 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hei Ole-Morten
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Dec 30, 2009 at 6:44 AM | |
|
To: oleh@vfk.no | ||
| ||
Stikkord: Pia Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til han Ole Morten Halvorsen, fra Larvik
Google Mail – Hei Ole-Morten
-
Her ser vi at det er en som heter Jin, til mellomnavn, i et av nabohusa, der vi bodde, i Jegersborggate
http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=jegersborggate+16
PS.
For jeg synes at lillesøstra mi Pia var så mye inne hos den ene naboen.
(Der hvor han fylliken dukka opp, ihverfall en gang, og spurte etter søstra si, som han hadde glemt at hadde flytta derfra.
Så han lagde masse rabalder, han fylliken.
Og det var ikke vanlig, på 70-tallet, at folk gjorde så mye ut av seg sånn.
Ihvertfall ikke i Larvik, som jeg kan huske.
Ihvertfall ikke godt voksne folk.
Så sånn var det.
Jeg så vel ikke denne fyllik-episoden, men mora mi, eller søstra mi, fortalte meg vel.
Men men).
Kan de har vært taoister, eller noe, som har tulla med Pia, og fått henne til å tulle med meg, siden jeg er blond?
Hm.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For Jin er koreansk nemlig, og det ligger også i den Fjerne Østen, der hvor taoisme vel kommer fra, og det Fjerne Østen imperalisme(?)-symbolet solstrålene, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.
Her er mer om dette:
-
Jeg skrev mer om han barnevakten, til meg og søstra mi, fra da vi bodde hos mora vår i Jegersborggate, på Origo-siden ‘Larvik i nær fortid’
Han var forresten også en grei kar, sånn som jeg husker det, han barnevakten.
Vi hadde så dårlig råd, og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, han var jo i Rauland og bygde hytter.
(En gang så kjørte mora mi til Rauland, midt på vinteren, med meg og søstra mi, og katta vår.
Jeg lurer på om det var for å dekke over at han barnevakt-gutten egentlig var faren til Axel, ved å si seinere at det var da Axel ble unnfanget.
At mora mi da hadde skjønt at hu var gravid med barnevakten?).
Men vi hadde så dårlig råd, og Arne Thormod var og bygde i Rauland da.
Så jeg og søstra mi, vi sladra til barnevakten, at katta vår, ikke fikk kattemat engang, våren 1979, tror jeg det her må ha vært.
Og da fikk vi fem kroner, av han barnevakt-gutten, til å kjøpe en boks kattemat for.
Og da skulle jeg og søstra mi spare på kattematen da, for det var jo bare nok til en boks.
Så vi katta bare litt kattemat, og da råtna jo resten av boksen, husker jeg.
Så vi var ikke så flinke med kattemat, men det her var før jeg begynte som butikksjef i Rimi, og nå har jeg gått kurs, i mat-hygiene, her i England, så nå skjønner jeg mer om sånt 🙂
Men da var jeg bare åtte år.
Men vi skulle jo ha kjøpt tørrmat, det hadde gjort susen, til katta.
Men da skjønte nok Pusi det, at vi brøy oss om Pusi, for jeg og søstra mi fikk nesten ikke mat selv.
For mora vår må ha vært helt lost da, siden vi klagde til barnevakten.
Men da skjønte nok katta, at vi brydde oss om den, selv om den ikke fikk mat av mora vår, så katta rømte ikke fra Jegersborggate.
For jeg husker at katta så litt sånn såret ut, siden den ikke fikk mat, eller hva man skal si, den så litt skuffa ut, og var litt sånn snurt, og gikk bort fra meg, ganske fort, på kjøkkenet da, husker jeg at jeg så.
Men katta fikk også mat av Fru Landhjem, så det gikk bra på en måte, ihvertfall etter at katta så at jeg og søstra mi kjøpte en boks kattemat til den, og tok oss litt av katta da.
For den katta var liksom lyspunktet i livet vårt, for det var en fin katt, som var en villkatt fra Mellomhagen i Østre Halsen, som visstnok mora til hadde fått unger i kjelleren (merkelig nok vel), hos naboen i nr. 17 da tror jeg det var, faren til Pål Andre og de, eller hos den famillien da.
Hm.
Så det var derfor vi ville ha penger til mat til katta, når mora vår ‘loka’ for vi hadde nok ikke syntes det ville vært artig å miste katta.
Det hadde nok vært et tungt slag.
Den døde noen år seinere, men da var Arne Thomassen tilbake, hos mora mi.
Og jeg hadde flytta til faren min.
Så da var det vel enklere å takle at katta ble borte, enn hvis den hadde stikki av i 1979.
Så han var ikke en dårlig kar han barnevakten tror jeg, men han og mora mi, (hvis det var sånn jeg tror), så kunne de jo ha brukt prevansjon da, så hadde vi slippi alt tullet.
Jeg måtte flytte til faren min, antagelig fordi jeg var glad i å spille på kronespill.
Og jeg gjorde masse ærend for mora mi, i butikker i Larvik, etter at Axel ble født.
Men mora mi var kanskje redd for at jeg skulle havne i samme miljø, på den puben med enarma banditt, som han barnevakten.
Mora mi var nok litt ekstra var, siden hun hadde fått en ‘lausunge’, Axel, med barnevakten.
For jeg vet ikke om Arne Thormod visste hvordan det her egentlig var.
Hm.
Men Axel er nok glad for at de ikke tenkte seg om og brukte kondom, kan jeg tenke meg, hvis det er sånn jeg tror det er.
Dette her burde vel ha vært mora mi sitt ansvar, siden hu var nesten 30 år, nesten dobbelt så gammel som han barnevakten da, 28 år var hu kanskje og barnevakten 16 da.
Noe sånt.
Men men.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg etterlyste han mulige faren til Axel, på Origo-sida ‘Larvik i nær fortid’, siden jeg driver mye med slektsforskning og sånn. Vi får se
Kommentarer
Jeg lurer også på om han faren til han filuren kan ha vært politi.
For mora mi begynte å gå på rare besøk til politiet i Larvik, som holdt til på hjørnet av Prinsegata og gata som gikk fra Jegersborggate ved butikken til fru Landhjem.
For jeg har blitt tulla med av politiet i Norge.
Kan det ha vært noe ‘politi-mafia’ eller noe, som har hjulpet mora mi med å tulle?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Ved å se på bestemor Ingeborgs testamente, i den forrige bloggposten, så fant jeg faktisk det huset hvor tante Ellen bodde, i Sveits
PS.
Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.
Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.
Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.
Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.
Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.
Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.
De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.
(Som vanlig).
Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.
Så sånn var det.
Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.
Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.
Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.
Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.
Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.
Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.
Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.
Enda Rahel var vel bare 9-10 år.
Men men.
Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.
For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.
Jeg fant ‘Big trouble in little China’, som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.
Noe sånt.
Men men.
Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.
Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.
(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).
Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.
Og slakteren prata til meg.
Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.
Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.
Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.
Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.
Så sånn var det.
Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Sommeren 1987, var det her forresten.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De hadde ikke hele huset.
Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.
Og Rahel, hun gikk rundt og sa ‘saly’, til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.
Noe som jeg tror var det franske ‘salut’.
Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.
Det er mulig.
Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.
Eller det hadde kanskje vært feil det og.
Hvem vet.
PS 3.
Her spilte vi badminton da.
Tante Ellen hadde en afrikansk venn.
Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.
Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.
Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.
Men det mistenker jeg nå da.
Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.
Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.
Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.
Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.
Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.
Hvem vet.
Men men.
-
Det her må være hu søstra til Haldis som bor i Stavanger. Søstra mi sa hu het tante Lete, men det må ha vært fordi Christell ikke klarte å si Margrete
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0000/g0000039.html#I551
PS.
Vi var to ganger og besøkte de i Stavanger.
(De bor like ved ei dame som ble kalt ‘Mosseveiens skrekk’).
Den første gangen, var vel da vi kjørte med amerikaneren til faren min, til Stavanger, i 1981, eller noe.
På veien, så var det en ulykke ved Brevik, hvor tre unge jenter døde, husker jeg.
Hu som kjørte den bobla som havna under trailer, var vel 18 år, eller noe, mener jeg vi så på nyhetene, da vi kom fra til Stavanger.
Og søstrene hennes yngre da.
Men men.
Mer da.
Jo, da hadde hun Margrete mørkt hår.
Så var vi der igjen, da jeg var 14 år vel.
Altså i 1983 eller 84.
Da tok vi fly til Sola flyplass.
Da var også søstra mi med, siden hu hadde flytta til Haldis og faren min, fra mora vår i Larvik.
Da hadde hu Margrete fått helt grått hår.
Så hu gikk fra å ha helt svart hår, i 1981 vel, til helt grått hår, i 1983 eller 1984.
Så da husker jeg, i 1983 eller 84, at jeg lurte på hva som hadde foregått, i Stavanger, siden 1981.
Men men.
Det fant jeg aldri ut av, men man kan ikke vite alt.
Onkel Per er litt som en purk, som klager, hvis du bare har skilt bak på bilen, og ikke foran, og venter til EU-kontrollen med å fikse det.
(Det var når vi var i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og som jeg kanskje ikke har vært flink nok til å forklare på bloggen.
Så er Christell veldig bortskjemt, (og også veldig umoden mistenker jeg, enda, selv om jeg ikke veit dette sikkert, for jeg har ikke prata med henne noe særlig siden begynnelsen av 80-tallet, for de lot meg bo alene), og har blitt veldig dulla med, av Haldis og faren min og faren sin sikkert, og av brødrene sine osv.
Så hvis Christell sier tante Lete, når hun er liten.
Så blir hun dulla med og så retter de ikke på Christell.
Men de bare sa sikkert sånn, ‘lille Gullet, skal vi besøke tante Lete’.
Er du fornøyd siden du bare fikk tre ganger så mange julegaver som Erik og Pia?
Altså, jeg klarer ikke å forklare det helt nøyaktig, for jeg har jo bodd for meg selv.
Men jeg mistenker at det er sånn det har foregått, at hun Christell er veldig bortskjemt og har blitt dulla med da, av en eller annen grunn.
Så min halvbror Axels stemor, Mette Holter, hun syntes synd på Pia som måtte bo hos Haldis og Christell og faren vår, som en slags ‘Askepott’, (husker jeg at Mette Holter sa til meg, det året jeg leide et rom, hos henne og den gamle stefaren min, Arne Thomassen, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg hadde et hvileår fra studiene).
Men meg syntes hun visst ikke synd på, som måtte bo alene siden jeg var ni år.
‘Der kommer jævelungen’, hadde visst faren min og/eller Haldis sagt, når jeg kom på besøk, (fra leiligheten jeg bodde aleine i), da Mette Holter og Arne Thomassen var på besøk.
Så den Humblen/Olsen-familien, bestående av faren min, Haldis, Jan, Viggo og Christell, og også delvis søstra mi Pia Charlotte.
Det er en veldig overfladisk og materalistisk familie.
Som bare tenker på penger og ting, og på å ha perfekt utseende.
Det er omtrent alt som teller, som Dynastiet på 80-tallet kanskje.
Så de er ikke så ‘sound’, som de sier i England, fornuftige.
Bare noe jeg kom på, at jeg nok måtte ta med om.
De er veldig 80-talls enda, tror jeg man kan si, ihvertfall Haldis, Christell og Viggo.
Og faren min drikker jo hver dag, og er kanskje som en fyllik.
Jeg vet ikke så bra, for jeg har nesten ikke prata med dem siden begynnelsen av 80-tallet, (siden de bare plasserte meg i en leilighet for meg selv, og jeg følte meg ikke velkommen i leiligheten deres).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
PS 3.
Så meg behandlet de som en nerd, som de stuet bort, i leiligheten i Leirfaret.
For jeg var vel ikke ‘polished’ nok da, eller noe, som Viggo Snoghøj/Snowhill.
Men jeg var aldri fornøyd med rollen som nerd/taper/utstøtt.
For jeg var jo en vanlig ‘mainstream’-kar, på 70-tallet, da jeg bodde i Jegersborggate i Larvik.
Da fikk jeg nye klær av mora mi og sykkel og fotball og sånn av morfaren min, Johannes Ribsskog, så da var jeg som en vanlig gutt.
Så den bortstuinga som en, hvem var det som ble bortstuet, var det Harry Potter?
Jeg husker ikke.
Men ihvertfall.
Jeg trivdes ikke i den rollen.
For jeg var vant til, fra Larvik og Østre Halsen, å være en vanlig gutt, som var den beste i klassen, og først ferdig med matteboka osv.
Så jeg gjorde opprør, mot den rollen jeg fikk, som bortstuet taper/nerd osv.
Så da jeg hørte, fra Christell og Pia og Jan, i 1989, at faren min hadde misbrukt Pia, da hu var lita jente.
Da kutta jeg gradvis ut faren min.
Og de andre var jo bare ste-familie, så de hadde jeg ikke så mye å gjøre med, for de hadde jo aldri godtatt meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Her har vi Christell sin rolle fra oppveksten.
En sånn rik, amerikansk-aktig, bortskjemt, materalistisk, 80-talls tenåringsjente:
PS 5.
Her har vi søstra mi Pia sin rolle, hun var som Askepott:
PS 6.
Her er meg. Jeg var som Askeladden, som ble satt til å bo for meg selv, i min fars gamle leilighet, da han flytta ned til Christell og Haldis og dem, da jeg var ni år:
-
Haldis har en bror som er bussjåfør. Det har ingen sagt til meg
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0001/g0000039.html#I552
PS.
Han har også gifta seg med kusina si, eller noe, kan man se.
Som man kan se, så heter både mora og kona, Onarheim til pikenavn.
Det er derfor de får så rare tomler og sånn, oppi der, (sånn som Christell har).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tilfeldigvis så nå.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå fant jeg Christell på Facebook, gjennom dattera til han bussjåføren.
(Jeg synes hu smiler litt rart men).
Her er mer om dette:
PS 3.
Hvis man ser på bildet over, så kan man se det, at Christell passer på å gjemme den ‘innavla’ tommelen sin ja.
Veldig bra.
Hu ‘huldra’ i bakgrunnen på bildet, det lurer jeg på om er søstra mi.
Det kan se sånn ut på avstand ihvertfall.
Vi får se om jeg klarer å finne ut mer om det.
Vi får se.
PS 4.
Det her er en av halvbrødrene til Christell, Viggo Snoghoj/Snoghøj/Snowhill.
Christell har også to andre halvbrødre, Jan Snoghoj/Snoghøj, og en halvbror som bor i Bergen, tror jeg, som jeg aldri har møtt.
Så sånn er det.
Men jeg tror ikke hun regner meg som broren sin, jeg er vel bare en taper, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Her har vi Viggo:
PS 5.
Her er han halvbroren til Christell som bor i Drammen, Jan Snoghoj/Snoghøj:
-
Søstra mi Pia, er nok ikke noe bra kone-emne. For da vi bodde på Ungbo, så sa hu at vi ikke hadde saks, men hu la ikke ut for en saks til leiligheten
PS.
Hvis søstra mi dør før meg.
(Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).
Da skal jeg sende en saks.
Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.
Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvis broren min Axel dør før meg.
Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.
Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.
At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.
Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.
Men men.
Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).
(Hvis de holder på enda, på den tiden da).
Som de kan begrave med han, hvis de vil.
Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.
Så sånn er det.
På toppen av andre ting han har gjort da.
Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.
Og de har kanskje stengt ned, før den tid.
Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.
Hvis han dør før meg.
Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.
Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.
Det er egentlig mer enn han fortjener.
Men men.
Vi får se hva som skjer.
-
Her kan man se at det ikke er så stor forskjell i alder, på meg og søstra mi. Jeg er 39 år gammel, og søstra mi fyller 38 år i morgen
Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, December 25 2009
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Calendar alerts for Ribsskog Web Site, December 25 2009
MyHeritage Notification
<notify2@myheritage.com>
Thu, Dec 24, 2009 at 12:55 PM
Reply-To:
noreply@myheritage.com
To:
eribsskog@gmail.com
Having problems reading this email? View it in your browser.
Dear Erik Ribsskog, This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com Here are the upcoming events in your family:
Coming up tomorrow December 25 2009 38th birthday of Pia Charlotte Ribsskog Pia Charlotte Ribsskog is your sister
Send Pia Charlotte a greeting
Buy Pia Charlotte a giftHave a great day, MyHeritage.com
We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.
MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.
MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom
PS.
Og jeg bodde alene, fra jeg var ni år, og var kanskje ofte utrygg osv.
Så det medførte nok at jeg kom seint i puberteten.
Jeg kom ikke i puberteten, før jeg var sånn 17 år.
Mens søstra mi, hu kom nok i puberteten i vanlig alder.
Så søstra mi kom nok tidligere i puberteten, enn meg, enda jeg er et og et halvt år eldre.
For jenter pleier å komme et par år tidligere i puberteten.
Så da vi var sånn 3-4 år gamle, da var jeg en typisk storebror, kan man vel si.
Selv om mora mi skulle ha det til, at søstra mi lærte før meg, ting som å knyta skoa og puse nesa osv.
Men jeg husker at da hu sa det med knyte skoa, så kunne jeg egentlig det, da vi bodde på Østre Halsen, da jeg var fire år.
Men vi hadde det så morsomt der, og mora mi skjemte meg bort, og var vennlig, og skulle hjelpe meg med sånt.
Og plutselig snudde hu, og var sur fordi jeg ikke gjorde det selv.
Så hu var litt lunefull, hu mora mi, vil jeg si.
Sånn som jeg husker det nå, fra 1974 vel.
Men men.
Men søstra mi, hu vokste jo ikke opp aleine.
Så jeg har hatt mye mer personlige problemer, vil jeg si, å drasse på, enn søstra mi antagelig har hatt.
Så at jeg har måttet være noe støttefigur for henne.
Det er bare skuespill fra søstra mi sin side, vil jeg si.
For jeg har jo hatt dårlig selvtillit osv., siden jeg ble tulla med av faren min.
(Antagelig fordi jeg har blondt hår, og søstra mi brunt).
Noe sånt.
Så egentlig burde det ha vært søstra mi som støtta meg, og ikke omvendt.
For vi er på samme alder, må man vel si.
Et år og fem måneder er ikke så stor forskjell, spesielt ikke siden søstra mi er jente, og de blir tidligere modne.
Så egentlig burde det ha vært søstra mi, som var en støtteperson for meg.
Men hu har aldri vært noe hyggelig søster, for meg.
Hu har bare utnytta meg, og flytta inn hos meg, og blitt boende, ved to anledninger, i voksen alder, i 1988 og 1993.
Så hu bare utnytter meg, vil jeg si, og jeg får aldri noe støtte eller noe hjelp til å finne damer f.eks. tilbake.
Hu bare sier ting som at ‘vi har ikke noe saks’.
Som er en tante-trussel mot meg, vil jeg si.
Men hu spiller på sympati, og later som om hun gråter.
Men egentlig så burde søstra mi klare seg selv, for hun har ikke vært i den situasjonen, at hu har bodd aleine, fra hu var ni år, som jeg gjorde.
Og søstra mi har hatt mye bedre kontakt med faren min og mormora mi osv.
Mens jeg har kutta ut faren min, fra 1989, da jeg hørte at han hadde misbrukt søstra mi, da hu var lita.
Så hu søstra mi er litt som et sånt klamt vedheng, som klenger seg fast, og ødelegger livet mitt, på bestemte viktige tidspunkter i livet mitt.
Så hu jobber nok på vegne av noe nettverk, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
