johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket







    Google Mail – Skjema før man møter på sesjon







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skjema før man møter på sesjon





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    da jeg var på sesjon, i Drammen, i skoleåret 1988/89, så lå det borti 'høgget' mot Mjøndalen og Drammen Travbane osv.
    Og jeg var fra Berger i Vestfold, og dit var det for langt å gå, tror jeg, fra Bragernes sentrum, så jeg fikk faren min til å kjøre, siden han jobba i Drammen, og hadde vannsengbutikk der.

    I bilen så fylte jeg ut skjemaet, og da stod det at jeg skulle skrive det, om noen i familien, hadde problem med sinnsykdom.
    Jeg visste at mora mi hadde vært på noe institusjon, men jeg visste ikke hvorfor.

    For mora mi var litt gammeldags, og var ikke åpen om sånne ting, ihverfall ikke til oss ungene.
    Så spurte jeg faren min, og han sa at både mora mi og morfaren min var sinnsyke.

    (Og han sa det til meg og søstra mi, når vi var unger og, at mora vår var 'gæern', når vi var på ferie hos faren vår, så vi ble jo redd for mora vår).

    Mora mi og morfaren min, de hadde jo bodd i Nord-Norge, i Vesterålen, på 50 og 60-tallet, så mora mi flytta ikke til Østlandet, før hu var 17-18 år vel.

    Og jeg har hørt med noen på Origo, som kjente familien, da de bodde i Hadsel, hvor morfaren min var rådmann, og fikk bygd en viktig bro, blant annet.
    Og mora mi gikk visst ikke for å være sinnsyk der oppe, så det kan ha vært faren min, som var noe 'mob', og som tulla med henne, og finne henne til å bryte sammen da.

    For jeg tror ikke at morfaren min var sinnsyk, det tror jeg var noe faren min fant på.
    For han var jo en kjent rådmann, som fikk gjort mye oppe i Hadsel og Stokmarknes, og nesten redda kommunen virka det som, ihvertfall så fikk kommunen en ny giv, med morfaren min, som rådmann, virka det som.

    Sikkert fordi at han var jurist, og visste hvordan man skulle åle seg fram i byråkratiet, som nok kan være en utfordring for folk, selv i vår moderne tidsepoke.
    Noe sånt.
    Men men.

    Så jeg tror heller det var sånn, at Ribsskog-familien min ble tulla med, når de flytta til Østlandet, etter at ungene hadde vokst opp i Nord-Norge.
    Da var nok ungene lette bytter for 'mob', eller hva man skalle det.

    Tanta mi Ellen ble dratt ut på kjøet i Oslo med narkotika og det hele, som ungjente på forsøksgym.
    Hun manglet nok balast for å takle det, å flytte omtrent rett til Oslo fra Stokmarknes, og ble sikkert tulla med av lokal 'mob' da, og måtte flytte til Sveits for å komme unna, lurer jeg på om var grunnen, ihvertfall.

    Og onkel Martin, han har angst virker det som, og er nok kriminell, han er ihvertfall ikke helt normal, han går inn i sånn trance noen ganger, virker det som, og vasker seg ikke, og sånn.

    Så Ribsskog-familien, de gikk 'ad undas', når de flytta sørover, og har nok blitt tulla med, av faren min, Arne Mogan Olsen, skjønner jeg nå.

    Og jeg flytta jo til faren min, som ni-åring, for jeg ville ikke bo hos mora mi, siden faren min sa hu var sinnsyk.

    Og da var jeg mye hos farmora mi, Ågot.
    Og hu hadde blitt tulla med av fabrikkeier Jebsen, av tyske aner, under 2. verdenskrig, på Berger.
    Så faren min er nok sønn til Jebsen, som er fra Nord-Tyskland.

    Og de kan være i det samme nettet som mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som er fra Danmark, og barnebarn av den kjente danske mellomkrigsgeneralen, Anders Gjedde Nyholm, som ikke rustet opp, og som jeg mistenker kan ha vært noe tysk spion.

    For de er nemlig ikke adelige, har jeg sett på nettet, Gjedde-familien, så mormora mi har løyet om sin familiebakgrunn, for hu sa hele tida at de var adelige.
    Og farmora mi Ågot, sa at hu ga meg melk når jeg var liten, og at grunnen til at 'dem' (hu og Øivind), fikk søstra mi, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente.

    Så jeg og søstra mi, er nok ungene til farmora og farfaren vår.
    Så vi er ikke i slekt med mora vår og morfaren vår, som liksom skulle være sinnsyke da.
    For jeg mistenker at militæret kanskje tuller med meg, (for jeg har blitt veldig mye tulla med), pga. at faren min fikk meg til å skrive at de her var sinnsyke da, enda de nok antagelig ikke var det, ihvertfall ikke mer enn at de var litt deprimerte og sånn, men det kan jo ha vært fordi at de ble tulla med.

    Av faren min, Arne Mogan Olsen, og Ingeborg Ribsskog, osv.
    Så jeg lurte på om hvorfor dere spørr folk, om de har sinnsyke i familien, på skjemaene til sesjon.
    Er det for å tulle med de, og bruke de som fjernstyrte roboter og ødelegge livene deres?

    På forhånd takk for svar!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er mer om dette:







    Google Mail – Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM





    To:

    VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>



    Hei,

    ja jeg glemte selvfølgelig personnummer, det er 250770 30568.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/23 VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no>

    Din e-post er mottatt. En ny sak med saksnummer VPV26164 er opprettet. All e-post som gjelder denne saken vil ha dette saksnummeret i emnefeltet. Når du svarer på en slik e-post, vennligst ikke fjern saksnummeret fra emnefeltet.

    Din e-post vil normalt bli behandlet i løpet av 5 virkedager, men om den inneholder en formell søknad (for eksempel om utsettelse eller fritak), vil saksbehandlingstiden være ca 4 uker. Alle søknader besvares i brevs form.

    Gjelder e-posten ditt personlige vernepliktsforhold?

    I mange tilfeller trenger vi å vite hvem du er. Har du glemt å fortelle hvem du er, send svar på denne e-posten med fødsels- og personnummer (11 siffer) og fullt navn. Behold emnefeltet.

    Vennlig hilsen

    Vernepliktsverket

    www.vpv.mil.no

    Telefon: 03003

    _______________________________________

    Your email has been registered, and given the case number VPV26164. Please include this case number in the subject line of all following correspondence.

    Your email will normally be answered within 5 business days.

    Best regards

    Vernepliktsverket

    The National Service Administration






  • Stefan og Daniel på døra igjen

    Jeg skreiv tidligere i dag på Facebook, om den gangen Stefan og Daniel, fra Nedre, (Ulvikveien vel), på Bergeråsen, dukka opp på døra mi, i leiligheten jeg bodde aleine i, (faren min lot meg bo aleine fra jeg var ni. Han selv bodde nede hos Haldis, i Havnehagen).

    Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, for å fortelle meg om det, at onkelen min Håkon, gikk ned S-svingen, i Havnehagen, med armen rundt Hege Stenberg, som vel var 12-13 år, da dette skjedde.

    De gikk nedover S-svingen, for de skulle ned igjen på festen, hos Haldis (og faren min), og hadde vært oppe hos Håkon og henta noe, eller noe, da sikkert.

    Her er den bloggposten, hvor jeg skrev om dette, tidligere i dag:

    https://johncons-blogg.net/2009/10/stenberg-familien-far-mor-og-to-dtre.html

    Jeg ble så flau over onkelen min, Håkon, så jeg gikk å la meg, i 20-21 tida, på lørdagskveld.

    Og da dukka faren min opp, (for Stefan og Daniel må nok ha spredd det her, at jeg hadde lagt meg), og prøvde å få meg til å stå opp igjen, (for han ville vel ikke noe oppmerksomhet om det her da).

    Men jeg ga meg ikke, jeg hadde ikke noe lyst til å stå opp igjen.

    Året etter, så var Stefan og Daniel på døra mi i Leirfaret, igjen.

    Og denne gangen var det ikke onkel Håkon som var synderen.

    Neida.

    Denne gangen var det søstra mi, Pia, og stesøstra mi, Christell, som dem varsla om da.

    For da hadde uvennen min, i klassen, Ditlev (Castelan), fra Sand, han hadde tatt med seg en tannpastatube, fra Sand, for han skulle da kline, sa Stefan og Daniel, med søstra mi og stesøstra mi da.

    Den andre uvennen min, på Sand, Geir Arne Jørgensen, var også med Ditlev.

    Jeg likte ikke at Geir Arne (kjent som ‘Gærry’), og Ditlev, dreiv og var borte på Bergeråsen, for vi var bitre uvenner, må man vel si.

    Jeg skjønte ikke hva de skulle gjøre på Bergeråsen.

    Og, jeg likte ikke at Ditlev skulle kline med søstra mi og stesøstra mi, for det var en ting at Christell, og Pia, dro til Svelvik, og traff gutter der.

    Men Ditlev, det var en rakker, og en som røyka og blåste i skolen og ikke var grei, sånn som jeg så på det.

    Han var uvennen min, enda jeg ikke hadde gjort noe mot han, såvidt jeg kan huske.

    Ditlev flytta vel også til Berger/Sand, seinere enn meg, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    Så jeg fløy etter de her da, og tok de igjen, på Ulvikstien, heter det vel.

    Og det var Gærry og Ditlev, og søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell og Gry Stenberg, fra klassen, lillesøstra til Hege fra den forrige bloggposten, de som var med familien vår, til Jugoslavia, sommeren 1980, på campingferie, og Stenberg-familien hadde bodd i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, før meg, mens jeg bodde blant annet alene, fra jeg var ni år, i Helliga 7B, drøye hundre meter unna, vel.

    Så sånn var det.

    Dette her var første eller andre året, på ungdomsskolen.

    Og før søstra mi flytta til Berger, det siste året jeg gikk på barneskolen, vel.

    Så vanka jeg mye med Christell og Gry Stenberg, og Nina Monsen.

    De pleide å danse, etter forskjellig pop og disco-musikk da, i leiligheten min, etter at mora til Petter og Christian døde, i 1981 vel, og før søstra mi flytta til Berger, i 1983 vel.

    Og Tom-Ivar, som flytta til Drammen, (Glassverket vel), han var også med i den gjengen, som vi var da, på Nedre, på Bergeråsen.

    Men jeg kjente de jentene før Tom-Ivar flytta til Bergeråsen, siden jeg kjente Christell, siden faren min var sammen med mora hennes.

    Men vi var ikke helt som søsken, siden jeg ikke bodde i det samme huset som dem.

    Så vi var ikke akkurat som søsken, men vi var en gjeng da, til tider, og til andre tider, så kunne man kanskje si da, at Nina Monsen og Gry Stenberg og Christell, var jentene mine.

    Det var ihvertfall ikke så langt unna, til tider da, at man kunne si det.

    Så jeg hadde rota opp til flere ganger, (altså klina, vi gikk ikke lenger enn tungekyss og sånn), med både Christell, Nina Monsen, (som tok selvmord, eller ‘selvmord’, på slutten av 90-tallet vel), og Gry Stenberg.

    Så Ditlev stod der, og holdt tannpastatuben, i hånda, og stod og tvilte, på hva han skulle gjøre.

    Geir-Arne stod bare og så på.

    Vi var rett oppafor huset til Christell og Pia og Haldis, og huset til Gry og dem, var to hus bortafor, i Havnehagen.

    Så ville ikke jeg miste de her jentene.

    Eller det hadde jeg vel egentlig gjort alt, for Christell hadde begynt å gå på kino i Svelvik, og treffe gutter der.

    Så jeg regna det vel egentlig sånn, at jeg hadde mista dem.

    Men, jeg ville ikke at fiendene mine, Ditlev og Geir-Arne, skulle rote med de her jentene, for to av de var søstrene mine, og jeg syntes at Geir-Arne og Ditlev var de værste folka i klassen.

    Det fikk være måte på ydmykelse.

    Faren min hadde advart meg mot Geir-Arne, så jeg visste at faren min nok ikke ville ha likt det, hvis søstra mi og Christell, rota med Geir-Arne og Ditlev.

    Og jeg ville miste ansiktet heller, ovenfor Geir-Arne og Ditlev, som gikk i klassen min.

    Så mens Ditlev stod der og tvilte, med tannpastatuben i hånda, og Geir-Arne så på Ditlev, så begynte jeg å kline med Gry Stenberg, som jeg hadde gjort mange ganger før, må man vel si.

    Ihvertfall et par ganger før.

    Og da turte ikke Ditlev, tror jeg, å kline med søstra mi, eller Christell.

    Det skjedde ikke noe mer.

    Så alle gikk bare hjem da.

    Ihvertfall så vidt jeg vet.

    Jeg kunne nesten ikke banke opp Geir-Arne og Ditlev aleine, for de var nok minst like sterke som meg.

    Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, uten å miste ansikt.

    Men det gikk greit, jeg må si at Ditlev så litt dum ut da, der han stod med tannpastatuben i hånda, og liksom skulle kline med søstra mi og stesøstra mi Christell da, som bare stod der som noen dumme høns da, og ikke sa hverken det ene eller andre, men oppførte seg som om de ikke hadde noen egen vilje.

    Så jeg måtte liksom ut og passe på dem, for Stefan og Daniel kom jo på døra mi, for de hadde ikke vett til å gå hjem, når Ditlev kom med tannpastatuben, og skulle kline med dem.

    Så jeg unngikk ihvertfall å se det, at søstra mi og stesøstra mi, klinte med fiendene mine Ditlev og Geir-Arne da.

    Selv om det var nære på.

    Det var en ting at Christell og Pia dro til Svelvik, og møtte gutter der, men uvennene mine fra Berger eller Sand da, det hadde vært litt drøyt, synes jeg, hvis jeg hadde sett dem kline med dem.

    Nå vet jo ikke jeg, hva som skjedde, i tida etter det her.

    Jeg har ikke prata med Christell eller søstra mi, eller Gry Stenberg, om det her.

    Det var en sånn spesiell situasjon, siden Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, så måtte jeg nesten gjøre noe da.

    Så sånn var det.

    Men dette var siste gangen, at Stefan og Daniel, dukka opp på døra mi.

    Og da hadde jeg egentlig fått min del av klining også, syntes jeg, (altså ikke med Stefan og Daniel da, men med Gry Stenberg osv.).

    Og jeg var så seint i puberteten, så jeg hadde ikke lyst til å gå noe lengre, på den tida, for jeg syntes det var flaut å være seint i puberteten.

    Men jeg vet ikke hva som skjedde, etter det her.

    Og jeg vet ikke hva som skjedde, altså hva som var grunnen til, at Pia og Christell og Gry, gikk på Ulvikstien, sammen med Ditlev og Geir-Arne.

    En ting til skjedde forresten, og det var kanskje et år eller to, etter det her.

    Da jeg gikk i niende klasse, kanskje, og Christell gikk i syvende?

    Da dukka Christell opp i leiligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt til henne, at han hadde fått sæd-celler, som han kunne se, at svømte rundt i senga si.

    Men det visste jeg at ikke var sant, for jeg hadde fulgt med bedre på seksualundervisninga, på skolen, enn Ditlev tydeligvis hadde gjort, så jeg visste det, at sædceller var for små, (selv om jeg kanskje ikke hadde fått så mange av dem selv, på den her tida), til at man kunne se dem, annet i mikroskop.

    Men jeg og Christell, altså, jeg var jo litt sur på Christell og, fordi mora hennes og henne, hadde rappa faren min.

    Så jeg prata ikke i detalj med Christell om alt, alltid.

    Så jeg bare sa det som det var, at ‘Ditlev juger’.

    Så stakk Christell ut igjen, fra leiligheten min, og jeg hørte ikke noe mer om det her.

    Før Christell igjen stakk innom, et år seinere igjen vel, og spurte meg om det var sant, at Linda Moen, (i klassen min), hadde barbert musa si som et hjerte.

    Men det visste jeg ikke noe om.

    Og jeg syntes at Linda Moen var en litt sånn vulgær og ‘rølpete’ og litt ‘ufordragelig’ jente.

    Så hva Linda Moen gjorde med kjønnshårene sine, det brydde meg et visst sted.

    Så jeg bare sa at jeg ikke visste det, til Christell, så løp hu ut igjen da.

    Men hvorfor Christell spurte meg om sånne her ting, det veit jeg ikke.

    Jeg vet ikke om hu så på meg som en slave, som måtte svare henne på alt, eller om hu så på meg som en klok og vis kar, som hadde god greie på ting, osv.

    Nei, det vet jeg ikke, men hu veit det kanskje selv.

    Det er mulig.

    Det får man vel nesten håpe på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er forresten noen bilder jeg fant av Ditlev, på Alternativt Nettverk, (hva nå det egentlig er), mens jeg var i farta:

    Finn flere bilder som dette på Alternativt Nettverk

    http://altnett.ning.com/profile/DitlevCastellan

    PS 2.

    Og her er Gry Stenberg, som jeg kyssa med den dagen.

    (Hu heter Wessel og nå.

    Jeg synes hu sitter litt for mye oppe og ser på TV, om kveldene, for jeg synes hu har litt mørke ringer under øya.

    Men men):




    Gry Stenberg Wessel

    Add as Friend








    http://www.facebook.com/profile.php?id=634885765&ref=search&sid=1059338080.1557358697..1

    PS 3.

    Og sånn her ser Geir Arne ut nå, (selv om han visst har slutta å kalle seg Arne, og nå bare kaller seg Geir. Men men. Han har jeg ikke sett på snart 20 år, det samme med Gry og Ditlev. Alle de her tre gikk i klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen. Og Geir Arne og Ditlev bodde på Sand, og Gry bodde på Nedre, på Bergeråsen, først i Leirfaret 4B, før meg, og så i Havnehagen, med kun et hus mellom deres hus og Haldis og dem sitt hus. Så sånn var det. Steffan og Daniel, de husker jeg ikke hva heter til etternavn, og de var også noen år yngre enn meg, men jeg kjente dem gjennom fetteren min Tommy, og Christan Grønli, som var et år yngre enn meg, for jeg var kamerat med han, og broren hans Petter, som var et år eldre enn meg, og Christian kjente alle folka på Nedre, så jeg ble såvidt kjent med dem, gjennom Christian da, så da jeg flytta til Leirfaret, i 1981, så kunne jeg spille fotball der, for det var en passe stor hage der, og da pleide jeg å få med Stefan og Daniel og Jørn og Kjetil i Havnehagen vel, og sikkert fler folk, som pleide å være kamerater til Christian, og som jeg kjente såvidt gjennom han og fetteren min Tommy da, til å spille fotball i hagen, i Leirfaret. Dette varte til den dagen farfaren min døde, Øivind Olsen, i 1983, eller noe, da dukka faren min opp, og skremte bort de gutta som pleide å spille fotball hos meg, for naboen ringte vel og klagde da, for at fotballen havna i hagen dems, en gang. Så sånn var det):





    Geir Jørgensen's Photos – Profile Pictures


    Photo 4 of 4|Back to Album|Geir's Photos|Geir's Profile


    Added 11 September 2008









    http://www.facebook.com/photo.php?pid=30017962&id=1479690252

  • Jeg kommenterte om ‘politiker-broilere’ på Nettavisen







    • Jonas 9 minutter siden

      2 people liked this.


      Noen kommentatorer, deriblant hønsehjernen Marie Simonsen i Dagbladet, synes det er trist at det ikke kommer nye og unge(!) fjes inn i regjeringen. Som om landets regjering skulle være eksperimentell, med en stadig strøm av nye og pinlige "Brustader! Politikk i Norge skal liksom være forbeholdt dem som var fastlåste ideologer allerede som ungdomspolitikere på Utøya o.l. Snart kommer partiarvingen Marte Gerhardsen, som allerede er ststsministerens "rådgiver", til å bli minister og deretter ststsminister. Folket har null å si mot partimaskinen som suverent nominerer og avler frem akkurat hvem de vil. Vi har igjen fått adel i Norge.



    • Ja, jeg er enig.

      Jeg flytta til Oslo, som 19-åring for å studere, fra Berger i Vestfold.

      Da jeg var 20 så tok en kamerat fra Røyken, Magne Winnem, og dro meg med, på et eller to møter, med Unge Høyre, i Høyres Hus, i Stortingsgata.

      Vi lærte hva konservatisme betydde og at man kunne ikke prioritere alle som hadde to bein, da ble det ikke noe igjen til de som bare hadde et bein.

      Og de spurte alle, hva vi ville brukt mer penger på i Norge, og jeg sa forskning og utdanning, for det huska jeg at vi lærte på Handel og Kontor, på Sande videregående, at det ville det ha vært smart av Norge å satse på.

      Det som skjedde, var at jeg og Winnem, ble håndplukket, til å gå gjennom Unge Høyres valgkamp-program, før valget i 1991.

      De spurte oss to, om hva vi syntes om ditt og datt da, og jeg har en søster som er sosialist, og husket sosialistene fra Sande og Svelvik, og skjønte hva de ville skrike opp for i Unge Høyres program, så jeg satt praktisk talt og dikerte Unge Høyres valgkampprogram, før valget i 1991, for å få luket ut de tingene som for folk fra 'landet' hørtes ut som noe som kun folk fra Holmenkollåsen, kunne være enig i.

      Så hele programmet til Unge Høyre ble uten skarpe kanter da, for de luka først og fremst jeg vekk vel, for jeg var vant til at jeg alltid var best i klassen, på ungdomsskolen og videregående, så jeg var vant til å prate i timen, og var selvsikkert, og var vant til å ha rett da.

      Men etter dette møtet, så lurte jeg på, gjorde jeg det feil eller? Da mistet jo Unge Høyre, og en del av Høyre da, litt av identiteten og særegenheten sin muligens.

      Så da fikk jeg litt hetta, i tilfelle jeg hadde gjort det galt, jeg fikk litt bakoversveis rett og slett, over at jeg skulle sitte og diktere det her, som hadde vært på et møte i Unge Høyre og kun hadde sitti på skolebenken og i kassa på CC i Drammen og OBS i Lørenskog.

      Så da fant jeg ut, at jeg heller ville ha litt livserfaring, før jeg eventuelt begynte med politikk igjen, jeg fikk litt bakoversveis, over at jeg fikk ansvar for valgkamp-programmet, må man vel si, etter et møte.

      Så det syntes jeg var litt rart.

      Så sånn var det.

      Så jeg synes du har rett i det, at politikere kanskje ikke bare burde hentes rett fra skolebenken.

      Men men.

      Mvh.

      Erik Ribsskog









    http://www.nettavisen.no/nyheter/article2735039.ece

  • Her er noen sparkstøttinger, eller sparker, som det også kalles

    rapp

    PS.

    Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.

    Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.

    Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.

    Det varierte litt.

    Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.

    Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.

    Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.

    Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.

    Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.

    Noe sånt.

    Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).

    Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.

    Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.

    Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.

    Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.

    Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.

    Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.

    Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.

    Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.

    Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.

    Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.

    Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.

    Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.

    (Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.

    Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.

    Og faren min vant til slutt.

    Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.

    Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.

    Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.

    Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.

    Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.

    Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.

    Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.

    Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.

    Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.

    For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.

    Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.

    Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.

    Bare for å få med om det.

    Så sånn er det.

    PS 4.

    Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.

    Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.

    Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.

    Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.

    Siden navn arves etter faren da.

    Men men.

    Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.

    For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.

    Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.

    Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg la merke til nå.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.

    Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.

    Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.

    Hvem vet.

    Vi får se.

  • Larvik bibliotek, de er veldig flinke og snille. Ikke dårlig!







    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 15, 2009 at 5:14 PM





    To:

    Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>



    Hei,

    det er kjempefint!
    En ting jeg glemte å si, er at det kan ha vært 11. november 1978 og, eller 12. november, men ikke seinere enn 13. november, tror jeg, for jeg husker at jeg og søstra mi var hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, i en eller to dager, så om det var 10. november, eller 11. november, osv., det tørr jeg ikke si helt sikkert, men Axel ble ihvertfall født 10. november 1978.

    Men tusen takk for svar igjen, det er veldig bra service av dere i Larvik, jeg husker også at de var hyggelig på biblioteket, da jeg bodde i Larvik, da dere var ved siden av Munken kino der, så var det noen gutter som blåste nysepulver, i nesa mi, da jeg gikk ut, og da begynte jeg å blø neseblod tror jeg, så hjalp ei dame meg, som jobba på biblioteket, å tørke bort blodet, var det vel, mens søstra mi så på.

    Så hvis dama jobber der enda, så hils henne fra meg, og si takk for hjelpen, (dette var vel i 1978)!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    Hei

    Skal se om vi finner fødselsannonsen!

    Med vennlig hilsen Larvik bibliotek

    > Hei igjen,

    > jeg kom på noe forresten, mens jeg har dere der, og dere har Nybrott fra

    > 1978 og 79 der.

    >

    > Broren min, (eller halvbroren min), han ble født 11. november 1978.

    >

    > Og da sendte mora mi meg ut, for å kjøpe Nybrott.

    >

    > (Jeg var ni år da, men jeg fant en avis, i kiosken ovenfor busstasjonen,

    > også i Nansetgata, mener jeg).

    >

    > Jeg bare lurte på om dere kunne sende den og, den fødselsattesten til

    > broren

    > min, for jeg skjønner ikke hvem som satt inn den i avisa egentlig.

    >

    > Og, vi bodde jo i Jegersborggate, like ved Larvik sykehus, men likevel så

    > dro mora mi til Tønsberg, for å føde broren min.

    >

    > Jeg synes det var så rart.

    >

    > Jeg driver å prøver å skal selge sånne isbre-mint, på nettet, siden jeg er

    > arbeidsledig i England.

    >

    > Og da har jeg et sånt slag her, som er ganske ny, som heter Isbremint

    > Hagefrukter.

    >

    > Den er med Isbre-mint med eple, pære og stikkelsbær og rabarbra.

    >

    > Jeg kan sende noen sånne kanskje, fra England, siden jeg prøver å skal

    > selge

    > de her på nettet, som smaksprøve, hvis dere gidder å finne den

    > fødselsannonsen til broren min og.

    >

    > Jeg skryter fælt av dere på bloggen jeg har, siden dere er så flinke hos

    > biblioteket i Larvik.

    >

    > Håper dere har tid til dette, det hadde vært kjempefint.

    >

    > Axel Nicolai Thomassen, heter broren min, hvis dere har tid til dette en

    > dag

    > til neste uke, eller noe.

    >

    > Jeg vet jeg er storforlangende, men da skal jeg ihvertfall ikke mase mer!

    >

    > Og hvis dere ikke har tid, så er jeg ganske fornøyd alikevel, siden dere

    > var

    > snille og fant artikkelen hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var med!

    >

    > Jeg flytta til faren min, på Berger, i november 1979, var det vel, det er

    > derfor jeg husker de episodene her så godt, for jeg bodde bare i

    > Jegersborggate i de to årene, 1978 og 1979.

    >

    > Beklager bryderiet igjen, og igjen takk for hjelp isåfall!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2009/10/15 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >

    >> Hei,

    >>

    >> det høres veldig bra ut!

    >>

    >> Det er ikke så farlig hvis det ikke er bra kvalitet, det er mye bedre

    >> enn

    >> ikke noe, ihvertfall, så jeg er glad bare jeg får tak i de artiklene

    >> jeg!

    >>

    >> Tusen takk for hjelpen igjen, jeg skal stikke innom med noe konfekt

    >> eller

    >> noe, hvis jeg havner i Larvik igjen, det var veldig bra service!

    >>

    >> Mvh.

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> 2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    >>

    >> Hei igjen! Vi har funnet bildet, men utskriftene blir av veldig dårlig

    >>> kvalitet. Jeg scanner artiklene og sender de til deg, men bildene er

    >>> veldig dårlige.

    >>>

    >>> mvh Larvik bibliotek

    >>> Stine Aske

    >>>

    >>>

    >>>

    >>> Husk våre nye tjenester:

    >>> Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    >>> Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    >>> Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    >>>

    >>> Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB +

    >>> melding

    >>> til 1980.

    >>>

    >>> mvh.

    >>> Larvik bibliotek

    >>> tlf: 33171050

    >>> larbib@larvik.folkebibl.no

    >>> www.larbib.no

    >>> Nansetgata 29

    >>> Postboks 2001 Stubberød

    >>> 3255 LARVIK

    >>>

    >>>

    >>

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






  • Larvik bibliotek det var et sted jeg og søstra mi pleide å gå for å spille sjakk eller lese Asterix, da vi bodde i Larvik, selv om de har flytta nå







    Google Mail – Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979





    Larvik bibliotek

    <bruker4@larvik.folkebibl.no>





    Wed, Oct 14, 2009 at 2:10 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Cc:

    britt@larbib.no



     Hei!

     Dette er oppdrag vi vanligvis ikke tar. Jobben er nok mer tidkrevende enn

     du kanskje tror, særlig når vi ikke vet datoen mer nøyaktig. Men vi skal

     se hva vi kan gjøre, bare vær forberedt på at det kan ta noe tid.

     mvh Larvik bibliotek

         Britt-Karin Johansen

    > Hei,

    > jeg ringte nå nettopp, og spurte om dere hadde Nybrott, den gamle

    > Larvikavisa, arkivert.

    >

    > Og det hadde dere i mikrofilm, fikk jeg til svar om.

    >

    > For jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, fra høsten 1978 til høsten

    > 1979,

    > og en dag før jeg gikk til skolen, så hadde mora mi abonnert på Nybrott,

    > og

    > den lå på trappa vår, i Jegersborggate, mener jeg, eller like innafor

    > døra,

    > og da var det bilde av morfaren min, og to døde svaner, i Nevlunghavn, på

    > omtrent hele forsida.

    >

    > Så jeg lurte jeg på om det er mye arbeid, å bare kikke over forsidene, fra

    > 1978 og 1979, for det er lett å finne, et stort bilde, av morfaren min og

    > to

    > døde svaner.

    >

    > Om dere kunne se om dere fant det, for jeg er i England, og er

    > arbeidsledig,

    > og blir tullet med av noe kommunist-mafia, tror jeg, og at de svanene

    > skulle

    > liksom være meg og søstra mi da, for kona til Johannes, Ingeborg, hu var

    > dansk, og i noe Malteserorden, eller noe, fant jeg ut.

    >

    > Hu fortalte meg og søstra mi, et år eller to før det her, om ‘den grimme

    > ælling’ da, den stygge andungen.

    >

    > Og om de døde svanene, var noe kommunist-mafia greier, for å symbolisere

    > meg

    > og søstra mi?

    >

    > Så jeg prøver å få tak i den avisa da.

    >

    > Men bestekameraten min, fra da jeg bodde i Larvik, Frode Kølner, han er nå

    > kjent businessmann vel og har regnskapsfirma osv., så han har ikke svart

    > på

    > e-post engang, så han tror jeg ikke at jeg får til å sjekke det her.

    >

    > Så jeg lurte på om dere kunne det, en dag, hvis det var stille, for

    > eksempel, for det kan være litt viktig det her da.

    >

    > For mormora mi, fra Nevlunghavn, som døde tidligere i år, Ingeborg

    > Ribsskog,

    > hun sa jo alltid til meg, at hennes danske familie, Gjedde-familien, var

    > fra

    > dansk adel.

    >

    > Men det har jeg sjekka opp, (hun mente det var fra Ove Gjedde osv.), men

    > det

    > har jeg sjekka opp, og den slekten er utdødd.

    >

    > Så min mormor har løyet om sin familie, at de var adelige, (for hun er fra

    > en annen Gjedde-familie da, som først het Gedde, og som delvis er fra

    > Litauen osv).

    >

    > Så det er mye tull som har foregått da.

    >

    > Så jeg bare lurte på, hvis dere har tid, om dere kan se gjennom de

    > førstesidene bare, fra 1978 og 1979, på Nybrott, for jeg er nå

    > arbeidsledig

    > i England, og kommer meg ikke til Norge, uansett hvor mye jeg måtte ønske

    > det.

    >

    > Hvis det er en dag det er stille da, tenkte jeg.

    >

    > På forhånd takk for hjelp, i såfall.

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






    PS.

    Det var den første sommeren vi bodde i Larvik, som vi pleide å gå på biblioteket, husker jeg.

    Sommeren 1978.

    Og sjakk det hadde morfaren vår i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog, lært oss.

    For vi var vel bare en uke på sommerferie, i Danmark, på telttur, til København, hvor vi kjørte gjennom Sverige.

    Så det var mange uker i sommerferien som vi sykla rundt i Larvik da, hvor vi hadde bodd, siden april kanskje, det samme året.

    Så det var spennende, husker jeg, å flytte til Larvik sentrum, som syvåring.

    Selv om jeg var litt kjent i Larvik fra før og, for vi pleide å bo i distriktet, og hadde ofte vært med mora vår på cafe, og handlerunde, i Larvik, fra vi var tre-fire år.

    Så sånn var det.

    En gang jeg og søstra mi var på biblioteket, som da lå ved siden av Munken Kino, ikke langt fra Larvik jernbanestasjon.

    Da var det noen gutter, som jeg ikke visste hvem var, som blåste noe pulver.

    Nysepulver, er det noe som heter det?

    Ja, de blåste det rett i ansiktet mitt, så jeg begynte å blø neseblod.

    Det var kanskje da jeg fikk problemer med det.

    Så ei av de som jobba på biblioteket, måtte ta meg med inn på doen der, husker jeg, sånn at jeg fikk tørka vekk noe blod osv.

    Mens søstra mi så på da.

    Så hva det var, det vet jeg ikke, men det kan ha vært noe ‘mafian’, i forbindelse med søstra mi og mora mi og mormora mi da, eventuelt.

    Eller om det var gjennom stefaren min, (og vel også søstra mi da), Arne Thormod Thomassen, som antagelig er i noe russisk mafia(?)

    Hm.

    Ja, hvem vet, noe var det nok ihvertfall, for jeg skjønner ikke hva de gutta gjorde der, og hvorfor de skulle blåse nysepulver, (ganske mye), rett i trynet på meg, da jeg gikk ut døra der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se, at faren min, Arne Mogan Olsen, fyller 65 år, i morgen. Men, jeg kommer ikke til å kontakte han, pga. bølleringingen, fra han, i år







    Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009





    MyHeritage Notification

    <notify2@myheritage.com>





    Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM





    Reply-To:

    eribsskog@gmail.com


    To:

    eribsskog@gmail.com





    Having problems reading this email? View it in your browser.

    Dear Erik Ribsskog,
    This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com

    Here are the upcoming events in your family:

    Coming up tomorrow

    October 15 2009
    65th birthday of Arne Mogan Olsen
    Arne Mogan Olsen is your father


    Send Arne a greeting


    Buy Arne a gift

    Upcoming family events in next 30 days

    November 10 2009
    31st birthday of Axel Nicolay Thomassen
    Axel Nicolay Thomassen is your half-brother (same mother)


    Send Axel Nicolay a greeting


    Buy Axel Nicolay a gift

    Have a great day,

    MyHeritage.com

    We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.

    If you no longer wish to receive calendar notification emails from Ribsskog Web Site, click here to unsubscribe.

    MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.

    MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom






    PS.

    Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.

    Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).

    Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.

    Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.

    Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Men men.

    Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.

    Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.

    De bare tar det som det kommer, liksom.

    Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.

    Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.

    Bare noe jeg kom på.

    Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.

    Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.

    Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.

    Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.

    Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.

    Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.

    Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.

    Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.

    Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg tror det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med vanlige folk

    Altså, sånn det ser ut som for meg nå, så ble søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, medlem i en kommunist-Larvik, som ungjente, etter at jeg flytta til faren min, som niåring, i 1979.

    Da ble søstra mi boende i Larvik og Stenseth Terrasse, utafor Drammen, i fire år til, var det vel.

    Og det var mens jeg bodde på Berger, som er nesten på landet da, mer eller mindre.

    Så sånn var det.

    Og da kan jeg jo ta med om to sånne kommunistmafia-plott, som jeg kommer på i farta, fra søstra mi.

    – Det var det jeg har skrevet om, da jeg som 9-10 åring, dro og besøkte søstra mi og dem i Larvik, så slapp søstra mi inn bøllejenta Laila, som nok også var i den kommunist-mafian, og som var et år eldre enn meg, og veldig kraftig.

    Søstra mi slapp inn ‘Bølle-Laila’, i det øyeblikket som mora vår gikk ut av huset, en lørdag formiddag.

    Mens jeg så på TV, på rommet til mora mi.

    Så jeg ble liksom fanget inne på det rommet, hvor senga til mora mi stod, (det var kanskje radio jeg hørte på forresten), av bølle-Laila da, som jeg vel må si at da brøyt meg ned på senga til mora mi, og begynte å kile meg på mine private deler.

    Det var det første plottet.

    – Da jeg bodde i Oslo, i 1994, var det vel, så bodde jeg på Ungbo, på Skansen Terrasse.

    Og der flytta søstra mi inn, (på mitt rom først), i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

    Og så, så skjedde det, at søstra mi tok med tre negermænd hjem, hadde jeg nær sagt, altså tre afrikanere da.

    (Søstra mi kunne være litt pervers, hu ville blant ha sex med meg, skjønte jeg, for hu lånte meg en bok som het Hotell New Hampshire, hvor en bror og en søster hadde sex, og spurte meg hva jeg syntes, og om hvor langt uti boka jeg hadde lest, samtidig som hu stod i døråpningen til rommet mitt da, og bøy seg fram, sånn som jeg skjønte det, i 1993 eller 1994, var det vel).

    Så jeg vet ikke om søstra mi hadde seg med alle de tre negermændene, eller afrikanerne da, (bare fleiper), på en gang, eller hva som skjedde, men det kan vel tenkes, hva vet jeg.

    Ihvertfall så lå det to afrikanere i stua, (den tredje lå på søstra mi sitt rom), da jeg og Glenn Hesler og halvbroren min Axel, skulle spille fotball, dagen etter, en søndag formiddag, som vi pleide å gjøre på søndager.

    Så vi måtte hviske nesten, og vi visste ikke om vi kunne prate der omtrent, og de hadde tatt mat og brutt flere av husreglene på Ungbo da.

    Så jeg ble irritert, for de hadde tatt juicen min, og sparka ballen i veggen.

    Og da våkna de afrikanerne da, og dro hjem.

    Så krangla jeg og søstra mi da, i dagene etterpå.

    Så sa jeg at de hadde stjålet juice av meg, og da sa søstra mi, at ‘vi har jo ikke noe saks’.

    Og det var nok en trussel, om å kutte av meg tissen.

    For det her var ikke mine gjester, jeg visste ikke hvem de to herremennene var engang, så jeg syntes ikke at jeg skulle holde de med juice.

    (Og røyk, som de også hadde tatt).

    Så søstra mi var i en kommunistmafia da.

    Og de opererer i samfunnet, mot vanlige folk, som jeg skjønner det.

    Og først så gjorde de nok noe greier i Frognerparken, sånn at jeg skulle ødelegge kneet mitt, for de visste at jeg spilte fotball der om sommeren, og de visste at jeg hadde sånn spesielt spark, hvor jeg sparka ned i bakken, for å stoppe fort.

    Så hadde de sikkert brukt noen maskiner, (de hadde sikkert folk i parkvesenet), for å gjøre bakken hard, sånn at jeg skulle ødelegge kneet.

    Og under kneoperasjonen på Aker, så var det ei jente som putta kateteret hardt inni veggen på tissen min, sånn at det skulle bli sår osv. da.

    Og søstra mi dukka opp på sykehuset, med Se og hør(!) og sjokolade, som om jeg var en tante.

    Og appelsinsjokolade, som man måtte knuse.

    Og søstra mi ville at jeg skulle ta ut kateter-slangen selv, etter operasjonen, noe jeg ikke ville, men en sykepleierske gjorde.

    Jeg synes det var mest ryddig, siden jeg ikke visste noe om kateter.

    Men søstra mi kom på tre besøk, da jeg var på Aker, og et av de var nok for å få meg til å ta ut kateteret.

    Men, det gikk bra med tissen min, (antagelig siden jeg ventet lenge med å ta ut kateteret(?)), selv om hun som satt kateteret var voldelig med den slangen inni tissen min.

    Men jeg prøvde å skrike ut ‘au’ da, så mye jeg kunne, gjennom narkosen.

    Så sånn var det.

    Så da ble hu ‘kateter-setter-jenta’, kanskje litt nervøs, og turte ikke å ødelegge tissen min for mye.

    Noe sånt.

    Så det tante-trikset til kommunist-mafian, på Aker sykehus, det lyktes ikke.

    Men men.

    Så sånn opererer kommunist-mafian i samfunnet.

    Og jeg syntes jeg merka det i går og, her i Liverpool.

    Noen elektrikere har bytta lamper i bygget her.

    Og kommunist-mafian, de må ha filer, om enkeltpersoner.

    Og de vet at jeg har pleid å gå ned og hente posten i sokkelesten.

    (Noe som jeg må prøve å slutte med nå).

    Så har de fått bytta lampene, for da kan de legge glasskår, på gulvet.

    Sånn som her:

    Photo 5821

    Photo 5822

    Og så vet kommunist-mafian her i byen, at jeg trener på lørdager.

    Og saunaen der, har blitt revet og bygget opp igjen, så jeg sitter i damprommet istedet.

    Og der har det sittet noen eldre folk, som jeg tror at nok er kommunist-mafia.

    Og igår, så satt alle med sånne ‘kjip-kjaper’ på seg.

    Sånne strandsko.

    For det samler seg vann, på gulvet der, noe som er litt ekkelt da.

    Og det var så fult av folk der, så det var ikke bare bare å svabre det heller.

    Jeg er mest vant med sauna, og ikke sånne damp-rom, det er vel mer vanlig i sydlige strøk, som i Frankrike osv.

    Jeg husker jeg var på treningsstudio, da jeg bodde i Paris, i 2005, på hotell, i en og en halv måned, var det vel.

    (Etter at jeg måtte avbryte studiene i Sunderland, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre).

    Og da dro jeg på et treningsstudio, ved Grand Boulevard der vel, hvor det kosta 20 euro, eller noe, å trene en gang.

    Så det var dyrt nok.

    Så sånn var det.

    Men der hadde de samme typen damp-rom da, og ikke sauna.

    Så sånn var det.

    Og da var det nok meninga, at jeg skulle få sår i beinet mitt, av de glasskåra, og så skulle jeg få infeksjon i beinet da, av å sitte med føttene, med små sår i, oppi vannet i damp-rommet da.

    For i går så hadde _alle_ i damp-rommet, sånne enkle plastsko da, som jeg ikke har sett før, at folk der har hatt.

    Kun igår vel.

    Unntaket var to unge franske frøkener, studentinner, som jeg først hadde hørt var litt lystige, i boblebadet, da jeg gikk forbi de.

    De fniste og lo eller sang, eller hva det var.

    Så dukka de opp i damp-rommet da.

    Og da hadde nok de sett det, at de andre hadde sånne sko på seg, så de hadde ikke beina på gulvet, men satt med beina oppå krakken der da.

    I bikinier da.

    Og de andre gikk ut etterhvert, de eldre folka da.

    Så da begynte jeg å prate med de.

    Og hu ene var fra Paris, en drabantby der, og hu andre studerte ‘business’ på John Moores University, her i byen.

    Så jeg tror det var noe galt med det vannet, siden de jentene bare satt eller delvis lå oppå krakkene etterhvert, når det ble bedre plass der.

    Jeg tror jeg må lære mer om sånne damp-rom.

    Men saunaen der har vært i ustand, og jeg er mest vant til å ta sånn damp-rom i Paris osv., hvor franksmenna skjønte seg på det her da.

    Og i de damp-romma, så er det også sånn, at noen heller noe lukt-greier, oppi damp-maskinen, så lukter det appelsin, eller hva det er, i damp-rommet da.

    Så det er mye sånne ting man skal kunne, om de her damp-rommene da.

    Man må nesten ha kurs i de, for å bruke de riktig, vil jeg si.

    Så de har utviklet en egen kultur og mange egne ritualer i forbindelse med damp-rom da.

    Så damp-rom, det er vel kanskje noe fransk-engelske greier.

    Hva vet jeg.

    Mens sauna da er det nordiske svaret på damp-rom, hvor man slipper å tenke på appelsinlukt og å svabre gulvet da.

    Så da er det ikke så mye dill-dall som i Frankrike og England.

    Men da dukker det kanskje heller ikke opp franske mademoiseller som man kan prate med da.

    Hvem vet, de er vel sikkert ikke vant med sauna, hvis jeg skal gjette fra hva jeg husker fra Paris.

    Så sånn er nok det.

    Så et varsko for at det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med folk seksuelt, og kutter av ’tissemenn’ på sykehusene, og prøver å få folk til å få infeksjoner osv., og får de til å få alvorlige kneskader osv., i samfunnet.

    Så dette er en pest i våre dagers samfunn vil jeg si, denne kommunist-mafiaen.

    Så de som er med der burde vært skutt, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og nå kom jeg på noe som skjedde, på 90-tallet, i Oslo.

    Det var vel i 1993, enten like før eller etter, at jeg dimma fra militæret, sommeren 1993.

    Og da hadde søstra mi dratt meg med på stamstedet sitt, Jollys, hvor det ellers bare pleide å være tøffe afrikanske menn.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater på den tida, for Magne Winnem hadde blitt forlovet, med sin Elin, og satt for det meste og så på video hjemme, og Øystein hadde skada beina sine i militæret, og bebreidet meg virket det som, (selv om han var i Stavanger og jeg var i Elverum, så jeg hadde ikke så mye med Glenn og Øystein å gjøre, mens jeg var i militæret).

    Så sånn var det.

    Og da sa plutselig søstra mi, mens jeg og henne satt på Jollys da, hvor hu hadde dratt med meg, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet, hvis det skjer noe’.

    Jeg skjønte ikke hva hu babla om da, jeg synes det virka som noe som ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre, så jeg trodde det bare var noe tomprat hu sa, som kritikk av politiet.

    For jeg husker at søstra mi hadde skriki til politiet en gang, utafor Jollys, fordi de prata med to afrikanske menn.

    Så gikk søstra mi, (som fylte 22 år det året vel, i 1993), bort til politiet og de afrikanerne, og rydda opp da, og fortalte/skreik til politiet, at sånn hadde de ikke lov å gjøre.

    Så søstra mi kunne de her politi-reglene, på rams, og var ikke redd for å skrike og beordre politiet om dette, husker jeg.

    Men, det hu sa, om at jeg ikke fikk noe hjelp av politiet, hvis det skjedde noe.

    Dette tolket jeg som noe generell kritikk av politiet den gangen.

    At hun sa at jeg ikke fikk hjelp.

    Men jeg trodde hu mente noe sånt som, at ‘man får ikke noe hjelp av politiet, når man trenger det’.

    Men nå skjønner jeg, at hun nok mente meg spesielt.

    Og at dette her må være å tolke som en trussel.

    Og at grunnen til at hu kunne si det, at jeg ikke fikk noe av politiet hvis det skjedde noe, (noe som jeg har merka nå etter at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, at stemmer), det kan nok ha vært fordi at søstra mi, og mange innen politiet, er innen noe kommunist-mafia da, virker det som for meg nå.

    Så et varsko for søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, og ihvertfall Oslo-politiet, om at de nok er med i, eller er under kontroll av, noe kommunist-mafia.

    Så dette forklarer nok en del av det som foregår og har foregått rundt meg, de siste årene, hvis denne teorien stemmer.

    Så sånn er nok det.

    Så dette er nok en hevn fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nok var i noe orden, (Malteserordenen, e.l.).

    Hun visste at jeg var smart og god i matte osv.

    Så hun kan ha latt søstra mi bli kommunist, for kommunister de hater flinke folk, og angriper de.

    Som en hevn fordi jeg en gang dristet meg til å si det, mens jeg gikk i første klasse, at Danmark ikke var så snille mot Norge, under dansketida.

    Så sånn er nok dette, hvis jeg ikke tar mye feil.

    Så sånn er nok det.

    PS 2.

    Men hvem er denne maktpersonen i kommunist-mafian, som søstra mi støtter seg opp til?

    Jeg lurer på om det kan være hu fra Svelvik, som gikk i samme årstrinn på skolen, som meg og Cecilie Hyde, f.eks.

    Hu litt lubne, som vel hadde den festen, hvor hu seinere hotelldirektør Heidi, fra Drammen, hadde høylydt sex, mens en ungutt fra Drammen med lyst hår, lekte seg med en kniv, for han var forelska i hu Heidi og skulle ta selvmord, sa de.

    Og så satt de på Laibach/Across the universe, ikke mens de hadde sex, (for å skjule lyden), men etter, eller like før, de var ferdig.

    Som for å granske min reaksjon, og som at han gutten med lyst hår, liksom skulle være en ‘tulle’-utgave av meg da.

    Her var det nok seriøst ‘mafian’ på ferde, men jeg husker ikke navnet til hu litt lubne dama fra Svelvik.

    Hu hadde ei venninne som var enda litt mer lubben vel.

    Og hu kom bort til meg på Svelvikdagene eller 16. mai en gang, i Svelvik, mens Espen Melheim, fra Berger, var der, og sa til meg, uten at jeg visste hvem hu var, ‘Erik Ribsskog, for et flott navn’, og smilte og ble borte.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, og hu hadde venninner som ei pen dame fra Sande som het Lise, og som min tidligere kamerat vel, ettersom jeg har skjønt det, Kjetil Holshagen, veit hvem er.

    Og hu var også på en fest hos Lill Beate Gustavsen, heter hu vel, fra Svelvik, da hu bodde på Grorud, og var sammen med en type der.

    En fest jeg også var på, for jeg var invitert, for jeg kjente dem litt fra det første året jeg bodde i Oslo, og den festen var mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg, antagelig det året jeg jobba heltid.

    Hu lånte meg også boka si til forberedende, hu litt lubne dama, husker jeg, for det året, så leste jeg såvidt til foreberedende, så la hu kanskje boka hos venninna, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det her, hvis jeg husker det riktig.

    Så et varsko for hu litt lubne Svelvik-dama, (som jeg dessverre ikke husker navnet på), at hu nok kanskje er noe innen noe kommunist-mafia.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Her er den sangen, som de kommunist-mafia-jentene i Svelvik, satt på etter den scenen de nok hadde arrangert, med hun hotell-direktør Heidi og han unge gutten fra Drammen, mens de observerte hvordan jeg oppførte meg da.

    Ingen drakk eller noe, det var bare en leilighet jeg ble dratt med til, og ikke den egentlige festen.

    Laibach var jo fra et kommunist-land, såvidt jeg husker, og dette var i 1989 vel, før jernteppe falt, så dette kan jo passe bra med, at disse Svelvik-jentene nok var i en kommunist-mafia:

  • Jeg anmeldte søstra mi, Pia Ribsskog, til politiet i Oslo, for medvirkning til voldtekt/overgrep







    Google Mail – Anmeldelse av søsteren min Pia Ribsskog for medvirkning til voldtekt/overgrep







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av søsteren min Pia Ribsskog for medvirkning til voldtekt/overgrep





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Oct 10, 2009 at 9:30 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg har sendt dere anmeldelse på faren min, for omsorgssvikt, (til politiet i Drammen), og da vet dere kanskje det, at jeg måtte bo alene fra jeg var ni år.
    Da jeg var atten år, så flytta søstra mi, Pia Ribsskog opp til meg, til 'min' leilighet, som jeg bodde alene i, men faren min eide da.

    De bodde nede hos Haldis Humblen, min fars nye samboer, i hennes leilighet.
    Det som skjedde, var at jeg levde et rolig liv, ihvertfall hjemme, men søsteren min begynte å dra med masse frikere fra Drammen, hjem til meg.

    Jeg gikk på skole i Drammen, på Gjerdes videregående, for jeg hadde så bra karakterer, så jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, det året, (1988/89).
    Og jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 dager i uka.

    En lørdag jeg kom hjem fra jobb på CC Storkjøp, så hadde søstra mi fylt opp stua 'mi' med friker fra Drammen.
    Jeg visste at hu skulle ha fest, så jeg hadde kjøpt med øl.

    Og da jeg la ølen i kjøleskapet, så spurte ei venninne av søstra mi, fra Drammen, som het Heidi, om hu kunne få et par øl og et par røyk av meg.

    Jeg synes det var litt dumt spørsmål, for jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.

    Og da spurte jeg, litt irritert da, hva får jeg for det da, (jeg hadde regna med kanskje 20 kroner, som var datidens verdi vel).
    Så sa hu 'et knull'.
    Og svarte jeg ikke noe, men søstra mi, som satt i stua også, hu skreik 'nei'.

    Jeg lot hu få en øl og et par røyk, for å være grei da, siden jeg bodde der, så måtte jeg vel være litt høflig vel.
    Dette her var i 1989, året jeg fylte 19 år.
    Søstra mi fylte 18 år, det her året, og hu Heidi var vel på alder med søstra mi, tror jeg, selv om hu så kanskje litt yngre ut, men jeg vet hu vanka i samme gjeng som søstra mi og Cecilie Hyde, i Drammen, og jeg tror ikke de ville ha vanka med hu der, hvis hu ikke hadde gått på videregående.

    Det var sånne såkalte 'blackiser' eller 'gothere' de her vennene til søstra mi, som hu fylte opp stua mi med.
    Jeg var jo ganske seint i puberteten, så jeg følte at jeg hadde litt å ta igjen, så det var ikke sånn, at jeg ikke hadde lyst til å knulle ei jente liksom.

    Og hu var jo ikke for ung, hu jenta, som kom med det tilbudet.

    Og da jeg ble litt pussa, så dro hu meg inn på rommet mitt, og vi lå i vannsenga.
    Men da hadde nok søstra mi, funnet på et plott.

    For søstra mi skulle alltid ha det til at jeg likte veldig unge jenter.
    Og det var ikke sant.
    For jeg likte jenter, som gikk i klassen min, og i klassen over min, og i klassen til stesøstra mi, Christell, som var to år yngre enn meg.

    Men ikke yngre enn det.
    Men søstra mi, hu skulle hele tida ha det til, at jeg likte veldig unge jenter.
    Så søstra mi må ha vært litt skrudd, eller at hu var programmert av noen til å finne på dritt om meg.

    Hvem vet.
    Men det som skjedde, var at søstra mi gikk ned i huset til Haldis, og henta en av stesøstra hennes, Christell, sine kattunger.
    Og så fikk hu nok hu Heidi, til å ta med meg i vannsenga, for da skulle de sjekke om jeg var pedofil da, siden hu Heidi så ung ut, og hadde tilbud meg et knull.

    Da var det jeg det var noe galt med da, tydeligvis, i søstra mi sitt forvirrede sinn.

    (Mora vår var på sinnsykehus, så kanskje søstra mi har det samme?)
    Men men.

    Så kjælte jeg med den kattungen da, i vannsenga, siden jeg var vant til å ha katter, som jeg hadde fått av Christell og dem da, selv om de forsvant noen ganger, for jeg lot de være ute om dagen, og jeg bodde jo alene, så det var ikke så lett for meg, som guttunge, å passe på kattene hele tiden, når jeg bodde alene.

    For jeg hadde ikke noen til å avlaste meg liksom.
    Men men.
    Og det som skjedde, var at hun frike-Heidi, fra Drammen, hun tok meg på tissen.
    Antagelig for å sjekke om jeg hadde ståtiss da.

    Og det hadde jeg ikke, for hun Heidi hadde ikke så mye pupper akkurat, så jeg ble ikke akkurat så veldig kåt av henne.
    Det var nok heller mer generelt det, at jeg hadde lyst på et knult, det var ikke akkurat henne jeg tente så spesielt på, for man kunne trygt si at det fantes mer kvinnelige jenter på vår alder, med mer former osv.

    Men men.
    Men det var da antagelig søstra mi, vil jeg tro, som hadde bedt hu Heidi, om å ta meg på tissen da.
    For søstra mi skulle jo hele tida ha det til at jeg var pedofil, i sin skrudde verden, og da hadde hu nok henta kattungen for hu skulle sjekke om jeg ble kåt av en ung jente, (Heidi), og en kattunge i senga.

    Noe jeg ikke ble spesielt.
    Men, det er jo en ting det, å kødde med folk sånn.
    Men, jeg er jo faktisk en person som har rettigheter, selv om kanskje ikke det virker sånn, sånn som dere jævler i politiet har kødda med meg, og nekter å svare på anmeldelsene mine osv.

    Men men.
    Men, nå er det jo sånn med de fleste da, at hvis du tar de på tissen, så blir de kåte av det.
    Og det som skjedde, var at søstra mi tok med alle vennene sine ned til Haldis og de, og jeg ble alene igjen, i leiligheten min.

    Så jeg ble jo utilfredstilt av det her.
    Det var jo ikke noe tilfredsstillende, med å bli tatt på tissen, man må jo få orgasme, for å bli tilfredsstilt, og det fikk jeg jo ikke i det hele tatt.

    Jeg fikk bare litt sjokk.
    Så jeg ble jo da enda mer desperat og gal etter damer, etter denne køddinga, fra søstra mi og hu Heidi da.
    Så sånn som de tulla med meg, det har nok gjort sånn, at jeg da var mer utilfreds og at jeg da mistet en del av konsentrasjonen, når det gjaldt skole, og kanskje ble enda mer opptatt av damer, enda jeg var jo i tenårene, så jeg var jo det fra før og.

    Så dette her mener jeg var et alvorlig overgrep, fra hu Heidi, og jeg tror at søstra mi hadde en finger med i spillet, om enn ikke bokstavelig.
    Dette her var jo i 1989, men de her jentene var veldig utspekulerte.

    Søstra mi bodde jo i Larvik, til hu var nesten 12 vel.
    Og jeg bodde bare i Larvik til jeg var ni år.
    Så man må vel nesten si, at søstra mi vokste opp i Larvik, og jeg vokste opp på Berger, nesten på landet.

    Så søstra mi, hun vet jeg hadde en del 'rå' venninner, i Larvik, så hun ble nok litt 'barka' av å bo der.
    Bl.a. så hadde hu ei bølle-venninne, som het Laila, som hu slapp inn i huset til mora mi, når jeg var på besøk, som 10-åring, kanskje, og det var mens jeg var på rommet til mora mi, og så på TV, og jeg hadde ikke sjangs til å komme ut.

    Og da begynte hu svære bøllejenta Laila, og kile meg på mine private deler.

    Og det her må ha vært et plott som søstra mi var med på.
    Så søstra mi var ikke som en uskyldig jente, hun var kynisk og ekkel, vil jeg si.

    Så søstra mi er mer 'hardbarka' enn hu virker som, vil jeg si, fra den oppveksten midt i Larvik sentrum.
    Men men.
    Så søstra mi og venninnene hennes, de var nok mye mer underfundige og lure, enn jeg var, på den tida.

    Så jeg har ikke helt sett sammenhengen i det som skjedde den kvelden, med kattungen og at venninna til søstra mi gjorde det her.
    (Hu Heidi hadde forresten høylydt sex, på en annen fest søstra mi dro med meg på, hos noen i omgangskretsen til henne og Cecilie Hyde, i Svelvik, så hu var ikke noe sånn uskyldig jente akkurat hu heller, som søstra mi nok heller ikke var, for jeg husker jeg kom over sex-dagboka hennes, og hu hadde drevet med 'hopp av i svingen', osv., husker jeg at søstra mi hadde skrevet på en lapp jeg fant, og hu hadde også tatt vare på en lapp fra stesøstra si Christell, hvor hu spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, i England, på språkreise, sommeren 1988).

    Men uansett, så synes jeg slike overgrep, er alvorlige, og å gå rundt etter å bli tatt på tissen sånn, uten å bli tilfredsstilt, det kan ødelegge litt av fokuset til en person, og man kan føle seg litt brukt.

    Så det her synes jeg er alvorlig, og blir mer og mer uspiselig, dess mer jeg tenker på det.
    Så her ønsker jeg å anmelde søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, for medvirkning til voldtekt/overgrep.

    Og jeg ønsker å anmelde hu Heidi for voldekt/overgrep, (hva nå det riktige begrepet er).
    Jeg synes dette burde være greit å anmelde, selv om det er 20 år siden, fordi de jentene var så underfundige, så man må ha en viss grad av modenhet, for å skjønne hva de egentlig dreiv med, så når de var så underfundige, så synes jeg det er greit å anmelde de, selv om det var lenge siden, for at det var slik, at de tok en såkalt 'pedo-test' på meg, det har jeg ikke skjønt før nå i dag, for å være ærlig, og det ser jeg på som et overgrep, for søstra mi har ikke noe med min seksualitet å gjøre, de kan jo ikke gå å ta på tissen til Gud og hvermann for å skulle pønske ut om de er pedo, nei, her går søstra mi for nærme.

    Jeg kan ikke ta på tissen til venninnene hennes, for å sjekke om de er horer, f.eks., nei, det kan jeg ikke , så kan ikke søstra mi drive med å få venninnene hennes til å ta meg på tissen heller.
    Nei, dette er et overgrep fra min søsters perverse og skrudde hjerne.

    Selv om hun er et lite pervest svin selv, så behøver ikke det å bety, at andre er det.

    Så her har ikke min søster rett til å drive å pønske på meg, å få sine venninner til å føle på kuken min, for å sjekke om jeg har ståtiss, da går de for langt mener jeg.

    Men i Norge så står jo feminismen veldig høyt, og menn har liksom ikke noen rettigheter de, så jeg venter meg ikke at dere skal gjøre noe med dette.
    Så jeg synes at alle purkene i Norge burde da seg kjønnskifte-operasjon, og bli damer, siden dere er så feminister.

    Så lykke til med dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg ønsker gjerningsmennene, eller gjerningskvinnene da, tiltalt og straffet, som politiet i Drammen sa man skulle skrive.






  • Danebrog som falt ned fra himmelen

    Jeg skrev på bloggen i går, i en e-post, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, som bodde i Norge, helt siden krigen, og døde tidligere i år.

    Men hun var ikke norsk av den grunn, neida.

    Så hun gjorde et poeng av, for noen år siden, utenfor sammenhengen, om sagnet om at det danske flagget, som blir kalt Danebrog, falt ned fra himmelen.

    Sagnet sier bare at det falt ned fra himmelen.

    Men bestemor Ingeborg forklarte at dette skjedde i Estland, og at det var et slag oppå fjellet, og at den danske kongen, kong Waldemar Seier, så at flagget falt ned, og gjorde det så til Danmarks flagg, det eldste nasjonsflagget i verden vel, på 1100-tallet, var det vel.

    Men, når man ser på Danmarks flagg, og vet at Malteserordnene, (også kalt Johanitterordenen), var med i det samme slaget, (mot finner og/eller baltere vel), så er det tydelig at det nok var Malteserorden-flagget, som falt ned fra fjellet i Estland.

    Så det var vel et slag oppå fjellet da, også tapte Malteserordenen, og en fiende kanskje, skar av fanen deres med et sverd(?)

    For vi kan se at Malteserorden-flagget, og det danske flagget, er litt ulikt proposjonert.

    Og det kan skyldes at Malteseroden-flagget var skåret av, sånn at en del av flagget ble igjen oppå fjellet.

    Så sånn var kanskje det.

    Men da må Malteserordenen nok ha ligget tynt ann.

    Så danskekongen reddet kanskje Malteserordenen og æren deres da.

    Så derfor har kanskje Malteserordenen stått i gjeld, til danskene.

    Så derfor har kanskje min danske mormor, ha klart å fått Malteserordenfamilier, som Humblen-familien, på Bergeråsen, til å tulle med meg, opp gjennom livet.

    Så sånn er nok antagelig det.

    En annen ting jeg husker, var at da vi skulle i bestemor Ingeborgs 70-års dag, i 1987, var det vel.

    Den sommeren jeg fylte 17 år.

    Det var på hotell Wasiloff, (eller hvordan det skrives), i Stavern, og bestemor hadde fri bar, hvor en dame fra hotellet stod og serverte drinker, og jeg bestilte vodka og cola, tror jeg. Noe sånt.

    Så jeg, som 17 åring, ble jo litt karusell da, heter det vel, kan man si.

    (Vi var også innom og henta mora mi, på veien ned dit, og hu bodde da i en institusjon, på landet vel, ved Stokke kanskje, men lenger inn i landet tror jeg, i Vestfold, noe sånt. Og vi måtte hilse på alle de andre som bodde på den samme institusjonen, for folk som hadde dårlige nerver osv., ville mora vår, bl.a. en gutt i 20-åra vel som var veldig sjenert og rar, husker jeg. Men men, så det var en ganske merkelig opplevelse. Der var jeg bare en gang, og det var den gangen der, men mora mi besøkte meg en gang, i leiligheten på Bergeråsen, med støttekontakten sin, like før eller etter det her vel, så det var mye rart, dette var vel før søstra mi flytta opp til meg).

    Jeg hadde dress og greier vel, og søstra mi var med, husker jeg.

    Det var nok en lørdag det her, og vi gikk også en tur ned på diskoteket, som var i samme bygning.

    Men Christell ville ikke være med, hun var utafor bilen når vi skulle kjøre ned, men så sur ut.

    Så hu ville ikke være med.

    Var hu redd for bestemor Ingeborg, lurer jeg.

    Var det sånn, at Christell visste det, at bestemor Ingeborg var slem mot meg, og tulla mye med meg, gjennom nettverk som Malteserordenen osv.

    Så Christell var kanskje redd for bestemor Ingeborg, og ville kanskje derfor ikke være med, i tilfelle hun sa et ord galt til bestemor Ingeborg da, så ville hun blitt forfulgt hun også.

    Var det noe sånn som foregikk, lurte jeg på, når jeg tenkte på det her, her om dagen.

    Så sånn var kanskje det.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Også skrev jeg også på bloggen, at Pia ikke lagde mat til meg, etter at hu flytta opp til meg, på Bergeråsen, i desember 1988, var det vel.

    Enda jeg jobba hele kvelden på CC, så hadde ikke søstra mi laget noe mat, når jeg kom hjem.

    Men hva var det Pia spiste da?

    Hadde Pia spist nede hos Haldis kanskje?

    Også sa hu bare det, at hu ikke ville bo der lengre, for at hu ville spionere på meg?

    Så Pia var egentlig ikke kasta ut, hu skulle bare spionere(?)

    Hm.

    Dette kan passe med noe annet og.

    Og det var sånn, at en gang søstra mi hadde fest på Bergeråsen, så hadde hu med noen sånne frike-venner, fra Drammen.

    Og hu ene spurte meg om hu kunne få en øl eller to og noen røyk av meg.

    Og da tulla jeg med henne, og spurte hva får jeg for det.

    Så sa hu jenta, som het Heidi vel, ‘et knull’.

    Og da skreik søstra mi ‘nei’.

    Så det var ikke bare Christell som gjorde sånn, at jeg ikke fikk noe damer, kom jeg på nå.

    For Christell kom opp i leiligheten min, og skremte vekk hu Lisbeth Mikalsen, og ei annen nabojente, sommeren 1988, var det vel, da jeg var 18 år.

    Og søstra mi gjorde altså det samme, noen måneder etterpå, hu skreik hysterisk ‘nei’, når hu der 17-år gamle jenta fra Drammen, (hvis hu var jente da, hu kunne nesten gå for å være en gutt og, som var transseksuell(?)).

    Hvem vet.

    (Jeg var 18 år selv da).

    Men men.

    Men, både Christell og Pia, ville hindre at jeg fikk damer da.

    Så de prøvde nok å få meg usikker og sånn da, og ikke selvsikker.

    Og da skjedde det noe nesten enda rarere, på slutten av kvelden.

    Pia tok med hele bølingen med friker fra Drammen, ned til ‘Haldis-huset’, enda søstra mi hadde flytta derfra.

    Så her var det ikke egentlig noe sånn at søstra mi ble kasta ut tror jeg, fra ‘Haldis-huset’, siden hu kunne ta med en ‘bøling’ med Drammens-friker, ned dit, noen måneder seinere, som overnatta der, en natt til søndag.

    (Antagelig for å hindre at det ble noe på meg).

    Så her var nok Pia bare sendt av noen, for å spionere på meg, vil jeg si.

    Så hvorfor lagde ikke søstra mi mat, mens jeg var på jobb?

    Kanskje hu hadde vært nede hos Christell og Haldis og spist?

    Det tror nesten jeg, for det her hørtes litt rart ut, vil jeg si, at en person sitter foran TV-en en hel kveld, og ikke lager noe mat.

    Så det her var litt mystisk.

    Hm.

    Så det er mye rart ja, det er helt sikkert.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og søstra mi skulle alltid ha det til, at jeg var så glad i unge jenter.

    Enda jeg likte best jenter i klassen, og kanskje Christell og venninnene hennes osv.

    Men søstra mi hadde en skrudd tanke, om at jeg likte mye yngre jenter da, som tenåring.

    Så søstra mi er nok like sinnsyk som mora mi var, tror jeg.

    Hvis ikke så var dette noe søstra mi gjorde for bestemor Ingeborg, eller noen i Larvik.

    F.eks. nabo-‘tanta’ i Jegersborggate.

    Noe sånt.

    Og da fikk søstra mi henta opp en kattunge.

    Dette her skjedde da jeg kom hjem fra jobb, på CC.

    Og da satt det en hel bøling med Drammens-friker i stua mi da.

    Og så, mens jeg la øl i kjøleskapet, så spurte hu Heidi, som var frik fra Drammen, og på alder med søstra mi vel, dvs. 16-17 år da, et eller to år yngre enn meg.

    Hu begynte å si at hu skulle gi meg et knull da, hvis hu fikk øl og røyk.

    Og jeg var ikke vant til damer eller jenter, som var så frempå, så jeg fikk ikke sagt noe, selv om jeg ikke ville ha hatt noe imot et knull, som ungdommer flest, for hu var vel over 16, for jeg ville ikke drive med ‘barnerov’, som folk sa, hvis man la seg etter noen som var under seksten, så det gjorde jeg ikke.

    Og da henta søstra mi en kattunge, i ‘Haldis-huset’, og så fikk søstra mi da antagelig, hu Heidi, til å dra med meg inn i vannsenga, mens jeg var pussa, og til å kjæle med katten.

    (For jeg hadde hatt mange katter, så jeg var vant med katter, og vi lå i min vannseng så).

    Og så tok hu Heidi meg på tissen, for å sjekke om jeg fikk ståtiss, av å ha henne og kattungen, i vannsenga.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så løp hu ut i stua.

    For hu var veldig tynn, hu Heidi, så hu var ikke sånn at hu hadde så mye pupper, for eksempel, så jeg ble ikke så kåt av henne, akkurat.

    Men, jeg var jo i ungdomsstida, og da tenker man jo mye på sex, og har ikke hatt så mye sex ofte, så da er det jo sånn, at man drømmer om å ha sex osv., med damer da, så derfor var det at jeg var interessert i damer, for jeg ville ha mer sex, for jeg var så sent i puberteten, så jeg hadde litt å ta igjen da, jeg kom først i puberteten, sommeren 1987, altså bare et drøyt år før det her, fikk jeg hår på tissen da.

    Men jeg lurer nå på om søstra mi nok er fra noe kommunist-mob, eller lignende, i Larvik, for søstra mi dreiv også på med sånne plott og sånn, når jeg var på besøk, da dem bodde i Larvik, husker jeg nå, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så søstra mi er nok ikke så sunn i hue sitt, nei.

    Det tror jeg nok dessverre ikke.

    Så hu er nok programmert av noen til å kødde med meg, tror jeg.

    Så hu burde ligge litt lavt, i tilfelle jeg møter henne, etter all den køddinga hu har drevet med.

    Så sånn er nok det, dessverre.