Stikkord: Pia Ribsskog
-
Ting som Pia har sagt, som jeg ikke har fått verifisert. (In Norwegian)
Jeg har jo skrevet om det, at søstra mi Pia, noen ganger forteller ting, som jeg ikke har visst om før, og som er spesielle.
Og som jeg ikke senere har fått bekreftet om er riktig.
Hvilke ting er dette, lurer kanskje folk på.
På 80-tallet, da jeg var på besøk hos mora mi og søstra mi, Pia, i Larvik, så sa Pia:
Mamma sa, at vi ikke måtte gå forbi det huset der, (i Larvik), for der bor tante Ellen, (som egentlig bodde i Sveits), og hun maner dere, (som vel samene gjør noen ganger).
Da fikk jeg et litt rarere syn på mora mi.
Andre ting Pia har sagt, dette var fra rundt 1989 vel:
Mamma sa, at Lene, (kusina vår), ble døv, fordi Håkon, (faren til Lene, vår onkel), spilte så høy musikk, på stereoanlegget, da Lene var lita jente.
Dette sa aldri mora mi til meg, det eneste hu sa, var rundt 1976 vel, at Håkon gifta seg med Tone, da hu var for ung, for hun var bare 15 år, eller noe.
Så det var nok kanskje litt spesielt ja.
Mer søstra mi sa, dette var vel på 90-tallet en gang:
Viggo, (broren til stesøsteren hennes Christell), er i USA og bor hos en dame der, som en slags gigolo.
Ja, det er slitsomt det Pia sier.
I 1989, da vi var i Kristiansand, så sa hun og Christell, at faren min hadde fingra henne, som 4-5 år gammel jente, eller noe.
Så sånn var det.
Christell sa også en gang, rundt 1984, var det vel, at rektor Borgen, på Berger skole, hadde gått inn i jentegarderoben til klassen hennes, (hvor også søstra mi, Pia gikk), også hadde Annika i klassen dems, løpt foran rektor Borgen, og vifta med puppa sine, sa Christell.
Faren min lå og solte seg, mens Christell fortalte dette høyt, ved huset til Haldis, i Havnehagen, og faren min sa ikke et ord, for å kommentere dette.
Så jeg bare gikk hjem til Leirfaret, nærmest i sjokk, over rektor Borgen, faren min og Annika, og hvorfor sa Christell det her til meg, og i en ganske aggressiv tone, ville hun at jeg skulle gå hjem?
Nei, det var rart.
Så det er mye rart.
Det er mulig at Pia har sagt mer sånne her ting.
Jeg husker at en gang, så overhørte jeg at søstra mi sa til broren vår, Axel.
At Pia nesten programmerte han.
Og sa, at jeg, (altså meg, Erik), bare hadde en genser.
Noe som ikke var sant i det hele tatt.
Enten jugde Pia, eller så var hun som en nerd, som ikke så forskjell på gensere.
Så søstra mi er nok en slags ‘basket case’, eller forstyrra, eller kanskje bare slem.
En av de.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg overhørte også at søstra mi, sa dritt om meg, til onkel Martin, i 2005, som om at jeg gjorde noe galt, ovenfor sønnen hennes Daniell.
At hun likte ikke et eller annet jeg gjorde.
Enda jeg ikke gjorde noe galt, i det hele tatt.
Så at søstra mi driver å ‘programmerer’ folk, og sier dritt om meg, og også andre.
At søstra mi nok er en slags spion, for noe Illumianti, eller hva det kan være det er jeg ganske sikker på.
PS 2.
Søstra mi hadde også en lapp, om Christell, hvor Christell, i 1988, det året hun fylte 16, og søstra mi fylte 17.
Da hadde Christell skrevet på en lapp, ‘hva skal vi gjøre i England, (de skulle på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988), skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’
Så kanskje Christell var under Pia’s kontroll.
Hva vet jeg.
Det kan virke som at Pia ihvertfall prøvde å foreta utpressing, mot Christell, siden Pia tok vare på den lappen, fra Christell, og hadde den sammen med sex-dagboka si osv., i en tom, litt ‘cruncha’, Gode Ønsker, konfekteske, husker jeg at jeg så.
For jeg lå omtrent i krig, med ‘Haldis-familien’, så noen ganger, når jeg var hjemme fra skolen, så stakk jeg ned til huset til Haldis, for å finne på noe faenskap, for å ta hevn på dem da, som lot meg bo alene.
Og en av de gangene da, (det her var høsten 1988, som nok var den siste gangen jeg tok raid, på huset dems. Eller en av de siste gangene, for jeg begynte å bli litt for gammel til det), så fant jeg den lappen, som Christell hadde skrevet, (på skolen kanskje, for de gikk i samme klasse), og Pia nok tok vare på, for utpressing, antagelig, eller ihvertfall muligens.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så Pia er livsfarlig, selv om hun ikke virker sånn.
Hvis man tar opp ting med Pia, hvis man beskylder henne for noe.
Så tar hun et triks, hun begynner å gråte, og svarer ikke på noe, men bare sitter med hodet ned, og gråter, eller later som om hun gråter.
Så det går ikke an å kommunisere med Pia, på noen som helst måte, hvis man tar opp noe, som Pia ikke vil prate om.
For da reagerer hun som en ‘basket case’, og gråter, og går ikke ann å prate til.
Så Pia er farlig og underfundig, og en man aldri kan komme på bølgelengde med, og ta opp problemer med, for da bare forvandler hun seg selv, til en gråtende ting, som ikke klarer å snakke.
Så sånn er det, dessverre.
Så hvis du ser Pia, så hold deg unna, og gå en annen vei, er mitt råd.
Jeg skal ihvertfall aldri ha noe mer med henne å gjøre igjen.
For hun er livsfarlig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
-
Forfulgt av noe muslimsk mafia, gjennom søstra mi, og hennes afrikanske venner, som vel er muslimer? (In Norwegian)
I den forrige bloggposten, så skrev jeg jo om, da søstra mi, tok med seg tre afrikanere, hjem fra byen, i 1994.
Søstra mi hadde jo flytta til meg, året før, for hun hadde ikke noe sted å bo.
Og jeg var nettopp ferdig med militæret, så jeg hadde ikke så god råd, men jeg jobba mye på Rimi, så vi kom over kneika med regninger osv.
Jeg ville ikke spørre faren min om å låne penger, for han hadde jeg kutta ut.
Men, da vi egentlig var over kneika, så var det en regning, som jeg hadde glemt, litt sånn halvveis da.
Og da, så tenkte jeg, at jeg kunne jo ha spurt faren min, om å låne tusen kroner, bare for å se hva han ville ha sagt, liksom.
Og det var greit, han skulle si fra, når han ville ha pengene tilbake.
Så forsvant søstra mi da, vinteren 93/94, og var borte, i 4-5 dager, uten at hun forklarte noe.
Jeg dro ned til Oslo Sentrum, og spurte etter henne, på stamkneipa hennes, Jollys, og hos venninnene hennes, men jeg fant henne ikke.
Hun hadde visst vært hos kjæresten sin da, Keyton, fra Somalia, og kameratene hans.
Som hun hang mye sammen med, men hun pleide ikke å være mer enn en dag borte av gangen.
Så når hun hadde vært borte, i 2-3 dager, så gikk jeg for å leite etter henne.
Jeg møtte Keyton flere ganger, på Ungbo, hvor vi bodde, men jeg ble aldri invitert hjem til Keyton, for å se hvordan det var, der hvor han bodde.
Men søstra mi fortalte, at Keyton hadde latt noen kamerater ta over leiligheten hans, og han bodde visst selv, hos en annen kamerat.
Noe sånt.
Så det opplegget var ikke helt bra da.
Og søstra mi fortalte også, at Keyton, hadde noen venner, som var grisete, og spiste med hånda osv.
Så jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å besøke Keyton heller, for å være ærlig.
Det temaet ble aldri tatt opp.
Men søstra mi, var glad for å ha kjæreste, tror jeg.
Hun klagde ihvertfall aldri noe på Keyton, til meg, at han var slem, eller noe.
Og jeg ville ikke begynne å klage på at søstra mi vanka med så mange afrikanere, for da hadde jeg fått søstra mi imot meg, med en gang, for søstra mi var nesten militant anti-rasist, og sosialist, og den skolen der.
Jeg var heller ikke rasist selv, jeg hadde blant annet en kamerat, som jeg hadde vanka mye sammen med, som var tremenningen min, Øystein Andersen, som var adoptert fra Korea, av kusina til faren min, og hennes mann.
Så jeg var vant til folk som ikke var norske, så det var ikke sånn at jeg satt og så hatsk på Keyton, eller noe sånn, når han var på besøk, på Skansen Terrasse.
Men søstra mi brydde seg ikke noe om husreglene.
Jeg begynte som leder i Rimi, og søstra mi, hu vekte meg, midt på natta, før den første ledervakten, som jeg hadde på Rimi Nylænde, en lørdagsvakt, som jeg skulle jobbe aleine.
Så sånn var det.
Så den tida her, sommeren 1994, så var jeg litt sånn, at jeg var litt, hva heter det, anspent, for jeg hadde nettopp begynt som leder i Rimi, og hadde ansvaret for å åpne og låse, og lede arbeidet, på Rimi Nylænde, på Lambertseter da.
Og så mye ansvar, det var ikke jeg vant til å ha, fra før.
Jeg hadde jobba som vanlig butikkmedarbeider, og vært vanlig værnepliktig i forsvaret.
Men jeg hadde slitt med omsorgssvikt, under oppveksten, fra faren min og hans nye dame, så jeg hadde hatt mitt å stri med, for å si det sånn.
Så å jobbe som leder, i en matforretning, det var egentlig ganske mye ansvar for meg, for jeg hadde hatt masse personlige problemer, med depresjoner, osv., pga. problemene under oppveksten da.
Så jeg var litt anspent, og redd for å drite meg ut, for jeg hadde kanskje litt dårlig selvtillit eller lavt selvbilde, pga. mobbingen, fra familie, og klassekamerater, under oppveksten.
Så sånn var det.
Så derfor klikka jeg litt, da søstra mi, hadde tatt med tre afrikanere, hjem fra byen, kvelden før, som jeg og broren min, og kameraten min, Glenn Hesler, skulle spille fotball.
Jeg reagerte egentlig ikke, på de afrikanerne, som lå i stua.
Vi pleide å møtes i stua, å bli enige om, hvor vi skulle dra for å trene.
Og om vi skulle spille fotball eller tennis, f.eks.
Men da var vi ikke sikre på, om vi kunne skru på lysa i stua, og det lukta også innestengt der, husker jeg.
Jeg skjønte først ingenting, for det pleide ikke å være folk som lå over i stua der.
For alle hadde sitt eget rom da.
Så søstra mi, skulle vel ha latt disse sove over på rommet sitt da.
Det kunne hun vel ha gjort, hvis de tre afrikanerne var kamerater.
Men men.
Men så fortalte vel Glenn og Axel, at disse afrikanerne hadde stjålet mat i kjøleskapet osv.
Jeg så at de hadde rappa av juicen min.
Og da ble jeg litt irritert, så da sparka jeg fotballen i veggen.
Men jeg sparka ikke fotballen på eller etter de afrikanerne, som lå å sov i stua.
Nei, det gjorde jeg ikke.
Jeg tok ut aggresjonen min, mot en død ting, veggen.
Det bråka litt, og da våkna Keyton og søstra mi.
Det viste seg også, at søstra mi hadde gått inn på rommet mitt, og rappa to røykpakker av meg, siden Glenn Hesler, pleide å kjøre til Sverige, og hadde kjøpt med en kartong røyk til meg der.
Og søstra mi mente at jeg hadde ansvaret for å underholde hennes gjester.
Men det hadde ikke jeg, for dette var hennes venner, og ikke mine.
Jeg hadde aldri besøkt de folka.
Og vi hadde ikke felles husholdning, på Ungbo, i Skansen Terrasse.
Vi hadde hver vår hylle i kjøleskapet.
Og søstra mi, enten jobba, eller fikk arbeidsledighetstrygd, så vi hadde ikke felles økonomi, heller.
Så søstra mi, tok feil, mener jeg, når hun sa at det var mitt ansvar å underholde hennes venner fra Afrika.
Så sånn var det.
Og jeg mener at jeg hadde rett, at søstra mi burde ha sagt fra til oss andre, om at to venner av henne skulle ligge over i stua.
For det var vanlig der, jeg hadde jo bodd der lengst, og husker hvordan det var, da Anne-Lise og Per og Wenche osv., bodde der, og da var det sånn, at ei dame som var døv og en kar, skulle ligge over i stua der.
Og da sa Anne-Lise, eller om det var Inger-Lise, hun sa fra til oss andre, på forhånd, at den lørdagsnatta, da kom noen folk til å sove i stua.
Noe sånt gjorde ikke søstra mi.
Og vi hadde klare regler, på at vi måtte spørre før vi lånte mat, av hverandre.
Det gjorde ikke søstra mi.
Og jeg hadde ikke gitt søstra mi tillatelse, til å gå inn på mitt rom, å ta røykpakker.
Jeg pleide ikke å låse døra, for det tror jeg ingen pleide å gjøre der egentlig.
Unntatt kanskje søstra mi.
Men det betydde ikke at hun kunne gå inn på rommet mitt, å ta røyken min.
F.eks. da jeg bodde på Bergeråsen, så sa faren min, at vi ikke behøvde å låse døra.
Men da Ole-Tonny og Kai Runar, gikk inn i leiligheten min, for å låne filmer, eller hva det var, da var det noe som Store-Oddis fortalte til meg, for det ikke lov, på Bergeråsen, å gå inn i en tom leilighet, selv om døra stod oppe.
Så det visste nok søstra mi og, at det ikke var lov.
Hun skulle ha vekt meg og spurt da, om hun kunne låne røyk, og om hun kunne låne juice.
Men det gjorde hun ikke.
Så diskuterte vi dette.
Så sa jeg, at de hadde tatt juice.
Så sa søstra mi, at de kunne ikke ha tatt juice, for vi hadde ikke noe saks.
Men den juicen, kunne man ha åpna med kniv, eller rivd opp pakningen, med henda, som jeg pleide å gjøre.
Jeg kunne se at det ikke var meg som hadde åpna den, for jeg hadde så sterke fingre, så jeg klarte å rive opp de billigste Rimi-juice pakkene, med henda.
Men noen hadde åpna juicen min med kniv da, var det vel, så jeg.
Men det var nok en trussel, sånn som søstra mi sa det, at hun og hennes afrikanske venner, skulle få skjært av meg mine private eiendeler, som hevn for at jeg sparka fotballen i veggen da, når jeg så at de også hadde tatt juice, disse fremmede som lå og sov, i stua.
Så sånn var det.
Så nå blir nok jeg forfulgt, av noe muslimsk mafia, som har tulla med meg, siden 1994.
Og laget plott, og sørget for at jeg ødla kneet, mens jeg spilte fotball, blant annet.
For disse muslimene, de kontrollerer nok Oslo.
Og myndighetene i Norge, de bare jatter med, og gjør hva muslimene sier.
Så det er nok pga. dette, at myndighetene i Norge, ikke gir meg mine rettigheter.
Fordi de vil slikke opp spyttet til muslimene.
Så Norge er et homo land, som ikke har sivilisasjon, men som har en ‘homo-sivilisasjon’, vil jeg kalle den typen av spyttslikkende sivilisasjon.
Norge ofrer sine egne mennesker, for å slikke spyttet til muslimene, og sånne illuminister, som søstra mi, eller hva hun er.
Så sånn er nok det her, er jeg stygt redd for.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
For mye stein, saks, papir? (In Norwegian)
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=560745
PS.
VG skriver at noen har ranet Ark, med saks.
Og jeg lurer på om det kan være noen som har spilt for mye stein, saks, papir, under oppveksten, eller senere?
For, selv om jeg ikke syntes det stein, saks, papir-greiene, var så morsomt, så husker jeg vel det, at saks vel slår papir(?)
Eller ark da, ark og papir er jo det samme.
Og kanskje tyven husket dette også, fra sin karriære, som stein, saks, papir-spiller, og dermed tenkte at dette ranet kom til å gå bra da.
Men, søstra mi, Pia Ribsskog, hun er nok ikke involvert.
For hun sa alltid, at ‘vi har jo ikke noen saks’.
Etter at hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, en lørdagskveld, sommeren 1994, var det vel.
Så hadde noen av afrikanerne hennes, rappa juice fra meg i kjøleskapet.
Og da sa søstra mi, at det kunne de ikke ha gjort, for ‘vi har jo ikke noen saks’.
Dette skjedde da jeg og søstra mi, og en kamerat av meg, Glenn Hesler, bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse, og broren min Axel Thomassen, og Glenn og jeg, skulle ut og spille fotball, en søndag formiddag, i 1994 da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er også websidene til norsk forbund for stein, saks, papir, forresten.
Kan disse ha vært innblandet, på noen måte, i dette kriminelle ranet(?)
Vi får se.
Her er den linken:
PS 3.
Jeg sendte en e-post til forbundet for stein, saks, papir, om dette:
Google Mail – Ran av Ark
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ran av Ark
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Jul 5, 2009 at 9:21 PM
To:
steinsakspapir@steinsakspapir.com
Hei,har dere noen kommentar til at noen ranet Ark med saks?Og hva med det søstra mi, Pia Ribsskog, pleide å si, at 'vi har jo ikke noen saks'.Er dette er gyldig ordtak?På forhånd takk for svar!Med vennlig hilsenErik Ribsskogjohncons-blogg
-
Min søster Pia, på midten av 90-tallet: ‘Erik, du er like gammeldags og konform, som bestemor Ingeborg’. (In Norwegian)
I 1991, så flytta jeg inn, på Ungbo, i Skansen Terrasse, etter å ha bodd et år, sammen med familien til halvbroren min, Axel og hans far Arne Thomassen, som var min tidligere stefar, på 70-tallet, og hans dame i Oslo, Mette Holter.
Jeg måtte flytte derfra, sa Mette Holter, og jeg så annonser for Ungbo, på T-banen, på vei fra Furuset ned til Sentrum.
Så jeg syntes det hørtes greit ut, å bo på Ungbo, for de reklamerte med, at man bare måtte ta oppvasken, hver femte uke, siden det var bofelleskap da.
Og leia var rimelig, det var det viktigste da, for meg, siden jeg skulle begynne å studere igjen, skoleåret 1991/92, etter å ha hatt et hvileår, året før.
I 1993, så var jeg ferdig med militæret, hvor jeg var hele året ut, i infanteriet.
Så jeg fikk vernepliktsmedaljen.
Men men.
Mer da.
Jo, og da hadde ikke min søster, Pia, noe sted å bo, så hun ville bo hos meg, på Ungbo.
De andre der, Anne-Lise osv., ville ikke bo der lengre, hadde jeg overhørt, når jeg var ferdig med militæret.
Og hun som bodde igjen der, Wenche, begynte å oppføre seg rart, etter at min søster flytta inn, og glemte å passe på katta si, osv.
Så der var det nok noe raritet, som foregikk.
Men men.
(Kan min søster ha stått bak, har hun kontakter i illuminati og/eller ‘mafian’?)
Hvem vet.
Min søster sov først, i en tre-fire måneder vel, på en madrass, på gulvet, på rommet mitt, før hun fikk eget rom der, like før jul, i 1993, var det vel.
Så sånn var det.
Jeg syntes vaskekjeller-ordningen, var tungvint, for man måtte vaske ferdig før klokken 20.
Så jeg ringte Thorn, eller hva de heter, og jeg fikk med alle som bodde der.
Det var meg og Glenn Hesler og søstra mi, og ei som het Hildegunn, og hennes type, Rune, som visstnok skulle være homo, ifølge søstra mi og Hildegunn.
Jeg regna med at de mente bifil, siden han var sammen med Hildegunn.
Men jeg var fra et lite sted, Berger i Vestfold, hvor det ikke var noen homo-er, så jeg var litt sky for han Rune, så jeg ble ikke så godt kjent med han, men det var søstera mi og Hildegunn, som så gjerne ville at Rune skulle flytte inn, etter at vi fire andre, hadde fått rom der.
Dette må ha vært på begynnelsen av 1994, da jeg bestilte den vaskemaskinen, fra Thorn vel, som kosta 250 kroner, å leie, i måneden.
Og da ble alle med på å leie den, så folka betalte meg 50 kroner, i måneden, for å spleise på den da.
Rune ville at jeg også skulle leie oppvaskmaskin.
Men da sa jeg, at det fikk noen andre leie, for jeg ville ikke sitte igjen med for mye, i leieutgifter, hvis det skjedde noe.
Jeg hadde ikke så høy lønn på Rimi.
Men det som skjedde, var at søstera mi, hun var heller nede i byen, i mange dager, hos typen sin Keyton, osv., istedet for å henge opp sin vask.
Så da fikk jo ikke jeg vaska klær.
Så dristet jeg meg da, i 1994, til å fortelle søstera mi, at hun ikke var noe flink til å henge opp klærne sine til tørk, når vaskemaskinen var ferdig.
Men da våknet feministen i Pia, tror jeg, og det var ikke noe jeg hadde noe med, om hun hang opp tøyet sitt.
Jeg husker jeg snakka med fetteren vår, Ove, om det her.
Og han var enig med meg, for han sa at tøyet ble ‘surt’, hvis det ikke ble hengt opp.
Men søstera mi, oppførte seg da, litt aggressivt, og nesten truende, når jeg turte å nevne dette, at hun hadde latt tøyet ligge, i flere dager, etter at vaskeprogrammet, var ferdig kjørt.
For da ble jo det dumt for meg.
Hvor skulle jeg gjøre av hennes tøy, i mellomtiden?
Hvis jeg ville vaske tøy?
Det var jo ikke min jobb, å henge opp tøy, etter søstera mi.
Og vår mor, Karen, hun husker jeg at også gjorde et poeng av det her.
At når hun besøkte meg og søstera mi, når vi bodde på Ungbo.
Hun sov vel på sofaen, eller på rommet til søstera mi, vel.
Så var det meg hun måtte låne reine håndklær av.
For søstera mi, hun var ikke så flink til å holde styr på sånt, at man måtte ha reint tøy og reine håndklær osv.
Søstera mi hadde ikke noe rutiner, for vasking av tøy osv.
Hun bare fylte opp en maskin, en gang i mellom, også lot hun tøyet bare ligge, i flere dager noen ganger, hvis hun var hos kjæresten sin, f.eks.
Og søstera mi, hun pleide også å glemme nøkla.
Så hvis hun og kjæresten hennes, Keyton, kom hjem fra byen, natt til lørdag.
Da vekte søstera mi bare opp meg, midt på natta og kasta stein på ruta mi osv.
Enda det var natta før jeg skulle jobbe min første ledervakt på Rimi.
Så jeg måtte ha reint tøy, og dusja hver dag før jobben osv., for jeg jobba jo i matbutikk.
Og hadde ansvaret for kjølevarene osv., som er en ganske tung jobb, så jeg måtte være renslig, for ellers, så ville det nok lukta ‘hest’, og det som var, på Rimi Nylænde, hvor jeg jobba på den tiden.
Og søstera mi, hun tok med tre afrikanere hjem fra byen, natt til søndag osv.
Og lot to av de sove i stua, og lot de ta juicen min, i kjøleskapet, og hun gikk inn på rommet mitt, mens jeg sov, og rappa to røykpakker fra meg, siden det her var før jeg slutta å røyke, som vel var i 1994 eller 95.
Og når jeg sa til søstera mi, at hun hadde gått fra tøyvasken sin, i vaskemaskinen, i flere dager.
Så sa søstera mi, at det var ikke noe jeg hadde noe med.
Selv om jeg var broren hennes, regna jeg med at hun mente.
(For søsteren min er ganske feminist da).
Nei, søstera mi var myndig, så jeg hadde ikke noe med å bestemme over henne, selv om jeg var broren.
Det var vel egentlig ganske greit for meg.
Men, som felles beboer, i bofellesskap, så hadde jeg vel rett til å klage, på at søstera mi ikke tok ut klærna sine av vaskemaskinen, på flere dager.
Så sånn var det.
Og søstera mi, hu begynte å klage, på at jeg var så gammeldags og ordentlig, som bestemor Ingeborg, som hun sa.
Men da sa jeg ingenting.
Men da gikk vel egentlig søstera mi for nærme, for hun hadde vel ikke noe med, hvordan jeg var, jeg hadde jo vært myndig, i mange år, og hun flytta jo ikke opp til meg, før jeg var myndig, på Bergeråsen, og Pia er jo et og et halvt år yngre enn meg.
Så hun har jo ikke noe med, hvordan jeg er som person.
Så hun var litt frekk, vil jeg si.
Og om jeg er konform, som felles beboer, på Ungbo, så må vel det bare være bra, for søstera mi, at jeg er sånn, at jeg tar ut av vaskemaskinen, etter bruk, og ikke er sånn, at jeg bare lot alt flyte liksom.
Så her møter vel søstera mi, seg selv, litt i døra.
For for noen år siden, etter at hun fikk unge osv., så begynte hun å bli sånn, husker jeg, at hun alltid skulle lage julemiddag og vaske tak og vegger osv.
Men sånn var hun absolutt ikke før hun fikk Daniell.
Da var hun mer som ei sjuske nesten, eller ihvertfall som en hippie.
Som mora mi klagde på, at ikke hadde reine håndklær i skapene.
Så det er mye rart her i verden.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
‘Ingen’ liker Pia, untatt bestemor Ingeborg. (In Norwegian)
Nå har jeg jo en del brikker her, som jeg prøver å sette sammen.
Nå tenker jeg sånn, når jeg våkna nå, at bestemor Ingeborg, hun er ganske høyt i et Illuminati-nettverk, og driver og tuller med meg.
Sikkert pga. noe som skjedde da jeg var barn.
Hun er også veldig opptatt av øyne- og hår-farge, husker jeg, fra oppveksten.
Og dette er nok et kjennetegn på illuminister.
Flere ting som tyder på at min mormor er illuminist:
– Hennes familie, i Danmark, Gjedde bl.a., hadde et ‘hekse-slott’, på Mors, på Jylland, Høyris herregård/slott.
– Vi skulle lage en heks, i første klasse, i håndarbeid, og min mor sa at den måtte jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg.
– En gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på begynnelsen av 90-tallet, så måtte jeg sove på sofaen. Når jeg våknet, så satt ‘halve’ handelsstanden i Stavern, rundt et bord, i stuen til bestemor Ingeborg, like ved der jeg sov, og satt og forberedte seg til å ha møte med bestemor Ingeborg.
– Bestemor Ingeborg, reiser rundt hele verden ofte, og har storslagne bursdagselskaper, med gjester fra inn og utland. Likevel kunne hun ikke hjelpe meg, da jeg var student, og hadde lite penger igjen av studielånet.
– Min far, som er noen ganger som en hippie, (han er veldig liberal, med Haldis osv), kaller bestemor for, ‘Fru Ribsskog’. (Det var kanskje ikke noe bra poeng, bare noe jeg kom på).
– Jeg måtte fikse et rundt bord, (ouja board-bord?), for bestemor Ingeborg, like etter at min mor døde, en fæl død på Moss sykehus, i 1999.
– En gang vi gikk til min mors grav, så stod vi der bare i to sekunder, før de gikk vekk, uten å egentlig ha noe tungsinn.
Det var Pia og bestemor Ingeborg og Martin, som hadde liksom studert inn et skuespill da.
Så her er det mye hekse/illuminati-greier som peker litt mot bestemor Ingeborg.
Så sånn er det.
Nå skal jeg lage en ny overskrift her, og skrive om hvem som ikke liker Pia, søsteren min.
Hvem som ikke liker Pia
Magne Winnem:
Min kamerat fra videregående i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi.
(Og som jeg mistenker er noe ‘mafian’, men det kan jeg forklare mer om seinere).
Da jeg bodde i Oslo, i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, fra halvbroren min og dem, på Furuset, for 1000 kroner måneden.
Da bodde Winnem, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, og søstra mi bodde sammen med venner fra Røyken, i Gamlebyen.
Søstra mi hadde nettopp flytta til Oslo, jeg hadde bodd i Oslo i to år, og Winnem i et år.
Søstra mi hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, i et halvt år, før jeg flytta til Oslo, etter at hun flytta fra Haldis-huset.
Jeg foreslo for Winnem, at jeg og han og søstra mi, skulle spleise på å leie en leilighet.
Men Winnem sa, at han kunne godt spleise på å leie en tre-roms leilighet med meg, men han likte ikke søstra mi.
Han ville ikke at søstra mi skulle bo sammen med oss.
Men han forklarte ikke hvorfor han ikke likte søstra mi.
Men det var kanskje fordi at søstra mi er illuminist.
Winnem liker ikke svarte klær og sånn, har han sagt, husker jeg.
Jeg spurte hvorfor, men han forklarte ikke.
Så søstra mi, hun peker mot illuminati, under min bestemor, antagelig.
Og Winnem, han peker nok mot ‘mafian’.
Min far likte ikke Winnem, sa han.
Så min far er kanskje også i illuminati da.
Hvem vet.
Ok, så Winnem likte ikke Pia.
Hvem fler.
Glenn Hesler:
Glenn Hesler, han kjefta på Pia, og sa at hun måtte bli flinkere til å produsere tomflasker, da alle oss tre, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95, var det vel.
Pia, hun tok hevn i et Ungbo-møte, og sa at Glenn klagde på henne, fordi han ikke hadde noe kjæreste, og var misunnelig på henne, siden hun hadde kjæreste. (Keyton).
(Men jeg tror ikke det var sånn, skal jeg være ærlig).
Dette sa Pia til Ungbo-dama.
Mens Glenn Hesler, ikke likte å dra på sånne møter.
Det var sånne møter, hvor man skulle ta opp problemene på Ungbo da.
Jeg forberedte meg ikke noe særlig, til sånne møter, men jeg var med på de da.
Så ofte jeg kunne, ihvertfall.
Så sånn var det.
Grethe Ingebrigtsen:
Etter at jeg måtte avbryte studier, i Sunderland, i 2005, så bodde jeg noen måneder, på gården hennes, som var sammen med min onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Og da overhørte jeg at hun sa til Martin, at hun ikke tålte Pia.
Det virka nesten som at hun fikk sammenbrudd av å tenke på at Pia skulle være der.
Det var da jeg vokna opp, for at det kunne være noe med Pia.
Selv om også Winnem, fikk meg til å lure litt, men han forstod jeg ikke helt hvorfor ikke likte Pia.
Så sånn var det.
Cecilie Hyde:
Pia og Cecilie, var nesten som et kjærestepar, i mange år.
Men plutselig ble det slutt.
Pia forklarte, til meg og mora mi, eller noen andre, at det ble slutt, etter at Pia fikk vite, at Cecilie var forelska i Pia.
Så det er mulig at Cecilie liker Pia.
En annen som nok liker Pia, er bestemor Ingeborg.
Som vil at jeg skal kontakte Pia.
Men, jeg lurer på om det jeg skrev i begynnelsen av denne bloggposten, stemmer, at bestemor Ingeborg er noe illuminati.
Og at Pia er som en slags sånn dukke, som bestemor har tråder i.
Noe sånt.
Det var ihvertfall sånn jeg lurte på om det var, da jeg våknet idag.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Pia og jeg er også litt fra Stenseth Terrasse. Spesielt Pia da. (In Norwegian)
Jeg har jo skrevet det på bloggen, at jeg og søstra mi, egentlig er fra både Larvik og Berger.
Men like etter at jeg flytta til faren min, i 1979, så flytta mora mi og søstra mi og den tidligere stefaren min, Arne Thormod Thomassen, og halv-broren min, Axel Thomassen.
De flytta til Stenseth Terrasse, i Solbergelva, like utenfor Drammen.
Jeg skal sjekke hvilken kommune det er i.
Der kan nok søstra mi ha blitt smitta av noe ‘mafian’ eller illuminati, eventuelt.
Det er mulig.
Noe var det ihvertfall som foregikk der.
En jente, dytta søstra mi, så hun slo ut en tann, på skolen.
Uten noen ordentlig grunn, tror jeg.
De hadde også noen spesielle naboer, en gutt på min alder, og ei jenta på søstra min sin alder.
Og hun var ganske pen husker jeg, hun søstra.
Og hun la også ann på meg, husker jeg.
Hun sa, at hvis fjellet, som lå like ovenfor Stenseth Terrasse, falt ned, så ville jeg overlevd, siden jeg var raskere enn henne, mens hun ville ha dødd.
Så jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det.
Men hun var ganske vakker, hun nabojenta der, og jeg var vant til å ha min egen leilighet, så jeg var litt bortskjemt, for jeg var vant til at jenter dukka opp i leiligheten min, så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre med hun nabojenta, så jeg sa ikke noe.
Så sånn var det.
Jeg var der på besøk, på et par nyttårsaftener, blant annet.
Og en kar, som bodde i første etasje, i en blokk der, han pleide alltid å sove med vinduet oppe.
Og han hadde visst fått en rakett inn i senga.
Kanskje det var noen som ikke likte at han sov med vinduet oppe, i første etasje?
Hva vet jeg.
En nabofamilie, hadde også tatt katta vår, og adoptert den, mot mora mi og dem sin vilje, tror jeg.
Så jeg måtte gå og krangle med dem, for å få med katta, som jeg pleide å ha på Bergeråsen.
For vi hadde det sånn, at katta var i Drammen annenhver gang, og på Bergeråsen, hos meg, annenhver gang.
Det var min ide da.
Som de andre gikk med på etterhvert.
Men det var fordi at jeg syntes katta var så stressa der.
Den ble så stressa av Axel, tror jeg, som var født i november 1978.
Jeg flytta til faren min, i oktober 1979, vel.
Og så flytta mora mi til Drammen, eller Solbergelva, i desember 1979, kanskje.
Så jeg var der på nyttårsaften, i desember 1979.
Men jeg hadde ikke lyst til å være der.
For det var alltid så ‘hysterisk’ steming der.
Så jeg ringte til onkel Runar og dem, som var på Sand.
(Jeg husker ikke hvor faren min var da, men kanskje hos hun Margrethe, som han var sammen med, mer eller mindre, i Oslo?)
Men jeg fikk ikke lov å dra til Sand da.
Enda jeg gikk på rutebilstasjonen, i Drammen, og var klar til å gå på Berger-bussen.
For jeg visste hvor den gikk fra, for jeg hadde vært i Drammen med farmora mi, med bussen, eller rutebilen, som hun sa, et par ganger.
Men han tidligere stefaren min, Arne Thormod, han satt og prata med en kar, på kafeterian, på Drammen Jernbanestasjon.
Og han fant meg, der jeg satt, på Drammen Rutebilstasjon, like ved, før jeg fikk tatt bussen til Berger da.
Så jeg klarte ikke rømme til Berger.
Og den juleferien gjorde meg ganske traumatisert, jeg likte ikke å være hos dem.
Det kan ha vært en del med, at faren min alltid sa at mora mi var sinnsyk.
Og mora mi, hun hadde en forkjærlighet, for søstra mi, foran meg.
Hun behandla meg kaldere, enn hun behandla søstra mi, vil jeg si.
F.eks. så ville hun ha det til at Pia lærte å knyte skolisser før meg.
Men det var egentlig ikke sant.
Jeg visste hvordan jeg knytte skolisser, jeg bare var litt laid-back, da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Det var så mange unger der, som vi leika med, så det var så artig å bo der.
Så jeg brydde meg ikke så mye om å knyte lisser kanskje.
Jeg var bare glad da, husker jeg.
I noen måneder ihvertfall.
Før mora mi begynte å klage på det her med skolissene osv.
Så sånn var det.
Så det var et sted det var artig å bo, Storgata på Østre Halsen.
Der hadde jeg og søstra mi mange venner og det var også mange matbutikker der, som vi fikk lov å gå til, for å kjøpe godteri osv.
Selv om vi holdt på å bli overkjørt av bussen en gang.
Bussen stod veldig lenge, foran et fotgjenger-felt.
Og jeg var ikke vant til hva man skulle gjøre da.
Det virka som om bussen tok pause, foran fotgjenger-feltet.
Men jeg venta lenge da, så gikk jeg over med søstra mi.
Men jeg var 3-4 år, og søstra mi var 2-3 år, så vi var så små.
Så det er mulig at bussjåføren ikke så oss.
Men ei dame løp foran bussen og varsla sjåføren da.
Men jeg synes det var rart, at bussen skulle stå sånn så lenge.
Også rett foran fotgjenger-feltet, det syntes jeg var idiotisk.
Vi stod der lenge og venta på at bussen skulle kjøre.
Men bussen bare stod der.
Så ble det en scene da, når vi først gikk ut i fotgjengerfeltet, for da skulle visst bussen plutselig kjøre.
Så det var litt traumatiserende.
Bikkja vår, en schafer, som het Cora, ble visst også overkjørt av bussen der, uten at jeg vet helt hva som skjedde.
Det hørtes rart ut, syntes jeg.
Men ei dame gikk ut i veien da, og fikk stoppa bussen, så jeg og søstra mi ble ikke overkjørt.
Men vi gikk bare videre.
Det var litt traumatiserende, for meg, men jeg tror ikke søstra mi skjønte det, at vi nesten ble overkjørt av bussen, siden vi var så små, at busssjåføren, nok ikke så oss, fordi bussen stod like ved fotgjengerfeltet, og sjåføren kunne ikke se så kort avstand foran bussen, så jeg og søstra mi var nok i en blindsone, for sjåføren da.
Og sånt var ikke så enkelt for meg, som tre-fire åring å skjønne.
Bussen stod jo stille så.
Men jeg skjønte nok egentlig hva som skjedde, men vi stod så lenge å venta på bussen.
Hva hvis han hadde hatt pause, så måtte vi stått der en halvtime liksom.
Det var vanskelig å si.
Men men.
Men hva skulle jeg skrive om.
Jo, Stenseth Terrasse ja.
Stenseth Terrasse, ligger visst i Krokstadelva, på andre siden av Drammenselva, fra Mjøndalen.
Hvis man kjører fra Stenseth Terrasse, mot Drammen og Bragernes da.
Så tror jeg at man kjører forbi Solbergelva og Solberg.
Og jeg tror at det var den veien søstra mi dro for å gå på skolen, men jeg kan ikke si det helt sikkert.
Stenseth Terrasse, var omtrent som Bergeråsen, på den måten at det vel ikke var noen butikker der, tror jeg.
Det var kanskje en butikk der, men det var vel et ganske kjedelig sted.
Det gikk ann å gå, i 15-20 minutter, så kom man til en kiosk.
Han som jobba i kiosken, han plukka smågodt, med hendene, oppi kremerhus-posen.
Og mora mi hadde skrevet på lappen, at han ikke måtte plukke med henda.
Men det gjorde han likevel, og lo til kollegaen sin.
Mora mi sa at han også pelte seg i nesa, mens han stod i kiosken, så han fikk ikke lov å plukke godteri med henda, men det blåste han i.
Det var visst en som var utifra Berger der, han som plukka godteri med henda, tror jeg.
Så sånn var det.
Og man kunne også gå på skøyter der.
Og jeg hadde skøyter, tror jeg.
Men søstra mi var flinkere enn meg, så det syntes jeg ikke var noe morsomt.
Men jeg lærte det vel såvidt, til slutt.
Så sånn var det.
Ellers var det ingenting å gjøre der.
De hadde en kassett, som het Randi Hansen, og ‘vil du være sola mi’.
Så jeg tror egentlig at både mora mi, og han tidligere stefaren min, Arne Thormod Thomassen, at de var egentlig nordlendinger?
Mora mi hadde jo vokst opp i Stokmarknes.
Og Arne Thormod var også fra Nord-Norge, selv om han vel også hadde litt svensk familie, mener jeg mora mi sa.
En gang, så skulle søstra mi ha bursdagsselskap, på Stenseth Terrasse.
Og da gikk jeg og mora mi, en lang tur.
Og også søstra mi.
Det var jo bare jenter, som skulle komme, i enten 8- eller 9-årsdagen til søstra mi da.
Men den må hun ha feira på sommeren.
For da var det noen som spilte fotball.
Vi gikk ikke mot den kiosken, men den andre veien, mot Krokstadelva da.
Og da fikk jeg være med å spille fotball, husker jeg.
Og det var artig, for de spilte fotball på en ordentlig, ganske teknisk måte da, og ikke sånn der mæling av ballen og sånn da, men ordentlig løkke-fotball liksom.
Så det var artig.
Så ble jeg forsinka til det forsinka bursdagselskapet til søstra mi da, pga. fotballsparkinga.
Men da var det bare jenter jeg ikke kjente der uansett, så det var kanskje like greit.
Så sånn var det.
Jeg så også på noen andre som spilte fotball der en gang.
En gutt som trente til å være keeper, og en litt eldre gutt, som trente han da.
Og han rulla seg rundt flere ganger da, og trente ganske profft.
Men jeg hadde ikke noe å gjøre der.
For jeg var ikke så god kamerat, med han nabogutten der da.
Han var litt slitsom, synes jeg, så jeg holdt meg vel mest for meg selv.
Og det var enda kjedeligere der, enn på Bergeråsen, må man vel nesten si.
Og, der kunne jeg jo ikke være så mye hjemme, som på Bergeråsen.
Siden at, på Stenseth Terrasse, så bodde jo mora mi og han tidligere stefaren min og søstra mi, og Axel.
Så det var jo alltid mye mas der, så jeg måtte jo gå ut.
Så det var egentlig ikke meg imot, at de flytta tilbake til Larvik igjen.
De flytta til Jegersborggate igjen, og så til Tagtvedt, som ligger ved Nanset, i Larvik.
Så sånn var det.
Men det var ikke sånn, at det skjedde noe bråk, eller noe sånn, de gangene jeg var på Stenseth Terrasse der.
Så det var ikke sånn at jeg hadde noe imot stedet heller.
Det var vel et nøytralt forhold, som jeg hadde til det stedet, vil jeg si.
Så flytta mora mi tilbake til Larvik igjen, og i Jegersborggate, så hadde jeg jo bodd i over et år selv, og jeg syntes det var artig å gå i alle butikkene i Larvik og handle og spørre om klistremerker, osv., som var en av hobbyene mine, da jeg bodde i Larvik.
Da vi flytta til Larvik Sentrum, så var det om sommeren, og jeg og søstra mi sykla rundt i sentrum der.
Og da ble vi kjent med alle folka.
Mora mi ville at jeg skulle bli med en gutt på noe sånn bedehus-greier, hvor gutter måtte be og sånn da.
Men jeg tok det ikke alvorlig, for faren min hadde fortalt meg, at det ikke fantes noe Gud.
Men de andre der tok det skikkelig alvorlig, så det er mulig at jeg blir tulla med, pga. at jeg ikke tok den rare beinga dems så alvorlig.
Jeg tror de også talte i tunger der, nemlig.
Det er det bedehuset, som ligger ovenfor Herregården, i Larvik.
I Larvik, så skriver de, i fjellveggen, når kongene kom til byen.
Og de startet, da Norge var under Danmark.
Og de skriver på den samme måten, i fjellet, med de norske kongene, som med de danske.
Er ikke det litt rart?
Burde ikke Larvik ha markert, at de siste kongene, som besøkte byen, var norske og ikke danske?
Vi får se.
Det skjedde også noe rart der.
Jeg og søstra mi, fant et rart dyr, utenfor det bedehuset der, når vi gikk forbi, i et annet ærend.
En slags mus, som hoppet på bakbeina.
Jeg har aldri sett noe sånt dyr, hverken før eller siden.
Og da kom det plutselig en gutt, som var eldre enn meg, fra det bedehuset, og kjefta.
Enda vi bare så på det dyret.
Så det virka litt rart, var dette noe plott?
Hvem vet.
Men men.
Jeg visste ikke hva jeg skulle si, for jeg var litt redd for at han gutten nok måtte ha vært hjernevaska.
For jeg visste litt om hva som foregikk der, for en annen gutt hadde dratt meg med på et par møter der, hvor lederen talte i tunger, mens alle knelte osv.
Og vi ble også sendt, en av de første dagene, til å samle inn penger, til menigheten.
Og jeg samla inn 175 kroner, tror jeg det var.
Og da var jeg bare syv-åtte år, tror jeg.
Og jeg ville gå aleine.
Ei dame, var febersyk.
Og da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.
Hun skreik i ørska da.
Og jeg ringte på igjen, i en blokk, tror jeg det var.
Så stod hun opp, etterhvert da, og jeg spurte om hun ville støtte da.
Men jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre da.
Andre steder fikk jeg kanskje et glass vann eller et glass brus da.
Så alle var hyggelige, ville jeg si.
Jeg banka på hos oss og, for moro skyld.
Og da klagde de fælt, på at jeg tigde hos dem.
Men det var jo mora mi som sa at jeg skulle gå dit.
Og de behøvde jo ikke å gi, jeg bare sa det for moro skyld.
Jeg trodde de ville bli litt imponert jeg, mora mi og Arne Thormod, over at jeg klarte å gjøre sånne ting, men de ble bare sure.
Men de ga fem kroner da.
Og når jeg kom hjem, med de 175 kronene, så rappa de de pengene, og brukte de på kaffe og røyk sikkert.
Mora mi og han tidligere stefaren min, Arne Thormod.
Så jeg er ikke sikker på om den menigheten fikk tilbake de pengene.
Men da kunne jeg ikke gå på fler møter da, siden jeg ikke hadde de pengene.
Så jeg slapp unna den der tungetalen osv.
Så det var jeg ganske glad for, for jeg kjøpte ikke helt de greiene.
Men den sekten var ganske fundamentalistisk, kristen fundamentalistisk, tror jeg.
Så det var kanskje ikke så smart, å tulle med pengene deres.
To eldre koner, som bodde sammen, ble også sure, og skrev om det i avisen vel, at den menigheten, sendte 7-åringer, (sommeren 1978 vel), som ikke visste hva menigheten drev med, på dørene.
(For dette var vel det første møtet mitt der, tror jeg, eller andre.
Jeg var der en gang det var snø også, forresten, kom jeg på.
Da gikk vi til Tollerodden, og gikk opp spor i snøen, og leika sisten, i noen ganger i snøen da.
Så sånn var det.
Jeg var den yngste som var med, så jeg syntes det var artig.
For de dytta ikke og sånn, de her kristne.
Så sisten-greiene var artig.
Men den tungetalen, det var ikke så morsomt.
Så det var kanskje like greit at jeg slutta der.
Han som tok meg med dit, var vel 2-3 år eldre enn meg vel, og bodde ovenfor det gamle vinmonopolet i Larvik der, i Nansetveien.
Nedenfor gatekjøkkenet der, og der det pleide å være tivoli, på en slette der, hvor det senere ble bibliotek, med rar arkitektur, på 80-tallet.
Så sånn var det.
Så jeg, men spesielt Pia da, er også litt fra Krokstadelva, faktisk, eller Stenseth Terrasse da.
Og også Axel.
Axel lærte å gå der, husker jeg, i juleferien, i 1979.
Så sånn var det.
Så det er ikke sånn at vi bare har vokst opp i Larvik og på Berger, men også litt i Nedre Eiker, ihvertfall søstra mi da.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og utover der, så er de nok norske.
For faren min skulle gjøre narr av meg, en gang, tror jeg.
Dette var under Bros-tida.
Jeg gikk vanligvis til frisøren, på Bragernes, i Gågata der, for å få en vanlig klipp.
Men, så sa frisørdama, at Bros-sveis, var populært i England.
Så klipte hu Bros-sveis på meg, som alltid hadde hatt håret rett ned.
Og jeg pleide sjelden og klippe meg, mens jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg skjønte meg ikke på sånt.
Så jeg bare lot hu klippe, så fikk jeg piggsveis da.
Og da kjørte faren min meg ut til et gatekjøkken, ut mot Krokstadelva der.
Sikkert bare for å få noen ‘norske’ folk uti der, etter meg, siden jeg hadde Bros-sveis.
Noe sånt.
Eller kanskje han syntes jeg så for norsk ut, med Bros-sveis, og skulle mobbe meg?
Det var også uti der, at faren min kjørte.
Jeg maste i juleferien 1980 vel, om å besøke søstra mi.
Og da kjørte jeg og faren min, og onkel Runar, og fetterne mine Tommy og Ove.
Vi kjørte i Runars gelendevagen, tror jeg.
Til forbi Krokstadelva der, og oppi ‘dalom’ nesten, i en minst en halv time, tror jeg.
Og da fant faren min, i en butikk der, såpa han hadde laget, noen år før, som Charlotte Kosmetikk.
Og jeg lurer på om søstra mi var i såpa, og at Pia, (som er nå), er en spion?
For søstra mi reagerte så fælt, da jeg kalte henne for Pia Charlotte, en gang.
Og så dro vil til Stenseth Terrasse da, og da spøy jeg i badekaret dems.
For jeg var så bilsjuk.
Jeg burde ha spydd i doen, men jeg var helt kvalm.
Men da var ikke mora mi sur, av en eller annen grunn.
Enda hu pleide å være slitsom, men den dagen var hu hyggelig, husker jeg.
Så her var det noe rart kanskje.
Så noe var nok rart, oppe i Krokstadelva og sånn.
Kanskje ikke ‘mafian’, som faren min antagelig nok var med i, hadde kontroll oppi bygdene der.
Så derfor solgte de sjampoen til farer min, som nok antagelig inneholdt mye rart, oppi der?
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det drøye året, som jeg bodde i Jegersborggate, midt i Larvik, da pleide jeg å drive med mye forskjellig.
Faren min og hans nye dame, Haldis, på Berger, de blåste i om jeg var med på fritidsaktiviteter, osv.
Men, mora vår, i Larvik, hun ville at vi skulle være med på turn, på Torstrand skole.
Og søstra mi var litt spesiell, på den måten, at hun var den eneste jenta, som ville dusje etter turn-øvinga.
Ikke spørr meg, det var bare noe jeg kom på.
Men men.
Søstra mi har kanskje alltid vært litt spesiell da.
Det er mulig.
Mer da.
Jeg var med i tre frimerkeklubber.
Jeg var og spilte fotball på Fram, en eller to ganger.
Jeg var med på turn, som sagt.
Og jeg var med på det kristne greiene, i det menighetshuset.
Og det var vel det kanskje.
Søstra mi var med på noe danseskole-greier, som jeg også måtte være med på, en gang vel, men da stod jeg bare å så på.
Men men.
Turn, var heller ikke min ting, jeg klarte ikke den hoppinga og sånn, så bra.
Jeg var nok ikke myk nok i kroppen.
Sikkert fordi jeg spilte for mye fotball.
Noe sånt.
Jeg var også med i en sånn filmklubb nesten, eller jeg fikk et sånt slags nesten klippekort, til Munken Kino da, som kinoen i Larvik het.
Så da jeg bodde i Larvik, så var jeg en ganske aktiv person, vil jeg si.
Som da jeg var i førstegangstjenesten, i militæret.
Da var jeg med på fotball, i Leto-hallen, på fritida, som den hallen vel het.
Jeg trente styrketrening og kondisjon, på fritida der.
Og jeg gikk på ex-phil, på fritida der.
Og jeg var med på nærradio, med lagfører Bricen, en gang, eller det var vel ikke under sending.
Mer da.
Jeg pleide å dra å bade, i Elverum der, om våren, sammen med to karer på laget, som het Schellum og en fra Valdres, som jeg ikke husker hva het nå, men som het Odd vel, Sundheim ja.
Og Schellum kommenterte hvordan ei lyshåra dame bøyde seg osv., med rumpa i været da,og ikke med knebøy, for å ta opp håndkleet sitt, på stranda, eller noe.
Og vi dro også på kino i Hamar, for kinoen i Elverum, hadde brent ned, og så Bram Stockers Dracula vel.
Jeg vet ikke helt hva jeg skulle si om det.
Og noen dro meg også med på Velferden, for å se Basic Instinct, som de hadde leid.
Og jeg lånte også noen Hamsun-bøker og sånn, men jeg husker ikke om det var på biblioteket i Oslo, Hoved-Deichmanske, eller om det var bibliotek i militæret.
Hm.
Og jeg pleide også ganske ofte, å være med på diskotek, Alexis, i Elverum.
Vi var der blant annet på en DumDumBoys-konsert, som var skikkelig bra, husker jeg, en torsdag.
Da spilte de de samme sangene, som vi pleide å høre på, på laget vårt.
Det var Splitter Pine-kassetten, tror jeg.
Og den var også populær, under russetida, husker jeg, i 1989.
Så vi hørte på en kassett fra 1989, i 1992.
Og DumDumBoys, de spilte også sangene, fra 1989, i 1992.
Men jeg tror ingen klagde på det, for det albumet var skikkelig bra, vil jeg si.
Så sånn var det.
Og jeg syntes også det var artig, å gå inn til Elverum, og handle på Rimi og Rema der.
For jeg jobba på Rimi, på Munkelia, ved Lambertseter, i Oslo, annenhver helg, for vi fikk fri i helgene.
Så da pleide jeg å handle med ting til folka på laget da.
Og jeg var med på dimmefesten og, i Oslo.
Så jeg var ganske sosial, i militæret.
Så jeg var ikke noe spesielt einstøing vel, i militæret, selv om jeg vokste opp aleine.
Jeg var vel selvstendig, men jeg var vel ikke noe einstøing, vil jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Søstra mi er nok under kontroll av faren min. (In Norwegian)
Når jeg våkna idag, så tenkte jeg, at søstra mi er nok under kontroll av faren min, antagelig.
Altså, faren min trua jo meg og søstra mi og stesøstra mi, i 1987, var det vel, på julaften, og sa at han visste ting om alle oss tre.
Siden han ikke syntes at vi oppførte oss vennlig nok mot han da, antagelig.
Han var full, da han sa dette, og det er sjelden han blir irritert.
Men da ble han det, og Christell og Pia ble redde, husker jeg.
Kan det ha vært sånn, at faren min fikk kontroll på søstra mi?
Jeg husker det, at i 1989, da jeg hadde flytta til Oslo, for å studere.
Da dro jeg tilbake til Sand, en helg, for å besøke farmora mi, og søstra mi, som da bodde hos farmora mi, etter at hun hadde flytta fra Haldis-huset, og til leiligheten jeg bodde, men faren min solgte den leiligheten, da jeg flytta til Oslo.
Han hadde gått konkurs, og han drev med et byggeprosjekt, i Sandsveien.
Og han skulle liksom ha et hus der da, som han bygde selv, som vi skulle ha som hjem da.
(Enda han bodde nede hos Haldis).
Men han naboen var så klagete.
Han som var den eneste som hadde kjøpt et av husene, i Sandsveien der.
Han klagde sånn på faren min, siden gulvet på badet ikke var støpt helt rett.
Jeg var med og jobba der et par ganger faktisk, og la parkett, heter det vel.
Nei, ikke parkett.
Det var sånne furu-planker da.
Som vi spikra med spiker-pistol, på veggene og også gulvet, tror jeg.
Hva heter det da.
Det heter kanskje parkett.
Ja, det heter parkett ja.
Og da sagde jeg parkett og alt mulig da, så det ble nok ordentlig, det jeg gjorde.
Så jeg kunne kanskje ha jobba med snekkerarbeid og tømrerarbeid, og sånn.
Men det var veldig sjelden, at faren min ba meg om å hjelpe med sånt arbeid.
Og han ba meg aldri om å lære å mekke på biler osv., enda han gjorde det ofte selv.
Han ville bare at jeg skulle lære kontorarbeid, osv.
Men men.
Men, den helgen da, som jeg dro til Ågot, fra Oslo, i 1989.
Da møtte jeg søstra mi i Drammen vel.
Og så, så hadde jeg nok blitt litt tøffere, siden Oslo er en ganske tøff by, med mye narkomane og tiggere og alkoholikere osv., som ikke er redde for å tulle med nye studenter, som har dukka opp i byen.
Så sånn er det.
Og da satt jeg og søstra mi og Ågot, i huset til Ågot da.
Så dukka faren min opp der.
Han hadde vel jobba på verkstedet, som er like ved huset til Ågot.
Eller om han hadde jobba i Drammen, i vannsengbutikken til Haldis.
Og det som skjer, er at Pia spretter opp fra sofaen.
Hun omtrent løper ut i gangen, for hun hørte vel at det var faren min da, som gikk inn døra.
Og så sier hun, sånn at jeg hører det, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.
Så søstra mi orka ikke å kontrollere meg?
Noe sånt.
Det var som om hu hadde blitt satt av faren min, til å kontrollere meg.
Også omtaler hun meg, som ‘han der’.
Hun omtaler broren sin, som ‘han der’.
Så det var jo helt på trynet.
Så jeg tror at søstra mi nok kan være under kontroll av faren min.
Og faren min, han skreiv jeg jo om på bloggen, igår, var det vel, at han nok er noe ‘mafian’.
Ihvertfall så advarte jeg mot han.
Siden han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
Han oppførte seg truende, en gang da jeg ringte fra Liverpool, så oppfattet jeg det som truende, da han spurte hvorfor jeg dro til England.
Og en julaften, så trua han meg og søstra mi og Christell, veldig direkte, om at han visste ting om oss.
Så han kom til å hevne seg på oss, sånn som jeg skjønte det.
Og han dreiv også med telefonsjikane, mot meg, tidligere iår.
Så jeg advarer mot faren min.
Men jeg vil også advare mot søstra mi, at hu nok kan være under kontroll av faren min.
Altså søstra mi sa, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som barn.
Men, alikevel, så har ikke søstra mi brutt kontakten med faren min.
Så søstra mi er ikke så fornuftig, vil jeg si.
Her er det noe grums, vil jeg si, mellom søstra mi og faren min.
Hvorfor beholder søstra mi kontakten med faren min, enda hun forteller oss andre, at faren min misbrukte henne som barn?
Nei, det er ikke så voksent av Pia, synes jeg.
Så Pia kan man nok ikke stole på, som en voksen og oppegående person.
Nei, Pia er litt sånn ujavn og hun har ikke helt styringa på livet sitt, virker det som.
Så selv om jeg sier til Pia, at jeg ikke vil ha mer med faren min og Haldis, å gjøre.
Så drar Pia hele tiden disse inn i livet mitt, ved å mase om jeg skal være med på bryllup her og der, og begravelser og sånn.
Så man kan ikke bare kutte ut faren min og Haldis.
Nei, man må også kutte ut Pia, hvis man vil kutte ut faren min og Haldis.
For Pia, hun har ikke helt kontroll og styringen ovenfor faren min og Haldis.
Eller hva dette kan komme av.
Pia spiller ikke med rene kort.
Hun klarer ikke å forholde seg til, at jeg har kutta ut faren min og Haldis, men drar disse inn i livet mitt, igjen og igjen.
Så søstra mi driver med noe grumsete greier.
Så jeg må kutte ut alle de tre, Pia, faren min og Haldis.
Det nytter ikke å bare kutte ut en av de.
For Pia respekterer ikke det, at jeg har kutta ut faren min og Haldis.
Neida, hun inviterer de hjem til seg, på julaften, for å gi gaver, enda hun vet at jeg er der da.
Så det blir bare tull, med Pia.
Hun er ikke en oppegående person.
Nei, hun er en som det bare blir tull med.
Og når man er oppe i 30-åra, og snart i 40-åra, så orker man ikke så mye sånn tull og urent trav, i livet sitt.
Så derfor har kutta ut søstra mi og.
For hun driver bare å tuller, og klarer ikke å oppføre seg ansvarlig, og klarer ikke å ha klare linjer, til folka i familien da.
Hun klarer nok ikke å stå opp, mot Haldis-familien.
Enten så må man kutte ut faren min og Haldis.
Ellers så må man ikke kutte de ut.
Men søstra mi, hun har ikke noe fast mening, om dette.
Hun bare lar alt flyte, liksom.
Så da blir det så svett og ekkelt, synes jeg.
Og jeg er som sagt i 30-åra og snart i 40-åra, så jeg orker ikke å ha sånn tull, i livet mitt.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
