mente exempelvis olle som ikke er i närheten av navnet erik.. dumt å ta samme navn eller navn som ligner sitt eget om man skal snoke rundt på en side..
Jeg har bodd i England i mer enn fem år nå, men jeg kaller meg vel ikke Eric Redcurrant-forrest, fordet liksom, (selv om navnet mitt blir det hvis jeg oversetter det).
Dette var dårlig synes jeg.
Din mor skrev på brevet hun sendte meg, at dere var norske.
Og klistra masse norske flagg på brevet.
Og så dette.
Men men, mormora di, (som også het Dagny Holmsen, min morfars storesøster), hadde nok snudd seg i graven, vil jeg tippe på.
Hun vant jo NM i matlaging, i ni-timen, med sin fårikål.
Har du lest om det?
Jeg fant det i et avisarkiv.
Skrik ut, hvis du vil ha det utlippet, hvis du ikke har lest det.
Og snoking på sider, det tror jeg at jeg holder meg for god til.
Men jeg gidder ikke å si det samme igjen, du har vel fått med deg hva jeg skrev.
joda vi er norske, har bodd her i snart 5 år.. men mente det sånn att om du skulle lage ett nick på scream hadde det vert smart å ta ett navn som ikke er likt ditt..
mamma har utklippet tror jeg.. den var kjempegod.. har oppskrifta ett eller annet sted.. men takk for att du spör.. 🙂
Etter at jeg var ferdig med militæret, sommeren 1993, så hadde jeg en hel Ungbo-leilighet, for meg selv.
Søstra mi hadde ikke noe sted å bo, og måtte sove på gulvet, på rommet mitt, i noen måneder, før hun fikk seg eget rom der.
Ei som het Hildegunn flytta inn, fra Stovner vel.
Og min tremenning, Øystein Andersen, sin kamerat, Glenn Hesler, flytta inn.
Uten at han sa akkurat hvorfor han flytta inn.
Men han var jo min kamerat og, nesten ihvertfall.
Så jeg syntes det virka som noe artig, at det ble nesten som Norges svar på Friends.
Så sånn var det.
Men jeg hadde ikke fått smaken for Seinfeldt, enda, jeg likte bedre Våre Værste År, så jeg var ikke helt på bølgelengde, med søstra mi og Glenn.
Så skulle plutselig søstra mi og Hildegunn, ha inn Hildegunns nye kjæreste, i det siste rommet der.
Men han Rune, han var visst homo, skjønte jeg.
Men de hadde rotta seg sammen, som et par plutselig, søstra mi, (Pia Ribsskog), og Hildegunn.
Så jeg måtte nesten gi meg, for det var et overraskelsesangrep.
Som lyn fra klar himmel.
Så jeg sa, ‘greit, så lenge det ikke går ut over meg (at Rune er homo)’.
For jeg var fra Berger, ved Drammensfjorden, og jeg hadde aldri sett en homo før da, engang, tror jeg.
Men men.
Så skulle søstra mi, eller hvem det var, ha middagsselskap der.
Så ble jeg invitert da.
Søstra mi ba vel noen venninner dit, Monica Lyngstad, eller noe vel.
Og da, like før middagen.
Så satt han Rune, på den sangen, DeLillos, ‘Kokken Tor’.
På full guffe, fra rommet til Hildegunn, som var det nærmest stua.
Jeg hadde ikke hørt den sangen før.
Jeg hørte ‘du skulle hatt deg en på trynet’, så jeg tolka det nesten som en trussel.
Men nå hørte jeg på den sangen igjen, tilfeldigvis nå.
Og i den sangen, så synger jo han Lars Lillo Stenberg, heter han vel.
Blant annet at ‘min kjæreste hadde visst litt dårlige instinkter’.
Noe sånt.
Og det menes vel da, at Lars Lillo Stenberg, er skap-homo.
Eller bifil.
Og at hans kjæreste ikke skjønte at han var homo.
Så den sangen, ‘Kokken Tor’, den er vel veldig homo-erotisk, må man vel kalle det.
Men det skjønte jeg ikke da, i 1993 eller 1994, eller når det var.
Men det syntes jeg det virka som nå.
Da tenkte jeg mest på jobb i Rimi, osv.
Og hadde et år i infanteriet, fortsatt ganske nærme.
Så jeg var vel litt prega av Rimi og infanteriet, vil jeg tippe på, samt av å være arbeidsledig, etter militæret.
Og dårlig karakter på kryssordprogram, fra NHI.
(Noe jeg mener må ha vært et plott, fra Johanitterordenen, eller noe.
For det programmet var bra, mener jeg.
Det har jeg klagd på til Kunnskapsdepartementet.
Men men).
Men da brøt vel Rune og søstra mi og Hildegunn, det løftet de ga meg.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune.
(Eller bifil må han vel ha vært, siden de kalte han for kjæresten til Hildegunn).
Og de hadde et rom som soverom, og et rom som stue.
Jeg sa det var greit, at homoen Rune, bodde der.
Så lenge det homo-greiene ikke gikk ut over meg.
Men, den sangen som Rune satt på høyt.
‘Kokken Tor’.
Det var vel en måte å prøve å sjekke opp meg på?
Det var vel noe homo-sjekking, eller homo sex-press, mot meg, sånn som jeg tenker på det nå.
Sånn ‘sexuelt ufredande’, som de kaller det i Sverige.
Og sånt er visst kriminelt der.
At jeg ble gjort til et sex-objekt, av homoen Rune, ved den middagen, ved at han spilte den homo-erotiske sangen ‘Kokken Tor’, av DeLillos, høyt, mens vi satt ved spisestuebordet, og skulle spise.
Det var jo akkurat sånt jeg tenkte på, at jeg ikke ikke ville ha noe av, når jeg sa til søstra mi og Hildegunn, at det var greit, bare det ikke gikk ut over meg.
Men der brøyt søstra mi og Hildegunn dette.
De hadde vel ikke noen kontroll, kanskje.
Men jeg var sky for homoer.
For jeg var fra Berger i Vestfold, og da kunne man nesten ikke prate til, eller ha noe med homoer å gjøre.
Det ble bare feil liksom.
Jeg vet ikke hvordan ellers jeg skal forklare det.
Jeg hadde jo aldri sett en homo engang før.
Så jeg var veldig keitete, eller hva man skal kalle det, i forbindelse med det, at en homo bodde sammen med oss, på Ungbo.
Jeg vet ikke hva man skal sammenligne det med.
Men at en gutt, (som Rune), var homo, det var skikkelig tabu, på 80-tallet, og også i 1993 litt, vil jeg si.
Ihvertfall for meg, som ikke var fra Oslo.
Så det tabuet, det gjorde at jeg kom på avstand da, fra Hildegunn og Rune, og også søstra mi.
Jeg brydde meg ikke noe om, hvordan de gjorde de femi/homo-greiene sine.
For å si det sånn.
Så det er mulig at han Rune, gjorde mye dritt, under dekke av tabuet, rundt hans homofilitet.
En gang hadde han spurt søstra mi, Pia, om å få låne bankkortet hennes.
Så hadde han prøvd å ta ut penger på det, på postkontoret på Ellingsrudåsen.
Sa søstra mi, i et Ungbo-møte, hvor bare jeg og søstra mi, og Ungbo-rådgiver-dama var.
Så spurte jeg, i det møte, søstra mi.
Om hvorfor hun ga han Rune bankkortet sitt.
Sånn uten videre.
Og da svarte ikke søstra mi.
Jeg mener, det er jo helt evneveikt.
Hvorfor vil du gi noen bankkortet ditt, sånn uten videre.
Det er jo sånn som ikke engang en som har downs, ville ha gjort.
Så han Rune, han var helt klart ikke bare homo, men også kriminell, vil jeg si.
Det er mulig at han bare skrøyt på seg, å være homo, eller hva man skal kalle det.
At han lata som at han var homo, for å få spillerom, på Ungbo, for å gjemme seg bak det tabuet, som det vel ennå var rundt homofilitet, rundt 1993/94.
Så han kan ha tulla mye.
Men søstra mi, hu bare oppførte seg som et viljeløst vesen, når han Rune ba om bankkortet hennes, i Postbanken, var det vel.
Så jenter, de tørr nok ikke å stå opp, mot kriminelle.
For de mangler testosteron, er det vel kanskje på grunn av.
Hva vet jeg.
Så jeg tror nok at de fleste damene i Oslo, er under kontroll, av slike folk som Rune, som er i noe mafia-nettverk da, eller hva man skal kalle det.
Hvis man tok nattbussen, til Ellingsrudåsen, en natt til søndag.
Så sang ofte alle gutta fra Ellingsrudåsen, på bussen:
‘Og alle damer er horer, og alle damer er horer, og alle damer er hooorer, det er derfor vi er her’.
Så jeg vet ikke om de mente, at de var der, for at de ikke fikk seg noe dame, fordi alle damene var horer?
Hva vet jeg.
Men alle damene i Oslo, er nok horer, vil jeg si, mer eller mindre.
Kontrollert av sånne som Rune da.
Siden de ikke tørr eller vill, stå opp mot sånne ‘mobstere’, eller hva man skal kalle de.
Så for vanlige, norske folk, (som meg), så var det vel så godt som umulig, å finne en ok dame, som så ok ut, og oppførte seg ok.
De var nok ‘mobstere’, de fleste.
Kanskje hvis man bevegde seg, til Oslo Vest.
Men der, så var det jo så snobbete.
Så da måtte man ha penger i banken, og toppjobb vel.
Så det var ikke så enkelt alltid, i Oslo.
Det var ikke så mange vanlige damer der, akkurat, som jeg kunne finne, ihvertfall.
Og sånn er det nok her i Liverpool også, vil jeg si.
At mange av damene, er med i noe ‘mob’, vil jeg tippe på.
Frivillig eller ufrivillig, det aner jeg ikke.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da hadde visst han Rune sagt, sa søstra mi.
For Postkontoret, eller politiet, hadde sagt det til henne.
At da hadde Rune sagt det, at han skulle hente noen penger, for kjæresten sin.
At søstra mi var kjæresten hans, (hadde han jugi om, sa søstra mi, til Ungbo-dama).
(Enda han Rune jo var sammen med Hildegunn, som alle visste).
For han hadde da rappa en giro, noen dager før.
For alle vi fem fikk jo posten i samme postkasse.
En giro fra Arbeidsformidlingen kanskje, om at Pia fikk noen dagpenger da.
Eller noe sånt.
Så prøvde han å heve de pengene.
Men ble stoppa av en våken ansatt der.
På Postkontoret på Ellingsrudåsen.
Men da lurer jeg på, om de hadde andre regler, for å være kjærester, i Oslo, enn på Berger eller i Larvik.
For kanskje i Oslo, så er det sånn, at man blir kjærester, hvis man låner bankkortet.
Mens på Berger, og vel også Larvik, så var det sånn, at for å bli kjærester, så måtte begge si at de ‘var sammen’.
Så det er mulig at det er andre regler i Oslo.
Det vet jeg ikke.
Jeg vet ikke hvorfor søstra mi ga han Rune bankkortet.
Kanskje hun tenkte på det som en kul ting å gjøre.
For å hjelpe han å snyte noen andre?
Kanskje hun trodde at Rune skulle gå ut på byen, i drag, og trengte et jente-leg?
Hva vet jeg.
Men på Berger, så ville det kanskje vært greit, å lure seg inn med falsk leg, på kinoen i Drammen.
Men ikke å bruke falsk leg, for å heve en kamerat sin bankgiro.
Mens det kanskje var greit i Oslo?
Hva vet jeg.
Det var litt kulturforskjeller, må man vel kanskje si, tror jeg, mellom Larvik/Berger og Oslo.
Og kanskje også mellom Larvik og Berger og Østre Halsen også da.
Selv om kanskje ikke det var så klart.
Det er mulig.
Det virker nesten sånn for meg nå, ihvertfall.
Enda alle de fire stedene er i Norge.
Så er det nok kulturforskjeller mellom by og land, og Østlandet og Sørlandet kanskje?
Hva vet jeg.
Det er nok ikke umulig ihvertfall.
Så derfor synes jeg det er viktig, at folk får rettighetene sine, når de trenger de, fra politiet osv.
Og at disse ikke dømmer folk, pga. noe forkvaklet moralisme.
For moralen og kulturen, er forskjellig, på de forskjellige stedene i Norge.
Men jeg lurer på om politiet i Oslo, eller andre steder i Norge, har gått i noe moralisme eller kultur-felle, og glemmer å tenke rettigheter her.
Hun Solveig Rasmussen, som bor på Holmen, (like ved Holmenkollen), i Oslo.
Hun kjente også Christell sin far, Oddbjørn Humblen, fra Ålesund.
Husker jeg fra en gang, når jeg var med faren min inn til Oslo.
Så fikk vi ikke gå inn hos hun Solveig.
Andre enn Haldis.
Siden han Oddbjørn Humblen, var der.
Jeg og søstra mi vel og faren min, måtte sitte i bilen.
Hvis det ikke var Christell da.
Men det ville vel vært litt rart, hvis Christell hadde måttet sitte i bilen.
Jeg maste litt da, for jeg var litt utålmodig, som ungdom.
Og da gikk faren min inn der.
Og da grein Haldis, da hu kom ut i bilen seinere, for det fikk ikke faren min lov til da, skjønte jeg.
Å gå inn hos Solveig mens han Oddbjørn Humblen, faren til Christell og faren til Bjørn Humblen i Johanitterordenen, (tidligere ihvertfall), var der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg var i bryllupet til Hege og Jan Snoghøj, sommeren år 2000 vel.
Som søstra mi dro meg med på.
Oppe i Geilo.
Så satt søstra mi og hennes sønn Daniel, på med meg da, i min, (ganske gamle), Ford Sierra, opp til Geilo, på fredagen.
Så på søndagen, så maste søstra mi igjen.
Denne gangen om at Solveig måtte få sitte på til Oslo.
Jeg syntes ikke jeg kunne si nei til det.
Så jeg har også hatt Solveig Rasmussen, telegrafisten på Scandinavian Star, som passasjer i bilen min, fra Geilo til Oslo, sommeren år 2000, var det vel, faktisk.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Min fars stedatter Christell, hun var forresten sånn, at hu pleide å være på ferie hos Solveig, om sommerne, som ung pike.
Men, så plutselig ville hun ikke det lengre, når hun begynte å nærme seg tenårene.
For Solveig hadde visst tannpasta på badet, som hadde gått ut på dato, husker jeg at Christell klagde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 4.
Min far, Arne Mogan Olsen, han prata jeg med, på telefon, her fra Liverpool, i forbindelse med noe arv, etter hans onkel, Holmsbu-maleren Gunnar Bergstø, og hans bror Otto Bergstø, som døde da, på slutten av 2005 vel.
Og faren min ville ikke ha den arven, av en eller annen grunn.
Men ga den videre til meg og min søster, av en eller annen grunn.
Og da sa faren min, at Bill Gates, han pleide å besøke naboen til Solveig.
Uten om jeg vet om det var tull da.
Faren min drikker jo for mye, som Christian Grønli sa, på bloggen, for noen uker siden.
(Selv om jeg ikke har mer med hverken Christian Grønli eller faren min å gjøre lengre nå.
Bare for å få med om det og).
Jeg fortalte jo faren min at jeg jobba for Microsoft.
For jeg trodde ikke at han hadde hørt om Bertelsmann.
Men men.
(Jeg jobba jo på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation).
Så faren min trodde kanskje at den jobben var finere enn den egentlig var.
Jeg turte jo ikke å si det, at jeg bare tjente sånn seks pund i timen, (ca. 60 norske kroner i timen).
Og det med at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, det drøyde jeg litt med å nevne.
For sånt er ikke alltid så lett å forklare om.
(Jeg vet jo ikke hvem den ‘mafian’ er engang).
Så det faren min sa om Bill Gates, det veit jeg ikke om stemmer.
Jeg skulle vel egentlig ikke si det videre.
Men jeg tar det med likevel, siden jeg skriver om alt mulig som har skjedd så.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og den gangen, som jeg og Solveig Rasmussen, og søstra mi Pia, og hennes sønn Daniel.
Da vi kjørte ned fra bryllupet til Hege og Jan Snoghøj, på Geilo.
Så, plutselig, like før Drammen, så begynte søstra mi å ‘gure’, eller ‘loke’, eller hva man skal kalle det.
Hu ville at jeg skulle stoppe på en bensinstasjon.
Som var skilta fra veien, mellom Hønefoss vel, og Drammen.
Ganske like før Drammen, var det vel.
Så kjørte jeg av veien da, og stoppa på bensinstasjonen.
Så skulle ikke søstra mi ha noe.
Hu sa at jeg skulle kjøpe det jeg ville ha.
Men jeg hadde jo ikke lyst på noe spesielt.
Så jeg gikk forfjamset inn på bensinstasjonen.
Men den var helt tom, og dama i kassa så litt stygt på meg vel.
Men jeg hadde jo egentlig ikke lyst på noe der.
Så jeg bare snudde og gikk tilbake til bilen.
Og kjørte ut mot den riksveien igjen da, var det vel det heter.
Så så jeg plutselig en grønn BMW, da jeg kjørte ut fra den bensinstasjonen, og mot riksveien igjen da.
(Eller om det var da jeg gikk fra bensinstasjonen, og bort til bilen igjen).
Men den så ikke søstra mi.
Hva er rart med en grønn BMW, lurer kanskje folk.
Jo, Christells svenske samboer, (nå ektemann), hva heter han da.
Søren da.
Mathias, tror jeg det var.
Han driver noe hageselskap i Stockholm, hvis han ikke har flytta det til Norge nå da.
Det har han vel kanskje antagelig.
Søstra mi sa at han hadde en ulykke, og fikk en sånn gressklipper-traktor, over seg, eller noe.
Og på veien opp til Geilo, så fortalte søstra mi at Nina Monsen hadde dødd.
(At hu hadde tatt selvmord).
Venninne av Christell, og bekjent av meg og, fra Bergeråsen, fra begynnelsen av 80-tallet da.
Men men.
Så sånn som jeg så det, så var det han Mathias sin BMW.
Som vel kjørte før oss, tror jeg.
Eller om han tok oss igjen.
Det var spesielt.
Det var to spesielle ting, på en gang.
Søstra mi ville at jeg skulle stoppe på bensinstasjonen, men hu skulle ikke ha noe der.
Det var jo veldig spesielt.
Og en bil som jeg syntes ligna på BMW-en til Christell og Mathias, dukka opp, for å så vel å snu, og kjøre vekk fra bensinstasjonen.
Men søstra mi så ikke den bilen.
Så tre rare ting, det var spesielt.
Det går jo ikke ann det, ifølge reklamen.
Så da var vel det ganske rart.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.
Jeg og tremenningen min, Øystein Andersen, måtte jo bytte, da vi var på språkreise, i Brighton, med EF, sommeren 1988.
Og jeg måtte også bytte, da jeg var på språkreise med STS, i Brighton, sommeren 1985.
Men sommeren 1986, da jeg var på språkreise, med EF, i Weymouth, da måtte jeg ikke bytte.
Og sommeren 1987, da var jeg ikke i England, da var jeg og besøkte tanta mi i Sveits, Ellen Savoldelli, sammen med søstra mi Pia, og da måtte jeg ikke bytte.
Min halvbror pleide å si at Erik Ancona var ‘gæern’.
Erik Ancona er sønn av min halvbrors stemor, Mette Holter, og en i Ancona mafia-familien, i USA.
Så sånn er det.
Da jeg og søstra mi var i tenårene, så dro vi inn til Oslo et par ganger, for å besøke Axel og dem.
Faren min tok kontakt med faren til Axel, (Arne Thomassen), vel.
Eller omvendt.
Så jeg visste hvem han Erik Ancona var, før jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Men jeg visste ikke at han het Ancona da.
Jeg bare huska at Axel hadde sagt at han var ‘gæern’, var det vel.
Noe sånt.
Men så tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, i Høybråtenveien, for jeg hadde dårlig råd, etterhvert, i Oslo.
Og det året jeg leide et rom hos dem, så fortalte hun Mette Holter meg en gang, at hun og ei som het Vicky, (Victoria), fra Trondheim, (som egentlig var amerikansk vel), tidligere hadde bodd hos en mafia-familie i USA, og gått med ‘hot-pants’, osv.
Mette Holter fikk tre barn, med han i Ancona mafia-familien, i USA.
Erik Ancona var den yngste, (og han er et par år eldre enn meg vel).
Han har en eldre søster, som heter Kirsten Ancona.
Og en enda eldre bror som heter Bjørn Anconca, var det vel.
Jeg kjenner alle disse såvidt, men ikke mer enn at jeg bare sier hei, hvis jeg møter dem.
(Og jeg spørr sikkert om det går bra og da).
Kirsten bodde jo hjemme, da jeg og søstra mi var i begynnelsen av tenårene, og besøkte dem, på Vestre Haugen.
Hu reagerte på at jeg kunne alle jinglene til Radio 1 utenat, husker jeg.
(Det var fordi jeg bodde aleine, og hørte så mye på nærradio, på Bergeråsen).
