Stikkord: Pia Ribsskog

Oppdatering

Jeg har ikke levd et vanlig liv, siden jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt for ‘mafian’, (som jeg ikke vet hvem er engang).

Kan noen være så snill å forklare meg hva som foregår, sånn at jeg kan forsøke å leve et vanlig liv.

Det skal vel være åpenhet i samfunnet, mener jeg.

Verden i dag er bare møkk, mener jeg, for nå har dette tatt snart syv år av livet mitt.

Og jeg får ingen av rettighetene mine.

Og jeg skjønner heller ikke hvordan alle de mange hundre leserne, som leser denne bloggen hver dag, kan sitte å se på dette, uten å gjøre noe.

Så dette er helt sinnsykt, mener jeg.

Erik Ribsskog

PS.

Her kan dere se hvor mange hundre dere er, som leser denne bloggen hver dag.

(På mandag var det over tusen av dere).

Men dere sitter visst bare å ser på hva som foregår.

Hvorfor er det ingen som gjør noe med alt dette tullet som foregår, i forbindelse med at jeg ikke får rettighetene mine osv., men må leve i uvisshet, etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, og etter å ha blitt forsøkt drept, av et slags jaktlag, i Larvik, i 2005.

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Altså, jeg vil jo gjerne gå videre med livet mitt.

Men hvordan kan jeg klare det, når jeg ikke vet hva som har foregått, engang?

Jeg må jo først få fordøye og bearbeide, det som har foregått, før jeg kan gå videre.

Og jeg må jo også få vite hva som foregår nå, for å vite om det er noen spesielle forhåndsregler, som jeg må ta, for eksempel.

Denne uvissheten er en tung byrde for meg, som føles som tortur og som at jeg blir terrorisert, synes jeg.

Og jeg må bruke mye av min energi på å prøve å klare å gjøre mine daglige plikter, uten å gå inn i raserianfall, osv.

Siden jeg ikke får vite hva som foregår, og ikke får noen av mine rettigheter, og dette blir som dårlig behandling av meg, mener jeg.

Så dette er bare helt for jævlig.

Alltid, fra jeg var liten, på 70-tallet, og var med mora, Karen Ribsskog, mi til besteforeldrene mine i Nevlunghavn, så har jeg reagert, hvis jeg har blitt behandlet urettferdig.

(F.eks. fra moren min, da jeg var 5-6 år, hvis jeg syntes at hun behandlet meg urettferdig, i forhold til hvordan hun behandlet søsteren min Pia da, f.eks.

(Det var vel også moren min som først lærte meg det, at ting skulle være rettferdige, i en annen sammenheng da.

Så begynte jeg å gjenta det da, hvis jeg syntes at jeg ble urettferdig behandlet selv da, senere.

Og har sagt fra da, til f.eks. mora mi da, hvis det eller det var urettferdig da.

Men men).

Da har jeg alltid sagt fra om det).

Så jeg synes jeg blir behandlet dårlig av samfunnet, siden jeg blir behandlet på en urettferdig måte, mener jeg, siden jeg ikke får mine sivile rettigheter.

Og det er rettigheter som alle har.

Så når jeg blir nektet de, så opplever jeg det som veldig urettferdig, og som mobbing og trakassering og terrorisering av meg.

Så dette er ‘landsvikers’ på sitt beste.

Det er grunnlovsstridig, å ikke gi meg rettighetene mine, vil jeg si.

Så det her er bare møkk.

Så dere grisene, som griser og tuller med folks rettigheter, dere får kose dere.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

22. september 2010

Jeg synes forresten at noen av detaljene på Berger kirke, kanskje minner litt om en stavkirke?

Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp de skjermbildene, som jeg lagret om dette.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/f/fd/Berger_kirke.jpg

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/b/bb/Borgund_stavkirke.JPG

PS 2.

Da jeg ble konfirmert, i Berger kirke, i 1985 vel.

Så ville ikke faren min kjøre meg helt fram til kirken, (i sin ganske nye Mercedes E230 vel, som han hadde importert, (og hentet), selv, fra Tyskland).

Kanskje det var fordi at den kirken har et sånt stavkirke-aktig design?

Og at faren min ikke liker norske ting?

Men at han er f.eks. en illuminist, og bare liker tyske ting, osv?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg sendte en ny e-post, om disse tingene, til Svelvik Menighet:

Gmail – Attest for konfirmasjon mm.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Attest for konfirmasjon mm.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Sep 21, 2010 at 7:00 PM

To:

svelvik.menighet@svelvik.kirken.no

Hei,

jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.

Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.

Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.

Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).

Men men.

Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.

Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?

(Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).

Men men.

Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.

Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.

Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.

Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).

Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?

Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.

Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.

Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?

Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?

Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?

Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.

Så derfor spør jeg dere om disse tingene.

Håper dette er i orden.

Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.

Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.

Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.

Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.

Men men.

Så sånn er det.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

21. september 2010

Nå driver jeg å lager Berger-tegneserie

Forhistorien:

Pia, (søstera mi), og Christell, (stesøstera mi), var oppe hos meg, i Leirfaret 4B, hvor jeg bodde alene, en gang, da vi var ca. midt i tenårene vel.

Jeg ble sur på faren min, pga. noe de fortalte meg.

(Som jeg har glemt hva var om nå).

Så jeg sa til Christell og Pia, at jeg skulle gå ned, og kjefte på faren min, nede hos Haldis.

Og da sa Christell mange ganger, at ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, (som Christell sikkert hadde lært om, på Svelvik Ungdomsskole).

For å få meg til å ikke gå ned og kjefte på faren min da.

Og da skjønte jeg ikke helt, hva Christell mente.

Men jeg skjønte at hun advarte meg mot å gå ned og kjefte på faren min da.

Så tenkte jeg på den her episoden igjen, for et par år siden.

Og da prøvde jeg å se, om jeg klarte å skjønne hva Christell mente, nå.

Så derfor prøvde jeg å tolke dette diktet til Holberg da, som jeg fant på nettet.

Og grunnen til at Jeppe drakk, det var, som Holberg skrev, fordi at ‘Degnen gjør meg hanrej’, (som Jeppe sa da, i ‘Jeppe på Bjerget’).

(Og det var også nevnt noen problemer med skatefuten da).

Og det betydde, at Degnen, (som var en slags klokker eller kirketjener vel), han gjorde Jeppe sjalu, pga. at han flørta og tulla med Jeppes kone, dvs. Mor Nille da.

Så i faren min sitt tilfelle, så var det greit det med skattefuten, eller kemneren, som vi vel også sier, i våre dager.

(For faren min, som var selvstendig næringsdrivende, han klagde ofte over myndighetene og ligningsvesenet da).

Men Haldis hadde altså også tulla med en såkalt ‘Degn’, eller klokker, et eller annet sted, (hvis man skulle tolke det Christell sa, med ‘Hvorfor drikker Jeppe’, osv).

Jeg lurte lenge på om dette kunne ha vært en som bodde på Klokkarstua, på Hurum-landet, og at Haldis pleide å ta ferja over dit, fra Svelvik.

Men nå, i de siste dagene, etter at jeg har lest mer om Berger og Jebsen-familien osv., på Wikipedia osv., så har det begynt å gå opp et lys for meg her, tror jeg.

Så sånn her tror jeg det nok må ha vært nå:

PS.

Her er del 2:

PS 2.

Her er del 3:

PS 3.

Her er del 4:

PS 4.

Her er del 5:

PS 5.

Her er, (foreløbig ihvertfall), siste del:

PS 6.

Her er mer om dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

PS 7.

Det her, (om at Christell sa/skreik flere ganger, til meg, ordene ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, i gangen, i leiligheten jeg bodde alene i, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, ca. midt på 80-tallet vel, i 1986, eller 87, eller noe, kanskje), det skrev jeg forresten også om, på bloggen, en av de første månedene, som jeg hadde denne bloggen, nemlig i mars 2008.

Her er mer om dette:

https://johncons-blogg.net/2008/03/det-var-en-gang-christell-og-pia-var.html

21. september 2010

Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk

Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….

Olav

<noreply-comment@blogger.com>

Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM

To:

eribsskog@gmail.com

Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":

Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?v=gW4Z2vCDSqg

Publish

Delete

Mark as spam

Moderate comments for this blog.

Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.

Men men.

Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.

Men men.

Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.

(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.

70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).

Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.

De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.

Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.

Og da var ikke Rahel gammel.

Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.

Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.

For vi hadde nesten ikke noe kontakt.

Så sånn var det.

Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.

Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.

Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.

De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.

Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.

Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.

Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.

Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.

Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.

Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.

Men men.

Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?

Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.

Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.

Men men.

Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.

Og viste med trusa da.

Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.

Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.

Men men.

Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.

På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.

Da satt det en transvestitt på foran.

Med blondt hår vel.

Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.

Så fikk vi middag hos Ellen da.

Mens Rahel ble igjen.

Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.

Det var noen engelske unger der og.

Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.

Men men.

Så det er mye rart.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.

Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.

Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.

Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.

Men men.

Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.

Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.

Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.

For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.

Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.

Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.

En amerikansk skuespiller med bart.

Magnum, het kanskje den serien.

Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.

Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.

Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.

Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.

Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.

Så det var litt spesielt, husker jeg.

Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.

2-liters flasker, var det vel.

Først fikk vi flasker uten kullsyre.

Og så fikk vi flasker med kullsyre.

Snodig.

Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.

Men men.

Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.

Vi grillet også ute.

Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:

PS 6.

Enda mer fra Rahel:

PS 7.

Og enda mer:

PS 8.

Og mer:

PS 9.

Og enda mer:

PS 10.

Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?

Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.

Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.

Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.

Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.

Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.

Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.

Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.

Men men.

Så sånn er det.

Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.

Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.

Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.

Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.

Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.

Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.

Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.

Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.

Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.

For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.

Og hun har aldri bodd i Norge.

Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.

Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.

Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.

Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.

Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.

Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

19. september 2010

Jeg sendte de pengene fra søstera mi tilbake

16. september 2010

Jeg anmeldte søstera mi, til Politiet i Drammen, for trakassering

Gmail – Anmeldelse av trakassering/Fwd: Don't forget to claim your money from Pia Charlotte Ribsskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Anmeldelse av trakassering/Fwd: Don’t forget to claim your money from Pia Charlotte Ribsskog

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Sep 16, 2010 at 4:36 AM

To:

post.sondre.buskerud@politiet.no

Hei,

jeg har kutta ut søstera mi.

Likevel driver hu og sender meg noen penger.

Dette ser jeg på som trakassering og uønsket kontakt.

Jeg ønsker ikke ha noe mer med søstera mi å gjøre, hverken på PayPal, eller andre steder.

Så dette vil jeg anmelde som trakassering.

Jeg ønsker gjerningspersonen tiltalt og straffet.

Med hilsen

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: service@paypal.co.uk <service@paypal.co.uk>

Date: Thu, Sep 16, 2010 at 4:00 AM
Subject: Don't forget to claim your money from Pia Charlotte Ribsskog
To: "eribsskog@gmail.com" <eribsskog@gmail.com>

	Secure payments by

Claim your funds

You received 300.00 NOK from pia@nfunorge.org on 13 Sep 2010. If you do not claim your funds by 13 Oct 2010, this transaction will be cancelled and the money will be returned to pia@nfunorge.org's account.

You are being asked to manually claim this money because:

Your payment receiving preferences are set to manually accept or refuse this type of payment.

If you have questions about this transaction, log in to your PayPal account and click on History found towards the top of the page. Click on the details of the transaction in question for more information, or to accept or refuse this payment.

Yours sincerely,

PayPal

Help Centre | Safety Advice

Please do not reply to this email. This mailbox is not monitored and you will not receive a response. For assistance, log in to your PayPal account and click the Help link in the top right corner of any PayPal page.

To receive email notifications in plain text instead of HTML, update your preferences.

PayPal (Europe) S.à r.l. & Cie, S.C.A.
Société en Commandite par Actions
Registered Office: 5th Floor 22-24 Boulevard Royal L-2449, Luxembourg
RCS Luxembourg B 118 349

PayPal Email ID PP288

16. september 2010

Jeg anmeldte søstera mi, Pia Ribsskog, til Politiet i Drammen, for forsøk på blodskam

Gmail – Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for forsøk på blodskam

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for forsøk på blodskam

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Wed, Sep 15, 2010 at 6:23 PM

To:

post.sondre.buskerud@politiet.no

Hei,

nå leste jeg noen rykter på nettet, om at min far sin samboer Haldis Humblen sin datter Christell Humblen, skal ha ligget med sin halvbror Jan Snoghøj.

(Se vedlegg fra StatCounter).

I den forbindelse, så kom jeg på noe som skjedde, da jeg var ferdig i militæret.

Dette begynte med at jeg og min tremenning, (som jeg kjente fra Bergeråsen, for de hadde sommerhus der), Øystein Andersen, som er adoptert fra Korea.

Vi gikk til Statoil, på Lørenskog.

Så begynte Øystein og krangle, og sa at jeg ikke ville klare militæret, (som vi begge skulle i, noen uker seinere. Dette var sommeren 1992).

(Kanskje fordi jeg var så pinglete.

Han sa ikke hvorfor).

Så ble vi enige om å ha løpekonkurranse, fra Statoil ca. og til huset dems, i Markus Thranes gate.

Og jeg vant da.

Øystein måtte til Madla, ved Stavanger, på noe greier der.

Og han fikk visst skader i knea, pga. denne tjenesten da.

Jeg vet ikke om Øystein har prosjektert skylden for skadene i knea hans over på meg, siden han starta en krangel med meg, om hvem som ville klare militær.

Han er kjent for å være veldig sær, så det ville ikke ha forrundret meg.

Men men.

Under oppveksten min på Bergeråsen, så skjønte jeg det, at man var ikke kar, hvis man ikke fullførte militæret.

Det var den gjengse oppfatningen der, vil jeg si.

Samtidig så skulle man vel ikke være for strebete heller.

Så jeg bare prøvde å få fullført militæret, uten å strebe for mye, noe jeg klarte da.

Selv om det var det tøffeste, som Andre Willassen, tredje året VGS., i Drammen sa, for jeg gikk to år i Sande, og et år på Gjerdes VGS., for de hadde ikke datalinje i Sande, og jeg hadde veldig bra karakterer, så jeg kom inn på en samarbeidsordning, som fantes, for de ti beste i Vestfold da, skoleåret 1988/89.

For jeg var i infanteriet, som var det tøffeste da, skjønte jeg.

Selv om jeg var pinglete, og ble mye mobba under oppveksten, og faren min lot meg bo aleine fra jeg var ni år.

Så det var kanskje pga. disse tingene, at Øystein Andersen, trodde at jeg ikke kom til å klare militæret.

Men jeg prøvde å bite tenna sammen, å komme meg gjennom militæret da, som jeg egentlig så på som noe litt kjedelig.

Men likevel.

Jeg følte meg kanskje som at jeg var fra Bergeråsen enda, selv om jeg bodde i Oslo da, så derfor huska jeg hva folk i klassen osv., sa under oppveksten da, om militæret.

Så jeg Øystein Andersen, vil ble uvenner, pga. det her da, at vi krangla om hvem som ville klare militæret.

Og Øystein klarte det ikke, så han mista vel litt ansikt da, må man vel si, så etter det så kutta han meg ut, som kamerat.

Og Magne Winnem, fra skolen i Drammen, han ble samboer med Elin Winnem, på den her tida, så han var også veldig lite sosial.

Så jeg hadde ingen å dra til i helgepermene.

Untatt søstra mi og venninne hennes Monica Lyngstad og Siv, fra Røyken.

Som da bodde i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, i Oslo.

Så jeg dro på besøk til dem, ganske ofte, siden mine kamerater hadde neste svikta meg da, må man vel si.

For å få litt avveksling fra militæret.

Og da, så dro vi noen ganger ut på byen.

Og en gang jeg skifta, fra perm uniform, til ola-bukse, hos søstera mi og dem da.

(Hvor hu Monica Lyngstad hadde en hasjvekt, forresten, og de hadde en sånn vannpipe, som de hadde lagd av en tom saftflaske).

Men jeg dreit i om de røyka hasj, for vi har ei tante, Ellen, som bodde i Sveits på den tida, og som dyrka marijuana i hagen osv.

Så jeg kunne nesten ikke angripe søstera mi for å røyke litt tjall da, syntes jeg.

Og jeg hadde kutta foreldra mine og, for de var litt slemme og uansvarlige, så jeg hadde egentlig ikke noen å sladre til heller.

Men men.

Politiet virka litt drøyt for det liksom.

Søstera og broren min var de eneste i slekta jeg hadde kontakt med, og jeg hadde ingen ordentlige kamerater, må jeg vel si.

Men men.

Men mens jeg skifta til olabukse, så hørte jeg at søstera mi sa til ei venninne, at jeg hadde blitt så 'fin' i militæret.

Jeg hadde jo vært i infanteriet, så jeg hadde ikke så mye fett på kroppen akkurat, men litt tonede muskler kanskje.

Noe sånt.

Jeg var ikke så svær, men jeg hadde sånne utholdende muskler da, for å si det sånn.

Noe sånt.

Fra all løpinga og marsjeringa og skigåinga osv., i militæret.

Så jeg tror det var derfor, at søstera mi ville bo hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudsåsen, da jeg var ferdig i militæret.

For å utnytte meg seksuelt.

Fordi hun tente på meg som var broren hennes da.

Sånn virker det for meg, når jeg tenkte tilbake på dette.

Hu måtte ligge på en madrass på gulvet, på rommet mitt.

Og jeg er b-menneske, så jeg pleide å legge meg litt seinere.

Og en gang, så ferska jeg søstera mi, mens hu mastruberte eller noe, på den madrassen på gulvet mitt da.

For hu lagde en sånn lyd, at hu trakk til seg arma, og så ut i trynet som at hu hadde gjort noe galt da.

Så jeg vil si at jeg ferska henne mens hu runka.

Men jeg bare lot som at jeg ikke skjønte noe.

Så ga søstera mi meg en bok, som noen venninner av henne hadde lånt på biblioteket, eller noe.

Som het Hotell New Hampshire.

Og den sa hu var veldig bra da.

Og i den boka så er det om en gutt som trener.

(Hu syntes at jeg så veltrent ut etter militæret da).

Og om søstera hans, og at de har seg, kjempemye.

At de hadde kjempemye inscest.

Og søstera mi spurte meg hele tida, hva jeg syntes om boka.

En gang, (etter at hu hadde fått seg et eget rom i ungboleiligheten der), så stelte hu seg i døråpninga, til rommet mitt, (da jeg flytta inn der, så pleide aldri noen å låse døra, jeg tror søstera mi var den første som begynte med det).

Også liksom poserte hun da, og så bløtt på meg, og spurte med en myk stemme, om hva jeg syntes om boka.

Så jeg vil si at dette var forsøk på å få meg med på blodskam.

Og det leste jeg om nå, på Wikipedia, at det var straffbart, med opp til et års fengsel.

Så det er altså kriminelt, sånn som det ser ut som for meg, at en søster prøver å få med en bror på blodskam.

Jeg har lest at å planlegge et bankran er like straffbart som å utføre det.

Da må vel min søsters planlegging av incest, (sånn som jeg skjønner det), også være straffbart, (sånn som jeg skjønner det, ihvertfall).

Så dette må være alvorlig, tenker jeg nå.

Hun lot også som at hun var hjemløs, for å få bo hos meg da.

Alt med seksuelle motiver, mistenker jeg.

I samråd med et slags vel kynisk ungkvinne-nettverk, med Monica Lyngstad og de her, som hun var med i da, mistenker jeg.

Så dette ser jeg på som alvorlig nå, når jeg tenker tilbake på det.

På den tida, så var jeg litt stressa pga. at jeg var arbeidsledig etter militæret osv.

Og jeg hadde ingen gode kamerater osv., så jeg var sårbar, siden jeg følte meg litt ensom i livet da.

Så jeg lot meg utnytte da, kan man kanskje si.

Men søstera mi var så slu, syntes jeg, så det var ikke så lett for meg å skjønne hvordan det var.

For vi hadde så uansvarlige foreldre, så jeg følte meg forpliktet til å la søstera mi bo på rommet mitt på Ungbo da, sånn at hu ikke skulle havne på Plata, eller noe.

Noe sånt.

Så dette vil jeg gjerne anmelde.

For jeg mistenker at søstera mi er veldig kynisk og bare vil utnytte meg, som del av noe slags feminist-nettverk kanskje.

Og hu har også sagt at venner er det som teller for henne, og ikke familie.

Så hu tenker nok bare på å utnytte meg.

Så dette vil jeg gjerne anmelde, og jeg ønsker gjerningspersonen tiltalt og straffet.

Jeg lurer også på om Jan Snoghøj har utnytta sin halvsøster Christell Humblen, seksuelt, siden noen i Bergen søker om at de har ligget sammen, osv.

Kanskje det ligger noe forbrytelse bak dette også.

Der får eventuelt kikke på det, oppe i 'Steinrøysa', hadde jeg nær sagt.

Jeg vet ikke hva dere driver med der, egentlig, for dere svarer meg ikke på e-postene mine.

Men men, dere får ha lykke til.

Mvh.

Erik Ribsskog

bergen christell humblen jan snoghøj.JPG
199K

PS.

Her er vedlegget:

15. september 2010

Jeg fikk svar fra Danmark angående slektskap med Adeler, osv.

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Her er enda mer om dette:

PS 3.

Tanta til Beate, bodde visst rundt der:

PS 4.

Men fetteren min Ove, han likte bedre den sangen her, som han dreiv og sang på, (og gjorde et nummer av vel), i ‘Ågot-huset’, en helg familien hans, (faren hans Runar, osv.), var på et ganske vanlig helgebesøk der, på begynnelsen av 80-tallet:

14. september 2010
Axel var nesten enda teitere, enn Christell. Men men

Jeg har jo skrevet om på bloggen, tidligere idag, og også tidligere.

Om hvordan Christell var, da hu vokste opp.

Hu var sånn, at hu var veldig treig, med å lære å lese undertekstene, på TV-en.

Så jeg husker at jeg syntes hu var litt dum, for det hadde jo jeg og søstera mi, lært, i Larvik, mange år tidligere.

Jeg lærte meg til og med å lese teksten speilvendt.

For vi måtte vugge Axel, (jeg og søstera mi), og da kunne vi se TV-skjermen, i et speil, som hang på veggen, ute i stua.

(Det her var i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.

Og året var 1978 og 1979 da.

For Axel, han må hatt noe sykdom, som spedbarn, tror jeg.

For han grein hele tida.

Så man måtte vugge han, (i en trevugge mora vår og Arne Thormod hadde kjøpt), hver kveld da.

En ganske forseggjort vugge, mener jeg å huske, som forresten søstera mi skar noe mønster, av noe slag, i, med en kjøkkenkniv, eller noe.

Da den her vugga var ny da.

Og så skyldte hu på meg, tror jeg.

Noe sånt.

Enda jeg ikke hadde bedt henne om å gjøre det, i det hele tatt.

Men hu begynte å grine da, og mora vår trøsta henne.

Og det mangla etterhvert fler og fler knapper, på TV-en i stua.

Så jeg tror nesten det må ha vært søstera mi, og at hu kanskje var noe slags jævelunge, eller noe, i det huset.

Men men).

Og når den kuleste serien dukka opp.

(Som var ‘I ville vesten’, eller ‘Kruttrøyk’ eller ‘Røtter’, eller lignende.

Og da var det spesielt mye herk da, å måtte vugge vugga til Axel, (som da var et år gammel kanskje).

Noe sånt.

Mens den her spesielt bra TV-serien, var på TV da, på NRK, eller ‘Norge’, som ihvertfall vi pleide å kalle den TV-stasjonen da, (på 70-tallet osv.)

Og mora mi, og stefaren vår, Arne Thomassen, de gadd sjelden å vugge vugga til Axel.

Så det var det meg og søstera mi, som måtte gjøre.

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, så jeg lærte faktisk å lese undertekstene, speilvendt, da jeg var sånn 8-9 år.

Men da Christell var sånn 9-10 år kanskje da, så klarte ikke hu å lese undertekstene den riktige veien, engang, enda hu satt rett foran TV-en da.

Hu bare maste på mora si og de andre i ‘Haldis-huset’.

Og spurte hva det stod da.

Så sånn var det.

Og Christell klarte heller ikke å prate reint, på den her tida, husker jeg.

‘Kjøtt’, det uttalte Christell, som ‘schøtt’.

Og ‘skjørt’, det tror jeg ikke hu klarte å si heller.

Men men.

Så jeg måtte korrigere henne da, hver gang jeg hørte at hu ikke prata reint.

For det var det visst ingen andre som gjorde.

Men men.

Så Christell var nesten som min adoptivdatter, når jeg var sånn 10-11 år, osv.

Men men.

Men Axel da, han var spesielt teit, synes jeg.

Jeg flytta jo til Oslo, da jeg var 19 år.

Og da bodde Axel i Oslo, hos faren sin, Arne Thomassen, og stemora, Mette Holter.

Og dette var i 1989, og Axel er jo født høsten, 1978.

Så Axel var nettopp fylt 11 år da, på den her tida.

Og da hadde Axel lært om ‘en og en halv’, på spesialskolen sin, på Majorstua.

Og skulle han si det da.

Så sa han ‘en og halvannen’.

Så det ble jo bare ‘blandings’.

Også skjønte han heller ikke at f.eks. klokka 16, var klokka fire da.

Han bare blanda det greiene der.

Og det var sånt jeg skjønte, fra da jeg fikk armbåndsur, av mora mi, da jeg var sånn åtte år, eller noe da.

Så de her yngre søsknene, halv-søsknene og ste-søsknene mine, (eller hva man skal kalle dem).

Dem kunne være rimelig teite, innmellom, må jeg innrømme.

Men men.

Søstra mi var også dum, som lita.

Det var da vi bodde i Østre Halsen, i Storgata der, og jeg var kanskje 4 år da, og søstera mi nesten 3 år.

Også skulle jeg lære søstera mi å prate normalt.

Så sa jeg noe sånn som ‘si et eller annet’.

Og da sa søstera mi: ‘si et eller annet’.

Så hu skjønte jo ikke det med hva ‘si’ betydde.

Det var ikke meninga at hu skulle si ‘si’ da.

Men det skjønte hu visst ikke.

Hvis ikke hu bare tulla da.

Hu er litt sånn utspekulert noen ganger, tror jeg.

Men men.

Så de var jo helt dumme, alle tre, må jeg si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på, siden jeg skrev om hvor dum Christell var, som lita jente, tidligere idag.

Men men.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så Axel, han hadde kanskje noe sykdom, som barn, siden han grein så mye, da han lå i vugga, på lørdagskveldene, osv.

Men men.

Like før mora mi fikk Axel, så spurte mora mi, hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en gutt.

(De spurte ikke om hva jeg syntes at Axel skulle hete, hvis han ble en jente.

Men men).

Og da sa jeg at han burde hete ‘Atle’.

For vi hadde en i klassen, som het Atle Farmen.

Som pleide å ha en slags frimerkeklubb, som var litt kjedelig, (kanskje fordi jeg tok med Pia, som mora mi vel ba meg om), men likevel.

Og Atle Farmen, og de, de hadde en egen grusbane, som de kunne spille fotball på.

Like utafor villaen deres, nede på Torstrand da, i Larvik.

Pluss at de hadde en båtbutikk, eller noe sånt, også, tror jeg.

Men men.

Så da ville jeg at Axel skulle hete Atle da, for da trodde jeg at han ville bli god i fotball.

Og ‘Axel’, det må vel sies, å være litt lignende av ‘Atle'(?)

På den måten, at begge navna begynner på ‘A’, og at begge navna er på fire bokstaver.

Men men.

Så Axel er kanskje litt oppkalt etter en i klassen min, på Torstrand skole, fra da jeg bodde i Larvik, fra våren 1977 til høsten 1979.

Nemlig Atle Farmen da.

Og han er visst nå direktør, eller noe, i Masterfood, mener jeg å ha lest på nettet.

Altså Atle Farmen, og ikke broren min Axel Nicolay Thomassen.

Men det var kanskje litt rart, at de bare spurte om guttenavn?

Visste mora mi at hu skulle få en gutt?

Ei venninne av mora vår, (som var på besøk hos oss, i Jegersborggate, mens jeg satt i stua, og hørte på, mens hu og mora mi prata, noe jeg noen gang fikk lov til, hvis jeg satt helt stille, sånn at mora vår, ikke klarte å finne på noe å kjefte for da), kommenterte det, at hu ikke så gravid ut, på bilder osv., fra sommerferien vår, det året Axel ble født, i 1978, da vi var i København osv.

Men men.

Så det var kanskje noe ‘lurings’ rundt fødselen til Axel?

Vi bodde jo bare noen få hundre meter, fra Larvik sykehus.

Likevel dukka Arne Thormod opp fra ‘ingen steder’, (han jobba vel i Oslo på den tida).

Og kjørte mora mi til Tønsberg sykehus, den morgenen.

Og mora mi sa at jeg måtte ligge i dobbeltsenga hennes, sammen med henne, natta før hu skulle ha Axel.

Av en eller annen grunn.

Og jeg kan ikke huske at mora mi så noe gravid ut.

Og jeg og søstera mi, vi fikk ikke lov å si på skolen, at mora vår skulle ha unge.

Så glemte jeg meg, og sa det likevel, til svømmelærerinna, en gang vi hadde henne som vikar, i et annet fag da.

(For mora mi hadde tulla med svømmehette, til meg, så svømme-lærerinna, hu hadde mast på meg, hver gang vi hadde svømming, om den badehetta da, eller hva det het.

Men men).

Så sa jeg det til mora mi.

At jeg hadde glemt meg, og sagt at hu skulle ha unge.

Og da fikk mora mi nesten sjokk, og lurte på hvem hu lærerinna var.

Og hu visste hvem svømmelærerinna var osv., enda vi ikke hadde bodd i Larvik sentrum, i mer enn noen få måneder.

Men men.

Så det kan ha vært at Axel ikke var ungen til mora mi.

Axels foreldre, eller ‘foreldre’, mora vår, Karen Ribsskog, og faren hans, Arne Thormod Thomassen.

De hadde jo mørkt hår, begge to.

Mora mi var ihvertfall brunette.

Mens Arne Thomassen, han veit jeg ikke helt sikkert.

For han hadde vel en del grått hår osv., tror jeg.

Men jeg tror han må ha hatt mørkt hår også.

Så at Axel skulle få helt lyseblondt hår.

Det var kanskje litt spesielt.

Er Axel virkelig broren min, lurer jeg på nå.

Dette har jeg også skrevet om på bloggen tidligere da.

Men jeg har ikke klart å løse mysteriet.

Men men.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Masterfood heter forresten Mars nå, så jeg på Google.

Så han Atle Farmen, han jobber nå i samme firma, (hvis jeg husker riktig), som hu svensk-amerikanske unge dama, på Arvato, (som alltid smilte så mye vel, av en eller annen grunn).

Hva het hu igjen da.

Jo, det samme som en storm.

Nemlig Katarina (Murie).

For hu jobber visst nå for Mars i New Zealand, hvis jeg har skjønt det riktig.

(Mener jeg å ha lest på Facebook-sida hennes, for et par år siden, eller noe vel).

Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Så Axel, han skulle egentlig hete Atle, og bli god i fotball.

Men ble Axel god i fotball?

Ja, jeg vil si det.

Ihvertfall en gang, (i det minste).

For jeg og Axel, vi slo Magne (Winnem) og Glenn (Hesler), 10-0, en gang.

Rundt 1994, eller noe sånt.

Når vi spilte på grusbanen, (var det vel), nedenfor blokkene, i Avstikkern, på Bergkrystallen der.

Hvor Magne og Elin Winnem hadde en leilighet da, midt på 90-tallet vel.

Så jeg vil si at Axel, han har klart det han skulle i livet, (hvis man skal regne det jeg sa i Larvik, i 1978).

For jeg må si at Axel spilte ganske bra, den gangen vil slo Magne og Glenn 10-0.

Hvis de ikke ‘faket’ da.

Man vet kanskje aldri i våre dager.

Men man kan vel ikke heller gå ut fra noe sånt vel.

Så Axel han har faktisk klart det han skulle, i livet, nemlig å bli god i fotball.

Ihvertfall (minst) en gang, vil jeg si.

Så Axel, han kan egentlig bare skifte navn til Atle, og si seg fornøyd med livet, vil jeg si.

Så sånn er det, (bare for å tulle litt da).

Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

13. september 2010
Jeg lurer på om dette er annonsen for den bilen jeg kjøpte, like etter at jeg ble butikksjef, i 1998? Hm

PS.

Sånn her ca., så den bilen ut.

(Bortsett fra at den ikke var like mye ‘styla’, som den på bildet.

Den bilen jeg hadde, så litt kult ut, (syntes jeg selv ihverfall), siden den var svart metallic, men den bilen jeg hadde, var helt ‘plain’ da, i forhold til den på dette bildet, må man vel si.

Men men).

Her er mer om dette:

PS 2.

Det som var litt rart, var at de som solgte denne bilen, de het Özgyr.

(Det var ihvertfall det navnet, som stod i vognkortet, mener jeg ganske sikkert å huske).

Og det var det samme etternavnet, som to søstre, (seinere tre, pluss en bror), som var kolleger av meg, på Rimi Bjørndal, hadde.

(Dvs. Hava, Sema, Songül og Muhammed Özgyr, (fra tyrkisk Kurdistan vel), som alle jobba på Rimi Bjørndal, på den samme tida som jeg jobba der.

Jeg jobba der først som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.

Og så som låseansvarlig, (etter at jeg slutta som butikksjef), fra 2002 til 2003).

Disse jeg kjøpte bilen av, de bodde i Lørenskog, mener jeg de sa.

Men de hadde en matbutikk, eller nærbutikk, opp mot Ullevål sykehus, eller noe sånt vel.

(Jeg husker ikke nøyaktig hvor den butikken var).

Men jeg ringte, og fikk adressen, og så tok jeg bare en drosje dit, husker jeg.

Jeg var litt sliten, etter 2-3 års slaveri nesten, på Rimi Bjørndal, (som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen).

Så jeg var litt daff og sliten da.

Men dette var fridagen min da.

Så det var vel en fredag, mener jeg.

(Også skulle jeg sikkert jobbe lørdag da, eller lørdagen uka etter).

Men jeg var litt overarbeida, allerede da.

Så jeg orka ikke å fly rundt så mye, å se etter biler.

(Dessuten, så syntes jeg faktisk at den bilen, så ganske kul ut, siden den var svart metallic, osv.

Så jeg ble positiv overraska da, når jeg fikk se den bilen.

Det stod jo f.eks. ikke i annonsen, at den var svart metallic.

Men men).

Så jeg bare kjøpte den første og beste(?) bilen, for å si det sånn.

Men jeg fikk ikke med åtte nye dekk, som det står i annonsen der.

Jeg fikk bare med fire gamle.

Og jeg måtte vel opp i 16.000, tror jeg, for å få kjøpe den bilen.

(For det var visst også noen i Lørenskog, som var interessert i den bilen, skjønte jeg.

Men men.

Og jeg ringte også løsøreregisteret, i Brønnøysund, for å sjekke om det var noen heftelser ved bilen, (som hadde DE-skilter vel).

Men det var det ikke, kunne de opplyse om, fra Brønnøysund.

Så da trodde jeg at den bilen skulle være grei jeg da.

Dum som jeg var, må man vel kanskje si.

Men men).

Og at den bilen hadde passert EU-kontrollen.

Det var vel nesten som et under, vil jeg vel kanskje si.

Men det viste seg at den var fikset, på Sogn Videregående, i Oslo, av ‘mekken’-linja der da.

Noe sånt.

Så sånn var vel det.

Så jeg måtte ut med masse ekstra penger, til nye deler til motoren og det elektriske anlegget, og det som var.

Og det ble ofte innbrudd i bilen også.

Så den bilen kosta jeg nok på en 30-40.000, ihvertfall.

Noe sånt.

Men men.

Så jeg hadde litt uflaks, med det kjøpet, vil jeg nok si.

Men jeg trodde det var i orden med den bilen da, siden den var EU-godkjent osv.

Men der hadde dem nok juksa litt muligens, er jeg nok litt redd for.

Men men.

Jeg kjørte til søstera mi, i Tromsøgata, for å vise henne bilen.

Etter at jeg kjøpte den.

Og da mener jeg at jeg hørte et ‘dunk’, mens jeg var inne hos søstera mi.

Og da hadde bilen en bulk i en av bakdørene vel.

Når vi gikk ut for å se på bilen.

Så hva som hadde skjedd da, det veit jeg ikke.

Men det var vel litt spesielt.

Jeg tror ikke at den bulken var der, da jeg kjøpte bilen, (noen minutter tidligere).

Da hadde jeg vel lagt merke til det, vil jeg vel tro.

(Jeg gikk jo og så på bilen, og sånn, mener jeg).

Men jeg var ikke 100% sikker, så jeg sa ikke noe tilbake, da søstera mi klagde på det da, at det var bulk i bakdøra.

(Den bulken gikk det kanskje ann å rette opp, tenkte jeg.

Jeg hadde tatt opp billån, på 30.000, (var det vel), i DNB.

Sånn at jeg hadde noen penger i reserve, i tilfelle det var en del å fikse, på den bilen da.

Så jeg var litt gardert, ihvertfall, tenkte jeg.

Men jeg kunne jo ikke vite det, at det skulle være så mye galt, som trengtes å fikses på, på den bilen.

Men men).

Så jeg lurer på hva som skjedde da egentlig, siden det plutselig ble bulk i døra.

Men men, man kan ikke vite alt.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det er vel kanskje forresten en Ford Escort, eller noe, den på bildet.

For den bilen jeg hadde, (en Ford Sierra 86-modell, med 2 liters motor), den hadde fire dører, mener jeg nok ganske bestemt å huske.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

12. september 2010