Så det lurer jeg på, om f.eks. Haldis eller venninnene hennes, som var i noe Johanitterordenen, eller noe.
At de har lest i kirkeboka, om hu fra Eggedal, som fikk en uekte sønn.
Også har dem hørt at hu var nettopp konfirmert, og ikke fått med at hu ble konfirmert som 22-åring.
Også tror dem at dette er noe som går i slekta, som en svakhet.
Men nå visste det seg at det var altså hu fra Eggedal, som var 11 år eldre.
Og mora mi var også sånn, at hu nok fikk en unge med barnevakten.
Og farmora mi Ågot, hu likte ikke tøffe mannfolk.
Så det må være på kvinnesiden i familien i såfall, at dem liker for unge gutter.
Så her er det noe lurings, med at søstra mi og i noe miljø hun er i, har lest i kirkebøker, om noe som skjedde, for snart 200 år siden, og prøver å klistre noen merkelapper på meg, samtidig som hun kobler av hjernen sin.
Så dette gjør meg forbanna, å tenke på.
For Norge er ment å være en rettstat, fri for kristen sharia-aktig tulling med folks liv.
Så her må de kristne, (som har drevet med sånt her), dø omtrent, vil jeg si.
Da jeg ringte han grandonkelen min, i Holmsbu, i går, han Idar Sandersen, fra Bergstø.
Da, så sa han, at farfaren min, Øivind, han hadde dratt over fjorden, fra Holmsbu, for å jobbe på Berger.
(Han rodde kanskje over, eller seilte?).
Hvis dem ikke hadde påhengsmotorer da, på 30-tallet.
(Eller kanskje han tok bussen, eller rutebilen, som det vel het da).
Det her var visst rundt 1930 da.
Og farfaren min var vel født i 1912, så han var vel rundt 18 år da.
Og da jobba han for noen som het noe med Andresen, eller noe, med snekkerarbeid, i ‘det store huset på løkka’.
(For mora hans, Ingeborg Olsen, (Olsson), fra Svelvik, hadde ei søster, var det vel, som bodde i det huset da).
Kan det ha vært noe med han tremenningen min Øystein Andersen og dem.
For mora hans er jo fra Berger.
Og de har et hus, på nedsia av ‘Teskjekjærringa’.
Og dem har brygge der, akkurat som de har på Bergstø, som er rett over fjorden.
Så da jeg kjørte farmora mi, for hu skulle besøke brødrene til farfaren min, en gang, på 80-tallet, mens farfaren min enten var syk, eller nettopp hadde dødd.
Og da trengte jeg bare å kjøre omtrent nesten rett tvers over fjorden, vil jeg si.
Så kanskje dem hadde slekt rett over fjorden der ja, og at det var noe med mora til han Øystein Andersen fra Lørenskog, som er adopertert fra Korea osv.
Det er mulig.
Det var han som var med meg på språkreise til Brighton osv., for han pleide å være i det huset, som kanskje var det ‘store huset på løkka’, i helger og ferier osv.
Og da hadde vi en felles kamerat, på Berger, Kjetil Holshagen.
Og noen fortalte meg det, at han Øystein var tremenningen min.
Det var vel faren min vel.
Så derfor lot jeg han vanke med Kjetil Holshagen da, hos meg, i Leirfaret, i helger osv., når han var på Bergeråsen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Men nå sier han Øystein, at vi bare hang sammen, til vi var sånn 13-14 år, men det er ikke sant.
For da kjente jeg ikke han Øystein, for da tror jeg ikke han var noe særlig ute på Sand.
Ihvertfall så satt han nok mest inne i det huset på løkka da.
For jeg tror at folk ville ha lagt merke til en koreaner på Bergeråsen, for der var det bare et par adopterte gutter, som ikke var norske, og de var eldre enn Øystein husker jeg, for dem var eldre enn meg og, det var Scott og en annen kar, som gikk i klassen over meg.
Så sånn var det.
Så han Øystein, han kjente jeg fra jeg var sånn 14-15 til jeg var sånn 23 vil jeg si.
Så ikke _fram_ til jeg var 14-15, som Øystein sier nå, på Facebook, men _fra_ jeg var 14-15.
Så Øystein lyver på Facebook, vil jeg si.
Så der er det et eller annet galt, bare for å slå varsko om det.
Og så kutta Øystein meg ut, da jeg var 23, på den tida, som søstra mi flytta inn hos meg, på Ungbo, på Skansen Terrasse, i Oslo, for søstra mi hadde ikke noe sted å bo, hverken på Berger, eller i Oslo vel.
Så jeg lot hu bo på rommet mitt, på Ungbo, (for det var stor stue og kjøkken der, som var fellesareal, beregna på mange personer. Men da hadde de andre fire flytta ut, det året jeg var i militæret. Så fant vi en sofamadrass i en bod, også sov søstra mi på gulvet på mitt rom da, i noen måneder, til hu fikk eget rom, av Ungbo, siden hu kjente meg, som bodde i Oslo, og da hadde ‘Oslo-tilknytning’.
Noe jeg husker at søstra mi seinere nekta for, ovenfor ei som het Hildegunn, som også flytta inn på Ungbo, i 1993, da nekta søstra mi for det, at hu hadde pleid å ligge på en madrass på gulvet inne på rommet mitt.
Så da skulle jeg liksom ikke få noe ære da, for å ha hjulpet Pia.
Så hu søstra mi, hu er ikke sånn, at hvis du gjør henne en tjeneste, at hu blir takknemlig for det.
Neida, hu bare later som at det ikke har skjedd.
Så søstra mi er ikke noe sånn raus person, akkurat, eller vennlig.
Neida, hu er bare sånn at hu utnytter meg, som er broren hennes, og derfor har stilt opp, vil jeg si.
Også får jeg aldri noe tilbake, for å ha stilt opp da.
Eller, jeg var hos dem noen julaftener da, i Tromsøgata.
Men da, så kjøpte jeg jo juletre og sånn da, for dem.
Så jeg stilte opp jeg og.
Så jeg må si at søstra mi har utnytta meg, siden jeg har hjulpet hennes, siden jeg er broren hennes.
For hu bare utnytter, og hu er ikke takknemmelig, men er ofte bare ekkel og mistenksom tilbake, vil jeg si.
Og hu har også kommet med stygge trusler, som om hu var ei sånn sjaman heks, eller noe.
Så jeg har bestemt meg for å kutte ut henne, etter nøye overveielser.
Så sånn er det.
Hu er jo snart 40 år nå også, og har mann og barn, så hun burde stå på sine egne bein, istedet for å være avhengig av broren sin, vil jeg si.
Hun har jo en mann fra Etiopia, Negib, og da må han gjøre sånt som å kjøpe juletre da, eller hva de feirer.
Nå synes jeg det ser ut som at det er noen trøndere, som tuller med vår Ribsskog-familie, altså ‘Ribsskog-Adeler’, eller Adeler da, etter mormora mi fra Danmark, sin tante og onkel, baron-paret Adeler.
Kan det være noe misunnelse fra Tordenskiolds slektninger, siden Petter Wessel, ikke ble baron, men Cort Adelers slektninger ble det?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Gry Stenberg, som jeg kjente fra oppveksten på Bergeråsen, hun er visst gift med en Wessel fra Svelvik vel nå, så jeg.
Så det er mye rart.
Vi får se om det kan være det her som foregår.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Nå får jeg det også til å passe med søstra mi.
For jeg husker at hu gjorde et poeng av en gang, på begynnelsen av 80-tallet, da hu og broren min og mora mi og Arne Thormod, bodde i Jegersborggate, (og jeg var på besøk der fra Berger), å vise meg det, at danskeferga Petter Wessel, lå til havns, i Larvik, fra rommet hennes i 2. etasje.
Et nybygd rom, som søstra mi fikk, etter at jeg flytta til Berger, (og som jeg ikke skjønner hvordan rom, som var der før, det har jeg glemt).
Der ble det også brann, (på søstra mi sitt nye rom), for noe søppel hadde hengt mot en varmeovn, (en panelovn mener jeg dem forklarte at det var).
(Jeg tror ikke vi hadde noe varmovn på det gamle rommet vårt i Jegersborggate, (som jeg og søstra mi delte), for det var alltid så kaldt der, husker jeg.
Men jeg skal ikke si det sikkert).
I en bærepose.
Så hadde søstra mi gått inn og sett det.
Og så smelt igjen døra.
Og så kom brannvesenet.
Og ga søstra og mora mi berøm, for å ha lukka igjen døra, til søstra mi sitt nye rom.
Så sånn var det.
Men om det var derfor dem solgte Jegersborggate, det husker jeg ikke.
Dem bodde i Drammen og, men jeg husker ikke om det var før eller etter ombyggingen i Jegersborggate.
Så det var nok antagelig noe Larvik-mob, som søstra mi var/er i.
For jeg husker det, at en gang jeg besøkte søstra og mora mi i Larvik.
Da jeg var ca. ti år vel.
Så fortalte søstra mi meg det, at hu visste det, at jeg ikke hadde vært sammen med noen jenter i Larvik.
(Men så bodde jeg bare i Larvik til jeg var ni år da.
Og jeg hadde faktisk hatt en prestedatter, fra oppe ved Byskogen/Nansetgata der, bak på Apache-sykkelen min, en gang, husker jeg, og da var søstra mi og Frode Kølner, og også han preste-sønn med.)
Men jeg sa navnet på ei som het Heidi, eller noe, i klassen, bare for å ikke virke dum.
(Ei som jeg huska at hadde kikka nesten megetsigende på meg vel.
Ei ganske lav ei med mørkt hår, tror jeg.
Jeg tror hu het Heidi).
Og da sa søstra mi, at nei, hu hadde jeg ikke vært sammen med, for hu Heidi, hu var da venninna til søstra mi, sa hu.
Så søstra mi er nok i noe slags Larvik/Petter Wessel-‘mob’, eller noe, tror jeg.
Folk tror kanskje det, at siden jeg har et for noen kjent etternavn, Ribsskog, så kan jeg når som helst få hjelp av en stor og mektig Ribsskog-slekt, i Norge.
Men, nei.
Jeg har jo skrevet om Johannes Olsen Ribsskog, fra Flatanger, som hadde syv sønner vel.
Og her er mer om disse syv sønnene:
A. M. Kvam: “Tre brødre Ribsskog – Ole Konrad, Bernhof, Adolf”, i Årbok for Namdalen 1997
Altså, jeg heter jo Ribsskog, siden mora mi, som var sinnsyk, og var mye på institusjon, bytta navnet mitt fra Erik Olsen, (min fars etternavn), til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.
Og den delen av Ribsskog-familien, som hun psykisk syke mora mi var i, den var _ikke_ fra de kjente og mektige ‘tre brødre Ribsskog’.
For de tre brødre Ribsskog, det var Johannes Olsen Ribsskog, sine sønner, Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Disse ble venner med Einar Gerhardsen, de ble ordførere i Trondheim og Steinkjer. De satt på Stortinget, og hadde nok mye makt da.
Men Adolf hadde en tvilling, Johan, som mora behandla strengt, og som såvidt fikk lov å dra på lærerhøgskolen.
Som kanskje lå i Elverum, da som nå.
Hvem vet.
Og da møtte han sin Helga Dørumsgaard, og flytta ned til der hvor hun var fra, nemlig Skedsmo, på Romerike.
Men, det var splid og uvennskap, innenfor Ribsskog-familien, har min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalt meg, for noen år siden.
Så det var nok antagelig sånn, at han Johan Ribsskog, som var faren til min morfar Johannes Ribsskog, var som utstøtt fra resten av slekten.
Jeg mistenker at han kanskje ikke var like religiøs da, som mora var.
Broren Ole Konrad Ribsskog, satt jo i kirke-komiteen, på Stortinget, for Arbeiderpartiet.
Og min mormor sa at mora deres, Marta Marie f. Klemetsdatter Høstland vel, var veldig inne i indremisjonen.
Var disse tre brødrene Ribsskog, dvs. Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Disse maktpersonene.
Var de litt som Jehovas Vitner?
At de tuller med folk som ikke vil være med i indremisjonen osv?
Jeg har jo blitt tullet med mye på 17. mai, synes jeg at jeg har merka.
Mora mi flytta f.eks. på en 17. mai, på 70-tallet, (1978), til Jegersborggate 16, så jeg på et skjema fra Folkeregisteret.
Og faren min flytta meg på 15. mai.
En 17. mai, så tok Christell og Pia meg med til utestedet ‘3 brødre’ i Karl Johan.
Et sted jeg vel aldri hadde vært, selv om jeg hadde bodd i 10-15 år i Oslo da.
Christell og Pia er ganske underfundige vel begge, så jeg trodde først det var fordi, at de var feminister, og ville være som mine brødre og ikke søstre.
Men når jeg så den tittelen, på en artikkel, som jeg fant på internett, om tre brødre Ribsskog, i årbok for Namdalen, for 1997.
Bernhof, Ole Konrad og Adolf.
Er det sånn at søstrene mine, Christell og Pia, jobber for noe indremisjon eller Johanitterorden.
Som tuller med den grenen av Ribsskog-familien, som flytta ned til Romerike, altså den grenen som er etter han oldefaren min Johan Ribsskog.
Som min mormor Ingeborg Ribsskog fortalte meg, at det var uvennskap rundt, innen Ribsskog-familien.
Jeg regner med at det var han, ihvertfall.
Så er min stesøster Christell og min søster Pia, to spioner for Johanitterordenen, som tuller med meg, av noe religøse hevn-motiver, for hva min oldefar gjorde f.eks?
Er dette en anti-norsk/norrøn kampanje, fra USA/CIA f.eks., som mine søstre er med på?
At de vil at hele Norge skal bli som Vestlandet, og at folk som ikke er religiøse skal bli tulla med.
Det her berømte ‘bygdedyret’, som hun innvandrerpolitikeren fra Vestlandet, som er i Arbeiderpartiet nevnte.
Er dette bygdedyret egentlig Christell og Pia og CIA og Johanitterordenen og noe ‘mafian’?
Er det egentlig et bygdemonster vi snakker om her, lurer jeg på.
Vi får se.
Men jeg har altså ingen kontakt med denne mektige delen av Ribsskog-familien, det er en del av Ribsskog-familien, som jeg aldri har hatt noe kontakt med.
For det finnes en krig eller isfront i Ribsskog-familien.
Så jeg tror ikke at min morfar kjente disse heller.
Bare sånn at ingen skal tro at jeg bare later som at jeg er en fattig og arbeidsledig kar, som trenger rettighetene mine fra myndighetene, for jeg har ingen familie eller venner, som jeg kan stole på, og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003 og 2004.
Så sånn er det.
Og nå har jeg skrevet om det her i mange år, så får ‘politutten’ snart få ut fingeren, får man håpe på.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Har disse kara en ekstra, skjult dimensjon, i skøyinga si?
Google Mail – Problemer med konto/Fwd: QXL-konto opprettet i Norge/Fwd: Problem med at Maredsdirektøren ikke svarer på e-post/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Re: Re:
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med konto/Fwd: QXL-konto opprettet i Norge/Fwd: Problem med at Maredsdirektøren ikke svarer på e-post/Fwd: Påminnelse/Fwd: Klage/Fwd: Re: Re:
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Jan 11, 2010 at 1:41 PM
To:
Per Øivind Terjesen <per.terjesen@qxl.no>
Hei,
ja, men saker er jo at jeg er arbeidsledig, og ikke har noe depositum.
Jeg trodde det depositumet var for nye kontoer, som ble åpnet av dansker o.l. fra utlandet.
Uansett, så har jo hun Tine lovet meg at det skulle bare være å bruke den kontoen.
Da kan jo ikke dere gå tilbake på det, mener jeg.
For da representerte jo hun QXL, da hun sa det.
Dessuten, så har jeg drevet med en EØS-sak, i det siste, og jeg skjønner det sånn, at denne ordningen med depositum er mot EØS-avtalen, som sier at alle skal behandles likt innenfor EØS-området.
Selv om jeg syntes at det siste burde vært unødvendig å nevne, for et ord burde være et ord, mener jeg.
Og jeg skjønner ikke at denne regelen skal gjelde for kontoer åpnet fra Norge.
Jeg har blitt mobbet av noe kommunist-mob, som vel søstra mi er i, tror jeg, som gjorde at jeg måtte flytte fra Norge.
Det er ikke noe i forbindelse med dette da, at noe kommunist-mob har kontakta firmaet deres, og at jeg må betale depostium, det ser jeg på som mobbing, for den kontoen ble åpnet fra Norge.
Så dette ser jeg på som ren trakassering og mob-virksomhet.
Så dette håper jeg at dere ordner opp i, for at kommunister, eller andre, skal drive å mobbe meg fra Norge, det synes jeg ikke noe om dessverre.
Det er lovbrudd, vil jeg si, både mot norsk lov og EØS-avtalen.
Ole Skistad, i klassen i Drammen, han pleide å være litt sånn ‘mobbete’, ovenfor meg.
Men han var så imponert over det, at jeg kjente hu her.
Vi pleide noen ganger å røyke sammen, i friminuttene, i Drammen.
Og hu pleide å klage på engelsklærerinna, ei gammel kone, i 60-åra vel, som pleide å gå med gjennomsiktig bluse.
Hu Monica Nebell var ganske sprek og pen, så hu var ganske lett å si seg enig med, når hu klagde på engelsklærerinna.
Hu her var sammen med Eirik Thorhaldsson, som jobba for faren min, og blant annet var med å bygde huset til onkel Runar i Son.
Hu var også en gang i Sandvika, (en strand på Berger), da jeg og søstra mi og fetteren min Ove og kusina vår Heidi var der.
(Og Ove fikk meg med å dukke, (dette var etter at jeg hadde flytta til Oslo).
Og da fikk jeg noe slim i trynet, fra dykkinga, eller hoppinga, tenker jeg vi sier, for jeg er noe flink til å dukke, akkurat, (fra å ha fått saltvann inn i nesa, eller noe).
Og Ove var veldig grei, og venta til etter at Monica Nebell, hadde kommet bort til oss, for å si hei, og gått tilbake igjen, for å sole seg med venninnene sine, før han sa fra at jeg hadde noe slim i trynet.
Veldig grei fetter.
Hu her fikk også underlivsbetennelse, muligens fra å være sammen med Eirik Thorhaldsson, og måtte sitte på en pute, på Cafe Risto, i Drammen.
For jeg og Fred Bing, vi pleide å gå å kjøpe noe mat og sånn, i storefri i Drammen, på de kafeteriaene, i gågata i Drammen, siden det ikke var kantine på skolen vår, for den lå midt i sentrum.
Og Eirik Thorhaldsson, fra Berger, han måtte også gå til legen, i Drammen, husker jeg, fra da jeg satt på med faren min en gang, for han hadde fått noe vridning i pungen, eller noe, visstnok.
Så her må det nok ha skjedd et eller annet, mellom Monica Nebell og Eirik Thorhaldsson, vil jeg si, for de var sammen på den her tida da, ettersom jeg skjønte.
Så her var det nok noe greier som foregikk.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart, det er helt.
Så sånn er det.
Så vi får se om det dukker opp noe svar.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En gang, like etter at søstra mi hadde flytta inn til meg, i leiligheten min, på Bergeråsen.
Så var hu her med søstra mi på besøk hos meg, etter skolen en dag, av en eller annen grunn.
Og hu sa at jeg hadde samme stereoanlegg som dem.
(Et jeg hadde kjøpt i Oslo, samme året, eller året før vel).
Men at dem hadde radioen underst og ikke øverst, eller noe sånt.
Så gikk hu og søstra mi ned for å besøke Christell vel.
Så hva hu gjorde hos meg, det veit jeg ikke.
Men det veit kanskje hu eller søstra mi.
Det er mulig.
Så sånn er vel det.
Hu skal visst også ha hatt noe skjønnhetskonkurranse, eller noe slags konkurranse, ihvertfall, (som en eller annen jente sa var ‘sinnsykt’ mener jeg å huske), med stesøstra mi Christell, det her skoleåret, 1989/90, mener jeg at jeg hørte at noen sa.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Så det var egentlig sånn, at jeg kjente så mange pene jenter, gjennom søstra mi og stesøstra mi osv.
Så da jeg flytta til Oslo, i 1989, så var det litt sånn, at jeg lurte på hvor alle de pene og hyggelige jentene hadde blitt av.
Det er synd å si det.
Men hvis jeg skal være helt ærlig, så må jeg vel si, at det var vel nesten litt sånn.
Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så jobba jeg jo og gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89).
Og da var søstra mi sammen med en fra Åssida vel, i Drammen.
(En som het noe med Per, eller noe, tror jeg).
Så søstra mi var nesten like mye i Drammen som meg, enda hu gikk på skole i Sande.
Og da, så hendte det at jeg var med søstra mi og festa med den gjengen hu kjente i Drammen.
For jeg lurte på hvordan folk det her var.
(Og de vennene til Pia, skulle absolutt ha meg med å bade, i innebadet i Drammen, på Bragernes der og, en gang, av eller annen merkelig grunn).
En gang, så tok dem tannpasta under nesa mi, da jeg hadde sovna på en fest.
Det var typen til søstra mi og noen kamerater av han da.
(Og søstra mi var også der).
Og da var det også en kar der, som het Kenneth Ek vel, som hjalp meg til leiligheten til Jan Snoghøj, på Gulskogen.
Jeg satt på med moped, mens søstra mi gikk.
(Jeg var helt lost, av alkohol og tannpasta under nesa).
Så lå vi alle tre, i en dobbeltseng hos Jan Snoghøj, i Rødgata i Drammen, med klærna på da.
Og Kenneth Ek lå i midten, tror jeg.
Men men.
Nei, søstra mi var det nok, antagelig, som lå i midten.
Noe sånt.
Jeg dansa også med søstra til Kenneth Ek, på en fest dem hadde, bare for moro skyld.
Mens jeg hadde støvla sånn halvveis på, for jeg skulle vel enten gå eller så hadde jeg nettopp kommet.
(Faren min kjørte meg dit, tror jeg, etter jobb på CC Storkjøp en lørdag vel.
Og søstra mi hadde vel invitert meg.
Det var jo det året jeg var russ, så jeg gikk på alle fester som jeg var invitert på, omtrent.
Det var jo litt merkelig for meg, og feste sammen med søstra mi, og typen hennes fra Drammen, så det var sikkert derfor at jeg prøvde å sjekke opp noen jenter og, men det var vel ikke så mange på den festen.
Også hadde lillesøstra til Kenneth Ek, også fest samtidig, tror jeg, i første etasje, og de slapp meg vel inn da.
Så det var sånn det endte med, at jeg dansa med henne.
Men det var bare for tull da, jeg dansa mens jeg subba rundt i noen vinterstøvler osv., så det var jo bare for tull da.
Men jeg måtte vel si takk for at dem slapp meg inn, eller noe.
Men jeg skjønner det hvis folk syntes at det var litt rart, at jeg dansa med lillesøstra til Kenneth Ek, men det var bare for tull.
Det var vel sikkert fordi jeg syntes det var litt rart, å være på fest, med søstra mi og typen hennes, og ikke ha dame selv der.
Det var sikkert derfor jeg begynte å oppføre meg sånn.
Jeg skjønner ikke hvorfor de folka ville ha meg med å feste med dem uansett.
Det må ha vært bare for å tulle med meg.
Så sånn var nok det).
Noe sånt.
Men hu hadde visst tatt selvmord på 90-tallet, hu lillesøstra til Kenneth Ek, husker jeg at søstra mi sa en gang.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, Kenneth Ek og dem flytta til Tønsberg, sa vel Cecilie Hyde, siden faren hadde fått jobb som sjef for sentralsykehuset i Vestfold.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Mora mi bodde jo på Nøtterøy.
Og da jeg gikk det første året på NHI, i Oslo.
Så var jeg jo på Geilo i jula, med faren min og Haldis og dem.
Men NHI begynte ikke før rundt 10. eller 15. januar vel.
Så jeg dro og besøkte mora mi, på Nøtterøy.
Og da var det litt kjedelig hos mora mi, så da pleide jeg å dra inn til Tønsberg sentrum, noen ganger, med bussen da.
Og da møtte jeg faktisk han Kenneth Ek der, en eller to ganger.
Så da ble jeg med han og vennene hans, på noen sånne ungdoms-cafeer, eller noe, i Tønsberg sentrum da.
Men jeg skulle liksom være kul Oslo-kar jeg da, så jeg prøvde å være litt overlegen.
Men det var noen hyggelige jenter og sånn der, husker jeg, som han kjente.
Og som lurte på hvor NHI lå.
Og hvor Kjelsås var osv.
Men, jeg likte meg ikke så mye hos mora mi.
Og jeg hadde vel møtt ei dame, på Radio 1 Club, i Oslo, på nyttårsaften, like før.
Så jeg var ikke så på sjekkern i Tønsberg akkurat.
Og jeg gikk med en sånn litt døv boblejakke og bukse osv., for jeg prøvde ikke akkurat å imponere mora mi, og bruke de kuleste klærna mine.
Så sånn var det.
Så jeg dro ikke til Tønsberg for å late som at jeg var kul, egentlig.
Jeg tror jeg kjøpte noe greier på Vinmonopolet, for noen folk i Tønsberg, siden jeg var 19, og Kenneth Ek var kanskje ikke fylt 18 enda, det er mulig.
(Eller om det var sånn, at jeg ikke gadd å kjøpe det, likevel.
Jeg husker ikke helt).
Men jeg ble mye mobba av de som gikk i klassen min, og var seint i puberteten, så det er mulig at jeg kjente nok mer folk som var 1-2 år yngre, enn som var på min egen alder, gjennom søstra mi og Christell osv.
Det bare ble sånn, av en eller annen grunn.
For Christell og Pia, de mobba meg ikke, på samme måte som de i klassen osv.
Kanskje fordi at Christell og Pia kjente meg bedre, enn mange av folka i klassen.
Og Christell og Pia skjønte vel bedre grunnen, til at jeg ikke hadde så kule klær og sånn, under oppveksten, siden jeg bodde aleine, og ikke hadde noen mor eller storesøster, som hjalp meg med sånne ting da.
Så sånn var det.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så her har vi faktisk et ‘mysteriums’.
Hvordan ble søstra mi, som da bodde på Bergeråsen, og gikk på skole i Sande.
(Bergeråsen ligger 3-4 mil unna Drammen, og Sande ligger vel drøye to mil unna Drammen).
Hvordan ble søstra mi sammen med en kar fra Åssida, i Drammen, som til og med er på den sida, av Drammen, som er lengst fra Berger.
For Berger ligger på samme sida, som Strømsø.
Mens Åssida ligger på Bragernes-sida.
Som riktignok er på samme sida, som Stenseth Terrasse, der søstra mi bodde, da hu var sånn 9-10 år vel.
Noe sånt.
Så enten så var det, at søstra mi ble sammen med han fra Åssida, det var enten noe som hang igjen fra Stenseth Terrasse, kanskje.
(Men søstra mi hadde jo bodd to steder i Larvik, i mellomtida, pluss på Berger da, etter at hu bodde på Stenseth Terrasse).
Ellers så var det noe greier gjennom Cecilie Hyde, (ei venninne av søstra mi, fra Svelvik), som kjente masse folk i Drammen.
Men Cecilie Hyde kjente vel mest friker.
Og han gutten som Pia var sammen med, han var mye mer soss enn frik, vil jeg si.
Han gikk med O’Neil-klær tror jeg.
Sånne sossete merkeklær da.
Og hadde litt utstående ører, mener jeg å huske.
Og var på søstra mi sin alder da.
Og med i en gjeng, eller noe, vil jeg si.
Dette var visst søstra mi sin første kjæreste, tror jeg.
(Selv om sex-dagboka, som jeg fant på rommet til søstra mi, da jeg tok en razzia der, (av gammel vane, så pleide jeg å raide huset til Haldis, når dem ikke var hjemme, siden jeg var irritert, siden jeg måtte bo alene).
Den tyda på at søstra mi var sammen med en i Svelvik, som hu hadde ‘hoppe av i svingen’-sex med.
Men hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, hvor hun spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988.
Så det er mulig at den sexdagboka, som søstra mi hadde, på rommet sitt, sommeren eller høsten 1988.
Det er mulig at det kanskje var f.eks. Gry Stenberg sin sex-dagbok.
Og at søstra mi tok vare på hemmelige lapper og sex-dagbøker, fra venninnene sine, for å bruke til utpressing, som om hu var noe ‘mafian’?
Det er mulig.
At den gjengen som søstra mi kjente, og hadde en kjæreste i, fra Åssida, at de var noe ‘mafian’, og at søstra mi også var medlem der?
Det er mulig.
Så er spørsmålet om søstra mi ble kjent med den her gjengen gjennom Cecilie Hyde, eller om hun ble kjent med de, siden hu bodde på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva vel, på begynnelsen av 80-tallet.
Hvem vet.
Dette er ihvertfall som et slags mysterium, mener jeg.
Nå husker jeg at Christell bare likte en the Cure-sang, eller om det var en Nirvana-sang.
Det var visst ikke bra å like sånn musikk.
Det var vel da vi var på ferie på Geilo, jula 1989, vel, at jeg husker at hu sa det til søstra mi.
Men, sommeren 1988, så var jeg og tremenningen min Øystein Andersen, på språkreise i Brighton.
Og Christell og Pia, de var på språkreise i Bournemouth, samme sommeren.
Og da syntes jeg at house-musikk var artig, så jeg kjøpte en kassett(!), som var et samlealbum med house-musikk.
Og da sa søstra mi, (da vi alle fire var tilbake i Norge), at jeg måtte ikke si til Christell at jeg hørte på house-musikk, for Christell hadde blitt så forelska i en norsk gutt i Bournemouth, som hørte på house-musikk.
Så Christell var ikke sånn at hun bare syntes at mainstream-musikk var fint.
Neida, house-musikk var også fint.
Men ikke annen alternativ musikk, som the Cure, eller Nirvana.
Neida, bare house-musikk og mainstream-musikk og en Nirvana eller the Cure-sang, var fint.
Så jeg skjønner ikke helt det her, med at house-musikk var ok, men the Cure eller Nirvana, det var styggdom.
Men Christell har vel aldri vært kjent for å være så veldig smart heller.
Det er mulig.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så av musikk jeg har hørt på, så hørte jeg på 70-tallet mye på faren min sin musikk, som var Beatles og Elvis og også noe 70-talls Bee Gees og Grease og alt sånt.
Og også Beach Boys.
Beatles og Beach Boys og The Kids og sånn, hørte jeg mye på rundt begynnelsen av 80-tallet.
Og da LP-plater mest.
Og så hørte jeg på Ti i skuddet-musikk og Radio 1-musikk, og Radio Luxembourg-musikk, (det siste noen ganger om natta).
Da pleide jeg å ta opp artige, eller ‘artige’ kasetter, som jeg hørte på, på walkman eller noen ganger i bilen til faren min, f.eks. da vi dro til Fredrikshavn og Skagen, jeg og Christell og Pia, og faren min, rundt 1984 kanskje, i faren min sin ganske nye, blå Mercedes, kjøpt ny i Tyskland, av faren min sjøl.
Så sånn var det.
Så hørte jeg på Hip-hop, dvs. Rock Steady Crew.
For Viggo Snoghøj/Snowhill, hadde tatt opp en hel 3 timers VHS-kassett, med musikkvideoer, fra MTV, i Køge i Danmark.
Og Christell og dem hadde ikke video.
Så Christell og Pia kom opp til meg, så så vi på tre timer med kule MTV-musikk videoer da.
I 1983 kanskje.
Noe sånt.
Og da var det en sang jeg syntes var kul, som het ‘Hey you the Rock Steady Crew’, som var hip-hop da, som var nytt da.
Skal jeg se om jeg finner den:
Og sommeren etter dette, som vel var sommeren 1984 da.
Så måtte jeg og søstra mi dra ned til Larvik, og bli med mora vår på camping-tur, sa faren vår.
For mora vår hadde truffet en italiener(!), som hadde en ‘campingbil’, dvs. en folkevognbuss.
Det var rundt bursdagen min, 25. juli 1984, kan jeg tenkte meg, og da fikk jeg Rock Steady Crew-kassetten, i gave av mora mi.
Den første natta, så lå vi alle fire, i folkevognbussen til han italieneren, i 40-åra vel.
(Han kjørte til et sted rundt Tønsberg vel, hvor man ikke kunne gjøre særlig annet enn å beskue danskebåten som kjørte til eller fra Oslo.
En fotograf tok bilder, mener jeg å huske).
Og mora mi ville ikke ligge ved siden av han italieneren, i folkevognbussen, om natta.
Så jeg måtte ligge ved siden av han.
(Dette er hovedgrunnen til at jeg ikke likte mora mi).
Så det endte med at han italieneren, begynte å ta meg på rompa der jeg lå i underbuksa, mellom han og søstra mi, (for å beskytte søstra mi. Mora mi lå lengst unna).
(Jeg gjorde ikke noe, for jeg tenkte at da beskytta jeg ihvertfall søstra mi, som bare var 12 år da.
Men mora mi var som ‘Quisling’.
Hu hadde bedt oss med på campingtur med en italiener, og så lot hu han italieneren misbruke ungene sine, og lot ungene sine ligge i mellom henne selv, en 35 år gammel dame, og en ganske feit og nok sikkert kåt italiener, som var godt oppi 40-åra vel.
Fy faen for en mor).
Også spurte han italieneren, om jeg spilte fotball, (for jeg var anspent og irritert på mora mi, så jeg spente muskla mine).
(Eller han sa at han kunne merke at jeg spilte fotball).
(Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg hadde aldri opplevd noe sånn her beføling før.
Og mora mi hadde jo svikta oss.
Så jeg prøvde å tenke på hva jeg skulle gjøre.
Men han slutta etter noen sekunder, så det var ikke så alvorlig.
Men det var kvalmende, og jeg likte ikke mora mi eller han italieneren, eller den her ferien.
Men jeg tenkte mest på å ikke la søstra mi ligge ved siden av han, for hu var ikke i puberteten enda engang da, sånn som jeg kan huske det.
Hun var fortsatt en liten jente da, sånn som jeg kan huske det.
Hun var mindre enn meg da liksom, eller hvordan jeg skal forklare det.
Lavere og litt tynnere og spedere vel.
Enda jeg var ganske tynn og spe selv, etter å ha bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Og han italieneren var en kraftig og fullvoksen mann da.
Og jeg veide kanskje 35-40 kilo, eller noe.
Så det var ikke så mye jeg kunne gjøre av motstand akkurat.
Jeg var litt redd for han her italieneren og, siden han var så svær og sikkert sterk da.
Så sånn var det).
Dette var nok avtalt med faren min, for han insisterte på at jeg skulle dra på den her turen.
Så sa jeg ikke noe, så slutta han italieneren å beføle rompa og låra mine.
Dagen etter, så kjørte vi til Lekeland, tror jeg det heter, i Skien vel.
Og vi kjørte altså innom en platebutikk, øverst til venstre, ved Torget i Larvik, hvor jeg spurte om de hadde Rock Steady Crew-kassetten, og det hadde de.
Så skulle vi absolutt til Lekeland.
Og jeg var 14 år, og søstra mi 12 og et halvt år.
Og vi var da vant til å være i Liseberg og Jugoslavia, og Tivoli i København og Legoland, og alt mulig sånt, mange år før.
Så det var jo helt idiotisk.
Jeg hadde jo bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Men jeg fikk ikke lov å gå for meg selv, i Lekeland.
Neida.
Jeg ville se på datamaskinene, alene.
Men da kom han italieneren, og dro meg med seg.
Så jeg og søstra og mora vår, måtte gå i en flokk da, pent ved siden av han italieneren.
Enda det var noe jeg og Christell osv., vel aldri gjorde, når det gjaldt foreldra våre.
Så det her var helt merkelig.
Så man kan lure på om foreldra mine var i noe italiensk mafia(?)
Jeg og søstra mi, vi så også han italieneren, en gang seinere, etter at mora vår ikke var sammen med han.
(Vi hata han italieneren).
Da så vi han, på en kafeteria, i Larvik, ved Torget, ovenfor en Narvesen kiosk der.
Vi bare spilte kronespillet vel.
Så spurte han om noe, men vi svarte vel knapt.
Vi fikk nesten litt hevn da, for vi var ikke noe hyggelige vel.
Det er mulig at jeg og søstra mi satt og spiste eller drakk brus der, også så vi han italieneren, at han satt ved et annet bord, en god del meter unna.
Så bare gikk vi ut da, og da han snakka til oss, da vi gikk ut, så spurte han om mora vår.
Men vi svarte vel ikke noe, vi bare gikk ut.
Vi bare dreit i han, må man vel si.
Så da fikk jeg vel kanskje litt hevn for den her rompe-befølinga hans, for jeg tror muligens at de andre voksne i kafeterian der, merka det.
Det er mulig.
Vi kryp ihvertfall ikke for han italieneren da, for da var han ikke sammen med mora vår lengre.
Så da var vi ikke noe høflig mot han, for vi likte han ikke da han var sammen med mora vår engang.
Så vi svarte vel ikke noe om hvordan det gikk med mora vår, vi bare gikk ut vel, uten å snakke med han italieneren som reiste seg fra bordet sitt og hasta bort til oss da, for å prate.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Når vi var i Larvik, hvor vi hadde bodd i mange år, så følte vi oss mer hjemme da, enn i en trang folkevognbuss, om natta, imellom Tønsberg og Sandefjord et sted vel.
Så det var nok ikke sånn at han turte å beordre oss, som var fra Berger, og på besøk i vår gamle hjemby Larvik.
Han satt ved et kafeteria-bord, og skravla med en annen mann vel.
Den gangen vi møtte han italieneren igjen, kanskje et år etter at vi så han den første gangen da.
Vi så han bare to ganger.
Ihvertfall så jeg han bare to ganger.
Og før vi dro på Lekeland, (den gangen vi var på campingtur, eller ‘campingtur’), så skulle han på do, eller på ‘do’, og ble borte ihvertfall en halv time, vil jeg si, som jeg og mora mi og søstra mi, måtte stå å vente, før vi skulle inn på Lekeland.
Så han italieneren var nok på en eller annen do for å ta ‘en stille Anders’, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så etter det så har jeg aldri egentlig likt Italia eller italienere så mye.
Men men.
Så sånn er nok det.
Så derfor holdt jeg heller med Tyskland, da det var VM-finale mellom Tyskland og Italia, en gang, husker jeg.
Enda den finalen var kjedelig, så jeg og Christian Grønli, som var på besøk vel, vi spilte heller fotball ute i hagen, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
PS 2.
‘Italiensk campingbil’ med soveplass til to voksne og to barn i bredden, (barna har soveplass i midten, mellom de voksne som ligger på hver sin side):
PS 3.
Den Rock Steady Crew-kassetten var ikke så lang, tror jeg.
Så vi hørte på den mange ganger, i bilen, fra Larvik til Lekeland i Skien, og tilbake vel.
Jeg hadde sagt til søstra mi, at jeg likte ikke den her sangen, for jeg syntes den var døv, siden de sang om ‘baby brother’, osv., altså som i baby.
Og søstra mi virka enig.
Men da den sangen ble spilt i folkevognbussen, (eller ‘campingbilen’), for tredje gang vel, så proklamerte han italieneren, at han likte den her sangen best vel.
Og da vi kom hjem til Bergeråsen, så hørte jeg og søstra mi på kassetten igjen, hjemme hos meg, i Leirfaret, og så kom Christell opp, akkurat når den her sangen var på, som jeg ikke likte og som italieneren likte, og hun likte også den her sangen, sa hu da.
Så da så jeg vel bare litt rart på søstra mi, tror jeg.
Her er mer om dette, for den her sangen hadde jeg og søstra mi blitt enig at var den dårligste/treigeste sangen på Rock Steady Crew-kassetten:
