johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Jeg fant enda et julekort fra bestemor Ingeborg

    img301

    img302

    PS.

    Nå skal jeg prøve å tyde det:

    Julen 06.

    Kjære Erik.

    Ikke forstår jeg hvorfor jeg stadig skriver til deg!?

    Var for 10 dager siden og badet i sjøen ved Gurvika, hvor du var til min 80 års dag.

    Fordi Badstua ikke var ordentlig varm ble jeg forkjølet.

    Pia har nettopp vært i Belgia med sitt kontorjobb for de syke folk.

    (Norsk handicap-forbund, eller noe sånt).

    Pia klarte seg fint med det franske og kunne hjelpe sine venninner, de fleste i Norge kan jo bare engelsk.

    Martin har ikke hatt bil i lang tid.

    (noe) lånt en bil.

    Men endelig selv repareret den store hvite gamle vogn.

    Du er altså invitert til Rahel Marias bryllup i Argentina.

    Jeg har gått til spansk (noe) min, og jeg skal holde en liten tale på spansk.

    Ha det!

    Hva har jeg gjort deg siden du ikke liker meg?

    Ingeborg

    født 13 – 6 – 1917

  • Dette her er også fra Nevlunghavn, fra sommeren 1983, (sommeren jeg fylte 13). Her kan man se hvor flink bestefar Johannes var med hagen

    img299

    PS.

    Man kan se at Pia bodde hos Haldis, og at jeg bodde alene i Leirfaret.

    For, Pia har nye og moteriktige klær, i riktig størrelse.

    Mens jeg har alt for små klær, som nok er mange år gamle.

    Jeg lurer på om jeg hadde den genseren, da jeg flytta fra Larvik, i 1979?

    Hvem vet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se, at bestemor Ingeborg har skrevet bak på bildene, at dette er sommeren 1983.

    Det var vel like etter at Pia hadde flyttet til Bergeråsen, vil jeg tro.

    Og like etter at min farfar Øivind døde vel.

    Og seinere denne ferien, så dro jeg og faren min og Haldis og Pia, til Gøteborg.

    En fredag, denne sommeren.

    Og da sendte bare faren min meg og søstra mi, aleine på Liseberg.

    Selv om vi aldri hadde vært i Gøteborg før.

    Men vi hadde hørt om Liseberg.

    Det var ganske mye mas fra bestemor Ingeborg, i denne ferien, og vi bodde ved Drammensfjorden, så det var ikke så mye å gjøre der, husker jeg at jeg syntes.

    Så både jeg og søstra mi, leste mye bøker.

    Jeg passa på katta, hele tida, for jeg hadde mista tre andre katter på Bergeråsen.

    Og jeg var så knytta til kattene, siden jeg bodde alene.

    Så sånn var det.

    Så sendte bestemor Ingeborg, var det vel, meg opp på loftet, for å hente fler bøker, og da fant jeg de russiske kameraene, som jeg har skrevet om, på bloggen.

    Så dro vi alle fire til Stavern, hvor vi gikk i en fotobutikk, (ikke så langt unna hotell Wasilov, tror jeg).

    Hvor fotohandleren, gjorde et poeng av, hvor spesielle de fotoapparatene var, men han klarte alikevel å finne film til både mitt og Pias kamera.

    Jeg tok med kameraet på Liseberg året etter, når vi var i Gøteborg med fotball-laget, Berger IL.

    Og da mista jeg det kameraet ut av en karusell, og det ble knust.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Fordi den kameravesken jeg fikk, den må egentlig ha vært til et annet kamera.

    Så kameraet kunne ikke skrus fast ordentlig, til kameravesken, så det kameraet bare falt ut, i karusellen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    img300

  • Her er fler bilder, fra min mormors 80-års dag, i 1997. Dette er fra inne i forsamlingslokalet, i Gurvika

    img297

    PS.

    Personene på det øverste bildet.

    Det er fra venstre min onkel Martin og hans datter Liv Kristin.

    Så er det meg, (som ingen ville prate med vel).

    Så er det Rahels danske venninne, som heter Sophia vel, som jeg husker fra hun var liten jente, og på besøk hos bestemor Ingeborg, sammen med Rahel, og tante Ellen, sommeren 1990, tror jeg det må ha vært.

    Da bodde hun og Rahel, i et telt, i hagen til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweysgate, i Stavern, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så er det en tysk venninne av Rahel.

    (Jeg husker jeg lurte på om hun og Rahel var lesbiske?)

    Men men.

    PS.

    På det nederste bildet, så er det en av tante Ellens venner i Moss.

    En lærer i Steiner-skolen.

    Og søstra mi, og meg.

    Søstra mi, og han fra Moss, de ville ikke veksle et eneste ord med meg, husker jeg, fra da det bildet ble tatt.

    De bare ville snakke med og ha øyenkontakt med hverandre.

    Så da merka jeg at noe var galt, vil jeg si.

    At de andre som var der ikke var helt gode.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå blir sikkert nevøen min Daniel flau. Dette er fra bestemor Ingeborgs 80-års dag, i Gurvika, i Nevlunghavn, i 1997

    img295

    PS.

    Her ser vi at bestemor Ingeborg bruker sitt kunstnernavn Ankerita.

    Hun var jo ikke så dårlig til å male akkurat da.

    Hun skrev også artikler og ‘petiter’ i Aftenposten, som hun utga også som et hefte kalt ‘De gode år med Ankerita i Nevlunghavn’, eller noe.

    Og bestemor Ingeborg fortalte meg en gang at vi var en kunstnerfamilie.

    (Noe jeg ikke var helt enig i vel, siden jeg jobba på Rimi, men jeg la det på minnet hva hun sa da.

    Selv om jeg ble overrasket, for hun er jo fra generaler og adelige og sånn, egentlig, fra sin egen familie.

    Bestefar Johannes sin familie var kanskje en kunstnerfamilie, men de var også en lærerfamilie.

    Men det kan ha vært tante Ellen hun mente da kanskje, sin datter.

    Og Johannes da, som lagde trefigurer osv.

    Men jeg hadde heller venta at hun hadde sagt at vi var fra en adelsfamilie eller offiserfamilie, eller noe i den duren.

    Så kunstnerfamilie, det kom litt sånn bardus på meg, å få høre, at vi var.

    Men men.

    Tante Ellen og Pia og Axel var jo så ramme på å røyke hasj osv., så det passa jo ihvertfall sånn sett.

    Selv om at det tror jeg nok at bestemor Ingeborg holdt seg langt unna sånt.

    Så sånn var nok det).

    Maleriet/tegninger er antagelig fra Mølen, ved Nevlunghavn, som var et motiv bestemor malte mye, hadde jeg inntrykk av.

    Selv om jeg vel aldri var på Mølen selv.

    Enda så mange søndagsturer jeg har blitt dratt med på, ute i Nevlunghavn.

    Vi gikk alltid andre veien, når jeg var med, ut til Oddanesand osv.

    Untatt på tante Ellens 50 års dag, i år 2002 vel, da var vi ut mot Mølen der vel.

    Men men.

    PS 2.

    Det bildet er fra bestemor Ingeborgs 80-års dag, i 1997.

    Det er min søster Pia til venstre, med sin sønn Daniel, som er født i 1995 vel, mener jeg å huske, som hun har med Keyton fra Somalia og Oslo.

    Så er det vår kusine Rahel Maria Savodelli, som er tante Ellen Ribsskogs datter.

    Tante Ellen, flytta jo til Sveits, rundt 1970.

    Så Rahel er sveitsisk, må man vel si.

    Rahel har vel aldri bodd i Norge.

    Men hun er kjent skuespillerinne i Berlin, på teater osv.

    Og hennes far heter Reto Savoldelli.

    De ble skilt, men både Ellen og Reto bodde utafor Basel, i mange år.

    Jeg og Pia var og besøkte dem, i Aesch, i Sveits, sommeren 1987.

    Så sånn var det.

    Dette er fra Gurvika, en camping for funksjonshemmede, eller utviklingshemmede, i Nevlunghavn.

    Men bestemor Ingeborg har jo bodd i Nevlunghavn, i mange år, og gått mye turer og sånn der, så hun kjente vel alle omtrent sikkert.

    Så hun fikk lov å leie forsamlingslokalet, i Gurvika, til sin bursdag da.

    Og noen ganger leide hun biblioteket, og hadde bursdag der, siden hun hadde jo maleriutstillinger, i det nedlagte biblioteket, omtrent hver sommer vel, siden 90-tallet vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det er vel kanskje litt rart hvordan søstra mi Pia, holder på rampen, til rullestolrenna vel, på Gurvika.

    Dette var forresten to år etter at jeg ødela kneet, og et år etter at jeg opererte kneet på Aker Sykehus.

    Og tre år etter at Pia hadde med tre afrikanere hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, i Skansen Terrasse, og jeg sparka en fotball i veggen, dagen etter.

    Og Pia sa, at hennes afrikanske kavalerer, ikke kunne ha tatt juice av meg, siden, som hun sa, ‘vi har jo ikke noen saks’.

    PS 4.

    Vi ser at bestemor malte på gamle plakater fra en kjøpmann.

    Jeg var hos bestemor Ingeborg, sommeren 1996, da jeg også dro til Løkken i Danmark.

    (For Irene fra Rimi Bjørndal, sa at det var et fint sted).

    Og da kjørte jeg og handla for henne, hos en kjøpmann i Helgeroa.

    Som hun likte bedre, enn de i Nevlunghavn, tror jeg.

    Det var den kjøpmannen, ved hovedveien, til høyre, når man kjører mot Nevlunghavn.

    Så sånn var det.

    Jeg klipte vel også plenen for bestemor Ingeborg, i 1996.

    Jeg visste ikke hvor bestemor bodde da, men mora mi hadde sagt det.

    Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg.

    Jeg trengte ferie, fra Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent, sammen med Irene Ottesen, assistent, (det var to assistenter, for det var en stor butikk), og Kristian Kvehaugen, butikksjef.

    For de folka var slitsomme å jobbe sammen med, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg trengte å komme meg bort.

    Så da brukte jeg min Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt av mine kamerater Øystein Andersen og Glenn Hesler, som campingbil, og tok ferja til Danmark, fra Larvik, en superspeed-aktig båt, som gikk der allerede da, i 1996 da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg vet ikke hvorfor bestemor Ingeborg sendte meg bilder, som det står Pia på.

    Det var kanskje litt rart.

    Jeg pleide ikke å få så mye brev og ting fra bestemor Ingeborg, så det var kanskje litt rart at jeg plutselig fikk det, etter at jeg flytta/flykta til Liverpool, i 2005.

    Så sånn var nok det.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    img296

  • Her er enda et brev fra bestemor Ingeborg, som onkel Martin også har skrevet på, på baksiden

    img285

    img286

    PS.

    Jeg lurer på om det er søstra mi, Pia Ribsskog, som driver og tuller med de andre i slekta?

    (Siden jeg f.eks. ikke får arven min etter bestemor Ingeborg, mener jeg).

    Søstra mi er jo samboende med en muslim også, Negib fra Etiopia.

    Hun er vel også kommunist, mener jeg å ha skjønt.

    Ihvertfall sosialist da.

    Og vel feminist.

    Så hun kan nok være i et nettverk, eller to.

    Men hun kunne ikke flytte fra Oslo sa hun, på Løvås Gård, i 2005, husker jeg, da jeg hadde familieråd der.

    Hvem vet hva som skjer.

    Her burde myndighetene begynne å gjøre jobben sin, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img284

    PS.

    Det med at jeg skal sagt at jeg syntes ‘mitt gule hår var fint’.

    Det må ha vært noe mora mi har funnet på.

    Hu pleide noen ganger å være litt ekkel, og liksom mobbe meg, på en voksen måte da.

    Som jeg ofte ikke skjønte noe særlig av, da jeg var barn.

    Så sånn var det, vil jeg si.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img282

    img283

    PS.

    Jeg skal prøve å tyde det brevet:

    PS. Pia er glad for sin nye og store leilighet.

    11 – 9 – 06

    Kjære Erik!

    I går reiste så min danske Tremenning (Halvfetter) med kone hjem.

    Jeg fortalte at mitt sølvkrus fra Højriis står i en bankbox i Oslo.

    Gudskjelov at du ikke har solgt det!!

    De fortalte at din tip-tip-oldefar som ejet Højriis engang hadde gitt en husmann en lussing, fordi han var for langsom med å ta av luen

    Sagnet lød, at denne Christoffer Gjedde hadde en tønne med gull i kelderen.

    Av nytt er at Martin har fått arbeide som alt-mulig-mann eller Vagtmester på Teiroheimen i Larvik, en statslig instistusjon for nervelidende mennesker.

    Han skal være der kl. 7 hver morgen.

    Martin har søkt flere plasser og han er lykkelig for dette arbeidet.

    Han har forklart Banken om sin økonomi og Banken er tilfreds med de avdrag Martin kan gi.

    Martin har ingen bil, den ti grete, så hverken Pia og Daniel eller Liv Kristin eller jeg kan besøkte Martin.

    Trist.

    Jeg vil bli glad for et livstegn fra deg!?

    Har arbeidet med min utstillling denne sommer og solgt 14 malerier.

    Ganske bra.

    Jeg har bare lave priser.

    Ha det!

    Bestemor, den slemme!

    PS 2.

    Denne Christoffer Gjedde, som bestemor nevner, i dette brevet, som min tipp-tipp-oldefar.

    Det må nok være Andersen Christensen Gjedde, vil jeg tippe på.

    Som stod referert til som ‘bondesøn’ og ‘gamle-Gjedde’, på Thisted Museum sine websider.

    Og som jeg lurte på om var en ‘falsk Gjedde’.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg sjekka slektstreet mitt nå.

    Og min tipp-tipp-oldefar, i Gjedde-linjen.

    Han het Lauritz Christian Nyholm aka. L.C. Nyholm.

    Den samme venstre-politikeren og hofjægermesteren, som hadde fått det mye omtalte sølv-ølkruset, som jeg fikk til min bursdag i 2004, fra danskekongen.

    Så hvis han hadde en tønne gull i kjelleren, så hadde han nok fått den av sin venn danskekongen, vil jeg tippe på.

    Kanskje til gjengjeld for å tulle med Gjedde?

    Hva vet jeg.

    Tja, jeg tørr ikke å si noe sikkert, men jeg synes det er rart at min mormor tror at det sølvølkruset ble gitt til en Gjedde.

    Og Christoffer Gjedde, hvis en slik Christoffer Gjedde, hadde funnets, som har bodd på Højriis, så tror jeg at jeg hadde visst det.

    Jeg skal finne en liste over de som har eiet Højriis, for det mener jeg er på nettet.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se at det ikke står om noen Christoffer Gjedde, som eier av Højriis:

    http://da.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8jriis_Slot

    Jeg kan ikke se at hverken Maren Gjedde eller hennes ektemann, L.C. Nyholm, har stått som eier av Højriis heller.

    Men Maren Gjeddes far, (min tipp-tipp-tipp-oldefar), Anders (Christensen) Gjedde, står oppført der.

    Så sånn er det.

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img281

    PS.

    Jeg skjønner ikke hvorfor bestemor Ingeborg ga meg det sølvkurset egentlig.

    På en helt vanlig 34 årsdag, 25. juli 2004.

    Hadde det vært en rund bursdag, så kanskje jeg hadde forstått det.

    Men året etter, så fikk jeg bare en bok om noen elver i Afrika, eller noe sånt.

    Men hvis det hadde vært min 30 års dag, eller 40 års dag, eller 50 års dag.

    Da hadde jeg skjønt det.

    Og det stod også i bestemor Ingeborgs testamente, at det sølvkruset, skulle onkel Martin egentlig få.

    Så jeg lurer på om det var noe lureri, ved at jeg fikk det kruset?

    Pia fikk meg ut til Nevlunghavn, en helg, sommeren 2004, og bestemor Ingeborg stappa det kruset i bagen min.

    Kanskje David Hjort hadde fortalt dem, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og planla og dra til utlandet.

    Også ga de meg det kruset, for da trodde de at jeg ikke ville dra fra det, siden det var så fint?

    Hvem vet.

    Noe lureri, tror jeg at det var, ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Eller kanskje det var fordi hun hadde fått kreft, og ville gi meg noe før hun døde?

    Men hvorfor skulle hun absolutt ha det kruset tilbake?

    Det kan da ikke ha vært så nøye, hvis hun ville at jeg skulle ha det.

    Det var vel ikke så farlig, om det lå i en bod, hos City Self Storage, i Oslo?

    Hm, sier jeg, ihvertfall.

    Og speil som gjorde rommene dobbelt så store.

    Det må vel ha vært slitsomt.

    Selv om jeg så at de hadde det sånn, i the Town Hall, her i Liverpool, det gamle rådhuset, eller hva det blir.

    Det ved Exchange Flags, hvor jeg tok en del bilder på bloggen, på St. Georges day ifjor, var det vel.

    Noe sånt.

    Vi får se.

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img279

    PS.

    Her står det ikke noe årstall, men jeg tror at det brevet må ha vært fra 2006.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bestemor Ingeborgs mor, var jo Karen Margrethe (Gjedde) Nyholm.

    Generalens datter.

    Men hun døde jo ung.

    Og søsteren som var gift med Holger baron Adeler, var jo også død, for mange år siden.

    Og så også baronen.

    Så det her må være et godt stykke ute i slekta det her da.

    Men de var vel fra Klampenborg da.

    Hvor jeg såvidt så at det var en galoppbane.

    Jeg lurer på om det var der Arne Thomassen, vår stefar, tok med meg og Pia og mora vår.

    Sommeren 1978.

    Da jeg vant 30-40 danske kroner, på en femmer jeg fikk.

    For jeg fikk lov å ta et veddemål, husker jeg.

    Det var kanskje Klampenborg galoppbane?

    For vi bodde på en campingplass i København, og vi var på Tivoli, og jeg fikk fire kroner husker jeg, og spilte flipperspill, og kjøpte et kandisert eple til søstra mi.

    Så sånn var det.

    Så er det noen Nyholm i Klampenborg, som jeg kan plage kanskje, om det her at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Vi får se hva som skjer.

  • Enda et brev fra bestemor Ingeborg

    img274

    img275

    PS.

    Jeg skal prøve å tyde dette:

    16 – 2 – 06

    Kjære Erik!

    Citat: Cirerus første tale til Calilana (meget berømt)

    ‘Hvor lenge Catilina vil du misbruke vår tålmodighet?

    Hva betyr det, at ingen ting gjør inntrykk på deg?

    Rma svika 62-61 for Kristus

    (Les Catilina av Henrik Ibsen, hans allerførste skuespill)

    Altså Erik

    I denne måned har jeg vært 7 dager på Tønsberg sykehus for en ubehagelig operasjon i underlivet!

    Jeg føler meg noe elendig er uten energi.

    Men det jeg er bedrøvet over er at du ennu ikke har sendt den nøkkel til din bankbox i Oslo til Pia.

    Jeg vil jo bli lykkelig for igjen å ha og se på mine berømte og dyktige oldeforeldres gamle sølvkrus fra 1710.

    Det har aldri vært gjemt eller låst inn!

    Kan du dog ikke forstå meg din 88 årige bestemor, som lever i fortiden.

    Det skal stå i kruset – ‘Tilhører Erik Ribsskog’

    Det er ikke mer verdt enn cirka 20-25.000. Fordi stemplene er utydelige og de er ikke (preget), som det heter.

    Ha det bra!

    Hvornår kommer du til Norge?

    Til sommeren?

    PS 2.

    Bestemor Ingeborg, pleide nesten aldri å sende meg brev.

    Jeg fikk kanskje et kort til bursdagen min, og et til jul.

    Så det var så rart, syntes jeg, at jeg fikk så mye brev, når jeg bodde i Walton.

    Men men.

    Og hun ga meg også papirene etter sin kjente morfar, som var general, Anders Gjedde Nyholm, og hans bror, som var kjent dommer i Haag og Kairo, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    De fikk jeg av bestemor, i siste halvdel av 80-tallet.

    Og de skulle hun også plutselig ha tilbake, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.

    (Mener jeg at søstra mi sa, eller om det var farmora mi).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Til dette brevet fulgte det også med en artikkel.

    Som bestemor sikkert har sendt til Aftenposten.

    Her er mer om dette:

    img276

    img277

    img278