånt).
Så jeg måtte liksom også plukke jordbær, da.
For å hjelpe min fetter Ove, (som var fra Follo, og som derfor ikke var så kjent, på Berger), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og ikke nok med, at jeg måtte plukke jordbær, (en uke eller to), sammen med min yngre fetter Ove.
Jeg måtte også bo, på samme rom som han, (var det vel), borte hos bestemor Ågot, (på Sand), mens vi dreiv på, med den her jordbærplukkinga, da.
Så det var jo som noe, som kunne ha hendt, hundre år tidligere, (eller noe i den duren).
For Ove og jeg.
Vi gikk bare, (for det meste ihvertfall), på noen gamle landeveier, hver dag.
Til og fra en jordbæråker, (som hadde litt lite bær vel, denne sommeren, mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det eneste, som var moderne, (må man vel nesten si), iløpet av disse ‘jordbærplukking-ukene’.
Det var det, at min ‘Bergeråsen-kamerat’ Kjetil Holshagen, (som også plukka jordbær, for familien Sand, denne sommeren, uten at jeg visste om det på forhånd, at han skulle søke på jobb, hos bondekona Sand).
Kjetil Holshagen, han hadde en artig kamerat, i jordbæråkeren, (husker jeg).
Og det var en ‘gal’, liten asiat, (husker jeg).
En spinkel og ganske lav gutt, (må man vel si), som noen ganger reiste seg opp, i åkeren, og kasta et råttent jordbær, i retning av noen, (av en eller annen grunn).
Og dette, (at noen kasta jordbær), var noe, som ikke skjedde, en eneste gang, den første sommeren, som jeg plukka jordbær, for familien Sand.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så han ‘fremmede’ kameraten, til Kjetil Holshagen.
Han var jo en ‘rabagast’ da, (må man vel nesten si).
Og det viste seg, (som min far fortalte meg, noen måneder seinere, var det vel).
At han ‘asiatiske rabagasten’, faktisk var min tremenning.
For dette var visst adoptivsønnen, til min fars kusine Reidun, (som egentlig bodde, i Lørenskog), fortalte min far meg.
(Etter at Kjetil Holshagen, hadde dratt med Øystein Andersen, (som han ‘urokråka’ het), på besøk, opp til meg, i Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine, på den her tida), og min far hadde kanskje sett det, (på et av sine korte besøk, hos meg, før han dro ned, til sin samboer Haldis, for å tilbringe kvelden og natta der), at Øystein Andersen, hadde sitti, i stua mi, (sammen med Kjetil Holshagen og meg), da.
(Noe sånt).
Og så visste kanskje faren min, hvordan hans kusine Reidun, sin adoptivsønn, så ut.
Fra et besøk, hos Reidun og hennes ektemann Kai Andersen, kanskje.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Grunnen til, at jeg hadde vært så lett, å overtale.
Når det gjaldt, å liksom være ‘støtte-kontakt’, for min yngre fetter Ove, (i jordbæråkeren), denne sommeren.
Det mener jeg å huske.
At var fordi.
At min far, betalte for en språkreise-tur, til England, for meg, denne sommeren.
Så denne ‘jordbærplukker-sommeren’, (da jeg hjalp min fetter Ove, og så min ‘rare’ tremenning Øystein Andersen, for første gang).
Det må ha vært enten sommeren 1985, (før jeg dro på språkreise, med STS, til Brighton).
Eller sommeren 1986, (før jeg dro på språkreise, med EF Språkreiser, til Weymouth).
(Noe sånt).
Så sånn var antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Som jeg har skrevet om, i en tidligere bloggpost.
(http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/grunnen-til-at-jeg-ikke-hadde-sett-min.html).
Så fikk Øystein og dem, overdratt eiendommen sin, på Sand/Berger, i mars 1986.
Så dette, (at jeg hjalp Ove, i jordbæråkeren).
Det må nok ha vært sommeren 1986, (vil jeg si).
(For det var nok ikke sommeren 1985.
Siden at Øystein Andersen og dem, vel ikke eide ‘ordentlig’, på Sand, på den tida.
Og derfor vel, nok holdt seg mest, i Lørenskog.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det her var vel de, som bodde tvers over riksveien, for bestemor Ågot. (Jeg skøyt en gang en nyttårsrakett, fra ved Jordet til Lersbryggen og over riksveien, og mot døra til de her. En rakett jeg hadde kjøpt, av Frode Kølner vel, i Larvik, på den tida vi var cirka midt i tenårene, vel. Min fetter Ove var der, da jeg skøyt raketten)
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011707
PS.
Hu her hadde også en sønn.
Som jobba på biblioteket i Drammen, (ifølge bestemor Ågot).
Han hadde langt, mørkt hår.
Og muligens bart.
Og var høy, (og liksom stiv i formen).
Geir Arne kalte han for ‘Vandreren’, tror jeg.
(Siden han ikke hadde lappen, vel.
Men gikk noen hundre meter langs riksveien.
Etter å ha gått av bussen, (fra Drammen)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da vi hadde Operasjon Dagsverk.
Mens jeg gikk russe-året, i Drammen.
Så syntes jeg at det virka for flaut, å stå på torget i Drammen, og selge vafler.
(Eller hva de andre i klassen skulle).
Så jeg valgte et valg, som var sånn, at man kunne samle inn penger, for barna i Afrika.
Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo besøke bestemor Ågot.
(For jeg pleide nesten å besøke henne daglig.
På den tida, som jeg gikk på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
Men russeåret, så jobba jeg flere vakter i uka, på CC Storkjøp.
Så det gikk vel noen ganger flere uker, mellom hver gang, som jeg besøkte bestemor Ågot).
Og så samle inn penger, på vei hjem.
(På Operasjon Dagsverk-dagen).
For jeg var litt stolt, over å ha kommet inn, som utvekslingselev, i Drammen.
(For da måtte man ha veldig bra karakterer).
Så jeg tenkte, at jeg kunne gå litt rundt på Sand, og prøve å samle inn penger.
(Istedet for å bare betale penger, til Operasjon Dagsverk, fra egen lomme.
Noe vel mange gjorde).
Og da gikk jeg på døra, til hu Signora Nerdrum, (tror jeg at det må ha vært), som første innsamlings-besøk, vel.
Og hu var hvit/blek som et spøkelse, (vil jeg si).
(Dette var skoleåret 1988/89).
Og jeg var også innom min tidligere klasseforstander Tore Allum, (fra Berger skole), i Sandsveien, denne Operasjon Dagsverk-dagen.
Og han ba meg inn, i stua si, i Sandsveien, (husker jeg).
Det var bare Tore Allum, som var hjemme.
I et ganske lite hus, (må man vel si).
Så om han var ungkar.
Det veit jeg ikke.
Men det kunne kanskje virke litt sånn, for meg.
(Selv om jeg ikke tørr å si dette hundre prosent sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er huset til Nerdrum, (hvis jeg ikke tar helt feil):
-
Dette er et uttrykk, som jeg har, etter min tremenning Øystein Andersen
PS.
Det er forresten ikke sant, det som Øystein Andersen skrev, i en Facebook-melding, (for noen år siden).
Nemlig at vi bare kjente hverandre, da vi var små, (eller noe lignende).
Jeg så Øystein Andersen første gang, i jordbæråkeren, til familien Sand, (på Sand), sommeren 1986, (da han plukka jordbær der, (og også kasta et par jordbær, på noen andre folk som plukka der, vel), sammen med Kjetil Holshagen).
(Jeg plukka jordbær, i den samme åkeren, fordi at min far, ville at jeg skulle holde min fetter Ove, (fra Son), med selskap, (eller passe på han), under denne jordbær-sesongen.
Noe sånt).
Den siste gangen, som jeg liksom vanket, sammen med Øystein Andersen, det var høsten 1993, (mener jeg å huske), da han besøkte meg, (og min søster Pia), på Ungbo, i Skansen Terrasse, (på Ellingsrudåsen, i Oslo).
Øystein Andersen sa da det, at han ikke ønsket, å ha noe mer, med meg å gjøre, (av grunner som jeg ikke forstod, men jeg måtte bare akseptere det, selv om jeg må si, at dette var en merkverdig og uforståelig oppførsel, av Øystein Andersen).
(Og jeg må vel også si det, at denne ‘scenen’, ble litt flau for meg, siden at Øystein Andersen sa dette, mens min søster Pia, også oppholdt seg, i ‘Ungbo-stua’ der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
