Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.
(Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.
Dette har jeg skrevet mye om før).
Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.
Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film ‘Heksene’.
Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.
Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.
Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.
Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?
Ikke vet jeg.
Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.
Det er kanskje ikke så enkelt.
Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.
Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.
Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.
Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot ‘langskallene’ da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.
Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.
Men man kan jo lure.
Nå har ikke jeg fått sett det ‘Hjernevask’-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.
Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.
Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).
Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.
(Hvis man kan stole på det den personen skriver da).
Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.
Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.
Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.
Men men.
Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:
Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.
Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.
Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.
Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.
Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.
Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.
Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).
Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.
Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.
Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.
Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.
Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.
Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.
For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.
Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.
(Jeg tror det var hun Lise).
Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).
Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for ‘mor’).
Men men.
Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.
Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).
Så hvordan søstra mi fikk så ‘dårlige’ venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.
Men det er kanskje noen andre som veit det.
Det er mulig.
PS 3.
Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.
Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.
(For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).
Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.
Noe sånt.
Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.
‘Counterfeit’, het vel den plata.
Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.
Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.
Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.
Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.
Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.
For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.
Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.
Mens jeg var litt mer ‘laid back’, når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.
Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.
Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.
Men men.
Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.
Noe sånt.
Hvem vet.
Det var ganske kjedelig den sommeren vel.
Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.
Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.
Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.
Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.
Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.
Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.
Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.
Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.
Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.
Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.
Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.
(Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).
Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.
Men det var noe hu tok med faren min.
Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).
Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.
Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.
Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.
Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.
Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.
Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?
Klarer hun ikke å skille?
Hva vet jeg.
Hun har kanskje noen problemer.
Det er mulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.
(Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).
Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.
Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.
For det ble kanskje for mange mennesker for meg.
For jeg var jo vant til å bo alene.
(Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.
Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.
Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.
Så sånn var det.
Hu gikk også for nærme, synes jeg.
Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.
Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.
Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.
For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.
Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.
For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.
Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.
Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.
Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.
Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.
Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.
Men det skjønte hu kanskje ikke selv.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Vi får se).
Og de plommene, de var det noe galt med.
Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.
(Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?
Men det er mulig jeg husker feil).
Og hu pleide sjelden å plukke de vel.
Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.
Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.
Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.
(Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).
Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.
Hva vet jeg.
Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.
Men det skal jeg ikke si sikkert altså.
Dette har jeg skrevet om i ‘Kjeller’-tråden på VGD, som også er på bloggen.
Så sånn er det det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Og hu tante Inger.
Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.
Ågot hadde tre sønner.
Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.
Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.
Filletanta mi, blir det vel.
Så filletanta gikk nærmere enn farmora.
Da er det noe gæernt, mener jeg.
Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 6.
De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.
Det var kanskje litt rart?
Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.
Eller husker jeg feil?
Hm.
Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.
(Men det ønska ikke jeg).
Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn’ til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.
Det her tror jeg må ha vært, etter at jeg flytta til Berger.
Så var jeg på besøk, hos mora mi, i Larvik, enkelte helger.
Og en helg, så var ikke mora mi hjemme, alle dagene.
Men søstra mi var der, med et par eldre venninner vel.
Og ei av dem var skikkelig sånn litt grisete.
Det var om sommeren det her, mener jeg å huske.
Hu må ha vært 1-2 år eldre enn meg og, tror jeg, hu litt grisete Larvik-jenta.
Hu sang også på en sang, som gikk sånn:
‘Han stakk den inn, (noe), stiv som en pinn, (noe)’, osv.
Så det var litt grisete jenter, som søstra mi hadde som venninner i Larvik, etter at jeg flytta til Berger, vil jeg si.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så det er kanskje ikke så rart at søstra mi ble litt sånn, at hu ville ha sex med broren sin osv?
Som hu ville en gang hu besøkte meg og faren min, på Bergeråsen.
Men men.
(Som jeg måtte stoppe da, for jeg syntes at søstra mi gikk for langt.
Hu fortalte at ei jente i Larvik, som het Desire, tror jeg, hadde forklart henne, om hvilket hull, som var til å knulle med, og hvilket hull som var til å tisse med, osv.
Så søstra mi hadde noen litt gærne venninner i Larvik, vil jeg si.
Og da var ikke søstra mi mer enn 8-9 år, tror jeg, da hu skulle pule osv.
(Som jeg måtte stoppe da, for det gikk for langt, og etter den episoden, så har jeg vært veldig sånn forsiktig ovenfor søstra mi, for hu har nok ikke så mange grenser, vil jeg si.
Så sånn er det).
Så hu var ikke helt god, vil jeg si.
Så de venninnene hennes i Larvik, var ikke helt fine, vil jeg si.
Dette er fra den skandinaviske kirken i Liverpool, (som egentlig er en svensk kirke, men det var mye rødt, hvitt og blått på den idag ihvertfall).
Til venstre så ser vi Telemarksbunad, og damen til høyre har på seg Buskerud-bunad.
(Men sølvet var fra et annet område, for det var arvet).
Jeg spurte om jeg fikk lov å ta bilde, (for det husker jeg, fra da jeg var i bryllup med slekta til min fars stedatter Christell og dem, at man kan spørre om å ta bilder, av ‘damen i folkdrakten’, som f.eks. svensker kaller bunad, (husker jeg fra det bryllupet i Kristiansand, i 1989, da søstra mi og Christell og Jan (Snoghøj), fortalte meg at søstra mi hadde blitt mishandlet av faren min, da hun var liten, eller misbrukt, var det kanskje).
Jeg måtte spørre hvor disse bunadene var fra, (selv om jeg jo hadde en farmor fra Rollag, i Numedal, i Buskerud, som jeg fortalte hun damen til høyre på bildet om).
Jeg fortalte at jeg skulle skrive om 17. mai i England, på bloggen, og det syntes hun var fint.
Så det var hyggelig å møte noen fra Buskerud, siden jeg har gått på skole der, og siden farmora mi er derfra osv.
Men hun var nok ikke så veldig norsk da, farmora mi, for jeg har aldri sett at noen av damene, på min fars side av familien, har gått med Buskerud-bunad eller noen annen bunad.
Men men.
Og min mor var jo halvt dansk.
Og hun var oppvokst i Nordland, og hennes far var fra Romerike, og de flytter fra Nordland til Buskerud, og siden til Vestfold.
Så min mor gikk heller ikke med bunad.
Så ingen i min familie, har gått med bunad, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men.
Så min familie er nok ikke så veldig norske.
Jeg er kanskje den som er norskest i min familie, vil jeg tro, for jeg har gått i flaggborgen, i 17. mai-toget, på Berger, ihvertfall, i 1983, eller når det var.
(Og jeg har også gått i 17. mai-toget til Østre Halsen skole, hele veien fra Østre Halsen og til Bøkeskogen i Larvik, da jeg gikk i første klasse, i 1978, den dagen rektor Ness døde der, og de ikke visste om de skulle flagge, eller ha flagget på halv stang, eller ikke flagge, selv om de vel hadde flagget på halv stang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er noen videoer fra den norske 17. mai-feiringen i Liverpool:
Gmail – Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, May 6, 2010 at 12:30 PM
To:
kundeservice@gjensidige.no
Hei,
jeg ringte og prata med Kjetil hos dere nå, og fikk e-post adressen deres.
Jeg hadde en Toyota HiAce, i 1996 og 1997, som jeg mener å huske, at var forsikra hos dere.
Så har jeg noe slekt som er i Johanitterordenen, min far Arne Mogan Olsen, sin nye dame, siden 1980, Haldis Humblen, har slekt i Johanitterordenen.
Og jeg lurer på om noen tulla med noe på motoren på den HiAce-en, da jeg var på slektstreff, hos onkelen min i Son, Runar Mogan Olsen, i 1997.
For da virka ikke bilen, når jeg skulle på jobb på mandagen, og min fars stedatter Christell og min søster Pia, var så opptatt av bilen min, hvor jeg parkerte og søstra mi ville gjerne ta toget hjem til Oslo, heller enn å sitte på med meg, siden jeg ikke hadde barnesete i bilen, men da mente onkelen min Runar, at det ville få folk gjort, tatt toget, fordi ens sønn ikke fikk sitte i barnesete, siden søstra mi hadde en sønn, men jeg hadde ikke noen unger, så jeg tenkte ikke på noe barnesete akkurat.
Det hadde sett dumt ut, mener jeg, å hatt barnesete i den bilen, når jeg ikke hadde unger.
Men men.
Så jeg lurer på om de ødela en del på bilen, og at søstra mi har visst om det, siden hu var så nervøs for å sitte på.
Så jeg har kontakta Toyota, om det her, (for jeg reparerte bilen hos Toyota).
Men de ville ha registreringsnummeret på den bilen.
Og det husker ikke jeg.
Så om dere har det registrert på meg, siden jeg var kunde hos dere, i 1997.
Og det første jeg studerte i Oslo, så ble jeg bedt på fest, hos hu Lill, fra almenn og ei Pia adoptert fra Korea.
Og da var Cecilie Hyde, og Camilla Skriung der, og ei blond venninne av Camilla Skriung.
Og de tre, og søstra mi, skulle absolutt forlate festen, og sove på fortauet, midt på Grønland.
En natt til søndag.
Jeg prøvde å få dem til å tenke seg om, å bli med inn igjen, men dem ville ikke.
Og det var også mange Svelvik og Sande-jenter, som var igjen, inne i leiligheten.
Blant annet ei som het Lise, fra Sande, slank med krøllete hår, som gikk siste året på Wang handelsgym vel, og pendla mellom Sande og Oslo da.
Hu sa hu prøvde å få jobb i Oslo, og da hadde hu bare fått tilbud om sekretær-jobber, hvor hu måtte være hore, og sitte i trusa, på fredagene, for da likte sjefen å ta seg en runk på jobben, sa dem.
Så det er nok mest dritt i Oslo.
Selv om ingen har fortalt meg om det her, men hu Lise fortalte meg om det.
Hu kjenner Kjetil Holshagen, og han fortalte meg at hu var gravid, på begynnelsen av 90-tallet en gang, så jeg har ikke sett hu noe særlig seinere.
Hu Lill Beate ble sammen med en på Grorud, som hørte på U2.
Så hu ga opp den gamle musikksmaken sin.
Og hu Lise var også der, på fest, en gang mens jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, mens jeg studerte på NHI.
Og noen almenn-jenter fra Svelvik var der, bl.a. ei som het Elin kanskje, som jeg fikk låne forberedende boka av, for jeg prøvde meg på UIO, et halvår, mens jeg jobba heltid i butikk, i et friår fra NHI, for å spare opp penger, bare for å få brukt hue litt og, så prøvde jeg meg på foreberedende, men jeg gikk ikke på forelesninger, jeg bare leste litt i boka til hu fra Svelvik, så det var ikke så seriøst, mest bare for å finne ut hva det var.
Jeg lurte på hvorfor disse jentene la seg på fortauet.
Hu Camilla Skriung er jo kjent i masse organisasjoner nå.
Og jeg så ikke noe til dem, dagen etter, så kanskje de har blitt med de utlendingene som dreiv butikk der.
For noen av jentene sa at de fikk røyk og alt mulig, uten å betale, i en innvandrerbutikk, på Grønland, hvor de handla, når de lå over hos Lill og Pia, (fra Korea).
Dette starta med at Cecilie Hyde, og søstra mi, (Pia Ribsskog), sa de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.
Og det var jo noe av det værste man kunne gjøre, på slutten av 80-tallet, så jeg gikk for å leite etter dem.
Og så kom jeg tilbake, uten å finne dem.
Og da lå alle de fire jentene på fortauet, i Vogts gate, eller noe, en veldig trafikert gate.
Men alle jentene, (kanskje 10 stykker), både de som lå på fortauet og de som var inni leiligheten, på festen, sa at det var avgjort, de var uvenner, og blitt som to jente-gjenger da.
En gjeng på fortauet utafor med Cecilie, Camilla og søstra mi og ei ung, blond venninne av Camilla.
Også var det hu Lise fra Sande, hu Lill Beate fra almenn og hu Pia fra Korea, og noen Svelvik-jenter vel, (Elin?++), som lå i leiligheten.
Hu Lill sa at jeg fikk legge meg ved siden av hu Lise fra Sande, for vi hadde klina tidligere på kvelden, eller på en annen fest tidligere, husker jeg.
Men det skjedde ikke noe, for det var så mange folk der, og hu sov, så vi bare sov i samme seng, med klær på, eller noe.
Så det skjedde ikke noe galt da.
Men hu ville ikke være med på kino.
Men hu møtte meg på Grorud seinere da, på en annen fest, hu Lise fra Sande.
Men jeg var litt overarbeida da, på den tida, fra mye jobbing og studier, så jeg drakk for mye og spøy i hagan dems osv.
Og jeg ble ikke med alle de jentene på byen, jeg synes det ble for mange jenter, eller noe, så jeg dro bare hjem, til Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.
Det neste jeg hørte, var at Kjetil Holshagen, på en eller annen måte, fikk høre det, at jeg kjente hu Lise.
Kjetil kjente tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, siden de hadde sommerhus på Bergeråsen hvor Kjetil bodde før dem flytta til Lønnveien, hvor han tidligere beboeren hadde skutt seg visst.
Men men.
Og da visste Kjetil, (på en eller annen måte), at jeg hadde rota med hu pene og slanke Lise, må man vel si.
Og da fortalte han meg også at da var hu visst gravid.
Og etter det så har jeg ikke sett henne f.eks. på noen fester.
Så det ble aldri noe seriøst mellom meg og hu Lise fra Sande, men vi klinte litt på en fest eller to da.
Så du kan jo hilse, hvis du veit hvem hu er.
Men jeg lurte på hva som skjedde, når de jentene sov på fortauet.
Hu Lill lot meg også se et bilde de jentene tok, (ikke søstra mi da, men fem jenter, på kjøkkenet der, med genseren oppe, så de flasha puppa, inkludert hu Lise).
