johncons

Stikkord: Paris

  • Min Bok 7 – Kapittel 22: Mer fra Berlin

    På Generator, så var det også, en internett-kafe, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så hadde jeg Hotmail, (mener jeg å huske).

    Og jeg har jo en kusine, (nemlig tante Ellen sin datter Rahel), som bor i Berlin, (selv om hun er vokst opp, i Sveits).

    Og Rahel skrev en e-post, til en hel ‘haug’ av folk, (inkludert meg selv), på den her tida, (husker jeg).

    Og hu lurte på, om noen ønsket, å låne hennes leilighet, i Berlin, i en måneds tid, (eller hva det var), husker jeg.

    For hu skulle noe greier, (antagelig noe teater-greier, et eller annet sted, siden at hu er teater-utdannet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ønsket ikke, å dra inn Rahel, i det her ‘mafian-greiene’.

    (Jeg hadde jo overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg bestemte meg, for å heller dra videre, til Paris, (enn å bli værende, i Berlin da), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og før toget til Paris gikk, så hadde jeg en del dødtid, (mener jeg å huske).

    (Dette var kanskje den tredje dagen min, i Berlin.

    Noe sånt).

    Og da, så satt jeg meg inn, i en drosje, og ba drosjen, om å kjøre meg, til en kino.

    Og først, så kjørte drosjen, til en veldig seriøs, (eller kjedelig), kino da, (husker jeg).

    Og da, så spurte jeg drosjesjåføren, (som venta utenfor kinoen), om det ikke fantes noen andre kinoer, (i Berlin), husker jeg.

    Og da, så havnet jeg, på en større og mer moderne kino, (som var navngitt, etter et japansk elektro-firma, (eller noe i den duren), mener jeg å huske).

    Og der, så viste de faktisk filmen ‘Constantine’, (husker jeg).

    Og den filmen, var det litt artig, å se, (for meg), må jeg si.

    For filmen Constantine, handlet jo, om John Constantine.

    En tegneserie-figur, (som også er kjent, som ‘Hellblazer’).

    Og irc-nicket mitt, john_cons, er jo oppkalt, etter denne tegneserie-figuren, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også, at jeg spiste, på Burger King, (var det vel), den siste dagen, (var det vel), i Berlin.

    Og det var også sånn, at jeg fikk vasket noen klær, (husker jeg), på Generator.

    For de hadde et slags vaskeri der da, (husker jeg).

    Og der, så møtte jeg også, to tyske tenåringsjenter, (som jeg såvidt pratet litt med vel, en kveld), og som muligens trodde, at jeg var tysk, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at det var den nest siste dagen min, i Berlin, som jeg var, på kino.

    For jeg husker, at det ble problemer, da jeg skulle, til togstasjonen, (for å dra videre, til Paris).

    For jeg prøvde å si, til drosjesjåføren, (som denne gang, var en innvandrer), at jeg skulle, til: ‘Zoo station’.

    (Som i U2-sangen).

    Men det skjønte ikke han pakistaneren, (eller hva han var), noe av, da.

    Så jeg måtte tenke kjempelenge.

    Og så kom jeg på, hva dyrehage het, på tysk.

    (For jeg hadde vel sett det, på skilt, eller noe sånt, en av de forrige dagene.

    Noe sånt).

    Og så sa jeg: ‘Tiergarten’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og da kjørte han drosjesjåføren meg, til en bussholdeplass, (eller noe sånt), som het Tiergarten, da.

    Og som heldigvis lå, bare noen få hundre meter, (var det vel), unna Zoo station.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fikk klipt meg, den siste dagen, (i Berlin), mener jeg å huske.

    Dette var en frisør, som holdt til, i samme kvartal, som Generator, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og der var det to tyske frisør-damer, som jobbet, (mener jeg å huske).

    Og hu som klipte meg, brukte flid, og prøvde å gjøre en god jobb, (virket det som, for meg).

    Så det var ikke noe halvveis liksom, (som man kanskje kan oppleve, noen ganger, hos frisører, i Norge).

    Her var tysk grundighet, (må man vel si).

    Så jeg fikk klipt meg ihvertfall da, (for å si det sånn).

    Noe jeg da, vel ikke hadde gjort, siden jeg bodde, på the Forge, vel.

    (Og det var vel da snakk om, barbersalongen ‘Clipper’, i Millfield.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og det må vel ha vært, halvannen måned tidligere, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 20: Nurnberg

    På lokaltoget, fra flyplassen, og til Munchen.

    Så skjedde det noe rart, (husker jeg).

    Jeg satt, på den andre siden, av midtgangen, fra noen som skravla, (husker jeg).

    Og det var ei ung finsk jente, (ei vakker blondinne, i 16-17 års-alderen vel), som antagelig hadde vært med, det samme flyet, (fra Helsinki), som meg.

    Og hu snakka, (på engelsk), med en litt eldre tysker, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var umulig, (for meg), å ikke få med meg, hva som ble sagt.

    (For jeg satt like ved, da).

    Og hu unge finske, sa det, (på engelsk), at hu skulle være au-pair, hos noen, i en tysk landsby, da.

    (Noe sånt).

    Og da toget kom fram, til akkurat den landsbyen.

    Så gikk ikke hu finske jenta, av toget da, (husker jeg).

    Så jeg måtte si fra til henne det, at jeg ikke mente å lytte.

    Men var det ikke sånn, at hu skulle av toget, i den landsbyen, som toget, stod og venta i.

    (For toget stod så lenge og venta, i akkurat den landsbyen, da.

    Så jeg syntes til slutt, at jeg nesten måtte si fra.

    Til hu finske jenta, at toget var, i den landsbyen, som hu skulle til.

    (Noe hu hadde sagt høyt, flere ganger, vel).

    For hu finske jenta, bare satt der, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg sa først ikke fra.

    Siden at jeg først tenkte det, at dette ikke var, min ‘business’, da.

    Men når hu fortsatte å si, at hu skulle av toget, i den landsbyen.

    (Høyt, på engelsk).

    Mens toget stod, i akkurat den landsbyen, da.

    Og siden at jeg nok, hadde vært, med samme fly, som henne.

    Så sa jeg ifra da, at toget stod, der hu skulle av, da.

    Og så gikk hu finske jenta, av toget, i den landsbyen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Munchen, (som flyplass-toget, brukte en time til, eller noe sånt, vel).

    Så stod jeg, i en kø, foran en billettluke, (husker jeg).

    Og det var en ordentlig kø, (mener jeg å huske).

    Det var ikke noe tull der, liksom.

    Det var ikke noen fylliker eller narkomane, (eller noe sånt), i nærheten, (såvidt jeg kunne se, ihvertfall), husker jeg.

    Og der, så kjøpte jeg, en tog-billett, til Berlin, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Berlin-toget, så hadde jeg vel ikke plass-billett, (mener jeg å huske).

    Så etter en stund, så gikk jeg, gjennom toget, for å se om det var en ledig plass, et sted, (var det vel).

    Og da, så var det noen, som stirra på meg, (husker jeg).

    Og jeg var rimelig anspent, på den her tida.

    Så da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg gikk av toget, i Nurnberg, (istedet for å bli med, hele veien, til Berlin), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og i Nurnberg, så tok jeg et ‘rart’, to-etasjes tog, til en flyplass, (i Kaiserslautern, eller noe sånt, vel), husker jeg.

    Og på den flyplassen, så lurte jeg vel på, om jeg skulle ta et fly, til Paris, (eller om det var, til Australia).

    Jeg spurte ei Air France-dame der, (var det vel), om hvor mye, som en flybillett kosta.

    (Til enten Paris eller Australia, eller hvor det kan ha vært, igjen).

    Og da skreiv hu ‘flyselskap-dama’, opp et beløp, (for meg), på en papir-blokk, (husker jeg).

    Og det var vel fordi, at i Frankrike og sånn, så synes folk, at det er uhøflig, å prate for mye om penger, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg bestemte meg vel, for at jeg ikke ville sløse for mye, med pengene mine.

    (Eller hvordan det kan ha vært, igjen.

    Dette er jo over ti år siden nå.

    For å si det sånn).

    Så jeg tok det rare, to-etasjes toget, den samme veien tilbake da, (må det vel ha vært).

    Og så tok jeg vel, en slags t-bane, inn til Nurnberg sentrum.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til at jeg først dro, til den flyplassen, (når jeg var, i Nurnberg).

    Det kan ha vært fordi, at Nurnberg, var en veldig rå by, (synes jeg, at det virka som).

    Noe av det første, som hendte meg der, (sånn som jeg husker det).

    Det var at jeg så, to svære nazister, (eller om det bare var en svær nazist), som krangla, (og mer eller mindre slåss vel), med noen sikkerhetsvakter, på en tog-stasjon, (eller om det var en t-bane-stasjon), husker jeg.

    Så det kan ha vært den episoden, som fikk meg, til å dra, til den flyplassen, (med det rare, to-etasjes toget), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg gikk av t-banen, en stasjon, før sentrum, (altså der hoved-jernbanestasjonen var), var det vel.

    Eller om det var, stasjonen etter, sentrum.

    (Noe sånt).

    Og der, så fant jeg et Ibus-hotell, (en fransk, (eller internasjonal), hotell-kjede, vel), husker jeg.

    Og så leide jeg, et rom for natten der, da.

    (Det er mulig, at jeg fant, en brosjyre, for denne hotell-kjeden, på flyplassen.

    Og at det var derfor, at jeg dro, til dette hotellet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes, at det ble litt kjedelig, å spise, på hotellet sin restaurant, (husker jeg).

    Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet der, (om kvelden).

    (Jeg tenkte nok som så, at det ofte er dyrt, å spise, på sånne hotell-restauranter.

    Så jeg tenkte nok det, at jeg skulle prøve, å spare litt penger, da.

    Ved å heller kjøpe mat, på et gatekjøkken, (eller noe sånt).

    Og samtidig få meg, litt frisk luft, da).

    Så det ble til, at jeg gikk, en liten gåtur, i området rundt hotellet, (om kvelden), husker jeg.

    Og jeg husker, at jeg fant, en kebabsjappe, (ikke så langt unna hotellet).

    Masse tyrkere, (var det vel muligens), satt inne i en ganske liten kebabsjappe, og så på fotball, (på en TV, som hang i taket vel), husker jeg.

    Og de hadde en luke, for å bestille i der, husker jeg.

    Men det ble vel litt uhøflig, å bruke den luka, (når døra også var åpen), tenkte jeg.

    Så jeg gikk inn der, da.

    (Selv om det kanskje var litt skummelt.

    Med alle de tyrkerne.

    Eller hva de var).

    Og så bestilte jeg en kebab, da.

    Og da, så fikk jeg bruk for, den ‘ferie-sveitser-tysken’, som jeg hadde lært, da jeg var på ferie, (hos tante Ellen og dem), i Sveits, sommeren 1987, (altså cirka atten år tidligere), husker jeg.

    For da bestilte jeg, en ‘sprudel’, (som visstnok skal bety brus, på det språket, som min kusine Rahel, (fra Aesch, utafor Basel), snakker, husker jeg).

    Og da, så fikk jeg, en flaske, med noe drikke, som var noe lignende, av Farris, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Og så dro jeg tilbake, til hotellet, og spiste maten min, på hotellrommet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 7 – Kapittel 15: Mer fra Detroit

    Det var sånn, at jeg måtte gå inn, (jeg ble vel fulgt, av noen vakter), til et slags avhørs-senter, som politiet, (var det vel), hadde, på flyplassen, i Detroit.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at en amerikansk politimann, (med våpen), i 30-40-åra, (og med kraftige underarmer, sammenlignet med meg selv, husker jeg), begynte å spørre meg, masse spørsmål.

    Politimannen gikk gjennom bagasjen min, (og Federica sin blomst, som hadde visnet rimelig mye, var fortsatt med, husker jeg).

    Og jeg måtte ta fingeravtrykk, og mye sånt.

    (Jeg spøkte med, om jeg også måtte ta tå-avtrykk, husker jeg).

    Og han politimannen, gikk gjennom alle papirene mine, (altså attester og vitnemål og sånn, som jeg hadde hatt med meg, til Sunderland, året før), og spurte meg, om jeg hadde, et ‘resume’.

    Og det visste jeg ikke, hva var.

    Men det var visst det samme, som en CV, (på ‘vanlig’ engelsk, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Politimannen lurte også på, hvor resten av tingene var.

    Og jeg begynte å forklare, om City Self-Storage, (og at jeg hadde tingene mine, i en bod, der).

    Og jeg holdt nesten på å fortelle om, det sølv-ølkruset, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, året før, (og som var eldre, enn USA, (eller cirka like gammelt), vel).

    Men for å være høflig, så gikk jeg ikke inn i detaljer, om tingene mine, (som jeg hadde, hos City Self-Storage).

    Men jeg bare sa det, at det stemte, når han politimannen spurte, om tingene var, i et ‘shed’, (i Norge).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fortalte heller ikke om, at jeg var i HV, for jeg var ikke sikker på, om HV ville ha likt det.

    Og politimannen spurte, om hvor mye penger jeg hadde.

    Og om hvilke planer jeg hadde.

    Jeg svarte, at jeg hadde tenkt til, å leie en bil, og kjøre den, til California.

    Og at jeg hadde tenkt til, å bruke, noen uker, på det.

    (For jeg hadde jo tenkt til, å bruke pengene mine, på å være borte, fra Europa, en stund.

    Mens jeg ventet på, at trynet mitt, skulle bli bedre da.

    Som jeg forklarte om, i det forrige kapittelet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg etterhvert, måtte være, i et sånt forhør, som ble tatt opp, på bånd, vel.

    (Noe sånt).

    Og da måtte jeg løfte hånden, og sverge, noe med ‘Gud’, (eller noe lignende), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener, at jeg overhørte det, at de amerikanske politifolka, (som satt i et rom, ikke så langt unna), ville ha det til, at jeg hadde stjålet pengene, fra University of Sunderland.

    (Noe sånt).

    Men det å skylde universitetet penger, er ikke det samme, som å stjele fra universitetet, (mener jeg).

    Men dette, var bare noe, som jeg syntes, at jeg overhørte der.

    Det ble ikke sagt direkte, av de amerikanske politifolkene, at de ikke likte noe, som hadde med min moral å gjøre, (eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert så ble det bestemt, (etter mange timer der), at jeg ikke fikk komme inn, i USA.

    Jeg måtte dra tilbake, til Europa.

    Og jeg måtte betale reisen selv, sa de amerikanske politifolkene.

    De sa det, at Lufthansa, ikke ønsket, å ta meg med tilbake, til Europa.

    (Av en eller annen grunn).

    Men Air France, hadde visst sagt, at det var greit, at jeg reiste, med dem.

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte betale noe sånt, som tilsvarende 15.000 norske kroner, for å komme meg tilbake, til Europa.

    Politifolkene sa det, at jeg kunne få lov til, å heller reise tilbake, til Europa, dagen etter.

    De sa det, at jeg kunne få sove en natt, på en politistasjon, i byen, (hvis jeg ville).

    Men jeg tenkte som så, at det ikke var noe smart.

    For enkelte mennesker, ville nok da, ha vridd på det, og sagt det, at jeg hadde vært i fengsel, (eller noe lignende).

    Så det, (å sove over på politistasjonen), det ønsket jeg ihvertfall ikke.

    (Selv om jeg da, nok hadde fått sett litt, av USA, (hvor jeg aldri hadde vært før), fra vinduet, i politibilen.

    På vei til og fra fengselet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at jeg ikke hadde nok penger, i dollar, til å betale, for reisen hjem.

    (Selv om jeg hadde mange penger, på Visa-kortet mitt.

    Men det fikk jeg ikke brukt, for jeg fikk ikke lov til, å forlate, avhørs-senteret).

    Men det ble til, at politifolkene, fikk en ‘flyplass-dame’, (av et eller annet slag), til å veksle noen pund, (eller om det var noen euro), som jeg hadde, til dollar, da.

    Sånn at jeg fikk nok penger, (i dollar), til flybillettene, (som også ble kjøpt, for meg, da).

    (Jeg skriver flybillett_ene_, (i flertall).

    For det var snakk om to billetter.

    Først en billett, fra Detroit til Paris.

    Og så enda en billett, fra Paris til Oslo.

    De amerikanske politifolkene, hadde spurt meg, om jeg ønsket, å dra, tilbake til England.

    Men det ville jeg ikke, på grunn av de problemene, som hadde vært, (må man vel si), med Chelsea-fansen, i London, noen uker før det her).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at det var bestemt, at jeg skulle reise, tilbake til Europa.

    Så gikk det enda en del timer, før flyet skulle gå.

    Og da satt jeg, i avhørs-senteret der, (husker jeg).

    Og der, så hadde de en stor tavle, med mange navn på, (blant annet mitt eget), husker jeg.

    Og de fleste navnene, var ikke-vestlige, (vil jeg si).

    Og det var blant annet sånn, at en stor neger, (i dress vel), fikk lov til, å komme inn, i USA, (mener jeg å huske).

    Mens jeg selv, ble sendt tilbake, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg slapp til og med en promp, (mener jeg å huske), mens jeg satt, (overfor den store tavlen), i avhørs-senteret der.

    Men jeg var ganske trøtt og sliten, da.

    For jeg sov ikke noe på flyet, over Atlanteren.

    Og jeg var mange timer, på flyplassen, i Frankfurt, før jeg fikk ordnet, med flybillett, osv.

    Og så var jeg på det avhørssenteret, (i Detroit), i mange timer.

    Så jeg hadde gått mange timer, uten søvn da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De politifolka, som fulgte meg, til flyet, var ganske hyggelige, (eller høflige), mener jeg å huske.

    Jeg spurte dem vel, om det var i Detroit, at de hadde, så mye bil-produksjon.

    (For det var bare tilfeldig, for min del, at jeg havnet, på et fly, til Detroit.

    Jeg ønsket bare, en billett, til USA, liksom).

    Og det var det, svarte politifolkene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Air France-flyet, til Paris.

    Så hadde jeg fått et sete, ved siden av, en pen fransk dame, (husker jeg).

    Jeg likte henne, helt til hun snøyt seg, (i et lommetørkle), morgenen etter, (var det vel), like før flyet landet, i Paris.

    (Noe sånt).

    Og jeg husker også det, at det var et slags underholdnings-system, over hvert sete, i det Air France-flyet.

    Sånn at jeg kunne høre på, blant annet en Snow Patrol-sang, (husker jeg).

    (Med noen høretelefoner, (eller noe sånt), var det vel antagelig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og vi fikk mye god mat, både på Lufthansa-flighten og på Air France-flighten, (mener jeg å huske).

    En sånn flytur, over atlanteren, tok vel cirka åtte timer, (eller noe sånt).

    Og det ble servert flere måltider, på begge flyene, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Like før flyet landet.

    Så kom ei flyvertinne bort til meg, med passet mitt, (husker jeg).

    (For jeg hadde ikke fått lov til, å ha passet på meg, (under flyreisen), av de amerikanske politifolkene, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at flyet landet, i Paris.

    Så drøyde jeg litt, for å se, om hvor det ble av, hu pene dama, (husker jeg).

    Og da, så la jeg merke til det, at noen av de flyplass-ansatte, var muslimer, (virka det som).

    Og han ene, hadde langt skjedd, (omtrent som Osama Bin Laden), husker jeg.

    Og da lurte jeg litt på, hva franskmennene egentlig dreiv med, (for å si det sånn), husker jeg.

    (Var dette snakk om potensielle terrorister liksom, (lurte jeg da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etter at jeg hadde gått forbi, de ‘terroristene’.

    Så var det sånn, at det var pass-kontroll, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at det var mange franske tenåringsjenter der.

    Som liksom svirret, frem og tilbake, i køene, (foran meg), da.

    (Omtrent som på McDonalds, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på flyet, fra Paris til Oslo, (som var et SAS-fly, mener jeg å huske).

    Så sa ei norsk flyvertinne, at de ønsket, at jeg skulle sitte, på første klasse, istedet.

    (Noe sånt).

    Men da plasserte de meg, ved siden av, en eldre kar.

    (Selv om det var mange plasser ledig, ellers på første klasse og, vel.

    Sånn som jeg husker det).

    Men serveringen var bra der, da.

    Og jeg drakk både kaffe og øl, (og det som var), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom fram, til Gardermoen, så dukket ikke kofferten min opp, (på rullebåndet), husker jeg.

    Så jeg måtte ta inn, på et hotell, som lå, like ved Gardermoen flyplass, (husker jeg).

    Og der kosta det cirka tusen kroner, for en natt, (noe som jeg syntes, at var rimelig dyrt), husker jeg.

    Og jeg måtte også, kjøpe tannbørste og sånn, i en liten butikk, (av et eller annet slag), på Gardermoen flyplass der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skule prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Her kan man se det, at flyplasspolitiet, i Detroit, skrev noe i passet mitt, i forbindelse med, at jeg ble sendt tilbake derfra, (til Paris), i 2005:

    avhørssenter

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002342413044&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 7 – Kapittel 9: Enda mer fra London

    Mens jeg bodde, på St. Simeons hotell.

    Så var det sånn, at jeg var en del ute på byen.

    (Sånn som det også var, da jeg bodde der, sommeren 2003).

    Jeg dro på noen utesteder i Soho, (husker jeg).

    Jeg husker det, at jeg var på et ganske fullt, (og trendy), utested.

    Og jeg kjøpte både vodka og cola og whiskey og cola, (husker jeg).

    Og jeg kom også i snakk, med ei ung dame der, (som vel var asiatisk), mener jeg å huske.

    (Selv om hu dama, ble borte for meg, etterhvert der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg så på Everton-spilleren Arteta sin første Premiere League-kamp.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (husker jeg).

    Jeg var på en pub, (like ved hotellet), som viste denne kampen, (husker jeg).

    Og jeg husker det, at Arteta, kom inn, som innbytter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var sånn, at Marcus Bent scorte, i den Everton-kampen, som jeg så, (på den puben), husker jeg.

    Og da var det sånn, at jeg liksom feiret, ved å ta en slurk av en halvliter, og liksom heve den, mot TV-en, da.

    (Bare for å liksom feire, (siden at jeg holdt, med Everton), da).

    Og det var også sånn, at etter Everton-kampen, så ble det visst, en Chelsea-kamp, på den samme TV-kanalen.

    Så puben, (som lå, ikke så langt unna Chelsea), hadde langsomt blitt fyllt opp, av Chelsea-supportere, (mens jeg satt og så på Everton-kampen), husker jeg.

    Men jeg gadd ikke, å se på Chelsea-kampen, (husker jeg).

    Så jeg gikk ut, (av puben), da Everton-kampen, var ferdig, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var en søndag.

    Og etter fotballkampen, så skulle jeg på det store Sainsburys hypermarkedet, (ikke så langt unna), som var døgnåpent.

    Men det stengte, rundt klokka 17, på søndager, (fant jeg ut).

    Så da, måtte jeg gå forbi den puben, en gang til, for å istedet handle, på en mindre Tesco-butikk, (som var åpent lenger).

    (Noe sånt).

    Og da, (mens jeg gikk forbi, den puben), så hørte jeg noe skriking, (innefra det utestedet).

    Og jeg lurte på, (husker jeg), om det kunne ha vært noen Chelsea-fans, som ikke tålte det, at jeg gikk forbi puben, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (noen dager etter dette), at en ung brite, som jeg gikk forbi, begynte å ringe, (på mobil), en gang, som jeg var på Harrods, (som lå, ikke så langt unna hotellet), husker jeg.

    (Og han sa noe sånt, som at: ‘Nå er han på Harrods’, (på engelsk), mener jeg at jeg hørte.

    Noe sånt).

    Så jeg lurte på, om disse Chelsea-fansene, (fra den puben), dreiv og fulgte med på meg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener også det, at jeg hørte noen unge briter, som prata om meg, utafor døren, til hotell-rommet mitt.

    (Noe sånt).

    Så til slutt, så fikk jeg nok.

    Så jeg tok en taxi, til en Barclays-filial.

    Og så tok jeg ut masse penger, i kontanter.

    Og jeg overførte vel også masse penger, (fra min Barlays-konto), til min Nordea-konto, (siden at jeg vel hadde et ‘ordentlig’ Visa-kort, fra Nordea, mens jeg kun hadde et sånt ‘magnetstripe-kort’, fra Barclays).

    (Noe sånt).

    Jeg hadde bedt taxi-sjåføren, om å vente, mens jeg var, i banken.

    Og så tok jeg drosjen videre, til Heathrow flyplass, (husker jeg).

    Og der, så sa British Airways-folka, (to unge britiske menn).

    At de eneste stedene, som jeg kunne kjøpe billett til, var Amsterdam eller Paris.

    Og da valgte jeg en billett, til Amsterdam, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jula 2009, så dro jeg fra min leilighet, i Leather Lane, i Liverpool og til Brighton, og på veien, så dro jeg innom London, for å se igjen, de stedene, hvor jeg hadde bodd, i 2005, og her er den puben, som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:

    stanhope arms

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/07/jeg-har-lastet-opp-bildene-fra-london.html

    PS 2.

    Jeg tror det må ha vært den her kampen, som jeg så, (på denne puben), i 2005:

    denne kampen hm

    https://en.wikipedia.org/wiki/2004%E2%80%9305_Everton_F.C._season

  • Min Bok 7 – Kapittel 8: Mer fra London

    Jeg husker forresten, noe mer, fra herberget Globetrotter Inn.

    Og det var, at det bodde en ung neger, fra Paris, (som gikk mye med moteklær, vel), på samme sovesal, som meg, (da jeg bodde der).

    Og han negeren, veksla jeg såvidt et par ord med, en dag, på sovesalen der, (mener jeg å huske).

    (Og han var bare i London, som turist, mener jeg å huske, at han sa).

    Og noe som var rart, var vel det, at jeg hadde den blomsten til Federica, (en rød potteblomst, av et eller annet slag), med meg dit.

    Og den blomsten, hadde jeg satt, på gulvet, i sovesalen, (under vinduet, var det vel muligens, sånn at den planten, noen ganger, fikk stå litt, i sollyset, liksom), mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For at den ikke skulle dø, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke vært, i Syden, på mange år, (siden 1998, var det vel), på den her tida.

    Og i Sunderland, så hadde jeg mye, sitti ganske blakk, (for studielånet mitt var forsinket), inne på rommet mitt, i the Forge-leiligheten.

    Så i London, så hadde jeg lyst, til å få meg litt sol, (selv om dette bare var, i februar, (i 2005)).

    (Det var liksom sånn, at jeg ‘crave’-et sol, da.

    Som de vel sier, i Amerika).

    Så jeg gikk en del rundt, i London.

    Og prøvde å finne et sted, (en park, for eksempel), hvor jeg kunne sitte litt, i sola, da.

    Og jeg fant en benk, i Hyde Park, (husker jeg).

    (Jeg kunne gå til Hyde Park, fra hotellet).

    Og det var tilfeldigvis, en benk, som Rudolf Steiner, (grunnleggeren av Steiner-skolen), hadde pleid, å sitte på, i sin tid, (mener jeg å huske, at det stod, på et lite skilt, på den benken).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg bodde, på dette hotellet, (og var i Hyde Park), så hendte det også, at jeg så litt på, et ganske imponerende monument, (i Hyde Park), som het Albert Memorial, (husker jeg, etter å ha sett litt, på et kart, over Hyde Park, som jeg fant nå, på nettet).

    Dette monumentet lå, like i nærheten, (rett over gaten for vel), av Royal Albert Hall, (mener jeg å huske).

    Og jeg fant også British Museum, (husker jeg).

    Og der, så hadde jeg litt lyst, til å kikke litt.

    (For jeg hadde lest det, (på nettet vel, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen), at de hadde så mange fine kulturskatter, (fra det gamle Egypt, blant annet), i det museet.

    Men jeg syntes at det var litt uoversiktelig, rundt det museet.

    Hvor var hovedinngangen, liksom?

    Nei, det tørr jeg ikke å si, at jeg fant ut, (for museet var rimelig stort).

    Og det stod ofte mye turister, (som var skrålete vel), utafor det museet.

    Så det ble aldri til, at jeg gikk inn der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (husker jeg), at en av de første dagene, som jeg bodde, på herberget, (Globetrotter Inn, i Hammersmith).

    Så var det sånn, at jeg gikk forbi, et sted, for arbeidsledige, (eller hva det kan ha vært), ikke så langt unna, herberget.

    Og da hang det, en hel gjeng, med arbeidsledige der, (husker jeg).

    (På fortauet, utafor et lokale.

    Må man vel si, at det var.

    Det var nesten, som de dagsarbeiderne, i teaterstykket ‘Pakkis’, som jeg så, (på en klassetur, med økonomilinje-klassen min, på Sande videregående, skoleåret 1987/88), på et teater, (ikke så langt unna utestedet Madonna vel), i Holmestrand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at jeg en dag, (mens jeg bodde, på Hotel Saint Simeon), gikk litt rundt, (må man vel si), og blant annet gikk, over en bro, over Themsen, (i et tidligere havnestøk, som nå har blitt til boliger, (og som vel heter, noe sånt, som Docklands, eller noe i den duren), vel).

    (Noe sånt).

    Og så satt jeg meg, på en buss, til Fulham, (mener jeg å huske).

    (For jeg kjeda meg kanskje litt, da).

    Og i Fulham, så fant jeg enda en internett-kafe, (husker jeg).

    (Hvor jeg surfa litt på nettet, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.