Stikkord: Pia Ribsskog
-
Min Bok 4 – Kapittel 32: Enda mer fra Ungbo
Rune, (som jo skulle være homo, ifølge søstera mi og Hildegunn), han gjorde en gang et ‘krumspring’, som fikk meg til å gjøre meg opp en negativ mening om han, (som jeg fortsatt har, må jeg innrømme).
Det som skjedde, det var det, at jeg skulle ned på Torgbua, en kveld, for å kjøpe noe røyk, eller noe.
Og så spurte jeg hele ‘Ungbo-gjengen’, (som satt i stua), om jeg skulle kjøpe med noe for noen, på Torgbua, (siden jeg skulle dit uansett, da).
Og da spurte Rune meg, om jeg kunne levere en videofilm for han, på Torgbua, da.
Det sa jeg at var greit.
Men stor var min overraskelse, da jeg fikk høre det, fra ‘Torgbua-dama’, at den filmen, den var lånt en dag for lenge.
Nei, da ble jeg irritert, og sa det, til hu som jobba der, (på Torgbua), at da fikk han som hadde leid filmen, (Rune), heller levere den selv.
For jeg aktet ikke å betale 30-40 kroner, for noen som ikke gadd å levere filmen sin i tide selv, da.
Og som lurte meg, (på en sleip måte), opp i problemer da, (må man vel si).
(Eller, jeg ble ihvertfall seende dum ut, på Torgbua der, da.
For da sa jeg jo noe sånt som, at jeg skal bare levere tilbake denne filmen, for noen.
Også får jeg den i trynet, at den er leid for lenge og at jeg må betale så og så mange kroner, da).
Så jeg tok med meg den filmen tilbake opp igjen, til Ungbo, da.
Og jeg fortalte vel Rune det, at jeg syntes at det var som en slags rekord, i ‘lavmål-oppførsel’, å be noen levere tilbake en film som man hadde leid for lenge, uten å si fra om det, at man hadde hatt den filmen for lenge, da.
Nei, etter denne episoden, så har jeg aldri stolt på han Rune igjen, selv ikke om det kun gjaldt den minste ting, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen rar episode, med han Rune.
En dag, så fortalte han meg det, på kjøkkenet, på Ungbo der.
At han hadde lånt en flaske cola av meg, i kjøleskapet, en dag, og så lagt den tilbake, den neste dagen, (eller noe).
Men det hadde ikke jeg merka da, (husker jeg).
Og Rune gjorde også et poeng av det, at han hadde lagt cola-flaska tilbake, med etiketten opp, sånn som jeg pleide å legge dem, (mente han).
(Men det må vel isåfall ha vært noe jeg gjorde uten å tenke meg om, siden jeg jobba i matforretning da, antagelig).
Men jeg må si at dette hørtes rart ut for meg, at jeg ikke skulle ha merka det, at han Rune rappa/lånte en stor flaske Coca-Cola av meg.
Den virka litt rar, den her historia da, (husker jeg at jeg syntes).
Så det er mulig at dette bare var en røverhistorie, fra han Rune, da.
Hvem vet.
For vi hadde nemlig hver vår hylle, i kjøleskapet der da, på Ungbo.
Og det var egentlig ikke lov å ta noe fra andres hyller, uten å spørre først, der.
Det var liksom sånn husreglene var, da.
Så han Rune brydde seg ikke noe om husreglene da, tydeligvis.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en veldig pussig episode, som skjedde, på Ungbo, som involverte søstera mi Pia og han Rune, da.
Rune hadde plutselig en dag spurt Pia om han kunne få låne bankkortet hennes.
(Fra Postbanken, (eller om det var Landsbanken), hvis jeg husker riktig).
Og da hadde Pia bare latt han Rune få låne bankkortet hennes, uten å reflektere noe over dette da, (virket det som, ihvertfall).
(Som om Pia var en tankeløs robot, kunne man vel kanskje si, da.
Noe sånt).
Og på Ungbo, så måtte vi fem, som bodde der, vi måtte dele, på en postkasse.
(En postkasse som stod i en rad av postkasser, (innebygd i veggen, må man vel si), ved inngangsdøra, til Skansen Terrasse 23 der).
Og det viste seg seinere, (fortalte Pia vel), at Rune hadde rappa Pia sin giro, fra Arbeidsformidlingen, (eller noe sånt).
Og så hadde Rune gått på postkontoret, på Ellingsrudåsen senter der, og sagt det, at Pia var dama hans.
Og vist dem bankkortet, til Pia, da.
Og på den måten fått ut pengene til Pia, da.
Fortalte Pia, i et Ungbo-møte, (var det vel).
(Et Ungbo-møte som kun Pia, Ungbo-dama, (som vel het Ann Bakke, ihvertfall så het vel ei av dem det, men det ble vel bytta på Ungbo-damene også, mener jeg å huske, den tida jeg bodde der), og meg, var på, da).
Og når jeg spurte Pia, i det Ungbo-møtet, om hvorfor hu hadde gitt bankkortet sitt, til Rune.
(Uten å tilsynelatende reflektere over hva han Rune skulle med det bankkortet hennes, da).
Så svarte ikke Pia noe, (og hu Ungbo-dama sa vel heller ikke noe, da jeg spurte Pia om det her vel).
(Og det er mulig at Pia prata om at hu hadde anmeldt det her til politiet, (eller noe sånt), og.
Mener jeg ganske vagt å huske, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 31: Mer fra Ungbo
Det hendte jo at det var Ungbo-møter, (med Ungbo-dama), en del ganger, innimellom.
Og det som var litt rart, det var det, at Hildegunn, Rune og Glenn, de var nesten aldri, på de Ungbo-møtene.
Eller, jeg husker det, at Glenn Hesler, var med på et sånt Ungbo-møte, en gang.
Og da var hverken Pia, Hildegunn eller Rune der.
Så det var bare Ungbo-dama, Glenn Hesler og meg, som var der, da.
Og da fortalte Glenn Hesler og meg, til Ungbo-dama, om all den idretten, som vi dreiv med, på fritida, da.
Nemlig badminton, fotball og tennis, da.
(Hvis jeg ikke glemte noe nå da.
Jo, vi spilte jo bordtennis også, på Bowlinga, på Strømmen Storsenter.
Så Glenn Hesler og jeg, vi dreiv altså med fire forskjellige idretter.
Nemlig fotball, tennis, badminton og bordtennis.
Og sammen med Axel så hendte det at vi noen ganger dro til Tøyenbadet, Furusetbadet eller Frognerbadet.
Selv om det ikke var så ofte.
Og med Magne Winnem så trente jeg klatring, i klatrevegg, om enn ikke så mange ganger.
Og vi løp også 800-meter en gang.
Jeg var jo i bra form, etter Geværkompaniet, og hadde lyst til å holde meg i form, for jeg tenkte fremover, på rep-øvelser osv., som jeg forestilte meg at kunne være tøffe, hvis man ikke var i bra form da, siden jeg var en infanterisoldat, og infanteriet var jo den tøffeste, av våpengrenene, ihvertfall ifølge Ander Willassen, da, fra Gjerdes Videregående.
Og jeg trente også de her idrettene, fordi at det var sosialt og også morsomt da.
For på 90-tallet, så fantes det ikke internett, (for eksempel), og jeg var kanskje litt lei av video og dataspill, osv.
Og det var jo vinter-OL, på Lillehammer i 1994, og Norge var med i fotball-VM, samme år, så det var på moten å holde seg i form og, mener jeg å huske).
Og da sa plutselig bare hu Ungbo-dama ‘nei’, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Så hu Ungbo-dama, hu trodde visst det, at Glenn Hesler og jeg, bare satt og jugde, når vi fortalte om at vi dreiv og trente så mye på fritida, da.
Så det var litt skuffende da, husker jeg.
Og jeg mener å huske det, at Glenn Hesler også ble litt skuffa over hu Ungbo-dama da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hadde visst god kontakt, med hu Ungbo-dama.
(Kanskje fordi at begge var kommunister?
Hva vet jeg).
For jeg husker det, at Pia i et møte, (hvor bare Ungbo-dama, Pia og jeg var med), plutselig begynte å si til Ungbo-dama, at Rimi utnyttet meg, og at det firmaet var som McDonalds, omtrent, (når det gjaldt å utnytte ansatte da, var det vel, at Pia mente).
Dette hadde ikke Pia pratet noe med meg om, fra før.
Så jeg ble rimelig paff da, husker jeg.
Og i et annet Ungbo-møte, hvor det igjen kun var Ungbo-dama, Pia og meg, som hadde møtt opp.
Så sa plutselig Pia til Ungbo-dama, at Glenn Hesler antagelig var misunnelig på henne, fordi at han ikke hadde noe kjæreste, (og hun selv hadde kjæreste, da, (nemlig Keyton fra Somalia)).
Så da må Glenn Hesler ha sagt noe til Ungbo-dama kanskje, utenom møtene, om Pia, da.
Muligens.
Ihvertfall så syntes jeg at dette virka, som et slags forsvar, fra Pia.
Men jeg fikk ikke helt med meg angrepet, fra Glenn Hesler, hvis jeg skal være ærlig.
(Hvis det ikke var det med at Pia ikke produserte nok tomflasker, da.
Og at Glenn Hesler hadde ringt til Ungbo-dama og fortalt om det her, til henne, da.
Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Hilde fra Rimi Hellerud, begynte å jobbe, i Rema.
Så fikk jo jeg mer ansvar, på Rimi Nylænde.
Og jeg fikk en kontrakt, som assisterende butikksjef der, (med 140.000 i årslønn, var det vel, noe som var lite også på midten av 90-tallet, (men mer enn jeg hadde hatt fra før, da)), fra første januar, i 1995, (var det vel).
(Etter å ha jobbet som aspirant, i et halvt års tid, da.
Etter at både butikksjef Elisabeth Falkenberg og distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, i Rimi, hadde vært fornøyd med jobbinga mi, som låseansvarlig, sommeren 1994, da.
Og sagt det, at jeg vokste med oppgavene, (eller noe sånt)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men etter at hu Hilde, fra Rimi Hellerud, slutta, på Rimi Nylænde.
Så var vi jo bare to ledere der, (nemlig butikksjef Elisabeth Falkenberg og meg, da), i en del måneder fremover, da.
Og jeg hadde jo hatt ansvaret for ostedisken, i cirka et års tid kanskje, da jeg ble assisterende butikksjef.
Og jeg pleide å legge stoltheten min, i arbeidet, med å legge opp ostedisken, da.
Sånn at den så skikkelig velfylt og ryddig ut, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men som assisterende butikksjef, så fikk jeg jo ansvaret, for å lede den vakten, som butikksjefen ikke jobba, da, (hver dag).
Og ansvaret for å hjelpe til, hvis det var noen av medarbeidere eller kunder, som lurte på noe, da.
Og jeg fikk også ansvaret for at hele butikken, (og ikke bare ostedisken), så bra ut, hver dag, (når jeg hadde seinvakter, da).
Så jeg kunne nesten ikke bruke like mye tid, på ostedisken, som da vi var tre ledere, på Rimi Nylænde.
For jeg måtte jo også rydde alle hyllene, på Rimi Nylænde, når jeg var ferdig med å legge opp kjølevarene, på tirsdager og torsdager, var det vel.
(Og på mandager og onsdager, så hadde jeg jo ansvaret for å fylle opp tørrvarer.
Selv om butikksjef Elisabeth Falkenberg også noen ganger fylte opp en del tørrvarer, vel.
(Eller, det var vel sånn, at hu prisa mye av tørrvarene, vel.
Og satte de vareeskene på noen brett, (med hjul på), da.
Som jeg trilla rundt i butikken, og tok av varer fra, og stabla inn i hyllene, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var jo også noen av de som jobba deltid, som pleide å hjelpe til, med å fylle opp tørrvarer, da.
(Og for en god del av varene, så dukka det opp selgere/varestablere, i butikkene.
Og da hadde butikksjef Elisabeth Falkenberg sortert varene, nede på lageret, og lagt de klare, for selgerne da, som dukka opp samme dag som varene kom eller dagen etter da, vanligvis).
Og etter at tørrvarene var fylt opp, så rydda jeg også alle hyllene, i butikken, da.
Og det samme på fredagene.
På fredagene, så var det ikke så mye varer.
Men det var en del mer å gjøre, på fredager, siden kundene handlet inn ekstra til helga, osv.
Og jeg satset jo litt på karrieren min, i Rimi, på den her tida.
For jeg hadde ikke så mye annet å drive med, liksom.
Så jeg pleide å dukke opp ihvertfall en time tidligere, på jobb, det første året cirka, som jeg jobba heltid, som leder, i Rimi, da.
For å være sikker på at jeg rakk alle pliktene mine, i løpet av dagen, da.
Og jeg pleide å rekke å fylle opp varer, samt å shine alle hyllene, på Rimi Nylænde der, hver dag, (må jeg vel si), på den tida, etter at Hilde fra Hellerud slutta, da.
For jeg var jo i bra form, etter Geværkompaniet, og fra all treninga, som jeg dreiv med, da.
Så jeg jobba og jobba og rydda og rydda da, uten mye dødtid, i løpet av en dag da, (må jeg vel si).
(Unntatt når jeg hadde spisepause, da.
Noe som jeg ikke fikk til å funke så bra seinere, etter at jeg ble butikksjef.
For når jeg ble butikksjef, så fant jeg ut hvor stressende det egentlig var, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men plutselig en dag, mens butikksjef Elisabeth Falkenberg og jeg, stod ved kassene der cirka, og dreiv og prisa noen tørrvarer, eller noe sånt, vel.
Så dukka Glenn Hesler opp på Rimi Nylænde der da, (av en eller annen grunn).
Og sa til meg det, (mens han gikk ut av butikken), at ‘nå må Erik rydde ostedisken sin ordentlig’, (eller noe lignende), da.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet hvorfor han blanda seg opp i det.
Han pleide vel ikke så ofte å være innom Rimi Nylænde, akkurat.
Men jeg hadde vel kanskje fortalt han, på Ungbo, at jeg hadde ansvaret for kjøledisken, da.
Men så hadde vel antagelig ikke Glenn Hesler fått med seg det, at hu Hilde fra Rimi Hellerud hadde slutta, da.
Og at jeg hadde blitt forfremmet, og fått nye arbeidsoppgaver, (samt mer ansvar), da.
(For når jeg jobba ledervakter, så måtte jeg jo også rydde og telle melk og brød, og mye sånt.
Så hvis jeg skulle ha tid til det, pluss alt det andre jeg skulle.
Så kunne jeg ikke stå hele dagen, i ostedisken, liksom.
Jeg måtte jo liksom prioritere arbeidsoppgavene mine.
Og når jeg fikk fler arbeidsoppgaver, så kunne det jo hende, at jeg da måtte prioritere annerledes.
Siden det da kanskje var andre ting, i butikken, som var viktigere, enn ostedisken, da.
For eksempel, så lærte jeg jo det, på et kurs, for butikksjef, i Rimi, seinere, på 90-tallet, vel.
At de fire avdelingene, i butikken, som kundene synes er viktigst.
Det er melk, brød, kjøtt og frukt.
Så hvis jeg da bare hadde stått i ostedisken hele dagen, som skiftleder, så hadde det vært dårlig prioritering, av meg da, må man vel si.
For å ta et eksempel på prioritering, da.
For på den her tida, så ble også frukta lagt opp, av en ekstern konsulent, så vi prioriterte ikke likt ofte, vi lederne i Rimi, på slutten av 90-tallet, som tidligere på 90-tallet, siden arbeidsoppgavene forandret seg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Man kan si at jeg nullstilte meg da, på Rimi Nylænde, etter at Hilde fra Rimi Hellerud, slutta der, og jeg ble forfremmet, og vi bare var to ledere der, da.
Men dette skjønte kanskje ikke Glenn Hesler noe av.
(At jeg nullstilte meg, da).
Men han hadde jo ikke noe med det heller.
Han jobba jo i blikkenslager-firmaet Hesler og Søn og i spilleautomatfirmaet Action Arcade.
Og ikke som butikksjef på Rimi Nylænde.
Så man kan kanskje si at Glenn Hesler var en ‘wannabe-butikksjef’, på Rimi Nylænde, da.
Hvis han ikke bare fleipa, da.
Han var jo bare såvidt innom butikken så, og slengte fra seg en kommentar på vei ut kassa, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 30: Mer fra Drammen
Jeg husker også det, at mens Pia var gravid, så var Pia og jeg, på en fest, (som Christell visste om vel), oppi Bragernesåsen vel, et eller annet sted, langs Drammenselva.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at Pia tok en røyk, og begynte å røyke.
Og at jeg tulla med Pia, siden hu var gravid, og tok og krølla sammen røyken hennes, mens hu hadde den i kjeften omtrent, da.
Og da ble nesten de her Drammens-folka gærne, husker jeg.
For da begynte dem nesten å skulle blande seg, da.
Og han ene der begynne å bråke med meg nesten, da.
For han visste vel ikke det, at Pia var gravid da, tror jeg.
Men så skulle han visst ikke bråke likevel, da.
Men han ‘bråkern’ sa at jeg var ‘konge’ da, eller noe.
(Noe sånt).
Så den her episoden var litt utrivelig da, må jeg nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig at dette var andre juledag, eller noe, den jula, som vi feira i sengebutikken, i Drammen.
(Nemlig jula 1994).
Men det skal jeg ikke si helt sikkert.
Ihvertfall så var det på rundt den her tida.
Siden Pia jo bare har vært gravid en gang.
Og det var fram til sommeren 1995.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om det var den her dagen, at jeg havna på utestedet Børsen, i Drammen.
(Der hvor sønnen til Torbjørn Jagland, seinere ble dratt ut fra, og banka opp, av noen utlendinger, en gang, mener jeg å ha lest, i en nettavis).
Christell var vel også der, tror jeg.
(Og ihvertfall Hege fra Rødgata, som bodde sammen med Christell, på den her tida).
Og Christell kom ut av dusjen da, der hu bodde, ut mot Konnerud, husker jeg.
Og hu hadde tatt på seg kjole vel, og parfyme og sånn, da.
(Mener jeg å huske).
Så jeg begynte å tulle med Christell litt, og spurte om jeg kunne få lukte på parfymen hennes, da.
(For jeg var kanskje litt full, da).
Og det fikk jeg lov til da, husker jeg.
(Men jeg kan ikke huske hvordan parfyme-merke det var, som Christell bruke igjen, lenger.
Men det var et eller annet dyrt og moteriktig merke, da.
Og som lukta godt vel.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte jeg.
Men men.
Og så havna vi på Børsen da.
Og jeg tror at dette var en slags helligdag.
For Børsen var vel det eneste stedet, som hadde åpent, tror jeg.
Og jeg gikk inn ved et slags dansegulv der, eller noe.
Og flørta med ei dame jeg møtte der, og fikk lukte på parfymen hennes også da, (husker jeg).
For jeg var kanskje litt kjedelig, og brukte bare det samme, (nyoppfunnede), sjekketrikset mitt, om igjen, da.
Og hu dama, (som var ei brunette vel), hu brukte faktisk den samme parfymen, som Christell gjorde, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så begynte det å nærme seg stengetid, på det her utestedet, da.
Og noen hadde kjøpt to flasker Lysholmer-øl, i baren, like før stengetid.
Og så hadde dem ikke hatt råd til å betale, for de her flaskene, da.
(Noe sånt).
Men jeg sa at jeg kunne kjøpe de, da.
Siden bartenderen allerede hadde åpna de to flaskene, da.
(Og siden at ølserveringa snart stengte, (eller muligens allerede var stengt).
Og bartenderen begynte å prate om de her to flaskene, til en annen kar, som stod ved bardisken der, ved siden av meg, eller like før meg, da.
Noe sånt).
Så jeg ble gående rundt, med to Lysholmer-flasker, som jeg prøvde å drikke opp, rundt stengetid, på det her utestedet, da.
Enda jeg var rimelig full fra før av da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på veien hjem, så gikk jeg aleine over Bybrua, fra Bragernes, til Strømsø da, (husker jeg).
Og ved Globusgården, (i Strømsø sentrum, må man vel kalle det), så rappa jeg et Drammens Is-flagg, som hang utafor en, (for meg ny, ihvertfall), Narvesen-kiosk, (var det vel), i Globusgården der, da.
Og som at jeg syntes var morsomt da, i fylla.
(For jeg kjeda meg vel kanskje litt, da).
Og jeg tok med meg det Drammens Is-flagget hjem til Christell og Hege fra Rødgata, da.
(Som jeg, på en eller annen måte, klarte å finne veien hjem til, i fylla, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dagen etter, så hjalp jeg vel såvidt til med å rydde bort de her Lysholmer-flaskene, (var det vel), som jeg vel hadde tatt med meg, minst en av vel, hos Christell og dem der da, (mener jeg å huske, ihvertfall).
(Noe sånt).
Og jeg husker det, at søstera mi Pia, hu begynte å prate om omskjæring av kvinnelige kjønnsorganer, (sånn som hu hadde sett på TV, eller noe, at dem dreiv med i Afrika), med Hege fra Rødgata, mens jeg var i stua der og hu Hege var i kjøkkenet der vel, og Pia stod et sted midt imellom oss cirka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Faren min hadde kjøpt et digitalt reklameskilt, til sengebutikken, som han ville, at jeg skulle se på, dagen etter at jeg hadde vært på byen, vel.
Jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle se på det skiltet, men.
Men jeg gjorde det ihvertfall, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen måneder etter det her, (må det vel ha vært), så flytta Christell, til Vollsveien, på Skøyen, i Oslo, (av en eller annen grunn).
Og jeg husker det, at Pia dro med Axel og meg, på besøk der, en gang.
Christell bodde like ved Rimi Skøyen der, (heter vel den butikken).
Og den gangen Axel og jeg var med Pia dit, så hadde Christell besøk av masse unge damer kledd i joggebukser, (eller trange olabukser), eller noe sånt, vel.
Det var vel muligens de jentene fra Nesbygda, som Christell hang sammen med, den gangen, som hu ville at jeg skulle besøke henne, i Havnehagen, etter at jeg hadde flytta til Oslo, og var på helgebesøk hos Ågot og Pia, på Sand, (en episode som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg spurte Christell om hva hu dreiv med, på fritida, i Oslo der.
Og Christell svarte det, at hu satt for det meste hjemme, og så på TV.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da Axel, Pia og jeg, dro derfra, for å ta trikken, tilbake til Oslo sentrum, da.
Så forlot Christell venninnene sine, for en stund.
Og hu fulgte etter Pia, Axel og meg, ut i gangen der, da.
Og hu sa det, at hu syntes, at Axel og meg, så nesten like ut, (eller noe).
(For dette kan vel kanskje ha vært sommeren/høsten 1995, så Axel var kanskje cirka søtten år, da.
Og han hadde vel trent mye karate og kung-fu, da.
Så han var svær for alderen da, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På trikken, tilbake til Oslo sentrum.
Så var Axel rimelig ‘breial’, (eller hva man skal kalle det), husker jeg.
For han begynte å si høyt på trikken, noe fra Lille Lørdag, som jeg først hadde begynte å ‘bable’ om vel.
Nemlig ‘kebab ut av Norge’, husker jeg.
For jeg syntes at den Lille Lørdag-serien var så artig, da.
Selv om det vel var Pia som først hadde oppdaget denne serien, og begynte å bable om ’70-talls-kameratene’ og ‘Gjedda’, osv.
Mens hu fortsatt bodde på Ungbo, (i Skansen Terrasse der), vel.
Og jeg skjønte først ikke helt den Lille Lørdag-serien.
Før jeg en onsdag kom hjem fra jobben, og tilfeldigvis så på den ‘mitt drømmeprogram’-sketsjen.
Hvor Harald Eia begynte å prate om hvilke media som ble mest lest på Rutebilstasjonen i Arendal.
Og pornobladet Aktuell Rapport vant, (var det vel).
Og han redaktøren fra Aktuell Rapport, han fikk presentere bladet sitt, i studio der, da.
Og Eia sa at han ligna på Guffen, i Donald Duck, osv.
(Og jeg hadde vel også såvidt, (før det her), fått med meg den skjetsjen, når Eia skulle finne ut om rette eller rifla pommes frites, smakte best, da).
Så etter det Lille Lørdag-programment, hvor Harald Eia fant ut hvilke media, som var mest populære, på Rutebilstasjonen, i Arendal.
Så ble jeg rimelig Lille Lørdag-fan da, husker jeg.
Og jeg prata vel med Axel om den her ‘Min drømmeserie’-sketsjen, som jeg nettopp hadde sett, på TV, da.
På trikken da vel.
Så den gangen, som Axel, Pia og jeg, besøkte Christell, på Skøyen der.
Det må nok ha vært like etter at den Min Drømmeserie-episoden, hvor de prata om ‘kebab ut av Norge’, ble sendt, da.
For jeg husker at Axel dreiv og vel nesten ropte, ‘kebab ut av Norge’, på trikken, som vi tok tilbake, til Oslo sentrum, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes forresten at det var vanskelig å få noe særlig kontakt, med Christell og venninnene hennes, (husker jeg).
Det var vanskelig å få til noe særlig samtale, som det liksom var ordentlig flyt i da, med både Christell og venninnene hennes, husker jeg, at jeg syntes.
Men det var kanskje fordi at jeg ikke kjente de her venninnene, til Christell, fra før av, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 25: Enda mer fra 1994
Sommeren 1994, (må det vel ha vært), så dukka Axel opp på Ungbo, (som han ganske ofte gjorde, for han bodde på Vestre Haugen som var cirka 20-25 minutter å gå kanskje, fra Ellingsrudåsen, da).
Og Axel er jo født høsten 1978, (i Tønsberg, som jeg har skrevet om, i Min Bok), så han var da nesten seksten år, sommeren 1994.
Så han var vel antagelig nettopp ferdig med ungdomsskolen, da.
(Selv om han vel gikk på Majorstua spesialskole, også på ungdomsskole-trinnet.
Hvis jeg skjønte det riktig).
Axel sa det, at læreren på skolen hans, hadde sagt det, at de kunne få en CD hver, som de kunne velge selv.
Og da hadde Axel valg Beck sin CD, (den med ‘Loser’ på), fortalte han, og han mente det, at jeg skulle få den CD-en da, (av en eller annen grunn).
(Kanskje siden jeg hadde bursdag i juli, eller noe?
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993, forresten.
Så ville Mette Holter ha tilbake nattbordet, til senga til dattera hennes, Kirsten Ancona, igjen.
(Var det vel).
For Mette Holter hadde jo hivd meg ut, av Kirsten sitt gamle rom, det året, som jeg leide et rom av dem, på Furuset.
For Holter mente at jeg måtte ha Axel sitt gamle rom da, av en eller annen grunn.
Et rom som var mye mindre enn det som jeg egentlig leide.
Men da hadde jeg vel tatt med et av nattbordene da, fra rommet til Kirsten, og inn på rommet til Axel.
Siden stereoanlegget mitt stod på det da, (var det vel).
Og siden jeg hadde stereoanlegget mitt, oppå det nattbordet, så dro jeg nok med det nattbordet, til Ungbo, på Ellingsrudåsen og da, (da Glenn Hesler hjalp meg med å flytte dit, sommeren 1991).
Men sommeren 1993, så hadde jeg i mellomtiden satt stereoanlegget mitt ut i stua, på Ungbo der.
(Sammen med TV-en min og etterhvert også de to nye videospillerne jeg kjøpte meg, på den elbutikken på Bryn-senteret).
Jeg vet ikke om Mette Holter visste om det.
Men jeg fikk høre det da, av Axel, (eller hvem det var igjen), at de ville ha tilbake nattbordet sitt, da.
Og jeg hadde jo ikke bil, eller noe, etter militæret.
Så jeg bare bar det nattbordet, (i en bag, eller noe, vel), ned til Vestre Haugen, fra Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Så jeg hadde nok blitt en del sterkere, i militæret, vil jeg si.
For det nattbordet, det var i hvitlakkert, massivt tre, vel.
Så det veide vel noen kilo, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, som vel må ha vært i 1994.
(Hvis det ikke var i 1995).
Det var det, at søppelbøtta, på badet, begynte å lukte så fælt.
Dette var nok i 1994, vil jeg tippe på.
Jeg husker det, at Rune, gliste litt av meg, mens jeg tømte søppelbøtta på badet, vel.
For jeg vaska jo gulvene, på Ungbo, to av fem uker.
Siden jeg hadde byttet oppvask-pliktene mine mot gulvvask-pliktene til Pia.
Så jeg vaska gulvene der dobbelt så ofte som de andre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, (etter det her), som jeg også tømte søppelbøtta, på badet, så husker jeg det, at den lukta så vondt.
Den søppelposen lukta som noe av det vondeste jeg noen gang har lukta, (må jeg si).
Det var en skikkelig råtten lukt, som fikk meg til å brekke meg skikkelig, på veien opp til søppelsjakt-luka, i trappa opp til andre etasje der, i Skansen Terrasse 23, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det som lukta, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), det var noe som var på størrelsen med en tampong, og som var pakka inn i dopapir og teip, vel.
Og etterhvert så lurte jeg på hva denne fæle lukta, kunne ha kommet fra, da.
Og jeg la merke til det, at det stadig dukket opp flere nye sånne ‘tamponger’, oppi søppelbøtta, på badet, da.
(Etter det her).
Og etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.
Så fikk jeg vel også etterhvert en fjerde vakt, (mener jeg å huske).
Nemlig en ettermiddagsvakt, på torsdager, eller noe vel, (på Rimi Nylænde).
Pluss at jeg også hadde en vakt, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, da.
Så jeg jobba vel tilnærmet fulltid, etterhvert, i 1993 og 1994, på Rimi, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, mens jeg lå og halvsov i senga mi.
Siden jeg hadde seinvakt vel.
Så hørte jeg det, at Hildegunn dukka opp, på Ungbo der, sammen med en eller to venninner.
Dette var ikke daglig kost, at det dukka opp damer, på Ungbo der.
Siden det lå så langt ut i utkanten, av Oslo da, antagelig.
Så da ble jeg litt nysgjerrig, på de her venninnene til Hildegunn da, husker jeg.
Der jeg lå og halvsov, i senga mi, da.
Så jeg prøvde å høre hva de dreiv med og sånn, da.
For jeg ble litt nysgjerrig da, siden det var en sjeldenhet, at det dukka opp single damer der, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noe av det jeg hørte, at de damene prata om, i Ungbo-leilighet, den gangen.
Det var at Hildegunn spurte hu ene venninna, om ‘har du det?’.
(Eller noe).
‘Jeg har det i veska’, svarte hu venninna.
(Noe sånt).
Og så gikk en eller flere av dem inn på badet, og la noe i søppelbøtta vel, (mistenkte jeg, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og så dro disse damene igjen, like fort som de hadde dukket opp, vel.
Uten å kle av seg yttertøyet, (eller noe vel), mens de var der, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og etter dette, så så jeg det, at det lå cirka fire sånne rare ‘tamponger’, i forskjellig lengde og tykkelse, oppi søppelbøtta, på badet, da.
Og alle de tampongene var sirlig pakka inn i dopapir og teip, da.
Og etter denne episoden, med den illeluktende tampongen.
(Som lukta så råttent, at jeg nesten må si det, at det var den verste lukta, som jeg noengang har lukta, hele mitt liv vel).
Så sa jeg faktisk fra, til Ungbo-dama, i et Ungbo-møte, at damene der måtte begynne å tømme søppelbøtta på bader der selv.
Siden de tampongene deres lukta så ille, da.
(For jeg mente også at jeg skjønte der, at Rune nok også mente det samme, siden han hadde glist sånn da, da jeg tømte den søppelbøtta, på badet der, den gangen, da).
Og Ungbo-dama var enig, i det her, da.
Og jeg sa også fra om det her med søppelbøtta på badet, da Hildegunn plutselig kom hjem fra jobb, (eller hvor det var fra), midt i Ungbo-møtet, husker jeg.
(Siden jeg tolka det som at jeg fikk støtte av hu Ungbo-dama, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 23: Sommeren 1994
Sommeren 1994, så skulle jeg jobbe som leder, på Rimi Nylænde, etter at jeg hadde fått en del opplæring, som bestod i å bestille melk, brød og Hakon-varer, (var det vel), og etter at jeg først hadde jobbet et par-tre tidligvakter, (fra klokken 7), sammen med Hilde fra Rimi Hellerud og Elisabeth Falkenberg, da.
Dagen før jeg skulle jobbe min første lørdagsvakt, alene, så hadde jeg problemer, med å få sove, husker jeg.
Og det ble ikke bedre av at Pia, (som hadde vært ute på byen, sammen med Keyton), klatret opp, på den barnehagen, som var utenfor vinduene våre der, og banket på vinduet mitt, midt på natta, for å få låne nøkkelen min, siden hu hadde glemt sin egen nøkkel, da.
Da ble jeg sur, for jeg syntes det, at Pia ødela for min karriere, i Rimi, siden det var veldig tungt, å jobbe en tolv-timers ledervakt der, (fra 7 til 19), på lørdager, (siden det kun var en leder, som jobbet, på lørdagene, i Rimi).
(For dette var vel etter de andre episodene, som hadde gjort meg sur, på søstera mi, fra før av, og.
Som at hu rappa røykpakker på rommet mitt, uten å spørre.
Hu lot noen afrikanere sove over i stua der, uten å si fra, på forhånd.
Hu lot Keyton få låne joggeskoa mine, uten å spørre.
Hu sa merkelige ting, som at ‘vi har jo ikke noen saks’.
Hu lot tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, uten å ta det ut, etter at hu hadde vaska klær, (sånn at ingen andre fikk vaska klær), og ble sur når jeg poengterte dette.
Osv., osv.
Ting som jeg har skrevet om i Min Bok 4, tidligere).
Så jeg tenkte det, at nå har Pia, (og Keyton), fortjent å få ‘vannseng’.
(Sånn som Bricen fikk av Furuset, i militæret, som jeg har skrevet om, i Min Bok 3).
Så jeg gikk på badet, (var det vel), og fylte opp en bøtte med vann, da.
Men Pia og Keyton hadde låst døra, til rommet sitt, så jeg fikk ikke gitt dem den vannbøtta, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra sommeren 1994, så husker jeg også det, at jeg var hos bestemor Ågot, samtidig med at en ‘haug’ andre folk, i slekta til min far, også var der.
Jeg husker at Pia var der.
Så det er mulig at det var hu som dro meg med dit da, for etter at jeg flytta til Oslo, så fikk jeg gradvis et dårligere forhold, til min fars slekt.
Likevel, så var det sånn der, hos bestemor Ågot, at min fetter Ove og min fetter Tommy, de ville besøke Pia og meg, på Ungbo, i Oslo.
Og Pia ble også med på dette.
Derfor trodde jeg det, at Pia ville ta ansvar, når denne festen skulle være, seinere sommeren 1994, (husker jeg).
For dette var den samme uka, som jeg jobba min første hele uke, som leder i Rimi.
(På Rimi Nylænde, når enten Hilde fra Rimi Hellerud eller Elisabeth Falkenberg, hadde ferie).
Jeg jobbet en seks-dagers uke da.
Og siden dette var min første uke, som leder, så fokuserte jeg vel omtrent bare på jobben, da.
Og var sliten når jeg kom hjem fra jobben.
For jeg jobba vel mye ekstra, da antagelig, siden jeg satset på å få meg en karriere, i Rimi, osv., da.
Så stua, på Ungbo, (hvor jeg hadde vært alene, hele denne uka, husker jeg, siden de andre var på ferie, eller noe, vel), den så ‘bomba’ ut, da.
Og jeg jobba hele lørdagen, fra 7 til 19.
Men jeg regna med det, at Pia ville gjøre i stand til festen, på Ungbo der, da.
For hu ble jo med på å arrangere den festen, hos bestemor Ågot, på Sand, noen uker før.
Men Pia hadde bare dratt til Monika Lyngstad, i Røyken.
Så jeg møtte Tommy, Ove, Lene og Pia, (var det vel), på T-banen, på vei til Ellingsrudåsen, da.
Så ingen hadde rydda der, før vi kom til Ungbo, da.
Men jeg hadde ihvertfall kjøpt jordbær, men de hadde blitt litt knust, (nedi en av bæreposene mine), på T-banen, da.
Siden jeg var litt stressa, kanskje, den her uka, da.
Så Pia svikta igjen da, (syntes jeg), fordi hu skulle jo liksom være med å arrangere festen, da.
Likevel så gjorde hun ingenting for å forberede festen liksom, da.
Det var ikke sånn at hu lagde pønsj, eller pizza, eller noe sånt, (for eksempel).
Neida, hu bare kom ‘dassende’ med T-banen samtidig med gjestene, liksom.
Selv om hu vel hadde ferie selv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg rydda i stua, så fort jeg klarte, på Ungbo der, på.
(For Pia ville vel ikke hjelpe, siden det var mitt rot, da).
Og vi så vel bronsjekampen, i fotball-VM, som Sverige vant eller tapte, med mange mål vel.
(Jeg sjekka det på nettet nå, og det var vel 16. juli 1994, at den kampen ble spilt, ifølge Wikipedia).
Og jeg prøvde å sette fram jordbæra, som var litt knust, vel.
Og Tommy sa vel noe sånt som at ‘Erik prøver ihvertfall, han’, (mener jeg at jeg overhørte).
(Så det var kanskje litt rart, at Tommy prata sånn om meg, mens jeg var der.
Men men).
Og Tommy, (var det vel), han likte også en sang, som vi så på TV, (etter fotballkampen vel), som het ‘Mmm Mmm Mmm Mmm’, med Crash Test Dummies, (mener jeg å huske).
(En sang som Ove også likte, vel.
Og som jeg også hadde hørt før, men ikke huska helt hva het, vel.
For jeg levde kanskje litt vel mye i ‘Rimi-verdenen’, på den her tida, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi skulle også på byen, og havna på Marilyn, (som seinere ble So What).
Et sted som søstera mi foreslo vel.
Og der var det ganske kjedelig, mener jeg å huske.
(Og jeg var vel trøtt kanskje, etter å ha jobba i tolv timer, på Rimi, fra syv om morgenen.
Og jeg hadde også jobbet min første lederuke, i Rimi, noe som var nytt for meg, og vel også rimelig slitsomt, da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg husker det, at dette var vel den første gangen, som jeg så sånne ‘babes’, (må man vel kalle det), i Oslo.
Det hadde jo nettopp vært ‘grunge-tid’, i musikk-verdenen, og vel også i mote-verdenen, (virka det som, i Oslo, ihvertfall, sånn som jeg husker det).
Men på Marilyn, så gikk det rundt noen sånne tenåringsjenter, i korte topper, og med magene bare, sånn at de viste fram navlene sine da, (husker jeg).
Og det hadde jeg ikke sett i Oslo før, at damene gikk så lettkledd, (hvis jeg husker det riktig).
Så da skjønte jeg vel det, at det nok var en ny tid på gang, i moteverdenen.
Etter grunge-tiden, hvor vel damene hadde gått mye i store, vide gensere, og sånn, vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når vi fem, skulle ta nattbussen hjem, til Ellingsrudåsen.
Så dreit Ove seg noe så jævlig ut, husker jeg.
Vi stod på fortauet, bak Stortinget, og venta på 85-bussen, (var det vel), husker jeg.
Så kom det en ‘falsk’ roseselger bort til Ove, (husker jeg).
Han hadde bare en rose, som han kanskje hadde kjøpt til dama si, (mistenkte jeg).
Men så hadde han kanskje funnet ut, at han ikke hadde nok penger, til nattbussen, (eller noe).
Så derfor prøvde han å selge den her rosa si, da.
(Noe sånt).
Men Ove ville ikke kjøpe rosa hans, men han ble liksom sånn sjefete da, og beordret han ‘roseselgeren’, til å gå bortover den motsatte veien i Akersgata, enn der dama hans stod.
Det eneste problemet med dette, det var det, at han roseselgeren, han var mye større, enn Ove, da.
Og Ove, han hadde skrytt til meg, om at han hadde blitt norgesmester, i amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, osv.
(Og Ove hadde også trent en god del amerikansk fotball, mens han gikk på high school, eller noe sånt, i USA, da).
Så Ove var en god del kraftigere enn meg igjen, (må man vel si).
Og Ove hadde også vært MP, (militærpoliti), under førstegangstjenesten, (var det vel), hadde han fortalt meg, da.
Og Ove var også veldig overlegen da, (og ovenpå), ovenfor den her ‘rose-bølla’, da.
Men han rose-selgeren, han skjønte vel kanskje det, at Ove ikke var fra Oslo, siden han ikke skjønte det, at dette ikke var en roseselger egentlig, men egentlig bare en busstrafikant, som trengte penger, til billetten sin, kanskje da.
(Roseselgeren hadde jo bare en rose og.
Og de som solgte de her rosene vanligvis, det var små, asiatiske damer, (eller noe), mener jeg å huske, (jeg som hadde gått en del på byen, i Oslo, under studietiden, og sånn, da).
Så han ‘rose-bølla’, han begynte jo da å banke opp Ove.
Han tok løpefart, og klinte til Ove, som hadde vært veldig overlegen, på trynet, da.
Og Ove han ville ikke si unnskyld, så han måtte ta imot, cirka fem-seks sånne slag, (med løpefart), da, (eller noe).
For det var ikke noe jeg kunne gjøre, mot han svære bølla, sånn som jeg så det.
For han var jo dobbelt så stor som meg.
Og Ove selv, (som jo var mye større enn meg), han gjorde jo ikke noe motstand selv, da.
Og dette var noe bråk, som Ove selv hadde startet.
Og som jeg ikke var innblandet i.
Så jeg valgte bare å stå der, og observere hva som skjedde, da.
Og det samme gjorde Pia, Tommy og Lene, (som er døv), da.
Pia, Tommy og Lene, de stod bare og gjemte seg liksom, mellom meg og Karl Johans gate, (i Akersgata, bak Stortinget der), da.
Så jeg tror ikke at han bølla skjønte det, at Ove og jeg egentlig var i lag med Pia, Lene og Tommy der.
Men Tommy sa seinere, til Ove, (husker jeg), at han ikke klarte å gjøre noe, for han liksom ‘frøys’ da, (eller noe).
Og Lene var jo døv, så hu sa ikke noe.
Og Pia sa vel heller ikke noe, tror jeg.
Og det var til slutt en ikke så utrolig svær Oslo-kar, som gikk imellom, og holdt rundt han bølla, sånn at han slutta å slå Ove, da.
Og Ove måtte si unnskyld, til dama, til han rose-sværingen, for Ove hadde kalt han rose-bølla, for ‘homo’, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg huska ihvertfall på det, som han Brisner, (eller hva han het igjen), hadde sagt, i militæret.
Om at han hadde blitt slått ned to ganger, rett etter hverandre, på Marilyn, (eller noe), da, (en gang).
Så da Ove gikk på nattbussen, og fikk mer bråk der, (når han skulle kjøpe billett, av busssjåføren), så måtte jeg nesten svare for Ove da, at det gikk greit med oss, (eller noe sånn), da.
For da hadde Ove nesten havna i bråk igjen, på nattbussen, da.
Og jeg måtte sitte på setet mellom Ove sitt sete og midtgangen, på bussen, og liksom passe på Ove da, på nattbussen, da, (husker jeg).
Sånn at Ove ikke skulle havne i bråk to ganger, han og, sånn som Brisner hadde havnet da, (sånn som jeg overhørte at han babla om, i militæret), en gang.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når vi gikk av nattbussen, ved Torgbua der, på Ellingsrudåsen.
Så var det noen hasjiser, (må man vel kalle dem), som gikk av bussen, på den samme holdeplassen, som oss.
Og det visste seg det, at dette var naboene, til Ungbo, i Skansen Terrasse 23, der, da.
Om de prata om hasj da, (mener jeg), hvis ikke så var dette noe jeg huska fra før, at dem røyka hasj, (eller noe da), mener jeg.
Men jeg husker det, at han nabokaren, han begynte å bable om det, da vi alle fra nattbussen, gikk inn i Skansen Terrasse 23 der, at alle som gikk av bussen, bodde i den samme etasjen.
(Noe sånt).
Og at det var ‘far out’, (eller noe sånt), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dagen etter, så sa jeg vel unnskyld til Ove, fordi at jeg ikke hadde klart å finne på noe, for å stoppe han rose-sværingen, dagen før, mens vi venta på nattbussen da.
Og Ove virka som at han klarte seg overraskende bra, etter all den her bankinga, som han hadde fått, da.
Så Ove, Tommy og Lene, de dro vel tilbake til Berger og Son, ganske tidlig, dagen etter, (mener jeg å huske).
Og det var vel ikke sånn, at noen av dem besøkte hverken Pia eller meg igjen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen der.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
