Stikkord: Pia Ribsskog

Da søstra mi, Pia Ribsskog, gikk på vgs, så var hu i et ekstremist-miljø, i Drm., bestående av anarkister og nazister, hvorav C. Skriung er mest kjent

PS.

Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.

Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.

Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.

Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.

Og som søstera mi hinta om, at likte meg.

Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.

Men hvorfor skjønte jeg ikke.

Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.

Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.

Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.

Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.

Men men.

Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.

Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.

Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

RadiOrakel, er jo en ‘kvinneradio’, står det.

http://radiorakel.no/

Jeg vet om det betyr at det er en ‘lesberadio’?

Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.

Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.

Så sånn var nok det.

Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Ja, RadiOrakel, var visst en ‘idealistisk kvinneradio’.

(Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):

http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel

PS 4.

Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.

Og nesten som Blitzere.

Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.

Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.

Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.

Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.

Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.

Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).

Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.

Noe sånt.

Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.

Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.

Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.

Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.

Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.

Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.

Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.

Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.

Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.

Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.

Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.

Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.

Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.

Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.

Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).

Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.

Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.

Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.

Jeg hadde drikki mye, og var full.

Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.

Men ga opp til slutt, og turte ikke.

Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.

Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.

Men dagen etter, så skjønte jeg det.

Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.

Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.

Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.

Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.

(Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.

Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.

Men men.

Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.

Noe sånn mistenker jeg.

At dette var noe hippie/New Age-greier.

For søstera mi er også litt hippie/New Age da.

Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i ‘Haldis Huset’, i en god del år, under oppveksten?

Hvem vet.

Noe er det nok ihvertfall.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.

Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.

Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.

Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.

Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.

Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.

Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og ‘ripped’, fra militæret.

Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.

Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.

Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het ‘Hotell New Hampshire’.

Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.

(For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.

Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.

Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.

Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.

Jeg likte mer blonde damer osv.

Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.

Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.

Noe sånt.

Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?

Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.

Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.

Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.

Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.

Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.

For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.

Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.

Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt ‘Depeche’.

Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.

De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt ‘Blackis’, av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.

Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.

Men men.

Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.

Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.

Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.

Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.

For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.

Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.

Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).

En cafe-sjef, sa at ‘jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå’, eller noe sånt.

Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.

Til han sjefen på Cafe Lyche da.

Så svarte søstera mi, ‘åja, skal du gå’.

Og da lo alle.

(Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.

Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.

Siden jeg satt meg ned ved dem.

Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.

Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.

Kanskje det var sånn det hang sammen?

Hvem vet).

Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.

Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.

Men det virka som at han sjefen var redd.

Var han redd for søstera mi?

Hva vet jeg.

(Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.

Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.

Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.

Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.

Altså at hun var en usikker tenåringsjente.

Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.

Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.

Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.

Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var ‘stygg’, mens vi bodde i Jegersborggate.

Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.

Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.

Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.

Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Men men.

Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.

Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.

Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.

Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.

For hun kjeda seg vel hjemme da.

Det var nok antagelig grunnen.

Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.

Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.

Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?

Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.

Det tenkte jeg på såvidt nå.

Hm.

Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.

For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.

Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).

Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.

Som en gimmic, eller noe image-greier.

Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.

Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.

Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.

Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.

Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.

Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.

Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.

Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.

Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.

Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.

Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.

For de bodde nemlig hos meg.

Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.

Eller damene mine, er kanskje riktigere.

For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.

Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.

Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.

Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.

I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.

Fra 1983 til slutten av 1988.

Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.

(De årene hun bodde nede hos Haldis).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men så flytta jo søstera mi opp til meg.

Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.

For der var jeg vant til å bo, helt aleine.

Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.

Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.

Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt ‘Depeche-gjengen’, i Drammen.

Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.

Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.

Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.

Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.

Men hu var kanskje dø?

Hva vet jeg.

Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.

Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.

De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.

Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.

At Hyde hadde hatt tre aborter.

Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.

Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.

Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.

Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.

Selv om hun så ut som en liten jenteunge.

Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.

Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.

Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.

Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.

Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.

Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.

Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.

Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en ‘femme fatale’, (eller hva man skal si), vil jeg si.

Noe sånt.

Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.

Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.

Og vel aldri møtte igjen.

Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.

Men men.

Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.

Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.

Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.

Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.

Men jeg var også seint i puberteten.

Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.

Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.

Så jeg holdt meg med vilje unna damer.

Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.

Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.

Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.

Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.

Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.

Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.

Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.

Ihvertfall så har min karriere som ‘sex-mester’, den har aldri helt tatt av.

Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

15. august 2010
Dro til Norge

Nå drømte jeg at jeg dro til Norge.

Med buss var det vel, og jeg hadde med den Apache-sykkelen, som jeg fikk av bestefar Johannes, på 70-tallet.

Jeg gikk ikke av bussen i Oslo, for det var ingen jeg hadde lyst til å besøke der.

Men jeg dro innom Christell i Drammen, som hadde sin egen leilighet, (men som ikke var gift og hadde unger som hu egentlig har men).

Broren hennes Jan begynte å slåss med meg, og også noen andre folk som var der.

Så dukka søstra mi opp der, og et eller annet skjedde.

Og en av mine tidligere biler, av merke Tiger, dukka plutselig opp der, (jeg tror at søstra mi, (som egentlig ikke har lappen), hadde brukt den bilen mens jeg hadde vært i England, eller noe).

(Den bilen ble seinere til en motorsykkel, husker jeg.

Men men).

Så dro jeg tilbake til Christell, og hu hadde da typen sin på besøk.

Som var en ung, mørk afrikaner, med høy og bustete rasta-frisyre.

Christell ville ha telefonnummeret til bestemor Ingeborg, (som døde ifjor sommer).

(Og som jeg fant på mobilen min da.

Som jeg tror var en Nokia 3210, eller ihvertfall en Nokia).

Men jeg slapp ikke inn i leiligheten.

Jeg bare så dem gjennom en slags glassvegg som var i oppgangen der.

Så kjørte jeg ut mot Sand, i bilen av merke Tiger.

Og jeg stoppa bilen, (som da var blitt til en motorsykkel, for å ringe bestemor Ågot, (som egentlig er død), for å høre om det var greit at jeg besøkte henne.

Men da var det onkel Håkon, eller noen, nede på verkstedet, som sa at det var han som hadde tatt over der nå.

Men jeg hørte også at Ågot, (litt svak og skrøpelig i stemmen), svarte at det var greit, at jeg kom på besøk, fra telefonen oppe i huset, som var på samme linja.

Etter det, så var det kø osv., ute ved Glassverket, og der traff jeg noen tidligere klassekamerater osv., fra videregående i Sande vel.

(Jeg fortalte det, at Christell hadde spurt om telefonnummeret til bestemor Ingeborg, så jeg lurte på om min fars og min mors familie, skulle samarbeide om å drepe meg).

Men det kan være det samme, hvem det var.

For det ble litt flaut vel.

Også våkna jeg.

Jeg føler meg litt sliten for tida, så jeg sov ganske lenge, må jeg si.

Faren min kom innom, utafor der Christell bodde, på Strømsø, for å ta med søstra mi ned til Fredrikstad, fordi det var noe problem, med noe olje fra Full City-ulykken, som hadde nådd fram dit.

Men han sa ikke noe, når søstra mi fortalte at jeg var i Norge.

Men men.

Så det er mye rart.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

8. august 2010
Mer om søstra mi Pia aka. Pipa

Jeg tenkte på hva grunnen var til at faren til Frode Kølner i Larvik, kalte søstra mi Pia, for ‘Pipa’, på 70-tallet.

Nå lurer jeg på om det var fordi at han var litt på kanten, og at mente at søstra mi alltid hang i hælene mine, og oppførte seg som en gutt da.

At faren til Frode Kølner mente at søstra mi oppførte seg som om hu hadde ‘pipe’.

Hvem vet.

Dette var da jeg var 7-8 år, og søstra mi 6-7 år da.

Og hu hang mye i hælene mine, da vi bodde på Vestmarka, Østre Halsen, (med alle butikkene og bilene og bussene, vi bodde jo i Storgata der), og i Brunlanes, ihvertfall til dels, på den hytta ute i skogen der.

Men i Mellomhagen, så leika hu mye med en gjeng jeg ikke ville leike med.

Men den første tida, så hang hun med meg.

Og det samme i Larvik da.

De første månedene vi bodde der, så hang søstra mi i hælene mine, som om hu var lillebroren min kanskje.

Før hu fikk seg noen venninner da, etterhvert.

Men ikke før hu hadde blitt kalt ‘Pipa’ av faren til Frode Kølner.

Og også vinteren etter at vi flytta dit.

Så gikk jeg og søstra mi i Jegersborggate, og kasta snøballer, eller noe sånt, kanskje.

Så kom det to fylliker forbi.

Og de sa ‘hei guttær’.

Eller ‘hallå guttær’, eller noe sånt.

Så søstra mi så nesten ut som en gutt, ihvertfall om vinteren, med masse tjukke klær og lue på seg, osv.

Og mora vår, hu oppdro oss likt, vil jeg nesten si.

Søstra mi arva vel klær, som jakker, fra meg, mener jeg.

Og vi lærte ting som å knytte skolisser, og å snyte oss, og å tegne og å skrive navna våre.

Sånne ting lærte vi omtrent på den samme tida.

Men jeg begynte jo i barnehagen og skolen, før søstra mi.

Og søstra mi skulle jo egentlig begynne på skole, et år etter meg.

Men Torstrand skole sendte henne hjem, så hu begynte to år etter meg.

Så søstra mi dreiv dank i et år, i Larvik, hvor hu hverken gikk på barnehage eller skole.

Så hva hu dreiv med da, det kan man kanskje lure på.

For jeg synes hu blei så slem, etterhvert, av det friåret, og kalte meg ‘stygg’ og det som var.

Men men.

Så det var artig å få i trynet, som 8-9 åring.

‘Du er stygg’, liksom, fra søstra si.

Og jeg husker også at søstra mi dro med en gutt, i klassen sin, vel, (når hu endelig fikk begynt i første klasse), som bare måtte stå i hagen vår, (og som søstra mi nok hadde full kontroll på da).

Så søstra mi var nesten som ei bøllejente, (eller nesten som en bølle-gutt), som 7-8 åring, må jeg vel si.

Og seinere, så har jeg merka det, at søstra mi har vært litt sjuskete.

Når vi har vært og besøkt mormora mi, i Nevlunghavn, så synes jeg at jeg har merka, at hu ikke vasker seg så særlig.

Og da hu bodde hos meg, og etterhvert fikk egen hybel, i Ungbo-leiligheten jeg bodde, i på Ellingsrud, på 90-tallet, så merka jeg at søstra mi, hu kunne la vasketøyet ligge igjen i vaskemaskinen, i flere dager.

(Til sjenanse for oss andre som også bodde der, og som kanskje skulle bruke vaskemaskinen i mellomtiden da.

Før søstra mi klarte å få hengt opp tøyet sitt.

Og hu tålte heller ikke at jeg sa fra om det.

For jeg hadde ikke noe med hvordan hu levde sitt liv, sa hu til meg, året før hu fikk Daniel vel.

Men, jeg hadde noe med det, fordi jeg også var med på å leie den vaskemaskinen, (det var jeg som leide den fra Thorn faktisk. Det var vel en sånn autogiro, fra min bankkonto, på 250 kroner i måneden. Også betalte de andre meg 50 kroner i måneden hver. Så det kostet 50 kroner pr. person da, i måneden, å leie den vaskemaskinen. Og Thorn sa til meg, før jeg leide, at det var greit å ha vaskemaskinen i bofelleskap, det ble ikke noe dyrere leie, av den grunnen, forklarte de. Så det syntes jeg egentlig var ganske greit, å ha den vaskemaskinen der. Men han Rune, typen til Hildegunn, han ble sur, for da ville han at jeg skulle leie oppvaskmaskin også. Men jeg ville ha kontroll på økonomien min, for det var nedgangstider osv. Så jeg sa da, at om kanskje en av de andre, kunne leie den oppvaskmaskinen i sitt navn, så fikk vi spredd ansvaret og risikoen, mente jeg. Jeg syntes ikke det ble riktig, at jeg skulle ha alt ansvaret. Men det ble det ikke noe av da. Antagelig fordi at ingen av de andre, hadde noe særlig kredittverdighet. De hadde kanskje hatt inkasso osv. Og da tror jeg at han Rune la meg for hat. Bl.a. så falt utløpsslangen, til vaskemaskinen, ut av sluket, på en snodig måte, vil jeg si, og hele vaskerommet ble oversvømmet, så jeg måtte tørke der, før vaktmesteren kom. Så det kan eventuelt ha vært noe sabotasje/hevn, fra han Rune, tenker jeg nå. Men men).

Så derfor hadde jeg rett til å si fra om, at hu okkuperte den lengre enn hu behøvde å gjøre, mente jeg.

Alle de andre hang opp tøyet sitt, etter at maskinen var ferdig.

Og det gjorde de også i vaskekjelleren, som vi måtte vi bruke, før jeg foreslo å leie vaskemaskin fra Thorn, for da kunne vi vaske når vi ville, og ikke bare på noen få tidspunkter i uka, og før kl. 20 vel, som det var i vaskekjelleren, i Skansen Terrasse 23 osv., der.

Og seinere, så har bestemor Ingeborg, kjefta på meg, fordi at søstra mi fikk en farga unge.

Men det syntes jeg var urettferdig, at mormora mi kjefta på meg for det.

Men jeg klarte ikke å forsvare meg ordentlig.

For jeg hadde ikke tenkt på det sånn, i det hele tatt.

Men nå husker jeg jo det, at søstra mi sa klart fra til meg, at jeg ikke bestemte over hennes liv, den gangen hu lot tøyet sitt ligge i vaskemaskinen, i flere dager.

Så søstra mi var egenrådig, og hørte ikke på meg.

Selv om hun flytta inn hos meg, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Så var det ikke sånn at hu hørte på meg.

Hu hørte bare på seg selv.

Ihvertfall ikke på meg.

Men hu var ikke så krass mot meg, den tida hu sov på en madrass på rommet mitt.

Men etter at hu fikk eget rom der, av Ungbo, så kunne hu være krass mot meg.

Og hu nekta også en gang for det, husker jeg, ovenfor hu Hildegunn, som også bodde der, på Ungbo, at hu i det hele tatt hadde bodd på en madrass på gulvet på rommet mitt.

Men det hadde hu faktisk.

I nesten et halvt år vel.

Fra sommeren 1993 til like før jul 1993 vel.

Noe sånt.

Selv om jeg ikke husker de datoene helt nøyaktig, så var det ihvertfall snakk om flere måneder, som hu bodde på gulvet på rommet hos meg.

For hu var bostedsløs, og jeg tenkte at jeg måtte nesten hjelpe henne, siden foreldra våres var så uansvarlige.

Men men.

Men etterfikk begynte jeg å jobbe mer, og fikk bedre råd.

Og det gjorde søstra mi og.

Og vi leide vaskemaskin selv, og abonnerte på Aftenposten, osv.

Så etterhvert så ble søstra mi selvstendig der da, og amper da, og hadde ikke lyst til å bo på samme sted som meg lenger.

Enda jeg redda henne, fra å bo på gata, må man vel nesten si, i 1993.

Men et par år senere så var hu helt forstyrra da og hissa seg stadig opp da.

Pga. et eller annet tull.

Og søstra mi er jo så aggressiv og amper.

Så hu er jo umulig å diskutere ting med, på en sivilisert måte.

Vi var kanskje som Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland.

Søstra mi hissa seg opp som Gro da.

Og Willoch var rolig, og prøvde å få til en saklig diskusjon.

Men det skjedde jo sjelden.

Og sånn var det med meg og søstra mi og, at vi ble som Kåre og Gro, vi klarte ikke å diskutere ting rolig og saklig.

Det ble mye skriking fra søstra mi, osv., og forstyrrethet, (må jeg vel nesten si), fra henne, så det funka dårlig, å kommunisere med henne, må jeg si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Og hu kunne også forsvinne i flere dager, uten å si hvor hu var.

Så jeg ble bekymra, husker jeg, og dro ned til Oslo Sentrum, i 15 kuldegrader, vinteren 1994 vel, for å leite etter henne, på favorittbula hennes Jollys, og hos ei venninne av henne, fra Røyken, eller noe.

Og søstra mi synes vel kanskje også å ha et umettelig behov, for sex, med unge afrikanske menn.

For en gang, så hadde hu med seg tre unge afrikanske menn, hjem fra byen, en lørdagskveld, da vi bodde i samme bofelleskap, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.

Så søstra mi er nok mer som en gutt, eller mann, enn som en jente, eller dame, vil jeg si.

Men men.

Det var kanskje også derfor, at søstra mi Pia, (aka. Pipa), og stesøstra mi Christell Humblen, dro meg med på utestedet ‘Tre Brødre’, (hvor jeg aldri pleide å dra, av en eller annen grunn), i Karl Johan, på 17. mai, år 2000, var det kanskje.

Noe sånt.

Hvis ikke det var 1999.

Hvem vet.

Og da kom typen til Christell, som var svensk og het Mathias, med toget fra Sverige, senere på dagen.

Så vi drakk øl to steder på Oslo S., av en eller annen grunn, etter at han Mathias kom med toget da.

For Christell ville at vi skulle flytte oss til et annet serveringssted på Oslo S., av en eller annen grunn.

Men men.

Så det var kanskje derfor at faren til Frode Kølner, begynte å kalle søstra mi Pia, for ‘Pipa’.

Fordi at han mente at hu var som en gutt, (altså et ordspill på at hu oppførte seg litt som om hu hadde ‘pipe’).

Hvem vet.

Det er mye rart.

Bare noe jeg tilfeldigvis begynte å tenkte på, for jeg fikk noe flashback til 70-tallet, osv., her.

Men men.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

7. august 2010
Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen

http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

PS.

Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.

Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

Hvem vet.

Men Christell sa jo også noe om dette.

Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).

Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.

Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.

Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.

Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.

Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.

Og Christell var sånn 15 da.

Noe sånt.

Og da tolka jeg jo det diktet.

Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.

Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.

Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.

Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?

Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).

(Men det fikk jeg aldri gjort.

Det ble litt for ‘prosjekt’.

Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.

Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.

Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.

Men men).

Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?

Hvem vet.

Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.

Som de fleste andre i klassen.

(Untatt Geir Arne og Ditlev vel.

Men men.

Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.

(Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).

Men men).

Mer da.

Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?

Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.

For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.

I den gamle presteboligen kanskje.

Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.

Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.

Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.

Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.

Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.

Også har dem kommet til det samme som meg.

At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.

Også har dem kverka han da.

Det var stygge greier.

Hvordan mob er dette?

Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.

Og kanskje Christell og.

Det var mystisk.

Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.

For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.

For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.

Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.

Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.

Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.

Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.

Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.

Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.

Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.

Hm.

Hvem vet.

Vi får se.

Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.

Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.

Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.

Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.

Det er mulig.

Hvem vet.

Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?

Faren min heter jo Arne, mener jeg.

Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).

Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.

Men men.

(Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).

Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.

Men men.

Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så da må det vel bli sånn.

At det Christell sa.

At det betydde noe sånt.

At faren min drakk.

Fordi at Haldis var sur.

For hu var lesbisk.

Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).

Men men.

Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.

Noe sånt.

Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.

Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.

Men men.

Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

30. juli 2010
Ringte Rannheid Helene Bang

Nå ringte jeg min mors kusine, Rannheid Helene Bang f. Ribsskog, som er skilt og ikke har noen barn.

Og som er født i 1930, så hun var litt oppe i åra.

Hu ble litt forferdet over å høre at jeg var forfulgt av noe som het ‘mafian’ og over at jeg ble forsøkt drept, på min onkels gård, i Larvik.

(Og at politiet ikke ville forklare hva som foregikk engang).

Men hu sa det, at hu bare hadde sett mora mi, rett etter krigen.

Og hun visste at hu hadde en kusine, som het Annikken Holmsen, men hu visste ikke at hu bodde i Sverige.

Hu og broren hadde nesten ikke hatt noe med de andre i Ribsskog-familien å gjøre.

Hu nevnte broren.

Men jeg sa at jeg hadde lest det, at han var frimurer, så han var jeg litt skeptisk til.

Jeg nevnte at faren, som var lennsmann i Aurskog, Øyvin Ribsskog, var på førstesida av VG ofte, når han fakka rømlinger, ute i Aurskog der.

Jeg sa at hun Annikken hadde sagt det, at faren, (til hun jeg ringte nå, hun Rannheid Helene Bang, dvs. han het Øyvin Ribsskog), dreiv med slektsforskning.

Men det gjorde hverken hu eller broren Ola, sa hun Rannheid Helene.

Hu lurte på om jeg hadde noen søsken, og jeg fortalte at jeg hadde ei søster på Helsfyr, og en halvbror som drev restaurant på Torshov.

Hu kjente nesten ikke noe til Ribsskog-familien, og hadde ikke barn selv, så hu var ikke interessert i sine slektningers barn, som hu ikke kjente foreldra til.

Jeg sa at jeg bare lurte på om noen i slekta visste hvor mora mi var som au-pair i England.

Men det visste hu ikke.

Og hu var litt mistroisk ovenfor meg, og lurte på hvorfor jeg ringte og spurte om slekta, tilbake i tiden, osv.

(Så det er nok antagelig det Noah-greiene.

Men jeg sa ikke noe om det, siden jeg skulle spørre om det au-pair greiene).

Jeg fortalte at min danske mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, hadde fortalt at det var noe slags splid eller motsetninger, i Ribsskog-familien, (på 80-tallet var det vel at hu fortalte det).

(Men hu fortalte ikke om det i detalj da, så jeg vet ikke helt hva det gikk ut på).

Jeg fortalte at jeg hadde vært butikksjef i Rimi, på Lambertseter, Langhus og Kaldbakken.

Og at jeg tok lappen, i Frognerveien, ikke langt fra kinoen der, (i 1995 da).

(Og da sa hu at hu hadde hatt lappen siden like etter krigen, eller noe).

Siden hu bodde på Frogner.

Jeg sa de måtte kjefte på gårdeierne, siden dem ikke fjerna istapper.

For det var jo en som nesten døde der, i vinter.

Hu sa at hu hadde ikke noe med det å gjøre, og at det var takras hele tida, så hu hadde ikke hørt om den episoden.

Noe som vel kanskje var litt rart, siden det var om det i alle aviser, mener jeg.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se om noen i hele verden vet hvor mora mi var, som au-pair i England.

(Untatt de ‘røverne’ i min nærmeste familie, som jeg har kutta ut da).

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Plutselig, så sa hu også at jeg hadde masse danske slektninger.

Og det innrømte jeg.

Men jeg forklarte at jeg hadde prøvd å kontakte alle de, for å spørre om de forstod noe av det her ‘mafian’-greiene.

Men at de danske ikke svarte, når jeg ringte, engang.

Så sånn var det.

(Altså Heegaard-familien da, som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark.

Men men).

29. juli 2010
Jeg har lastet opp bildene fra London og Brighton-turen, i desember, på Flickr, for det gikk ganske tregt, med mange bildeserier fra Photobucket

PS.

Grunnen til at jeg tok bilde av en pub, i Kensington, som heter Stanhope Arms.

Det er fordi at i 2005, etter at jeg flytta fra Sunderland, til London, og først bodde på det hostellet, (Globetrotter In), jeg leita etter, (som jeg fant ut var lagt ned, siden 2005), ved den parken, hvor det var ekorn.

Så bodde jeg ca. en uke på St. Simeons Hotel, (hvor jeg hadde bodd før, da jeg var på ferie i London, sommeren 2003, for å få litt avveksling fra Rimi osv., hvor jeg hadde ganske slitsomme sjefer, på den tiden).

En søndag, så gikk jeg inn på Stanhope Arms, for å se en kamp mellom Everton og Birmingham vel.

(Det var den første kampen, som Arteta spilte for Everton.

Han kom inn som reserve vel.

Og Bent scorte kampens eneste mål, mener jeg, på slutten av kampen).

Etter Everton-kampen, så var det en Chelsea-kamp.

Men jeg hadde jo tenkt å skaffe meg leilighet og jobb osv., så jeg gadd ikke å se Chelsea, for jeg er ikke sånn at jeg ser alle PL-kamper liksom.

Det blir mest Everton-kamper, siden jeg holder med de.

Men, jeg gikk tilbake til hotellet.

Så var det søndag.

Så tenkte jeg at den store Sainsbury butikken, med egen Starbucks-cafe osv.

Den var åpent 24 timer nesten, tenkte jeg.

Men, på søndager, så stengte den kl. 17.

Mye tidligere enn alle de andre dagene.

Så jeg måtte gå i en annen butikk.

Og forbi den puben igjen.

Og da hørte jeg at noen banna.

Og på slutten av Everton-kampen, så hadde den puben blitt fylt opp av Chelsea-fans.

For Kensington er like ved Chelsea.

Så de bar nok da på noe hat mot meg da.

Siden jeg ikke ville se Chelsea-kampen, og gikk forbi puben ‘deres’ osv. da.

Så etter det, så merka jeg, at jeg ble observert, da jeg gikk på Harrods osv.

Av noen som ringte på mobilen sin, og sa til noen, at nå var han på Harrods.

Kanskje noe Chelsea-mob?

Og jeg hadde jo hørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, et drøyt år tidligere.

Og jeg hørte også at noen unge menn på hotellet jeg bodde, prata om meg, utafor døra mi.

At de skulle kappe av meg noen veldig private eiendeler, eller hva det var(?)

Noe sånt?

At Chelsea-moben, (eller hva de var), skulle gjøre det?

Jeg mener det var noe sånt de prata om, utafor døra mi, på det hotellet.

Sånn som jeg husker det ihvertfall.

Så en dag, så fikk jeg nok.

For jeg merka det, bare jeg gikk til Sainsburys, om kvelden, så var alle folka så ‘stive’.

Så det virka som at noe foregikk da.

Så jeg bare tenkte at det var smartest å komme seg ut av London.

For jeg synes også at London er litt som en maurtue.

Så jeg bare dro til Heathrow, og gikk til British Airways skranken.

Og jeg spurte om jeg kunne kjøpe billetter der, uten å forhåndsbestille.

De sa, at de bare hadde billetter til Amsterdam og Paris.

Jeg forklarte at jeg hadde studert i Sunderland da, og skulle dra litt rundt i Europa, før jeg dro tilbake til Norge.

Det var vel det jeg brukte som forklaring, på hvorfor jeg ikke hadde billett på forhånd.

Så tenkte jeg at Paris var et litt kjedelig sted, å bestille billett til, av to unge karer.

Så jeg kjøpte heller til Amsterdam da.

Så det var sånn det endte opp, at jeg dro på min første tur til Amsterdam.

I 2005.

Dvs. 16 år etter at søstra mi og Cecilie Hyde, vel _jobbet_ i Amsterdam, mener jeg det var.

Før de dro videre til Spania.

Det var en sommer jeg dro til Brighton, og bodde hos den familien, som _da_ bodde i Shoreham-by-Sea.

Men som en nabokone, fortalte meg, at nå hadde flytta til Southwick.

Den sommeren traff jeg en finsk dame, som var ballettdanserinne, eller hadde det som hobby vel, og het Sari Arokivi, fra Vantaa vel.

Og som jeg møtte på en bar, som var på den kinoen, Odeon, som jeg såvidt var innom.

Som ligger nesten nede ved strandpromenaden i Brighton.

Det var synd jeg kom litt seint til Brighton.

Jeg vurderte å dra rett til Brighton.

Men, togene var veldig forsinket, grunnet snøværet.

Så jeg dro heller litt rundt i London, i noen timer, og dro til de stedene jeg bodde, i London, i 2005, etter at jeg dro fra Sunderland, og før jeg dro til Amsterdam da.

Og så videre til Frankfurt.

Og derfor dro jeg til Detroit, (for jeg syntes at folk la merke til meg osv., av en eller annen grunn, i Europa).

Så jeg ville til USA, for å få meg litt avkobling.

Men jeg ble sendt direkte tilbake til Europa igjen.

Noe jeg har klaget på til UD og amerikanske myndigheter, etter dette.

Som jeg også har skrevet en del om på bloggen.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

24. juli 2010
Jeg irriterer meg så mye over Aftensposten

PS.

Min farfar, Øivind Olsen, han fortalte en gang, at han hadde blitt intervjua, av en avis.

Men han kunne ikke kjenne igjen, det som han hadde sagt, da han leste intervjuet.

Så han stolte ikke på journalister.

(Og han stolte heller ikke på leger, forresten.

Han gikk aldri til legen, for legekontroll, f.eks.

Han skydde leger da.

Antagelig fordi at leger kan ha politiske agendaer, og tulle med pasienter, som ikke er på samme side i politikk etc., som de selv, mistenker jeg.

Antagelig noe sånt, hvis jeg skulle gjette).

Så sånn var det.

Det her sa farfaren min, de par første åra, jeg bodde på Bergeråsen, etter at jeg flytta til faren min, som ni-åring.

For farfaren min fikk slag, etter at jeg hadde bodd hos faren min, et år eller to.

Så sånn var det.

Tilbake til artikkelen ovenfor.

Først så kaller Aftensposten huset til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, for ‘lite’.

Men det var stort.

Det var fire stuer, kjøkken, toalett, gang, og et veldig lite ‘rom’ under trappa, hvor telefonen var vel, nede, og fire soverom og bad oppe, (selv om det ene soverommet ble kalt ‘kammers’).

(Og jeg var oppe på loftet der, såvidt en gang, hvor det lå noen russiske kamera, som min mormor seinere har sagt var fra den forrige eieren, en fyrvokter, som skulle ha vært gal, og stjal blomster og gravde de ned i hagen, sa min mormor.

(Det betydde vel antagelig at han planta stiklinger, på Ingeborg-språk, mistenkte jeg da, ihvertfall).

Og det er mulig at det var kjeller og.

Hvor de hadde Grans brus og sånn kanskje.

Men jeg var aldri i noe kjeller der.

Men om det var noe lem i gulvet der?

I peisestua/gangen der liksom.

Var det sånn det var?

Hm.

Jeg tørr ikke å si det helt sikkert, men jeg synes å erindre noe sånt vagt da.

Men men.

Og to uteboder var det vel de hadde, ute i hagen der.

Hvis ikke tre.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Også sier dem at haven så ut som ‘sommeren selv’, (og at det var derfor dem banka på hos Ingeborg og Johannes).

Men man kunne ikke se mer en brøkdel av den hagen, fra veien.

(Hagen så ikke så uvanlig imponerende ut fra veien, du måtte liksom gå ut bakdøra, for å se hagen ordentlig der, med bekken osv. der.

For også noen trær skygga for innsikten fra veien.

Både huset og noen trær, (og et ganske høyt, hvitt stakittgjerde), stod i veien, for innsynet til den ‘beste’ delen av hagen).

Mesteparten av hagen var gjemt bak huset da.

De skriver så, ‘vi gikk inn den åpne porten’.

Men bestefar Johannes ville vel aldri latt den porten stå åpen, mener jeg.

Det syntes jeg hørtes rart ut.

(Bestefar Johannes, var veldig ordentlig.

Vi bodde et par mil unna, og var på besøk hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, så og si hver, (eller annenhver), søndag, fra jeg var fire-fem år, til jeg var syv, åtte, ni år kanskje.

Noe sånt.

Og da, så kjørte mora mi f.eks. diverse bobler og Mini-Morris-er.

Det her var på andre halvdel av 70-tallet.

Så ville hu f.eks. parkere ved bedehuset, på andre sida av veien da.

Eller om hu parkerte på sida av veien der.

Og en gang så kjøpte vi en pakke tyggegummi, for mora mi måtte fylle bensin på veien.

Og mora mi kjøpte sjelden godteri, så det var omtrent som en begivenhet.

Men, mora mi turte ikke å gå inn hos Ingeborg og Johannes, med tyggegummi i kjeften.

Så hu sa vi måtte spytte ut tyggegummien.

Så vi måtte spytte ut den, utafor porten da, til huset til Ingeborg og Johannes.

Og etter at vi hadde vært der, en halvtime kanskje.

Så kom bestefar Johannes, triumferende og sint vel, med en tyggegummi-klyse, som han hadde funnet.

Noen slabbedasker, hadde bare spyttet den ut, rett utafor porten deres!

Og mora mi ble taus da, og flau da, (og kanskje også litt anspent/nervøs), mener jeg at jeg kunne se.

(Hu fikk nesten sjokk da, og frøys da, for å si det sånn.

Og hverken jeg eller søstra mi, sa vel heller noe.

Vi også frøys vel nesten.

Vi stod vel ihverfall ganske eller helt stille.

Men mora mi tok det nok værst tror jeg.

Det var ihvertfall sånn det virka for meg.

Men men).

Så mora mi tenkte seg kanskje ikke alltid å helt ordentlig om.

Men hu hadde litt skam da, vil jeg vel si, at det virka som, ihvertfall.

Og da kunne nok Johannes se på oss tre, mora mi og meg og søstra mi.

At det var vi som hadde tygd tyggegummi, og spytta ut, utafor porten.

(Tror jeg ihvertfall at han kunne).

Men det var jo fordi at mora mi ville at vi skulle være fine da.

(Noen ganger ville hu ta spytt i trynet mitt, i bilen, før vi gikk inn der.

Hvis hu så noen flekker, eller hva det kan ha vært, i trynet mitt da.

Mens til vanlig, så ga hu vel mer faen, tror jeg.

Hvis vi ikke skulle noe spesielt da.

Men men.

Det syntes jeg ikke var noe artig.

Da ville jeg klage.

Så ville mora mi si ‘jo’, eller noe sånt.

Og ikke bry seg om at jeg klagde.

Jeg kan forsatt nesten huske hvordan spyttet hennes lukta da, i trynet mitt, etter en sånn ganske ekkel behandlig.

Ikke så veldig digg/artig.

Men men).

For bestefar Johannes da antagelig.

Mora mi ville at bestefar Johannes skulle like oss da, tror jeg.

Men mora si, var hu nok ikke så begeistra for alltid.

For da vi på Østre Halsen skole, lagde en heks, i håndarbeid-timen.

Like før jul 1977.

Da jeg gikk i første klasse.

Da sa mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg.

Noe jeg gjorde.

Og hu prøvde å få meg til å smile osv. da.

På julaften, (som vi feira nettopp hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i skipperhuset i Nevlunghavn), og også seinere.

Mens jeg lot som at jeg ikke skjønte noen ting.

(Noe jeg måtte gjøre.

For bestemor Ingeborg, hun kunne være veldig streng, og også veldig myndig.

Og også ganske sint vel.

Og hun kunne virkelig såre, noen ganger, hvis hun gikk inn for det.

På sin sarkastiske, underfundige og spissfindige måte.

Og på sitt litt nesten uforståelige, (for oss andre i Ribsskog-familien ihvertfall), dansk.

Så jeg var nok nesten litt redd, når bestemor Ingeborg sendte noen replikker til meg, gjennom TV-stua, var det vel, mener jeg å huske ihvertfall, (hvis det ikke var peisestua), etter å ha åpna gaven min, med heksa i, fra håndarbeidtimene på Østre Halsen skole da.

Ihvertfall ikke langt unna.

Jeg ville ikke engang turt å skylde på mora mi.

Jeg måtte bare late som at det ikke lå noen baktanker bak.

Noe jeg også lata som, ovenfor mora mi.

Jeg bare ga den heksa til Ingeborg, og lot som at jeg ikke skjønte sarkasmen fra mora mi da.

Som hu sa på kjøkkenet, i huset i Mellomhagen, på Østre Halsen, noen uker før jul.

Mens hu smilte da, når hu så at jeg hadde lagd heks på skolen.

Og sa at den måtte jeg gi til bestemor Ingeborg, i julegave.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.).

For jeg også syntes at bestemor Ingeborg kunne være litt som en heks noen ganger.

Så jeg syntes det var nesten greit, å gi den håndarbeid-heksa til bestemor Ingeborg.

Så da vi var på besøk, en del uker eller måneder seinere.

Så viste bestemor Ingeborg meg, at den heksa hang i taket, på soverommet hennes, ved himmelsengen hennes da.

Og da gjaldt det for meg å holde ansikt da, og late som at jeg var litt dum.

Og bare late som at jeg syntes at det var en fin ting å gi til mormora si, en heks, som man lagde i håndarbeid-timen.

(Kanskje dårlig valg av ting å lage før jul, Østre Halsen skole?).

Men men.

Så bestefar Johannes, han var nok ikke den som slurva med å lukke porten, tror jeg.

Han hadde nok full kontroll, også på veien utafor huset, vil jeg si.

Uten at jeg vet hva han gjorde uti veien der da.

For han hadde jo gjester, (meg og mora og søstra mi).

Men han hadde kanskje en grunn.

Han grunna kanskje på noe.

Hva vet jeg.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se).

Så skriver de at bestemor Ingeborg sa, ‘Jeg heter Ankerita’.

Men hu kalte seg aldri Ankerita, sånn at jeg hørte det.

Da vi leide moviebox, i Stavern, ut på 80-tallet, da jeg og søstra mi leide en film som het ‘Electic Dreams’ tror jeg, med den sangen med Georgio Moroder, så sa hu Ingeborg, når hu skulle betale.

(Enda mora mi var med.

Jeg og søstra mi var vel ikke myndige enda, så det kunne vel ikke stå i vårt navn, at vi leide film og moviebox.

(Eller om bestemor Ingeborg, sa det, at hu skulle betale.

Som hun noen ganger gjorde.

Kanskje vi hadde leid moviebox, sommeren før?

Jeg husker ikke helt nøyaktig.

Men bestemor likte den ‘Electric Dreams’, eller hva den het.

Men hu likte ikke ‘Youngblood’, husker jeg.

Bestemor hang seg nok litt for mye opp i dette.

For i videobutikken, så hendte det ofte, at man bare leide en film.

Som så kanskje litt artig ut på coveret.

Eller fra en trailer man hadde sett tidligere.

Det var jo ikke sånn, at man bare leide den samme filmen, hele tiden.

Det var nesten litt tilfeldig, hvilken film man leide, på 80-tallet, husker jeg.

Sånn var det ihvertfall da jeg bodde på Bergeråsen, husker jeg.

At jeg og søstra mi og Christell da kanskje, først fikk mast oss til, at vi skulle få leie film.

Og så valgte vi en film, etter hvilken som så mest artig ut da.

Det var aldri sånn, at vi ville leie ‘E.T.’, f.eks.

For da hadde vi nok allerede sett den på kino.

Enten i Svelvik, eller i Drammen.

Så det var sånn at vi bare fikk mast oss til å leie en film.

Og så bestemte vi oss bare for en film, i videobutikken.

Det lå ikke noe sånn politiske avveielser, eller noe sånt noe, bak hvilken film vi leide.

Vi bare leide en, som kanskje så artig ut, i en trailer, eller noe.

Men jeg tror at bestemor Ingeborg, la ganske mye opp i hvilken film vi leide.

Men da skjønte hu kanskje ikke at den filmen var kanskje 50-ende valget.

I video-butikken.

Men vi hadde sett de andre 49 tidligere.

Det tror jeg ikke bestemor Ingeborg skjønte, at vi så gjerne minst en film hver helg, hos faren vår på Berger.

Da ville Christell og Pia, og noen ganger Gry Stenberg, og noen ganger noen av mine kamerater, dukke opp hos meg da, i Leirfaret, og se på video.

Siden faren min lot meg ha VHS-video da, allerede fra 1980 faktisk, da jeg bodde i Hellinga.

Så jeg var nok den første på Bergeråsen, som hadde video.

Enda jeg bare var ni år.

For faren min lot meg ha video da.

Og det var jo han som eide videoen, strengt tatt.

Men det var jeg som brukte den da.

Men men.

Så sånn var det).

For Ingeborg hadde ikke video da.

Men fikk det seinere i Nevlunghavn vel).

Og da trodde video-butikk-mannen, husker jeg, (kanskje merkelig nok), at hu sa ‘Inge Borg’.

At hu var en mann, (eller dame), som het Inge.

Så det ble jo først bare tull.

Så ikke noe Ankerita da ihvertfall.

Og heller ikke noen andre ganger har jeg hørt at bestemor kalte seg Ankerita.

Men men.

Også står det at bestemor var ‘blid’.

Nei, hun var aldri blid.

Hun kunne være støyete blid kanskje, på det beste.

Men ihverfall aldri bare vanlig blid.

Nei, ikke sånn ‘blid’ blid, som en snill gammel og hyggelig kone.

Nei, det var hu aldri mener jeg.

Ikke bare blid, ihvertfall.

Blid og skrålete kanskje.

På sitt beste.

Men ikke bare ‘blid’.

Nei, den kjøper jeg nok ikke.

Dessverre, Aftenposten.

Mer da.

Ja det får være.

Men likevel.

Så mye feil!

Hvem er det som har skrevet det mølet her da?

Det får jeg prøve å finne ut mer om.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

Mvh

Erik Ribsskog

20. juli 2010
Jeg og min søster Pia, vi fikk julegaver, fra vår grandtante i Danmark, Unse, som er etter Odin, da vi bodde på Bergeråsen

Det husker jeg godt enda.

Det var det første året, som Pia også bodde på Bergeråsen.

(Dvs. nede hos Haldis).

Og da fikk vi begge to, mange små julegaver, som var bundet sammen, (sånn at de hang sammen, med julegave-bånd mellom seg da).

Og det var fra Unse da.

Og Anker sikkert.

Men da visste ikke vi det, at Unse var etter Odin.

Det var det ikke noen som hadde fortalt meg, ihvertfall.

Men det var artig.

Det var nok julen 1983, vil jeg tippe på.

Noe sånt.

Og da skulle Pia skrive takkebrev, (oppe i leiligheten hvor jeg bodde, i Leirfaret, av en eller annen grunn).

Og da sa jeg, ‘hils fra meg også’.

Jeg mente hun skulle skrive ‘Hilsen Erik og Pia’.

Men det gadd ikke Pia.

(Eller om hun misforstod).

Hun skrev istedet en linje i brevet, hvor det stod, ‘Skal hilse fra Erik’.

(Sa hun ihvertfall).

Så da ble jeg litt irritert, når jeg fant ut det.

Men men, jeg hadde aldri skrevet brev til dem i Danmark før.

Men søstra mi, hu og Axel, de var nede hos Unse og Anker og dem vel.

Den sommeren som jeg og Christell og familien til faren min, var i Jugoslavia.

Axel ble døpt nede hos dem, (hos Unse og Anker), nede i Danmark, den sommeren, (sommeren 1980).

Og jeg ble jo forsøkt drept, i Jugoslavia, av min fetter Ove, (sånn som jeg forstod det).

Så det kan være sånn, at de ikke var fornøyd med meg, som baron, eller noe sånt.

Og heller ville ha Axel som baron da.

Hvem vet.

Også planla noen at jeg skulle dø den sommeren som Axel ble døpt.

Var det sånn det hang sammen?

Hvem vet.

Det er mye rart ihvertfall.

Det blir jo nesten som i kongesagaene til Snorre det her, synes jeg.

Med planlagte mord, og folk som rømmer til England osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

14. juli 2010
Det her er noen folk jeg studerte sammen med i Sunderland. Jeg kjente ihvertfall hu med mørkt hår

PS.

Hu amerikanske med det mørke håret, skulle også ha nyttårsfest.

Men da ble ikke jeg invitert.

Kanskje fordi søstra mi og venninna hennes fra Norge, Siv, var på besøk?

Hvem vet.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg tror det kanskje er meg, som er i bakgrunnen der:

http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=764&o=all&op=1&view=all&subj=2412971606&aid=-1&id=500886960&fbid=17683321960

PS 3.

Jeg tror nok det må sies å være meg:

PS 4.

Jeg blir så forbanna.

Alle i Norge sitter på fisla si og fisler.

Jeg skriver og skriver på bloggen her til jeg får senebetennelse.

Politiet vil ikke engang etterforske mordforsøk mot meg, i Kvelde i 2005.

Jeg overhørte i Oslo, i 2003 at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’.

Politiet gir ingen informasjon.

Hundretusenvis av nordmenn leser bloggen min.

INGEN gjør noe.

Alle lar dette bare fortsette.

Og jeg får mitt liv ødelagt siden dette fortsetter i år etter år.

Norge er land et land fylt av jævla kujoner og idioter.

Jeg blir så drit forbanna at jeg driver å skriker i leiligheten her midt på natta.

Norge og nordmenn burde skamme seg.

Et land som ikke ha noe skam.

Jeg blir bare så jævlig kvalm.

Fy faen.

Jeg gir nesten opp, for en gjeng med drittsekker, et helt land med folk som er fulle av dritt.

Kan det bli verre?

Erik Ribsskog

13. juli 2010

Jeg sendte en ny e-post til Ungbo, om det var mulig å få møtereferat, fra da jeg bodde der

Gmail – Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Møtereferater fra Ungbo-møter, Skansen Terrasse 23

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Jul 9, 2010 at 2:46 PM

To:

ann.bakke@sby.oslo.kommune.no

Hei,

var det ikke du som var 'Ungbo-dama', da jeg og Glenn (Hesler) og søstra mi Pia (Ribsskog), bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse?

Jeg tenkte på det, at det var jo en sånn kriminell person som bodde der, (må man vel si), Rune.

Og søstra mi har også vært veldig spesiell til tider, med mye konflikter og kalabalik og tull.

Og det samme til tider med Glenn Hesler.

Så jeg lurte på om det hadde vært mulig å være så snill å fått kopi av møtereferater, fra Ungbo-møtene, for Skansen Terrasse 23, fra jeg flytta inn der, høsten 1991, til jeg flytta til Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 1996.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

9. juli 2010