Det var han, som min katt Pusi (en norsk skogkatt) ble født i kjelleren til (rundt 1976).
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Faren til min uvenn Pål Andre (og de).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
X antall måneder etter at vi flytta fra Mellomhagen.
Så var min lillesøster Pia og jeg gjester, i Mellomhagen 15A.
For min mor hadde (på en slags sinnsyk måte) hivd Pia og meg, ut av bilen, på Østre Halsen (like ved der Anne Lise Hagen bodde).
Og så hadde min mor kjørt inn til Victoria Hotell, i Larvik sentrum.
For der bodde vår stefar Arne Thomassen (en periode).
Han hadde vel jobbet en periode, borte fra Larvik.
Og da han flytta tilbake igjen (til Larvik) så hadde han visst flytta inn på hotell (istedet for å bo i lag med min mor, noe han hadde gjort, siden 1975).
Så det var vel en slags krise i forholdet, mellom min mor og stefar, da.
(Noe sånt).
Og min mor gjorde dette slemme (må man vel si) å hive Pia og meg ut av bilen, i en gate (full av unger, men likevel) på Østre Halsen.
Og Pia og jeg, var tilslutt aleine igjen, ute i ‘leke-gata’.
(Det andre ungene skulle spise middag, osv.
Noe sånt).
Og vi gikk da og kikka i butikk-vinduene til Samvirkelaget (som var stengt).
(For vi var sultne).
Og det var også litt kaldt.
Så vi gikk videre, i retning av Shell-stasjonen (som tidligere het Gulf).
(For å holde varmen.
Var det vel).
Og da så Pia, at vår tidligere nabo Tor Kristoffersen (fra Mellomhagen 15A) med kone, kom gående mot oss (på fortauet).
Og vi fikk også penger, til å kjøpe potetgull (på Shell) av et eldre par (husker jeg).
Og Tor Kristoffersen sin kone ga meg brødskiver med strø-sukker (husker jeg) for det anbefalte ektemannen.
Og så ringte de/vi min mors foreldre i Nevlunghavn.
Og så hente min morfar Johannes oss, i Mellomhagen 15A.
Og så henta vår mor oss (i ‘NS-huset’ i Nevlunghavn) dagen etter (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 5.
Han James ‘Jim’ Stanley Gordon (som mista dattera si) er visst en slags healer, eller noe lignende (fra Visjon (Alternativt Nettverk) 2/2008):
PS 6.
Hu (Svanhild Teigen) som kjøpte vår bolig (Mellomhagen 15B).
Hu var forresten gissel, i Torp-saken.
(Noe jeg vel har blogget om tidligere).
Og den nevnte Larsen-familien, hadde visst mye små-gjeld, på huset (til min Larvik-klassekamerat Atle Farmen og de sin båt-butikk, blant annet).
Han med all gjelda (som min katt Pusi ble født i kjelleren til) het/heter visst Thor Larsen (så det var visst fler naboer som het Larsen der, eller om avisa kan ha fått navnet feil):
(Selv om det kanskje blir litt morbid, etter det med den brannen.
Og hu Torp-gisselet (Svanhild Teigen) hadde jo det kjøkkenet etter oss.
For å si det sånn).
Jeg husker (fra den første tida der) at min mor babla om noen katter, som var på/ved gårdsplassen vår.
Og det var: ‘Villkatter’ (sa min mor).
(Eller om hu sa: ‘Skogkatter’).
Og min mor heiv brunost-skiver ut til de (fra det kjøkkenvinduet) husker jeg.
Og en svart hunnkatt (og noen kattunger) spiste brunost-skivene, da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også på det kjøkkenet, at min mortalte Pia og meg, at Elvis var død.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, at min stefar Arne Thomassen truet meg til å spise opp karamell-puddingen (fra meieriene) der.
Selv om jeg ikke likte den desserten (og brakk meg mens jeg spiste).
Men det var kanskje sånn, at karamell-pudding, var det beste som fantes, på den tida Arne Thomassen (som var født i 1936) vokste opp.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Det var også sånn, at en jul der.
Så fikk jeg og Pia hver vår julekalender.
Og den var det sjokolade i.
(Sånn som jeg husker det).
Og den kalenderen lå (eller hang) på kjøkkenet.
Og jeg var veldig glad i godteri.
Så den første desember (var det vel) så spiste jeg opp alle sjokoladene (husker jeg).
(Noe jeg mente at jeg kunne gjøre, siden at det var min kalender, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På dette kjøkkenet var det, at jeg fikk brødskiver med sukker (etter at vi hadde flytta til Larvik sentrum) av kona til Tor Kristoffersen (som min lillesøster Pia sa at var politimann) før vår morfar Johannes, kom og henta Pia og meg (fra Østlands-Posten 11. januar 1988):
(Samme link som overfor)
PS 15.
Jeg lurer på om det var sånn, at jeg først hadde dette rommet, og så bytta jeg etterhvert med Pia (muligens etter at Arne Thomassen hadde pussa opp der, mens vi bodde (i flere måneder) i Skreppestad-blokkene (vi leide muligens Thor Herman Christensen og dem sin leilighet) en snau kilometer unna):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Gordon-paret fikk så en ny datter (Maria) som ble en slags kjendis i England, siden at hu ble brukt til å fronte en kampanje, fra BBC, for å få folk til å bli organ-donører (fra Østlands-Posten 7. november 1989):
Da vi bodde i Mellomhagen (på Gloppe/Østre Halsen).
(Hvor vi bodde fra 1976 til 1978).
Så bestemte min mor at jeg skulle lære å sykle.
Og så fikk jeg en sykkel, fra Albert Bøe (faren til Anette Bøe) sitt varemagasin, i Larvik sentrum.
Og så ble min mor, stefar Arne Thomassen og lillesøster Pia bedt med på hageselskap (dette må ha vært enten sommeren 1976 eller sommeren 1977) hos våre naboer, som var foreldrene til min uvenn Pål Andre (og hans to brødre).
Og istedet for å sitte og ‘jazze’ sammen med mine plageånder (Pål Andre og brødrene pleide å kryne meg osv.).
Så dreiv jeg heller og sykla, fram og tilbake i Mellomhagen.
(For å ha en unnskyldning, for å ikke besøke mine uvenner).
Men fest-folka kunne se at jeg sykla (for de hadde ikke noe hekk, eller noe lignende).
Og når det begynte å bli mørkt (dette kan kanskje ha vært rundt månedsskiftet juli/august, og så var muligens sykkelen en gave til min bursdag, 25. juli) så kræsja jeg, i porten inn til oppkjørselen vår.
(Noe sånt).
Og da mente naboen at jeg måtte ha jentesykkel.
Og det var min mor og stefar enige i.
Så min stefar Arne Thomassen dro tilbake til Albert Bøe og bytta sykkelen i en jentesykkel med støttehjul.
Og det var jo flaut å ha.
Men når støttehjulene endelig var fjerna fra sykkelen.
Så skulle vi dra på sykkel-tur, hele familien.
(Det var muligens også sånn, at de etterhvert bytta sykkelen min tilbake til en guttesykkel (hos Albert Bøe).
Noe sånt).
Og min lillesøster Pia hadde ikke lært å sykle.
Så hu satt på bagasjebrettet, på Arne Thomassen sin sykkel.
Og på hjemveien, så mente Pia, at Arne Thomassen hadde sparka til foten hennes, sånn at den gikk inn i eikene, på sykkelen.
(Dette var i bakken opp Gonveien.
Opp mot der det nå er rundkjøring).
Og så måtte Pia til legen, og legen sa at hu hadde forstua foten.
Så Pia fikk krykker, eller noe.
Og noen dager/uker seinere.
Så begynte Pia å grine igjen.
For vi besøkte min mors venninne, som bodde like ved brua ut til Oterøya (på Østre Halsen).
Og så var det noe slags markedsboder osv., like ved resturanten/utestedet Hvalen, noen steinkast unna.
Og da dro min mor med Pia og meg, bort dit (istedet for å kjøre hjem til Mellomhagen) etter besøket.
Og da begynte Pia å grine.
Hu mente at vår mor var slem.
Siden at hu måtte gå rundt, mellom alle menneskene, på markedet (de tråkket henne mulgens på foten) når hu hadde forstuet fot.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Opp denne bakken var det at Pia forstua foten (de hadde ikke gangvei der, på den tida, sånn som jeg husker det):
PS 3.
Jeg lurer på om det var rundt her, at det var markedsboder (og så var det noen som tråkka på Pia sin forstuede fot):
Og da tenkte jeg, at jeg kanskje, kunne sende, en e-post, til dere.
Det gjelder et kryssord-skapende program, som jeg lagde/utviklet, da jeg gikk, det andre året, på NHI, (studieåret 1991/92).
Dette programmet har jeg fortsatt tro på, når det gjelder økonomiske muligheter.
Den ene kopien av programmet ligger i min lagerbod hos City Self-Storage.
Her vil ikke City Self-Storage/Selvaag la meg få tilgang, til mine ting, (etter at jeg har bodd, i ti år, i England, som flyktning, fra en kriminal-sak i Oslo, må jeg si).
Og den andre kopien, fikk NHI.
Og den skal vel nå finnes, hos Westerdals, (som kjøpte opp NITH, som i sin tur kjøpte opp Den Polytekniske Høyskole, som i sin tur kjøpte opp NHI).
Men Westerdals vil ikke gi meg tilgang, til denne kopien, av mitt kryssordprogram.
Og jeg tenker som så, at nå som internett finnes, (internett var nesten helt ukjent, i 1992), så er det mer muligheter for meg, når det gjelder, dette programmet, (når det gjelder markedsføring og også bruks-muligheter).
Og jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, et par år, på 70-tallet, og da var jeg uvenn, med tre nabogutter, og han ene av de, (Pål Andre Larsen), har jobbet, i patentmyndighetene, (som advokat), for noen år tilbake.
Så da tenker jeg som så, at da har antagelig de tulla med meg, (hvis jeg skulle tippe).
Så derfor må jeg sende en klage om dette, (synes jeg).
For å få papent på en oppfinnelse må du søke om dette. På vår hjemmeside www.patentstyret.no finner du informasjon om hvordan du søker om patent. Se lenken http://www.patentstyret.no/no/Patent/Hva-er-et-patent/ hvor du finner informasjon om hvilke krav som stilles til en oppfinnelse for at den skal kunne patenteres, hvordan du søker, kostnader knyttet til patentering, behandling av søknaden etc.
