Han var forresten også en grei kar, sånn som jeg husker det, han barnevakten.
Vi hadde så dårlig råd, og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var jo i Rauland og bygde hytter.
(En gang så kjørte mora mi til Rauland, midt på vinteren, med meg og søstra mi, og katta vår.
Jeg lurer på om det var for å dekke over at han barnevakt-gutten egentlig var faren til Axel, ved å si seinere at det var da Axel ble unnfanget.
At mora mi da hadde skjønt at hu var gravid med barnevakten?).
Men vi hadde så dårlig råd, og Arne Thormod var og bygde i Rauland da.
Så jeg og søstra mi, vi sladra til barnevakten, at katta vår, ikke fikk kattemat engang, våren 1979, tror jeg det her må ha vært.
Og da fikk vi fem kroner, av han barnevakt-gutten, til å kjøpe en boks kattemat for.
Og da skulle jeg og søstra mi spare på kattematen da, for det var jo bare nok til en boks.
Så vi katta bare litt kattemat, og da råtna jo resten av boksen, husker jeg.
Så vi var ikke så flinke med kattemat, men det her var før jeg begynte som butikksjef i Rimi, og nå har jeg gått kurs, i mat-hygiene, her i England, så nå skjønner jeg mer om sånt 🙂
Men da var jeg bare åtte år.
Men vi skulle jo ha kjøpt tørrmat, det hadde gjort susen, til katta.
Men da skjønte nok Pusi det, at vi brøy oss om Pusi, for jeg og søstra mi fikk nesten ikke mat selv.
For mora vår må ha vært helt lost da, siden vi klagde til barnevakten.
Men da skjønte nok katta, at vi brydde oss om den, selv om den ikke fikk mat av mora vår, så katta rømte ikke fra Jegersborggate.
For jeg husker at katta så litt sånn såret ut, siden den ikke fikk mat, eller hva man skal si, den så litt skuffa ut, og var litt sånn snurt, og gikk bort fra meg, ganske fort, på kjøkkenet da, husker jeg at jeg så.
Men katta fikk også mat av Fru Landhjem, så det gikk bra på en måte, ihvertfall etter at katta så at jeg og søstra mi kjøpte en boks kattemat til den, og tok oss litt av katta da.
For den katta var liksom lyspunktet i livet vårt, for det var en fin katt, som var en villkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, som visstnok mora til hadde fått unger i kjelleren (merkelig nok vel), hos naboen i nr. 17 da tror jeg det var, faren til Pål Andre og de, eller hos den famillien da.
Hm.
Så det var derfor vi ville ha penger til mat til katta, når mora vår ‘loka’ for vi hadde nok ikke syntes det ville vært artig å miste katta.
Det hadde nok vært et tungt slag.
Den døde noen år seinere, men da var Arne Thomassen tilbake, hos mora mi.
Og jeg hadde flytta til faren min.
Så da var det vel enklere å takle at katta ble borte, enn hvis den hadde stikki av i 1979.
Så han var ikke en dårlig kar han barnevakten tror jeg, men han og mora mi, (hvis det var sånn jeg tror), så kunne de jo ha brukt prevansjon da, så hadde vi slippi alt tullet.
Jeg måtte flytte til faren min, antagelig fordi jeg var glad i å spille på kronespill.
Og jeg gjorde masse ærend for mora mi, i butikker i Larvik, etter at Axel ble født.
Men mora mi var kanskje redd for at jeg skulle havne i samme miljø, på den puben med enarma banditt, som han barnevakten.
Mora mi var nok litt ekstra var, siden hun hadde fått en ‘lausunge’, Axel, med barnevakten.
For jeg vet ikke om Arne Thormod visste hvordan det her egentlig var.
Hm.
Men Axel er nok glad for at de ikke tenkte seg om og brukte kondom, kan jeg tenke meg, hvis det er sånn jeg tror det er.
Dette her burde vel ha vært mora mi sitt ansvar, siden hu var nesten 30 år, nesten dobbelt så gammel som han barnevakten da, 28 år var hu kanskje og barnevakten 16 da.
Noe sånt.
Men men.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog
