johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Rosenkorsordenen er en annen hemmelig orden. Denne har linker til New Age og antroposofi, dvs. Steinerskolen vel. Og i min familie er det nok av begge

    rosenkorsordenen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Rosenkorsordenen

    PS.

    Nå har jeg gitt mye av skylden for problemene i familien min, på Illuminati, den Tyske Orden, Malteserordenen og den albanske, russiske og italienske mafiaen.

    Men det kan forsåvidt passe minst like bra, med Rosenkorsordenen.

    Den har linker til det okkulte, til Steinerskolen, til New Age/hippiebevegelsen, og vel også til Tyskland.

    Så dette passer med bestemor Ingeborg og tante Ellen, som var/er hippie-aktige, driver med ‘hekse’-aktige ting, tante Ellen var hippie, og datteren hennes, Rahel Maria, gikk på Steinerskolen, og flere venner av tante Ellen, er antroposofer, dvs. lærere på Steinerskolen.

    Antroposofi, er også en retning innenfor ‘esoterisme’, som betyr noe åndelige greier da, som påvirker vår vestlige verden, ved siden av religion osv.

    Og Rosenkorsordenen, de står sterkt, når det gjelder å påvirke ‘esoterismen’ da, det vil vel si at det kanskje var de som stod bak hippiebevegelse, f.eks.

    Jeg kan ikke så mye om disse, jeg bare søkte på de, på Wikipedia nå.

    Men dette passer bra med bestemor Ingeborg, og tante Ellen og hennes eksmann Reto Savoldelli, og deres datter Rahel Maria Savoldelli, og min søster Pia Charlotte Ribsskog, med flere.

    Så det er mye rart som foregår i verden, skjønner man etterhvert, med masse hemmelige ordener, som illuminati, rosenkorsordenen og den tyske orden, osv.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Malteserordenen og den albanske mafiaen mm.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om en rar reise med buss, fra Oslo til Gøteborg, da jeg gikk i niende klasse.

    Og det som skjedde da, det kan man vel se i et nytt lys nå, som jeg vet det, at slekta til min fars nye dame, Haldis Humblen, er i malteserordenen.

    Jeg vet jo også det, at Humblen, det er ikke pikenavnet til Haldis.

    Hun het Haldis Brekke.

    Så het hun vel sikkert Haldis Snoghøj da, når hun var sammen med faren til Viggo og Jan Snoghøj, fra Danmark, en som heter Søren Snoghøj vel.

    Og han er, eller var, sånn, at Christell reagerte som barn, (for vi var nesten som søsken, et år eller to, etter Jugoslavia-turen, som jeg har skrevet om, i 1980).

    Christell reagerer, hvis man sier ‘fy Søren’, for Søren det er faren til Jan og Viggo.

    Så det fikk man ikke lov å si da, da fikk man en skyllebøtte fra Christell, som var ganske aggressiv som barn, noe jeg også mener at jeg har sett, mer eller mindre, fra henne, som voksen, selv om jeg ikke har hatt så mye med henne å gjøre siden jeg flyttet til Oslo, i 1989, det året jeg fylte 19 og Christell fylte 17, da.

    Så sånn var det.

    Så het hun Haldis Humblen da, da hun ble gift med Christells far, som het noe med Bjørn vel, fra Ålesund vel, ihvertfall Vestlandet.

    Men da hun skilte seg fra hr. Humblen, så skiftet hun ikke tilbake til pikenavnet sitt, Brekke, som jeg vet at for eksempel mora mi gjorde, på 70-tallet, da hun skilte seg fra faren min, da skifet hun navn tilbake til Ribsskog, fra Karen Olsen da.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok fortsatt et slags bånd, til sin eksmann og hans familie da, siden hun fortsatt ærer dem, ved å bruke navnet deres.

    Så sånn er nok det.

    Og når vi da vet, at i denne Humblen-familien, så finnes det to stykker, som er i Malteserordenen:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    Da blir det nærliggende å tro, ihvertfall fundere på, at Haldis også er med i denne Malteserordenen da, men kanskje mer uformelt.

    Christell har jo en bror, som vel er noe Illuminati, eller lignende, tror jeg, Jan Snoghøj.

    Men, Christell har jo bånd til Malteserordenen da, så derfor har hun kontroll likevel, virker det som.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Tilbake til bussturen, til Gøteborg, i 1986, tror jeg det må ha vært, det året jeg gikk i niende klasse.

    Her kommer nok den albanske mafiaen inn.

    For Gøteborg er vel ganske kjent for å være ganske styrt av den albanske mafiaen(?)

    Ihvertfall så har de mye makt der.

    Faren min, han beordret meg, at jeg måtte være med på denne turen.

    Så faren min, han mistenker jeg, at egentlig er noe italiensk mafia, eller noe, sammen med brødrene sine, Runar Mogan Olsen og Håkon Mogan Olsen.

    Noe sånt.

    Og så har nok faren min mista litt av kontrollen, tror jeg, etter at han ble sammen med Haldis, som jo vel er i Malteserordenen, for de er sikkert ganske mektige da.

    Det kan være derfor, at onkelen min, Håkon, ikke går så bra overens med Haldis.

    At her har vi den italienske mafiaen kontra Malteserordenen da, at det er noen konflikter her.

    Det kan også være snakk om den russiske mafiaen, for alt hva jeg vet, siden vi dro til Jugoslavia, mens det var et kommunistland, i 1980.

    Og siden Håkon dro til Bulgaria vel, mens det også fortsatt var et kommunistland, på 80-tallet.

    (Hvor Håkon ble veldig godt kjent med en bulgarer, og var hos dem, og spiste middag, som venner da, og ble gjort stas på, av han bulgarske kameraten sin da, fortalte Håkon på 80-tallet).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bussturen ja.

    Faren min sa det, at jeg måtte bli med Haldis og Christell og søstra mi, og farmora mi og Solveig, (telegrafisten på Holger Danske), på busstur, til Gøteborg.

    Men han skulle ikke være med selv.

    Og vi dro aldri på busstur, til utlandet, vi dro alltid enten med bil eller fly, i ferier.

    Så det her var litt merkelig.

    Så sånn var det.

    Christell hadde et par ganger før vi dro, sagt til meg, at jeg måtte huske på å ta med badeshorts, for på hotellet, så var det svømmebasseng.

    Og plutselig en dag, så fant jeg en shorts, på gulvet, på badet.

    Jeg var ikke så strukturert.

    Jeg ble veldig mye mobba, på skolen, alle tre årene på ungdomsskolen, men spesielt det året i niende klasse da.

    Jeg var så tynn, og jeg var den siste i klassen vel, som kom i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten, og fikk kjønnshår, før den sommeren jeg fylte 17 år, da vi var i Sveits, hos tante Ellen, i 1987.

    Så første året på videregående, så turte jeg ikke å dusje etter gymen, for jeg hadde ikke noe hår på tissen.

    Men andre året på videregående, da dusja jeg etter gymen, for den sommeren, som vi var i Sveits, da fikk jeg såpass mye hår på tissen, at jeg turte å dusje etter gymen da.

    Jeg tror ikke akkurat det var noen andre i klassen min, på videregående, som ikke var i puberteten, så derfor syntes jeg det her var litt flaut da.

    Men det var Handel og Kontor, som jeg gikk på, på videregående, så det var ikke de tøffeste gutta, som gikk i klassen min,

    De tøffingene fra ungdomsskolen, som mobba meg fælt der, de gikk da på ‘mekken’ eller elektro da.

    Så sånn var det.

    For noen kom jo i puberteten, i 6. klasse osv.

    Så derfor syntes jeg det var så flaut, å gå hele ungdomsskolen og første året på videregående, uten å komme i puberteten.

    Og jeg var også preget av omsorgssvikt, siden jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, siden faren min kanskje måtte bo nede hos Haldis, hva vet jeg.

    Så en dag fant jeg en hvit fotballshorts vel, eller badeshorts, på gulvet på badet.

    Og da huska jeg det, at vi skulle til Gøteborg, og at Christell hadde sagt det, at jeg måtte ta med shorts, for det var svømmebasseng der, så derfor tok jeg med den shortsen da.

    Gym-shortsen jeg hadde, den kunne kanskje ikke brukes som svømmeshorts.

    Jeg tror ikke vi hadde svømming i niende klasse, så jeg pleide ikke å svømme på den her tida.

    Så sånn var det.

    (Fortsettelse fra tidligere idag:)

    Det som skjedde, da vi kom til Gøteborg, var dette.

    Vi kom fram på kvelden, på fredagen, var det vel.

    Og jeg var storspiser av Pizza Grandiosa, så da Haldis spurte hva vi skulle kjøpe å spise.

    Så svarte jeg pizza da.

    Og det hadde hun vel kanskje ventet og.

    Så gikk vi fra hotellet og bort en gate.

    Hotellet var hotell Europa, eller hotell Skandinavia, eller noe lignende.

    Jeg har vært i Gøteborg på hotell, to ganger, og en gang på camping og en gang med fotballaget, så jeg blander de hotellene litt.

    Men det var et hotell med svømmebasseng i kjelleren, og som hadde roulette-bord, men det var ikke akkurat som et casino, som det første hotellet vi var på i Gøteborg.

    Og det var en parkeringsplass utenfor, med måker.

    Og bygget var mange etasjer høyt, det husker jeg, for jeg kasta kinaputter fra vinduet, mot måkene da, på parkeringsplassen utenfor.

    Så sånn var det.

    (Jeg var i den alderen).

    Så kom vi til en albansk vel, pizzarestaurant.

    Det var om kvelden, så de hadde ikke så mye deig igjen.

    Så de måtte dele opp deigen, sånn at pizzaen ble så tynn, at man ikke kunne holde pizzastykkene, i en hånd.

    Man måtte liksom bruke to hender da, for å holde pizzaen.

    Og innholdet rant av bunnen da, mens man spiste.

    Så pizzaene var ikke så vellykket dessverre.

    Og alle måtte spise pizza da, siden jeg hadde sagt pizza, til og med bestemor Ågot og Solveig, telegrafisten på Holger Danske og også Haldis, og Christell og Pia.

    Så sånn var det.

    Seinere, på fredagskvelden, så maste Christell og Pia, om at jeg skulle bli med de, ned i svømmebassenget.

    Og da måtte jeg ta på meg den hvite shortsen da.

    (Jeg skjønte meg ikke på det, at den hvite shortsen kom til å bli gjennomsiktig, hvis jeg bada i svømmebassenget.

    Det var kanskje en shorts som jeg hadde kjøpt i Fredrikshavn, (da jeg og søstra mi var med mora vår, året før, eller noe, kanskje. For da husker jeg at mora mi reagerte, men hu forklarte ikke hvorfor. Jeg forklarte vel ikke at det var til fotballen heller, og mora mi tenkte kanskje ikke på det, enda det var hu som sa at jeg måtte begynne på fotballen, selv om jeg bodde hos faren min da, så hørte familien min på farssida, på henne), for å bruke på fotballkamper, for vi spilte vel med grønne trøyer og hvite shortser, på Berger IL, og vi måtte vel skaffe shortsene selv, tror jeg.

    Noe sånt).

    Pia og Christell gikk først.

    Det var ikke så stort svømmebasseng.

    Jeg fikk problemer i garderoben, for han albanske garderobevakten, han ga meg en nøkkel som ikke virka.

    Dette var mens Christell og Pia var i bassenget.

    Jeg var ganske tjukk, i niende klasse, selv om jeg også var veldig tynn.

    Så armene og beina mine var tynne.

    Men jeg fikk mye penger av faren min, så jeg spiste mye godteri og potetgull og pizza, og drakk mye cola da.

    Så jeg var tjukk, på den måten, at jeg hadde mage da, og også sånne ‘love-handles’ på sida, skikkelige bilringer og ‘love-handles’, hadde jeg i niende klasse, husker jeg, mens jeg samtidig hadde tynne armer og bein, og smale skuldre da.

    Så sånn var det.

    Så jeg måtte gå tilbake til garderobevakten, og da fikk jeg en annen nøkkel, som virka da.

    Fra en albaner i 20-åra kanskje.

    Noe sånt.

    For Christell hadde mast så mye om, at jeg måtte ta med shorts, og da tok jeg med den hvite shortsen, som jeg fant på badegulvet hjemme.

    (Hvor den hadde dukket opp fra, det veit jeg ikke).

    Og så skjedde noe, som viser at søstra mi Pia, hu er også i noe Malteserorden, som Christell da eventuelt, kanskje.

    For i det øyeblikket jeg gikk ut i badebassenget, på hotellet, så begynte Christell og Pia, som da i gikk i syvende klasse, å oppføre seg som noen horer.

    Det her var året jeg fylte 16 år, og Pia fylte 15 år, og Christell fylte 14 år.

    Pia er nesten et år eldre enn Christell, men de gikk i samme klasse, selv om søstra mi er født på slutten av 1971, men lærerne på Torstrand skole, i Larvik, de bestemte at søstra mi, skulle vente et år, med å begyne på skolen, på starten av skoleåret 1978/79.

    Så søstra mi har begynt i første klasse, to ganger, høsten 1978, og året etter, høsten 1979.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men selv om søstra mi var nesten et år eldre enn Christell, så hadde Christell, man må vel si, ordentlige pupper, da vi var på ferie i Gøteborg, våren 1986, mener jeg det var.

    Søstra mi hadde sånne pubertetspupper, vil jeg si, mens Christell hadde fått pupper.

    Hvordan veit jeg så godt hvordan pupper som søstra mi og stesøstra mi hadde, tidlig på våren, (eller om det fortsatt var på vinteren, for jeg husker det var litt snø, der vi stoppet med bussen for å spise, over grensa til Sverige, (en slags gammel herregård vel, hvitmalt vel, med en slags liten ‘trollpark’ utenfor, med 1-2 meter høye trollfigurer da), men ikke mye), i 1986.

    Jo, grunnen til det, var at, som sagt, at Christell og Pia, begynte å oppføre seg som et par horer, da jeg gikk ut i bassenget, som ikke var så stort, og muligens rundt, tror jeg.

    De begynte å bøye seg fremover, som for å vise fram puppa sine, og begge to begynte å gjøre dette, på en tilgjort måte, samtidig som de spruta vann på meg da.

    Dette tror jeg må ha vært et plott, for å få meg til å få ereksjon, i den hvite badeshortsen, som jeg hadde funnet på badegulvet hjemme.

    Så sånn var nok det.

    Jeg reagerte nok ikke så mye på søstra mi, for hun hadde ikke ordentlige pupper, mens Christell, hun var tidligere utvikla, så hun kunne nesten gått for å være en slags ‘sex-kitten’, på den tida der, da hun gikk i syvende klasse.

    Hun var ikke så høy som Pia, og hadde langt blondt hår, og så alltid veldig pen ut, med pent ansikt, og hun var slank og veldreid da.

    De ble jo konfirmert, ca. et år seinere, og det var på Snippen, et forsamlingslokale, på Sand.

    For Christell fikk så mange gjester, som satt ved sine egne bord, en veldig lang rekke.

    Mens Pia hadde ikke så mange gjester, så den rekka var kortere da.

    Så Olsen og Ribsskog-familiene, de satt for seg selv da, mens Christells familie også satt for seg selv.

    Også møttes rekkene, der Christell og Pia satt da.

    Christell satt og gliste, som om hun var på TV, omtrent.

    Så sånn var det.

    Dette var det Håkon som sa, etter konfirmasjonen, husker jeg.

    Og da, så stod det i sangheftet, at hun hadde ‘sex-appeal’.

    (Uten at jeg vet hvem som skrev det, for jeg syntes ikke at det passet seg, i en konfirmasjonssang da.

    Jeg sier ikke at det ikke var sant, men jeg syntes ikke det passet seg.

    Så sånn var det).

    Og denne sex-appealen, det var ikke noe som hun plutselig hadde fått da, våren 1987.

    Nei, denne sex-appealen, den må jeg nok si, at det var noe som hun også hadde året før, våren 1986, (ihvertfall husker jeg at jeg syntes det som 15-åring, da, siden hun allerede da hadde fått pupper og sånn).

    For jeg, jeg var jo da 15 år, og hadde aldri engang tatt på sånne pupper, som Christell hadde.

    For som sagt, så fikk ikke jeg hår på tissen, før i 1987, altså over et år seinere.

    Så jeg hadde vært så flau over det, at jeg var så seint utvikla, at jeg ikke prøvde meg på jentene på min alder, etter at jeg var sånn 12 år, når jeg skjønte at jeg var seint utvikla, siden jeg ikke hadde fått hår på tissen, som for eksempel Espen og Stig i klassen, hadde fått, mener jeg å huske, fra gymtimene, i 6. klasse, på Berger skole.

    Men men.

    (Jeg bare tar med om dette, for å forklare hvordan jeg oppførte meg, i Gøteborg osv.)

    Mer da.

    Jo, så jeg prøvde meg ikke på noen jenter, mens jeg gikk på ungdomsskolen, og første året på videregående.

    Så mine tenåringsår, var ikke så artige, akkurat.

    Før jeg ble sånn 18 år, når jeg begynte å få litt selvtillit igjen, siden jeg også hadde kommet i puberteten.

    Så fra jeg var 12 til jeg var 18, så hadde jeg dårlig selvtillit, på grunn av dette.

    Så jeg hadde egentlig ikke noen tenåringstid, som andre tenåringer, som rota med jentene, og kjørte moped osv.

    Neida, ikke før jeg hadde en ONS med Nina Monsen, da hun var på besøk, på Bergeråsen, (hun bodde på Romsås i Oslo), men det var i 1988, da jeg var nesten 18 og et halvt år.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde kyssa litt, med Nina Monsen og Gry Stenberg og også med Christell, i en periode på et par år, mens jeg fortsatt gikk på barneskolen.

    (Fra jeg var ni til jeg var elleve år, vil jeg tippe, så var vi en gjeng da, hvor vi dreiv og kyssa og sånn da, men vi gikk aldri lenger, ihvertfall gjorde ikke jeg det).

    Men dette sluttet, før jeg begynte på ungdomsskolen, for Christell begynte å dra til Svelvik, istedet for å være i gjeng med meg og Tom-Ivar, i klassen, og Nina Monsen flytta som sagt til Oslo.

    Og jeg var flau, fra jeg gikk i 6. klasse vel, fordi jeg var så seint utvikla.

    Dette var noe vi kameratene i klassen prata litt om og sånn da.

    Så jeg følte meg ikke helt på høyden, i tenårene, pga. det her da.

    Så jeg hadde bare hatt sex med hun Nina Monsen, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, i 1989.

    Og jeg hadde ikke hatt noe sånn tenåringstid, som de fleste andre folka som bodde der ute, hadde hatt.

    Siden jeg var litt sky og sjenert da, pga. det her.

    Så sånn var det.

    Men Christell da, hun begynte å oppføre seg sexy, i svømmebassenget, i Gøteborg, og å vise meg puppene sine, i en utringet bikini, osv., fordi hun bøyde seg fram da, og både Christell og Pia, gikk mot meg, mens de bøyde seg framover, sånn at jeg så puppa, og mens de spruta vann på meg da.

    Så jeg måtte sprute vann tilbake da.

    Så det var litt mye hormoner ute i det svømmebassenget, selv om jeg tror at Christell og Pia, de hadde planlagt å oppføre seg sånn her.

    Så jeg fikk ereksjon da, fra hun Christell da, som var ganske sexy og tidlig utvilka da, med pupper som en tja, 17 år gammel jente, kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg visste ikke at Christell hadde fått pupper, så jeg ble litt overraska av det og.

    Så sånn var det.

    Men hun Christell var som sagt så sexy, så jeg bare måtte komme meg ut av svømmebassenget, for jeg fikk ereksjon, siden hun og søstra mi, egget meg opp da, ved å vise meg puppene sine, og gå mot meg, mens de sprutet vann og snakket til meg da.

    Så jeg klatret opp av svømmebassenget igjen, etter kanskje fem minutter da.

    Og da hadde jeg jo ‘benner’n’ da, som vi kalte det, fra hun Christell da, som oppførte seg dumt.

    Og da jeg gikk opp av bassenget, så ropte hun etter meg, at ‘Erik har gjennomsiktig badebukse’.

    Så det ble jo enda flauere.

    Så hva som skjedde nede i bassenget der, etter det, det veit jeg ikke.

    Men dagen etter, så ville ikke Christell prate med meg engang, og det var visst noe som feilte henne, virka det som for meg, på Haldis, som unnskyldte Christell litt vel.

    Jeg og søstra mi hadde samme rom.

    Og Christell hadde vel rom sammen med mora si da, kan jeg tenke meg.

    Uten at jeg skal det si det sikkert.

    Hun var mye hos Solveig og, telegrafisten på Holger Danske, i ferier osv., så det er mulig hun hadde rom sammen med Solveig da.

    Hva vet jeg.

    Jeg var bare på mitt eget rom, og ikke på noen av de andre rommene.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg måtte være med alle damene og jentene, på busstur, til Gøteborg.

    Selv om jeg alltid syntes det var artig å dra til utlandet, på helgeturer med danskebåten, og andre ferier, så var det litt ‘draw-back’, at det liksom var dametur da.

    Så sånn var det.

    Jeg skjønte ikke hva vi skulle i Gøteborg heller.

    Jeg vet ikke hva alle de damene og jentene skulle i Gøteborg, uten faren min.

    Så det synes jeg vel fortsatt er litt rart.

    Men da så nok han albanske badevakten da, at jeg fikk ‘benner’n’, av Christell da.

    Men kanskje han trodde jeg fikk ‘benner’n’ av Pia, som ikke hadde ordentlige pupper, og skulle ha det til at jeg var pervo?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Jeg husker at jeg reagerte på han badevakta, for han var så tøff.

    Det var ikke som på Pers hotell, i Gol, hvor det var ganske barnevennlig vel, med unntak av at alle kunne se inn i badebassenget, siden det var store vinduer, så man kunne se snøen og husene utenfor osv.

    Men men.

    For når vi barna eller unge tenåringene, gikk ned for å bade da, så stod det en garderobevakt der, som virka som en barsk kriminell for meg, og antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Og det samme på pizzarestauranten, som vi var på samme dagen.

    Der virka det også som om de som jobbet der, var som kriminelle, og nok antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Så jeg regner med at dette kan ha vært et Malteserorden-plott, fra familien til Christell, på Vestlandet, for å få meg angrepet eller etterfulgt av den albanske mafiaen da.

    Noe sånt.

    Søndag morgen, så dreiv jeg og heiv kinaputter, ut av vinduet på hotellet, mot måkene, som lagde støy da.

    Jeg våkna tidlig, og de eneste andre som var våkna, var måkene da, som skreik noe jævlig.

    Så jeg kasta noen kinaputter på de.

    Christell kom over til rommet til meg og Pia, og begynte å masse noe forfærdelig, på meg, om at jeg måtte være med henne, i badebassenget igjen.

    Men nei, det fikk være måte på hvor mye jeg skulle drite meg ut, med den gjennomsiktige shortsen osv.

    Og jeg syntes at Pia og Christell hadde oppført seg så rart der, med at de fikk meg til å få ‘benner’n’, på fredagen.

    Og jeg likte ikke garderobevakten der heller.

    Så jeg ble ikke med å bade på søndagen, før bussen gikk.

    (På lørdagen, så maste ikke Christell, i det hele tatt, om å bade).

    Jeg vet ikke hvorfor hun ikke kunne bade alene, men det var kanskje noe æres-greier da, fra Christell, siden hun er i noe Malteserorden, eller noe.

    Eller kanskje ikke fikk lov av Haldis, å bade alene, hva vet jeg.

    Men Christell maste og maste.

    Og jeg var litt uggen, siden jeg ikke hadde sovet godt.

    Så for å prøve å få henne til å skjønne det, at jeg mente alvor.

    Så satt jeg i senga, og kasta en kinaputt, ut av vinduet.

    For å tøffe meg litt da, for å skremme Christell litt kanskje, sånn at hun slutta å mase.

    Dette var midt i masinga til Christell, som la mye press på, så jeg tenkte meg ikke egentlig om da.

    Men så, etter at jeg hadde kasta, så tenkte jeg på det, at det var jo en vei og et fortau, like under vinduet, mellom hotellet og parkeringsplassen.

    Så forter jeg meg bort til vinduet da, og ser at kinaputten smeller like ved, eller akkurat ved, ei gammel dame, som går tur med hunden, på søndagsmorgenen.

    Og dama skriker ut, i smerte eller sjokk.

    Og bikkja løper en vei, og dama løper en annen vei.

    Bikkja i sjokk, og bjeffer vel, og dama også i sjokk da.

    Men jeg tenkte at det bare noe svenske greier, og de kunne ikke finne ut hva som hadde skjedd.

    Noe sånt.

    Dessuten var jo kinaputter lovlig i Sverige, så de var vel vant med sånt, tenkte jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Vi hadde nok med å krangle med hverandre, egentlig, til å begynne å få problemer i tillegg til det.

    Så satt vi bare der, eller Christell stod kanskje, i en halvtime kanskje, mens vi krangla om den her svømminga osv. da.

    Så kom Haldis og hotelldirektøren på døra, og sa at vi hadde skutt på noen.

    Men, nei, vi hadde ikke skutt på noen.

    Så de bare gikk igjen, Haldis var litt hysterisk, men fikk forklart at hennes barn og stebarn, de hadde ikke skutt på noen da, de var snille de.

    (Jeg tror ikke at Haldis hadde fått med seg, at jeg fikk bestemor Ågot, til å bli med meg, sånn at jeg fikk kjøpt 0,8 grams kinaputter, som er ganske kraftige, for 100 svenske kroner, det vil si 10 pakker med 10 0,8 grams kinaputter i. Altså 100 kinaputter da, av den kraftigste typen vel, som de solgte i Sverige, (selv om jeg også har hørt at noen rykter om at det også fantes 1,2 grams kinaputter, men de har ikke jeg sett, såvidt jeg kan huske, men bare hørt om da, og 0,8 grams var nok de kraftigste kinaputtene, som de hadde, i den sportsbutikken i Gøteborg da, så de smalt ganske bra).

    For den sportsbutikken, i andre etasje vel, i et senter i Sverige, der nektet de meg, å kjøpe kinaputter, så jeg måtte hente bestemor Ågot, som også var med på turen da.

    For vi tok trikken da, til det her senteret vel, hvis jeg ikke husker feil, vi tok ihvertfall trikken, i Gøteborg, på lørdagen.

    Så sånn var det.

    Nordstan, eller Femman-sentere, noe sånt tror jeg det senteret heter.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror vi gikk tilbake til hotellet, selv om jeg ikke skal si det helt sikkert.

    Hm.

    Nei, det er jeg ikke helt sikker på faktisk, hvor langt unna det senteret var fra hotellet.

    Men hotell Europa var vel ihvertfall på det senteret, mener jeg, men var det hotellet vi bodde på da?

    Nei, det tørr jeg ikke si sikkert.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke bestilt turen, jeg bare var med Haldis og dem da.

    Haldis var som lederen, så hørte Solveig og Ågot på Haldis da.

    Ågot var nok eldst, men hun var ikke så vant til å reise til Sverige og sånn, så hun bare var med liksom.

    Så sånn var det.

    Ågot følte seg nok ikke helt hjemme, men hun klagde vel ikke heller, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg også kjøpt noen sånne kastekuler da, som jeg hadde sett i Danmark, et par år tidligere, vel.

    Og det er sånn krepp-papir vel, som er twist-pakket rundt en liten kule som er noe slags krutt da, sikkert med noe svovel eller noe og.

    Så når man kaster den lille kula, og treffer noe hardt, så smeller den kula da.

    Og Christell maste så mye på bussen, tilbake til Oslo.

    Sikkert fordi jeg ikke ville spise med Haldis og de, (for jeg likte ikke formelle middager da, da jeg var på den alderen, og jeg likte ikke å spise sammen med Haldis da).

    Så jeg var ute i den her trollparken da, og kasta kinaputter ned i trollene og så en hare, som jeg prøvde å ta igjen, for jeg kjeda meg.

    Det var litt snø på bakken, i skogen osv.

    Så det var kanskje i april da.

    Noe sånt.

    Det var ikke helt varmt ihvertfall, så det kan kanskje ha vært i mars og.

    Noe sånt, mars-april 1986, vil jeg vel gjette på.

    Noe sånt.

    Så kasta jeg en sånn krutt-kule, på Christell i bussen da.

    Eller jeg kasta den på veggen i bussen, like ved der hun satt da.

    Og da så jo Haldis det her da, og hørte at det smalt.

    Så da trodde jo Haldis at det var jeg som hadde ‘skutt’ etter dama og bikkja på hotellet i Gøteborg da, med en sånn her liten kruttkule da, til bruk innendørs osv.

    For Haldis visste nok ikke om det her med kinaputtene da.

    Så da trodde Haldis at jeg hadde kasta sånne kruttkuler etter hu kona og hunden da.

    Jeg lurer på hvordan det gikk med hu dama egentlig.

    Da så brydde jeg vel meg ikke så mye om det, for jeg trodde at de bare hadde blitt skremt av smellet.

    Men kanskje hun ble truffet av kinaputten også, og at det var derfor hun hylte og løp?

    Eller da hadde det kanskje blitt et større sirkus ut av det?

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Gamle koner tåler vel ikke så mye sånt, så det er ikke lett å si hvordan det gikk med henne akkurat.

    Og om de fikk bikkja tilbake.

    Men man kan ikke vite alt.

    Jeg får håpe at jeg ikke får familien hennes etter meg nå, men jeg var bare 15 år da, og de burde vel ikke ha tatt med meg, som 15 åring, på jentetur, med bussen til Gøteborg, med en sånn ‘sex-kitten’-aktig Christell, som skulle bade og egge meg opp hele tida.

    Det måtte nesten gå gæernt, det da.

    Så spørsmålet er om det her var noe Malteserorden-plott, for å få meg etterfulgt og/eller angrepet av noe albansk mafia da.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Fikk jeg en fil, fra den albanske mafiaen, hvor de begynte å skrive opp ting om meg, på den ferien i Gøteborg, våren 1986?

    Hvem vet, men en advarsel om å ha for mye Malteserorden osv., i familien, (for de kan nok finne på mye tull da), er nok på sin plass.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    berger il

    http://www.bergeril.no/no/fotball/

    PS 2.

    Man kan se på bildet ovenfor, at Berger spiller i Buskerud fotballkrets, (som de andre Svelvik og Sande-lagene), selv om Berger ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Så Svelvik kommune, (og vel også kanskje Sande), de ‘sogner’ til Drammen og var en gang en del av Hurum prestedistrikt, (på andre siden av Drammensfjorden), og som jo ligger i Buskerud da, (siden Svelvik vel ikke var stort nok til å ha sitt eget kirkesogn kanskje. Enda vel Svelvik er større en stedene på Hurumlandet, i hvertfall større enn f.eks. Holmsbu og de stedene, som ligger nærmest Drammensfjorden, på Hurumlandet da. Forstå det den som kan).

    Så Berger-folk, de får vel stort sett gå i fred i Drammen.

    Men i Oslo, så er vel ikke Drammen-folk og Berger-folk så populære, tror jeg.

    Ihvertfall så virker det sånn for meg, uten at jeg vet nøyaktig hva som foregår.

    Så sånn er det.

  • Søstra mi, og venninna hennes, de tok litt hevn for 2. verdenskrig, i Sunderland, jula 2004, siden de okkuperte stua, i studentleiligheten hele tida

    Selv om det var tyskere der.

    Hu Siv, venninna til søstra mi, spurte meg hva de tyskerne som også bodde der, sa til at hu og søstra mi, okkuperte stua, i studentleiligheten, hvor jeg bodde, når de var på besøk da, jula 2004.

    (De bodde i naboleiligheten, hvor jeg hadde fått tak i rom til dem, for en syrisk nordmann, Brusk, og en marokansk tysker, Muhammed vel, de skulle hjem i juleferien, så fikk jeg leid romma dems, for søstra mi og Siv, da).

    Da svarte jeg hun Siv da, at tyskerne de hadde okkupert så mye selv de, så det var ikke noe problem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Flashback til gamle dager

    Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.

    Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.

    For jeg var vel på Sand, jula 1979.

    Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.

    For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.

    Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.

    For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.

    Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?

    For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.

    Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.

    Så her er det nok noe tull som ligger under.

    At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.

    Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.

    Så sånn kan kanskje det ha vært.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og også med Axel er det noe rart.

    For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).

    Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.

    Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.

    Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.

    Også kom jeg med toget rett fra faren min.

    Og så stakk Pia av.

    Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.

    Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.

    Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.

    Og fordi søstra mi stakk av.

    Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.

    Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.

    (Det var derfor jeg ville flytte til faren min).

    Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.

    Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.

    Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.

    Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.

    Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.

    For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.

    Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.

    Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.

    Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.

    Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.

    Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.

    De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.

    Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.

    Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.

    Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.

    For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.

    Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.

    Mente de at jeg skulle rulle vogna da?

    Hva var de ville at jeg skulle gjøre?

    Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.

    Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.

    Det var derfor jeg ville flytte til faren min.

    Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så faren min kan også ha vært med på det her.

    For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.

    Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.

    Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.

    Så sånn var det.

  • Jeg sendte en ny e-post til det danske Rigsarkivet, siden jeg er i England og ikke har så god tilgang til store norske biblioteker







    Google Mail – Gjedde







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Gjedde




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Sep 16, 2009 at 5:00 PM





    To:

    "Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>



    Hei,

    mange takk for svar!
    Betyr dette at den adelige Gjedde-slekten etter Ove Gjedde osv., er utdødd da, for jeg har måttet rømme til England, forstår du, for jeg har noe som virker å være Malteserorden, (i familien til min stemor Haldis Humblen, mor til Christell Humblen som har norsk far og Viggo og Jan Snoghøj, som har dansk far), og også kanskje den tyske orden, gjennom min mormor Ingeborg Ribsskog, som døde nettopp og min søster Pia Charlotte (etter Charlotte von Geideren?) Ribsskog, mistenker jeg litt.

    For i den Gjedde-slekten fra Måns, på Skjælland, så har de en Charlotte von Geideren som skal være av Kurlands adel, og det er visst det samme, så og si, som den Tyske Orden, siden de styrte Kurland, som er i dagens Latvia og Litauen vel.

    Så på forhånd takk hvis du kan bekrefte at denne adelige danske adelsslekt Gjedde er utdødd, og igjen mange takk for brevet fra Rigsarkivet!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/9/16 Nils G. Bartholdy <ngb@ra.sa.dk>


    <<fesdPacket.xml>>





  • Jeg sendte en ny e-post til Christian Tybring-Gjedde, i Fremskrittspartiet







    Google Mail – Problemer med 'falske Gjedder'







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med ‘falske Gjedder’




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Sep 16, 2009 at 10:05 AM





    To:

    Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>



    Ok,

    da vet du kanskje at det er en bok som sier det, (ikke for å være uhøflig men), at den slekten etter han Niels Gädda, som du nevner fra 1386, er utdødd.
    Det finnes ingen etterkommere etter han og Ove Gjedde.

    Den slekten fra Måns, den er en egen slekt, og noen har forsøkt å forfalske slektstreet, men det har blitt avslørt.
    Så du er nok ikke etterkommer etter han Niels Gädda, beklagligvis.
    Jeg skal finne mer om det.

    Her står det, på side 20, om slekten til Ove Gjedde, (og Niels Gädda):
    'Jeg formoder at slekten er utdød 1848 med Kammerherre Ove Unger Rosenkrantz Gjedde'.
    Og det står også i det heftet at det finnes mange slekter med navnet Gjedde.

    Så jeg tror nok ikke at du er noe etterkommer av nevnte Niels Gädda, dessverre, ridder under kongen av Sverige, i år 1386.

    (Det finnes visst ikke engang noen sikker link fra Niels Gädda, til Ove Gjedde, i dansk Skåne, så jeg tror at Ove Gjedde også kan ha vært en 'falsk Gjedde').

    Din slekt er nok fra denne soldat-slekten fra Måns, på Skjælland, og dere adelige gjennom Charlotte von Geldern, fra Churland, (som det står på side 18 i linken ovenfor), altså Kurland, (i nåværende Litauen). Kurland var under kontroll av 'den tyske orden', en tysk tempelridder-orden, og disse var adelige, så dere er nok fra noe tysk tempelridder-adel, gjennom hun Charlotte von Geldern.

    Så dansk adel, det er dere nok ikke fra, men tysk/kurlandsk/tempelridder-adel, det har jeg lest at de vi nå kjenner som Gjedde og Tybring-Gjedde, er fra.
    Så altså ikke svensk, dansk eller skånsk adel, men tysk.

    Så sånn er nok det, dessverre.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/9/16 Tybring-Gjedde Christian <christian.tybring-gjedde@stortinget.no>

    Hei,

    Takk for informasjonen.

    Slektsforskning er interessant, og jeg har lest en del om Gjedde-slekten.

    Jeg har blant annet et stort slektstre hengende i gangen hjemme. Av dette

    treet går det frem at ”den første registrerte Gjedde” var Niels Gädda,

    ridder under kongen av Sverige i år 1386.

    Familien Tybring-Gjedde har for øvrig en slektsbok skrevet fem

    slektsledd tidligere. Den gangen holdt slekten til i Halden.

    Jeg har for øvrig lest det du har publisert på nettet vedrørende

    ”falske gjedder”.

    Mvh

    Christian Tybring-Gjedde

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 15. september 2009 19:44

    Til: Tybring-Gjedde Christian

    Emne: Problemer med 'falske Gjedder'

    Hei du,

    mitt navn er Erik Ribsskog, og jeg har jobbet som butikksjef

    i Rimi, så jeg kjenner godt til firmaet til slekten din, Tybring-Gjedde, som nå

    har skiftet navn til Binders.

    Men men.

    Men det var ikke på grunn av dette, at jeg kontakter deg.

    Men, jeg har en mormor, som var fra Danmark, og hun skrøt alltid, av det, at

    hun var fra den kjente danske adelsslekten Gjedde, etter sin oldemor, Maren

    Gjedde, fra Mors på Jylland.

    Så min mormor, mente at hun var i slekta til den kjente

    admiralen og koloni-oppretteren Ove Gjedde, fra dansk Skåne.

    Men det stemmer ikke, ifølge det jeg har funnet på internett.

    Alle etterkommere etter Ove Gjedde, er visst døde.

    Det er en annen Gjedde-slekt, som har noe Kurlansk adel, i

    seg, (antagelig fra den tyske orden, noen slags tempelriddere, som styre i

    Kurland, som er i dagens Litauen ca.), i en annen Gjedde-slekt, fra Måns, på

    Skjælland.

    Men heller ikke disse er i slekt med Ove Gjedde, har jeg lest, (naturlig nok,

    når alle Ove Gjeddes etterfølgere, skal være døde).

    Har du noen kommentarer til dette, med de 'falske Gjeddene'?

    Disse 'falske Gjeddene', har nok spilt på dette kjente

    Gjedde-navnet, og mange av de har vært generaler, i Norge og Danmark.

    Blant annet fra slekten fra Måns, så var det en som bygget infanteribrakka i

    Fredrikstad, og som ga dårlige råd, så Danmark tapte slaget om København, og

    den dansk-norske flåten, til britene og Lord Nelson.

    Mer da.

    Jo, han morfaren til min mormor, Ingeborg Ribsskog, han var øverstkommandrende

    general, med ansvar for alle krigsstyrkene, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Så disse 'falske Gjeddene', de har hatt mye makt, opp gjennom årene, og de har

    så godt som alltid, sviktet Danmark, og Norden, i viktige øyeblikk.

    Min mormor løy til oss norske i slekten, og sa at hennes danske familie, fra

    Nord-Jylland, var fra den adelige Gjedde-slekten.

    Men de var fra en bondefamilie, som het Christensen Gedde, også kalt Gjedde

    riktignok, men jeg har et sølvkrus, fra 1700-tallet, og der står det 'Gedde',

    såvidt jeg husker, et krus jeg arvet fra min mormor, i Nevlunghavn.

    Så sånn er det.

    Har du noen kommentarer om disse falske Gjeddene?

    Jeg har en bok jeg kan sende deg, som vedlegg i en e-post f.eks., hvor det står

    mer om den falske danske adelsslekten fra Måns, blant annet.

    Jeg har også skrevet om dette på blogg, så jeg kan se om jeg kan se om jeg

    finner det nå, for der er det bilder fra bøker osv., så man kan se det, at

    dette ikke er noe jeg finner på.

    Håper dette er iorden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Problemer

    med dansk mormor og dansk Gjedde-familie/Fwd: Lokalhistorisk konsulent

    Reply

    from

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    to

    mailbox@ra.sa.dk

    date

    Tue,

    Sep 15, 2009 at 12:47 PM

    subject

    Problemer

    med dansk mormor og dansk Gjedde-familie/Fwd: Lokalhistorisk konsulent

    mailed-by

    gmail.com

    Images

    from this sender are always displayed.     Don't

    display from now on.

    hide details 12:47 PM (5

    hours ago)

    Hei,

    jeg er en nordmann, som er kvart dansk, siden min mormor var fra

    Danmark, selv om hun levde i Norge, helt fra rett etter andre verdenskrig, til

    hun døde i sommer.

    Og hun, Ingeborg Ankerita Ribsskog, hun snakket dansk, selv om hun

    bodde i Norge i mer enn 60 år, og var norsk statsborger, så må man vel si at

    hun var dansk da, siden hun snakket dansk i alle de årene hun bodde i Norge.

    Så sånn var det.

    Men hun skrev til meg, i et brev, at hun var fra den gamle danske

    adelsfamilien Gjedde, (hennes morfar var blant annet den kjente

    mellomkrigsgeneral, i Danmark, som var chef for Generalkomandoen, i København,

    bare noen år før Operation Wezeubyng, og Hitler kom til Skandinavia. Så

    han hadde en viktig jobb, hvor det var viktig å ikke slurve eller være tysk

    spion. Min mormor og hennes far og mor, som var generalens datter, bodde et år

    i Tyrol, etter at faren, barnebarn av Anker Heegaard, industriherren, mistet

    kontrollen over jernstøperiet i Frederiksverk. Så bodde de et år i Tyrol,

    muligens under nazi-tiden eller like før, og familien flyttet så tilbake til

    København, og faren var da agent for to store tyske firma, i årene frem til

    generalen døde og også etter det vel).

    Min mormor sier at denne familien, Gjedde-familien fra Jylland og

    Mors, var den samme adelige Gjedde-familie, som bl.a. Ove Gjedde, fra dansk

    Skåne, den kjente admiral og Trankebar-kolonisator, var fra.

    Men dette får ikke jeg til å stemme!

    Så min mormor, som var barnebarn av mellomkrigsøverstegeneralen deres, Anders

    Gjedde Nyholm, (min tippoldefar), hun kommer med blank løgn om dette vel ganske

    viktige, i brev til meg.

    Min søster har hintet, for noen år siden, om min mormors 'tyskhet'.

    'Hører du ikke at bestemor alltid sier "doch"', sa min søster, Pia

    Ribsskog, (som jeg nå er uvenn med), megetsigende, på 90-tallet, en gang.

    Så jeg lurer på om dere kan svare på dette, var disse Gjeddene fra

    Mors adelige, eller var de fra en bondefamilie, som 'Årbog fra Thy og Mors',

    fra 1970, skriver. (Les: var de egentlig tyske illuminati-spioner?)

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er er mer om dette:

    Sunday, 13

    September 2009

    Her kan man se at bestemor Ingeborg,

    jugde i brev, fra 2005, om de 'falske Gjeddene', som var i familien hennes, at

    de skulle være så fine og adelige

    dansk gjedde tull

    PS.

    Her kan man se mer om dette:

    img029

    PS 2.

    Thisted Museum, har også publisert den boken ovenfor 'Historisk Årbog fra Thy

    og Mors fra 1970', var det vel den boken het.

    Og jeg linker litt til de nå, og da kan man se, at Maren Gjedde, var datteren,

    til han Anders Christensen Gjedde, som var bondesønn og ikke fra gammel adel,

    dessverre, som bestemor Ingeborg løy om, som den slemme bestemoren hun var, må

    man vel dessverre si:

    Disse fæstebreve er alle fra ”gamle” Gjeddes tid. Dvs.

    Anders Christensen Gjedde f. i Handest ved Hobro 13.

    februar 1774, bondesøn. Han svang sig op som forpagter

    og kunne i 1804, 28 år gl. købe Glomstrup, gift 1808 med

    Ane Marie Galtrup, datter af godsejer til Højriis Didrik

    Galtrup. Han anlagde plantagen 1811 og opfordrede

    fæsterne til at plante ved gårdene.

    1812 overtog han også Højriis. Blev landvæsens- og

    tiendekommissær, dvs, en slags dommer i tvivlsspørgsmål,

    og havde med både det ene og det andet at gøre. Kun 62 år

    gl. døde Anders C. Gjedde.

    Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Søren Jensen Brun 1836 27/8.

    Matr. nr. 7: Fæstebrev til gdr. Bertel Hansen 19837 5/4.

    Matr. nr. 3: Fæstebrev til Esper S. Damgaard 1838 21/7.

    Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Mads Pedersen Brunhøj 1838 1/7.

    Matr. nr. 5: Fæstebrev til gdr. Niels Kankelborg 1841 26/6.

    Matr. nr. 15: Fæstebrev til husm. Chr. Jensen Skytte 1846 12/9.

    Matr. nr. 8: Fæsytebrev til gdr. Niels Chr. Josephsen 1850 20/9.

    Matr. nr. 8: Fæstebrev til gdr. Christen Boll 1851 17/10.

    Matr. nr. 2: Fæstebrev tilgdr. Søren J. Horsager 1852 17/12.

    Matr. nr. 1: Fæstebrev til gdr. Peder Jensen 1855 29/1.

    Matr, nr. 11: Fæstebrev til husm. Niels Chr. Purup 1857 29/1.

    Matr. nr. 6: Fæstebrev tilgdr. Lars Christensen 1860 24/12.

    Matr. nr. 4: Fæstebrev til gdr. Niels Svenningsen 1861 15/12.

    Ovenstående række fæstebreve er fra Didrik Galtrup

    Gjeddes tid. D. G. Gjedde er født på Glomstrup den 10.

    juni 1810. Han var ved faderens (dvs. Anders Christensen Gjedde, bondesønnen,

    johncons-bloggs kommentar) død 26 år og stod nu for

    den helt store bedrift på over 200 td. htk., altså en

    ”komplet” herregård, ja egentlig to godser: Glomstrup og

    Højriis, idet hans eneste søster Maren Gjedde (Dette var min mormors

    oldemor, som man kan se ovenfor, i min mormors brev fra 2005, var vel året.

    johncons-blogg kommentar), døde 1837.

    http://www.thistedmuseum.dk/Historisk%20Årbog/Årgang%201970/Colding,%20Ole%20P.%20%20Agerø%20gårdhistorie.pdf

    Les i linken ovenfor, hvis det er noen som ikke tror meg.

    Man kan jo også se det, at bestemor Ingeborg, nevner den samme herregården,

    (eller slottet), Højris, som også nevnes, i den danske boken, i forbindelse med

    bondesønnen Anders Christensen Gjedde, og datteren Maren Gjedde.

    Så sånn var det, dessverre for bestemor Ingeborgs troverdighet, beklageligvis.

    Så jeg får unnskylde denne min løgnaktige danske mormor, (som sikkert var tysk

    Illuminati-spion), ovenfor andre nordmenn.

    Beklager dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er også hele det brevet, som bestemor Ingeborg sendte.

    (Et av mange, som hun sendte, i 2005, da jeg bodde i Walton.

    Enda hun sjelden sendte mer enn et postkort, vanligvis, da jeg bodde i Norge,

    litt for sent, vanligvis, når jeg hadde bursdag.

    Men siden hun sendte så mange brev, som jeg hadde liggende her, så bare scannet

    jeg noe av det, og da scannet jeg det brevet og et fotografi da, av meg og

    morfaren min, Johannes Ribsskog, fra da jeg var sånn 12-13 år vel.

    Da scannet jeg de samtidig, for å spare litt tid, for jeg trodde ikke det her

    var noe viktig.

    For bestemor Ingeborg, hun var jo også sånn, at min onkel Martin, sa at hun var

    litt 'skrullete', så jeg tok henne nok aldri helt på alvor, må jeg nok

    innrømme.

    Hun bodde jo i Norge, i over 60 år vel, uten å lære norsk.

    Hun pratet jo fortsatt dansk, hele livet, enda hun bodde i Norge, siden like

    etter krigen.

    Og hun var ofte veldig sånn spesiell og merkelig, så om hun ikke var skrullete,

    som onkel Martin sa, så var hun ihvertfall veldig spesiell, og jeg hadde

    vanskeligheter, for å ta henne alvorlig, skal jeg være ærlig, for hun sa ofte

    mye som var litt utenfor sammenhengen og litt merkelig da.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på).

    Her er hele det brevet, som denne bloggposten er om da:

    scan0024

    ———- Forwarded message ———-

    From: Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>

    Date: 2009/8/26

    Subject: SV: Lokalhistorisk konsulent

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Kære Erik

    Hobro og Mors hører til

    Landsarkivet for Nørrejylland i Viborg.

    Mvh.

    Morten Andersen

    Arkivar/Forsker

    Landsarkivet for Sønderjylland

    Haderslevvej 45 6200 Aabenraa

    Tlf. 65480307



    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 26. august 2009 15:39

    Til: Morten Andersen

    Emne: Re: Lokalhistorisk konsulent

    Hei,

    mange takk for svar!

    Men hvem kan man kontakte nå, hvis man ønsker hjelp til å finne ut

    mer om denne Anders Christensen Gjedde?

    (Altså hvem er det nå som fyller den funksjon, som den lokalhistoriske

    konsulent pleide å ha, jeg går ut fra at en slik stilling ikke lengre finnes i

    DK).

    Hører Hobro og Mors til under Landsarkivet for Sønderjylland, eller hører de

    til et annet landsarkiv?

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>

    Kære Erik

    Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo

    Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for

    Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.

    Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.

    Mvh.

    Morten Andersen

    Arkivar/Forsker

    Landsarkivet for Sønderjylland

    Haderslevvej 45 6200 Aabenraa

    Tlf. 65480307





  • Det er mye rart på Piratebay. Jeg lasta til og med ned et album med vuggesanger nå, for jeg kjente igjen de mora vår pleide å synge

    Her er den vuggesangen, som mora vår pleide å synge, til meg og søstra mi, da vi bodde i Storgata på Østre Halsen, i 1973 og 74 vel:

    (Jeg tar jo med om alt mulig, så da tar jeg med om det og).

    Var mora vår som en trollmor?

    Hm.

    Var det dette hun prøvde å fortelle oss.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Vi måtte alltid legge oss veldig tidlig, husker jeg, jeg og søstra mi, hele tida jeg bodde hos mora mi, (fram til jeg var ni år), så måtte vi alltid gå å legge oss, seinest klokka 20, vil jeg si.

    Så det var veldig kjedelig, for vi var sjelden trøtte, så tidlig.

    Men mora vår likte oss nok ikke så bra, så hun ville vel ha oss ut av veien da.

    Så sånn var nok det.

    Hun var veldig streng, ihvertfall.

    Og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var også like streng.

    Så sånn var det.

    Begge var ganske kalde og tøffe og strenge, vil jeg si.

    Så det var ikke akkurat så artig å vokse opp der.

    Og hver søndag omtrent, så var det ut til Nevlunghavn, og besøke bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Noe som var som tortur, for vi ble overvåket og klaget på, så mye ved matbordet.

    En søndagsmiddag tok gjerne en og en halv time vel.

    Og vi måtte spørre veldig pent, ‘kan jeg få gå fra bordet’.

    Og det var kun hvis vi hadde spist opp all maten, og ikke hadde sagt en lyd, eller rørt oss, under måltidet.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så det var som å være på kostskole eller i militæret da.

    Så jeg og søstra mi, vi ble kvalme av å se på de andre barna, i barnehagen, for de spiste så stygt, reagerte vi på, siden vi var blitt utsatt for sånn jerndisiplin-opplegg da, ved søndagsmiddagene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men da mora vår fikk Axel, i 1978, så måtte jeg og søstra mi gjøre ærend, og bytte på å vugge Axel da, når han var et år osv., og lå i vugga si.

    (Han pleide å grine på lørdagskveldene, når det var en serie, som alle syntes var artig, som het ‘I Ville Vesten’, som var på NRK da.

    Og da hang det et speil, i stua, som vi kunne se, fra rommet til Arne og mora vår og Axel da.

    Så kunne vi se ‘I Ville Vesten’ speilvendt da, på lørdagskveldene.

    For mora vår eller Arne Thormod, de ville ikke vugge Axel.

    (De satt alltid å røyka, og de lufta ikke, så stua var full av røyk, som svei i øya, for oss unga da, husker jeg nå, når jeg tenker tilbake til hvordan det var, i huset der, som jeg ikke synes er så artig å tenke tilbake på, for mora vår var så lunefull og spesiell da, og streng og litt slem på toppen av det, og vi var også ganske fattige i perioder, sånn at vi fikk lungemos til middag ofte, eller hva det var, og fikk bare vann å drikke. Så det var mye tull, så jeg drømte ofte om å flytte til faren min og dem da. Så sånn var det).

    Neida, jeg og søstra mi måtte gjøre det.

    Men teksten ble speilvendt da, så den var litt vrien å lese, men etterhvert så hadde vi sitti der så lenge, så jeg lærte å lese speilvendt og, noen ganger).

    Jeg ble også sendt hele Larvik rundt, for å kjøpe mat og bleier og alt mulig, for mora mi og til Axel da, siden mora mi måtte være hjemme og passe på Axel, de første månedene, og Arne Thormod jobba i Oslo.

    Så sånn var det.

    På den tida, så sa mora vår, at vi måtte synge den her vuggesangen, for Axel, som alltid eller ofte grein da, så det var kanskje noe som feilte han:

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    Så Axel var kanskje litt svensk da, etter faren sin, som jeg husker at også søstra mi og mora mi pleide å nevne, at Arne Thormod hadde svensk familie, på 70-tallet.

    Hvem vet.

    PS 2.

    Så det var traumatiserende, vil jeg si, å vokse opp hos mora vår, og Arne Thormod, i Larvik, for mora vår var så gal og sprø, og begge var veldig strenge da, så det var ikke så artig, å bo der, så når jeg var der i helgene, etter at jeg flytta til Berger, så var jeg nesten aldri hjemme der.

    Untatt på lørdagskveldene, så var det krangling foran TV-en da.

    Men da var det bare en helg, så det var lett overstått.

    Mens når man bodde der, og dette foregikk over år, så ble det ikke så artig da.

    Selv om det varierte i perioder da.

    Og vi reagerte ved å kaste den værste maten som mora vår lagde, osv.

    Og heller dra å besøke kamerater, enn å være hjemme.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Og jeg skrev jo det, ovenfor her, at etter at lillebroren vår, Axel, ble født, (det året jeg fylte åtte år), så ble jeg sendt, alene, i mange butikker i Larvik, for å kjøpe ting til mora mi, siden hu måtte være hjemme å passe på Axel, og faren til Axel, (meg og søstra mi sin stefar), han bodde i Oslo, på Ulvøya, hvor han leide en hybel eller leilighet, hos ei dame, som han etterhvert skyldte på leia hos, tror jeg, så mora vår måtte hente de tinga, tror jeg det var, klærna til Arne Thormod osv., for han skyldte på leia, når han hadde flytta tilbake til Larvik.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, da fikk jeg handlelapper av mora mi, og så regna mora mi nøyaktig ut, så og si, hvor mye alt skulle koste da.

    Jeg hadde en lidenskap i livet, da jeg bodde i Larvik.

    Eller jeg hadde vel to, fotball og kronespill.

    Så jeg spilte alltid en krone, på kronespillet, til Thorfinns-supermarkedet, når jeg måtte gå disse ærendene.

    Men jeg visste at mora mi hadde dårlig råd.

    Så hvis jeg vant tre kroner da, så la jeg de tilbake, sammen med pengene til mora mi.

    For det var for spenningens skyld, tror jeg, at jeg spilte kronespill.

    Så sånn var det.

    Det var ikke sånn at jeg spilte opp alle pengene da.

    Jeg spilte bare en krone, for å prøve.

    Og da hadde jeg regnet ut, at jeg hadde råd til det, at det ville bli minst en krone til overs, etter handlerunden, den dagen.

    Så sånn var det.

    Jeg ble sendt til å handle, i butikker, som Thorfinns Supermarked da, som lå ved postkontoret og apoteket og sånn, med adresse Jegersborggate vel, men den butikken lå litt nedafor Jegersborggate.

    Det lå i samme bygget som postkontoret, men det bygget var nesten et kvartal, eller hva man skal si, så butikken lå nedafor Jegersborggate, selv om kanskje bygget hadde adresse Jegersborggate.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg måtte også gå til varemagasin, som Albert Bøe, (faren til Annette Bøe), og Domus.

    En gang jeg var på Domus, som var siste butikk, i handlerunden.

    Da ble jeg angrepet av to unger, som var et år eldre enn meg vel.

    Det var Laila og ‘Tin-Tin’, to unger som jeg visste hvem var, for de bodde oppe ved sykehuset der, hvor kameratene til meg og søstra mi også bodde.

    Og da måtte jeg rømme inn i heisen, for jeg hadde masse bæreposer, med ting til Axel og sånn, som hadde stått på lappen til mora mi.

    Og da gjemte jeg meg, på taket til Domus-bygget, hvor det var parkeringsplass.

    Så så jeg at hu Laila hadde løpt opp trappa da, og stakk huet ut, for å se om jeg var på taket der.

    Men hu kunne ikke se meg, for jeg stod gjemt bak en bil på parkeringsplassen, eller noe.

    Men hun Laila, det var samme Laila, som jeg har skrevet om på bloggen før.

    Og søstra mi, hu ble også med meg på en sånn handlerunde en gang.

    Og hu kan godt ha blitt misunnelig, på meg, siden jeg spilte på kronespillet.

    Så at søstra mi kan ha fått Laila og Tin-Tin til å angripe meg, det året jeg fylte åtte år og søstra mi fylte syv år?

    Ikke vet jeg, men Laila og Tin-Tin, det var to folk, som jeg holdt meg unna.

    De var litt som bøller, og en kamerat av meg, Frode Kølner, og mulig også Jarle, broren til Sølvi i klassen.

    Jeg tror de advarte meg, mot Laila og Tin-Tin.

    Men de første månedene i Larvik, så hang jeg og søstra mi sammen som erteris omtrent, da vi var nye i byen, og fikk kamerater osv.

    Men jeg gikk jo på skole dette skoleåret, mens søstra mi, hu dumpa med en gang et år, så hu hadde et friår.

    Så da hadde vi ikke samme venner og sånn da, så etterhvert så var søstra mi for seg.

    Så hu kan godt ha blitt kjent med hu Laila, mens jeg var på besøk hos mine kamerater, f.eks.

    Eller Tin-Tin(?)

    Men som jeg har skrevet om på bloggen før, så var det sånn, da jeg besøkte mora mi, etter å ha flytta til faren min.

    Så med en gang mora mi gikk ut, en lørdag, så kom hu Laila, (som var litt som ei slugge, selv om hu bare var 10-11 år da), til huset vårt, i Jegersborggate.

    Og da slapp søstra mi henne inn, som om dette var et avtalt plott.

    Og så holdt hu svære og kraftige bølle-jenta Laila, hu holdt meg nede, på senga til mora mi og Arne Thormod, som var i rommet ved siden av stua.

    Så begynte hu Laila å kile meg, på veldig private steder da.

    Jeg fikk ikke kommet meg unna, for hu var så bøllete og sterk.

    Så hu skremte meg også, sånn at jeg ble litt paralysert, og søstra mi, var også med på det her, jeg så blikket hennes, og så forsvant søstra mi, eller holdt vakt da.

    For jeg hadde da ikke noen måte å komme unna hun Laila, for når hu svære Laila, var i stua, så var jeg fanga på det soverommet da, mer eller mindre.

    Men jeg reiv av henne håret, for jeg sa at hu skulle slutte, å kile meg på tissen da.

    Men hu slutta ikke, hu var helt besatt av den her kilinga da.

    Så da reiv jeg av henne, en god knytteneve med hår.

    Og det tok tid å rive ut alt det håret, for det satt ganske hardt fast.

    Men hu dreiv også å kilte lenge da.

    Også begynte hu å prate om at lillebroren hennes, han klarte å få ståtiss han.

    Så ville hun at jeg skulle få det.

    Men da sa jeg, at da måtte hun vise meg hvordan hun så ut med buksa nede først.

    For jeg synes det her var litt urettferdig, at bare jeg skulle ha av meg buksa, og ikke hu tøffe jenta.

    Men det ville ikke hu bøllejenta.

    Så da syntes jeg det her ble så dumt, så da våkna jeg skikkelig.

    For det her hadde skjedd så fort, så det var tydelig planlagt, så jeg rakk ikke å tenke så mye.

    Men da jeg skjønte, at det var bare jeg som skulle være naken, da ble jeg skikkelig forbanna, for det syntes jeg var urettferdig.

    Så da turte ikke hu Laila å si noe mer.

    Og hu var litt molefunken, siden en firedel av håret hennes, eller noe, var revet av.

    Så da gikk hu ut til søstra mi, og så dro de, eller jeg, ut da.

    Så her er det en link mellom søstra mi, og hu fæle bøllejenta Laila, fra Larvik sentrum.

    Og også Tin-Tin muligens.

    Tin-Tin, han husker jeg ikke hva heter, men han hadde lyst hår, og bodde en gate nærmere Jegersborggate, fra Trygves gate, (hvor en kamerat av meg som het Frode bodde), husker jeg.

    Tin-Tin han hadde ei søster, som seinere ble vokalist, tror jeg det var, i Larvik/Stavern-gruppa the Girls.

    Men det var seinere på 80-tallet, kanskje i 1981 eller 82, eller noe.

    Hvem vet.

    Men siden de ungene angrep meg på Domus.

    Domus var jo forbrukersamvirket.

    Og det er jo litt sånn kommunist-aktig kanskje.

    Det blir som samvirkelaget da.

    Det er noe sånn arbeidergreier, mener jeg.

    Hvor folk måtte skrive navnet sitt, i ei bok, i informasjonen, for å få penger for pantelappen sin, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så om de ungene var i noe arbeider-‘mob’?

    Noe kommunist-‘mob’?

    Var det derfor at kameratene mine advarte meg mot dem?

    Så er spørsmålet, havna søstra mi, i noe kommunist-‘mob’, i Larvik, det året hu ‘dumpa’, fra første klasse.

    Eller slapp å gå første klasse, og var mye aleine hjemme da, sammen med mora mi og Axel da.

    Det var skoleåret 1978/79, altså noen måneder etter vi flytta dit.

    Jeg gikk førsteklasse på Østre Halsen skole, noen kilometer fra Larvik sentrum.

    Og vi flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april eller mai, 1977.

    Så da, så sa mora mi og dem, at jeg måtte gå resten av året på Østre Halsen skole, selv om vi bodde i Larvik sentrum.

    Så jeg måtte ta buss alene, fra Larvik, til Østre Halsen da, som syvåring, enda jeg ikke var kjent i Larvik.

    Så jeg kunne ha endt opp i Tjølling og sånn, hvis jeg ikke hadde fulgt med.

    Og jeg stod mange timer tilsammen, og venta, etter skolen.

    For jeg skulle ikke ta buss tilbake til Larvik.

    Neida, da skulle mora mi og Arne Thormod hente meg.

    Og de var ofte en time forsinka, og sånn, så da stod jeg rett opp og ned, utafor Østre Halsen skole, i Storgata der, i en halvtime, eller time, hver dag, etter skolen da, og venta på mora mi og Arne Thormod da.

    Så sånn var det.

    Så begynte jeg i andre klasse, på Torstrand skole, høsten etter.

    Og da begynte søstra mi i første klasse, på samme skole.

    Men, søstra mi, hu ble sendt hjem.

    Også fikk hu ikke lov å begynne i første klasse, før året etter.

    Fordi søstra mi er født, 25. desember 1971.

    Så hu var jo i 1971-kullet.

    Men hu måtte gå sammen med 1972-kullet, på skolen.

    Fordi lærerinna, på Torstrand skole, syntes at søstra mi hadde godt av, å vente et år da, før hu begynte på skolen, høsten 1978.

    Så da ble søstra mi gående å drive dank et år da.

    For hu hadde slutta på barnehagen.

    Og da var hu mye hos ei mye yngre jente, som pleide å være hos naboen vår.

    Det var en nabo, som hadde brunt hus vel.

    Det var et hus nærmere Torstrand, i Jegersborggate.

    Det var det huset, hvor en fyllik pleide å dukke opp, og så trodde han at søstra hans bodde der enda.

    Men hu hadde jo flytta.

    Så de ble plaga av han fylliken da.

    I det huset, så bodde det ei tenåringsjente, som jeg prata med en eller to ganger vel.

    Og hu var tanta til venninna til søstra mi.

    Men hu venninna var mye yngre enn søstra mi.

    Så hu tanta ga meg og Pia tyggegummi, en gang vi var på besøk der.

    For hu jenta, hu klarte ikke å huske, om hu hadde fem tyggegummier.

    Men om hu hadde to eller tre, tyggegummier, i pakka, det huska hu, sa hu tanta da.

    Så fikk jeg og søstra mi en tyggegummi hver.

    Så søstra mi var nok mye sammen med hu yngre venninna det året, som bodde ovenfor huset til Tin-tin og dem der.

    Ei med mørkt hår vel.

    Men søstra mi hadde også ei venninne, som gikk i klassen min, som het Sølvi.

    Så hu hadde også ei eldre venninne.

    Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, det syntes jeg var litt rart.

    For søstra mi var jo vant med å være med meg, i begynnelsen i Larvik, og besøke kamerater.

    Og da vi bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen, så hadde jeg tre nabogutter, som jeg var uvenner med.

    Men jeg hadde noen kamerater, som jeg kjente litt da, men ingen bestekamerater.

    Men søstra mi hadde bestevenninner, husker jeg, blant annet ei med mørkt hår, som var eldre enn henne, tror jeg.

    Så at søstra mi ikke kunne gå i første klasse, sammen med 1971-kullet, i skoleåret 1978/79, det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Så kanskje søstra mi ble indoktrinert i noe kommunist-‘mob’, det skoleåret istedet, mens jeg var på skolen, i 2. klasse?

    Hvem vet.

    Det ble ihvertfall plott der, med en gang, da søstra mi begynte i første klasse, året etter.

    Da ville jo jeg holde et øye med henne, siden det gikk så dårlig med henne, året før, da jeg lot henne være ifred.

    Og da, så var det et plott, med en gutt, i klassen hennes, som var med å leike sisten, som mista brillene sine.

    Og da fikk jeg kjeft av mora da, som var fra Torstrand.

    Søstra mi ble også venninne med ei klassen min, med mørkt hår, som var fra Torstrand, husker jeg hu sa ihvertfall, etter at jeg flytta til Berger.

    Ei som jeg ikke husker hva heter, men som det var et eller annet med da, for jeg huska hvem hu var, etter at jeg hadde flytta til Berger, selv om jeg vel aldri hadde prata noe med henne, tror jeg, selv om hu gikk i klassen min.

    Så sånn var det.

    Så om søstra mi er i noe ‘kommunist-mafia’ da.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hm.

  • Jeg forklarte om de to ekstrajobbene, som jeg hadde, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på CV-en

    ekstrajobber 3

    PS.

    Det som skjedde, da jeg begynte å jobbe for Chinatown-expressen, det var litt artig.

    Jeg hadde vel ikke steikovn, antagelig, den første tiden, etter at jeg flytta til Waldemar Thranes gate, i Rimi-leilighetene der, som jeg mener var i januar 1996.

    Så kjøpte jeg pizza, på en italiensk restaurant, var det vel, i Bjerregårdsgate, som er en parallellgate, som går like ved Waldemar Thranes gate.

    Så kikka jeg i Aftenposten, mens jeg venta på pizzaen.

    Så så jeg den annonsen fra Chinatown-expressen da, om at de søkte etter flere budbilsjåfører.

    Så reiv jeg vel ut den annonsen da, av Aftenposten-avisa, til den italienske restauranten.

    Så dagen etter, så tror jeg det må ha vært en lørdag, som jeg hadde fri.

    Og da, så ringte jeg, (når jeg hadde våkna sånn passe), så ringte jeg til Chinatown-expressen, på Frogner, som hadde annonsert i Aftenposten da.

    Det var litt kronglete å finne, men jeg parkerte bilen like ved, og gikk til jeg fant stedet da.

    Så sa han sjefen der, en pakistaner, tror jeg, i Frognerveien, tror jeg det var.

    Han sa til meg, at siden jeg nettopp hadde fått lappen, så burde heller høre med Chinatown-expressen Eiksmarka, like over grensa til Bærum, fra Oslo Vest, for der var det enklere å finne fram, når man nettopp hadde fått lappen, enn i Oslo Sentrum, sa han sjefen fra Chinatown-expressen Frogner da.

    For Eiksmarka hadde antagelig ringt dem da, og spurt om de hadde ekstra sjafører da, den dagen.

    Noe sånt.

    Så jeg kjørte opp til Eiksmarka da, som ligger like ovenfor Øvrevoll galoppbane.

    Man kjører motorveien, mot Drammen, og tar av ved et sted på A vel.

    Samme det, det er noen år siden jeg kjørte der.

    Så var de i så nød for folk der.

    Så de bare sendte meg avgårde, med fire bestillinger.

    Og de var så forsinka, så maten var to timer forsinka osv., for de hadde ingen, eller få, sjåfører.

    Og jeg kjøpte et bilkart, på en bensinstasjon i nærheten da, og kjørte til Bekkestua og sånne steder, som jeg aldri hadde vært før.

    Og spurte folk og sånn da, hvor det og det var hen.

    For jeg var ikke så vant til å granske bilkart, selv om jeg for det meste så på kartet da.

    Men jeg var jo ikke kjent der for fem øre.

    Jeg hadde aldri drevet og kjørt rundt, i Bærum og Oslo Vest.

    Så det hadde kanskje vært enklere for meg å kjørt i Oslo Sentrum, tror jeg kanskje nå da.

    For i Oslo Sentrum, så var jeg kjent, og også i Oslo Øst, i Groruddalen og rundt Lambertseter osv.

    Så Oslo Vest og Bærum, det var som å kjøre i Bergen eller Trondheim omtrent, for meg, jeg var ikke kjent der i det hele tatt.

    Så sånn var det.

    Men jeg fant alle adressene, innen ikke alt for lang tid da, og kjørte tilbake til Eiksmarka da.

    Så var de fornøyd, siden jeg også hadde fått noen penger.

    Så da begynte jeg å jobbe hver søndag, det var vel dagen etter.

    For de skjønte det, at jeg nettopp hadde fått lappen.

    Men, de hadde problemer, med å få folk til å kjøre, på søndag formiddagene, fra klokka 13, ca.

    Det var ingen som bestilte noe særlig før klokka 12-13.

    For det var jo snakk om middagsmat.

    Men nesten ingen av de andre sjåførene, likte å jobbe, så tidlig, som klokken 13, på søndagene.

    Så de syntes det var bra at jeg begynte der, selv om jeg nettopp hadde fått lappen, fordi jeg syntes ikke det var noe problem, å stå opp klokka 12, på søndagene, for jeg var ikke så mye ute på byen, for eksempel.

    Og det var ikke hver søndag, som jeg begynte klokken 13, noen søndager, så begynte jeg også klokken 16.

    Og vi jobba til klokka 22, eller noe, kan det vel ha vært.

    Og de som dreiv resturanten, det var noen kinesere, som bodde, i Groruddalen vel.

    Så jeg skulle samme veien, siden jeg bodde på St. Hanshaugen da.

    Så noen ganger, så satt hun unge dama, som var sjef der, og faren hennes, begge fra Kina vel, de satt på med meg, i HiAcen min, tilbake til Oslo da, etter endt arbeidsdag, på søndagene.

    Ihvertfall et par ganger, var det vel at dem satt på.

    Og hvis jeg var veldig flink, og leverte alle ordrene, som jeg tok på meg, innen en time, så fikk jeg kanskje en gratis rett da.

    Og vi fikk tilbud, så vi betalte ikke full pris, på langt nær, for en middag.

    Vi betalte vel kostpris, kanskje 15-20 kroner, for en rett som vanligvis kosta ca. 100 kroner.

    En av de første dagene jeg jobbet der, så spurte de, om jeg ville kjøpe noe mat, til personalpris da.

    Så ringte jeg søstra mi, Pia Ribsskog, for jeg skulle overraske henne da, med at jeg hadde fått jobb på kinarestaurant.

    Så spurte jeg henne om hun ville ha noe kinamat, som jeg kunne kjøre innom med, hos henne, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, hvor hun bodde.

    Og da var det ikke sånn, at Pia sa kylling i karrisaus, eller noe.

    Neida.

    Hun måtte ringe meg tilbake.

    Og så ringte hun 5-10 minutter seinere, og spurte om de hadde ‘And i Sate-saus’.

    Men det var omtrent det eneste de ikke hadde, på menyen, som var på 15-20 retter vel.

    Så Pia klarte å finne, det eneste, som dem ikke hadde.

    Men da bare kjøpte jeg to vanlige kinaretter, og tok med en til søstra mi.

    Og kjørte hjem vel, og spiste den andre middagen hjemme.

    Noe sånt.

    En gang, så spurte hun dama fra Kina meg der, om remulade og majones, var omtrent det samme.

    For ei dame, fra taxisentralen, i Bærum, som var ved motorveien vel.

    Hun hadde bestilt en rett med remulade da.

    Så tok jeg med den bestilingen, og en annen, til drosje-damene der da.

    De som tok imot drosje-bestillingene.

    Men jeg glemte å si at det var med majones istedet for remulade.

    Så neste søndag, så hadde ikke hu dama bestilt noe, men så litt stygt på meg, når jeg kom med leveringen til kollegaen hennes.

    Og det var også masse rare folk, som sa at jeg skulle bare legge maten, ved postkassa, også lå det penger i postkassa.

    Sånne eksentrikere.

    Det stod på bestillingen da.

    Og oppe forbi Holmenkollen, langt opp en vei der.

    Så var det et stort leilighetkompleks, med arkitektur, som så ut som om det var fra en science-fiction film.

    Så da lurte jeg på, hvem som hadde bygd noen sånne rare blokker, der oppe.

    Så det var veldig rart, husker jeg.

    Men jeg kunne jo ikke spørre om sånt, jeg måtte prøve å huske og behandle folka, sånn som jeg gjorde på Rimi, sånn at man ikke fornærma kundene.

    Så det får jeg håpe at jeg ikke gjorde, selv om den jobben var mest for morro skyld, for meg, og ikke så seriøst, for jeg trengte strengt tatt ikke den jobben.

    Men, jeg hadde jo dyrere husleie, på St. Hanshaugen, enn på Ungbo, så jeg lurte på hvordan jeg skulle klare å ha råd til å ha bil også, så derfor begynte jeg i den ekstrajobben, hvis ikke så hadde det nok blitt mye nudler osv., til middag, de første månedene, i Rimi-leiligheten, for jeg fikk bare 140-150.000 i året, som butikksjef-assistent, på Rimi Nylænde, og Oslo var en dyr by å bo i.

    Men jeg jobba altså noen vakter, fra 12-13 til 15 vel, på søndager, aleine.

    Før rushet begynte, rundt klokken 15-16 da.

    Og de vaktene gikk greit, jeg fant alltid fram, selv om jeg noen ganger måtte spørre om veien da.

    Det var ikke sånn, at det var noen ganger jeg måtte gi opp, og som jeg ikke fant fram, og kundene ringte og klagde, pga. det.

    Det er mulig at noen kunder kan ha ringt og klagd, fordi jeg var 10 minutter forsinket, eller noe, men stort sett gikk det vel greit.

    Jeg måtte jo ha mobilen på, (en Alcatel-mobil, som jeg kjøpte et år eller to før dette, billig, på et eller annet senter).

    Men, da ringte Magne Winnem, en dag, og han skulle prate og prate, selv om jeg sa jeg var på jobb.

    Så han var litt sånn sabotør nesten.

    Og det var en dag jeg hadde fått gratis mat, siden jeg hadde klart 8-10 leveringer, uten å være forsinka.

    Men da ble jeg forsinka, på den siste leveringa, siden Winnem ringte da.

    Så det kan kanskje ha vært noe plott?

    Jeg burde jo ha skjønt det selv, at jeg ikke burde ha prata med han, i 5-10 minutter, men det var liksom ikke som jobb for meg, på samme måte som Rimi.

    Men når jeg tenker på det nå, så var jo det rimelig sløvt.

    Og da kom jeg for seint, til den siste leveringa, og da ville kunden, (som var sur), ha maten gratis da.

    Så det ødela den perfekte søndagen jeg hadde, med 9-10 feilfrie leveringer.

    Så ringte Magne, og ødela den siste leveringa.

    Og da jeg kom tilbake, til Eiksmarka, så fikk jeg den gratis-retten da.

    Men da var hun unge dama, fra Kina, og faren hennes, de var litt snurtne da, siden jeg måtte la den siste kunden få maten gratis.

    Så jeg slappa av litt for tidlig, den kvelden.

    Alle kundene var så laid-back, untatt han siste.

    Så jeg lurer nå på om det var noe plott, med Winnem og eventuelt kunden?

    Hvem veit.

    Det var vel antagelig bare en tilfeldighet.

    Men det var uansett litt dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det her er Brynseng t-banestasjon. Her bytta jeg tog, to ganger om dagen, da jeg bodde på Ellingsrudsåsen, og jobba på Rimi Nylænde, på Lambertseter

    brynseng

    PS.

    Jeg begynte å jobbe på Rimi Munkelia, også på Lambertseter, i juleferien 1992.

    Og jeg fikk meg lappen og bil, rundt juleferien 1996.

    Så det var altså i fire år, at jeg pleide å ta t-banen mellom Ellingsrudåsen og Lambertseter da.

    Det tok vel en drøy halvtime, tenker jeg, eller kanskje tre kvarter, med venting.

    Noe sånt.

    Og en kamerat av meg, fra skolen i Drammen, Magne Winnem, han var sjef på først Rimi Munkelia og så Rimi Karlsrud, begge på Lambertseter.

    Jeg jobba fra høsten 1993, på Rimi Nylænde, som også lå på Lambertseter.

    Men da jobba jeg ikke fulltid, fra starten, så jeg jobba også en del på Rimi Karlsrud, fra høsten 1993, etter at jeg var ferdig med militæret, og Winnem ble butikksjef der.

    Så jeg kjente alle de tre Rimi-butikkene på Lambertseter bra, vil jeg si.

    Det var f.eks. ei dame som het Sophie, (med noe fransk etternavn, tror jeg), som jobba på Rimi Karlsrud, og som jeg ble kjent med såvidt der.

    Og hun dukka noen ganger opp, på samme t-banen, tilbake mot byen, etter jobbing, på lørdager, f.eks.

    Eller noen få ganger, så var jeg på samme t-banen som henne, mot Lambertseter og, hvis jeg hadde seinvakt, og hu var på vei til jobb, fra universitetet i Oslo, hvor hu studerte juss.

    Hu bodde vel på Haugerud, eller noe, tror jeg, så vi byttet mellom de samme t-banene, for det toget som gikk forbi Haugerud, det var 6 Ellingsrudåsen, hvor jeg gikk av på endeholdeplassen da, som var stasjonen etter Furuset, hvor jeg hadde pleid å ta t-banen fra, da jeg bodde et år hos familien til stebroren min, Axel Thomassen, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et friår, fra NHI.

    Så jeg følte meg ganske hjemme oppe på Ellingsrudåsen og Furuset-traktene da, selv om jeg ikke ble kjent med så mange der.

    Men, det var nærme Lørenskog, hvor tremenningen min, Øystein Andersen bodde, så jeg hang en del sammen med han, og en kamerat av han, som het Glenn Hesler, med flere.

    Så jeg følte meg vel så hjemme, som var mulig for en fra Berger vel, i Oslo, vel.

    Jeg kjente jo som sagt også Magne Winnem, som var butikksjef, på to Rimier, på Lambertseter.

    Og jeg hadde også bodd et år, på Abildsø, det første året jeg bodde i Oslo, som er like ved Lambertseter.

    Så jeg kjente meg ganske hjemme, i Oslo der da, selv om jeg ikke flytta til Oslo, før jeg var 19 år, så var det nesten som hjemme en stund.

    For da Glenn og søstra mi flytta fra Ungbo, og Magne Winnem, slutta i Rimi, og flytta til Spikkestad.

    Da ble det litt kjedeligere å bo i Oslo da.

    Men sånn er det vel, det er vel sånn som skjer.

    Men jeg følte meg ihvertfall ganske hjemme der, noen år, på slutten av 90-tallet, etter militæret da, sånn på den tida jeg jobba på Rimi Nylænde, som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    tbane_kart paint

    Man kan se t-banene stasjonen på Lambertseter.

    Det er Karlsrud, Lambertseter og Munkelia.

    Og alle disse tre stedene hadde sin egen Rimi da.

    (Men på Bergkrystallen, så hadde de to Prix-butikker).

    Men på Lambertseter, ved t-bane stasjonen, så var det en Fakta-butikk, som ble ICA Supermarked.

    Så Rimi Nylænde, hvor jeg jobba som butikkmedarbeider og assistent, fra 1993 til 1996, og så som butikksjef, fra 1998 til år 2000, (etter å ha jobbet to år som assistent, på Rimi Bjørndal, i to år, i mellomtiden).

    Rimi Nylænde, den lå ned Lambertseterveien, mot Abildsø, så man måtte gå, i fem minutter, fra Lambertseter t-bane, for å komme til den butikken.

    Mens Rimi Munkelia, den lå like ved t-banestasjonen der, og Rimi Karlsrud lå også ganske nærme Karlsrud t-banestasjon.

    Så sånn var det.

    Man kan også se at Helsfyr t-banestasjon, der jeg gikk 2. året, på NHI, den lå også nærme Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde på Ungbo, så det passa meg bra, sånn sett, at NHI flytta fra Frysja, vel Kjelsås og til Helsfyr, siden jeg da fikk kortere skolevei, 2. året jeg gikk der.

    Første året, det gikk jeg to år før, (for jeg hadde et hvileår), og det var mens jeg bodde på Abildsø og mens NHI lå på Frysja, ved Kjelsås, så da hadde jeg veldig lang skolevei.

    Jeg kunne nesten like gjerne ha bodd i Drammen, eller på Berger, ihvertfall hvis jeg hadde hatt bil.

    Det var omtrent så ille.

    Men det var fordi at faren min hadde sagt det, at Abildsø, var like i nærheten av der NHI lå.

    Men det var det altså ikke.

    Faren min hadde blanda med NKI, sa han seinere, som lå på Helsfyr da.

    Så det var upraktisk for meg, som da også bodde på en hybelleilighet, hvor kona i huset, ikke tålte matlukt.

    Så jeg var konstant sulten, det året jeg bodde på Abildsø.

    Så når jeg gikk av bussen fra Abilsø, ved Oslo S., og Oslo City der.

    Da ble det nesten uimotståelig for meg, å gå på burgerrestauranten Wendy vel, på Oslo City.

    Da pleide jeg å kjøpe en burger med grovt hamburgerbrød, til frokost.

    Så pengene mine fløy veldig fort, for jeg pleide å spise pizza, som ‘vomfyll’, da jeg bodde på Bergeråsen, så da ble jeg ikke så sulten der.

    Men jeg fikk ikke lov å lage pizza, (eller annen middagsmat), på Abildsø, av de som leide ut der.

    Så jeg måtte jo bruke mye penger på mat, så studielånet holdt ikke lengre enn til påskeferien, så jeg måtte gå på Ryen sosialkontor, og få penger derfra, i to-tre måneder, på slutten av det første året mitt i Oslo.

    Men så tok jeg meg et friår, og fikk jobb på OBS Triaden, i Lørenskog, som var nærme Furuset og Ellingsrud, hvor jeg bodde fra 1990 til 1996, så da hadde jeg råd til å fullføre NHI da.

    Men, da jobba jeg såpass mye, så det var et par fag, som jeg ikke fikk tatt eksamen i.

    Så jeg fikk ikke noe grad da, fra NHI, som var en data og økonomi-høyskole.

    Så jeg har fortsatt 33 (av 40) vekttall, fra NHI, men ingen grad.

    Men, jeg har jo også studert to år, på HiO, bachelor informasjonsbehandling.

    Så jeg burde klarer å få disse to karakterutskriftene, til å tilsammen bli en grad.

    Det burde holde til enten en toårs-grad, eller kanskje en treårs-grad, på universitetsnivå.

    Men, jeg klarer ikke å få hverken NITH, (som kjøpte opp NHI), eller HiO ingeniørutdanningen, til å sende meg en sånn grad.

    Men men, så det er noen som tuller med meg, vil jeg si, av overvåkingspoliti, eller lignende, antagelig.

    Noe sånt.

    Søstra mi bor forresten på Helsfyr, nå, hvis jeg har skjønt det riktig, men jeg er ikke sikker på nøyaktig hvor på Helsfyr hun bor, men jeg mener at jeg har sett det, i telefonkatalogen online, at hu flytta dit, fra en leilighet hun leide, ved Sofienbergparken, i Tromsøgata, for et par-tre år siden.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en anmeldelse av søstra mi, Pia Ribsskog, til politiet i Oslo, for trussel om å kutte av penis, mm.







    Google Mail – Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for trussel om å kutte av penis/Fwd: Ran av Ark







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av min søster, Pia Ribsskog, for trussel om å kutte av penis/Fwd: Ran av Ark




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Sep 2, 2009 at 4:41 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    min søster Pia Ribsskog, hun hadde ikke noe sted å bo, i 1993, da jeg var ferdig i militæret, i infanteriet, i Elverum.
    Men, jeg leide et rom i bofelleskap, hos Ungbo, og vi hadde uansvarlige foreldre, så jeg lot henne flytte inn på Ungbo, for de andre der, flytta ut, det året jeg var i militæret.

    Så fikk søstra mi etterhvert sitt eget rom på Ungbo.
    Men søstra mi, hu kjente så mange somaliere, som vanka på Jollys osv., i Storgata.
    Og da ble det sånn, en dag, som jeg og en kamerat, og broren min, skulle spille fotball, en søndag formiddag, at søstra mi, hadde inlosjert, to afrikanere, i stua, på Ungbo, uten å si fra, til oss andre, som bodde der, som husreglene skulle ha tilsagt.

    Så fant vi ut, at søstra mi og de afrikanerne da, (for det var bare meg og Glenn Hesler og søstra mi, som bodde der da, for Rune og Hildegunn, hadde flytta ut, mener jeg å huske ihvertfall).
    At søstra mi og de afrikanerne, hadde rappa røykpakker, på rommet mitt, (for han Glenn Hesler, som var en kamerat av tremenningen min, Øystein Andersen, han jobba med spilleautomater, nesten ved grensa til Sverige, så han pleide å kjøpe med en kartong røyk til meg, i Sverige, for nesten halv pris av i Norge da, 300 kroner vel).

    Og da hadde søstra mi og de afrikanerne, rappa både røykpakker, på rommet mitt, og appelsinjuicen min, (som ikke var åpna), i kjøleskapet.
    Så da ble jeg litt sur, fordi de rappa så mye, og fordi at de sov i stua, hvor vi liksom skulle planlegge, om vi skulle fotball på Ellingsrud eller tennis på Lambertseter, eller fotball på Skårer, for det var noen ganger vi var lei av tennis og de andre var lei av fotball.

    Noe sånt.

    Så ble jeg litt sur, og sparka fotballen i veggen, så de afrikanerne våkna.
    For søstra mi hadde også vekt meg opp, noen uker før, en natt til lørdag, når jeg skulle jobbe, som butikkleder, på Rimi Nylænde, (min første vakt som butikkleder), så det var nesten som at søstra mi prøvde å sabotere, for min karriære i Rimi da, for det var nye arbeidsoppgaver og ansvar, for meg da, som butikkleder, istedet for butikkmedarbeider, så jeg trengte søvn den natta da.

    Samtidig var jeg litt spent da, og sovna seint, for jeg var anspent, pga. alt ansvaret, som butikkleder, for Rimi Nylænde, en hel lørdag.
    Og jeg hadde også hatt problemer, fra skolen, med at jeg noen gang forsov meg.

    Men det kunne jeg ikke gjøre nå, som butikkleder, for da fikk ikke kundene på Lambertseter handlet mat, så det var viktig at jeg stod opp sånn 5.30 eller 5.45, sånn at jeg var på Lambertseter før klokken 7, da frukta kom fra Gartnerhallen vel.

    Men så sovner jeg endelig da, klokka 2 kanskje.
    Og så blir klokka 3 da, så kommer søstra mi og vekker meg, for hun og Keyton, fra Somalia, (typen hennes), har glemt nøkla.
    (Ikke skjønner jeg hvordan hu klarte dette).

    Så da klatrer søstra mi opp på taket, av en barnehage, som var like ved siden av der vi bodde.
    (Jeg ville helst ha bodd på Ungbo, på Vålerenga, siden det var nærme skolen min da, NHI, men Ungbo insisterte på at jeg skulle bo der, i Skansen Terrasse 23, som var 10 minutter å gå fra Ellingsrudåsen t-banestasjon, så det var omtrent så 'øde', som man kunne bo i Oslo, ihvertfall i Groruddalen.

    Men men.
    Også banker søstra mi på ruta mi da, klokka tre om natta.
    Så jeg fikk nesten ikke noe søvn, før jeg skulle jobbe som butikkleder, min første vakt.

    Jeg var ikke vant til å være noen sånn leder-figur, akkurat, under oppveksten osv., for jeg var plaget av omsorgssvikt, fra min far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så jeg var litt anspent, på den tida her, de første ukene, som jeg jobba, som butikkleder, på Rimi.

    Så jeg sparka ballen i veggen da, på Ellingsrudåsen.
    Og da våkna de afrikanerne da, som søstra mi hadde latt sove i stua, som var en fellestue, for de som bodde i Ungbo-felleskapet.

    Og da krangla jeg og søstra mi, om jeg gjorde noe galt, noen dager seinere.
    Så gjorde jeg et poeng av, at hun og vennene hennes, hadde stjålet røyk og juice, fra meg, (i tillegg til å ikke si fra, at de skulle 'okkupere' stua da, ihenhold til husreglene, som jeg vel kjente best, siden jeg hadde bodd der lengst).

    Og da, så sa søstra mi det, mens hu smilte lurt, før hun gikk inn på rommet sitt, mens jeg og Glenn satt i stua, at 'vi har jo ikke noe saks'.
    Men, som lederen i foreningen for stein, saks, papir, påpeker, i en e-post jeg fikk idag, angående ranet av Ark i Oslo, med saks.

    (En egentlig tulle-epost, i tilfelle politiet ikke skjønte det).
    Så sier han som følger:
    Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.


    (Se e-posten som er videresendt med denne).

    Så juicekartonger de behøver ikke å åpnes med saks.
    Neida, de kan åpnes med kniv, eller med knytteneven etc., hvis man har sterke finge, som jeg har, så jeg pleide bare å rive opp kartongen, for vi hadde ikke alltid reine kniver etc, å skjære med.

    Så jeg tenkte det var mer hygenisk, å rive.
    Så jeg tror det, at søstra mi, da mente, at hu skulle få noe somalisk, eller annen mafia, til å kutte av meg penis, siden hun syntes jeg oppførte meg 'homo' da.

    Søstra mi bodde jo i Larvik, lengre enn meg, som flytta fra moren min der, til faren min, i 1979.
    Søstra mi bodde i Larvik, til 1982, tror jeg.
    Og jeg husker, da jeg besøkte søstra mi og mora mi, i Larvik, rundt 1980.

    Da var nok søstra mi i noe Larvik-mafia.
    For hun fikk ei jente som var et år eldre enn meg, Laila, som bodde ikke langt fra huset til mora mi i Jegersborggate, og som var sånn bølle-jente, og som hang sammen med Tin-tin, ble han kalt, som var broren til vokalisten vel, i jentebandet the Girls, fra Larvik, som var litt kjente, seinere på 80-tallet.

    Så skulle hun kraftige jenta, Laila, liksom misbruke meg seksuelt, som hun fortalte meg, at hun pleide å gjøre med broren sin.
    Enda vi bare var sånn 10-11 år, eller noe.

    Søstra mi var da bare ca. 9 år vel, men jeg skjønte at dette må ha vært et plott, at dette var noe de hadde avtalt.
    Og søstra mi hadde ofte sånne plott, som hun overrasket meg med, når jeg dro til Larvik.

    Så etter at vi flytta til Larvik sentrum, i 1977, så må søstra mi ha havna i noe slags 'mob' der, som hun Laila bl.a. var med i, vil jeg tippe.
    Så sånn var nok det.

    Jeg reiv av halvparten av håret, til hu Laila, og alikevel så ville hu ikke slutte å kile meg på private steder, som hu pleide å gjøre med lillebroren sin.
    Og dette var etter at mora mi hadde gått ut, og da slapp søstra mi, Pia, hu Laila inn.

    Så dette var nok noe plott.
    Så søstra mi, Pia, hu er nok i noe 'mob'.
    Og jeg husker det, da jeg skulle operere kneet, på Aker Sykehus, i 1996, da tok hu sykesøster-jenta, som var på opplæring, og stanget kateteret, inn i urin-røret mitt, flere ganger, hardt, som for å skade urinrøret.

    Dette husker jeg, selv om jeg var litt i narkose.
    Så hun som var på opplæring, hun ville nok at jeg skulle bli 'tante'.
    Og få koldbrann, i penis, som det stod om i avisa, at en nordmann boende på Island, hadde fått, var det vel, her om dagen, pga. feil bruk av kateter.

    Det samme 'plottet' var det nok, som hun unge jenta, på opplæring, prøvde å ta på meg, da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
    Operasjonen ble utsatt en dag, og jeg fikk en dansk lege, Dr. Bjerre, så de trengte nok en dag, på å lage dette plottet ordentlig da.

    En hel skoleklasse, med medisinstudenter, skulle også se på denne private kateter-inføringen da, så de husker kanskje det, at jeg sa 'au', gjennom den begynnende narkosen.
    Så sånn var det.

    Mer da.
    Jo, og dagen etter, så kommer søstra mi til sykehuset, mens jeg ligger på narkose-avdelingen, etter operasjonen.
    Og hu sier det, at bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er dansk, ba henne komme.

    (Så her ser jeg konturene av en dansk mafia, plutselig fikk jeg dansk lege, istedet for norsk. Og min danske mormor, som var sur fordi jeg flytta fra moren min i Larvik, til faren min, sendte Pia til sykehuset, med sjokolade og Se og Hør, såkalte 'tante'-gaver vel).

    Jeg leste aldri se og hør, det viste vel søstra mi, hu skulle tatt med VG og/eller Dagbladet, f.eks.

    Men så ikke.
    Jeg ringte også Dr. Bjerre, før en rep-øvelse, på Terningmoen, med HV vel, på slutten av 90-tallet.

    Men da, så sa Dr. Bjerre, at kneet tålte rep-øvelse, med trasking i skog og mark.
    Men, noe rart skjedde da, på Terningmoen, en kvinnelig fenrik, eller sersjant, eller USK, fikk oss på laget, til å plutselig skulle hoppe over en bukk der, ute på Terningmoen, ved de husene som er for å simulere krigføring i byer.

    Enda hun ikke var vårt befal.
    Og enda vi hadde spisepause.
    Og enda HV-folk, ikke blir beordret til sånn tull, som å plutselig skulle gjøre hoppe-øvelser, som under rekruttperioden, i militæret.

    Så her, så var det nok noe galt.
    Jeg holdt meg til kneet, og hinka forsiktig mot det her hinderet da, som om jeg var en sprangridningshest, var det nesten som, dette jippoet, fra det kvinnelige befalet, som vi ikke så mer til, hverken før eller siden, og som kanskje var fra hæren og ikke fra HV, som vi var.

    Så her er nok søsteren min med i noe Illuminati/dansk mafia-opplegg.
    Så jeg vil anmelde henne for trussel om å kutte av penis. (En trussel fremsatt på en subtil/underfundig måte da, i tilfelle at politiet ikke forstår så godt sånne ting som ikke blir sagt veldig direkte).

    Mer da.
    Jo, og hun var nok involvert i de plottene, om at jeg fikk skadet kneet i Frognerparken, det var nok noe plott.
    (Hvorfor var bakken så hard, akkurat der?).

    Dette var nok plott, som de har laget, helt siden denne episoden, med juicen og røyk-stjelinga.
    Som må ha vært sommeren 1994 vel.
    Så skadet jeg kneet, sommeren 1995, mens jeg spilte med noen jeg ikke kjente, i Frognerparken.

    Og jeg opererte kneet, våren 1996, på Aker.
    Så søstra mi, hun er nok i noe dansk Illuminati eller Rosenkors-ordenen, tror jeg, for hun er så opptatt av, hva skal jeg si, at bestemor Ingeborg bodde et år i Tyskland, på 30-tallet, og hun oppfører seg rart da, f.eks. sommeren år 2000, så ville hun det, at vi måtte stoppe bilen, når jeg kjørte min bil, til Geilo, for stebroren til Pia, Jan Snoghøj, skulle gifte seg.

    Så på vei tilbake, så måtte jeg la Solveig, som var telegrafist ombord på Scandinavian Star, og venn av min fars dame Haldis Humblen, sitte på tilbake til Oslo, hvor hun bodde på Holmen.

    Og da ville Pia, absolutt det, at jeg skulle stoppe på en bensinstasjon, like før Drammen, enda ingen av oss, hadde lyst til å kjøpe noe.
    Hva var dette?
    Så ingen kjøpte noe.

    Men jeg tror det må ha vært et plott, for da så jeg det, at Mathias, mannen til stesøsteren til Pia, Christell, dreiv å kjørte like bak oss, og fulgte med, til bensinstasjonen, men kjørte avgårde igjen, da han så det, at jeg ikke skulle ha noe der likevel, og snudde omtrent i døra der.

    Og hun holdt på sånn, på Geilo og, og skulle låne skjorta mi, som jeg skulle hatt på søndagen, så jeg måtte bruke samme tennisskjorte, både på fredagen og søndagen, for Pia hadde glemt å ta med klær til seg selv!

    Så det er så mye tull med hu søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, spesielt den trusselen hennes da, om at 'vi har jo ikke noe saks'.
    For vi hadde jo saks, og mange kniver.
    Så det hun sa, at 'vi har jo ikke noe saks', det hadde ingen mening, det var for å true om å klippe av private eiendeler med saks, tror jeg nok.

    Så jeg vil gjerne anmelde søsteren min, Pia Ribsskog, for forsøk på å få til dette, og for å ha vært med på å skade kneet mitt, osv.
    Jeg ønsker gjerningsmannen, (eller kvinnen da), tiltalt og straffet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Pål Magnusson <paal.magnusson@steinsakspapir.com>

    Date: 2009/9/2
    Subject: Re: Ran av Ark
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei, og takk for din henvendelse.

    Først av alt tar vi på det sterkeste avstand fra dette forsøket på å benytte de fysiske utgavene av SSP-symbolene for å få økonomisk gevinst. Det er tydelig at raneren ikke har gjort seg kjent med NFSSPs regelverk, hvor det i den avsluttende seksjonen ("Ansvarsfraskrivelse") klart og tydelig står at "Det anbefales ikke at nybegynnere forsøker å benytte de fysikse utgavene av SSP-symbolene, da disse kan føre til alvorlig skade om man ikke spiller korrekt.". I tillegg har vi her et klart brudd med pkt. 1 i NFSSPs æreskodeks: "Sikkerhet fremfor alt! Alle spillere må fjerne skarpe juveler og klokker før spill".

    Angående bloggens insinuasjoner om NFSSPs involvering i denne kriminelle handlingen viser jeg til "NFSSPs offisielle regler for stein, saks, papir" (avsluttende seksjon; Ansvarsfraskrivelse):

    "NFSSP verken oppfordrer til, bifaller eller fremmer bruk av SSP i ulovlige, umoralske og/eller livstruende situasjoner. SSP bør kun brukes i situasjoner der de to partene ikke kan oppnå enighet ved hjelp av andre metoder, eller for å gjøre beslutningsprosessen mer gledelig."

    Hva din søsters ordtak angår vil jeg mene dette ikke er gyldig (selv om NFSSP ikke har en offisiell ordtakspolitikk). Så lenge man har to fingre eller mer på én av hendene har man en saks. Alltid (om man da ser bort fra muligheten for at de to gjenværende fingre er ute av stand til å danne en vinkel på omtrent 30-45 grader). Jeg føler meg også forpliktet til å påpeke at juicekartonger kan åpnes med andre verktøy, så selv om ordtaket hadde vært brukbart ville ikke dette i seg selv frikjent din søster.

    Jeg beklager det meget sene svaret, men jeg håper du finner svarene mine utfyllende nok.

    Vennlig hilsen

    Pål Magnnusson

    President

    Norsk forbund for stein, saks, papir

    The Norwegian Rock Paper Scissors Association

    The information in this email is confidential and is intended solely for
    the addressee. If you are not the intended recipient you should
    immediately notify the sender and delete the email. Any disclosure,
    copying, distribution or any action taken in reliance on it is

    prohibited and may be unlawful.
    The Norwegian Rock Paper Scissors Association is an independent
    operation, governing all play of rock, paper, scissors in Norway, as
    outlined by the The World Rock Paper Scissors Society

    2009/7/5 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?

    Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.

    Er dette er gyldig ordtak?

    På forhånd takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons-blogg