http://www.nfunorge.org/no/Om-NFU/Ansatte1/Pia-Charlotte-Ribsskog/
PS.
Pia sin sønn Danel, har visst fått seg båt:
Stikkord: Pia Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 178: Mer om David Hjort & Co
Jeg kjente jo David Hjort, fra han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, som vanlig medarbeider, høsten 1997.
Jeg selv, jeg jobba jo som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, på den her tiden.
Så jeg var liksom over David Hjort i rang, da.
Og jeg hadde ganske ofte David Hjort jobbende under meg liksom, på mine vakter da, (som oftest var seinvaktene).
Og jeg så jo på David Hjort, som en ‘urokråke’ nærmest.
Og jeg var redd for at han ville lage kaos på jobben, ved å drive med ryktespredning, eller noen slags kampanjer, mot meg.
Så jeg tenkte etterhvert, at det var bedre å prøve å få David Hjort på min side.
Enn å få han mot meg liksom, da.
Så i nesten alle de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Bortsett fra de første par årene).
Så kjente jeg David Hjort, da.
Og selv om jeg ikke festet sammen med han, hver helg.
Så bodde jeg jo, på St. Hanshaugen, helt til høsten 2004.
Så jeg var liksom kamerat da, med David Hjort, fra høsten 1997 til høsten 2004.
Det vil si i sju år.
Og David Hjort, han arrangerte fester, bortimot hver helg, vel.
Så det var ikke sånn, at jeg var med på alle festene, som David Hjort arrangerte eller ble bedt på.
Men jeg var kanskje med på ‘David Hjort-fest’, en gang i måneden, (eller noe sånt), i gjennomsnitt, da.
Og kanskje ikke så ofte en gang.
De siste årene, så festa jeg kanskje bare et par-tre ganger i året, sammen med David Hjort.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det rareste som skjedde, iløpet av disse sju årene, som jeg festa, sammen med David Hjort.
Det må vel ha vært den gangen, på slutten av 1997 eller begynnelsen av 1998.
Som jeg ble bedt på en fest, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til hans mor, (som er ei tjukk jødinne, må jeg vel si, at hu virka som, etter at jeg har møtt henne, et par ganger vel, i årene før årtusenskiftet).
Mora til David Hjort, hu bodde, på Sofienberg.
Eller om de kaller det Rodeløkka der.
David Hjort kalte det vel Grünerløkka, (mener jeg å huske).
Han bodde ihvertfall mellom Freia sjokoladefabrikk og Tromsøgata, (der søstera mi Pia bodde), husker jeg.
Det var sånn da, at hvis jeg kjørte bil, ned fra Sannergata, og forbi Birkelunden.
Så kjørte jeg til venstre, inn Helgesens gate, (heter det vel).
(En gate som går ovenfor Sofienbergparken der, da).
Og hvis jeg da skulle, til David Hjort, (når han bodde hos mora si, og ikke på Bjørndal eller på Billingstad).
Så måtte jeg svinge til venstre, et par hundre meter, før jeg måtte svinge til venstre, hvis jeg skulle besøke søstera mi Pia, i Tromsøgata, da.
Og en gang, som jeg kjørte hu Linn Korneliussen hjem, (etter jobben).
(Linn Korneliussen var jo David Hjort sin samboer-dame, som han hadde møtt, da han besøkte sin kamerat ‘Narko-Jens’, i Florø, (på Vestlandet), i 1999, må det vel ha vært).
Så glemte jeg meg.
Og plutselig, så fant jeg meg selv kjørende, opp mot søstera mi Pia, sin andre leilighet, i Tromsøgata, da.
Så jeg blanda Linn Korneliussen og søstera mi Pia en gang da, (må jeg innrømme).
(En gang jeg var sliten, etter jobben, da).
Så jeg måtte si unnskyld, til Linn Korneliussen, da.
Og forklarte at jeg et øyeblikk hadde trodd, at det var søstera mi, som jeg dreiv og kjørte hjem.
(For jeg pleide en del ganger å kjøre søstra mi hjem, (fra begravelser og sånn), da).
Og så snudde jeg ved det første stedet cirka vel, som Pia bodde, i Tromsøgata.
Og så kjørte jeg istedet Linn Korneliussen til der hvor David Hjort og mora hans bodde, da.
(Sånn cirka et steinkast unna Tromsøgata, hvor søstera mi Pia bodde, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå glemte jeg å skrive, om dette rare, som skjedde, på den nevnte festen, som David Hjort arrangerte, i leiligheten til mora si, på slutten av 1997.
(Eller om det var på begynnelsen av 1998).
Og det var sånn da, at jeg sikkert hadde tatt med meg en six-pack eller to, med øl, på den her festen, da.
Og så var jeg kanskje litt sliten, etter jobben, da.
Så etterhvert, så endte det med, at jeg ble sittende og halvsove, i sofaen, i stua, til mora, til David Hjort.
Og plutselig, så våkna jeg, av at Heidi fra Nord-Norge dreiv og klagde, på David Hjort, da.
(Noe sånt).
For da hadde David Hjort, tatt en sånn narkotika-sak, som blir kalt for poppers, under nesa mi, (mens jeg halvsov da), viste det seg.
Og da var jeg så full og trøtt.
Så det er ikke så ofte, at jeg husker igjen, den her episoden, da.
Men David Hjort, han er en kødd da, (må man vel si).
Siden han dreiv og kødda med meg, (på den her måten), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer om hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Noen lurer på hva jeg synes om naturvitenskapen. Jeg har studert, ved Faculty of Applied Sciences, ved University Of Sunderland. Og ‘science’ betyr vitenskap, så jeg er vel en vitenskapsmann, (må man vel si). Det studieåret, (2004/05), så lærte vi om ‘referencing’ og ‘research’, blant annet, og research betyr forskning, så jeg er en vitenskapsmann, som har drevet, (ihvertfall litt), med forskning osv., da
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=728251
PS.
Her kan man se det, at jeg måtte lære litt om forskning, da jeg studerte Computing, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, (selv om vi måtte ha to ‘research-topics’, (altså forskningsområder), og ikke bare et, som det virker som at de slipper unna med, nå for tiden):
http://www.sunderland.ac.uk/ug/coursedetails/content/?cid=361
PS 2.
Her er mer om det faget, (som ikke gikk så bra, grunnet krøll med Lånekassa, og søstera mi Pia, kom på besøk, i juleferien, (da jeg hadde tenkt å lese, på disse forskningsområdene), sammen med sin venninne Siv, og disse to damene, de drasset også på hver sin mørkhudede sønn, (Daniel og Dennis), i 9-10 års-alderen):
-
Kanskje det var derfor at søstera mi, (Pia), og jeg, så Anette Bøe, på flyplassen i Basel, sommeren 1987, (kledd i en treningstrikot-bukse, (var det vel), som søstera mi syntes at så horete ut, (må det vel ha vært)), fordi at lillesøstera hennes studerte i Sveits
http://no.wikipedia.org/wiki/Birgitte_B%C3%B8e
PS.
Jeg så på StatCounter at noen søkte på at søstera til Anette Bøe var død, så det var derfor jeg begynte å søke på Google nå:
-
Min Bok 5 – Kapittel 169: Enda mer fra Oslo’s partymiljø
David Hjort, han hadde også en partykamerat, som het Jens, (husker jeg).
Jens, han hadde brukt for mye heroin.
(Eller om det kan ha vært extasy).
Ihvertfall så bodde ikke Jens i Oslo lenger.
Han bodde istedet i Florø, (på Vestlandet), i forbindelse med at han var på noe slags narkotika-avvennings-program, (eller noe sånt), sånn som jeg skjønte det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes kanskje at det ble litt vel mye ‘fredagspils’, med David Hjort, etterhvert.
Så jeg pleide noen ganger å dra med for eksempel fetteren min Ove, eller broren min Axel, når jeg ble dratt med, på ‘lørdagspils’, med David Hjort, (og Toro), da.
Og en gang, når David Hjort dro meg med ut, på ‘fredagspils’, og han Jens, (som hadde permisjon, eller noe sånt, fra rusavenningsklinikken sin, i Florø), også skulle være med.
Så ringte jeg søstera mi Pia, da.
Og spurte om hu også skulle være med ut.
Så Pia har faktisk truffet både David Hjort og han ‘narko-Jens’, da.
Og den gangen, så var vel også Roger fra Sagene, med ut på byen, (mener jeg å huske).
(Så Pia har også truffet han, da).
Vi dro da først på utestedet Paleet, (var det vel), ikke så langt unna Østbanehallen der.
Og så dro Roger fra Sagene oss med, til et utested, som het Skansen, (mener jeg å huske).
Skansen var et nyåpnet techno-utested, som holdt til i et nedlagt pissoar(!), (ikke så langt unna Rådhusplassen), mener jeg å huske.
(Noe jeg vel antagelig hadde lest om i Natt & Dag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Skansen.
(Et utested som jeg bare var på en gang, vel).
Så skjedde det et par episoder, som jeg fortsatt husker, da.
Og det var at Pia sa til meg det, at den og den dama der, så så kåt ut, (eller noe sånt), da.
Men jeg syntes vel kanskje at hu dama, (som Pia prata om), virka litt fjern, (eller hva man skal kalle det).
(Det er vel også mulig, at jeg syntes det, at Pia gikk litt for nærme, når hu ga meg råd, om hvilke damer, som jeg liksom burde prøve å sjekke opp, da.
Dette ble vel kanskje litt svett, liksom).
Ihvertfall så endte det med at jeg ikke prøve å sjekke opp hu dama, som Pia sa, at så så ‘gutte-gæren’ ut, da.
(Hvordan nå Pia klarte å se det, at hu dama på Skansen, liksom var så ‘klar for kuk’, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg husker, fra utestedet Skansen.
Det var at David Hjort, plutselig begynte å dra meg med ut på dansegulvet, på dette techno-utestedet.
(Omtrent som da Magne Winnem og jeg, hadde rocka, ute på dansegulvet, på diverse diskoteker, i russetida).
Og jeg var jo ganske musikk-interessert.
(Jeg lasta jo ned mye grunge-musikk, (og annen musikk), fra nettet, som mp3-er, på den her tida).
Så jeg var litt nysgjerrig, på denne nye techno-musikken, (som hadde dukket opp, på 90-tallet), og prøvde vel kanskje å forstå den litt, da.
Så dette var vel kanskje en av grunnene, til at jeg ble med David Hjort og dem, ut på byen, ganske ofte, da.
Og ute på dansegulvet, på Skansen det.
Så sa David Hjort plutselig det til meg.
At damer ble kåte, av å se på to gutter, som dansa sammen.
Omtrent som at menn ble det, av å se på to damer, som dansa sammen, da.
(Var det vel, at David Hjort prøvde å forklare.
Noe sånt).
Men hvordan David Hjort visste det her.
(At damer ble kåte, av å se to gutter, (eller menn), som dansa sammen).
Det veit jeg ikke.
Men det er det vel kanskje noen andre som veit.
(Det er mulig).
Så David Hjort, han kunne kanskje noen ganger virke litt homsete da, (må man vel si).
For det er vel en ting, å rocke, ute på dansegulvet, på et diskotek, i russetida, sammen med noen medruss.
Men det er vel en del mer homsete, at to menn i 20-åra, danser sammen, (eller ved siden av hverandre), på et techno-utested?
Men jeg stod jo ved siden av søstera mi, det meste av tida, som vi var på Skansen der, da.
Så jeg måtte jo nesten prøve å være litt kameratslig og, når David Hjort plutselig ville, at jeg skulle bli med, på noe ‘skøy’ liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På grunn av all denne ‘lørdagspilsinga’, med David Hjort og Toro og dem.
Så ble det sånn, at hvis jeg begynte å treffe en dame.
(Som med ‘Bærumsdama’, og ei fra #sol.20ognoe, (på undernet), på irc, som kalte seg for Cathiz).
Så ble det sånn, at det passa best, at jeg møtte disse damene, på søndager, da.
(Også siden jeg seinere begynte å jobbe seks dager i uka, på Rimi Nylænde.
Etter at det hadde vært mye ran der).
Også litt for at hu Bærumsdama så ganske ung ut, vel.
Så det ville kanskje vært litt flaut, å presentere henne, for andre, liksom.
Og hu Cathiz, hu ‘klikka’ jo, (må man vel si).
Hu ble sur på meg, (på irc), siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.
Enda vi bare hadde vært på en date, da.
Og den kan jeg jo prøve å forklare mer om.
Cathiz, hu het egentlig Cathrine, vel.
Og hu var ei studinne, fra Fredrikstad, (eller ihvertfall Østfold vel), som bodde i Oslo, da.
(I et bofelleskap, på Torshov, (eller noe), sammen med en homo blant annet, vel.
Mener jeg ganske vagt å huske, fra irc).
Jeg hadde chatta litt på irc, med hu Cathiz.
Og fått mobilnummeret hennes, da.
Og det hendte jeg pleide å be med ‘irc-damer’, på kino, da.
Hvis det var noen filmer som jeg hadde lyst til å se.
Jeg skal se om jeg husker hvem dette kan ha vært, igjen.
Det var ei litt tjukk dame, som jeg så Fight Club sammen med, (på Colosseum), husker jeg.
Det var hu finske, (hu som ville ha meg med til Holmenkollen, for å heie på finske skihoppere, sammen med venninna si), som jeg så på Sjakalen sammen med, (også på Colosseum kino vel).
Det var hu litteratur-studinna, (også fra Fredrikstad vel), som jeg så ‘Villmark’ sammen med, (på Saga kino), før vi dro på Blue Monk.
(Ei som jeg hadde chatta med på Blink, og ikke på irc, riktignok).
Og det var også til, som jeg husker veldig vagt, (som ikke var så veldig fin), som jeg muligens bare gikk for å ta en øl sammen med.
(På et jazz-utested, som lå mellom Karl Johan og St. Olavs plass cirka, vel).
Ei fra Kolbotn, (eller noe sånt), vel.
Også var det hu Cathiz da, som jeg så ‘Detektor’ sammen med.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde avtalt å møte hu Cathiz, på benkene utafor Narvesen-kiosken, ved Nasjonalteateret.
Vanligvis, så møtte jeg sånne ‘kino-damer’, utafor Saga kino.
Så det var vel antagelig hu Cathiz, som ville møtes, borte ved Narvesen-kiosken.
(Det er mulig).
Jeg gikk bort til hu Cathiz, og sa hei.
Etter å ha sendt henne en tekstmelding, hvor jeg hadde spurt henne, om hvordan klær hu hadde på seg, vel.
Og hu Cathiz, hu viste seg å være, en slank, lyshåret jente, i begynnelsen av 20-årene, med en rød Adidas treningsjakke, og musefletter, vel.
(Noe sånt).
Og hu Cathiz, hu sa til meg det, at hu trodde det var en annen kar, som hu kjente, som også het Erik, som hu skulle møte.
(Så hu måtte ha glemt, at hu hadde gitt meg mobilnummeret sitt, da).
Så jeg bråsnudde jo, med en gang, og begynte å gå derfra, da.
Siden jeg ble flau.
For da trodde jeg jo det, at hu Cathiz, ikke egentlig hadde lyst til å møte meg.
Men hu Cathiz, hu var raskt ute, og stoppa meg, da.
Og så dro hu meg med, på en kaffebar, som lå ved siden av Saga kino der, da.
Og jeg hadde aldri vært på kaffebar før, så jeg kjøpte meg bare en halvlitersflaske, med Sprite der, (husker jeg).
For for meg, så er kaffe noe som farmora mi Ågot drakk, liksom.
Så kaffe er liksom besteforeldre-generasjonen sin drikk, for meg, da.
(Brus er liksom min generasjon sin drikk da, synes jeg, forresten.
Noe sånt).
Men hu Cathiz, hu kjøpte seg en kaffe latte, (eller noe sånt), da.
Og så satt vi i den kaffebaren litt, da.
Mens noen andre damer der så på meg, siden jeg drakk Sprite, (og ikke kaffe), vel.
(Eller hva nå grunnen kan ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter kinoen, (som jeg betalte vel).
Så begynte hu Cathiz å bable om at hu ville se ‘Chicken Run’, (eller noe sånt), vel.
Og så gikk vi, bortover mot Karl Johans gate, da.
Og jeg sa ‘hadet’ til henne, i Karl Johans gate der, da.
(Istedet for å be henne med ut, på Blue Monk, for eksempel.
Hvor jeg jo hadde tatt med Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne).
Og hvor jeg også tok med hu ‘Blink-dama’, seinere.
Og hvor jeg også dro med Siri Rognli Olsen, i 2001, var det vel).
Men siden at hu Cathiz trodde at det var en annen, (som også het Erik), som hu egentlig skulle møte, for å gå på kino med).
Så markerte jeg det, da.
Ved å ikke be henne med ut, på for eksempel Blue Monk, for å drikke øl, eller kinoen, da.
For da hadde vel det blitt litt rart, (må man vel si).
Og rød Adidas-treningsjakke.
Det så jo ut som at hu hoppa lengdehopp, (eller noe), i sommer-OL, for Sovjet, (på 70- eller 80-tallet), omtrent.
(Selv om hu var veldig slank og og også ganske pen, hu her Cathiz da, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så chatta jeg jo, med hu Cathiz, på irc, en par-tre ganger, (eller noe sånt).
Det står på Wikipedia, at filmen Detektor, hadde premiere, på kino, i år 2000.
Så denne date-en, den må vel ha vært sommeren år 2000, (eller noe sånt).
Eller kanskje høsten år 2000, siden vel både hu Cathiz og jeg, hadde hatt jakker på oss.
(Hu Cathiz, hu hadde jo på seg den røde Adidas treningsjakka si.
Og jeg selv, jeg hadde vel på meg den dyre, syrevaska, svarte Marlboro-jakka mi, som jeg hadde kjøpt meg, (for å ha en kul, kort jakke liksom, når jeg skulle på byen, osv.), etter at mora mi døde, og jeg fikk en del penger, siden hu visstnok hadde hatt en livsforsikring, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og først, så klikka jo hu Cathiz da, siden jeg bare ba henne med ut, på søndager.
Men det var fordi, at jeg jobba seks dager i uka, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
For jeg jobba der også på lørdager, siden det hadde vært så mye ran, på Rimi Nylænde, i år 1999 og år 2000, da.
(Og jeg prøvde å roe ned medarbeiderne, på Rimi Nylænde, litt.
Ved å selv sitte i kasse, på Rimi Nylænde, de siste fem-seks timene, på lørdagene, da.
Siden det var iløpet av disse timene, at det oftest var ran, da).
Og derfor, så var det egentlig bare på søndager, at jeg liksom hadde ork, til å gå ut, på date, da.
Hvis ikke, så hadde det blitt veldig stressende, for meg.
Det var en ting, å møte folk jeg kjente fra før, etter jobben, en lørdagskveld.
Men når jeg skulle møte damer, (som jeg nesten ikke kjente fra før).
Så ville jeg vel gjerne gå ut på en fridag, da.
Kanskje fordi at det hadde gått så dårlig, da jeg møtte hu Inga Marte Torkildsen, (hvis det var henne), på Blue Monk, en dag som jeg var rimelig sliten, og ble fort full, og liksom nesten salig, av den fine musikken, (nemlig Red Hot Chilli Peppers, med albumet ‘Californication’), da.
Men hu Cathiz, hu klikka da, (av en eller annen grunn).
Siden jeg bare ba henne med ut, på søndager da, (som hu sa, på irc).
(Uten at jeg skjønte, hvorfor det skulle være så ille.
Søndager var en rolig dag, som man godt kunne gå ut på, (mente vel jeg).
Siden det ikke skjedde så mye annet, den dagen, liksom.
Men hu Cathiz, hu var kanskje kristen, (eller noe), da.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den samme høsten, som jeg var på date, med hu Cathiz.
Så ble jeg jo forfremmet liksom, til butikksjef, på den mye større butikken, Rimi Kalbakken.
Og der, så fikk jeg jo problemer, med assistent Kjetil Prestegarden, fra dag 1.
(Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Så jeg skjønte ganske tidlig det, at jeg ikke kom til å få suksess, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Jeg skjønte at jeg var heldig, hvis jeg klarte å unngå å få sparken.
(Siden jeg skjønte det, at jeg liksom hadde blitt lokket i en felle der, da.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Og det virka som noe veldig flaut for meg, å få sparken, i Rimi liksom, da.
Så derfor, så ble jeg litt deprimert, denne høsten.
Og i månedene fremover.
Så da hu Cathiz kontakta meg, på irc, etter at jeg hadde jobbet, på Rimi Kalbakken, i en del måneder.
Så var jeg veldig langt nede, da.
Og orka ikke tanken, på å dra ut på byen, da.
Og hu Cathiz, hu prata om en annen kar, som hu kjente, da.
Som hu kanskje skulle gå ut med.
Så hu hadde noe annet på gang, skjønte jeg.
Men like etter det her igjen, (må det vel ha vært).
Så dro jeg ut, på date, med hu Blink-dama, da.
Men mellom disse to date-ene, så var jeg gjennom en veldig tøff tid, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, da.
Hvor jeg måtte jobbe veldig hardt, og det virka som at alle var mot meg, liksom.
Så det var jo som å være i helvete omtrent, å være butikksjef, på Rimi Kalbakken, (må jeg vel si).
Og ‘Villmark’, den filmen hadde premiere, i 2003, (så jeg på Wikipedia nå).
Så hu Blink-dama, hu var jeg altså på date med, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen, da.
Så det gikk et par år, mellom disse date-ene.
Og disse to årene, så var jeg langt nede, da.
Siden jeg hadde fått så store problemer, på jobben min, i Rimi.
(Først og fremst som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000 og år 2001).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde jobba, på Rimi Kalbakken, en stund.
Og liksom gått inn i en krise, siden det gikk så dårlig, i den jobben, da.
Så dukka David Hjort og Erik Dahl opp, i Rimi-leiligheten min.
Og de lurte på om jeg hadde noen damer, som jeg date-et med, for øyeblikket.
(Eller noe sånt).
Og jeg forklarte det da, at jeg hadde ikke bedt hu dama jeg date-et med, ut noe mer, på en del måneder, da.
(Men jeg forklarte ikke det, at jeg var midt i en krise liksom, da.
Siden det gikk så dårlig, på jobben, osv).
Så David Hjort og Erik Dahl.
De begynte å vitse om det.
At: ‘Dama blir bestemor’, osv.
Før jeg fikk bedt henne med ut igjen, liksom.
(Noe sånt).
Så det var nesten som at David Hjort og Erik Dahl visste at jeg hadde vært på date, med hu Cathiz da, (syntes jeg).
(Noe sånt).
Men hvordan de kunne vite det, det veit jeg ikke.
For jeg hadde vel ikke fortalt om denne date-en, til noen, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg chattet aldri noe mer, med hu Cathiz, etter at jeg hadde vært igjennom, denne jobb-relaterte krisen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og David Hjort, han fortalte meg også en slags historie, om narko-Jens, en stund etter, (må det vel ha vært), at vi hadde vært ute på byen, med narko-Jens, (og Pia), husker jeg.
Og det David Hjort sa.
Det var at narko-Jens bare ville være sammen med damer, som hadde smale rumper, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 159: Mer fra Ammerud
Jeg selv arrangerte vel bare fire hjemme-fester, på de femten årene jeg bodde i Oslo, (fra 1989 til 2004).
Det var søskenbarnfesten, (som vel søstera mi Pia også var med på å arrangere, og som det vel egentlig var fetteren vår Ove, som foreslo at vi skulle ha, hvis jeg husker det riktig), på Ungbo, i 1994.
Det var innflyttingsfesten, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.
(En fest som det vel var Magne Winnem som egentlig ville ha.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og det var personalfesten, for Rimi Bjørndal, i Rimi-leiligheten min, i 1997.
(En fest som det vel var butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, som egentlig ville ha.
Men jeg meldte meg frivillig, til å arrangere den festen.
Siden dette ble tatt opp på en lederfest, som Kristian Kvehaugen arrangerte, hjemme hos seg selv, på Munkelia, ved Lambertseter, noen måneder tidligere).
Og det var personalfesten, for Rimi Nylænde, i Rimi-leiligheten min, i år 2000.
(Selv om det ikke ble drukket så mye, i leiligheten min, på den siste festen, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
Men jeg kalte det vel for fest ihvertfall, mener jeg å huske.
Og grunnen til at jeg hadde den festen, det var fordi at Rimi ga butikkene ekstra mye penger, på sosialbudsjettet, det året, for at vi skulle finne på noe sosialt å gjøre, for å hindre mye gjennomtrekk, av ansatte, i firmaet).
Og David Hjort var ikke på noen av disse festene.
Og det var fordi at jeg ikke ble kjent med David Hjort, før i 1997, da han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal.
Men David Hjort var liksom ikke i den ‘harde kjernen’, av Rimi Bjørndal-folk.
(Som jeg jobba sammen med, på den tida).
For han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, en del måneder etter, at jeg hadde hatt den personalfesten, i Rimi-leiligheten min, i 1997.
Så jeg kjente egentlig ikke David Hjort så bra, da.
Men David Hjort ba meg alltid med på fester.
(Av en eller annen grunn).
David Hjort hadde det nesten som en hobby, å arrangere fester, (kunne det omtrent virke som).
Og etter at Magne Winnem ble ‘tøffel’, (altså han gifta seg jo med Elin fra Skarnes, og slutta å drikke, osv).
Så syntes jeg at det passa bra, at David Hjort plede å invitere meg med på fester, ‘hele tida’.
For annet enn Magne Winnem, så hadde jeg bare halvbroren min Axel, å gå ut på byen sammen med.
Og han var jo åtte år yngre, enn meg.
(Mens David Hjort var to-tre år eldre enn Axel ihvertfall, da).
Og det var jo flaut, (syntes jeg), å sitte aleine hjemme, på nyttårsaften og 17. mai., osv.
Så når David Hjort ringte, og spurte om jeg skulle være med på fester, her og der.
Så slo jeg ofte til på det, da.
Bare for å slippe å sitte aleine, på for eksempel nyttårsaften, liksom.
Selv om jeg ikke kjente David Hjort og kameratene hans, så utrolig bra, liksom.
Men jeg syntes at det var artigere å bli med på fest, med de folka.
Enn å sitte aleine hjemme, (for eksempel), da.
For folk spurte en jo noen ganger, på jobben og andre steder, om hva en hadde gjort, på nyttårsaften, for eksempel.
Og da ble det flaut å si at man bare hadde sitti aleine hjemme, syntes jeg.
Så jeg ble ofte med, når David Hjort lokket med fest, da.
For David Hjort er også flink til å overtale.
Men det var også sånn, at noen ganger, så sa jeg stopp, da.
Like etter at jeg ble butikksjef, i 1998, så ville David Hjort ha meg med på Danmarkstur, (husker jeg).
Men da sa jeg nei takk.
For jeg var så ivrig etter å få begynt, på å rydde lageret osv., på Rimi Nylænde, og få den butikken bra, da.
(Som ny butikksjef).
Så jeg var ikke så ivrig, etter å feste, de første årene, som jeg jobba, som butikksjef.
For jeg syntes at det å jobbe som butikksjef, var en ganske viktig jobb, da.
Og jeg ville gjerne få butikken jeg jobbet i, (Rimi Nylænde), til å bli best mulig, da.
Men etterhvert, så fikk jeg beskjed, av assistent Wenche Berntsen, på Rimi Nylænde.
At hu ikke likte det, at jeg var på jobben, når hu hadde ledervakt.
For hu trodde at jeg bare var der for å spionere på hvordan dem jobba, eller noe sånt.
Så etter den episoden, så var jeg kanskje ikke så ivrig lenger, som butikksjef.
Men jeg prøvde å få butikken bra, iløpet av de timene, som ledervaktene mine var på, da.
Så da begynte jeg vel å feste litt mer også.
Siden jeg jo da hadde en del fritid, selv om jeg jobbet som butikksjef.
Siden jeg ikke hang på jobben så mye, på fritiden, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at den blokka, som David Hjort og Melina bodde i, på Ammerud, var den samme blokka, som Knut Hauge og Lene fra Rælingen, (fra Min Bok 2), bodde i, på den tida jeg jobba sammen med dem, på OBS Triaden, (i 1990 og 1991, var det vel).
Men det husker jeg ikke helt sikkert.
Men begge disse to samboerparene, bodde ihvertfall i en stor blokk, på Ammerud, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Jeg lurer forresten på om den blokka, kalles for ‘Bananblokka’.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For jeg har aldri bodd på den sida, av Groruddalen, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg var på fest, hos David Hjort og Melina, på Ammerud.
Så ville de at jeg skulle bli med bort, til et utested, på Kalbakken-senteret, (eller hva det senteret egentlig heter igjen).
(Det senteret hvor Rimi Kalbakken, (tidligere Edda kino), lå.
Hvor jeg jo hadde jobba som butikksjef, et par år tidligere).
Så det ble til at Melina, David Hjort og meg, vi gikk en gåtur, på cirka en halvtime, vel.
Fra blokka deres, på Ammerud, og bort til ved Rimi Kalbakken der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var litt full, på denne gåturen.
(Det var muligen denne gangen, som David Hjort hadde spandert så mye alkohol på meg, som han hadde kjøpt med, fra Tyskland.
Hvem vet).
Men jeg mener å huske det, at ei ganske pen dame, i begynnelsen av 20-åra, gikk sammen med Melina, David Hjort og meg, bort til Kalbakken der.
Og hu dama, hu husker jeg at plutselig fortalte meg, om et triks, da.
Hu sa det, at når hu gikk aleine hjem, til der hu bodde, i Oslo sentrum, etter en tur på byen.
Så pleide hu å gå med nøkkelknippet sitt, inne i hånda.
Sånn at husnøkkelen hennes, stakk ut, mellom to av fingrene, i knytteneven hennes.
Dette trikset hadde hu brukt en gang, (fortalte hu), som hu hadde blitt overfalt, på vei hjem, fra byen.
Og da hadde han overfallsmannen fått så vondt, (av å ha bli truffet, av nøkkelen hennes), at han ikke klarte å holde henne fast, da.
(Så hu kom seg i sikkerhet, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noe annet som skjedde, under denne gåturen.
David Hjort skulle skravle med meg, (må det vel ha vært).
Og de to kvinnfolka, ble gående, litt i forveien, da.
Og plutselig, så kom to fargede utlendinger, gående ut, fra et kultursenter for innvandrere, (eller hva det kan ha vært).
(Ikke så lenge etter at vi hadde begynt å gå, på denne gåturen, da).
Og da.
(Mens disse to utlendingene, (som var to karer i 20-åra vel), gikk mellom Melina og venninna hennes, og David Hjort og meg.
På veien, mellom Ammerud og Kalbakken, da).
Så ropte plutselig David Hjort ‘putas’, (som vel er spansk for horer), eller noe sånt, ut i lufta liksom, foran seg.
Men disse to utlendingene, de begynte ikke å bråke, da.
Som jeg fryktet litt, at de skulle gjøre.
Men de skjønte vel kanskje det, at det var Melina og venninna, som David Hjort vel kalte for horer.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi måtte gå rundt det senteret, (som Rimi Kalbakken lå i), for å komme fram, til det utestedet, som vi skulle på, (mener jeg å huske).
Jeg hadde jo jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i drøyt halvår, et par år, før det her.
Men jeg var ikke klar over det, at det fantes et utested, i det samme bygget, som Rimi Kalbakken, lå i.
Og det utestedet var også ganske stort, (sånn som jeg husker det).
Og det var ganske mange folk der, (mener jeg å huske).
Men jeg var fortsatt litt flau, over at jeg nesten hadde blitt tvunget til å slutte, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så jeg stod mest for meg selv, borte ved en vegg, (eller noe lignende), og drakk en eller flere halvlitere, mens jeg var inne, på det her utestedet, da.
(Som var et slags bydels-utested, (må man vel si).
Og dette var muligens et ganske tradisjonelt utested, hvis jeg skulle gjette.
Selv om jeg ikke tørr å si det helt sikkert.
For jeg har ikke vært på det her utestedet, hverken før eller siden, liksom).
Hu unge venninna, til Melina, (nemlig hu som pleide å gå med nøkkelknippet sitt, inne i hånda).
Hu forsvant vel, fra det her utestedet, ganske kjapt, (mener jeg litt vagt å huske).
Men ei annen venninne av Melina, (nemlig hu litt eldre, lyshåra venninna, som hadde vært med, på den ‘harryturen’, til Sverige, noen uker eller måneder før det her vel).
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Hu dukka opp der vel.
Og både hu og jeg.
Vi skulle ned til Oslo sentrum igjen, etter å ha vært på det her utestedet.
Så det endte med at vi tok samme drosje, ned til sentrum, da.
Og hu venninna til Melina, hu spurte meg, om Sierra-en min, var ‘coupe’, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn.
Dette må vel ha vært før jeg avskiltet Sierra-en, tror jeg.
Regner jeg med, ihvertfall.
Siden jeg vel må ha nevnt den bilen, liksom).
Og da ble jeg litt flau, husker jeg.
For hva som er coupe og hva som er sedan, osv.
Det er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal jeg være ærlig).
Men Sierra, det er liksom en sånn A4 personbil, (tenker jeg), da.
Det er en slags standard personbil, liksom.
Nesten som en Mercedes E190 eller E230, kanskje.
Altså, det er ikke en stasjonsvogn og det er ikke en varebil.
Og det er ikke en todørs ‘bybil’, (ala den første bilen til Magne Winnem), for eksempel.
Men hva den typen personbil, som Ford Sierra er, egentlig kalles.
Det er jeg ikke helt sikkert på, hvis jeg skal være ærlig.
Så da ble jeg litt flau, (må jeg innrømme), siden jeg ikke kunne svare på dette, da.
(Så hu venninna til Melina, (fra den Sverige-turen).
Hu var tydeligvis ganske interessert i biler, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min stekusine Andrea er visst i Bournemouth. Jeg mener at jeg kjenner igjen den fine kysten der, fra jeg var på en dagstur, til Bournemouth, sommeren 1986, (mens jeg var på språkreise til Weymouth), for da gikk jeg for meg selv og så på utsikten, istedet for å traske inne i Bournemouth sentrum
PS.
Pia og Christell var forresten på språkreise, til Bournemouth, to år etter at jeg var der, (nemlig sommeren 1988).
(Den sommeren min adoptiv-tremenning Øystein Andersen og jeg var på språkreise til Brighton).
Niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, var også i Bournemouth, sammen med Christell og Pia, (tror jeg).
Og Sylvia hilste meg fra niesa si, i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand.
Og da jeg nevnte det, for Pia, så sa hu at hu niesa til Sylvia, var sånn, at hu ‘lå med alle’.
Og jeg fikk heller ikke lov av Pia, til å prate med Christell, den høsten.
For jeg hadde kjøpt en house musikk-kassett, i Brighton.
Og Christell hadde visst vært forelsket, (i Bournemouth), i en som likte house-musikk.
Så min lillesøster Pia er litt sjefete/herskete da, (må man vel si).
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
