http://www.dagbladet.no/2012/09/17/nyheter/innenriks/drammen/23444701/
Stikkord: Pia Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 50: Ayia Napa
Sommeren 1998, så hadde jeg ferie, allerede fra slutten av juni, vel.
Og jeg ringte Ving igjen, (som sommeren før).
Og prata med ei dame der, som sa noe sånt som at, ‘vi sender deg til Ayia Napa vi’.
(Noe sånt).
Også fikk jeg en en-ukes restplass-pakketur, til Ayia Napa, da.
Men jeg var litt stressa, på den her tida.
For bussen, mellom Mortensrud og Bjørndal, den streika, på den her tida.
Så jeg måtte gå en time nesten, hver vei, når jeg skulle til og fra jobb, da.
I tida før jeg fikk sommerferie.
Og jeg husker at jeg gikk den veien, sammen med Hava og Sema, noen ganger.
Og en gang, så fulgte jeg også Sobia, til Holmlia da, husker jeg.
Og da sa hu det, at ‘hvis det blir krig, så drar vi tilbake’, (eller noe sånt).
(Hva nå hu mente med det).
Mens hu Sema sykla rundt oss, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sobia sa også det, mens vi gikk mot Holmlia der, at ‘dere skal alltid gå overalt’, (eller noe sånt), om nordmenn da, (tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ikke fikk feriepenger, før etter at flyet til Ayia Napa hadde gått, da.
(For jeg var litt stressa, da jeg bestilte den her billetten, da).
Og dette gikk jeg og tenkte på, og fortalte vel om det her, til søstera mi, da.
I de første dagene, av ferien min.
Og søstera mi, hu sa det, at Christell hadde sagt det, at hu kunne låne meg penger, til den her ferien, da.
(For jeg hadde råd til å betale billetten, husker jeg.
Men jeg hadde ikke noen lommepenger, da).
Så jeg tok et tog, til Drammen, da.
Og møtte Christell, på Drammen jernbanestasjon.
Og fikk låne 2500 kroner av henne da, husker jeg.
Og så dro jeg tilbake til Oslo igjen.
Og da gikk jeg forbi Tronsmo Bokhandel, (mener jeg å huske).
Og der hadde Neil Gaiman, (som tegnet min favoritt-tegneserie Sandman), nettopp vært da, leste jeg på en plakat, (på døra der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde ærlig talt ikke hørt om Ayia Napa før, så jeg spurte vel ei Ving-dame, på flyplassen eller noe, om det var bra uteliv der.
Og det var det da, fant jeg ut.
Det var jo det party-stedet.
Og jeg husker at jeg så ei pen dame, adoptert fra Korea vel, i bikini, ved svømmebassenget, ved hotellet, når jeg dukka opp der.
Og jeg ble tulla litt med, tror jeg.
For jeg måtte følge etter en guide, forbi et hotell, hvor det bodde unge britiske turister.
Også skulle jeg liksom bo, på et rom, ‘oppi der’, da.
Men det ble forandret, og så måtte jeg ta med kofferten min, til et nytt hotellrom.
Også måtte jeg dele et dobbeltrom, med en kar, som het Nicklas, (fra Vestlandet), og som jobba i Bakers, i Oslo, (husker jeg).
(Så jeg fikk ikke mitt eget rom, sånn som jeg fikk, på Thassos, sommeren før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Nicklas og jeg, vi hang, ved svømmebassenget, utafor hotellet, som rommet vår tilhørte.
Den første kvelden der, da.
Og i baren der, så var det noen unge Stockholm-damer, som flørta med oss, da.
Jeg husker at hu ene, unge Stockholm-dama, pressa puppen sin inntil meg, mens vi stod og prata, i baren der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så dro jeg vel på stranda, tror jeg.
Nissi beach, var en veldig fin strand.
Og det fløyt med unge, toppløse, nordiske skjønnheter, overalt, på den stranda, da.
Samt at det var noen kypriotiske juice-selgere der, som hest skrek ut: ‘Girls, want some juice?’, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var nok også ute på byen, den første kvelden der.
Jeg husker at jeg prata med masse britiske damer der.
Og at jeg sa at jeg var fra Norge.
Men da så stoppa oftest samtalen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde vært på stranda.
Så pleide jeg vel å spise noen burgere, et sted, eller noe.
(Eller jeg kjøpte også mat, i noen butikker, som var like ved huset, som rommet vårt lå i der.
Hvor jeg også kjøpte noe potetgull, (var det vel), som hadde gått ut på dato, en gang, og som jeg klagde på, da).
Og så pleide jeg å henge ved svømmebassenget, på hotellet, og se på fotball-VM.
Og drikke øl eller hooch, (som er en sitron-rusbrus), da.
Og jeg husker at en ny, engelsk spiller, slo igjennom i dette VM.
Mens jeg satt og så på en England-kamp der, så løp plutselig en ung Michael Owen over halve banen og scorte, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo vært mye i England.
Så jeg gikk en del på ‘engelske’ utesteder der, da.
Som Starsky and Hutch, osv.
Og jeg kom ganske lett i prat med de engelske folka der.
(Jeg husker jeg møtte ei britisk dame der, som jeg prata med.
Og jeg irriterte meg over at jeg ikke hva ‘drum & bass’-musikk var, da.
Så jeg spurte hu om noe høy musikk vi hørte, fra et diskotek, var drum & bass-musikk, da.
Men det var det ikke da, (svarte hu dama).
Og da ble hu dama litt sur, tror jeg, siden jeg ikke var så flink til å finne på ting å prate om, da.
Men jeg hadde ikke pratet så mye engelsk, siden jeg var i Brighton, sommeren 1990, da).
Men jeg ble ikke noe særlig kjent med noen, da.
Det var nok en del år siden jeg hadde vært i England, fant jeg ut.
(Jeg hadde jo ikke vært i England, siden sommeren 1990, var det vel).
Men jeg syntes det var litt artig likevel, å møte noen briter igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg hadde vært ute, på forskjellige diskoteker, hele kvelden, da.
Så pleide jeg å dra innom de unge Stockholm-damene da.
Som jeg hadde møtt, i hotell-baren, den første kvelden der, da.
Og prate med de.
For de pleide å henge litt på en terrasse der, da.
Og hu ene svenske dama, hu ble med meg opp i oppgangen, til leiligheten min, en gang, da.
Men ikke inn i leiligheten, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da jeg prata med henne igjen, en av de neste kveldene.
Så fortalte hu det, at hu hadde stjålet en fotball, fra noen kypriotiske unger, som holdt til, på veien, mellom der hu og jeg bodde, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hu Stockholm-dama, hu ble også med å drikke noe Vikingfjord-vodka, (som jeg hadde kjøpt på Gardermoen), den siste kvelden der, da.
Men da ble hu visst dårlig da, mener jeg å huske.
Mens en brite i en Duncan Ferguson t-skjorte, satt ved bassenget, ikke så langt unna oss, da.
Og jeg husker at hu svenske sa noe sånt som, at:
‘Om du hadde visst hva jeg gjorde nå’, (eller noe).
Og jeg skjønte ikke helt hva hu hadde gjort, da.
Men hu hadde kanskje spydd av vodkaen, da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nicklas og jeg, vi dro også på Nissi Beach, en par ganger, da.
Og jeg husker to brasilianske skjønnheter som var på ferie der, og som Nicklas mente at måtte være horer, da.
Etter at jeg hadde spurt om de ville ha litt vannmelon, vel.
For jeg fant etterhvert på mine egne sjekktriks da, på Nissi Beach der.
Man kunne enten spørre damene, om de ville ha vannmelon.
Eller om de kunne passe på tøyet ditt, mens du bada, da.
Så det var lett å bli kjent med damer der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Norge spilte mot Brasil, i fotball-VM, mens jeg var der nede, da.
Og Nicklas og jeg, vi så på den kampen, på Norway Pub da, (var det vel).
Og da Norge scorte 2-1 målet.
Så slo jeg så hardt i noen speilfliser, (var det vel), på en søyle der, at et sånt speil, (eller noe), knuste da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i en dag eller to, etter den fotballkampen.
Så var jeg så hes.
For vi hadde heia så mye, på Norge, da.
Så da jeg møtte to unge, svenske damer, på Nissi Beach.
Så hadde jeg nesten ikke stemme igjen, da jeg spurte dem, om de kunne passe på tøyet mitt, mens jeg bada, da.
Og de svenske damene, de så jeg igjen, på et nordisk diskotek der nede.
(Som var like ved en kirke der, vel).
Men jeg fikk ikke prata noe med de, da.
For jeg var så full, og de ble borte før jeg huska at jeg hadde sett dem før, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at han Nicklas han sa det, at han hadde blitt sugd, (var det vel), av ei norsk dame, der nede.
Og han sa fra til meg, når hu stod aleine, ved et bord, på hotellet der da, (en kveld).
For han mente at hu var løs på tråden, da.
Og at jeg burde prøve meg på henne.
Men da jeg gikk bort, for å prate med henne, da.
(Ei som var nesten litt lubben, må man vel si).
Så dukka det opp en ung, dansk skjønnhet der, (ei brunette vel), husker jeg.
(Ei som hadde type, da).
Og som liksom begynte å sabotere for meg da, (må man vel si).
Så det var veldig rart da, må jeg si.
Og jeg visste jo ikke hvordan jeg skulle forklare det her, for han Nicklas, da.
Som etterhvert syntes at jeg var veldig døv, (tror jeg).
Siden jeg ikke klarte å få noen damer i bingen der nede, da.
Men jeg ble altså utsatt for dansk sabotasje da, (må jeg nok si), av en eller annen grunn, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn.
At jeg en eller to ganger.
Lå ved svømmebassenget, på hotellet der, og bestilte Long Island Ice Tea, (husker jeg).
En drink som jeg sikkert hadde lest om i Natt og Dag at var kul, da.
Og da, så gjorde ei litt lubben svenske bartender-dame, som jobba i baren utafor hotellet der, et poeng av det, at jeg hadde et operasjonssår, på kneet mitt, da.
Og hu viste meg vel også det, at hu selv hadde et lignende operasjonssår, da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også ei svensk dame, (var det vel), som mista vannflaska si, da jeg satt utafor det nordiske diskoteket, der nede.
Og som jeg tok opp vannflaska for, da.
Men hu ble likevel med en svenske på moped, da.
Så det var ikke så lett å sjekke de unge skjønnhetene der nede, syntes jeg.
Og jeg møtte også mange fler damer der nede, på stranda og på byen der, da.
Så jeg rekker vel ikke å nevne alle.
Men han Nicklas, han ble sammen med ei svensk dame der nede, som var eldre enn han vel.
Og i leiligheten hennes, så hadde det liggi ei strøken svensk blondinne, i 17-18 års alderen vel.
Og sovet toppløs, med noen store, faste pupper, rett opp i været, på en seng da, sa han Nicklas.
Så han Nicklas, han skulle på enda en sydentur den sommeren da, husker jeg, at han bestemte seg for, der nede.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Og han ble senere sammen med ei Langhus-dame, som jeg såvidt hilste på en gang, tror jeg, på Rimi Langhus, eller noe, når jeg begynte der.
(Hvis jeg husker det riktig).
For jeg møtte han Nicklas mens jeg gikk inn på et utested, som het Catwalk, en gang, i Oslo.
Etter den her sydenturen, da.
Men da gadd jeg ikke å henge der da, husker jeg.
Men jeg chatta vel med han Nicklas på nettet noen ganger og.
(Og nicket hans var vel ‘Nick’, tror jeg).
Og en gang så ble han med på Bislett, for å se Vålerenga spille.
Siden jeg hadde et sånt kommisjonærkort da, sånn at jeg fikk gratisbilletter.
(En gang jeg mener at jeg så Kjersti Grini, like foran oss, vel.
Hvis ikke det var på en annen kamp, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han Nicklas han møtte også ei dame, som han hadde hatt cybersex med, der nede, husker jeg.
Og de hadde chatta i Norge, om at i den og den etasjen, på Oslo Plaza, så skulle de gjøre det og det, i heisen, da.
Og hu dama møtte hu igjen der nede da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også innom en internett-kafe, en dag, da jeg var i Ayia Napa der, husker jeg.
Og jeg chatta med ei norsk dame, på sol-chat, som kalte seg Babymouse, (eller noe sånt), husker jeg.
Og lovte at jeg skulle hilse fra henne, og til en kypriotisk kelner, på et utested der nede da, husker jeg.
Noe jeg også gjorde, da.
Selv om han kelneren ikke ble så utrolig blid, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og det var også litt artig, å se de ‘rare’ greske PC-ene der, husker jeg.
For man måtte enten skrive fra en ‘gresk’ PC eller en ‘vanlig’ PC, da.
Og de greske PC-ene, de var rimelig spesielle da, husker jeg.
For det greske alfabetet, det så litt rart ut, på PC-skjermene da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld, så dro Nicklas og jeg på byen.
(Vanligvis så dro jeg aleine på byen da, men ikke den kvelden).
Også møtte vi to britiske damer, da.
Og ble med dem til Starsky and Hutch da, (var det vel).
(Eller om det var et annet utested).
Og hu ene britiske, (ei veldig fin ei), hu sa til Nicklas, (husker jeg), at ‘if you knew how British girls are in bed’, (eller noe sånt).
For hu mente at britiske damer var så råe i senga, da.
(Sånn som jeg skjønte det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg, jeg ble stående sammen med hu andre britiske dama, (som også var ganske pen), da.
I køen til det ‘britiske’ diskoteket der, da.
Og hu var fra London da, (husker jeg, at hu sa).
Og hu sa også fra hvilken bydel i London, som hu var fra, (husker jeg).
Men da, så var det noen britiske karer, bak oss i køen, som begynte å slenge kommentarer, til henne, da.
Og jeg var rimelig full, da.
Og jeg ble litt irritert, for det var vanskelig for meg, å henge med i svingene liksom, når britene begynte å diskutere, da.
Så jeg begynte etterhvert å synge en fotball-sang, i køen der, da.
(Smart som jeg er).
En som ganske populær, på den her tiden.
Og som jeg hadde hørt der nede, vel.
Og den gikk sånn her: ‘Ole, ole, ole, ole, Norge, Norge’.
Og da ble de engelske damene ganske sure, tror jeg.
Og de stakk vel fra oss.
Og da vi skulle gå inn der, så gadd ikke Nicklas å betale så mye, som billettene kosta da, husker jeg.
(For han skulle legge ut, eller noe sånt, tror jeg).
Og en bil, holdt på å kjøre ned meg, da vi gikk ut av diskoteket der igjen, da.
Men han Nicklas dytta meg unna, da.
Så det gikk greit, da.
(Men han redda vel muligens livet mitt.
Eller ihvertfall fra å bli skada, da.
Må man vel si).
Og etter det her, så møtte vi to hollandske damer da, (var det vel).
Og de lurte på om vi var soldater, da.
(For det var mange FN-soldater, på en britisk base, der nede).
Og jeg sa ‘yes’, i fylla, da.
Muligens fordi at jeg var i Heimevernet, eller noe.
Så jeg var jo soldat, da.
Selv om jeg ikke akkurat var FN-soldat, da.
(Noe sånt).
Og etter at de hollandske damene ikke ville snakke med oss lenger.
Så stakk han Nicklas, da.
For han ville ikke gå rundt på byen med meg lenger, husker jeg.
For han ville heller gå rundt for seg selv, da.
(Så han var kanskje litt usosial, da).
Og da stakk jeg til det nordiske diskoteket, etterhvert, mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter at jeg kom hjem, til Norge igjen, den sommerferien.
Så ga jeg Pia 2500 kroner, da.
Som jeg ba henne, om å gi tilbake, til Christell, da.
Samt en sånn halvliters plastflaske, med ‘blå’ Vikingfjord-vodka, som jeg hadde kjøpt på Gardermoen, men ikke rukket å drikke opp, på hotellrommet, da.
Som liksom skulle være renter, for pengene, som jeg hadde lånt, av Christell, da.
(For jeg kjøpte vel to sånne flasker, med meg, fra tax-free-en, på Gardermoen, før jeg dro med flyet til Kypros, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 47: Titanic
Grunnen til at jeg kaller det her kapittelet for Titanic, det er fordi at jeg husker at jeg var og så den filmen, på Klingenberg, (like etter at den hadde hatt premiere vel), med ei dame, som jeg hadde møtt, på Valentinos.
En gang som jeg hadde vært der, sammen med Pia og Axel.
Og for å finne ut når dette var, så må jeg søke litt på nettet.
Det var ihvertfall mens jeg jobba på Rimi Bjørndal, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så på Wikipedia nå, at Titanic, den ble utgitt i 1997.
Og jeg tror at da jeg var og så den filmen, på kino, med hu ‘bygde-dama’, fra Titanic, det må vel ha vært ganske tidlig i 1997.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Axel og jeg, vi hadde vel vært hjemme hos Pia, i Tromsøgata.
Kanskje i nyttårshelgen 1997, eller noe sånt?
Like etter det slektstreffet, hos onkel Runar, i Son?
Noe sånt.
På Valentinos, så traff vi Marianne Hansen, fra Rimi Nylænde.
(Jeg jobba jo på den her tida på Rimi Bjørndal.
Så jeg så jo ikke hu så ofte, på den her tida).
Men hu begynte nesten å sikle, da jeg introduserte henne for Axel da, (husker jeg).
(For vi måtte dra på Valentinos, siden Axel var en attpåklatt, da.
Så han kom nok ikke inn på steder med 20-års grense).
Og Pia likte vel ikke det, da.
At hu Marianne Hansen liksom sikla på Axel, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg møtte ei ganske høy dame der.
Som pleide å gå med trange, hvite klær, vel.
Og som var fra Trøgstad eller et annet sted i bygdene utafor Oslo, husker jeg.
Og Pia sa ting til meg, som at, ‘jeg tror hun vil at du skal prate til henne’, osv.
Så det ble litt rart, husker jeg.
At Pia gikk så nærme.
For jeg hadde jo pult hu So What-dama en hel natt, ikke så utrolig lenge før det her, liksom.
Så jeg var jo ikke så desperat, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Pia og meg, gikk fra Valentinos der.
Hvis ikke det her var en tidligere gang, som vi var på Valentinos.
For vi var en gang på Valentinos, mens jeg fremdeles bodde på Ungbo vel.
Men Pia bodde i Tromsøgata, vel.
Noe sånt.
Og da, så satt Axel og jeg, ikke så langt unna dansegulvet, på Valentinos der.
Og da, så skulle jeg bare snakke til ei ung dame, som satt der.
Og da begynte Axel å bli aggressiv, husker jeg.
Og sa til meg det, at ‘det her er mitt territorium, Erik’.
(Noe sånt).
Og hu unge dama, hu begynte jo å skræve skikkelig, under bordet der.
For å liksom roe ned både Axel og meg samtidig, da.
(Noe sånt).
For hu liksom gnidde et bein mot Axel og et bein mot meg, da.
Men hva Axel mente med at ‘det her er mitt territorium’, det veit jeg ikke.
Mente Axel at Valentinos var hans territorium?
Mente Axel at Oslo var hans territorium?
Mente Axel at hu dama var hans territorium?
Mente Axel at jeg var der, bare for hans skyld?
Mente Axel at jeg liksom bare skulle bli dratt med av han og Pia, på Valentinos, for at Axel skulle komme inn, (eller noe), og så bare sitte der og se dum ut?
Nei, det her ble rimelig rart, husker jeg.
Så hva Axel mente, det veit jeg ikke.
Men han gikk jo på spesialskole, i mange år, så jeg syntes nok at det var vanskelig å vite, hvordan jeg skulle ta det her, da.
Så jeg har ikke tatt det opp det her med Axel seinere, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ihvertfall sånn, at en av de første gangene, som Axel, Pia og jeg, gikk fra Valentinos, (husker jeg).
(Som muligens kan ha vært en gang, som jeg lurer på om jeg gjenkjente fotballspilleren Erik Mykland der.
Det er mulig).
Så var jeg ganske full, husker jeg.
Og av en eller annen grunn, så begynte jeg å bable om den gangen, som jeg hadde hatt sex med hu Kari fra NHI, på Frelsesarmeen sitt hybelhus for damer, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 2), da.
(Til Pia og Axel, da).
Bare for å ha noe artig å fortelle om, vel.
(Noe sånt).
Men jeg tror ikke at Pia og Axel sa så mye da, etter at jeg hadde fortalt den her historien vel, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg fikk vel telefonnummeret, til hu her bygde-dama vel, og ringte henne, og hu ville bli med å se Titanic da, (husker jeg).
Og det var samme dag, som jeg hadde tannlegetime, hos onkel Runar, i Son, (husker jeg).
Og det må ha vært etter at jeg skrota HiAce-en.
For jeg husker at jeg tok toget inn til Ås, da.
(Og dette må vel ha vært en tannlegetime, som onkel Runar og jeg hadde avtalt, på det slektstreffet, i romjula 1996, i Son vel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo nettopp tatt lappen.
Og jeg måtte skrote HiAce-en fordi at jeg ikke hadde hatt råd til å beholde den.
Likevel så begynner onkel Runar å spørre meg om jeg sparer, osv.
Og jeg var stressa, for jeg skulle rekke den date-en, med hu bygde-dama, da.
Så jeg lurte på om jeg skulle ta drosje, tilbake til Oslo, for å ikke komme for seint, da.
Men det ble til at jeg tok toget, da.
Og mens jeg satt i tannlegestolen, hos onkel Runar der.
Så hørte jeg det, at Susanne, (mener jeg at det må ha vært), dukka opp, på kontoret til onkel Runar der.
Men onkel Runar sa ikke til meg, at Susanne var der, da.
(Susanne ble vel konfirmert, i 1993, (mens jeg var i militæret), hvis jeg har skjønt det riktig.
Så hu var vel atten år, (eller noe sånt), på den her tida.
Så hu burde vel klare å si hei, skulle man vel tro).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på toget tilbake til Oslo.
Så lurer jeg på om jeg så Susanne der og.
Og at hu satt ikke så langt unna der jeg satt.
Men jeg er ikke helt sikkert.
Hu sa ikke hei, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg møtte hu bygde-dama, ved Oslo S, (eller noe sånt).
(For hu hadde bil, og parkerte like ved Plata der da, husker jeg).
Så dro jeg henne med, på den kafeen, i Lille Grensen.
Der hvor Axel hadde dratt meg med, for å møte hu Heidi fra Nesodden, et halvt år tidligere, (eller noe sånt vel).
(Cafe Leonel, heter vel det stedet).
Men hu bygde-dama, hu likte seg ikke på Cafe Leonel da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så vi dro derfra, og til Klingenberg, da.
(Og satt heller og venta der litt.
Mens jeg prøvde å prate litt med henne, vel.
Men praten fløyt vel ikke så lett, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde sett Titanic, så fulgte jeg hu bygde-dama, gjennom Karl Johan, og ned til Plata, hvor hu hadde parkert bilen sin, da.
Hu spurte meg om hu skulle kjøre meg hjem, (til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen).
Men det ble litt flaut, syntes jeg.
Jeg hadde jo nettopp hatt bil selv og.
Så det hadde blitt litt trist, syntes jeg, da.
Da var det bedre å gå hjem, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så avtalte jeg det, å møte hu bygde-dama, på Valentinos, på en torsdagskveld, (eller noe sånt), var det vel.
Jeg dro dit rett etter jobben, (mener jeg å huske).
Og hu møtte opp der, sammen med en venninne, husker jeg.
Og de to, de bare marsjerte forbi meg, og inn på doen der da, husker jeg.
(Som om de var med i noe slags nazi-hird, eller noe sånt).
Og det syntes jeg at ble så rart, husker jeg.
Så jeg bare slang meg ned, på en ledig barkrakk, på Valentinos der, husker jeg.
(Ved siden av noen folk jeg ikke kjente der, da.
Blant annet ei ung dame, mener jeg sånn vagt å huske).
Og kjøpte meg en halvliter der, da.
Og lot som at jeg ikke kjente de her rare damene, da.
Og når de her Hitler-damene, kom ut fra doen igjen.
Så bare satt jeg langs bardisken der, og så på dem, da.
Mens de gikk ut fra Valentinos, da.
For dem oppførte seg så rart, de her damene, så jeg ble flau liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en lørdag, etter det her.
Så skulle jeg vel møte hu bygde-dama, på Valentinos igjen, tror jeg.
Og da ble Axel med, da.
Og det varte og rakk, og hu bygde-dama dukka ikke opp, da.
Men noen sa til meg det, at hu satt inne på Stedet der, (var det vel).
På den andre sida av gata, fra Valentinos der, da.
Og da, så gikk jeg bort, til der hu satt, da.
Og hu satt der i en gruppe, på to kraftige karer og to damer, (ved et bord), da.
(Noe sånt).
Og jeg bare prata til henne, (etter å ha stått og sett på dem en stund), for jeg hadde jo en avtale med henne.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så hvorfor hu satt sammen med to kraftige karer på Stedet.
Når hu egentlig skulle møte meg, på Valentinos.
Det veit jeg ikke.
Men hu gikk seinere og prata med Axel, inne på Valentinos, mener jeg å huske.
Og sa noe om meg, vel.
Men hva hu sa, det fikk jeg ikke helt med meg.
Men etter det her, så så jeg vel aldri noe mer, til hu her bygde-dama, vel.
Og det var nok like greit.
For hu skjønte jeg ikke noe av, for å si det sånn.
Hu syntes jeg at det var rimelig vanskelig å prate med, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det kan ha vært på vei hjem fra den her byturen.
Mens Axel og jeg, gikk bort Torggata der.
At vi møtte Marianne Hansen og ei venninne av henne.
(Ikke så langt fra Glassmagasinet der, vel).
Og da prøvde Marianne Hansen seg på Axel da, (som hu hadde sikla på, inne på Valentinos, noen uker tidligere da), husker jeg.
Og da sa Axel det, at ‘jeg har dame jeg’.
(Nemlig Barbie-Heidi da, som han var sammen med, på den her tida).
Og da svarte Marianne Hansen det, (husker jeg).
At, ‘suger a da, jeg svæljer og jeg’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så ville vel Axel gå gjennom Grubbegata der, på vei hjem vel.
(Jeg likte vel ikke å gå den veien.
For da måtte jeg gå forbi Lassen frisør.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og jeg likte ikke det navnet.
Etter Brighton-turen, i 1985, da jeg måtte dele rom med en Lassen, fra Østfold.
Etter å ha først delt rom med Fredrik Axelsson, fra Gøteborg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Grubbegata, så var det mørkt.
Og det pågikk også noe slags veiarbeid, vel.
Så jeg falt plutselig, og slo det venstre kneet mitt, som jeg nettopp hadde operert da.
Så jeg fikk liksom et ekstra sår, oppå operasjonsarret, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens Axel og jeg tråkla oss gjennom regjeringskvartalet der.
Så nevnte jeg for Axel at noen sånne tjukke stolper, (var det vel).
Som stod rundt regjeringsbygningene der.
Det var det samme som Blitz hadde laget.
(Og som det hadde stått om i avisene, noen år tidligere vel).
For å beskytte seg mot bilbomber, osv.
(Da Blitz murte fast noen sånne tønner, utafor Blitz-bygningen, noen år før det her, da).
Så de hadde egentlig beskyttelse mot bilbomber, i regjeringskvartalet, allerede i 1997, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Og mens jeg prata om det her, til Axel.
Så var det to edru folk, i femtiåra, (eller noe), som stod i den mørke gata der.
Og liksom fulgte med på hva vi prata om, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
Som Axel og jeg var på Valentinos, (husker jeg).
At Axel dreiv og sa ganske høyt, til noen folk der.
At han var den med utseendet, og jeg var den med hjernen.
(Noe sånt).
Men da kunne Axel like gjerne ha spytta på meg, husker jeg, at jeg syntes.
For da sa han jo at jeg var stygg, liksom.
(Og jeg mener også at jeg overhørte det, at det var ei dame, inne på Valentinos da.
Som sa noe sånt, som at ‘jeg syntes at han andre så bra ut også jeg’, (eller noe).
Noe sånt).
Men Axel, han var jo fortsatt en tenåring da, (på den her tida).
Så det var ikke sånn at jeg tok opp det her med han, seinere, når vi begge var edru, liksom.
(For jeg hadde vel mye å gjøre også, på den her tida, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på den her tida.
Så sa Axel også til meg, noe sånt, som at han syntes det, at jeg var flink.
Siden jeg hadde klart å lære han noe matte, det året, som jeg leide et rom, av faren og stemora hans, på Furuset.
(Altså studieåret 1990/91.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så Axel mente det da, at hvis han ble suksessfull, og fikk seg et stort firma, og sånn.
Så skulle jeg få lov å jobbe med regnskap og sånn, for han, da.
Så jeg som var den dyktige NHI-studenten, (som hadde funnet opp et, mer eller mindre, genialt kryssord-program, osv.).
Og som var så flink på skolen at jeg var kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, det året jeg var russ, i Drammen.
Og som var heimevernsmann og butikkleder i Rimi.
(Og op på #quiz-show).
Jeg skulle liksom bli ‘undersotten’ til spesialskoleeleven, da.
(Og ikke omvendt).
Nei, da er noe galt, mener jeg.
(For da blir det jo Bakvendt-land og Molbo-land).
Men hva det var, som Axel tenkte på da, det veit jeg ikke.
Men det er nok ikke så lett, med spesialskoleelever, da.
Det var kanskje dumt, av Pia, å begynne å ta med Axel ut på byen.
Noe hu gjorde så tidlig som i 1992, da vi var i middagsselskap, hos en venn av tante Ellen, på Grunerløkka.
Helgen før jeg var statist, i filmen Secondløitnanten, da jeg var i Geværkompaniet, høsten 1992.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
For Axel, han var jo født i 1978.
Så han var jo bare 13-14 år, da Pia begynte å ta han med ut på byen.
Så det var vel kanskje ikke så smart da, med tanke på at Axel gikk på spesialskole, de 7-8 siste årene vel, av barne og ungdomsskolen, (på Majorstua der), da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove, han kjente også ei bygde-dame, husker jeg.
En av de første gangene, som jeg var på besøk, hos han.
(I Oslo-leiligheten til onkel Runar, da).
Så hang det ei pen dame, i stua hans, (av en eller annen grunn).
Ei som prata veldig pent, (og sånn), da.
Det her var kanskje ei venninne av Heidi, (eller noe sånt).
(Hva vet jeg).
Og etter at hu bygde-dama gikk inn på rommet til Heidi da, (eller noe sånt).
Så spurte Ove meg, ‘prøv å gjett hvor hu dama er fra’.
Og da svarte jeg det, at jeg ikke hadde peiling, da.
Eller om jeg svarte Oslo Vest, (eller noe sånt).
‘Indre Østfold’, svarte Ove da, (husker jeg).
Og det ble jo litt komisk da, (husker jeg).
Siden hu dama prata så pent og sånn, da.
Nesten som om hu var dattera til Kåre Willoch, (eller noe sånt), da.
(For å overdrive litt, men likevel).
Men hva hu fine Østfold-dama gjorde der.
Det veit jeg ikke.
For jeg var nok litt knytt, under det her besøket, da.
For det var sånn, at jeg bare hadde med Ove å gjøre, en håndfull ganger, på 90-tallet, da.
Så jeg visste liksom aldri hva jeg kunne forvente, da.
De få gangene, som jeg traff Ove, (på 90-tallet), da.
For på den tida, som jeg møtte Ove mest, borte hos Ågot, (på 80-tallet).
Så var Ove en nærsynt gutt, som pleide å sitte med trynet sitt, oppi noen Donald-blader, da.
Mens ut på 90-tallet, så var jo Ove en ung mann, som bodde i hovedstaden, da.
(I sin rike far sin leilighet der).
Og som hadde bodd et år i USA, (og sånt), da.
(Og muligens et år i Australia, og).
Og som kjente mange folk i Son osv., et sted som ikke lå så langt unna Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som Ove ville møte meg.
(Noe som skjedde cirka en gang i året vel, på slutten av 90-tallet).
Så ville Ove på Underwater Pub da, husker jeg.
(En pub som ligger i det samme nabolaget, som jeg bodde i, i Rimi-bygget, da).
Og mens vi satt i kjelleren der.
Så ble jeg veldig knytt igjen, husker jeg.
For Ove møtte to kamerater der, som satt seg ved det samme bordet, som oss, da.
Og så begynte Ove å fortelle de verste ‘røverne’ da, (som han kalte det).
Ove fortalte om masse ungjenter, som han hadde pult da, ute i Follo, da.
En gang hadde han pult ei jente på rommet hennes.
Og mens han fortsatt hadde ståpikk.
Så hadde han gått naken inn på kjøkkenet og møtt faren hennes der, da.
Og så hadde Ove gått tilbake på rommet til dattera igjen og fortsatt å ta henne bakfra, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Ove fortalte også at han en gang hadde tatt ei sånn ungjente bakfra, på rommet hennes, da.
Og så hadde han sagt sånn ‘no hands’, osv.
Og tulla med henda sine, i lufta, bak hue, på hu kåte Follo-jenta, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og sånn fortsatte Ove, da.
I en halvtime eller time, da.
(Noe sånt).
Men jeg selv, jeg gadd ikke å fortelle noen sånne sex-historier, da.
For jeg ville ikke at de skulle bli spredd, i hele min fars slekt liksom, da.
For jeg prøvde jo liksom å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten på 80-tallet, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var nok på den tida, som jeg jobba, som den eneste assistenten, på Rimi Bjørndal, tror jeg.
(Altså under andre halvdel av 1997, da).
For jeg husker at Ove sin ene kamerat.
(Som også satt ganske stille der vel.
Ihvertfall iforhold til Ove).
Han begynte å ‘bable’ om det, at han trengte å få seg en jobb, i Oslo, da.
(Ved siden av noe studier, eller noe sånt, vel).
Og da, så nevnte jeg det, da.
At jeg var nestsjef, på Rimi Bjørndal, og at vi trengte folk der, da.
Så jeg fikk navnet og telefonnummeret, til han ‘Ove-kameraten’, da.
Og snakka så med butikksjef Kristian Kvehaugen, om han Ove-kameraten, på jobben, på Rimi Bjørndal, da.
Og Kristian Kvehaugen, han skulle ringe han Ove-kameraten og prate med han om jobb, da.
Men så ble det til, at han Ove-kameraten ikke skulle jobbe på Rimi Bjørndal likevel, da.
(Av en eller annen grunn).
Og da følte jeg meg litt dum, husker jeg.
Siden Oves kamerat, ikke ville ha en jobb likevel, da.
Så jeg mista nesten litt ansikt, i Rimi da, (kan man vel kanskje si), på grunn av Ove sin kamerat, som skifta mening hele tida, da.
(Angående om han ville jobbe på Rimi Bjørndal, eller ikke, da.
Så det med han kameraten til Ove, det var ikke så utrolig artig da, husker jeg.
Så han var liksom ikke som en seriøs person da, (kan det vel kanskje virke som).
Ove og kameratene hans, de var kanskje mer som noen ‘tøyse-gutter’, som bare skulle ha det morsomt, da.
Og som sikkert hadde rike foreldre og sånn, da.
Og som levde livets glade dager, da.
Og som vanlige folk, (som Rimi-ledere, som meg), nok ikke kunne stole så mye på, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at en gang, som Ove, var på besøk, hos meg, i Rimi-leligheten min.
Så fortalte han om en episode, fra da han var student, et år, i Australia, (må det vel ha vært).
Ove fortalte at han og ei asiatisk dame, hadde vært aleine hjemme, i campus-bofelleskapet, en kveld, da.
Og så hadde Ove begynt å pule, med hu asiatiske dama, (som var fra filipinene, eller noe, vel), på rommet hennes, (eller noe), da.
Og da, når de andre kom hjem.
Så hadde Ove begynt å strippe og sånn, for at de andre der ikke skulle skjønne, at hu filipinske dama, satt naken, inne på rommet hans, (eller noe sånt), da.
Og Ove, han hadde da begynt å drikke og feste, sammen med de andre i student-bofelleskapet der, da.
Og helt på slutten av kvelden, etter mange timer.
Så hadde Ove gått inn på rommet sitt igjen, da.
Og da hadde hu filipinske dama sitti der enda, da.
Like naken da, (var det vel), inne på rommet til Ove, da.
Og vært redd for at de her bofelleskap-vennene deres, skulle oppdage det, at Ove og henne hadde hatt sex, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte også det en gang, (da han var på besøk, i Rimi-leiligheten min), husker jeg.
At han var i sin mest seksuelt aktive alder, men at han ikke hadde dame.
Og at han opplevde dette som strevsomt, da.
(Men jeg sa ikke noe, da.
For jeg syntes at det ble litt ekkelt, å prate for mye, med min yngre fetter, om sex og sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (eller om det var under det samme besøket).
(For jeg bodde i Rimi-leligheten der, fra januar 1996 til september 2004.
Så jeg bodde der i over åtte år, da.
Så selv om Ove ikke var på besøk hos meg, mer enn en gang i året, kanskje.
Så ble det en del besøk tilsammen likevel, da).
Så sa Ove det, at han kjente mange single damer, som vanka, på So What, da.
(Hvor han selv også vanka da, fortalte han.
Selv om jeg bare traff han der, en gang vel.
Ut på 2000-tallet en gang, må det vel ha vært.
Selv om So What vel var det nærmeste jeg hadde et stamsted, i Oslo, da.
Ved siden av Studenten kanskje, hvor jeg pleide å gå ut, hvis jeg skulle feste sammen med Axel, da).
Så Ove, han kunne introdusere meg, for noen av hans single dame-bekjentskaper, på So What da, sa han.
Men jeg var litt skeptisk til det her da, (husker jeg).
For jeg ville liksom ikke være avhengig av min yngre fetter, for å få tak i damer da, (for å si det sånn).
For det ville vært litt ydmykende da, syntes jeg.
(Og jeg ville liksom ikke at Ove skulle få noe slags ‘grep’ på meg, da.
Gjennom noen damer han kjente, da).
Og jeg prøvde jo egentlig å kutte ut min fars slekt, etter omsorgssvikten, på 80-tallet, også.
Så jeg takket nei til det tilbudet fra Ove, om å bli kjent med masse single Follo-damer, (må det vel ha vært), som vanka, på So What, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 45: #blablabla
På slutten av 1997 en gang, (må det vel ha vært).
Så inviterte David Hjort meg hjem, til ‘heimen’ til Heidi fra Nord-Norge, og han selv, på Bjørndal, da.
(Dette var vel like i nærheten av der Vanja Bergersen bodde, (før hu flytta til bak slottet der), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Heidi hadde lagd taco, (mener jeg å huske).
Og det her var vel første gang, som jeg hadde smakt taco, (mener jeg å huske).
(Selv om jeg pleide å kjøpe burritos, noen ganger, i en mexicansk fast-food-restaurant, i en sidegate til gågate-delen av Karl Johan, mens jeg bodde på Ungbo, og hadde vært ute på byen, og venta på nattbussen, vel).
Og det smakte godt da, (må jeg innrømme).
For det var med salat og alt mulig, som skal være til taco, da.
(Selv om favorittrettene mine egentlig vel var burger, pizza, kinamat, chilli con carne, pasta og kebab, da.
Og sikkert mye mer, som jeg har glemt.
Men jeg må innrømme at taco nesten hang seg på den lista, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på om det var den her gangen, eller om det var under et annet besøk, noen måneder seinere.
At David Hjort hadde fått seg internett.
(Som jeg selv hadde fått meg, cirka halvannet år tidligere, da).
For David Hjort ville ha hjelp til å få internett til å virke, da.
(Eller noe sånt).
Så jeg installerte modemet og sånn da, må det vel ha vært.
Ihvertfall så installerte jeg programmet mirc, på PC-en hans da, (mener jeg å huske).
Og etter det her, så pleide David Hjort å dukke opp, på irc da, omtrent hele tida.
Så jeg måtte starte en irc-kanal, (nemlig #blablabla), for å ha et sted jeg kunne chatte med David Hjort på, da.
For jeg ville ikke chatte med David Hjort, på #quiz-show, husker jeg.
(Og message ble kanskje litt privat, da).
Så jeg opprettet #blablabla, for å ha en irc-kanal, å chatte med bekjente på, da.
For David Hjort, han dukka opp på irc.
Og Glenn Hesler, han fikk seg også internett, og irc, på rundt den her tida, da.
Så derfor begynte jeg å ha en irc-kanal, som het #blablabla, da.
For at folk jeg kjente, som fikk seg internett, kunne finne meg der, hvis de ville chatte med meg, da.
(For å liksom holde dem unna #quiz-show da, hvor jeg var op.
For #quiz-show, det var liksom en seriøs kanal, da.
Og jeg hadde mange sjefer og sånn, over meg på #quiz-show, da.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
Altså, det var en del sånne ‘sjuende far i huset’-folk, på #quiz-show, da.
For det var mange folk, som hadde vært med på å organisere #quiz-show, i mange år, før jeg dukka opp der, da.
Og på #quiz-show, så var det også så mange regler, og sånn, da.
Så man måtte liksom ta det litt rolig der, i begynnelsen der.
Så for at de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, skulle få mulighet til å chatte fritt med meg, (og andre kjente av meg, og venners venner da, ble det vel etterhvert).
Så opprettet jeg chattekanalen #blablabla, da.
Hvor det ikke var så mye regler, og sånn.
(Iforhold til #quiz-show, da).
Så man kunne chatte fritt der, da.
Men hvis man chattet fritt, på #quiz-show, så ble man kasta ut, av op-ene, (sånn som jeg selv var der), da.
Så da hadde det isåfall blitt min jobb, å kaste ut for eksempel Glenn Hesler og David Hjort fra #quiz-show, da.
Og det kunne det kanskje ha blitt vanskelig for meg, hvis jeg først kasta ut David Hjort, fra #quiz-show, den ene dagen, og så måtte jobbe sammen med David Hjort, på Rimi Bjørndal, den neste dagen.
Så derfor opprettet jeg heller #blablabla, da.
Og inviterte de folka jeg kjente, som dukka opp, på irc, til å henge der, da.
(Hvis de ville chatte med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre som begynte å henge ganske ofte, på #blablabla.
Det var Cilla, (Janniche Fjellhaug), fra Nattlandsfjellet, i Bergen.
Hu hadde jeg bare begynt å chatte med, fordi at hu hang på #quiz-show, var det vel.
Og så inviterte jeg henne, til å chatte, på #blablabla, da.
Det var også Tosh, som også hang på #quiz-show, (eller noe sånt), da.
Nemlig Torstein Bjørnstad, fra Trondheim.
Og det var også Zera, som var ei jeg chatta med, på Dagbladet-chatt, etter at jeg kom hjem, fra ferietur, til Ayia Napa, (var det vel), sommeren 1998, da.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hennes navn, det var Linda Wold vel, fra Halden, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også mange andre folk, som var innom #blablabla, fra 1998 og ut på 2000-tallet, da.
Men folk som jeg savna der.
Det var Magne Winnem, og søstera mi Pia, da.
De holdt seg til telefonen, da.
Og det syntes jeg at ble gammeldags, på den her tida da, husker jeg.
Men jeg ville ha syntes at dette hadde vært artig, hvis søstera mi og/eller Magne Winnem, hadde dukka opp, på irc og, da.
Men Magne Winnem, han ville ikke chatte, på nettet, da.
Og søstera mi, hu ville ikke ha internett, da.
For hu ville ikke at sønnen hennes Daniel, skulle bli sånn, at han bare satt inne foran PC-en da, fortalte hu meg, en gang, på slutten av 90-tallet, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Glenn Hesler, han brukte nicket Kazuya da, på irc.
Og David Hjort, han tulla etterhvert mye, på irc, må man vel si.
Og brukte nicket kong_anus, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og Axel, han begynte å bølle, på irc, da.
Han sa på #quiz-show, (var det vel), en gang han var på besøk hos meg, da.
Til en som kalte seg Pianoman, vel.
At, ‘Pianoman: du skylder gitarmannen penger’.
(Noe sånt).
Så hva det var med Axel, det veit jeg ikke.
Men man kan vel lure, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og Ove, han var også på besøk hos meg, for å teste internett da, (var det vel).
For Ove, han møtte jeg en gang, mens jeg venta på bussen, (som gikk opp til St. Hanshaugen der), fra utafor Glassmagasinet, (ved Stortorvet der), da.
Og da, så ble Ove med meg hjem, var det vel.
Selv om jeg ikke hadde venta besøk, da.
Og vel måtte rydde, da jeg kom inn døra der, etter jobben, da.
Så det var nesten som at Ove spionerte på meg, (husker jeg).
For hvorfor hang han rundt buss-stoppet mitt, ved Stortorvet der, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove chatta på nettet.
Så skrev han sånn ‘chicka-babe’, (og sånn), husker jeg.
Til noen damer som han chatta med, da.
Og jeg lurte på om det var et uttrykk, som han hadde lært seg, i USA, (da han gikk på High School der), eller noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Ove skulle forklare hvordan han så ut.
Så sa han at han hadde helt kort hår, da.
Og når damene lurte på om han var skinnhead, (eller om det var nazist).
Så forklarte Ove det da, (husker jeg), at han ikke var skinnhead eller nazist, men at han var som en sånn kul London-dude da, (eller noe), liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg), da Ove var på besøk hos meg, at det skjedde mye rart, da.
En gang, som vi drakk, hjemme hos meg.
Så røyk Ungbo-sofaen, da.
Ove ville nemlig at vi begge to skulle reise oss opp samtidig, da.
Og så også sette oss ned samtidig, da.
Og da knakk noen bærende elementer, inne i den Ungbo-sofaen, (husker jeg).
Så den måtte jeg hive ned i kjelleren, i Rimi-bygget der da, (husker jeg).
Men hvorfor Ove ville at vi skulle drive, med den her tøyinga, da.
Det veit jeg ikke.
Men dette var vel kanskje noe sabotasje, mot meg?
Det var rart at Ove skulle henge på buss-stoppet mitt, ved Stortorvet også, (syntes jeg).
Så det her var rimelig rart egentlig, da.
Jeg tenkte vel bare at det var noe uflaks, da.
Og tok det vel ikke det med sofaen så veldig tungt.
Men når jeg tenker på det nå, så virker det litt rart, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som Ove var på besøk hos meg.
(Enten den gangen, som Ungbo-sofaen knakk, eller en annen gang).
At Ove ble til en galning, (må man vel si).
På samme måte som da han gikk, på utside av gjerdet, over elva Fossekleiva der, ved Berger-kafeen.
Da vi som barn, (må man vel si), gikk til Berger-kaffen, på begynnelsen av 80-tallet, en gang.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så begynte også Ove, å plutselig oppføre seg som en galning, på St. Hanshaugen der, da.
Ove gikk nemlig, fra terrassen min, og over på terrassen til hu negerdama Sophia, som bodde i leilighet 304, (ved siden av meg), da.
Og der ble han vel i en halvtime, (eller noe sånt), vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og så kom han tilbake, inn den vanlige døra mi, (altså fra gangen), da.
Og sa at det satt ei jævlig fin, (eller om han sa ‘dritstrøken’), negerdame, i leiligheten ved siden av min, da.
(Altså hu Sophia, som jeg overhørte, (gjennom veggen), at pulte der en gang, en nyttårsaften, som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel, da).
Men jeg hadde vel vokst fra det, å gå over til naboleiligheten og sånn, i Rimi-bygget der.
Det var jo derfor at jeg ikke hadde latt Leif Jørgensen slippe inn, i Rimi-leiligheten min, den første uka, som jeg bodde der.
For jeg ville ha litt fri, fra Rimi, på fritiden min, da.
Så jeg var ikke det minste interessert, i å besøke hu negerdama Sophia, da.
For jeg hadde jo pult både hu So What-dama og hu Bærumsdama ganske mye, i den leiligheten, fra før av, da.
Så hu nabo-negressa, hu kunne jeg godt la være i fred da, (syntes jeg).
Men hva Ove tenkte med, da han holdt på sånn, (som en villmann eller galning), det veit jeg ikke.
Selv om jeg selv vel også gjorde noe lignende, i Min Bok 2 en gang, da Magne Winnem bodde, i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen der, da.
Men det gjorde jeg bare, fordi at jeg så det, at noen andre der gjorde det, (på en fest, eller noe sånt), da.
Men kanskje Magne Winnem kan ha hatt en finger med i spillet, på galning-oppførselen til Ove, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 41: Thassos
Jeg husker varmen, som slo mot meg, når bussen, som vi kjørte, fra flyplassen, og til Thassos, tok en pause, (må det vel ha vært).
Jeg hadde vel ikke kjent en lignende lufttemperatur, siden Jugoslavia-turen, i 1980.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Selv om det kanskje ikke var fullt så varmt, i Jugoslavia.
For Istra, (der jeg var på ferie, i 1980), det ligger vel lenger nord, enn Thassos, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
To unge norske damer, på bussen, de baksnakka meg, under den her pausen, utendørs da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Og en overarbeidet og stresset ungkar, som var 10-20 år eldre enn meg, gikk av bussen, ved et annet hotell, (på et tidligere stoppested), på veien til hotellet mitt, i Thassos da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hotellet som jeg skulle bo på het Elli Maria, (mener jeg å huske, etter å ha søkt litt på nettet nå).
Og en hyggelig, gresk hotelldame, i 20-årene vel, ga meg nøkkelen til rommet, da jeg dukka opp der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk et dobbeltrom aleine der.
Så det var jo ikke verst, med tanke på den lave prisen, som jeg hadde betalt, for den her pakketuren, da.
Den første natta der, så fikk jeg ikke sove, husker jeg.
Så jeg stod opp tidlig, den andre dagen der, da.
Og så gikk jeg opp til et antikk tempel, som lå på en høyde, over Thassos der, da.
Og på stien opp dit, så så jeg noen lignende firfisler, av de jeg så som gutt, i Jugoslavia, i 1980, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg vel en badeshorts der, (mener jeg å huske).
For jeg hadde med 2000-3000, i lommepenger, da.
Og jeg kjøpte også en pakke kondomer, husker jeg.
I tilfelle jeg fikk snøret i bånd, hos noen damer der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk litt rundt i Thassos sentrum der, husker jeg.
Midt på dagen da.
Etter å ha sett på det tempelet, vel.
Og de greske damene, de var helt gærne, da.
For hvis jeg ikke fulgte med på dem, (noen litt lave skjønnheter, i 20-årene), så gikk de nesten rett inn i meg, (uten å si noe da), når jeg gikk forbi dem på gata da, (husker jeg).
Så man måtte nesten passe seg litt for dem, da.
Men det var kanskje sånn de flørta der.
Det er mulig.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av disse greske skjønnhetene, i 20-årene.
(Muligens ei som nesten gikk inn i meg).
Hu gikk inn på et gatekjøkken der da, husker jeg.
Og da gikk jeg også inn dit, da.
(For jeg var litt sulten, husker jeg).
Og da så jeg at hu kjøpte noe slags kebab, (eller noe sånt), der.
Og da prøvde jeg også den retten, da.
Og den retten het gyros da, (husker jeg).
Og det er nesten som kebab, da.
Bare at det er svinekjøtt, istedet for fårekjøtt, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og om kvelden der, så fant jeg en bar, som noen ganske få folk satt i, husker jeg.
Og jeg ble litt kjent med en dame der.
Ei dame som lærte meg det, at skål, det het ‘jamas’, på gresk, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men hu var sammen med en svær motorsykkelkar, da.
Og dem drakk noen drinker der, som han bartenderen tente fyr på, da.
Før man skulle drikke dem.
Og alle gjestene der, (det var vel bare seks-syv personer der, eller noe sånt), de fikk en sånn drink gratis da, (på slutten av kvelden).
Unntatt meg, da.
Så jeg måtte faktisk betale for en sånn ‘flamme-drink’, for å få smake på den, da.
Så etter det, så syntes jeg ikke at det var så artig, å gå der lenger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en dag, så tok jeg med meg noen øl, og gikk bortover stranda der.
I den andre retningen, enn det fjellet, med det tempelet på, da.
Og da fant jeg et fint sted, å ligge å sole seg, husker jeg.
Borti ‘høgget’ der, da.
For bystranda der, den var verre enn stranda i Weymouth, (hvor jeg var, sommeren 1986), sånn som jeg husker det.
Og da fant jeg et bra sted, å ligge å sole seg der, da.
Hvor det også var en fin strand, da.
(Like nedenfor et hotell, eller noe sånt, vel).
Og dit gikk jeg et par dager, da.
Selv om det var et stykke å gå dit, da.
Og jeg husker at to skjønnheter lå like ved meg der, og solte seg, en dag, da.
Og jeg husker at de flytta seg litt, ettersom at sola gikk ned, da.
Og hu ene lå liksom med rumpa rett mot meg plutselig da, husker jeg.
(At jeg kunne se, når jeg snudde meg).
Og jeg husker fortsatt at jeg kunne se det, at hu liksom hadde noen slags groper, mellom rumpeballene og lårene da, (må det vel ha vært).
På sin slanke og spreke kropp da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at en pen tenåringsjente, dreiv og solte seg, (på en solseng), rett foran meg der, da.
Men hu var der sammen med foreldrene sine, (som også lå på hver sin solseng), da.
(En feit far blant annet, mener jeg å huske).
Og de var kanskje noen tyske gjester, på det hotellet da, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde med meg en radio dit, (av noe slag), husker jeg.
Og den sangen, som gresk radio spilte, omtrent hele tida, den her sommeren, da.
Det var ‘I’ll be Missing You’, med Puff Daddy, da.
En sang som jeg ikke hadde hørt, før jeg dro ned til Hellas da, (må jeg innrømme).
Så jeg skjønte ikke helt hvem som hadde denne sangen, før jeg var tilbake i Norge, vel.
Og jeg leste vel også en bok, mens jeg lå på stranda, nedi Hellas der.
Og det lurer jeg på om kan ha vært ‘Hilal’, av Torgrim Eggen.
(For jeg hadde gitt opp den ‘To Tårn’, da.
Som jeg hadde prøvd å lese ferdig, mens jeg var sykmeldt etter kneoperasjonen min.
Og på stranda i Løkken da, sommeren før).
En bok som jeg vel må ha kjøpt i en bokhandel, (eller noe sånt), en tid før det her, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På det stedet, som jeg lå og solte meg, (nedenfor det hotellet, eller hva det var), så var det også en utendørs dusj da, husker jeg.
Hvor de to skjønnhetene som endte opp med å ligge å sole seg, på hver sin side av meg, (eller noe sånt vel), pleide å dusje da, (etter at de hadde bada da), husker jeg.
(Noe jeg også gjorde, etter at jeg hadde bada, da.
For vannet var litt vel salt der vel.
Omtrent som det var, på strendene i Jugoslavia, da jeg var der, sommeren 1980, da).
Og de damene var vel toppløse og, tror jeg.
(Men det husker jeg ikke helt nøyaktig, da.
Om de var toppløse eller hadde på seg bikini).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kveld der, så gikk jeg på en bar, hvor det omtrent bare var grekere, husker jeg.
Og to nord-europeiske damer, vel.
Jeg stod like ved siden av de nord-europeiske damene, i en bar der, husker jeg.
Men jeg ga opp da, siden det var så mange grekere der.
(Som mange av var kraftigere enn meg, da).
Og stakk ut, da.
Og jeg fant tilslutt et diskotek, (i samme gata som hotellet der vel), hvor det også vanka noen norske folk, da.
Og noen tyskere, som kjørte rundt i en vel tyskregistrert Jaguar der, de vanka også på noen av de samme utestedene, som meg, da.
For de ble jeg vel introdusert for, av hu ‘jamas-dama’, (tror jeg), på den ‘flamme-drink-baren’, da.
Og jeg møtte dem vel senere igjen, på det diskoteket, da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at det var omtrent fler folk i gatene der, om kvelden, enn om dagen.
Jeg husker en kveld, som jeg gikk i en slags markedsgate der, da.
Og der pleide jeg å kjøpe noen slags hjemmelagede pizza-er, som noen lokale koner og deres døtre, stod i flere boder, og konkurrerte om å selge, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så husker jeg det.
At jeg så to nord-europeiske damer, som gikk i folkevrimmelen, i den markedsgata, da.
Og hu ene åt på ei pølse, (eller noe sånt), da.
Disse to damene, de gikk motsatt vei, av meg, da.
Og to grekere, de gikk ikke så langt unna meg, da.
(I samme retning, som meg).
Og han ene av de to grekerne, han begynte å spy ut noen slibrige kommentarer, høyt, til hu som gikk og spiste på den pølsa, da.
(Sikkert om at hu kunne få noe annet å smake på og, eller noe sånt.
Virka det som for meg, ihvertfall).
Og hu nord-europeiske dama, hu knakk nesten sammen, av de her glosene, da.
Sikkert fordi at hu syntes at de var vittige, da.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var Amstel som var det mest populære ølet der.
(Hvis ikke det var i Ayia Napa, på Kypros, hvor jeg havna, da jeg igjen kjøpte en restplass, fra Ving, sommeren etter).
Og jeg husker at jeg spilte flipperspillet, på det gatekjøkkenet, hvor jeg kjøpte gyros, en gang.
(Siden jeg jo hadde hatt to kamerater, Glenn Hesler og Øystein Andersen, som hadde hatt spilleautomatfirma, da).
Og da kjøpte jeg også en øl, (som drakk mens jeg spilte), av eierens unge datter, som stod bak disken der, da.
Og da eieren kom tilbake, så fikk han hu dattera til å løpe avgårde, (et eller annet sted da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at ouzo, var det lokale brennvinet der.
Og det fantes mange forskjellige merker, av ouzo, da.
(Eller ihvertfall en del slag vel.
Og i forskjellige flaskestørrelser, da).
Og det brennevinet var veldig billig der, da.
Men jeg hadde ikke med meg så mye penger, da.
Og jeg hadde kjøpt to halvliters plastflasker, med Vikingfjord vodka, allerede på Gardermoen, før flyet til Hellas gikk, da.
(For de flaskene var så billige, på tax-free-en der, da).
Så jeg kjøpte ikke noe ouzo der, da.
Mens hvis jeg hadde hatt med meg mer penger, på den her turen, så hadde jeg nok kjøpt det.
Og jeg husker også at de solgte noen flotte sjakkbrett der.
Som nok var lokalproduserte, da.
Og de var laget i flott marmor og sånn da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og utafor hotellet Elli Maria der.
Så pleide det å sitte noen lokale gubber, da.
Som sikkert drakk ouzo, da.
Fulle blei dem ihvertfall.
Midt på dagen, da.
Og en gang, så sa han ene av de ‘fyllik-gubbene’ noe til meg, på gresk da, (husker jeg).
(I fylla, da).
Men jeg skjønte jo ikke et ord av det han sa, da.
Men jeg sa bare ‘hei’, (eller noe sånt), på norsk, da.
Og gikk videre, da.
Og da var de hurpene fra bussen der igjen da, (husker jeg).
Og hu ene sa til hu andre da, (husker jeg at jeg overhørte), at ‘tror han at dem skjønner norsk, eller?’.
(Noe sånt).
Men hva skal man si til sånne fylliker, da?
Minst mulig, vil jeg si.
For hvis jeg hadde sagt noe på engelsk, så hadde dem sikkert ikke skjønt det heller.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så jeg bare sa noe, da.
Men trodde de hurpene at jeg snakka gresk da, eller?
Det virka nesten sånn.
Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.
Så jeg var kanskje litt stressa, da.
Selv om jeg mener det, at når en full gubbe prater til deg på gresk.
Da er det ikke så lett å vite hva man skal svare, liksom.
Jeg er jo ikke gresk heller, mener jeg.
Selv om de hurpene fra bussen kanskje trodde det, da.
(Det kunne ihvertfall virke sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leste litt mer om Thassos, (som er en ganske liten øy, forresten), på nettet nå.
Og da kom jeg på det, at jeg faktisk så en god del oliventrær, da jeg gikk ned fra det fjellet, som det tempelet lå på, den første dagen der, da.
Og jeg gikk også gjennom en gate der, hvor bare lokale folk bodde da, husker jeg.
På veien ned fra fjellet, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på ferja, ut til Thassos.
Så husker jeg det, at det var delfiner, i havet, da.
Som vi kunne se på, fra ferja, da.
Så det var ganske artig da, husker jeg.
Men jeg hadde ikke noe kamera, på den her tida.
For jeg hadde litt problemer med å få fremkalt bilder, som gutt da, husker jeg.
For det ble aldri noe resultat, når jeg sendte inn bilder, til Foto-Knudsen, eller hva det firmaet het igjen, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok, vel).
Så jeg har ikke pleid å ta så mye bilder, før mobilkameraene har dukket opp, nå på 2000-tallet, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en kveld, på det diskoteket, som lå, i den samme gata, som hotellet der.
Så møtte jeg to damer, fra Bulgaria, (eller noe), som skulle hjem, dagen etter, da.
Og jeg spurte dem, om de skulle være med meg hjem, på hotellrommet mitt, og drikke litt vodka, da.
(Den Vikingfjord-vodkaen, som jeg hadde kjøpt med meg, fra Gardermoen, da).
Og da, så sa dem det, at dem blei med på det, da.
Men de skulle bare ta avskjed med de greske typene sine først da, (skjønte jeg).
Så de begynte jo å råkline, med en greker hver seg, rett foran meg, da.
Men da, så ble jeg rimelig kvalm da, husker jeg.
Og det tror jeg, at de øst-europeiske damene, kunne se på meg, da.
At jeg syntes at det ble kvalmt, å se på den her tungekyssinga, da.
For plutselig, så ville de ikke bli med meg på hotellrommet mitt likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på det diskoteket der.
Så traff jeg også ei Oslo-dame, (tror jeg at hu var, ihvertfall).
Og hu prata jeg med der, mens hu satt aleine der da, (var det vel).
Og hu dro med Star Tour, (tror jeg), og ikke med Ving, da.
(Noe sånt).
Og hu var vel ganske ung, tror jeg, så det er mulig at hu dro sammen med foreldrene sine, da.
Det husker jeg ikke helt.
Men jeg prata litt med henne, da.
Men plutselig, så dukka han greske ferietypen hennes opp, da.
Og jeg fant ut det, at grekerne var nesten som muslimer, da.
For jeg spurte han, om hva han ville gjort, hvis jeg prøvde meg på søstera hans, da.
Og da ville han drept meg da, sa han.
Så det er en helt annen kultur der, enn i Norge da, husker jeg.
Og da måtte jeg prøve å roe det ned litt da, syntes jeg.
Så jeg sa det, at det ikke hadde gjort meg noe, om han tulla med søstera mi, da.
(For Pia har jo tulla med han mest ‘dorky-e’ typen i Svelvik, osv.
Og mange afrikanere, og sånn, da.
Som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).
Men jeg ble kanskje litt sjalu da, på han grekeren.
Siden jeg prata med ei Oslo-dame der.
Og plutselig, så viste det seg det, at hu hadde en gresk kjæreste der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at hu Oslo-dame gikk hjem, (var det vel).
Så var jeg fremdeles på fylla, på det diskoteket, da.
Og jeg fant ei annen norsk dame, ved bardisken der, da.
Like før stengetid.
Som jeg begynte å kline med da, (husker jeg).
Men plutselig så dukka det opp enda en greker.
Som antagelig hadde vært sammen med henne, tidligere på kvelden, da.
(Noe sånt).
Men jeg mente vel at hu dama da var min, da.
Siden jeg hadde klint med henne osv., mens han grekeren var på do, da.
(Eller hvor han var).
Så det endte med at vi tre, vi gikk rundt i byen der, da.
Så seint på kvelden, at det begynte å bli morgen, da.
Og han grekeren og meg, vi krangla om hvem som skulle ta med hu dama hjem, da.
Og han grekeren, han prøvde å få med noen andre grekere, som var på vei til jobb, (og sånn), på å bli med, å banke meg, (eller noe), da.
Men ingen av dem blei med på det, da.
Så vi tre, vi gikk opp mot hotellet mitt, da.
Og da vi kom til hotellet mitt.
Så skulle han grekeren bråke med meg, da.
Og jeg var rimelig full og gæern, for hu norske dama, hu hadde sagt det, at hu kunne knulle med meg, i Norge, da.
Men han grekeren, han kunne hu ikke knulle med i Norge da, (mente hu).
Sa hu norske dama da, (som var rimelig full da, må man vel si).
Og han grekeren, han sa det, at vi i Norge, vi kunne knulle hele tida.
Mens der nede, så kunne de bare knulle om sommeren.
(Noe sånt).
Men nå hadde jo ikke jeg knulla noe, siden jeg knulla hu So What-dama, et og et halvt år før det her, (eller noe sånt).
Så jeg ga meg ikke, da.
Men jeg foreslo for han grekeren, at vi kunne ta hu norske dama, begge to, da.
En fra hver side liksom, (tenkte jeg), da.
På hotellrommet mitt liksom, da.
(For jeg tenkte vel som så, at sjansene for at jeg kom til å møte hu dama, i Norge, de var ganske små, da).
Men det gadd ikke han grekeren da, husker jeg.
Men han skulle slåss da, (husker jeg).
Og da stakk hu norske dama av, i en taxi som kjørte forbi da, (husker jeg).
Og da skulle han grekeren, (som var litt kraftigere enn meg vel), han skulle slåss igjen, da.
Og begynte å fekte med armene, sånn som på svart-hvitt-filmer, omtrent.
Så da jeg lo nesten av han, da.
For jeg var så vant med skrekkhistoriene, fra min tremenning Øystein Andersen.
Om folk som var flinke til å slåss på gata, osv.
For han grekeren, han kunne ikke slåss da, virka det som, for meg, ihvertfall.
Og da han grekeren så det, at jeg ble rimelig letta, over det, vel.
Og etter at jeg hadde klagd, på han grekeren, siden hu dama klarte å stikke av, da.
Så bare stakk jeg inn på hotellet, da.
Og han grekeren fikk ikke inn noen slag, ihvertfall.
Og hvor han ble av, det veit jeg ikke.
Men dagen etter, så våkna jeg, da.
Til verdens verste fyllenerver, (omtrent), da.
For da hadde jeg jo gjort så mye dumt, dagen før, da.
Og jeg hørte noen sånne mopeder, som kjørte rundt hotellet der, hele tiden, da.
Så jeg tenkte det, at det kanskje var en gjeng, (eller noe), med grekere, (altså kameratene til han ‘slåsskjempen’), som prøvde å få tak i meg kanskje, da.
Siden jeg hadde krangla med han grekeren om hu norske dama, da.
Så jeg holdt meg inne på hotellrommet, hele dagen da, (husker jeg).
Og jeg husker at noen hotelldamer, kom inn på rommet mitt, etterhvert der, da.
Og ble letta når de så at jeg var ok, vel.
(Noe sånt).
Men etter det her, så gikk jeg bare og spiste frokost på hotellet og sånn, resten av ferien, da.
Jeg gikk ikke noe ut av hotellet, liksom.
For jeg visste ikke hva som skjedde i byen der liksom, da.
For jeg mistenkte at noen lokale karer kunne være ute etter meg kanskje, da.
(Selv om jeg aldri fant ut det helt sikkert, da).
Så de siste to-tre dagene, (var det vel), av den her ferien, så var jeg bare på hotellet da, (husker jeg).
Og da jeg kom på flyplassen, så hadde jeg fortsatt noen greske penger da, (husker jeg).
Og i en tax-free-butikk der.
Så så jeg en kul røykkartong, som jeg kjøpte, selv om jeg ikke røkte selv, på den her tida, da.
Og det var en Camel-kartong, som var i blikk da, (husker jeg).
Så den kjøpte jeg og tok med tilbake til Norge da, (husker jeg).
Også fikk Pia fem røykpakker og Axel fem røykpakker, vel.
(Noe sånt).
Siden begge søsknene mine røyka da, på den her tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg joina #quiz-show, på irc, da jeg kom hjem til Rimi-leiligheten min, igjen.
Så fortalte jeg om det som hadde skjedd, til DumDumBoy, da.
Som var en som pleide å henge på #quiz-show, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og han begynte da å si noe sånt, som at han var ‘fiskar’, da.
Og han lurte på om jeg var ‘fiskar’ og da, (husker jeg).
Men da skjønte jeg ikke hva han mente, husker jeg.
Eller, jeg lurte på om han kanskje prøvde å fortelle meg, at han var homo, da.
Så etter det her, så chatta jeg ikke noe særlig mer med han da, (for å si det sånn).
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også noe fra matbutikken, hvor jeg pleide å handle, der nede.
(Som kalte seg supermarked.
Men som var mindre enn Rimi Nylænde, vil jeg si).
Og der var det sånn.
At en kar, han hadde ansvaret for en stor kjøledisk, hvor de hadde brus og ølbokser, osv., da.
Så hvis noen tok en brusboks, eller ølboks, fra kjøledisken der, da.
Så fylte han karen med en gang opp en ny boks, da.
Og han ble vel litt irritert vel, hvis noen kjøpte noe fra den disken, vel.
Siden han da måtte rydde og sånn liksom, da.
Og jeg hadde jo vært på fruktkurs, osv., hos Gartnerhallen, på Økern, et par år før det her, da.
Så jeg tulla litt i fruktavdelinga der da, husker jeg.
For jeg tok noen moreller, rett fra en eske der, som ikke var åpna enda, da.
Istedet for å ta moreller, fra den esken, som lå framme, i disken der, da.
(For jeg ville gjerne kjøpe de fineste morellene, da.
Som jeg vel tok med på stranda, vel).
Så jeg juksa litt der da, som Ingrid Espelid Hovig, pleide å si, på sitt mat-program, på TV, i gamle dager.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på et tredje utested.
Så fikk jeg noe krøll med noen norske karer, i baren der, (husker jeg).
Bare fordi jeg skulle bestille noe å drikke der, var det vel.
For de folka okkuperte liksom hele bardisken der, da.
Og jeg var jo vant til å gå på byen, i Oslo, osv.
Men de her folka, de var kanskje fra landet, eller noe sånt, da.
Så de tålte kanskje ikke at jeg stod ved siden av dem, ved bardisken der da, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg har aldri sett noen av de folka, som jeg møtte på Thassos igjen, da.
(Hverken av hurper, eller andre).
Og sommeren etter, så havna jeg jo på Ayia Napa, så.
Når jeg bestilte en lignende restplass, da.
Og på Ayia Napa, så var det jo helt annerledes, (og mye mer upersonlig), enn på Thassos, da.
(Men i Ayia Napa så var det mer halvnakne, unge damer, da).
Men jeg fikk kommet meg litt lengre vekk fra Norge, enn til Løkken, ihvertfall.
Hvor jeg reiste sommeren før, da.
For jeg hadde litt bedre råd ihvertfall, sommeren 1997, enn jeg hadde sommeren 1996, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det her er fra siste kapittel av Min Bok 5. Det er Pia, Daniel, Rahel og meg
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Det her er inne i forsamlingshuset, i Gurvika der, da.
Jeg ser litt molefonken ut, kanskje.
Men hverken onkel Martin eller Sophia Legind, (de som sitter på hver sin side av meg), fikk jeg noe kontakt med, under middagen, da.
Så jeg kunne like gjerne ha sitti aleine der da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Min Bok 5 – Kapittel 39: Bestemor Ingeborg sin 80-års dag
Sommeren 1997.
Så dro mora mi med Pia, Daniel og meg, til Nevlunghavn, husker jeg.
Vi skulle i bestemor Ingeborg sin 80-års dag.
Og mora vår hadde leid rom til oss, på gjestgiveriet, nede ved havna, i Nevlunghavn, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi tok toget, fra Oslo til Larvik.
Og fra Larvik, så tok vi en drosje, til Nevlunghavn.
Mora mi eller Pia nevnte at selskapet til bestemor Ingeborg, skulle være, i Gurvika.
Og jeg begynte å prate om det, at det var der, som de ‘hemma’ folka egentlig holdt til, da.
(For jeg huska jo, at jeg var med Frode Kølner og faren, og besøkte tanta til Frode Kølner der, på 70-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og da jeg nevnte ordet ‘hemma’, så klikka drosjesjåføren, (husker jeg).
For han hadde en datter, (eller noe), som pleide å bo der da.
(Etter at vi hadde måttet vente lenge, på drosje i Larvik, vel.
Enda det vel var drosjer der.
Så det var kanskje noe lureri?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia ba meg forresten om å kle på Daniel, (som bare var to år gammel), husker jeg, på gjestgiveriet der.
Og da gjorde jeg det, selv om det vel ble litt rart.
Men jeg var kanskje litt for mye i Rimi Bjørndal-verdenen, da.
Så jeg visste kanskje ikke hva jeg skulle si til Pia, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når vi kom opp til Gurvika der, så husker jeg at vi møtte vår kusine Rahel, fra Sveits der.
Rahel hadde også med en pen venninne, fra Berlin eller Sveits.
(Selv om hu kanskje hadde litt kort hår).
Og Sophia Legind, (som hadde vært på besøk hos bestemor Ingeborg, samtidig som meg, som ungjente, sommeren 1990, (som jeg har skrevet om i Min Bok 2), var også der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Festen var ganske kjedelig da, (sånn som jeg husker det).
Jeg hadde vært på sommerferie i Hellas, (på Thassos), tidligere denne sommeren.
Så jeg hadde med en halvflaske Vikingfjord-vodka.
Som jeg hadde kjøpt to av vel.
På tax-free-en, på Gardermoen, før flyet mitt gikk, da.
(For der hadde de så billige 0.5 liters plastflasker.
Med 50% Vikingfjord-vodka, (var det vel).
(Hvis jeg husker det riktig).
Som jeg hadde kjøpt med, for å liksom ha en bar, på hotellrommet, nede i Syden, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og tante Ellen, hu hadde en mannlig bekjent der, som var fra Steiner-skolen i Moss, vel.
Og tante Ellen, hu hadde fått snusen i det, at jeg hadde tatt med vodka, da.
(Kanskje Pia hadde sagt det).
Så tante Ellen, hu nevnte det, under middagen, at hennes Moss-venn, (som jeg ikke hadde møtt før vel), også kunne tenke seg en knert vodka, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter middagen, så dukka det opp en kar, som ikke hørte til der, husker jeg.
Og det var en fra Sande(!)
Nabobygda til Berger.
(En som hadde campingvogn på Oddane Sand kanskje.
En campingplass som ligger rett over en ganske liten fjellknaus, fra Gurvika der, da).
Og han hadde visst forvilla seg inn på de ‘hemma’ sitt territorium, da.
Og lurte på hva som foregikk, i Gurvika, da.
Og Pia og jeg, vi stod vel utafor forsamlingshuset der, da.
For Pia skulle kanskje ta seg en røyk.
(Noe sånt).
Men da vi hørte at han ‘inntrengeren’ var fra Sande.
Da stakk jeg og henta tre glass, da.
For jeg var jo nesten fra Sande selv.
Ihvertfall fra nabobygda.
Så da fikk han fra Sande en knert vodka da, (husker jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da jeg skulle hente tre glass, i kjøkkenet, i forsamlingshuset, i Gurvika, der.
Så klikka nesten tante Ellen, (husker jeg).
Og spurte om hva jeg skulle med tre glass, (og sånn), da.
Hu lurte vel på hvem som skulle ha det tredje glasset, (tror jeg).
Kanskje hu var redd for at Rahel eller en av venninnene hennes, skulle få en drink?
Men de utenlandske jentene, de var jo i 18-19-årsalderen.
For Rahel er vel født det samme året som Axel.
Nemlig i 1978.
Så Rahel og venninnene hennes, de var vel nesten 20 år gamle, (på den her tida), vil jeg vel tippe på.
Så hvis en av de fikk seg en knert vodka, så var vel ikke det så spesielt.
Men tante Ellen skulle liksom kontrollere meg der da, (virka det som).
(Enda jeg bare hadde sett tante Ellen, en håndfull ganger, før det her, da.
Så jeg kan ikke si at jeg kjente henne så bra, liksom.
Så jeg var nok kanskje litt avventende, når jeg hadde med henne å gjøre, da.
Siden jeg ikke kjente henne så bra da.
For jeg hadde vel bare sett tante Ellen, to ganger tidligere, på 90-tallet.
(Nemlig på det middagsselskapet, på Grunerløkka, mens jeg var i Geværkompaniet.
Og sommeren 1990, da Rahel, Ellen og Sophia Legind, var på besøk hos bestemor Ingeborg, samtidig med meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin var også i bursdagen til bestemor Ingeborg.
Sammen med sin datter Liv-Kristin.
Men de satt mest for seg selv, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg prata ikke noe særlig med Martin da, sånn som jeg husker det.
Siden han satt med sin unge datter, på fanget, sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk heller ikke noe kontakt med Rahel og venninnene hennes, under dette selskapet.
(Selv om jeg satt ved siden av Sophia Legind, under middagen).
Så det var nok derfor, at jeg syntes at det var artig, at en kar fra Sande dukka opp der, da.
For jeg følte meg nok ikke så hjemme der, da.
Siden folka der virka så asosiale da, (eller hvordan man skal forklare det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og maten vi fikk der.
Det var vel antagelig ørret, (eller noe), tror jeg, hvis jeg skulle tippe.
For bestemor Ingeborg pleide ofte å servere fisk, da.
På bursdagene sine, i Nevlunghavn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, (altså søndagen).
Så skulle vi på stranda, i Gurvika, da.
(For bestemor Ingeborg hadde vel leid de hemma sitt sted, for hele helgen, vel.
Noe sånt).
Dette var kanskje ute i august, (eller noe).
Siden jeg allerede hadde vært i Syden, denne sommeren, da.
Og jeg husker det, at Pia sa det, når vi gikk fra gjestgiveriet der.
At hu hadde så lyst på grillet kylling.
Så Pia ville at jeg skulle kjøpe med en halv kylling til henne, i matbutikken, like ved gjestgiveriet der, da.
(Der hvor Pia og jeg hadde spilt på et fotballspill, på 70-tallet.
Som stod rett utafor den butikken cirka, da).
Og da jeg gikk inn i den matbutikken.
Så stod det ei pen tenåringsjente, aleine i ferskvareavdelingen der, husker jeg.
Og jeg ba om en halv kylling, da.
Men hu jenta klarte ikke å ta ut kyllingen, da.
Men jeg hadde jo jobba i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden, noen år før det her, da.
Så jeg måtte hjelpe hu pene tenåringsjenta, med å ta ut kyllingen, og dele den, da.
(Og uten at jeg veit hvorfor de tulla sånn, i den matbutikken.
Hva dreiv de som jobba der med, liksom.
Siden de hadde latt ei pen jente, som ikke hadde peiling på jobben sin, stå aleine i ferskvareavdelingen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom opp til Gurvika der.
Så var det vel sånn, at vi stod og prata litt, ikke så langt unna inngangen der.
(Med tante Ellen, eller noe sånt).
Og da, så begynte Daniel å løpe rundt der, husker jeg.
Og han forvilla seg bort til noen ‘Dissimilis-folk’, som var på ferie i en hytte der da.
(Sammen med noen som passa på dem, da).
Og ei sånn hemma dame, i 20-årene vel, skremte Daniel, da.
Så jeg måtte liksom gå mot hu hemma dama, da.
For Pia, hu turte ikke å hjelpe Daniel, da.
(For Pia ble så redd for hu Downs-dama, da).
Men da hu hemma dama så at jeg gikk mot henne.
Så bare ‘frøys’ hu Dissimilis-dama, da.
Og hu turte ikke å løpe etter Daniel lenger, da.
Så da kom Daniel seg unna, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Rahel likte mine hverdags-klær, (som jeg hadde kjøpt, etter å ha lest FHM og fått råd av Axel, osv.), bedre enn det tøyet, som jeg hadde hatt på meg, på middagen, dagen før, da.
For Rahel snakka med Sophia Legind, (var det vel), om hvor kul og fin jeg så ut, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at tante Ellen, dreiv og babla, (ut i lufta vel), om hvordan det skulle gå, på stranda, med onkel Martin.
Siden Rahel og hennes venninner, fortsatt var i tenårene, da.
Ellen lurte på om Martin tålte å se nesten nakne tenåringsjenter da, (skjønte jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nede på stranda der, så hadde Ellen en mannlig, afrikansk venn, (husker jeg).
Hun hadde vel tatt han med fra Sveits, (tror jeg).
Og jeg tror ikke at dette var den samme negeren, som hu var samboer med, da Pia og jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987.
For han het nemlig Dieter.
Og jeg tror at han Dieter ville ha sagt ‘hei’.
(Siden jeg spilte badminton med han, der nede, da).
Så dette var nok en annen neger, da.
Og han neger-vennen til tante Ellen.
Han hadde gjort noe som virka veldig komisk da, (husker jeg).
For han hadde spikka av noen greiner, av noen trær eller bregner.
Og lagt seg under dem, for å få seg litt skygge, da.
Så det her var jo som noe helt surrealistisk, husker jeg, at jeg syntes.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi lå på stranda der.
I Gurvika.
Så lå vel Rahel og hennes tenåringsvenninner toppløse der, (mener jeg å huske).
Og jeg kikka sikkert litt på hu pene tyske, da.
(Selv om hu vel hadde litt kort hår).
Og mora mi, hu skrøyt til noen, om at jeg hadde vært i Syden, den sommeren, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etterhvert, så bestemte jeg meg for det, at jeg måtte finne på noe der, da.
For jeg kjeda meg litt, da.
Så jeg fant ut det, at jeg måtte kjøpe noen iskrem.
Så jeg gikk da, over den knausen der, vel.
Og over til campingplassen Oddane Sand, da.
(Der hvor jeg hadde møtt onkel Håkon, sommeren før.
Før jeg dro til Løkken.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg kjøpte vel en 11-12 iskrem, (eller noe), vel.
(I den lille butikken, på campingplassen der.
Hvor ei litt sur kassadame, ikke sa ‘takk’ og ‘værsågod’, (eller noe sånt), vel.
Sommeren før, da.
Noe jeg klagde på til bestemor Ingeborg på da, (husker jeg).
Men bestemor Ingeborg mente at hu kassadama var ok, da).
Og til og med de toppløse tenåringsjentene, ville ha iskrem da, (husker jeg).
(Når jeg kom tilbake igjen, til Gurvika der, da).
Og Rahel sa vel noe sånt som at ‘Erik er flink’, (eller noe), da jeg heiv til henne en iskrem, der hu og tenårings-venninnene hennes lå toppløse, da.
Men tante Ellen ville ikke ha iskrem, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om vel alle de andre, (inkludert mora mi), ville ha det, da.
Så jeg spiste en iskrem selv, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det her, så svømte de tenåringsjentene over til en øy, som lå litt uti bukta der, utafor Gurvika, da.
Men det var en øy, som jeg ikke hadde hørt om før, da.
Så det var ikke aktuelt liksom, for meg, å svømme etter de her tenåringsjentene, da.
(Som jeg tippa at ville være aleine, da).
Ihvertfall ikke siden at tante Ellen hadde vært bekymra for om Martin tålte å se nakne tenåringsjenter, litt før det her, da.
(Før vi gikk ned på stranda der, liksom).
Og ikke veit jeg hva de jentene dreiv med på den øya der.
Men det vet dem vel kanskje selv.
(Hu ganske pene tyske tenåringsjenta.
Hu hadde jo ganske kort hår.
Så det er mulig at noen av de her tenåringsjentene, var mer eller mindre lesbiske, da.
Det er mulig.
Jeg lurte nok litt på om det var sånn, ihvertfall, tror jeg.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da mora mi, Pia, Daniel og jeg.
Skulle ta en buss, fra nede i havna, i Nevlunghavn der.
Og inn til Larvik, da.
Etter at vi hadde vært på stranda, og pakka tingene våre, på gjestgiveriet.
(Som ikke var helt ordentlig, må man vel si.
For det var sånn, at døra til doen, som var på gangen, ikke gikk an å låse ordentlig da, husker jeg).
Så skulle vi gå på bussen, da.
Og da var det to unge tenåringsjenter, (to brunetter vel), i skikkelig trange klær da, husker jeg.
Som stod og tulla, ved inngangen til bussen da, (husker jeg).
Så det her var litt spesielt da, husker jeg.
For de her to tenåringsjentene var så unge, slanke, smekre og pene, da.
Så de var nesten som to ‘sex-kittens’ da, kan man vel si.
Så hva de dreiv med der, siden de hang der hvor man gikk på bussen.
Det veit jeg ikke.
Men det her virka litt rart for meg da, husker jeg.
At de to tenåringsjentene ikke klarte å gå på bussen liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg kom tilbake til Oslo.
Så måtte jeg ta 71-bussen opp til Rimi Bjørndal da, husker jeg.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For Bjørndal-Hilde hadde hatt ledervakta, dagen før, da.
(Nemlig på lørdagen).
Og hu var bare en reserve-leder, denne sommeren.
For hu likte vel ikke å jobbe som leder egentlig, vel.
Og hu hadde ikke lært å ta melke og brød-bestillinga, (for eksempel), da.
Og hu hadde vel ikke planer om å få seg en leder-karriere, i Rimi, heller, (tror jeg).
(Og hu flytta til ‘Gokk’ ikke så lenge etter det her, da).
Men butikksjef Kristian Kvehaugen, han hadde vel godsnakka litt med henne, da.
Og fått henne til å jobbe som låseansvarlig, noen vakter, den sommeren, da.
Noe sånt.
(For Bjørndal-Hilde, hu kjente jo butikken bra, da.
For hu jobba jo allerede der, på den tida, som jeg begynte å jobbe der, da.
Så Bjørndal-Hilde, hu trengte nok ikke så mye opplæring, for å jobbe som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, akkurat).
Så jeg måtte ta melke og brødbestillinga, da.
På veien hjem fra Nevlunghavn.
Og så møtte jeg han somalieren, (eller hvor i Afrika han egentlig var fra), som så stygt på meg, i Slimeveien, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Etter at jeg hadde tatt de bestillingene, da.
(For Bjørndal-Hilde skulle nemlig jobbe tidlig på mandagen, da.
For seinvaktene der, de var liksom ‘mine’, da).
Og så tok jeg 71-bussen ned til sentrum igjen, da.
Og kjøpte meg en kebab, ved Stortorvet der, da.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og hva jeg kjøpte, til bestemor Ingeborg, i 80-års gave?
Jeg fikk med Pia på å spleise på en flaske cognac, fra Vinmonopolet, på St. Hanshaugen, (det gamle ovenfor Kiwi der), hvis jeg husker det riktig.
For Elisabeth Falkenberg, hu lagde jo så spetakkel, da jeg kjøpte en flaske whiskey, til hennes 30 års-dag, (sammen med Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud).
Og bestemor Ingeborg var jo ikke lesbisk heller, sånn som Elisabeth Falkenberg.
Så da fikk jeg med Pia på å spleise på en flaske Larsen cognac, (eller hva det merket het igjen), til bestemor Ingeborg da, husker jeg.
Et merke jeg hadde lest om, i en avis, (eller noe sånt), tror jeg.
Og det husker jeg at bestemor Ingeborg kommenterte om da, (på sitt dansk-norsk), at visstnok var et kjent merke, da.
Mens hu smilte vel.
(Så det var muligens noe som var morsomt.
Hva vet jeg).
Men det var en ganske dyr cognac-flaske da, husker jeg.
Til 400-500 kroner, eller noe sånt, vel.
Men jeg mener at det var det, som Pia og jeg, spleisa på, i gave, til bestemor Ingeborg, på den her bursdagen.
Hvis ikke det var til en annen av hennes bursdager på 90- eller 2000-tallet, da.
(Mener jeg tipper at det var den her).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 36: Mer fra 1997
En gang, i februar 1997 cirka, (mener jeg å huske, at det var, ihvertfall).
Så dro jeg og skrota HiAce-en, da.
Jeg mener å huske at jeg kjørte til Brødrene London der, (må det vel ha vært).
Jeg hadde vel litt feber, for jeg hadde vel influensa, mener jeg å huske.
Selv om jeg jobba meg gjennom den, på Rimi Bjørndal, da.
For jeg hadde så bra helse, etter Geværkompaniet, osv., da.
(For jeg hadde jo hatt hundre i blodprosent, osv., hadde jo Aker sykehus fortalte meg, like før operasjonen, osv.
Og jeg var ganske flink i mange idretter osv., (må man vel si), da).
Så jeg regna med at det gikk greit, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg skrota HiAce-en.
Det var fordi at den bilen skulle på EU-kontroll, da.
Og den ene bakdøra, den lot jeg jo gå i vranglås, like etter at jeg kjøpte bilen, en drøyt år tidligere.
For det sa Toyota på Ensjø, at var det eneste jeg kunne gjøre, med den døra.
Enten la den gå i vranglås ellers så måtte den alltid stå uløst.
For det var noe galt med den døra, (bakdøra, heter det vel), da jeg kjøpte HiAce-en, da.
Så for å ha fått den døra ordentlig, så måtte jeg ha kjøpt ny dør, da.
Skjønte jeg, på Toyota Ensjø.
Men det hadde ikke Glenn Hesler fortalt meg.
At jeg måtte kjøpe ny dør, til HiAce-en.
Så det hadde jeg ikke råd til, da.
Så derfor sa jeg bare til Toyota Ensjø, at det var greit, at bakdøra gikk i vranglås.
(For jeg skulle jo bare ha en bil, sånn at jeg kunne få prøve å kjøre litt på egenhånd.
For Marianne Hansen, (var det vel), fra Rimi Nylænde, sa at den følelsen var så fin, da.
Den første kjøringa, på egenhånd, liksom.
Og jeg ville jo ikke at kjøreferdighetene mine skulle gå i glemmeboka.
Og Christell hadde jo også rådet meg til å kjøpe bil, (for å få dame).
Og jeg tenkte jo at jeg kunne jo være grei, å gjøre Glenn Hesler og Øystein Andersen en tjeneste.
(Siden de hadde dårlig råd, da).
Så derfor kjøpte jeg den bilen).
For det var også en sidedør, på den HiAce-en.
Så jeg tenkte sånn da, at jeg klarte meg med den sidedøra, liksom.
(For jeg skulle jo ikke akkurat levere køyesenger og vannsenger heller, med den bilen.
Sånn som jeg hadde hjulpet faren min med, ti-femten år tidligere.
Da vi jobba for Strømm Trevare).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Glenn Hesler, han hadde vel sagt det, at det var bare å bytte låsen, (mener jeg å huske, ihvertfall), på den bakdøra.
Men sånn var det ikke, da.
(Ifølge Toyota Ensjø).
Og jeg trengte også bilen, (den samme dagen, eller noe sånt), for jeg skulle jo flytte.
Så jeg hadde ikke lyst til å ha bilen stående på verksted, da.
Bare på grunn av bakdøra.
(Og ikke hadde jeg råd heller).
Så jeg bestemte meg for å bare bruke sidedøra, da.
For da var det fort gjort.
For da var det bare å bytte lås, på bakdøra.
Og la den gå i vranglås, da.
Noe Toyota Ensjø så gjorde, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo hørt om EU-kontroll, på den tida, som jeg kjøpte HiAce-en.
Men EU-kontroll, det var fortsatt nye nytt, (på den her tida).
Og fra løssalgsavisene, så virka det som for meg, at EU-kontroll, det var noe, som hadde med måling av hvor giftig eksosen var på bilen, (og sånn)
(Noe sånt).
Så stor ble jo min overraskelse.
Da Toyota Ensjø, (var det vel), fortalte meg hvor mye som var galt på bilen, i 1997.
(Hvis jeg husker det riktig).
Og som jeg måtte fikse på, for å passere EU-kontrollen, da.
For EU-kontroll, det går også på sånt, som at dørene er ordentlige, (og masse sånt), da.
Og det hadde ikke jeg forestilt meg, da jeg kjøpte den her bilen, (og brukte den til flytting, osv.), i 1996.
Så derfor ble det for dyrt, å fikse HiAce-en.
Det hadde jeg ikke råd til, for jeg brukte jo også mye penger, på internett, (og sånn).
Og jeg hadde jo bare betalt 4000, (eller noe sånt), for den her bilen.
Og den var jo ganske bulkete og, etter kjøringa til Øystein Andersen, (og Glenn Hesler), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg kom fram, til Brødrene London der, (var det vel).
Så begynte noen sånne pakistanere, i 30-40-åra, da.
Å liksom sverme rundt meg og HiAce-en, allerede mens jeg dreiv og parkerte bilen der, da.
For de kjøpte vel da antagelig biler igjen, av Brødrene London, da.
(Eller noe sånt).
Men jeg syntes at det her ble litt ekkelt, (husker jeg).
For jeg var jo bare der, for å skrote bilen, da.
Men de her pakistanerne, de begynte jo å sikle på bilen nesten, da.
Og de spurte meg vel om jeg skulle skrote bilen, (eller noe sånt), da.
Men jeg var jo ikke der for å prate med de ‘gribbene’ der, liksom.
De burde jo da heller prate med Brødrene London, (eller om det her var et annet bilopphugger-firma, for det husker jeg ikke helt), om bilen, etter at bilopphugger-firmaet hadde overtatt eierskapet, på vraket, da.
Men så ikke, da.
Men jeg fikk vel etterhvert vrakpanten ihvertfall, da.
Og tok vel så T-banen, (eller noe sånt), tilbake igjen, til sentrum, da.
(Må det vel ha vært.
Jeg hadde nok litt feber.
For jeg husker ikke helt klart hvor i Oslo der her var, engang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på slutten av 1996, eller begynnelsen av 1997, en gang.
At det var slektstreff, hjemme hos onkel Runar, i Son.
Som jeg hadde blitt invitert til, da.
Og jeg hadde vel jobblørdag, tror jeg.
For jeg husker at jeg kjørte til Son, etter at det hadde blitt mørkt, da.
Og da jeg kom fram, til huset, til onkel Runar.
Så var det veldig dårlig plass for meg, til å parkere, husker jeg.
Jeg husker at jeg syntes, at det var nesten som om noen tulla med meg.
Og skulle teste kjøreferdighetene mine, (eller noe sånt), da.
For de visste jo at jeg kom til å dukke opp der, (mener jeg).
Men det var ikke gjort ordentlig plass for meg, til å parkere på der, da.
Men det gikk akkurat, da.
Og da jeg hadde gått inn døra, (i Isdamveien der), så fløy Christell og faren min, (var det vel), ut døra der, da.
For å inspisere parkeringa mi, (eller noe sånt), tror jeg at det må ha vært.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo mørkt der, så jeg visste ikke ellers hvor jeg skulle ha parkert, liksom.
Og jeg hadde jo nettopp fått lappen og.
Og jeg hadde jo aldri kjørt i Isdamveien der før.
Og jeg hadde jo nesten ikke vært i Son, siden første halvdel av 80-tallet, (da faren min bygde det huset), må det vel ha vært.
Så at jeg istedet burde ha parkert der og der.
Det var ikke klart for meg, da.
Jeg var vel bare glad for at jeg klarte å komme meg fram, uten å sovne liksom, etter å ha jobba fra 7 til 19 vel, på Rimi Bjørdal, da.
(Noe sånt).
Men jeg fikk vel klage for at jeg ikke hadde parkert bilen oppi ‘høgget’ der, (eller noe sånt), vel.
Men jeg parkerte ved siden av min fars lignende HiAce, (eller om det var en annen type varebil), mener jeg å huske.
Foran huset til onkel Runar, da.
Men da var det veldig lite plass, på hver side av bilen min, etter at jeg hadde parkert da, (husker jeg).
Men det var jo ikke sånn at jeg bulka, eller noe.
Så at jeg liksom skulle ha gjort noe galt, fordi at jeg parkerte et sted der det var vanskelig å parkere.
Det skjønte ikke jeg noe særlig av, da.
For så lenge jeg ikke bulka bilen, så måtte det vel være greit liksom.
(Trodde nå jeg ihvertfall, da).
Men det mente visst ikke Christell og faren min, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til at jeg hadde blitt frista, til å dukke opp, hos onkel Runar der.
På der her slektstreffet.
(Selv om jeg egentlig prøvde å kutte ut faren min, osv.
Etter omsorgssvikten, på 80-tallet, da).
Det var fordi at svømmebassenget endelig var ferdig(!)
For det svømmebassenget, det hadde det blitt fablet om, siden begynnelsen av 80-tallet da, (må det vel ha vært).
(Fra faren min og onkel Runar og dem, da).
Så dette svømmebassenget, det hadde jeg hørt om, siden jeg var guttunge, da.
For faren min og onkel Håkon, (og min fars hjelpegutt Erik Thorhallsson), de bygde et så flott hus, for onkel Runar, da.
Med svømmebasseng og hobbyrom, og det som var, da.
Så de skulle ha bordtennisbord, (var det vel), og svømmebasseng, i kjelleren der, da.
(Noe sånt).
Så dette drømte jeg vel om, som guttunge, da.
At jeg skulle få lov til å prøve de her luksus-tingene, i det nye huset, til onkel Runar, da.
Men onkel Runar, han hadde ikke råd, til å la faren min, bygge ferdig, hele huset.
Så svømmebassenget, det stod uferdig, i 10-15 år, vel.
Og så dreiv vel onkel Runar, å jobba på det, i ferier og sånn, da.
Men i 1996/97, mer enn ti år, etter at de hadde flyttet inn, i det her huset.
Så hadde de endelig fått bygd ferdig svømmebassenget også, da.
Men jeg hadde vel ikke med meg badetøy, tror jeg.
Men jeg hadde jo hørt det, at det hadde blitt fablet om, det her svømmebassenget, i en cirka femten års tid da, (må det vel ha vært).
(Og jeg hadde jo også hengt mye, på byggeplassen der, mens faren min dreiv og bygde det her huset da, (på første halvdel av 80-tallet).
Som guttunge, da.
Som faren min ihvertfall kalte meg, på den her tida da, husker jeg).
Så jeg ville jo likevel gjerne ta en kikk på det svømmebassenget da, (mens jeg først var der liksom).
For det var vel det som søstera mi Pia, sa til meg, (tror jeg), for å lokke meg dit.
Nemlig at svømmebassenget endelig var ferdig, da.
(Noe sånt).
Så jeg gikk ned trappa, til svømmebassenget der da, (husker jeg).
(En trapp som var ganske trang, sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og kikka vel såvidt inn der, da.
Og noen, (muligens Pia osv.), var vel i vannet der, tror jeg.
Noe sånt).
Men da, så så vel min døve kusine Lene, sin døve kjæreste, stygt på meg, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Da jeg gikk ned trappa der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel med noe vodka dit, (tror jeg).
Muligens fra dansketuren, med Rimi Nylænde, et års tid tidligere, (eller noe sånt).
Og jeg pleide å prøve Rimi sine egne merkevarer.
Så jeg hadde med Delight tropisk husholdningssaft, (eller noe sånt), som jeg hadde blanda vodkaen med, da.
(Noe sånt).
Og da, så ville Ove og Susanne, (var det vel), så gjerne smake på den vodka-blandinga mi, da.
(Som jeg bare hadde tatt med, fordi det var det eneste jeg hadde, i leiligheten, muligens).
Og da, så begynte Susanne å spytte ut den vodka og tropiske saft-blandinga mi da, (husker jeg).
(Som jeg syntes at smakte ganske godt, faktisk.
For jeg hadde vel da antagelig sitti aleine hjemme, på nyttårsaften, ikke så mange uker før det her vel, og drukket den samme blandinga, da.
(For å trøste meg med, mens jeg nok var flau, over å være aleine på nyttårsaften, da.
Så jeg lagde nok ikke en lyd antagelig, da.
Men jeg husker at jeg på en nyttårsaften hørte, (gjennom veggen), at negerdama Sophia, pulte med noen, i naboleiligheten, da.
Så hu trodde nok kanskje at jeg ikke var hjemme.
Siden jeg ikke lagde noe særlig lyd, da.
Hvis ikke dette var en annen nyttårsaften, da).
For den vodka og saft-blandinga mi, det var så sterkt da, mente Susanne.
Noe som jeg syntes at virka litt rart, husker jeg.
For Susanne var vel ikke noen unge lenger, heller.
Jeg fylte jo 27 år, i 1997.
Og Susanne konfirmerte seg, mens jeg var i Geværkompaniet, har hu fortalt meg seinere.
Så hu må vel ha vært 18-19 år, (eller noe), i 1997, (hvis jeg skulle tippe).
Og den tropiske fruktsafta, den var vel ganske søt, tror jeg.
Så at hu reagerte sånn, (etter at Ove fikk henne til å prøvesmake vodkablandinga mi vel), at hu måtte spytte det ut.
Nei, det syntes jeg at virka litt rart, da.
Men jeg drakk vanligvis øl, da.
Men jeg tenkte vel kanskje at jeg ikke kunne komme drassende med øl, på det her slektstreffet, da.
Jeg hadde jo fått så mye tyn, (av onkel Håkon, osv), siden jeg drakk øl fra flaska, på et tidligere slektstreff, da.
Nemlig hos Kai Andersen, og dem, våren 1989, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg satt like ved der, som Susanne hadde spytta ut vodka-blandinga mi.
Så begynte også Christell å bable om noe greier, (husker jeg).
Hu begynte plutselig å si noe sånt, som at da vi bodde på Bergeråsen.
Så hadde hu hørt en slags vekkerklokke-oppfinnelse, (eller noe sånt vel), som jeg hadde, (der jeg bodde aleine, i Leirfaret da), langt nede i veien der.
(Altså i Havnehagen da vel).
Når hu skulle til skolen.
Og da, så hadde jeg litt problemer, med å skjønne hva Christell mente, husker jeg.
Men det var muligens sånn.
At jeg låste inn en klokkeradio.
I en slags safe, eller noe sånt.
For at jeg ikke bare skulle slå av klokkeradioen, da.
Når jeg skulle på skolen, da.
For jeg var ofte trøtt om morgenen da, (på den her tida).
Og da, så må vel den ‘oppfinnelsen’, ha lagd en høy lyd antagelig, i området rundt Leirfaret 4B der, da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, (når Christell sa det vekkerklokke-greiene).
Så sa jeg noe, som jeg huska bra, om Christell, fra oppveksten, da.
(Og som jeg ble minnet på, da Christell begynte å prate om den her tida, da).
For da sa jeg det, at jeg huska, at hu hadde så ‘skarpe negler’ da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Og da, så var ikke det noe ‘koffert’.
(Som det kanskje kunne høres ut som).
Men det var sånn, at da Christell og jeg, var 8-10 år gamle.
Så pleide vi pleide å krangle, om hvem skulle hvor i bilen, og sånn, da.
Og da, så hendte det, at Christell begynte å klore meg opp, da.
På armene, osv.
Når vi skulle inn i bilen, til faren min eller Haldis da, (for eksempel).
Og det husker jeg enda, da.
At det gjorde rimelig vond, da.
For Christell var så aggressiv og hadde så skarpe negler, da.
Så det var omtrent som å klort opp av en rasende villkatt, (eller noe sånt), vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Plutselig, så var det sånn, at onkel Runar, dro med mange av oss søskenbarna, bort til en annen del av stua, da.
(Som lå nærmere hagen).
Og der, så hadde han gjettekonkurranse, da.
Om hva han mente at slekta skulle hete, til etternavn.
Og alle gjetta og gjetta, da.
Og jeg svarte riktig, da.
Nemlig ‘Olsen’, (for jeg tenkte etterhvert at det her kanskje kunne være et lurespørsmål, da).
For Runar Olsen, han mente at vi i Olsen-slekta burde hete Olsen, da.
(Fortalte han, etter at jeg hadde svart det svaret, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men egentlig så var det vel Tommy, som imponerte mest, under den her ‘seansen’, vel.
For Tommy, som nettopp hadde vært i Telemark-bataljonen, på den her tida, vel.
Han svarte riktig på masse andre spørsmål, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Som Runar vel kom med før den her slektsnavn-konkurransen, da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg samstemte med onkel Runar, (og de andre vel), og sa noe sånt som at, ‘Tommy er flink’.
(Noe sånt).
Og jeg hadde egentlig ikke hatt så mye med Tommy å gjøre, siden jeg bodde på Bergeråsen, da.
Og vel mest på den første tida, som jeg bodde på Bergeråsen, (etter at mora mi sendte meg til faren min).
Så at Tommy hadde blitt så staut og kunnskapsrik, det visste jeg ikke, fra før det her, (må jeg innrømme).
For Tommy, han var jeg mest vant til å tenke på, som en liten pjokk da, (må jeg vel si).
Men Tommy, han hadde blitt veldig kald, rolig, kunnskapsrik og sikker, da.
(Må man vel si, at han viste, under den her seansen).
Så han imponerte skikkelig, da.
Det tror jeg at de fleste der var enige om.
(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så gikk folket å la seg, mener jeg å huske.
Men jeg selv, jeg ble ganske lenge oppe, da.
For det var ikke bestemt ennå, hvor jeg skulle sove der, da.
For jeg skulle kanskje sove nede ved svømmebassenget der, da.
Like utafor det rommet, (bordtennisbord-rommet kanskje?), hvor Lene og hennes kjæreste, (som begge var døve), skulle sove, da.
Og Runar og Ove, de lagde skøy om det her, da.
Og liksom tulla med at hva hvis de to pulte og en annen hørte det, (eller noe sånt).
Mens de innimellom lo veldig høyt og kneggende liksom, da.
(På sin karakteristiske måte, må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde drukket opp all vodkaen min, husker jeg.
For jeg husker at Runar åpna en flaske vin.
Som han hadde stående i en vinhylle, (eller noe sånt), der vel.
Og at Runar, Ove og meg, var de som satt lengst oppe, da.
Mens vi drakk opp den vinflaska, da.
Og til slutt, så ble det bestemt det, at jeg skulle sove i et annet rom, som lå i samme etasje, som stua der, da.
Og da jeg våkna dagen etter, da.
Så var det plutselig en liten jente, som gikk inn på rommet, hvor jeg fortsatt lå og halvsov, da.
Og det var min kusine Benedicte, (skjønte jeg), som jeg ikke hadde sett før det her, da.
For hu var bare tre år gammel, (eller noe sånt), da.
(Og jeg hadde ikke hatt så mye med Runar og dem å gjøre, siden 80-tallet, liksom.
Men søstera mi Pia, hadde sikkert fortalt meg det, noen år før det her, at Inger og Runar hadde fått sitt femte barn, da.
Noe sånt).
Så da skjønte jeg det, at det rommet jeg lå på, nok måtte være hennes, da.
Så jeg spurte henne om det rommet, (som jeg liksom hadde okkupert), egentlig var hennes, da.
Og det var det, svarte hu yngste dattera, til Inger og Runar, da.
Før hu gikk ut av rommet igjen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også det, at jeg overhørte det, at onkel Runar sa det, til faren min, at jeg så så sliten ut.
Selv etter at jeg hadde sovet.
Så jeg må nok ha jobba rimelig hardt, på Rimi Bjørndal, på den her tida.
(Jeg hadde vel jobba tolv timer, dagen før.
Og jeg hadde jo sittet oppe, hele natta, sammen med Runar og Ove.
Og dette var vel rett etter jula, (hvis jeg skulle tippe).
Og i jula, så er det mye å gjøre, i matbutikker, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg ble hos Runar og dem, en stund, på søndagen, (husker jeg).
Jeg mener å huske at jeg så på MTV der, (eller noe), den dagen, da.
Og Runar skulle ta fotografi, av alle oss søskenbarna da, (mener jeg å huske).
Men da hadde Susanne stikki av, da.
Så var ikke visst ikke mulig, å få med alle oss søskenbarna, på et bilde, da.
(Så da ble det ikke tatt noe bilde, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at søstera mi, (som hadde med Daniel), og Ove, skulle sitte på med meg, tilbake igjen, til Oslo.
Det var vel derfor at jeg ble der, ganske lenge, på søndagen.
Og da, så begynte søstera mi, å dramatisere da, (husker jeg).
Og sa, i stua der, at hu kanskje heller ville ta toget, tilbake igjen, til Oslo, da.
Istedet for å sitte på med meg, da.
For hu mente at det ikke var trygt, å ha med Daniel, i HiAce-en.
Siden jeg ikke hadde barnesete der da, (eller noe sånt).
Men da sa onkel Runar det, (husker jeg), til Pia, da.
At han trodde det, at det nok var svært få mødre, som ville ha tatt toget, i en lignende situasjon, da.
Så det ble til at både Pia, Daniel, (som da bare var et og et halvt år cirka vel), og Ove, satt på med meg, tilbake igjen, til Oslo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og fra den søndagen, så husker jeg også det, at det ble sånn, at jeg spurte onkel Runar, om han hadde høy strømregning, i det store og fine huset sitt, da.
Men det var visst ikke så veldig høye strømregninger, som han pleide å få der da, (husker jeg, at han svarte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det skjedde også en rar episode, nede ved bordtennisbord-rommet der, (eller hvordan rom det egentlig var), på den søndagen da, husker jeg.
For jeg trodde det, at det var Ove, som var innpå der, da.
(Det er mulig at de hadde noe bad der, eller hva det kan ha vært).
Så jeg begynte å bable til ‘Ove’, gjennom en dør der, da.
Men så viste det seg det, at det egentlig var Øystein, (som jeg seinere skaffa jobb, på Rimi Langhus, da jeg jobba, som butikksjef der, i 2001), som jeg hadde stått og babla med der, da.
(Og trodd at var Ove, da).
Og den her rare misforståelsen, den syntes jeg nesten at jeg måtte fortelle om, til en god del andre folk, oppe i stua der da, rett etterpå, (husker jeg).
For Øystein, han var jo en god del år yngre, enn Ove, da.
(Selv om de vel hørtes ganske like ut, i stemmen, på den her tida, kanskje.
Ihvertfall for meg, som ikke hadde hatt så mye å gjøre, med de her folka, på 90-tallet da, for å si det sånn).
Så jeg kjente ikke han Øystein så bra, da.
(Siden jeg hadde hatt mest med Runar og dem å gjøre, i tida før Øystein ble født, da.
Og han blei vel født rundt 1982 eller 1983, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.
Siden han vel må ha vært cirka 18 år, i 2001, da.
Da han begynte å jobbe, i kassa, på Rimi Langhus.
For jeg hadde veldig mangel på folk, på Rimi Langhus da, den sommerferien).
Så det var altså i årene 1979 til cirka 1983, at jeg hadde mest med Runar og dem å gjøre, (må man vel si).
Siden de var så mye, hos bestemor Ågot, i helgene, på den her tida, da.
Så i de årene, (1979 til 1982, cirka vel), så var det vel nesten sånn, (må man vel si), at Ove og Heidi, var det nærmeste, jeg hadde søsken, da.
(Siden jeg selv også var mye borte hos bestemor Ågot, i de her årene, da.
Mens jeg seinere på 80-tallet, vel prøvde å klare meg mer selv da, (når det gjaldt matlaging, osv), da.
Og da ofte heller spiste Pizza Grandiosa, hjemme i Leirfaret, enn mer ‘kjedelig’ middag kanskje, borte hos bestemor Ågot, da.
Selv om jeg jo også hadde mye med Christell å gjøre, i de årene, helt på begynnelsen av 80-tallet.
(Siden vi var på den Jugoslavia-ferien sammen, osv.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og jeg husker det, at en gang, som både Ove, Heidi, Christell og meg, (var det vel), spilte fotball, i hagen, til bestemor Ågot der.
(Selv om Christell vel bare var borte hos bestemor Ågot, en håndfull ganger, til sammen, vel.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så oppstod det vel litt gnisninger, mellom spesielt Ove og Christell, (mener jeg å huske).
At de ikke gikk så bra sammen, da.
(Av en eller annen grunn).
Mens vi spilte fotball der, da.
Men hva som kan ha vært grunnen, til at de ikke gikk så bra sammen.
(Sånn som det virka, for meg, ihvertfall).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Og Pia, hu bodde jo de her årene, hos mora mi, i Larvik og i Solbergelva, da.
Selv om hu også innimellom, var på besøk, hos bestemor Ågot, og i Hellinga, Leirfaret og Havnehagen, på Bergeråsen, da).
Så jeg syntes nesten at jeg måtte si fra, om den her rimelig rare misforståelsen, den her søndagen da, (husker jeg).
For Øystein, han var vel bare 13-14 år, (eller noe sånt), på den her tida, (hvis jeg skulle tippe).
Så han hadde vel nettopp kommet i stemmeskiftet, vel.
(Siden han nesten hørtes ut som Ove, (for meg ihvertfall), mener jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (husker jeg), at da jeg skulle kjøre, på jobben, på mandagen.
Så starta ikke HiAce-en, husker jeg.
Så da måtte jeg få bilen tauet til Toyota, (tror jeg at det var).
Og så fiksa de den feilen, og lagde vel samtidig en oversikt, over hva som måtte fikses, for at den bilen skulle passere en EU-kontroll, (noe den måtte gjennom seinere det året da), hvis jeg husker det riktig.
(Noe sånt).
Og det kosta vel bare tusen kroner, til sammen, (eller noe), hvis jeg husker det riktig.
(For tror at jeg muligens fikk litt rabatt, siden jeg hadde dårlig råd, eller noe sånt).
Så dette var nok en måned eller to, før jeg skrota den HiAce-en da, (hvis jeg skulle tippe).
(Siden Toyota da fant ut, at det var så mye galt, med den bilen.
Som måtte fikses da, for at den skulle passere en EU-kontoll.
Så bestemte jeg meg vel for det, at det ikke lønte seg, å spandere mer penger, (som jeg heller ikke hadde), på den bilen, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 34: Mer fra St. Hanshaugen
En gang, mens jeg fortsatt hadde HiAce-en.
(Altså mellom sommeren 1996 og våren 1997, en gang).
Så ville mora mi det, at jeg skulle kjøre henne, fra Oslo og til Drøbak, (husker jeg).
For mora mi, hu skulle på visning, på en to-roms leilighet, i Holterveien, (like bak et kjøpesenter), ute ved Drøbak der, da.
(Av en eller annen grunn).
Mora mi, hu fortalte vel ikke det, hvorfor hu ville flytte, til Drøbak.
Og jeg hadde jo ikke hatt lappen så lenge, så jeg hadde kanskje nok med kjøringa, da.
(Det er mulig).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg lurte på det, om mora mi ville at jeg skulle være med, siden hu syntes at jeg var så normal, da.
Mens hu selv jo gikk for å være sinnsyk, da.
(Hva vet jeg).
Det endte ihvertfall med at mora mi fikk den leiligheten da, husker jeg.
Og jeg var vel rimelig stille, under den her visningen, tror jeg.
For jeg lurte vel på hvordan det her ville gå, da.
For mora mi var liksom så spesiell, da.
Så jeg var ikke sikker på hvordan det her leieforholdet ville funke, da.
For det hadde skjedd så mye rart, rundt mora mi, spesielt på 70- og 80-tallet, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kjørte tilbake, mot Oslo, igjen.
Så var fikk jeg kjeft av mora mi, husker jeg.
For i en tunnel, ikke langt unna Tusenfryd der, (var det vel).
Så hadde en bil fått motorstopp, og stod parkert, langs sida, inne i tunnelen, da.
Og da mente mora mi at jeg gjorde noe galt, da jeg kjørte forbi den bilen, da.
(Av en eller annen grunn).
Men jeg skjønte ikke helt hva jeg hadde gjort galt, da.
Så da ble jeg litt irritert, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en stund etter det her.
(Kanskje i forbindelse med en julaften, hos Pia, eller noe).
Så husker jeg det, at mora mi og Mette Holter prata sammen, da.
Og da nevnte mora mi det, at hu bodde i nettopp _Holter_-veien, i Drøbak da, (husker jeg).
Og da spurte mora mi, husker jeg, om det var noe med slekta til Mette Holter.
Og det var det da, sa Mette Holter, (husker jeg).
Og da syntes jeg litt synd på mora mi, (husker jeg).
Siden jo Mette Holter var samboer med mora mi sin eks-samboer, (nemlig Arne Thomassen), da.
Så det var nesten litt som at Mette Holter tok ‘innersvingen’ på mora mi da, (syntes jeg).
(Eller hvordan man skal forklare det).
Og mora mi virka litt skjør, (må man vel si), og ble litt kvakk kanskje, under den her samtalen, da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, like før, at jeg hadde den personalfesten, for Rimi Bjørndal, i Rimi-leiligheten min, våren 1997.
Så var Axel og jeg, på et par turer, ute på byen, (vel på Studenten), husker jeg.
Og begge gangene, så skulle Axel ligge over, på sofaen, hjemme hos meg, husker jeg.
(Siden han fortsatt bodde hjemme hos foreldrene sine, på Vestre Haugen, da).
Og på den første, av disse to byturene.
Så skjedde det, når vi gikk hjem fra byen igjen.
At Axel, han begynte å lage noe bråk, med noen veiarbeids-sperringer, som stod, rundt et fortau, utenfor en bygård, i en sidegate, til Ullevålsveien der, da.
Og en kar, som bodde i den bygården, han våkna opp, og kjefta og svor, mot oss da, fra et vindu, (husker jeg).
Så Axel var litt som en bølle nesten, (må man vel si).
Han begynte å tulle og bråke, midt på natta, da.
Og vekte opp folk som hadde lagt seg, til litt mer normale tider, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den andre gangen, (på den her tida), som Axel og jeg, hadde vært ute på byen.
Så hadde det stått en slags aluminiumsbøtte vel, med sitrusfrukter i, på et ‘øde’ sted, på bardisken, i første etasje, på Studenten der da, (husker jeg).
Og da, så hadde Axel tatt med en sitron, fra den bøtta da, (husker jeg).
Og mens vi gikk i Ullevålsveien der.
Så begynte Axel plutselig å kaste den sitronen, opp i lufta, da.
Før han fanget den igjen, da.
Og mens han lagde noen slags irriterende eller ‘åndsvake’ lyder, vel.
Og da skulle jeg liksom være en ansvarlig storebror, da.
Så jeg tok fra Axel den sitronen, da.
I tilfelle han kom til å kaste den, på noen, da.
Men Axel er jo så stor og sterk.
Etter å ha trent karate og kung-fu osv., i mange år.
Så jeg måtte nesten kaste vekk den sitronen, tenkte jeg, da.
Før Axel, (som tydeligvis hadde gått inn i noe slags ‘bajas-humør’), prøvde å ta tilbake den sitronen, da.
Og da, så tenkte jeg først det, at jeg kunne kaste den sitronen inn, på Vår Frelsers gravlund der da, (som fortauet vi gikk på, gikk langs, da).
Men der ligger vel Henrik Ibsen, (og sånn), begravet.
Og hvem er det som ønsker å kaste en sitron på grava til Henrik Ibsen, liksom?
Nei, ikke jeg ihvertfall.
Men rett foran oss, så lå vel Svenska Kyrkan, (hvis jeg har skjønt det riktig).
Så da tenkte jeg vel det.
At jeg kunne jo prøve å kaste den sitronen, litt diskret, sånn at den liksom spratt i kirken, og så landa et sted, mellom kirken og gravlunden der, da.
(Noe sånt).
Men problemet var, at sitronen, den spratt istedet, ut i Ullevålsveien, etter å ha truffet kirken, da.
(Da jeg prøvde å kaste den bort, sånn at Axel ikke skulle få tak i den, da).
Og jeg traff nesten en svær kjempe, (må man vel kalle han), med den her sitronen, da.
Og da sa jeg ‘sorry’ til han kjempen da, (husker jeg).
Og han sa at det var greit, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og så, så begynte Axel, (som var i noe slags ‘bajas-humør’, da).
Å le en litt sånn halvveis åndsvak latter, vel.
(Noe sånt).
Og da, så fikk jeg med meg Axel, på å krysse Ullevålsveien da, husker jeg.
Sånn at vi fikk litt avstand, mellom oss og han kjempen, da.
Men det som skjedde da, det var at han kjempen, han kom løpende etter oss, da.
Også dytta han til Axel, sånn at han falt ned på bakken, da.
Og så dytta han til meg, sånn at jeg spratt inn i det gamle Rikshospitalet, (må det vel ha vært), og så ut på fortauet igjen, da.
Og etter det, så stod liksom han kjempen og meg, og prøvde å psyke ut hverandre, da.
Mens Axel ble liggende nede på bakken, da.
(Og Axel prøvde vel ikke å reise seg opp heller, tror jeg).
Og så, så stoppet en politibil, som kom kjørende, i Ullevålsveien der, da.
Og ut, så kom det en liten tass, (må man vel si), av en politimann, da.
Samt ei ganske pen og slank politidame, i 20-årene, vel.
Axel sjarmerte hu politidama, sånn at han ikke behøvde å vise legitimasjon da, (husker jeg).
Mens jeg måtte vise legitimasjon, da.
Og han spirrevipp-purken, han skreiv meg opp, da.
(Som han kalte det).
Og da jeg spurte, hva det ville si.
Så brøyt han kjempen inn da, og sa noe sånt som at, ‘veit du ikke det engang?’.
(Noe sånt).
Og da, så syntes jeg at det virka som, at han spirrevipp-purken og hu tynne politidama, ikke hadde kontroll, på han kjempen, da.
(Som sa at Axel og jeg var ‘to’ da, osv.
Da han spirrevipp-purken lurte på hvorfor en kjempe som han, holdt på sånn, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og han kjempen, han hadde forresten ei dame, med noen slags røde byller i trynet da, (mener jeg å huske).
Og de to, de gikk oppover Ullevålsveien, et stykke etter Axel og meg da, (etter at politiet hadde skrevet meg opp da), husker jeg.
Mens Axel herma etter han kjempen, da.
For Axel hadde sagt til han kjempen, at det var ‘sitron’.
Men kjempen hadde trodd at det var ‘eple’, da.
(Mener jeg å huske).
Og etterhvert, så herma Axel etter han kjempen da, (enten på vei hjem til meg, eller om det var hjemme hos meg), og sa liksom som han kjempen hadde sagt da, at ‘var det ikke eple, da?’, (eller noe).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på personalfesten, som jeg hadde, for Rimi Bjørndal, (som var en uke eller to, etter det her, vel), så nevnte jeg den her episoden, da.
Og da mente Thomas Kvehaugen det, (husker jeg), at jeg burde være glad for det, at de politifolka hadde kommet forbi, da.
(Selv om jeg selv ikke var helt sikker på det.
For jeg lurte på hva det ville si at jeg hadde blitt skrevet opp, da.
Men jeg visste ikke hvilket telefonnummer, (for eksempel), som jeg kunne ringe, (fra jobben, eller noe), til politiet, for å få mer informasjon, om det her, da.
Så jeg fant aldri ut noe mer, om hva han spirrevipp-purken egentlig hadde gjort, i forbindelse med det, at han skreiv opp navnet mitt da, (som han snakka om).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 28: Mer fra St. Hanshaugen
Etter at jeg hadde hatt internett, i noen måneder, forresten.
Så kom Magne Winnem på besøk, i Rimi-leilighetene min der, da.
(Sikkert etter å ha ringt først, da.
Siden Magne Winnem vel må sies, å være ganske pertentlig og konform, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde Magne Winnem med seg web-sidene til Høyre, (husker jeg), på en diskett da, (må det vel ha vært).
For Magne Winnem var fortsatt i Høyre, da.
Og han hadde fått ansvaret, for å fikse noen ‘bug-er’, på Høyre sine websider, da.
Og da satt vi der og så dumme ut, husker jeg.
Og jeg skjønte ikke helt hva Magne Winnem tenkte på, (må jeg innrømme).
For selv om jeg hadde internett, så betydde jo ikke det, at jeg skjønte HTML.
Men Magne Winnem og jeg, vi hadde jo begge gått på datalinja, på Gjerdes videregående, da.
Og jeg hadde jo gått to år på NHI, (på linja for informasjonsbehandling).
Så vi klarte vel å få websidene til Høyre litt bedre, tror jeg.
(Selv om jeg vel ikke fikk sjekka det her helt nøyaktig).
For vi satt jo der, (i den sovesofaen fra Ungbo, må det vel ha vært), og liksom så over den HTML-koden da, (husker jeg).
Selv om vi vel ikke egentlig hadde noen særlig ferdigheter, i HTML, noen av oss.
Så vi tok det vel litt på ‘feelingen’ da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For Magne Winnem var fortsatt aktiv i Høyre, da.
Og han hadde kanskje tatt på seg dette ansvaret, på et møte, (eller noe), i Høires Hus, da.
(Uten at jeg skal si helt sikkert, hva det var, som egentlig hadde foregått).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Pia klikka på samme måte som Magne Winnem, (husker jeg), på rundt den samme tida.
For jeg husker at hu fortalte meg det, at hu hadde sagt til min fars familie, at jeg hadde fått meg hjemmeside.
Men jeg hadde jo ikke det, jeg hadde jo bare fått meg internett.
Så Pia ble også tøysete, da jeg fikk meg internett da, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en av grunnene, til at jeg syntes at det var så artig, med den her chattinga.
Det var det, at jeg følte at jeg liksom nesten ble ‘kvalt’ da, i livet mitt.
For jeg omgikk meg bare med sånne herda og tøffe folk da, husker jeg, at jeg syntes.
(Som Magne Winnem og Pia, som liksom ble tøffere og tøffere, begge to, da.
Og på jobben, så var det jo omtrent like ille, med rimelig tøffe og vanskelige kolleger, som Irene Ottesen og Kristian Kvehaugen, da).
Som ikke var noe hyggelige, å ha med å gjøre.
Så det var som en stor befrielse, (husker jeg), å få meg internett.
For da kunne jeg få litt kontakt, med andre, (og kanskje mer ‘normale’ mennesker da), husker jeg.
Så hvis det ikke hadde vært for det, at jeg fikk meg internett, på den her tida.
Så hadde jeg nok gått inn i en ganske stor, ny depresjon, (eller noe), antagelig, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
(Sånn som da jeg gikk det andre året, på NHI.
(Nemlig studieåret 1991/92).
Da Glenn Hesler og Øystein Andersen hadde en slags ‘boikott-aksjon’, mot meg.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2, vel).
For jeg følte meg rimelig ensom, (eller hva man skal si), selv om jeg hadde mange bekjente, som ringte ‘hele tida’, og sånn, da.
(Og mora mi ringte også ‘hele tida’.
Men hu var rimelig slitsom da, husker jeg, at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg flyttet inn på St. Hanshaugen der.
Så husker jeg at jeg hørte på en ny sang, som het ‘Spaceman’, (med Babylon Zoo), på stereoanlegget mitt der, (på en eller annen radiostasjon da), en dag, da.
Og jeg husker også at jeg hørte på en rar sang, med Spice Girls, (som het ‘Wannabe’ vel), en gang, mens jeg kjørte av fra veien mot Holmlia, (fra ved Grønmo der), for å ta av opp Slimeveien/Granbergstubben der, (på vei til jobben, på Rimi Bjørndal da), med HiAce-en min, en gang, (på bilradioen), da.
(Hvis det ikke var ‘Macarena’, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg pleide å kjøpe pistasjnøtter, i løs vekt, i den innvandrerforretningen, som lå ved siden av kinarestauranten, (som lå ved siden av DNB der cirka), i Bjerregaardsgate, da.
For jeg sjekka liksom ut cirka alle de butikkene, restaurantene og utestedene, som lå i den delen av Bjerregaardsgate, som jeg pleide å kjøre gjennom, fra parkeringsplassene til Rimi-bygget, (i Waldemar Thranes gate der), og ut i Ullevålsveien, da.
(Hvis jeg ikke kjørte den andre veien, og ut i Waldemar Thranes gate, da.
På vei til jobb.
Som jeg seinere gjorde.
For å slippe lyskrysset i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leide også noen videofilmer, i en videobutikk, i Waldemar Thranes gate, bort mot Kiellands Plass der, husker jeg.
Og det var filmer som ‘Desperado’ og ‘Fargo’, (mener jeg å huske).
(Og også filmer som ‘Judge Dredd’, (husker jeg).
En film som min fetter Ove, så på hos meg der, en gang, husker jeg.
Og som han seinere ikke likte, at jeg hadde kopiert over.
(Noe som jeg husker, at han gjorde et poeng av, da.
Noe som jeg syntes at egentlig var litt uhøflig.
For det var jo mine videofilmer, det her, og ikke hans, liksom).
For jeg samla ikke bare på bøker da, på den her tida.
Jeg samla også på filmer, som jeg kopierte, på VHS, noen ganger, når jeg leide dem, i video-butikker, da.
Siden jeg jo hadde kjøpt meg to, (ganske billige), videospillere, da.
På Bryn-senteret, et par-tre år før det her, (da jeg samtidig fikk det kredittkortet).
(To videospillere som jeg hadde kobla sammen med en scart-ledning, da.
Og som stod på en hylle under TV-en min, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For Ove, han flytta etterhvert selv inn til Oslo.
(For han studerte på lærerhøgskolen, eller UIO, eller noe sånt, vel).
Og faren hans, (onkel Runar), han kjøpte seg en tre-roms leilighet, (eller noe sånt), i en bygård, i Schweigaardsgate, i Gamlebyen, (like ved Galgeberg der), husker jeg.
(Hvor ungene hans fikk bo, da.
Hvis de skulle studere og jobbe og sånn, i Oslo).
Og jeg husker det, at jeg besøkte Ove, med HiAce-en min der, en gang, da.
Og da, så åpnet Heidi sin kjæreste fra Moss, (Steinar vel), døra, da.
Og da var jeg litt nervøs, husker jeg.
For jeg hadde vel ikke prata med Ove, siden den søskenbarn-festen, i 1994.
(Altså to-tre år før det her).
Eller, siden vi var ute på byen, i Svelvik, i 1995, må det vel ha vært.
1-2 år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde vel ikke vært på besøk hos han, i Schweigaardsgate før vel, (tror jeg).
Og jeg hadde nok regna med det, at Ove ville åpne døra.
(Etter å ha prata med meg, på callinga der, eller noe sånt, vel.
Eller om jeg ringte han fra mobilen min, (eller noe sånt).
Og det var jo Ove som hadde invitert meg, da.
Så det her var kanskje tidligere, i 1996.
(Noe sånt).
Men han Steinar åpna døra, da.
(En kar jeg aldri hadde sett før.
Og som jobba som drosjesjåfør, i Moss, (viste det seg vel)).
Og da hadde jeg forventa at Ove skulle åpne døra, da.
Så da sa jeg ‘hei Ove’, til Steinar da, (husker jeg), da han åpna døra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som jeg var på besøk hos Ove og dem, på den her tida.
Så var Heidi så rar, (husker jeg).
(Men dette var kanskje før hu møtte Steinar.
Det er mulig.
Så jeg var der kanskje på besøk en gang, før jeg flytta fra Ungbo og.
Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan det her var).
Og grunnen til at jeg var nervøs, da jeg hadde med HiAce-en.
Det kan ha vært det, at jeg ikke fant noe sted å parkere der, med en gang.
Og jeg syntes også at det virka som, at en politibil, (eller noe), fulgte med på meg der, da.
Mens jeg satt og prøvde å roe meg ned litt, i bilen, da.
Siden jeg ble rimelig stressa, siden jeg ikke visste, hvor jeg skulle parkere der, da.
(For jeg hadde vel bare vært der, en gang før, eller noe sånt.
Og da hadde jeg vel tatt trikken dit, (eller noe), vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det Heidi gjorde, som var så rart, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Det var det, at hu sa, at hu var en ‘bimbo’ da, husker jeg.
Og hu dansa også energisk med sin bror Ove, til en sang av Gypsy Kings, i stua der, husker jeg.
Samt at hu spurte meg, om jeg hadde noen ‘venninner’.
Og da tenkte jeg vel kanskje på Lill Beate Gustavsen, Cecilie Hyde og Pia fra Korea, (eller noe).
Som jeg vel hadde gått ganske greit sammen med, på den tida, som jeg flytta inn, til Oslo.
(Altså en cirka seks-sju år, før det her, da).
Og svarte ‘ja’, (på det spørsmålet, til Heidi), da.
Men da sa Heidi det, at da var jeg ‘homo’, (eller noe sånt da), mener jeg å huske.
Siden jeg hadde hatt venninner, da.
(Noe sånt).
For det kunne visst ikke en mann ha, (sa hu), da.
Noe som jeg ikke hadde tenkt noe særlig over før, (for å være ærlig).
Så hvordan kultur dette var, det veit jeg ikke.
Men det var vel ikke noe norsk kultur akkurat, tror jeg.
Hvem vet.
(Og jeg svarte vel heller ikke noe særlig, da Heidi fornærmet meg, på den måten.
For jeg ble litt satt ut da, av at Heidi sa, at hun var en bimbo, da.
For hu også oppførte seg som en bimbo, og lå liksom i en kjole vel, på sofaen der, (og sånn), da.
For jeg hadde jo ikke hatt så mye med Heidi å gjøre, siden oppveksten.
For hu var jo ikke på den søskenbarn-festen, på Ungbo, i 1994, (var det vel), for eksempel.
Så jeg ble nok kanskje litt trist, da.
Over at Heidi hadde blitt så spesiell, (og horete liksom), da).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den gangen som Heidi oppførte seg så horete.
Det var kanskje i romjula, 1995.
(Eller om det kan ha vært i nyttårshelga).
Jeg husker ihvertfall at Ove og Heidi ville gå ut på byen, da.
Men at nesten alt var stengt.
Men at vi kanskje skulle dra på et utested, (som likevel var åpent), ved Grønland T-banestasjon der, da.
(Som Ove og Heidi visste om).
I et slags nytt senter der, da.
Men at det ikke ble noe av likevel.
For Ove og Heidi ombestemte seg da, (må det vel ha vært).
Så jeg tror at jeg var og besøkte Ove og Heidi, en gang, i Oslo-leiligheten til Runar.
I tida like før jeg fikk meg bil, også vel.
Noe som ble til en litt mislykket opplevelse, vel.
(Må man vel si).
Siden vi ikke gikk på pub likevel, da.
Men bare surra rundt på Grønland, en litt kjølig og mørk helligdags-kveld da, (var det vel).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Men da vi surra rundt på Grønland der.
Så er det mulig, at også Steinar var med, (mener jeg å huske).
Så det er mulig at det var under det andre besøket mitt der, da.
Men jeg kjente ikke Ove og Heidi, så bra, på den her tida.
For jeg hadde jo egentlig prøvd å kutte ut faren min, og hans familie.
Etter omsorgssvikten, på 80-tallet.
Og jeg kjeda meg kanskje litt, under de besøkene mine, hos Ove og Heidi, da.
Så jeg blander nok kanskje de første besøkene mine, hos dem litt, da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men jeg husker det, at en gang, som jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så fant Ove fram noen tegneserieblader, som het Preacher, husker jeg.
Og sa så han til meg det, at jeg kunne få låne de, da.
Så jeg tok med meg de hjem, til Rimi-leiligheten min da, husker jeg.
Og leste de der.
Og den tegneserien, den syntes jeg at var ganske bra da, (må jeg innrømme).
Selv om vel Sandman fortsatt var favoritt-tegneserien min, vel.
Men Preacher var også en veldig kul tegneserie da, (må jeg si).
Så jeg digga den og en del da, etter å ha lest alle de Preacher-bladene, til Ove.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og når jeg besøkte Ove, i Oslo-leiligheten, til Runar.
Så var ikke det så ofte.
Men det var en gang i året, kanskje.
Og da jeg bodde i Oslo, så pleide å kjøpe noen engelske livsstils-magasiner, som het FHM, (For Him Magazine), og også noen andre, lignende amerikanske blader vel, som het Esquire og GQ osv., men for det meste FHM, da.
(Som jeg hadde begynt å kjøpe, for å motvirke kjedsomhet, mens jeg bodde på Ungbo, var det vel).
Så hver gang, som jeg besøkte Ove.
(Som bare var en håndfull ganger, vel).
Så hadde jeg med en svær bunke, med ferdigleste FHM-blader, (og sånn), til han da, husker jeg.
(For jeg visste ikke om noen andre, som ville ha interesse, av å lese, de bladene).
Noe han ble glad for, den første gangen ihvertfall, (hvis jeg skjønte det riktig).
Men den andre gangen, så så han vel rar ut, (mener jeg å huske).
Så jeg slutta vel å ta med de bladene, til han, etterhvert, (tror jeg).
Og Ove, han viste meg også det, at han heller likte å lese et blad, som het ‘the Face’, (husker jeg).
Som var et engelskspråklig moteblad, da.
Men det bladet, det ble litt vel metroseksuelt, (eller vulgært eller homofilt, eller hva man skal kalle det), for meg da, (husker jeg).
(Jeg ble nesten litt satt ut, da jeg leste i det bladet, i Oslo-leiligheten, til Runar der da, (husker jeg).
For jeg oppfattet det bladet, som et moteblad, da.
Og jeg syntes at det ble litt vel flaut og kjedelig, å kjøpe et blad, som var liksom for det meste var et moteblad, da.
Da var FHM bedre, syntes jeg.
For der var det musikkstoff, filmstoff og mye annet også, da.
Og klesmote-stoffet, (noe jeg leste, for jeg hadde vel ikke noen egen klesstil, liksom), var liksom litt mer diskret der, da.
Mens i the Face, så var liksom mote-stoffet det primære da, (fikk jeg inntrykk av ihvertfall), da jeg leste det bladet, hos Ove og Heidi og dem der, da.
Eller, det var vel sånn, at the Face, var både for både damer og menn.
Mens FHM var for menn, da.
Det var kanskje det jeg ‘klikka’ litt på, da jeg leste the Face.
Det er mulig).
Så det var ikke sånn at jeg begynte å lese the Face, selv om min fetter Ove, (fra Son), gjorde det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.