johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Sivilombudsmannen







    Google Mail – Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 9:30 PM





    To:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei,

    jeg ville jo gjerne klage på han Brattvett da.
    Han sier at jeg skal skrive et kort brev.
    Så skriver jeg et kort brev.
    Så er ikke det bra nok.
    Det er som at han bare tuller med folk, og det synes jeg er uverdig for en organisasjon som Sivilombudsmannen.
    Jeg har også kontaktet dere angående ambassaden i London, som ikke vil svare meg på mine henvendelser.

    Så jeg blir trakassert av dem.
    Og det sier dere er greit.
    Hvordan kan dere si at det er greit at ambassaden i London trakasserer meg?
    Det virker helt som Molboland for meg.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Jeg viser til din epost 18. april 2010. Det du skriver, gir

    ikke foranledning til noe fra min side.

    Mvh

    Arne Fliflet

    Sivilombudsmann






    PS.

    Jeg og søstra mi, vi bodde jo hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70-tallet.

    Og da var det sånn, at faren vår, Arne Mogan Olsen, han kjørte noen ganger ned til Larvik, for å hente oss, i ferier osv.

    For at vi skulle være på Berger, hvor han var fra.

    Og da hendte det, husker jeg, at han fortalte Molbo-vitser, i bilen.

    Men, han visste jo at mora vår var halvt dansk, (og Molboland ligger jo i Danmark, fortalte faren vår. Jeg hadde ikke hørt om Molboland før han begynte å fortelle Molbo-vitser i bilen).

    Så faren min var kanskje litt slem, tenker jeg nå.

    Han kalte oss vel egentlig for Molboer, gjorde han ikke det da?

    Så han gir inntrykk av å være en veldig jovial personlighetstype.

    Men han er egentlig ganske slem, vil jeg si, han faren min.

    Han er nok som en Dr. Jekyl og Mr. Hyde-type, vil jeg si.

    For han har også truet meg og søstra mi og stesøstra mi i fylla, en julaften vi var tenåringer, om at han visste ting om alle oss.

    Så faren vår har muligens angrepet oss barna hans, (og stedatteren Christell da).

    Ihvertfall hvis han fulgte opp den trusselen, som han ga oss i fylla, en julaften, i huset til Haldis, i Havnehagen, på Bergeråsen, i 1987, var det kanskje.

    Christell og Pia ble litt som skremte høns ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det værste tremenningen min, Øystein Andersen, har gjort, ifølge johncons-bloggs lesere, det er at han ikke hilste på meg, en gang jeg var på Sand

    værste øystein gjort

    PS.

    Jeg har laget en tegneserie faktisk, om denne hendelsen.

    Som skjedde sommeren 1991, husker jeg.

    Jeg skal jeg se om jeg finner den tegneserien.

    PS 2.

    Her var den tegneserien ja:

    3514322959_468cc3e0ba

    PS 3.

    Og den sommeren, da Axel var hos farmora til meg og søstra mi på Sand.

    Da fikk Axel noen mynter, (som jeg hadde fått av farmora mi, mange år før), for han maste seg til de.

    Men da ble Axel liksom som barnebarnet til Ågot, syntes jeg, så derfor syntes jeg det var greit, selv om det var mange mynter, som Ågot hadde samla i mange år.

    Og, da syntes jeg også at Axel måtte ha noe fra mora si sin familie.

    Og da hadde jeg liggende, på Sand, hos Ågot, bilder av meg og Axel sin tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, fra Danmark, som var general.

    Og jeg hadde mange bilder av han generalen og danskekongen, osv.

    Så jeg ga Axel halvparten av bildene.

    (For jeg hadde fått tingene etter den kjente øverstkommanderende generalen, og også etter storebroren hans, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, som jeg fant ut igår at ble nominert til Nobels Fredspris, i 1931, og som hadde vært viktig dommer i Haag og Epypt, og i Egypt var han til og med president for en domstol).

    Så jeg hadde igjen mange ting.

    Jeg hadde frimerkene mine der, (jeg samla egentlig frimerker og ikke mynter).

    Jeg hadde dokumentene etter Didrik Nyholm, noen sirlig håndskrevne dokumenter, fra tiden i Egypt og sånn, mener jeg det var.

    (Det var kronglete for meg å lese skriften hans, da måtte jeg satt meg ned i fred og ro.

    Og jeg ville ikke lese det hos Ågot, for hun hadde nok blitt sur, siden dette var hu andre bestemora mi sin slekt.

    Og jeg ville ikke ta det inn til Oslo, når jeg bodde hos Axel, for jeg leide bare et rom hos Axel og dem, så jeg trodde det lå tryggere på Sand.

    Og jeg hadde et brev, (på kartong), fra danskekongen til en general i slekta til min mormor, om at danskekongen ikke kunne komme i bursdagen til generalen.

    Det brevet lå sammen med noen frimerkebrev jeg samlet på, i det samme albumet.

    Så derfor forsvant ikke det brevet, tilbake til bestemor Ingeborg.

    Så det ligger nå hos City Self Storage i Oslo.

    Og Axel fikk 4-5 av fotoene vel.

    Men kanskje ca. 100 sider, sirlig håndskrevne, etter Didrik Nyholm, ble liggende igjen på Sand.

    Og over halvparten av fotoene, vil jeg si.

    Og kanskje noen andre artige ting.

    Og frimerkene mine da.

    Og en safe.

    Men bestemor Ingeborg skulle plutselig ha tilbake de tingene etter sin morfar og grandonkel, hørte jeg, av min far, var det vel.

    Så jeg tror hun fikk de tingene tilbake.

    De forsvant ihverfall fra Sand.

    Etter militæret, var det vel, så henta jeg frimerkene inn til Oslo, (for da bodde jeg på Ungbo, hvor jeg kunne låse rommet, hvis jeg dro på jobb/studier).

    Men jeg ble jo nesten sjokka og såret, over at jeg mista de artige skriveriene fra han slektingen til bestemor Ingeborg, som var i Egypt, osv.

    Det var liksom sånn at det stakk inni meg, syntes jeg.

    For jeg skjønte ikke hvorfor hun ville ha det tilbake heller.

    For jeg syntes egentlig at det var litt gjevt, å ha dokumenter etter sånne viktige slektinger.

    Men jeg syntes også at jeg hadde et ansvar, ovenfor lillebroren min, Axel, at han skulle kanskje få et bånd til sin mors familie da, og også til farmora mi på sand, og min fars familie.

    For da fikk han liksom litt ballast i livet, tenkte jeg.

    Eller noe å være stolt over da.

    Jeg tenkte at han hadde jo nesten bare bodd inni Oslo.

    Han skamma seg kanskje over mora si, som gikk for å være sinnsyk.

    Så jeg trodde kanskje det var bra for han, å få de tingene etter riktignok min fars familie, og også vår mors familie.

    For da fikk han liksom et bånd til de familiene da, på en måte, tenkte jeg.

    Og det kunne vel kanskje være greit, å ha litt bånd til forskjellige slekter, tenkte jeg.

    Og ikke bare til faren og stemora si, tenkte jeg, som Axel hadde da.

    For Axel oppførte seg jo bra, når han var på Sand.

    (Bortsett fra at han plutselig var litt ufordragelig, og sa ‘kan ikke jeg få de myntene da’.

    Og det sa han på slutten av ferien, og ikke på begynnelsen.

    Og han visste vel at det som lå i de skuffene var mitt.

    Men men).

    Men når vi kom til Oslo, så var Axel så frekk og ekkel.

    Han lo meg stygt og provoserende og kvalmt og klystete, vil jeg si, opp i tryne.

    Mens noen utlendinger, stod på Jernbanetorget stasjon, og ergret seg over oss, merka jeg.

    For Axel skjønte kanskje ikke, at han var tilbake i Oslo.

    Han var ihverfall skikkelig ekkel og jeg var i affekt, for han ville ikke slutte å glise stygt og le ekkelt opp i trynet på meg.

    Mens de utlendingene, som kanskje hadde kniv, ble mer og mer provosert de og.

    Så etter å ha prøvd å få Axel til å våkne opp og skjerpe seg og slutte å være så ekkel, mange ganger.

    Uten at han ville stoppe.

    Så bare ble jeg rasende, og sinna, og spente til han.

    Og traff der det gjør mest vondt.

    For jeg oppfattet det her, som at han hadde lurt meg for de fine tingene, de myntene og de fotoene.

    Og når vi kom til Oslo, så bare lo han meg opp i trynet, og var ikke noe takknemmelig, men bare ekkel, og var ikke som noen bror, men som en klysete og bortskjemt og ekkel drittunge, som holdt på å få noen utlendinger til å angripe oss, for han oppførte seg så breialt også.

    Så jeg bare ble så provosert, at jeg bare spente til han.

    Så traff jeg ulykkelig da, der det gjorde mest vondt.

    Så da måtte søstra mi trøste Axel, mens jeg ikke sa et ord, på veien tilbake til Furuset og Ellingsrudåsen.

    Så det var veldig et veldig rart skifte i oppførsel, fra Axel, med en gang vi kom til Oslo.

    Og det takla jeg ikke så bra, for vi ble nesten angrepet av to kriminelt utseende utlendinger, som jeg så på som litt farlige, for jeg så de fulgte med på oss, og jeg var mye tynnere på den tida, før jeg var i militæret og før jeg begynte å trene, osv.

    Og man kan se det, at på Sand, så sa ikke Axel noenting, han oppførte seg som en snill gutt, (hvis man ser på den tegneserien).

    Men i Oslo så ble han til den djevelungen da, som nekta å høre, når jeg prøvde å få han til å holde kjeft, da noen utlendinger holdt på å angripe Pia og Axel og meg, på Jernbanetorget t-banestasjon.

    Ihvertfall så irriterte og provoserte Axel hele Jernbanetoget t-banestasjon.

    Og han ville ikke holde kjeft, enda jeg prøvde så godt jeg kunne, å skremme han.

    Så bare ‘hehhehehe’, den råe og stygge latteren, rett i tryne, gjentatte ganger, selv om jeg prøvde å signalisere og få han til å holde kjeft.

    For han kunne fått oss knivdrept, eller noe, av de utlendingene som stod der.

    Bare spørr min fetter Ove, hva som skjer, hvis man oppfører seg som en provoserende idiot i Oslo.

    Da blir du angrepet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg følte meg sviktet av kameratene mine Øystein Andersen og Glenn Hesler, og broren min, Axel Thomassen, etter den ferien, på Sand, sommeren 1991.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og da var det ikke så mange igjen.

    Da var det søsteren min igjen, men hun hadde tulla med meg, i årene før, så hun var ikke akkurat noen god søster, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Jeg lurer nå på om det er søstra mi som kontrollerer Axel.

    For jeg husker vagt, at en gang, så sa søstra mi, ‘husker du da vi bodde i Larvik, og leika med playmo og dukkehuset osv.’, til Axel.

    (Noe sånt.

    Mens jeg var i det samme rommet da, i Larvik eller på Berger, eller hvor det var).

    For jeg flytta jo tidligere til faren min, enn søstra mi.

    Så søstra mi bodde sammen med Axel, til han ble ca. fem år vel.

    Mens jeg flytta til faren min, da Axel var bare et år vel, i 1979.

    Mens søstra mi flytta til faren min, i 1983 vel, altså da Axel var fire og et halvt år, våren 1983.

    Så jeg tror at søstra mi må ha kontrollert Axel, da de bodde på Tagtvedt, i Larvik.

    Det var tanken som dukka opp i huet mitt nå.

    At søstra mi, må ha tulla med mora mi, og vist med playmo-figurer, i dukkehuset, på rommet sitt, og forklart for Axel, hva han skulle si osv.

    Sånn tror jeg det kanskje kan ha vært, da Pia og Axel og mora vår, bodde på Tagtvedt, i Larvik.

    Før søstra mi ville flytte til faren min.

    For jeg var ganske sjelden på Tagtvedt egentlig.

    Ihvertfall etterhvert.

    Jeg jeg likte meg best i Larvik sentrum, for jeg kjente jo folk der, for vi bodde jo i Jegersborggate, i Larvik, da jeg bodde der.

    Og mora mi lurte meg på en 500-lapp, på Albert Bøe, en gang.

    Nei, Domus, var det vel, en påskeferie.

    Så jeg hadde noen penger den påsken, og jeg var litt bortskjemt.

    Så jeg likte ikke å dra ned dit, etter det, siden mora mi hadde rappa den 500-lappen fra meg, i matbutikken, når vi handla på onsdagen før påske, eller noe.

    Og jeg fikk ikke noen penger.

    Så mora mi stjal de pengene.

    Jeg betalte for påskematen, i kassa.

    Og da skulle kassadama ha gitt meg penga, for jeg ga penga i hånda.

    Men da strakte mora mi ut hånda, og forlangte å få penga, fra kassadama.

    Og da ble jeg veldig sinna, men jeg lagde ikke noe scene ut av det.

    Det hadde blitt for flaut.

    Men etter det så var ikke jeg så glad i å dra til mora mi.

    Så hva som foregikk i det huset der, på Tagtvedt, det veit jeg ikke.

    Jeg var der kanskje 8-10 ganger da, på to år, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Nå måtte jeg nesten skrive litt om det, som min mormor sa, at Løvenskiold ikke er like fine som Gjedde, siden Dagbladet.no skriver om Løvenskiold





    Erik Ribsskog sa, 1 time og 43 minutter siden:


    Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    Min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, som døde ifjor sommer.


    Hun rakk jeg og snakke med litt, om oppveksten hennes osv., for et par år siden, her fra Liverpool, hvor jeg bor.


    Min mormors oldemor, het nemlig Maren Gjedde, og hun bodde på et slott, på Jylland, som het Højriis.


    Og min mormor sa at Maren Gjedde, var en fin, gammel dansk adelsfamilie.


    'Mye finere enn Løvenskiold og de andre tyske, som kom nordover senere'.


    Hva nå hun nå mente meg det.


    Men Løvenskiold er ikke så fine altså.


    Var dette illuminati-familier, muligens?


    Hvem vet.


    Mer da.


    Jo, jeg må også ta med det, at Rigsarkivet i Danmark, og dansk adelsforening, forteller meg at den danske adelsfamilien Gjedde, døde ut, for flere hundre år siden.


    Men jeg har lest at det fantes en von Gedde, på Sjælland, etter blant annet en Kurlands dame, ved navn Charlotte von Gelderen, som skal ha vært fra Kurlandsk adel, så jeg på nettet.


    (Kurland var ved Latvia vel, eller om det var Litauen).


    Min mormor hadde også en 'halv-fetter', skrev hun i et brev, (tremenning), fra Klampenborg, ved Københanv.


    Og han hadde visst sagt at Maren Gjeddes far, hadde en tønne gull, i kjelderen, på Højriis slott, på Mors, i Limfjorden.


    Men, på Thisted museum sine nettsider, og i Årbog for Thy og Mors, så står det at Maren Gjeddes far, var 'bondesøn'.


    Så jeg lurer på om han var betalt av sionistene, f.eks?


    Hans barnebarn Anders Gjedde Nyholm, (min tippoldefar), var øverstkommandernede general i Danmark, i mellomkrigstiden.


    Om min mormors far, mistet jernstøperiet i Fredriksværk, (min mormor var på farssiden etter Anker Heegaard, en kjent dansk industriherre), og dro til Tyrol, og ble agent for to store tyske firma, like før krigen.


    Så hva som har foregått her.


    Kan dette ha noe med at Danmark nesten ikke forsvarte seg mot Nazi-Tyskland, og vel heller ikke sa fra til Norge, om at tyskerne er på vei.


    Det vet jeg ikke.


    Men en ting er sikkert, Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde.


    Gjedde var mye finere enn Løvenskiold og de andre tyske som kom nordover senere, ifølge min mormor.


    (Jeg hadde jo en Løvenskiold, i troppen, da jeg var i miltæret, i Geværkompaniet på Terningmoen, i skoleåret 1992/93.


    Og han var litt ekkel og frekk mot meg, og sa at jeg sov med rompa i været, husker jeg.


    Noe som jeg syntes hørtes rart ut.


    Så at de, (Løvenskiold), ikke var så fine, det syntes jeg var litt artig, husker jeg.


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg kom på da jeg leste noe om skogene til Løvenskiold her.


    Så da tror jeg dommerene gjorde det riktig, for de er litt frekke og ikke så fine, disse Løvenskioldene, hvis jeg har forstått det riktig.


    Så det er bra at man står opp mot de, når det begynner med like mye hemmelighold som sine felles tyskere i Lidl-butikkene, for å si det sånn, og sette det litt på spissen.


    Så sånn er nok det.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    36

    anbefalinger


    Humanisten sa, 1 time og 7 minutter siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    hva mener du ! det du skriver gir ingen mening !



    17

    anbefalinger


    Bjartleif Gudrulfsen sa, 1 time og 4 minutter siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    De ville konspirasjonsteoriene og de generelle rableriene til denne mannen gir som regel ikke mening for andre enn han selv.


    Vent nå litt… Ribsskog… er dette mannen som frekventerte (og sikkert frekventerer) Usenet med lignende uttalelser? Nå har jeg ikke vært på Usenet på mange år, men navnet klinget en liten bjelle langt bak i hjernebarken…


    Jeg mener at min mormor antagelig kom fra en 'falsk' Gjedde-familie.


    (Siden den etter Ove Gjedde, som var en admiral fra Skåne, før det ble svensk, og som er i Tybring-Gjedde, er utdødd, sier danske myndigheter).


    Så jeg lurer på om Gedde/Gjedde, (etter Charlotte von Geideren, fra Kurland i dagens Latvia).


    Og Løvenskiold.


    At dette er sionister/mystikere/mørkhårede, som angriper Norden, som del av den 'store,' jødiske' verdenskonspirasjonen', eller noe.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Altså at de er Khazarer da.


    Jeg husker at Løvenskiold i militæret hadde ravnsvart hår.


    Det samme som min mormors sønn Martin.


    Og jeg husker at min søster sa til min mormor, (da jeg og min søster var barn, eller i begynnelsen av tenårene9, at 'Erik har jo ikke så lyst hår lenger da'.


    Så sa min mormor, 'Nei, selvfølgelig, han blir jo eldre'.


    Og jeg skjønte ingenting av dette.


    Så min søster og min mormor, var nok illuminister, eller noe, som dømmer folk etter hårfargen.


    Dette er en krig mot nordiske/lyshårede, fra sionister, eller lignende.


    Så sånn er nok det.


    Håper det kom bedre fram hva jeg mente nå.



    14

    anbefalinger


    Johnny Rotten sa, 1 time og 9 minutter siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    Digresjoner er sjelden nyttige. Det var ikke denne heller, men morsom, det var den… 🙂



    8

    anbefalinger


    Arne Vizva sa, 50 minutter siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    Genialt i all sin komplette absurditet! Kudos=D



    2

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, 23 minutter siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    Du sov vel med rompa i været fordi du håpet noen ville bruke den til noe i løpet av natta tenker jeg?


    Du har ved en tidligere anledning bedt meg gå og stappe huet oppi fi**a mi. Var det noe skjult "tante-trussel"?


    At du skulle slå deg sammen med noe feminist-mafia og kappa av meg pikken da sånn at det ble mer som ei fi**e mellom beina mine, også var det den jeg skulle stappe huet oppi?


    Jeg tror nok det må ha vært noe sånt. Så du har nok ikke helt rent mel i posen nei, det er nok ganske sikkert.


    Det var sikkert en god grunn hvis jeg sa det.


    Jeg må nok ha blitt provosert.


    Har du en link?


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    PS.


    Og Løvenskiold sa også dette om Staff i militæret, fra Hedmark/Oppland, som også hadde lyst hår.


    At begge vi lå og sov med rompa i været.


    Og Løvenskiold sa at han ble plaget av dette.


    Jeg ba han bare om å se en annen vei.


    Men når jeg tenker på det nå, så tror jeg at han må ha diktet opp noen røverhistorier, hvem sover med rumpa i været liksom?


    Og hvorfor var han så interessert i rompa til Staff og meg, kunne han ikke se en annen vei?


    I militæret så gikk f.eks. en som het Paulsen, fra Kløfta, rundt med 'telt', i bokser-shortsen sin, hver morgen.


    Men da bare gjaldt det å se en annen vei.


    Men Løvenskiold han skulle absolutt henge seg opp i rompene til meg og Staff.


    Jeg tror det må vært noe mobbing siden vi hadde lyst hår.


    Løvenskiold mobba meg også en gang, siden jeg skulle handle på, (og bodde i nærheten av), Rema Furuset, (jeg bodde på Ellingsrudåsen, nabo-forstaden), en gang vi satt på med samme bil, tilbake fra Terningmoen, til Oslo, på helgeperm.



    0

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, 2 minutter siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    Den gode grunnen var nok den planen om å kappe av meg kjønnsorganet mitt da vil jeg tro. Hva du skal med det da?


    Jeg mistenker du ville kappe det av fordi du har rykte på deg for å a en liten pi**, og du sikkert har hørt at jeg har en ganske stor en da.


    Så med hjelp fra feminist-mafia som sikkert ikke liker store pi**er, eller pi**er i det hele tatt for den saks skyld, så skal du kappe av min og få den sydd på deg selv sånn at du kan gå rundt med en stor en da. Og imponere småjentene på Bergeråsen da. Og prøve å bli kjent med dem med å si at du har en stor en.


    Jeg tenker du skal prøve å få hjelp av noe doktororden med å få den sydd på å få den til å fungere ordentlig.


    Hvordan har du tenkt å få det til da?


    Er det noe trussel mot meg du driver med?



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Løvenskiold er ikke så fine som Gjedde


    Nei, jeg må ha blitt kraftig provosert, hvis jeg har sagt noe sånt.


    Jeg kan ikke bo i Norge lenger, for jeg blir forfulgt, og blir tulla med på jobb, her i England, og får ikke noe hjelp av hverken norske eller britiske myndigheter.


    Så jeg blir lett provosert, for tiden, må jeg innrømme.


    (Men før jeg hørte at jeg var forfulgt, så ble jeg ikke så lett provosert).


    Så beklager hvis jeg har sagt noe galt!


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/04/08/nyheter/miljo/innenriks/dom/11188695/?commentId=4573985#comment_4573985

  • Det værste søstra mi har gjort, (ifølge johncons-bloggs lesere), er visst å komme med en skjult ‘tante-trussel’, mot meg, dvs. amputering av penis

    tante trussel

    PS.

    Jeg tror at søsteren min prøvde å få dette gjennomført, da jeg ble operert for en fotballskade på et korsbånd i venstre kne, på Aker sykehus, i 1996, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Trusselen kom etter at søstra mi hadde med tre somaliere vel hjem, til bofelleskapet på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    (Hvor jeg først lot henne på mitt rom, i noen måneder, og så hjalp henne få eget rom.

    Siden søstra mi ikke hadde noe sted å bo, på den tiden jeg var ferdig i militæret, sommeren 1993).

    Så vekte Glenn Hesler, og broren min Axel Nicolai Thomassen.

    De vekte meg på søndag morgen.

    For vi skulle spille fotball.

    Så skulle jeg ta med cola, eller noe annen drikke, for å ha med på fotballen.

    Så så jeg at noen hadde stjålet juice av meg, i kjøleskapet.

    Og det var så dårlig, innsovet luft, på Ungbo, siden to afrikanere lå og sov på to sofaer der.

    Og stua og kjøkkenet var i ett.

    Så jeg ble irritert og sparka fotballen i veggen.

    Og så ble det sirkus der da, for da våkna alle.

    Og så, en eller to dager etterpå, så sa søstra mi det, at hennes afrikanske venner, umulig kunne ha stjålet juice fra meg, for ‘vi har jo ikke noen saks’.

    Men man kunne jo bruke kniv, for å åpne juicen.

    Så dette med ‘saks’, det var bare tull, og det var nok en skjult tante-trussel, vil jeg si.

    Dessuten, så viser dette at min søster ikke er huslig.

    Hun burde jo ha gått til innkjøp av en saks, på vegne av husholdningen, hvis vi manglet det, og hun var huslig.

    Men men.

    Så søsteren min er farlig og forferdelig, vil jeg si.

    Jeg tror at hun er i johnitterordenen, og at de er illuminister.

    Noe sånt.

    Så hun vil jeg ikke ha noe mer med å gjøre, etter at jeg har hatt litt tid å tenke på hva som egentlig har foregått i familien osv., i de årene jeg bodde i Norge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Problemer på Torstrand skole

    Nå husker jeg at jeg syntes at lærerinna vi hadde i tredje klasse, på Torstrand skole, var så lite hyggelig mot meg.

    Og jeg har prøvd å komme på hva det kan ha kommet av.

    Det var to episoder som skjedde spesielt.

    Den ene var vel på slutten av andre klasse kanskje.

    Jeg gikk til skolen som vanlig.

    Gjennom Jegersborggate, og ned Herregårdsbakken, forbi fjellet hvor de skriver når de danske og norske kongene har vært i Larvik.

    Forbi Herregården, og det rare bedehuset, hvor jeg var med en gutt, som mora mi kjente, et par ganger, og hvor de talte i tunger.

    Og forbi fengselet.

    Så er det en hekk der, på grensen til skolegården.

    Også stod det en tredjeklassing, eller noe, og spærra inngangen til skolegården.

    Det var bare en smal inngang, i en hekk, eller mellom noen trær.

    Og han ville ikke la meg komme inn i skolegården, og inn til timen da.

    Og det var like før det ringte inn.

    Jeg var ikke så våken, og var litt på bånn kanskje, av en eller annen grunn.

    Mora mi var ganske streng så, og stefaren min også.

    Så jeg gikk bare hjem igjen.

    Og der var mora mi og bestefar Johannes, faren til mora mi.

    Og da kjørte bestefar Johannes meg ned til skolen, og prata med frøken og kanskje med rektor og, for alt hva jeg vet.

    (Johannes Ribsskog, var jo grandnevø av den kjente Bernhof Ribsskog, som hadde laget normalplanen for grunnskolen.

    Så de lærerne på Torstrand skole, de gikk jo nesten inn i sjokk, virka det som).

    I friminuttet, så skulle lærererne ha meg til å gå rundt med de, og leite etter han synderen da.

    Men de spurte om jeg ville bli med, (de turte ikke å beordre meg), men jeg sa nei.

    Dette var en streng skole, hvor man aldri fikk lov å sitte inne i friminuttet.

    (Vi måtte også stille opp på to rekker, før vi gikk inn i timen.

    Og hvis vi skulle gå til et annet klasserom, så måtte vi stille opp igjen, og marsjere på to rekker da.

    Og i 3. klasse, så var hu lærerinna så lite hyggelig mot meg, så jeg ble beordret av henne, til å gå bakerst, sammen med bråkmakerne, eller ‘bråkmakerne’, da.

    Eller de artige folka, som ikke tok den her kadaverdisplinen så alt for alvorlig.

    Enda i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, da vi hadde ei annen lærerinne, så var jeg den flinkeste i klassen, mer eller mindre, ihvertfall.

    Men vi fikk ny lærerinne i 3. klasse, og hu syntes jeg det virka som at gjorde meg til et mål, for lite hyggelig behandling.

    Så det var ikke akkurat med tungt hjerte at jeg flytta til faren min, et par måneder ut i tredje klasse.

    Jeg protesterte på den måten, at jeg ikke tømte hylla mi, bakerst i klasserommet, men lot alle Larvik-tingene ligge igjen der.

    Så fikk jeg heller nye ting på Berger skole.

    Så sånn var det.

    Så hvis noen så at det lå igjen ting etter meg, på Torstrand skole, så var det med vilje, for at jeg ville protestere mot hu nye lærerinna.

    Det var derfor jeg ikke sa fra til noen der om at jeg skulle bytte skole.

    Men jeg var hos min kamerat, i Larvik, Frode Kølner, på besøk, 17. mai, et og et halvt år etter at jeg byttet skole.

    Og da fikk jeg fri en dag før, på Berger.

    Og da var jeg med Frode Kølner på skolen, 16. mai, på Torstrand skole.

    Og da var jeg med den gamle klassen min en dag da.

    Men da hadde de vel fått tilbake hu gamle lærerinna igjen, fra 2. klasse, hvis jeg skjønte det riktig.

    Men jeg tulla visst litt for mye, for jeg var vant til Berger skole.

    For en av gutta fleipa så mye med meg, en som het Kai.

    Så skulle jeg tegne noe på tavla, så skreiv jeg at det var Kai.

    Og da fikk jeg kjeft av frøken da.

    Noe som vel ikke var noen overraskelse, siden dette tross alt var Torstrand skole, med streng disiplin.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Det var som i Danmark, tenker jeg.

    Skolen ligger jo i Kristian Fredriksvei.

    Og i dansketida, så ble jo Norge styrt fra Herregården mindre enn et steinkast fra skolen.

    Så det var kanskje noe dansk disiplin, som hang igjen i veggene der fra dansketida, eller hvor lenge det hadde vært skole der.

    Eller kanskje det var noe som hadde smittet over fra fengselet i nabobygningen.

    Hvem vet.

    Men han synderen da, han fant meg i friminuttet, og bønnfalt meg om å ikke si at til noen at det var han som var synderen da, som lærerne leita etter.

    Og jeg syntes det ble for mye sirkus og spetakkel.

    Så jeg sa ikke noe.

    Jeg hadde ikke trodd at bestefaren min skulle være hos mora mi.

    Mora mi hadde vel ikke lagd et så stort spetakkel ut av det.

    Men bestefaren min nevnte kanskje Bernhof Ribsskog og normalplanen for grunnskolen da, for rektor, eller noe.

    Hvem vet.

    Det ble ihverfall et skikkelig stort sirkus ut av det hele.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den episoden, som jeg forklarte om ovenfor.

    Det kan ha vært en slags illuminati-test av meg, tenker jeg på nå.

    For det virka som for meg, husker jeg, at mora mi, mormora mi og morfaren min og søstra mi.

    At de satt opp sånne plott, eller stunt, (som onkel Martin sier), mot meg.

    I Nevlunghavn en gang, virka det sånn.

    De fikk søstra mi til å lure meg til å ta et sånt siv mot leppene, som gjør vondt, en gang jeg var nedfor av mas fra mormora og mora mi da.

    Og mormora mi hadde innprenta i meg, at jeg ikke skulle sladre da.

    Og jeg sladra ikke på søstra mi da.

    For jeg visste hvordan mormora mi var.

    Det var som om hu fant på grunner til å kjefte på meg.

    Og det på skolen, kan ha vært at hu brukte illuminati-nettverket sitt da.

    For å sjekke om jeg sladra.

    Men så kanskje de ble redde for meg.

    Siden jeg var for norsk, eller tøff, eller noe.

    Og kanskje det var derfor at de sendte meg til faren min, for å bo der.

    Hvem vet.

    Det var ihverfall noe jeg tenkte på som en mulighet nå da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Så sånn er det.

  • Noen søker på at søstra mi, Pia Ribsskog, visstnok er bifil. Og noe med noen bilder av Stian. Cecilie Hyde hadde en venn i Drammen som het Stian




    VISITOR ANALYSIS

    Referring Link

    http://www.google.no/search?hl=no&lr=lang_no&q=pia charlotte&start=10&sa=N

    Host Name

    static18.banetele-cust.com

    IP Address

    213.52.22.18 [Label IP Address]

    Country

    Norway

    Region


    City


    ISP

    Banetele As

    Returning Visits

    2

    Visit Length

    9 hours 52 mins 16 secs

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser

    MSIE 7.0

    Operating System

    Windows Vista

    Resolution

    1280×1024

    Javascript

    Enabled

    Navigation Path


    Date

    Time

    WebPage

    24th March 2010

    23:42:59

    www.google.no/search?hl=no&lr=lang_no&q=pia charlotte&start=10&sa=N

    johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/anmeldelse-av-ssteren-min-pia-charlotte.html


    24th March 2010

    23:51:57

    www.google.no/search?hl=no&lr=lang_no&q=stian…. bilder av pia charlotte&start=10&sa=N

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/jeg-anmeldte-sstra-mi-pia-ribsskog-til.html


    25th March 2010

    01:45:33

    www.google.no/search?hl=no&q= stian….pia charlotte&btnG=S%C3%B8k&meta=lr%3Dlang_no&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

    johncons-mirror.blogspot.com/2008/11/anmeldelse-av-ssteren-min-pia-charlotte.html


    25th March 2010

    09:32:30

    www.google.no/search?hl=no&source=hp&q=Pia Charlotte Ribsskog BI&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=lr%3D&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/da-jeg-jobba-som-butikksjef-pa-rimi.html


    25th March 2010

    09:35:15

    www.google.no/search?hl=no&lr=&q=Stian bilder av…Pia…BI&start=10&sa=N

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/06/idag-var-jeg-hos-tannlegen-igjen-og-da.html

    Display Page URL not Title






    PS.

    Hvis det ikke er BI da.

    Bedriftsøkonomisk Institutt.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå lurte jeg på om søstra mi hadde begynt å studere på BI.

    Men det hadde hu visst ikke.

    Men hvorfor er hu blonde, utviklingshemmede jenta så trøtt?

    Systematisk utnyttelse av blonde/nordiske fra illuminati, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Her er mer om dette:

    nfu trøtt

    http://www.nfunorge.org/view.cgi?&link_id=1348

  • Det er søstra mi som har en sønn som er neger. Idioter. (Det her må være Berger-folk, tror jeg, ingen andre er så dumme)

    søstra mi har sønn som er neger

    PS.

    Dessuten, (for å få med alt), så sa jeg til Pia, to ganger vel, at hu burde ta abort.

    For han var mer eller mindre kriminell han somalieren, som hu var gravid med, Keyton.

    Han smatta når han spiste osv.

    Og var arbeidsledig, og under kontroll av noen kamerater vel.

    Og jeg sa også det til Christell, da vi var i Drammen, jula 1994, om hu kunne be Pia ta abort, pga. det jeg nevnte.

    Og da hørte Christell på meg, og ba Pia ta abort.

    Men Pia hørte ikke på hverken meg eller Christell, og ville ikke ta abort.

    Så hvem Pia hørte på, det veit jeg ikke, men det var ikke meg eller Christell, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Så får naziene sin informasjon og.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Altså, det var ikke sånn at jeg maste på søstra mi, om at hu burde ta abort.

    Jeg bare sa min mening, en gang.

    Og jeg sa det også en gang til Christell.

    For jeg tenkte at dem ikke hadde råd til å ha unge.

    Men, jeg tenkte jo ikke på alle støtteordningene, som alenemødre får.

    (Selv om søstra mi egentlig har bodd sammen med Negib).

    Så hu klarte seg bra, likevel, (tror jeg), for hu fikk mye støtte fra staten osv. da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    For vi er jo fra Berger, og der er det ikke akkurat vanlig å få en halvt afrikansk unge.

    Der ble det stort oppstyr på bussen, en gang en neger satt på skolebussen vår, eller hva det var, husker jeg.

    Så det er nok en sjeldenhet det, at damer fra Berger, får en afrikansk unge.

    Og dem hadde også dårlig råd.

    Og han Keyton virka ikke så ansvarlig at det gjorde noe.

    Så derfor anbefalte jeg søstra mi å ta abort.

    Men jeg kunne jo ikke alle støtteordningene for alenemødre på rams da.

    Jeg bare forestilte meg det, at søstra mi skulle gifte seg, og få seg et ordentlig sted å bo, før hu fikk unge.

    Så det var ikke for å være rasist, at jeg anbefalte søstra mi å ta abort.

    Det var fordi at søstra mi ikke var etablert, i det hele tatt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og grunnen til at jeg sa meninga mi, til søstra mi.

    Det var fordi at jeg var nesten som faren til søstra mi.

    For hu hadde mista kontrollen, og hadde ingen steder å bo, sommeren 1993.

    Da jeg var ferdig i militæret.

    Så jeg lot henne bo på en madrass på gulvet, på rommet mitt på Ungbo.

    For jeg syntes jeg måtte gjøre det, siden hu tross alt var søstra mi, selv om vi ikke hadde bodd på de samme stedene, under hele oppveksten.

    Så derfor var jeg nesten som faren til søstra mi, fra sommeren 1993, og fram til 1994, da hu ikke ville høre på meg, og ta abort.

    Og da hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen, og noen stjal juice fra meg, og jeg sparka en fotball i veggen, før jeg ennå hadde våkna opp skikkelig, en søndagsmorgen.

    Og søstra mi vekte meg, sommeren 1994, om natta, da jeg skulle på jobb, på min første ledervakt, på Rimi.

    For hu hadde vært ute på byen, natt til lørdag, med kjæresten sin da, vel Keyton, og glemt husnøkkelene sin.

    (For jeg prata med Ungbo-dama, så Pia fikk også sitt eget rom på Ungbo, etter å ha bodd på gulvet på rommet mitt, i et par måneder vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det var visst en annen Aina det, som drev med musikk, og som var fra Berger og Sande




    Erik Ribsskog Du var naboen min i Leirfaret, og faren din var i fengsel.

    Du viste meg skillpadden din en gang.

    Eller deres, var den vel.

    Du skrev kjærestebrev til kameraten min Christan Grønli, som bodde hos meg, når han var på ferie i Norge, (under fotball VM 82 eller fotball EM 84, noe sånt).

    (Han bodde egentlig i Spania).

    Du flyttet til Sande, og du sa hei en gang, det året jeg gikk på skole i Drammen, da jeg møtte deg på butikkmagasinet Lyche, (du gikk sammen med en venninne).

    Jeg visste ikke at du drev med musikk, det var kjempebra, jeg skal se om jeg finner noe av musikken din på YouTube.

    Mvh.

    Naboen, (Erik Ribsskog)


    fre kl. 05:03 · · · Rapporter


    Aina Negaard & Band

    Aina Negaard & Band


    Hei, Erik.

    Det er hyggelig at du fant meg, men jeg har ikke bodd i Leirfaret, jeg har ikke hatt skilpadde og faren min har ikke vært i fengsel. (Så vidt jeg vet..)
    Jeg var også kun 9-10 år på gjeldende tidspunkt, og tro ikke jeg fikk lov til å dra til Drammen alene. Det er nok en annen Aina du leter etter.

    Men jeg har bodd på Berger, på Sande siden..

    for 5 timer siden · Rapporter


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Ok,

    nei, jeg kjente nok ikke så unge jenter på Berger, dessverre.

    Jeg flytta til Oslo i 1989, og har ikke vært så mye tilbake siden, for min far gikk konkurs, så jeg hadde ikke noe hjem på Berger.

    Men jeg ser du kjenner min fars stesønn Jan Snoghøj, de bodde jo i et annet hus på Bergeråsen, hvor jeg ikke var velkommen, i Havnehagen.

    Christell Humblen og søstra mi Pia Ribsskog, bodde også der. Det samme med broren deres Viggo Snoghøj, som nå er kjent som bodybuilder Viggo Snowhill, i USA.

    Men det er hyggelig at Berger/Sande-folk gjør det bra innen musikken!

    Tusen takk for svar, jeg skal prøve å få hørt mer av musikken deres!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    for ca. ett minutt siden ·








    http://www.facebook.com/pages/Aina-Negaard-Band/76901813285

  • Spilte ‘Slaughterhouse’?

    Nå skrev jeg om, i en avstemning om søstra mi, da hu og ei venninne i Larvik, på 10 år, eller noe, gikk med mosedåtter, utapå buksa, der fitta var, på en vei, langs Bøkeskogen, i Larvik.

    Også fortalte de meg, at de hadde såpa ned doen på Grand hotell, i Larvik, en gang, og at en mann der ba de vaske etter seg.

    Så sånn var det.

    Jeg lurer på om de spilte Slaughterhouse?

    Det er et New World Order-begrep, ettersom jeg skjønner.

    At de var New Age-jenter, som spilte spill, og delte seg opp.

    At noen eide hue dems, noen eide puppa dems, og noen eide rompa dems, og noen eide fitta dems.

    At det er derfra utrykket ‘your ass is mine’, stammer fra, fra det samme spillet.

    Som vel jødene/sionistene har startet.

    Fordi jeg og hu pene venninna til søstra mi, vi hadde løpekonkurranse, langs fotballbanen til Larvik Turn.

    Louisenlund vel.

    Og hu løp like raskt som en gutt, så det ble uavgjort.

    Men vi fikk noen kjettinger i magen, begge to, samtidig.

    Det var søstra mi som dro meg med dit, jeg var bare på besøk i Larvik, hos mora mi en helg, for jeg bodde hos faren min da.

    Og søstra mi provoserte meg litt da, og de utfordra meg, de her jentene, til løpekonkurranse.

    Søstra mi gikk bare bak og så på at vi løp og hadde kontrollen.

    Jeg var jo storebror, så jeg ville ikke tape ansikt, ovenfor en jente, mens søstra mi så på.

    Men så ble vi begge som løp, liggende på bakken, og vri oss i smerte, fra kjettingen, som vi ikke klarte å se mens vi løp, for den syntes nesten ikke mot bakgrunnen.

    Men jeg reiste meg først da, for jeg skulle liksom vise at jeg var tøffest, for det var flaut for en gutt, å tape løpekonkurranse, mot en jente.

    Og da lå jo hu på ryggen, og vrei seg som en orm nesten, skrevende med armer og bein, vekselsvis da.

    Og da kanskje hu spilte Slaughterhouse.

    For jeg så jo på henne, mens hun lå der, for jeg var kanskje et år eldre, så jeg skulle se om hu var skada, eller ikke, for søstra mi var langt bak oss.

    Så da kanskje hu mente, at fitta hennes var mi da, siden hu hadde skræva så fælt mot meg, mens hu lå og vrei seg, ved Larvik Turn-banen der.

    (Og at det var derfor at hu og søstra mi, like etterpå, tok mose utapå buksa si, der fitta var da).

    For søstra mi, hadde jeg sikkert sett fitta til, fra før, mens vi lekte doktor, da vi var små, eller noe.

    Jeg er jo bare et år og fem måneder eldre enn søstra mi.

    Og jenter sies å modnes tidligere.

    Så vi lærte å tegne og skrive og alt sånt, av mora vår, samtidig.

    Så vi var liksom på like fot da, ofte, så da ble det til at vi lekte doktor et par ganger, da vi var sånn 4-5 år kanskje.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, men jeg kjente noen jenter på Bergeråsen.

    Christell Humblen og Nina Monsen og Gry Stenberg.

    Og de sa at det var sånn, om noen var ‘sammen’.

    ‘Skal vi være sammen’, ‘er dere to sammen’, ‘har dere slått opp’.

    Sånn snakka vi.

    (Ihvertfall Gry Stenberg og Nina Monsen, av de tre jentene).

    Så jeg skjønte ikke noe av det mosedått greiene, utapå fitta, som søstra mi og hu sprintraske venninna hennes dreiv med.

    Hvis jeg hadde tapt, så hadde de sikkert ment at pikken min var dems da, eller noe.

    Enda jeg ikke skjønte noen ting av hva som foregikk.

    Søstra mi dro meg bare ned til Larvik Turn-banen, for å møte en jente, og uten å forklare noe mer.

    Så jeg er sånn Berger-kar jeg, som tenker på om noen er sammen, eller ikke.

    Jeg er ikke sånn Larvik kar, som jeg overhørte at den tidligere kameraten min der, Frode Kølner, prata om, ‘å legge inn noen aksjer’.

    Hos ei jente da.

    Kanksje det også er ‘Slaughterhouse’.

    (Jeg lurer på om det er dette som kalles Slaughterhouse, jeg er ikke helt sikker da, det kan kanskje være noe annet, hva vet jeg).

    Men ‘Slaughterhouse’, det er ikke norsk, det er nok ‘jødisk’, og de vil vel gjerne dominere verden da, antagelig.

    Så norsk system, det er ‘sammen’, eller ‘ikke sammen’.

    Og jeg bruker norsk system, når jeg tenker på damer.

    Men nå er kanskje så mange i underverdenen, at de fleste bruker ‘jødisk’ system?

    Så jeg har ikke skjønt noe av det mosedott-greie til søstra mi, og det ‘Slaughterhouse’-greiene hu spiller.

    Så hvor hu har fått det fra, det skal jeg ikke si sikkert.

    Men hu var i en gjeng, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, som jeg ikke likte.

    Og jeg kjente ikke venninnene hennes der.

    Men mora mi styrte søstra mi der da.

    Og i Larvik så hadde også søstra mi venninner som jeg ikke kjente så godt.

    Så søstra mi hang en del sammen med meg, i Larvik, og på Østre Halsen, de første månedene.

    Men så begynte hun å henge sammen med venninner.

    Men da var det mora mi som hu snakka med, om at hun dro for å besøke Sølvi osv.

    Så det var det ikke jeg som hadde kontrollen over.

    Så hvor søstra mi har lært det her underverden-greiene, det vet ikke jeg.

    Men på Bergeråsen, hvor jeg først begynte å snakke med jenter som Christell Humblen, Nina Monsen og Gry Stenberg.

    (Vi snakka sammen som om vi var en kameratgjeng omtrent, etter at Petter og Christian Grønli, flytta til faren sin i Mexico).

    Og vel også noen ganger før det.

    Og Tom-Ivar Myrberg, var også med i en gjeng, med meg og Gry Stenberg og Nina Monsen og Christell og meg da.

    Så på Bergeråsen, så var det sånn at man var ‘sammen’, vil jeg si.

    Som vel er det norske systemet?

    Ihvertfall sånn som jeg har skjønt det da.

    Så jeg er en gammeldags kar, når det gjelder hvordan jeg tenker på forhold til damer, og skjønner ikke mye av ‘å legge inn aksjer’ og ‘your ass is mine’ og ‘Slaughterhouse’, og hvordan man skal spille de spillene.

    Så jeg er ikke det man tenker på med en ‘player’, eller ‘playboy’.

    De skjønner nok disse reglene.

    Jeg er bare en vanlig norsk kar, vil jeg si.

    (Men søstra mi, Pia, er nok kanskje en ‘playgirl’, er jeg redd).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lagde en ny avstemning om hva det værste min stesøster Christell har gjort, (som jeg vet om)

    Og nå glemte jeg å ta med en ting, på den avstemninga.

    Men jeg gidder ikke å lage ny avstemning, av den grunnen.

    Jeg bare skriver det her.

    Og det var, at en gang, da Christell var sånn 13-14 år kanskje.

    Så dukka hu og søstra mi opp i Leirfaret, hos meg, og ringte til kontakttelefonen, (mens hu lå i vannsenga som egentlig var faren min sin, men som jeg mer eller mindre regna som min), og prata sex-prat, med tilfeldige mannfolk der da.

    Og de fikk meg også til å lese høyt for dem, fra en pornoroman, som faren min hadde i bokhylla.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog