PS.
Her er Tullebukkene episode 7, fra ifjor:
7.
At mora mi var nok ikke i Malteserordenen.
Og derfor ble hu tulla med, av søstra mi, (Pia), og mora si, (Ingeborg), og også tante Ellen, tror jeg.
Siden de nok er i Malteserordenen.
Noe sånt.
Og vel også Martin, (og kanskje også dattera hans, Liv Kristin).
Jeg tror de må ha ‘impaled’ mora mi, på et rundt bord som bestemor Ingeborg hadde.
(Når de tok av bordplata).
For mora mi hadde kreft, og satt i rullestol.
Da jeg og broren og søstra mi besøkte henne på Moss Sykehus.
Så døde hu noen dager seinere.
(Søstra mi ringte og oppdaterte meg, og kom med sjokkbeskjeden om at mora mi ikke hadde så lenge igjen å leve).
Men men.
Så hadde hu et veldig forpint utrykk i ansiktet, da vi kjørte til Moss Sykehus, dagen etter hu døde.
Og de som jobba der, sykepleierne, som satt i pauserommet, eller røykerommet, de ble som skremte høner, som kvakk til, da vi dukka opp der.
Så sånn var det.
Og sommeren etter, så måtte jeg montere på den bordplata, sa søstra mi, når vi besøkte bestemor Ingeborg.
Det må ha vært sommeren år 2000, det da.
Så sånn var det.
Og da mener jeg at det var noe rødt på det bordbeinet i midten.
Hvorfor måtte jeg gjøre det her, når bestemor hadde så mange venner i Nevlunghavn?
Hm.
Søstra mi spurte meg også i forkant av at mora mi fikk kreft, om jeg skulle passe på mora mi, når hu ble gammel.
Noe jeg ikke svarte noe klart på, for jeg hadde ikke tenkt på det her.
Som sagt, så var mora mi sånn, at hu ikke engang tålte å ha på TV-en.
Og hu tulla og maste på meg, hver gang jeg var på besøk hos henne.
F.eks. om å ommøblere hele huset, midt på natta, osv.
Så sånn var det.
Og mora mi hadde jeg jo ikke bodd hos, siden jeg var ni år.
Og hu hadde jo vært mye på institusjon osv., for nerveproblemer osv.
Så det kom litt bardus på meg, da søstra mi begynte å prate om at jeg måtte ta meg av mora mi, når hu ble gammel.
Enda jeg ikke hadde hus engang, og heller ikke kone.
Men var en ungkar i slutten av 20-åra, når søstra mi begynte å plage meg med det her.
Det var sånn man måtte ta når den tid kom, mente jeg.
Men søstra mi skulle ha svar, på noe som antagelig var mange tiår fram i tida da, på slutten av 90-tallet.
Så jeg synes jeg aner noe sånne Malteserorden-fakter, på søstra mi.
Sånn som bestemor Ingeborg vel også hadde.
Tante Ellen kjente jeg ikke så bra, så jeg kan ikke si noe sikkert, på hu.
Men Christell er vel kanskje med på det her og.
Og de dreper sine slektninger og søstra mi sa også til meg, på 90-tallet, at ‘vi har jo ikke noe saks’, en gang etter at hu hadde tatt med tre negre hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, og jeg sparka en fotball i veggen, siden de hadde tatt juice av meg, (vi hadde hver vår husholdning, og søstra mi hadde ikke sagt fra at disse skulle sove i stua).
Og vi hadde jo saks.
Så det var et ‘idionom’, det søstra mi sa, ‘vi har jo ikke noe saks’.
Det var en trussel, om at jeg skulle miste tissefanten, sånn som jeg skjønner det nå.
Så hu og bestemor Ingeborg, de ‘impaled’, altså de, hva heter det, spidda mora mi.
Og fikk en nybegynner til å sette kateter på meg, da jeg opererte kneet, og søstra mi prøvde å lure meg til å ta ut den ledningen, til kateteret selv osv., etter operasjoen, husker jeg.
Og hu ga meg ukeblad og sjokolade fra bestemor.
Og appelsin-sjokolade, til å knuse.
Hu var på sykehuset 2-3 ganger.
Så søstra mi er nok i Malteserordenen, og gjør masse perverse ting med de i familien som ikke er i Malteserordenen, skjønner jeg nå.
Noe sånt.
Sånn virker det ihvertfall litt for meg.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Ulike kilder, blant annet Eilert Sundt, forteller om taternes religiøse praksis i tidligere tider. I 1893 utga tateren Martin J. Mathiassen Skou sin selv-biografi «Paa fantestien». Der hevder han at taterne dyrket måneguden Alakoh, og at døden hadde en sentral plass i den religiøse praksisen.
http://www.museumsnett.no/glomdalsmuseet/html/romani/latjo-drom/religion/religion.htm
PS.
Det jeg tenker på, når jeg leser at taterne dyrker måneguden Alakoh.
Det er søstra mi.
Søstra mi, Pia, hu gjør alltid et stort poeng av det, hvis det er fullmåne.
(At da er det et eller annet som skjer med henne, sier hu alltid da).
Og dette, (og mange andre ting jeg har i hue), gjør at jeg lurer litt på om Pia egentlig er ‘tater-Pia’.
Nå må jeg ta en pause her, for det her er litt ‘far out’.
Så sånn er det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har skrevet mer om det her i kommentarene til denne bloggposten nå.
Så denne bloggposten fortsetter på en måte i kommentarene.
Bare for å ta med om det.
For da burde det vel gå greit å henvise til de kommentarene, får jeg håpe.
Så sånn er vel det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hei.
|
Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org> |
Thu, Dec 3, 2009 at 8:47 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
En gang da jeg og søstra mi, besøkte mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i Stavern, mens vi gikk på videregående, tror jeg det var, altså mot slutten av 80-tallet.
Så sa bestemor Ingeborg, at hun likte meg bedre enn Kronprinsen, og at hun syntes at han burde sett ut eller vært mer som meg, for jeg så mer kongelig ut, eller var mer kongelig da, sa hun.
Noe sånt.
Og bestemor Ingeborg hadde mange adelige og baroner og høye generaler og høye dommere i slekta, og eide gaver og brev fra danskekongen og flere, så hun tror jeg hadde litt greie på det her.
Hun dreiv og snakka med søstra mi om han Kronprinsen da, så søstra mi hørte på det her, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er de tidligere episodene av tante Ellen-tegneserien, igjen:
PS 2.
Og her er en tegneserier jeg lagde om tante Ellen og bestefar Johannes, ifjor:
PS 3.
Jeg lagde enda en episode av tante Ellen-tegneserien, mens jeg var i farta:

PS.
Her er mer om dette:
Flere ungdommer i Larvik er livredde for den såkalte «Tagtvedt-gjengen». Ungdommene forteller at gjengen er brutalt voldelig, og at den sprer redsel i ungdomsmiljøet.
Foto Dag G. Nordsveen
I den norske filmen UNO spiller Axel Hennie en ung mann som kommer i klammeri med en gjeng. Det ender med at Hennies rollefigur blir drept på åpen gate, fordi gjengen sparker ham i hjel.
– Sånn er det i Larvik. De omringer deg, og du må forberede deg på det verste, forteller to 17-åringer som til daglig er elever ved Thor Heyerdahl videregående skole.
– De sparker og slår helt til folk nesten får hjerneskader. Det er et under at det går bra. Jeg har sett dem i aksjon flere ganger, og man kødder ikke med dem. Kødder du med en, så kødder du med alle, sier «Ole».
Med alle mener han den såkalte «Tagtvedt-gjengen», ungdommer i alderen 14-20 år, som bor i sentrumsbydelene. Ungdommene forteller at de er så redde for gjengen, at de ikke engang tør å se på dem.
– Du må faktisk passe deg for hvem du kikker på. Bagateller blir oppfattet som provokasjon, og det ender fort med bråk, sier kameraten «Kjetil».
Flere av guttenes kamerater har blitt slått av gjengen, og mange går en annen vei når de møter dem.
– Bare vent, pass ryggen din! Sånt sier de. Det verste er å bli trua. Du vet at det er noe i det, og du går ikke alene. Kommer gjengen etter deg mens du er alene, så tar de deg, sier «Ole».
– Dette er altså ikke tomme trusler?
– Overhodet ikke. Hvis du har gjort noe som de oppfatter som feil eller truende, så er det bare å flytte fra Larvik med en gang.
– Hvor langt går disse ungdommene?
– Du blir i hvert fall grisebanka. De tramper på hodet til folk som ligger nede. Det er helt vilt i Larvik nå, forteller ungdommene.
Av redsel for represalier, tør de to ikke å stå fram i avisa.
– Hvis de finner ut hvem vi er, kan vi få et problem, sier «Kjetil» skremt.
Etter at gjengen i går ble omtalt i ØP, opplever ungdommene at «Tagtvedt-gjengen» føler seg som kjendiser.
– De går rundt og gliser, og føler seg tøffe. Nå har de fått respekt. Dette er farlig, fordi mange yngre vil henge med dem, sier «Ole».
Nå ber de to om at politiet tar ansvar, og at de oppløser den negative utviklingen.
– Politiet burde slått hardere ned, men politiet er selv redde. Jeg har sett noen av dem bli slått av disse ungdommene. Da snudde politiet ryggen til. De tør ikke gjøre noe. Hva skal politiet gjøre med 20 mot to? Når de selv har fri, kan gjengen komme. Jeg forstår dem på en måte.
– Politiet bør gi dem en lærepenge, noe som er avskrekkende. De kan ikke akseptere at folk skaper redsel, mener «Kjetil».
– Hva sier foreldrene deres om dette?
– Foreldre forstår ingenting. De tror ikke det er så ille. Noen ganger har jeg lyst å ta med kamera og mikrofon for å vise hvor ille det faktisk er. Jeg går aldri til byen på kveldstid alene, fordi jeg ikke vet hvem jeg møter.
http://www.op.no/nyheter/article1524673.ece?service=print
PS 2.
Jeg flytta jo til Berger, en tre-fire år, før søstra mi flytta dit, fra mora mi.
Så da jeg bodde i Larvik, så bodde vi i Jegersborggate, helt i sentrum av byen.
Men så solgte de huset der, av en eller annen grunn, og mora mi fikk noen penger av foreldrene sine, (så jeg i testamentet til mormora mi, nå for noen få dager siden), og kjøpte en lelighet, eller om det var et hus, på Tagvedt, nord i Larvik sentrum, like ved der det ganske nye senteret er Nordbyen, som vel ligger på Nanset, som det vel heter der. Nanset Marked pleide vel å ligge der før, på 70 og 80-tallet, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og jeg var ikke så ofte på Tagtvedt, for jeg og mora mi gikk ikke så bra sammen, på den tida.
(For mora mi stjal noen penger, en påske, som jeg hadde fått av faren min, 500 kr., når vi var i butikken).
Så sånn var det.
Og de gangene jeg var der, så gikk jeg mest ned til sentrum, til rundt der jeg hadde bodd selv, da jeg bodde i Larvik, noen år, på 70-tallet.
Så det kan godt være at søstra mi var i noe muslimsk gjeng der, for alt hva jeg vet.
Mora mi hadde visst ikke helt kontrollen.
Og trodde at søstra mi hadde ‘falt i Lågen’, da hu dro til faren min.
Og jeg husker søstra mi sånn, da hu flytta til faren min, at hu var veldig morsk og myndig, ulik sånn jeg huska henne selv, fra da vi begge bodde hos mora vår.
Eller, jeg og søstra mi, var ganske nærme, da vi var sånn 4-5 år osv.
Men etter det, så fikk vi egne venner og sånn, og gikk dårligere sammen, egentlig.
Men da søstra mi flytta til Berger, så ville hu ikke engang bo hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.
Neida, hu ville bo nede hos Haldis.
Så hu var litt sånn morsk og kald og myndig, synes jeg, enda hu bare var 12 år, eller noe, da hu flytta til Berger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at mora mi fikk forskudd på arv, (noen penger foreldrene hennes fikk fra en kjent familie, som het Adeler vel, i arv), og de pengene gikk til et ‘Labo’-hus, (hva nå det egentlig er), i Hestehavna.
Hestehavna, det ligger på Tagtvedt.
Og i 1983, det var vel det året, som søstra mi flytta fra Larvik til Berger.
Så det er mulig at søstra mi ikke bodde på Tagtvedt mer enn et års tid, før hu flytta til Berger.
De bodde også på Stenseth Terrasse, og i Jegersborggate igjen, etter at jeg flytta til Berger.
Arne Thormod, flytta til Drammen eller Oslo.
Så det var mora mi, og søstra mi, Pia, og broren min, Axel, som bodde på Tagtvedt.
Jeg tror ikke at Arne Thormod Thomassen bodde noe på Tagtvedt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Han var visst baron, han Hr. Adeler, som mora mi fikk pengene i arv fra, som forskudd på arv, fra foreldrene sine.
Han Holger Adeler, var gift med en Magna Adeler født Nyholm, som er i min mormors slekt.
Og min mormor slekt, var jo adelige etter Gjedde-familien, på morssiden, fortalte min mormor, flere ganger, (selv om jeg ikke har klart å få bekreftet dette, i ettertid).
Det var kanskje hennes tante, eller noe.
Min mormors mor, het jo Nyholm, til etternavn.
Så sånn var det.
Ikke dårlig.
PS 6.
Her er mer om dette:
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm
PS 7.
Selv om hun Magna Nyholm, _ikke_ står som Gjedde-adel, på Roskildehistorie.dk-siden der.
For da skulle hun hatt en Gjedde-fisk, i form av et våpenskjold, ved siden av seg der.
Og det kan jeg ikke se at hun har.
Så sånn er nok det, at de _ikke_ var adelige da.
Som jeg har fått beskjed om fra Rigsarkivet i Danmark og forresten, av en Hr. Bartholdy der.
Så sånn er nok det.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Her er mer om dette, (tegneserie fra Larvik og Tagtvedt, fra 1984 ca.):
https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html
En gang jeg var i Nevlunghavn, før jeg flytta til faren min, i 1979, (da jeg var ni år), så overhørte jeg bruddstykker av en samtale, mellom mora mi, og ei dame, i 40-åra kanskje, som var gjest hos besteforeldra mine.
Dame som var gjest: I Vesterålen i Nord-Norge, men er det så mange mørkhårede i Nord-Norge da?
Mora mi: Ja, det var visst noen spanjoler eller noe, som grunnstøtte med et seilskip der, for mange år siden.
Og nå gikk det plutselig opp et lys her.
Det som ble sagt før, var nok at mora mi sa det, at de hadde jobba for den mørkhårede mafiaen, oppe i Nord-Norge, før de hadde begynt med det samme, på Østlandet, seinere.
Sånn tror jeg det kan ha vært.
Og det passer også med at søstra mi en gang sa, etter at jeg fikk hjernerystelse, etter å falt på isen, utenfor Skreppestad-blokkene i Larvik, som 5-6 åring.
Så sa søstra mi, mens mora mi kjørte til Samvirkelaget, for å kjøpe sjokolade, til seg selv om søstra mi, (men ikke til meg).
‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’, hørte jeg søstra mi sa i bakgrunnen, mens jeg var bevisstløs.
Og da jeg hørte at mora mi skulle kjøpe sjokolade, men ikke til meg.
Da ble jeg så sinna at jeg våkna opp igjen.
Så når hu kom ut fra butikken igjen, på Østre Halsen, så kjefta jeg på henne, for hu hadde ikke kjøpt sjokolade til meg.
Så spurte jeg hvorfor hu ikke kjørte meg til lege.
Men da sa hu at venninna hennes var sykepleier, (og hu så meg falle), og at hu skulle kjøre meg til sykehuset, men hu skulle bare kjøpe sjokolade i butikken først.
Så kjørte hu bare til Mellomhagen istedet.
Og jeg gikk bare til rommet mitt og la meg, for jeg hadde vondt i hue, og var ikke helt på topp, etter å ha fått hjernerystelse.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog