johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Flashback til våren 2005. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til påsketider 2005 her.

    Da jeg hadde dratt til gården til dama til onkelen min, i Kvelde i Larvik, etter at jeg hadde vært noen uker i Paris og Frankfurt osv., etter å ha studert et semester på Univeristy of Sunderland.

    Etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i desember 2003.

    Da sendte jeg melding til søstra mi, Pia, på toget, til Larvik.

    Hun kontakta Martin, som henta meg på Larvik togstasjon.

    Jeg overhørte noen taxisjåfører, som sa at ‘vi må ikke si det her til mafian’.

    Så dukka Martin opp, med noe japansk varebil, eller pickup, var det vel.

    Men men.

    Så ringte jeg søstra mi, og Axel, halvbroren min.

    Så kom de med toget, jeg tror det var samme dagen.

    Først fortalte jeg om det her mafia-greiene, til onkelen min.

    Så fortalte jeg om det på telefon til Axel og Pia, og fikk de til å ta toget til Larvik, hvor onkelen min henta dem.

    Så fortalte jeg om hva som hadde skjedd da, til Pia og Axel samtidig.

    Mens Martin var der.

    Og da begynte Axel, og si sånn, at ‘du gjentar deg selv hele tiden’.

    Og sånne ting.

    For å få det til å høres ut som om jeg var forrvirret omtrent.

    Men jeg fortalte jo litt på telefon, tidligere den dagen, for å få de til å ta toget til Larvik.

    Og så begynte jeg å forklare på nytt igjen, når vi var samlet der, på gården til Martin og Grethe.

    Og da sa Axel, at jeg gjentok meg hele tiden.

    Og sånne ting da.

    Enda jeg bare begynte å forklare på nytt.

    Søstra mi, sa det, at jeg ikke gjenntok meg hele tida.

    Nå har jo Axel hatt problemer med å ha gått på spesialskole, og med MBD osv.

    Så jeg trodde det var derfor han agerte som en idiot omtrent.

    Men det kan jo ha vært, at han prøvde å ødelegge for min forklaring.

    Sånn at søstra mi og Martin, ikke skulle høre på hva jeg sa.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens StatCounter III: Noen med Mac søker på ‘mafia kjøp av erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter III: Noen med Mac søker på ‘mafia kjøp av erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).


    http://www.google.no/search?hl=no&q=mafia%20kj%C3%B8p%20av%20erik%20ribsskog&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

    PS.

    Er det ment at det var foreldrene mine som solgte meg da?

    Jeg visste ikke at det var mafia i Norge engang jeg.

    Men foreldra mine, dreiv og hviska og tiska mye, da de pratet sammen, i huset til muttern, i Jegersborggate i Larvik, den dagen jeg flytta til fattern, i 1979.

    Så hvem vet.

    Det er mye rart som har skjedd opp i gjennom årene.

    Så det er nok ikke så usannsynelig, som det kan høres ut.

    Men jeg synes man burde ta en ting av gangen.

    Og først få ut dette, om at det faktisk er mafia i Norge.

    Fordi, det har jeg aldri lest om, at f.eks. den sicilianske mafian, skal være aktive i Norge, sånn som det kanskje kan se ut som, på søkene til denne personen med Mac da.

    Nå søker jo han på mye rart, som jeg ikke orker å kommentere alt på, fordi mye av det er veldig villt.

    Jeg har aldri vært nærmere Gaustad, enn trikkeholdeplassen f.eks.

    For søstra mi jobba på en barnehage der oppe.

    Tussebo, hvis jeg husker riktig.

    På begynnelsen av 90-tallet.

    Hun bodde vel der også en periode.

    Eiet av han Frp-politikeren med lapp over øyet, hvis jeg skjønte det riktig.

    Holstad vel.

    Men men.

    Men det virker som at det er mye rykter som går.

    Så hvis noen vil kommentere, så er det å skrive melding her på bloggen.

    Man må ha blogspot-nick, men det er vel ikke så kronglete, uten at jeg husker det i huet.

    For det er slitsomt, hvis man får mye anonym trakassering osv.

    For de mafia-folka, eller hvem dem er, er ganske råe på å trakassere folk på nettet, virker det som.

    Men jeg oppfordrer presse og politi og politikere i Norge, til å fortelle folk, hvordan ståa er.

    For hvis ikke politiet og avisene forteller folk, om den her mafian, eller ‘mafian’, eller hva det er.

    Så kan jo ikke folk som meg, skrive om dem på blogg, og samtidig kreve å bli tatt seriøst.

    Så her har politikere og politiet og pressen i Norge, litt å svare for, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var vi jo, i familien min, på farssiden, på ferie, på Istra-halvøya, i det gamle Jugoslavia, sommeren 1980.

    Fattern og onkelene mine planla turen om kvelden i huset til Ågot, husker jeg.

    Med kart osv.

    Denne turen har jeg jo skrevet om, på bloggen tidligere.

    Istra-halvøya, er jo rett ovenfor Italia, på andre siden av Adriaterhavet.

    Og da jeg skrev om turen, så leste jeg om Istra-halvøya, som er ikke så langt unna Firenze osv., Nord-Øst, i Italia.

    Og på Wikipedia, så stod det at Istra hadde italiensk kultur, fra gammelt av.

    At romerne hadde står påvirkning, og det er jo like ved Italia, så de var kanskje like mye italienske der, som jugoslaviske eller kroatiske.

    Det er mulig.

    Selv om dette var under kommunisttiden.

    Vi dro jo blant annet til et Coluseum, i en by som het, artig nok, Pula.

    På sydspissen av Istra.

    Og der, ble jeg sendt med onkelen min, Runar.

    Og da, så ble jeg og fetteren min, Ove, som var to år yngre enn meg vel.

    Så jeg var ti, og Ove var åtte år da.

    Vi ble sendt, til å løpe opp til et utkikkspunkt, høyt oppe i Collusseumet.

    Eller hvordan det staves.

    Og dette Colluseumet, det var jo 2000 år gammelt, eller noe.

    Så det var et hull der, i gulvet, som man kunne falle hundre meter ned gjennom, eller noe.

    Mennesker så i hvertfall ut som maur omtrent, oppe fra den høyden i Colluseumet.

    Og da virka det for meg, som om fetter Ove, prøvde å få meg til å få fram, foran det hullet, og så skulle han gå bak meg, og dytte meg ned.

    Så jeg reagerte på den måten, at jeg trakk meg unna, for jeg likte ikke å ha han Ove bak meg der.

    For han virka så våken og full av adrenalin, og at han luska på meg, og prøvde å få meg til å stå der og der.

    At han hadde raske bevegelser og liksom venta til øyeblikket var inne, for å dytte meg ned i det hullet.

    Sånn virka det for meg.

    Så da holdt jeg meg litt unna det hullet i gulvet.

    Og lot han Ove gå mot det hullet og kikke der og sånn.

    For det virka som for meg da, at han skulle dytte meg, eller noe.

    Det inntrykket fikk jeg i hvertfall.

    Det kom jeg på nå, når jeg leste om de søkene til han karen med Mac-en.

    Så sånn var det.

    Og fattern gjorde også et slags tegn, da vi skulle ha leilighet, første dagen der.

    ‘We are’, sa han, på turist-kontoret, også noe tegn.

    Og da ble vi innkvatert hos en lokal mafia-familie, tror jeg de må ha vært.

    Og Christell lånte sommerfuglhoven min.

    Og kom tilbake med den spjæra.

    Så hva som kan ha skjedd da.

    De hadde en naken jentunge i hagen også.

    På min alder.

    Og jeg fylte ti år den sommeren.

    Og hvordan Christell kunne klare å spjære sommerfuglhoven.

    Hun ble sengeliggende, etter dette.

    Og holdt på å stryke ned.

    Hun fikk kålhoder på panna, eller noe, etter anbefaling fra bestemora i mafia-familien, hvis de var det.

    Og Haldis var skikkelig sur på han mafia-karen i huset, da vi skulle kjøre hjem.

    Om det var mafia da.

    Og hvordan syk Christell var?

    Noen ganger så var det noe at hun hadde tråkka på noe insekt på stranda.

    Så hadde hu blitt smitta av en fugl vi fant, en av de første dagene, da fattern leita etter Runar og Håkon og dem på nudiststranda der.

    Men jeg lurer på hva som skjedde den dagen sommerfuglhoven spjæra.

    Det kan man lure på.

    Da fikk jeg ordre om å bli på gårdsplassen der, mens Christell gikk for å fange sommerfugler, eller hva hun gjorde.

    Men hun grein ikke noe særlig.

    Men hvordan kunne hun dette sånn, at hoven spjæra så mye.

    Jeg begynte å kjefte på hu da, siden hu hadde ødelagt hoven.

    Og da begynte hu å grine.

    Så hva vet jeg.

    Så ble hu sengeliggende i dagevis.

    Og jeg fikk ikke lov å gå inn på rommet hennes engang.

    Selv om jeg gjorde det en gang jeg kjeda meg, og ga hu noen tegneserier osv.

    Men hva som egentlig skjedde, det vet jeg ikke.

    Men Christell vil ikke snakke om gamle dager.

    Så det er ikke så lett å finne ut.

    Så sånn er det.

  • Hva skjedde egentlig da Pia flytta fra Tagtvedt i Larvik, til Berger? (In Norwegian).

    Jeg flytta jo til fattern, på Berger, i 1979.

    Søstra mi flytta til Berger, rundt 1982, eller 83, eller noe.

    Noe sånt.

    I 1981 eller 82, så flytta muttern og Pia og Axel, fra Jegersborggate i Larvik, til Tagtvedt, lenger nord i Larvik, av en eller annen grunn.

    Jeg pleide å dra til Tagtvedt også, og besøke dem.

    Men ikke så ofte som jeg pleide å dra til Jegersborggate, for jeg kjente fler folk nede i sentrum, enn på Tagtvedt.

    Men søstra mi tok meg med, og jeg blei med alle venninnene hennes og leike paradis og sånn, på Tagtvedt.

    Ikke fordi at jeg oppførte meg som en jente.

    Men jeg var så vant med jenter fra Bergeråsen, Christell og Gry og Nina Monsen osv.

    Så jeg gikk greit med jenter, på Tagtvedt og.

    Og en gang spillte vi fotball der, jeg og søstra mi.

    Mot noen lokale folk.

    Men dem var litt eldre osv., og søstra var jo jente, så vi var ikke så gode som dem.

    Så de andre folka vant mye da.

    Enda en av dem spillte på vårt lag.

    Men han spillte kanskje ikke det beste han kunne.

    En gang, så var det en gutt der, som hadde olabil.

    Og jeg og søstra mi, gikk rundt på Tagtvedt, en lørdag da, i 81 eller 82, eller noe.

    Så satt vi på med den bilen da.

    Som ca. 15 av ungene eller nesten ungdommene der gjorde da.

    Så søstra mi kjente masse folk der, på Tagtvedt.

    Men, etter at hu flytta til Berger.

    Så var vi noen ganger på besøk hos muttern, på Tagtvedt.

    Og da satt søstra mi bare hjemme, hos muttern, sånn som jeg husker det.

    Hu hadde ikke noen venninner, på Tagtvedt, som jeg kan huske.

    Hu hadde venninner, det første året.

    Så hadde hu ei venninne, som bodde et stykke unna, ned mot Larvik, et stykke.

    Og så, etter at hu flytta til Berger, så hadde hu visst ikke noen venninner.

    Ikke engang Sølvi, som var venninna hennes i Larvik sentrum der, fra da vi bodde i Jegersborggate, i 1978.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Så skulle søstra mi bare sitte hjemme og lese bøker og sånn.

    Så om det skjedde noe med hu på Tagtvedt, eller i stallen på Nanset der, eller noe sånt.

    Om hva som kan ha skjedd, siden Pia plutselig ikke hadde noen venninner på Tagtvedt lengre, etter et år eller to.

    Det er ikke lett å si gitt.

    Kanskje det var noe med muttern.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker jeg skrev i en post i går, at det het Nanset senter, der hvor det heter Nordbyen senter nå.

    Men det het ikke Nanset senter, på 70 og 80-tallet.

    Det het Nanset Marked.

    På samme måte som det het Torstrand Marked.

    Selv om disse markedene, egentlig var hverken senter eller marked.

    Det var vel vanlige butikker eller supermarkeder, skal jeg være ærlig.

    Det er kanskje derfra marked kom da.

    Fra ordet ‘supermarked’.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Bare tenkte jeg kunne skrive det, mens jeg huska det, sånn at det ikke blir feil mellom senter og marked her osv.

    Så sånn var det.

    Så har jeg huska det og.

    Ikke dårlig.

  • Da havna visst Ole Skistad på bloggen og gitt. Men men. Da skjønner han kanskje det, at han må slutte å dra folk som ikke vil danse ut på dansegulvet.

    Hallå
    Skistad,

    Between
    Ole
    Skistad

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:02pm

    long
    see.

    Hvordan går det da?

    Hva ble det av
    jobbing osv. etter Gjerde?

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Ole
    Skistad

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:00pm

    Report
    Message

    Det
    har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
    deg, IT.
    De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
    i Umoe IKT.
    Ellers så går vel ting sin
    skjeve gang..

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:10pm

    Ok,

    jeg
    prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
    har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Som
    jeg ikke kjenner så mye til hva er.

    Så jeg har
    dratt til England, og prøver å finne ut hva som
    foregår.

    Men men.

    Jeg så du kjenner Odd
    Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
    Svelvik.

    Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
    til Tønsberg.

    Men han sa til meg, at han bodde i
    Tordenskioldsgt. i Drammen enda.

    Så, Odd Einar husker
    vel litt feil da.

    Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
    osv. nå.

    Så det er mye rart som skjer.

    Men
    sånn er det.

    Du var ikke på godfot med Magne
    Winnem du, var du vel.

    Hva var det det greiene gikk ut på
    da.

    Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
    siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
    gjøre.

    Det er en del rart som har
    skjedd.

    Jeg prøver å finne ut om det er noe med
    det ‘mafian’-greiene å gjøre.

    Jeg husker også
    en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
    dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
    som du fant på dansegulvet der.

    Så det er mye rart
    som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
    dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
    osv.

    Men sånn er det, man er bare russ en gang.

    Jeg
    har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
    et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
    dem.

    Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
    aktiveringen.

    Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
    om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
    var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
    osv.

    Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
    annet som butikksjef.

    Og der var det også mye rart som
    skjedde.

    Men du får ha takk for svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den
    arbeidssaken mot Bertelsmann
    Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:12pm

    Hei
    igjen,

    jeg kom forresten på.

    At du sa en gang, på
    Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
    berme.

    Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
    Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
    Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.

    Søstra
    mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
    skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
    Bergeråsen, fra jeg var ni.

    Men det siste året jeg
    bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
    søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.

    Hu
    Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
    Hokksund der.

    Jeg tror det var samme kroa.

    Hu hadde
    sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
    henne, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så det er mye
    rart.

    Bare tar med dette mens jeg huska det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.

    I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.

    Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.

    Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.

    Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.

    Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.

    Så da var det ganske hektisk.

    Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.

    Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.

    Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.

    Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.

    Bømlo, eller noe sånn.

    Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.

    Samme det.

    Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.

    Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.

    Noe sånt.

    Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.

    Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.

    Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.

    Men men.

    Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.

    Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.

    Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.

    Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.

    Og Monika fra Svelvik var vel der osv.

    Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.

    Drikke en kasse øl.

    For å få ølkork i russelua.

    Men russelua mi lå på Bergeråsen.

    Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.

    Det som var.

    Var at da, var jo jeg drita full.

    Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.

    Ikke helt uvant i hvertfall.

    Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.

    Men samme det.

    Men hun var ikke så fin.

    Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.

    Og da, på den russekroa i Hokksund.

    Eller vi var vel der et par-tre ganger.

    Men det var da Cecilie var med.

    Cecilie sa at hun var ikke så pen.

    Og det var jeg enig i.

    Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.

    Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.

    Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.

    Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.

    Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.

    Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.

    Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.

    Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.

    Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.

    Jeg sa ja.

    Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.

    Og hyggelig jente var hun også.

    Hun og Giske var alltid hyggelige vel.

    Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.

    Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.

    Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.

    Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.

    Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.

    Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.

    Etter den her russekroa.

    Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).

    Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.

    Det her var i 89.

    Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.

    Hva het det lokalet da.

    Det får jeg komme på seinere.

    Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.

    Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.

    De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.

    Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.

    Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.

    Så hun blei vel litt skuffa da.

    Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.

    På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.

    Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.

    Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.

    Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.

    Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.

    Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Man kan treffe kjente i Hokksund og.

    Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.

    Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.

    Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.

    Jeg var der en del ganger.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.

    Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.

    Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.

    Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.

    Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Tryvann, var vi på.

    Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.

    Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.

    Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.

    Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.

    Men mora hennes var på båten osv.

    Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.

    Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.

    Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.

    Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.

    Men det var bare kyssing da.

    Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.

    Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.

    Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.

    Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.

    Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Og da chilla jeg på stranda der.

    Ved den militærleieren.

    Ikke på stranda, men på noe fjell der.

    Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.

    Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.

    Og de var hyggelige.

    Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.

    Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.

    Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.

    Selv om hun var noen år yngre.

    For jeg var ganske tregt i puberteten.

    Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.

    Det var det nok ikke.

    Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.

    Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.

    og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.

    Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.

    Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.

    Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.

    Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.

    Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.

    Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.

    Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.

    For jeg var ikke vant til å tenke sånn.

    Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.

    Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.

    Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.

    Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.

    Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.

    Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.

    Så sånn var det.

    Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.

    Så får vi se hva som skjer.

    Det får man håpe.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    Dagens sitemeter II: Noen i Rogaland søker på ‘Lars Ramslie Fatso internett chatting’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=nn&client=firefox-a&rls=com.ubuntu%3Ann-NO%3Aofficial&hs=qJz&q=Lars%20Ramslie%20Fatso%20internett%20chatting&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Da jeg så det søket der, så kom jeg på da jeg bodde i Oslo, før jeg hørte om det her, at jeg var forfulgt av den her ‘mafian’.

    Da jobba jeg på Rimi, i 8-10 timer om dagen, som forskjellige grader av leder, fra låseansvarlig til butikksjef.

    Og på kvelden så satt jeg foran pc-en og enten quizzet på #quiz-show på irc, eller chattet med venner og kjente på #blablabla på irc, eller på MSN eller Mirabilis ICQ, som kom først.

    Så når det ble kveld.

    Eller natt ble det vel gjerne før jeg tok kvelden, med den døgnrytmen jeg hadde.

    Jeg pleide å stå opp kl. 12, og dra rett på jobben, for jeg pleide å ha seinvakt.

    Og da la jeg meg sånn i 3-4 tida da, ofte.

    Det ble bare sånn, for når jeg kom hjem fra jobb, sånn i 21-22 tiden.

    Da pleide jeg å spise mye mat.

    Så den maten måtte jo synke osv.

    For da hadde jeg gjerne jobbet hardt i butikken, og løpt rundt og spredd varer, eller noe annet morsomt, gjerne i full fart, for at vi ikke skulle miste kontroll på butikken osv.

    Men men.

    Men poenget var, at da måtte jeg prøve å roe ned, etter all jobbingen, og all chattingen og quizzingen osv.

    Så da pleide jeg å lesen noen bøker, helt til jeg sovna da.

    For, da var jeg så stressa ofte.

    Så hvis jeg ikke konsentrerte meg, om å sovne, så lå jeg gjerne våken i timer.

    Særlig hvis jeg skulle jobbe lørdag.

    Da måtte jeg jo stå opp klokka 6, for da skulle jeg åpne butikken klokka 7.

    Og jeg pleide å legge meg klokka 3-4.

    Pga. døgnrytmen min osv.

    Det nytta ikke å spise på jobb.

    For da var det bare retur, og kø i kassa, og tipping osv., hele tida.

    Eller en selger som skulle spørre om noe.

    Så det var bare å gi opp.

    Magne Winnem, en kamerat fra videregående i Drammen, han pleide å få en av jentene i butikken, til å smøre brødskiver for han.

    Pga. de nevnte problemene.

    Men det er å be om bråk i Norge.

    Det gjorde jeg aldri.

    Det tenkte jeg ikke på en gang.

    Hvis du spørr feil jente, så putter hun sikkert noe dritt i maten, eller noe.

    Så det tenkte jeg ikke på.

    Men det var som sagt nesten håpløst å sette seg ned å spise, hvis du var den eneste lederen i butikken.

    Som jeg nesten alltid pleide å være, siden jeg pleide å ha seinvaktene.

    Men jeg orka ikke å ha en butikksjef Kristian Kvehaugen, på Bjørndal, eller en assistent Irene Ottesen, på Bjørndal, løpende rundt, og kommandere eller intrigere, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg var veldig takknemelig, da jeg fikk lov å jobbe seinvaktene på Bjørndal, som eneste leder der, det var digg.

    Og i tillegg, så dukket det opp bare fine, unge damer, som jeg skulle sjefe for, på seinvaktene.

    Det var vanligvis 4-5 fine snupper, eller hva man skal kalle dem, fra Norge, men også mange utenlandske da, siden det var på Bjørndal.

    Men jeg gikk stort sett bra sammen med de utenlandske jentene, på jobb osv.

    Fordi, jeg har litt skeive og gule tenner og sånn.

    For jeg ville ikke ha regulering på ungdomsskolen, for jeg syntes jeg ble nok mobba fra før.

    Og det ble jeg og, så jeg synes det var rett valg ennå.

    Og faren min lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.

    Så jeg var ofte ganske nedfor.

    Og jeg drakk veldig mye cola, for det fikk jeg alltid av fattern.

    Og det er koffein i cola, så det ble jeg vel mer eller mindre avhengig av.

    Og jeg var ikke så flink til å pusse tenner, siden jeg var ofte så nedfor, at jeg satt omtrent som paralysert i sofaen av stress og angst noen ganger, siden jeg ikke var vant til å bo aleine, og ikke forstod hvorfor jeg absolutt skulle bo i det huset aleine, når fattern og dama hans og søstra mi, og fra to til tre stesøsken bodde i et hus et par hundre meter ned en vei osv.

    Så da var det ofte at jeg var så nedfor at jeg ikke pussa tenna og sånn så mye.

    I hvertfall ikke før jeg begynte på ungdomsskolen.

    Og da var tenna allerede ganske gule, mener jeg å huske.

    For det husker jeg Per Furuheim, sa engang, da fattern lot meg sitte i bilen, mens han var oppe hos Ruth Furuheim.

    Da sa han, ‘han har gulere tenner enn meg’, til noen kamerater.

    Og det var vel før jeg begynte på ungdomsskolen tror jeg.

    Men men.

    Og jeg jobba ofte så mye, at jeg fikk mørke ringer under øya osv.

    Så de norske damene, synes nok kanskje ikke at jeg så sossete og boyband-aktig nok ut.

    Mens de utenlandske jentene, de tror jeg er vant til gutter og menn, som ser litt tøffere ut.

    Eller mindre boyband-aktige ut.

    Så jeg gikk stort sett greit overens med de utenlandske jentene på jobben.

    Men det går jo på oppførsel osv. og det.

    Men jeg synes mange av de, spesiellt de pakistanske damene, husker jeg, de oppførte seg ofte veldig bra.

    Så jeg likte både de norske og de utenlandske damene, som jobba på Rimi Bjørndal, må jeg innrømme.

    Så det var ikke sånn at det var dårlig arbeidsmiljø, eller noe, på Rimi Bjørndal.

    Men jeg jobba like bra på Rimi Nylænde, i årene før, selv om det var kanskje mer kjedelige kolleger for en ungkar der.

    Det er mulig.

    Men men.

    Men jeg pleide som sagt å lese bøker, før jeg fikk sove osv.

    For jeg var ofte oppspillt, eller hva det heter, siden jeg hadde et ganske hektisk liv.

    Jeg hadde fotball-trening osv., i tillegg til data og jobbing osv og.

    Og jeg var på byen med bruttern og noen kamerater osv. og.

    Så jeg hadde litt å drive med.

    Jeg likte å lese bøker på norsk.

    For jeg leste bøker for å slappe av, skal jeg være ærlig.

    Så da foretrakk jeg å lese norske bøker.

    For det var enklere, da slapp jeg å anstrenge meg, for å lese, som jeg vel måtte for å lese på engelsk.

    Selv om jeg sikkert leser engelske bøker mye lettere nå.

    Det er vel bare en vanesak.

    Men men.

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så leste jeg mest krim, som LeCarre, Maclean, og han som skrev om gåten Jason Bourne osv.

    Jeg leste mange bøker av hver av de forfatterne.

    Men da jeg flytta til Oslo, og var student, så pleide jeg å lese en del science-fiction osv., det første året jeg bodde i Oslo.

    Orwell og Huxley og mye annet da.

    Og også norske bøker, begynte jeg å lese mye av etterhvert.

    Jeg leste nesten alt av Hamsun.

    Noen av bøkene har jeg lest to ganger nå.

    Jeg leste Mykle.

    Cecilie, venninna til søstra mi, fikk meg til å lese Ambjørnsen/den siste revejakta, og hvite niggere osv.

    Og Lars Saabye Christensen, fikk de vel meg til å lese.

    Beatles prata hun Cecilie om, hele tida.

    Og hun fikk meg til å lese Bjørnboe/Uten en tråd, eller hva den heter.

    Den leste jeg mens jeg lå ved siden av henne, i senga til bestemora hennes, i Svelvik.

    Da jeg og søstra mi var på besøk i 89 en gang.

    Men hun Cecilie pleide å være mye på besøk hos meg på Bergeråsen og da.

    Men jeg rørte henne ikke da.

    Hun hadde vel klær på og tror jeg.

    Noe sånt.

    Men hun var vel også lesbisk eller bifil, må jeg skrive.

    Men det hendte, når hun lå i vannsenga, mellom meg og søstra mi.

    Vi hang mye sammen, i noen måneder, så vi lå til og med i samme seng.

    På rommet mitt.

    Og da hendte det, at hun Cecilie og jeg, i søvne, ble litt nærgående.

    Så det var nesten som sex.

    Og ganske digg faktisk, husker jeg.

    Men vi hadde klær på oss da.

    Men vi bare ble veldig nærgående og var vel litt kåte begge to da, så i søvne så husker jeg sånn vagt at det skjedde noe greier.

    Men ikke noe alvorlig, for vi hadde klær på oss.

    Men sånn var det.

    Men hun fortalte visst søstra mi seinere, at hu hadde vært forelska i henne.

    Og da hadde søstra mi vært venninne med henne i 2-3 år, uten å skjønne tegninga.

    Men da fikk hu vel litt sjokk, og kutta ut henne som venninne da.

    Så søstra mi er nok litt nerd, eller i hvertfall litt treg, må man nok si, når det gjelder sånne underfundige ting, og å skjønne mennesker også.

    Men det er nok jeg litt også.

    Kanskje det er pga. muttern, som var ganske opptatt av at ting skulle være gammeldagse og ordentlige og sånn.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men jeg leste også en bok på Bergeråsen, som jeg kom på nå.

    Det var Johan Borgen – Lillelord.

    Som vi måtte lese, i 1. eller 2. klasse, på videregående.

    Sa norsklærer Samland.

    Og den boka synes jeg faktisk var ganske artig.

    Han gikk inn i noe tilstand, og dro på hytta på Hurumlandet, var det vel, og sånn.

    Og tulla med tanta si osv., tror jeg det var.

    Det ville nok ikke jeg ha gjort men.

    Da hadde det blitt litt slitsomme tilstander i familien.

    Selv om tante Tone skulle danse og sånn noen ganger.

    Og vel må sies å ha flørta litt, i bryllupet til sønnen sin Tommy, i Fredrikstad, i 2002.

    Løff heter hun til etternavn, eller pikenavn.

    Mora hennes bor i Drammen, og heter Fru Løff.

    Hvis hun ikke er død nå da.

    Hun hadde også en dansk mann, en stund, ved siden av onkelen min, Håkon.

    Som ikke dukka opp i bryllupet til sønnen sin, Tommy.

    Men Tone bestemte seg visst for å bli på Bergeråsen med Håkon da.

    Så det er kanskje Tone som er sjefen der.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Hun sa at jeg kunne ha hjemmet deres som et reservehjem osv.

    På Bergeråsen.

    Men Tone og Håkon.

    Ærlig talt.

    Jeg trokke jeg hadde orka det.

    Selv om de er hyggelige.

    Men jeg tror det er litt tilstander der.

    Pia sa at Håkon hadde drevet med incest med ungene til dattra si Lene.

    Men Pia sier jo også mye rart, det må jeg ta med.

    Og Tommy sa at det ikke var sant, i begravelsen til Ågot, i år 2000, eller når det var igjen.

    Men men.

    Men jeg skulle skrive om bøker ja.

    Jeg leste også Axel Jensen, som jeg syntes var bra.

    Og Jens Bjørneboe.

    Og en bok som het Ikaros, husker jeg.

    Og en del nye forfattere, som Vetle Lid Larssen, eller hva han heter.

    Og han som skrev salmer ved reisens slutt osv.

    Erik Fosnes Hansen, var det vel.

    Søstra mi ga meg vel den.

    Og sa at Onkel Runar hadde lest den, da de var i bryllupet til Heidi, kusina vår, var det vel, i Roma, for ti år siden, eller noe.

    Men men.

    Og masse andre bøker.

    Men en av de nye norske forfatterne, som jeg synes har skrevet best.

    Som skriver på en vanlig måte.

    Og ikke på en tilgjort måte, som f.eks. Erlend Loe da.

    Som vel var typisk 90-talls.

    Men Ramslie, og også han med Trynefaktoren og Hilal osv.

    Hva heter han da.

    Jeg leste Kjærstad, og hva de nå heter alle sammen.

    Den siste Dylan.

    Hva heter han da.

    Jeg får søke her.

    Torgrim Eggen ja.

    Han synes jeg også skriver bra.

    Så hvis jeg skal nevne to norske forfattere, av de nålevnde, som jeg synes er bra, så er det vel Eggen og Ramslie, vil jeg si.

    Hamsun synes jeg jo skriver veldig bra.

    Det må vel være favorittforfatteren min, uansett hva han drev med under krigen.

    Men men.

    Bjørneboe og Mykle og Axel Jensen osv., synes jeg også som sagt er dyktige.

    Og Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen er jo veldig dyktige også, av de nålevende.

    Halvbroren var kul å lese, for eksempel, synes jeg.

    Men en bok som overrasket meg, det var Mikrokaos, av Lars Ramslie.

    Den synes jeg var skrevet på en kul måte, og var artig å lese egentlig.

    Så det blir spennende å se hva som dukker opp fra forfattere som Eggen og Ramslie osv., i årene fremover.

    Hilal av Eggen syntes jeg også var kul.

    Han var litt forut for sin tid kanskje, med å skrive om islam osv.

    Det er mulig.

    Men men.

    Eggen er jo også flink til å ta opp tidsaktuelle tema, som trynefaktoren, som vel gikk på maktkonsentrasjonen i norsk politikk osv.

    Uten at jeg vel rakk å lese ferdig den boka før jeg dro for å studere i Sunderland, i 2004.

    Men jeg får håpe jeg får jobba og tjent opp noen penger, så kan jeg bestille de her bøkene.

    Eller laste de ned som lydbøker på piratebay.

    Vi får se.

    Skal vi se om jeg finner mer om den Mikrokaos-boka da.

    Mikrokaos er blitt en ganske god roman. Om den er så sterk som Biopsi er vanskelig å avgjøre, fordi de er så forskjellige. Mens Ramslies første roman er tett, vakker og poetisk, er Mikrokaos stor, luftig og høyst prosaisk, både i stil og innhold. Mens Biopsi skildrer et ekstraordinært forhold mellom far og sønn, beskriver Mikrokaos ordinære situasjoner som kjærlighetslivets banale kjekling, på en måte som gjør at de fleste vil kjenne seg igjen. Og mens Biopsi serverer et borgerlig-konservativt menneskebilde i en form rettet mot hjertet, er Mikrokaos en langt mer interessant og tankevekkende bok med et langt mer utfordrende menneskesyn.

    http://www.vinduet.no/tekst.asp?id=201

    Coveret var kanskje litt rart men.

    Jeg hadde glemt at boka hadde et så rart cover.

    Men men.

    Jeg leste også en bok av en franks forfattern, som jeg synes var dyktig, ikke så lenge før jeg dro til England.

    Det var Hollenbeck, eller noe.

    Skal vi se.

    De grunnleggende bestanddeler, av Michel Houellebecq, var det jeg leste.

    Og han hadde en del teorier, i forbindelse med dagens samfunn osv., som var interessant i hvertfall, som en yttring.

    Man trenger jo ikke sluke alt man leser i bøker rått, man kan jo også lese bøker og aviser osv. med en viss distanse.

    Sånn at det er vel ikke automatisk slik at man blir kommunist, av å lese en utgave av klassekampen, f.eks., selv om det kanskje virker som at noen tenker sånn, noen ganger.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den boken:

    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=129078&rom=MP

    Jeg kjøpte også ‘plattform’, av samme forfatter, før jeg dro til England.

    Men den lånte jeg bort til medstudent Brusk, fra HiO, som bodde i naboleiligheten, sammen med noen tyske studenter og en jente fra USA, som het, tja, ikke godt å si, men hun hadde vel en navn hun og.

    Hm.

    Og en fra Bulgaria, eller noe, som het, tja, Gabriella, tror jeg.

    Som studerte til å bli gymlærer osv.

    Så hun studerte ‘sports’, eller hva de kallte det.

    Hun var hyggelig.

    Mora hennes var på besøk.

    Og da bakte de til og med noe ungarske kaker eller flatbrød, eller hva man skalle kalle det.

    Eller hvor hun var fra igjen.

    Det var hyggelig.

    Hva het hun amerikanske da.

    Samme det.

    Men Brusk lånte den boka da.

    Men jeg dro til London, før jeg fikk sagt hadet osv.

    Så han har vel den boka enda.

    Hvis han ikke ga den bort da.

    Så jeg fikk ikke lest den gitt.

    Men men.

    Jeg så den på W.H. Smith, i Sunderland.

    Og vi pleide å ha noe sånn der diskusjonsgrupper, nesten, og diskuterte religion osv.

    Jeg og Brusk og Nelifer, en tyrkisk dame, som bodde i Tyskland, som bodde i leiligheten vår, før hun og en annen tysk dame flytta.

    Og hvem fler det var som var med.

    Brusk dro meg med på det da.

    Og det var jo artig.

    Man måtte passe seg og ikke si noe stygt om islam da.

    Men det er mulig islam blir litt stigmatisert i media osv. nå.

    Hva vet jeg.

    Men det er jo ikke så lett for en som ikke er muslim, å prate om islam, sikkert, uten å si noe feil.

    Men det tror jeg muslimer skjønner selv og.

    Men men.

    Men jeg prøvde å være ganske diplomatisk osv. da, og ikke ha for sterke meninger osv.

    Men jeg har egentlig ikke det nå.

    Nå tror jeg det er mye som foregår i bakgrunnen, som ikke kommer frem i media osv.

    Så nå er jeg ganske avventende og nøytral, før jeg vet mer om hva som har foregått/foregår, med New World Order, og den her såkallte jødiske verdenskonspirasjonen og/eller Illuminati, eller hva det er.

    Men sånn er det.

    Jeg kom vel med noen henvisninger til Houellebecq da, da vi hadde sånn here relgionsdiskusjons-grupper osv., i leiligheten vår.

    Så da kjøpte jeg faktisk den plattform-boka, på engelsk og.

    På W.H. Smith, i Sunderland.

    For de første ukene i Sunderland, så hadde jeg god råd.

    For jeg hadde jobba som leder hele sommeren, på Rimi Langhus, for butikksjef Stian slutta og begynte i noe ingeniørfirma, eller noe.

    Så da trengte de en leder til å jobbe der, den sommeren.

    Og jeg hadde jo fått ødelagt tryne, i Oslo, som jeg har skrevet om på bloggen her før, et halvt år tidligere.

    Så det var kanskje ikke det mest innlysende valget, å jobbe i butikk, med flere hundre kunder innom hver dag, når man så rar ut i tryne.

    Men jeg trengte penger, for å få kontroll, på livet mitt, med det her ‘mafian’-greiene osv.

    Så derfor slo jeg til på det, å være leder på Rimi Nylænde, heltid, sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland.

    Og da brukte jeg mye møter og prøvde å vitse og være omgjengelig, ovenfor de unge gutta, som jobba der.

    Og jeg tok de viktigste tingene selv, som frukta og alle bestillingene mer eller mindre.

    Så da tror jeg vi klarte å holde butikken, minst like bra, som vanlig, på Rimi Langhus, som er en litt vanskelig butikk å få til å fremstå bra.

    Siden det er så lite hylleplass og lagerplass der, samtidig som det er fler kunder innom, enn på Rimi Nylænde osv.

    Nå har de jo revet den butikken da, så nå skal det bli ICA Supermarket der, hvis jeg ikke husker feil.

    Og den butikken tror jeg sikkert kommer til å gå bra, siden det er like ved en stor vei, som går fra Ski, til Europaveien osv.

    Så sånn er det

    Men jeg ga den engelske platform-boka til hun Nelufer da.

    Siden hun virka interessert i den forfatteren.

    Fem pund, eller hva den boka kosta.

    Det var ikke så mye for meg, på den tiden, som hadde jobba heltid, i ti år før det her.

    Og hadde hatt noe forbrukslån osv., siden jeg var litt deppa osv., og prøvde å komme meg opp.

    Men men.

    Så jeg bare tok med den boka, da jeg var i bokhandleren, og lånte den til hun Nelufer da.

    Men da tror jeg hun ville betale, noen dager seinere.

    Noe sånt.

    Og det tok jo fire måneder å få studielånet der.

    Hadde jeg visst det, så hadde jeg nok ikke brukt så mye penger de første ukene.

    Men sånn er det.

    Nå får det vel være nok boktips her.

    Jeg får heller skrive mer boktips, på en mer forhåpentligvis mer gjennomført måte, ved en senere anledning.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå tenkte jeg tilbake til 80-tallet på Bergeråsen her.

    Og jeg tenkte på bestemora mi Ingeborg osv., som bebreider meg, at søstra mi, i Oslo, begynte å vanke sammen med litt dårlig selskap, og fikk en unge med en somalier som ikke var noe ansvarlig far osv.

    Mens hun bodde på Ungbo, hvor jeg også bodde, og hvor jeg fikk ordna henne et rom da.

    Etter at hun de første månedene fikk bo på rommet mitt.

    Bestemor Ingeborg, tror kanskje at Pia ble villstyrlig da, mens hun bodde hos meg i Oslo.

    Men nå tenkte jeg tilbake til 80-tallet, mens Pia bodde hos fattern og dama hans Haldis, i Havnehagen.

    Jeg bodde jo i Leirfaret aleine.

    Og der ville ikke Pia bo, etter at hun flytta til Berger fra Larvik, for muttern klarte ikke å ta seg av henne lenger.

    Pia rømte hjemmenfra.

    Til en dame, som ringte politi eller barneværnet eller noe.

    På Tagtvedt i Larvik.

    Så ble hun boende hos fattern i Havnehagen da, frem til 1989, da hun bodde noen måneder hos meg i Leirfaret, før fattern solgte huset, sommeren 1989.

    Men fra 83, var det vel, så bodde hun hos fattern og dem i Havnehagen.

    Og en gang, da hun var sånn 16 år, tenker jeg.

    Da hadde hun og ei jente som ble kallt Tina Turbo.

    Hvis det ikke var Eva Olsen.

    Da hadde de sitti på med en gutt fra Svelvik, som ikke hadde lappen.

    Og dem hadde kjørt ut av veien, ved Grunnane, mellom Svelvik og Berger.

    Og knekt en lyktestolpe, sånn at strømmen gikk i Svelvik, var det vel.

    Noe sånt.

    Og jeg var mer sånn, at jeg satt hjemme og drev med data, eller spillte fotball med Berger IL, eller var ute med båten og sånn.

    Jeg var vel ikke sånn ungdomskriminell, eller noe.

    Jeg var litt kleptoman en periode da.

    Da jeg var sånn 15-16 år osv.

    Men jeg la det av meg, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring.

    Og da jeg gikk på skole i Drammen som 18-åring.

    Men jeg var ikke sånn at jeg røyka og sånn.

    Og jeg synes ikke det var så artig å drikke heller.

    Men jeg syntes musikk, og parabol-tv, og nye rambo og rocky og mad-max-filmer og sånn var kult.

    Og å dra ut med båten på fjorden, og å dra på ferie til England, på språkreise om sommeren, og andre ferier, og engelsk fotball osv.

    Det syntes jeg var kult.

    Og jeg festa litt i England da.

    Så det var ikke sånn, at jeg bare satt hjemme, f.eks. da jeg var på språkreise i Brighton, da var jeg alltid ute om kveldene.

    Men på Bergeråsen, så var det ikke så mye å gjøre, så da satt jeg mye hjemme og dreiv med data og så på sport på TV og sånn.

    Tremenningen min i Lørenskog, Øystein, han skaffa de nyeste dataspillene, og de nyeste action-filmene osv., så da ble jeg litt populær faktisk, de siste årene jeg bodde på Bergeråsen.

    For da var det noen som skulle låne filmer osv.

    Så sånn var det.

    Men søstra mi, bodde jo nede hos fattern og Haldis.

    Så hva som foregikk i det huset der, det vet jeg ikke.

    Jeg bodde jo i Leirfaret.

    Og bestemor Ågot, var vel den i familien, som jeg kom best overens med.

    Og hun var snill og gudfryktig osv.

    Ihvertfall kristen.

    Og hun var veldig opptatt av hva som gikk ann å gjøre osv.

    Og at man måtte ikke gjøre sånn og sånn.

    Men hun begynte å bli litt senil, og hadde vel ikke gått så mange år på skole.

    Så det var like mye hun som hørte på meg noen ganger, som omvendt, nesten.

    Det var ikke sånn at jeg hørte på alt hun sa, uten å vurdere det liksom.

    Men etterhvert, så klarte jeg meg mest selv.

    Og lagde mat selv og sånn, på Bergeråsen.

    Selv om det gikk mye i Pizza Grandiosa osv., det må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    En av de som pleide å låne filmer av meg, som jeg kopierte av Øystein.

    Fatter fikk tak i et videokamera, på en eller annen måte, og jeg hadde video, først en som fattern kjøpte, og så en jeg kjøpte selv, da jeg begynte å jobbe på CC, i Drammen, i 88.

    En som oftest pleide å låne filmer, det var Ole Tony Bergum. Eller om det skrives Ole Tonny.

    Noe sånt.

    Og det året jeg jobba og gikk på skole i Drammen.

    Det var 88/89.

    Da var jeg innom vannsengbutikken, til fattern og Haldis, på Strømsø i Drammen, etter skolen.

    Og da var Christell der, dattra til Haldis.

    Hu må ha gått på Sande VGS. det året der, vil jeg tippe.

    Det var første året hun gikk på videregående, siden hun gikk to år under meg.

    Hun gikk på almenn, selv om hun vel ikke gikk for å være så smart.

    Men hun skrev en særoppgave, om Australia, året før, tror jeg det var.

    Og da måtte jeg skrive den inn på skrivemaskin.

    For det hadde ikke hun.

    Men jeg gikk på handel og kontor, så jeg hadde en nerdete casio skrivemaskin.

    Men det var vel kult å ha sånn skrivemaskin da, syntes jeg, med minne osv., fordi det var i 1986, eller noe, som jeg kjøpte den, da jeg fikk stipend.

    Noe sånt.

    Så da måtte jeg skrive inn særoppgave om Australia da, på Casio skrivemaskin.

    Og da fikk Christell M, eller noe, tror jeg.

    Så det innholdet var ikke dårlig, på den oppgaven.

    Så hun er nok ikke så dum egentlig, som hun kanskje virker noen ganger.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Men da fortalte Christell meg, at skolebussen, som hun satt på.

    De hadde kjørt forbi en bil, på vei fra Sande til Berger, like ved Nesøya der, eller hva det heter igjen.

    Der hvor Herodes Falsk har sommersted, mener jeg å ha lest i avisa.

    Det er en øy, hvor de har en vei som er bygget opp, i fjorden, et par hundre meter vel ut til den øya.

    Bjerkøya, heter det vel.

    Det er en kiosk også der, ved hovedveien, der hvor den veien går ut til Bjerkøya.

    Hvis ikke kiosken er konkurs nå da.

    Sånne kiosker som det, har det vel blitt færre og færre av, opp gjennom årene, så det er mulig den kiosken er stengt nå.

    Hvem vet.

    Det er en slags bro, under den veien.

    så hvis man har en lav båt, så kan man kjøre under den veien.

    Det prøvde jeg en gang, med båten til Øystein og dem, da vi kjørte til Sande, for jeg måtte kjøre båten, for Øystein, tremenningen min, var ikke så vant til å kjøre båt, mens jeg hadde kjørt båten til Haldis, før den ble vraka, i en høststorm, på 80-tallet.

    Men men.

    Så det går ann å kjøre under den veien.

    Det fant vi ut, da vi skulle besøke Kjetil Holshagen, som vi pleide å vanke med på Bergeråsen.

    Men han flytta til Sande, Dunihagan, eller noe, i 87, eller noe.

    Så da kjørte vi båten til Sande da.

    Og det var ganske langt egentlig med båt.

    Lengre enn man tenker seg.

    For det er ikke så langt med bil.

    Men med båt, så går det treigt.

    For båten går jo ikke like raskt som bilene.

    Så det er faktisk kortere vei til Holmestrand, mener jeg å huske, med båt, fra Berger, enn det var til Sande.

    Men med bil, så er det dobbelt så langt til Holmestrand.

    Det høres kanskje rart ut, men sånn er det bare.

    Men Ole Tony, han var dau, sa Christell.

    For dem hadde sett bilen, fra skolebussen.

    Så det var ikke så artig.

    Han gikk i klassen min fra 79 til 86, var det vel.

    Så selv om han ikke var bestekameraten min eller noe.

    Så var han vel en av de mer normale i klassen, må jeg vel si, når jeg tenker tilbake.

    Selv om jeg kanskje kødda litt med noen av filmene jeg spilte inn til han, med trackinga osv., som det var på video-spillere da.

    Og han ble vel litt kødda med, av Odd-Einar og sånn, i klassen.

    Så han var litt mobbeoffer kanskje, nesten på samme måte som meg.

    At folk dreiv og kødda og sendte meldinger osv.

    Noe sånt.

    Hvertfall Odd Einar kødda med han, hvis jeg husker riktig.

    Selv om jeg ikke husker om Ditlev og Odd Einar kødda med han.

    Men alle de tre kødda med meg, og Karl Fredrik noen ganger, og Erik Ree osv.

    Så jeg fikk min del med kødding jeg og.

    Men Ole Tonny, han hørte jeg sjelden noe kødding fra.

    Så han var vel faktisk en av de mer normale i klassen.

    Selv om jeg aldri var bestekamerat med han.

    Så var det ikke noe kult å høre Christell fortelle at han hadde daua da.

    Så sa jeg, at jeg ikke trodde det var sant.

    At Christell hadde misforstått.

    Men da sa hu, at folka som hadde gått i klassen min og sånn, var det vel, hadde sagt det på bussen, at Ole Tonny hadde daua i ulykken, da han kjørte av veien da.

    Så da skjønte jeg, at hun hadde skjønt det riktig.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var i det hele tatt ganske mange som daua de årene jeg bodde på Bergeråsen, av ungdommer osv.

    En som het Stenberg vel, han løp utfor et stup en kveld var det vel, og daua.

    Ole Tonny, kjørte ut og daua.

    Eirik Furuheim, kjørte av veien, og da kunne storebroren til Karl Frederik, se inn i hjernen hans, fikk vi høre.

    Så trodde Carl, eller Karl, at da hadde han blitt hjerneskada, eller noe.

    Så vi skeptisk til han da, da han kom tilbake fra sjukehuset.

    Men han var egentlig grei da, tror jeg.

    Jeg lånte luftgevær av han, en gang.

    Jeg og Ulf Havmo.

    Da var på verkstedet til fattern, på Sand.

    Og da var det noen fra byen, enten Oslo eller Drammen, på ei hytte, som ringte noen, så kom det noe helikopter over hue på vårs.

    Så da glemte vi geværet ute.

    Ulf sa han satt det i hjørnet på verkstedet.

    Så fant ikke jeg det.

    Så var det på hjørnet, utafor verkstedet.

    Så da hadde luftgeværet rusta.

    Men Eirik Furuheim, eller Erik Furuheim, eller hva han het.

    Han ble ikke sur engang.

    Så han var egentlig ikke så ille, selv om han hadde vært i bilulykke, mener jeg å huske i hvertfall.

    Men men.

    Mer da.

    Ole Tonny daua ja.

    Han yngste sønnen til Ruth Furuheim, han døde, i hagan til Christian og Petter Grønli, i 79, eller 80, var det kanskje.

    Da de lagde snøhule, og den fallt over han, da Petter og Christian var inne og spiste middag.

    Så Tove, mora dems, ga ikke middag til han sønnen til Ruth Furuheim.

    Enda jeg, jeg fikk ofte mat hos dem.

    Så det var litt rart.

    For jeg ble kamerat med Petter og Christian, etter at han sønnen til Ruth døde da.

    For da flytta jeg dit fra Larvik.

    Men mora dems, Tove, hu døde også, i 81, eller 82, eller noe.

    Noe sånt.

    Og det var også en gutt som døde, som fallt i fjorden, fra fjellet ved Ulvika, eller om det var lengre bort mot Berger.

    Og kattene mine, som jeg hadde da jeg bodde i huset i Leirfaret aleine.

    De ble borte hele tida.

    Enda jeg sørga for at dem fikk mat osv.

    Så det var litt rart, hvorfor alle kattene døde.

    Men fattern sa at kattene klarte seg ute, når de var et par måneder gamle, mente han.

    For kattene nede hos Haldis gikk ute aleine.

    Men den katten så vi aldri igjen.

    Det var vel den andre katten jeg hadde det da.

    Like etter at den første katten, fra Larvik døde.

    Så var det en katt som het Tiger, også en av kattungene til Susi, katten til Christell.

    Den levde litt lengre enn den andre, men den døde den og.

    Så var det den fjerde katten.

    Den het Kitty, sa Christell.

    Den ble vel nesten to år kanskje, så døde den og.

    Den fikk jeg da den egentlig var for ung til å være borte fra moren sin.

    Så den måtte jeg roe ned, hele dagen og natta, den første tida jeg hadde den.

    Men den drakk melk av en skål da, eller skje, var det kanskje.

    Så det gikk greit.

    Men den var nok litt for ung, til å være borte fra moren sin.

    Men det var sommerferien.

    Og da gikk det ann å passe på katten da, siden det ikke var skole osv.

    Men etter at den også døde, med at noen hadde slått istykker kjeven, og tarmen hang ut osv.

    Fattern fant katten, og sa den hadde blitt overkjørt av moped.

    Det var rart at katta ikke dukka opp, da jeg ropte, syntes jeg.

    Men den var der, da fattern kom opp fra Haldis, i et eller annet ærend.

    Men etter at den katta også måtte bli avlivet, hos dyrlegen, da ville jeg ikke ha fler katter.

    Da ble det litt mange katter som døde.

    Det var slitsomt, for man ble jo knytta til de kattene.

    Fordi jeg bodde jo aleine i det huset, så når man da hadde katt, så ble jo det litt selskap da nesten.

    Selv om det ikke var som at et menneske bodde der.

    Så var det i hvertfall en katt som man ga mat til og ropte på, for å komme hjem om kvelden osv.

    Så det var jo bedre enn ikkenoe liksom.

    Men det var så slitsomt siden de døde hele tiden.

    Og ingen av de døde naturlig.

    Men de tre første, bare forsvant.

    Fettern min Tommy, fant den første, etter noen måneder, og sa den katta, Pusi, hadde blitt kjørt over av en bil, og at noen hadde hivd den ti meter ned en skråning.

    Ved bussholdeplassen ved gamlehjemmet.

    Men jeg så ikke noe skader på katta.

    Så jeg syntes det hørtes rart ut.

    Så hva som skjedde, det veit jeg ikke.

    Den andre katta, Pusi 2, den ble borte etter en uke, eller noe, for fattern sa den klarte seg ute, da vi skulle kjøre bort på Sand, eller til Oslo, eller noe.

    Så fikk jeg ikke ta med katta.

    Den tredje katta, Tiger, den ble vel bare borte, tror jeg.

    Etter noen måneder vel.

    Mens den fjerde katta, den levde et år, eller to, før fattern fant den på terrassen da, med kjeven knust, og med tarmen hengende ut.

    Eller det var vel jeg som så det.

    Fattern sa bare at katta var på verandaen da.

    Men han la ikke merke til, at katta var skada.

    Det var det jeg som så.

    Enda jeg så jo det med en gang, at kjeven var knust osv.

    Tenna stod vel vanlig, men kjeven hadde løsna fra tannraden da, så den kjeven hang under tenna.

    Men det gikk ann å fikse, det kunne katta overleve, sa dyrlegen.

    Men han dyrlegen i Sande, han var en litt eldre kar.

    Så han så ikke det med en gang, at tarmen også hang ut.

    Så jeg måtte vise han det.

    Og da skjønte jeg på at han, at da ble det vanskelig.

    Da måtte katta på dyre-sykehus, osv.

    Men det orka ikke jeg.

    Med fattern osv.

    Som egentlig ikke likte katter.

    Han ville jo at den to måneder gamle kattungen, Pusi 2, at den skulle gå aleine, rundt huset, mens ingen var hjemme.

    Altså den fikk ikke være inne.

    Så den ble borte.

    Og da å få til det, at fattern betalte mange tusen, for at katten skulle være på dyre-hospital.

    Og kanskje ikke overleve alikevel.

    Og at det skulle ta tid fra skole osv.

    Nei, det ble litt for mye styr osv.

    Da ville nok folka på Bergeråsen, trodd at vi var gærne, hvis vi brukte mange tusen, på en katt, på sykehus.

    Så da ble det til, at jeg sa at han skulle bare avlive katta.

    For det ble nok bare tull, med sånn dyrehospital osv.

    Jeg tenkte vel at det var noe galt.

    Siden katta kom, først når fattern dukka opp.

    Etter at jeg hadde ropt på katta, i timesvis mer eller mindre.

    Så da orka jeg å stresse med fattern, at nå må vi på dyrehospitalet, og se hvordan det går med katta osv.

    Jeg orka ikke sånn tull.

    Jeg var ikke så på bølgelengde, med fattern, på den tida der.

    Og har heller ikke vært det seinere.

    Så det var vel ikke sikkert at katta hadde blitt seg selv igjen heller.

    Og i ferier og sånt, så var det tungvint med katta.

    For bestemor Ågot, hu klarte ikke å ta seg av katta.

    For hu likte ikke katter, og den begynte å mjaue og sånn, og lurte på hvor jeg var da, hvis vi var på ferie på Gol osv.

    Som vi var, i 83, eller noe.

    Noe sånt.

    Og da ringte vi bestemor Ågot, på lørdagen, og da var hu fortvila, og katta mjaua i bakgrunnen.

    Så det var siste gangen hu ville ha katta.

    Så det var nok best å avlive katta da.

    Og da fattern spurte meg, om jeg ville ha ny katt, neste gang Susi fikk kattunger.

    Nei, da orka jeg ikke mer.

    Det var artig å ha katt, og jeg synes de var fine dyr.

    Men når de døde hele tida, så ble det så slitsomt, så jeg orka ikke å ha flere katter da.

    Når fire katter hadde dødd, fra 1981 til 1984, eller noe.

    Da var det liksom nok.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Her er meg og katta, sommeren 83, eller noe, da jeg og søstra mi, var på besøk hos bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes (som er i bakgrunnen på bildet), i Nevlunghavn:

    Det var katten som Christell sa het Kitty.

    Det var vel den fjerde og siste katten jeg hadde.

    Dette her var vel sommeren 83, da jeg var sånn 12-13 år, og den katten døde vel året etter, hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Det er fra et bilde, som bestemor Ingeborg sendte meg, da jeg bodde her i Liverpool, i Walton, for to-tre år siden.

    Men men.

    Dette var altså ferien etter, at vi var på Gol.

    Jeg tror det her kanskje var sommeren, som søstra mi flytta til Bergeråsen.

    For jeg tror ikke hun var med til Gol, som nok var påsken før det her.

    Så om jeg fikk katta sommeren et år før det her bildet.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Og at katta døde høste, et drøyt etter det her.

    Noe sånt.

    Jeg måtte ta med katta til Nevlunghavn, siden bestemor Ågot ikke orka å passe katta, siden hun ikke likte katter.

    Enda hun var oppvokst på gård.

    Gården Mogan, i Numedal.

    Selv om hun ikke ligna på bildet som hun viste men.

    “Je’ vet itte je’, sa hu mor”.

    Det pleide Ågot å si noen ganger.

    Så hun var vel fra der dem prata sånn da.

    Noe sånt.

    Jeg veit ikke om dem snakka sånn i Numedal, på Rollag.

    Men dem gjorde vel det da, siden Ågot sa det.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så da vi var i Nevlunghavn, den sommeren, så passa jeg veldig bra på katta.

    For jeg hadde hatt problemer, med at de første kattene, ble borte.

    Jeg lot katta gå rundt i hagen der.

    Det gikk greit.

    Men, jeg hadde katta på rommet, om natta.

    Det var det gamle rommet til Martin.

    Og det gikk litt på nervene løs, å bo der.

    Fordi bestemor Ingeborg, hun var så streng og fant på så mye rare ting.

    Hun er jo oppvokst i København og i Tyrol osv., fra noen kjente danske familier, som heter Hedegaard og Nyholm og Gjedde osv.

    Så hun er vel litt prega av det da.

    Så hun skal sjefe hele tiden, i hvertfall da, og finne på ting og pirke på.

    Så jeg mistrivdes der.

    Så jeg var helt vanlig da jeg dro dit, husker jeg.

    Men etter noen dager, så ble jeg litt apatisk.

    Og klarte ikke å tømme kassa til katta osv., som stod på rommet der.

    Så det lukta kattepiss, på rommet der.

    Og jeg tror også katta ble litt stressa av å være der, med bestemor Ingeborg, som maste hele tida osv.

    Så etter noen dager, så bare gleda jeg meg til å dra hjem.

    Som om hvis man er i militæret omtrent.

    Omtrent det eneste vi gjorde, var å lese bøker der.

    Vi var der to somre etter og, tror jeg det var.

    Og da bestefar Johannes død.

    Han døde året etter i Spania, eller noe.

    Og katta døde vel også det året.

    Så to somre seinere, så var det bare jeg og søstra mi og bestemor Ingeborg der.

    Da gikk jeg litt på stranda med metalldetektoren osv., som jeg hadde kjøpt på postordre.

    Og da var ikke bestemor Ingeborg så slitsom.

    For da fant jeg noen nøkler, til en utebod, som bestefar Johannes hadde leita etter osv.

    Og da ble hun litt trist, for da tenkte hun på Johannes da.

    Så da var hun ikke så sjefete og slitsom.

    Og jeg var noen år eldre, så jeg takla vel sånn oppførsel bedre da.

    Så da ble jeg vel ikke sånn apatisk nesten, av å være der.

    Den sommeren som bilde er fra, da ble jeg sendt opp på loftet, for å hente fler bøker.

    Vi leste en bok om dagen omtrent, da vi var der.

    Bestemor har mange bøker, og muttern og tante Ellern og onkel Martin, de leste mye under oppveksten.

    Så skulle jeg opp å finne enda fler bøker på loftet da.

    Så snubla jeg over en eske med russiske fotoapparat, fra 60-tallet kanskje.

    Og det var ikke så vanlig, i Nato-landet Norge, på 80-tallet.

    Midt under den kalde krigen.

    Så hvordan de kameraene hadde endt opp der, det veit jeg ikke.

    Bestemor Ingeborg, sa på telefon, tidligere i år, at det var fra den forrige beboeren, som hadde bodd der før dem.

    En fyrvokter, som visstnok var gal, og stal blomster, og gravde de ned i hagen.

    Noe sånt.

    Så jeg og søstra mi, fikk hvert vårt russiske kamera, og tok med tilbake til Bergeråsen.

    Så, som jeg har skrevet om før.

    Da fotballlaget dro på tur til Gøteborg, et år etter det her, eller noe.

    Da hadde jeg med det russiske kamera, og tok bilder på Liseberg osv.

    Men kamera fallt ut av kameraveska, i en karusell, og ble knust da.

    For det var ikke riktig kamraveske egentlig, så man kunne ikke skru fast kamera.

    Det var 5-6 russiske fotoapparat, som lå i den esken på loftet der.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Men men.

    Men jeg og søstra mi, var med til Gøteborg, med fattern og Haldis, samme sommer, 83, tror jeg, som det bildet over ble tatt.

    Så jeg var 13 år den sommeren, og søstra mi elleve og et halvt, da vi ble sendt til Liseberg aleine, en fredagskveld, sommeren 83 da, med noen penger, fra et hotell i Gøteborg, med beskjed om å ta taxi til Liseberg.

    Men jeg huska navnet på hotellet og nummeret til rommet til Haldis og fattern på hotellet.

    Så vi kom vårs tilbake og.

    Etter kanskje fire-fem timer på Liseberg, da vi prøvde alle karusellene omtrent.

    Noe sånt.

    Så det var jo flaks.

    Så da vi var i Gøteborg, med fotballlaget, som nesten var det samme som å dra med klassen.

    Da visste jeg hvordan billettsystemet var.

    Så da forklarte jeg trenern, Skjeldsbekk, at vi burde kjøpe sånn hefte, sånn at alle fikk et hefte, til 20-30 kroner, som var stapp fullt av biletter, til karuseller.

    For da kunne man få prøvd nesten alle de kule karusellene, uten at det kosta så mye.

    Så da fikk jeg prøvd alt på Liseberg, omtrent, to år på rad da.

    Men det var litt kjedelig, å dra der to år på rad.

    Så jeg måtte nesten finne på noe artig, andre året.

    Så da tok jeg med det russiske kameraet, og begynte å prate litt russisk der noen ganger og.

    Eller lata som da.

    Så da så gamle koner rart på meg osv.

    Det her var jo under den kalde krigen, så det her var artig.

    Men jeg tok ikke med kamera, når jeg dro til Liseberg, med fattern og dem.

    Enda jeg tror det var uka etter at vi var hos Ingeborg.

    Men da måtte katta kanskje katta være hos Ågot igjen da.

    Men da gikk det kanskje bedre.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Så det var ikke så praktisk å ha katta i ferier, men det var greit i skoleåret, når jeg var mye aleine hjemme.

    Men det var aldri på tale, å ha katta nede hos Haldis og dem.

    For dem stolte jeg ikke på.

    Jeg husker Petter og Christian Grønli.

    Dem hadde to hamstere, som Pia og Christell tok var på.

    Som het Whiskey og Vodka.

    Og da hadde visst en eller to av de stryki med, mens Haldis eller Pia og Christell passa på dem da.

    Det må ha vært i en ferie, som Pia var på besøk fra Larvik.

    Noe sånt.

    Så de dyra de strøk med.

    Men Susi levde lenge, katta til Christell.

    Men den katta var ikke helt god.

    Jeg tror det var fordi, at den hadde liggi bak kjøleskapet, i tre dager, eller noe, da den var ung.

    Før jeg flytta til Bergeråsen, var det vel.

    Og at Jan og Viggo hadde finni katta bak kjøleskapet da.

    Noe sånt.

    Men Christell gikk vel bra med Susi.

    Men hun er vel kanskje litt som Susi, at hun kanskje har blitt litt fucka opp hun og.

    Hva vet jeg.

    Hun er vel veldig overfladisk, må man vel si.

    Jeg tror ikke hun skjønte det, at Susi nok var litt fucka opp.

    Men man kan ikke skjønne alt.

    Jeg lurer på om Christell mangler litt evnen til å se under overflaten, på ting og situasjoner osv.

    At hun ikke er så moden og sofistikert.

    At hun er enkel sjel.

    Eller noe sånt.

    Men nå er det jo lenge siden jeg har hatt så mye med Christell å gjøre.

    Og det har omtrent alltid vært andre folk i nærheten da.

    Når jeg har prata med henne.

    Sånn som søstra mi, eller brødrene hennes, eller noen av vennene eller venninnene hennes.

    Så hvordan Christell egentlig er, det veit jeg ikke helt.

    Men om hun skal regnes som stesøstra mi, eller ei jente fra Bergeråsen, siden hun var dattra til dama til fattern, og de bodde i et annet hus på Bergeråsen.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg kjenner egentlig ikke Christell så bra.

    Siden hun bodde i et annet hus osv.

    Så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan hun er egentlig.

    Men jeg tror hun er ganske overfladisk, og samtidig tøff til å være jente.

    Men helt nøykaktig hvordan hun er, det skal jeg ikke si sikkert.

    Jeg trodde ikke hun var så smart, men hun kom jo inn på almenn.

    Så det er vel sånn at jeg har et spørsmålstegn, på Christell nå.

    Så får vi se, om det er mulig å finne ut mer om hva som foregår.

    Men hun får bare ha det spørsmålstegnet, inntil videre.

    Det er jo ikke så mye, som jeg har med familien i Norge osv. å gjøre nå.

    Så om det er mulig å finne ut noe mer, om hva som skjuler seg bak det spørsmålstegnet.

    Det veit jeg ikke.

    Men den som lever får se.

    Vi får se.

    PS 3.

    Den andre katten jeg hadde, det var Pusi 2.

    Det var fordi at jeg var så trist, etter at Pusi, den første katten døde.

    Den katten fikk vi, i 76, tror jeg det var, i Mellomhagen.

    Så flytta jeg til fattern, i 79.

    Så flytta Pia og muttern og Arne Thormod og Axel, til Stenseth Terrasse, i Solbergelva, samme året, var det kanskje.

    En gang jeg var på besøk der, så så jeg, at katta var så stressa.

    For Axel, han lærte å gå der, mener jeg å huske.

    Og han ble født i 78.

    Så da flytta de nok til Drammen, like etter at jeg flytta til Berger.

    Eller om det var året etter.

    Noe sånt.

    Da lærte vel Axel å gå i Larvik da.

    Noe sånt.

    Men, katta var så skremt der, på Stenseth Terrasse.

    For det var så mye bråk, i det huset.

    Muttern var jo ofte mer eller mindre hysterisk, og Axel grein, og Pia var ikke akkurat en samlende person, for familien kanskje.

    Jeg vet ikke.

    Jeg og søstra mi var vel ganske nærme da.

    Hu introduserte meg, for vennene sine, på Stenseth Terrasse osv.

    Og det gjorde hun også, seinere, på Tagtvedt.

    Og dem flytta også tilbake til Jegersborggate, en stund seinere.

    Så tok jeg med katta tilbake, etter noen måneder.

    Så var katta på Stenseth Terrasse, en stund.

    Vi hadde en sånn avtale, at jeg skulle ha katta litt, og dem skulle ha katta litt.

    Muttern gikk med på det.

    Så hun var ikke alltid slem, som vi sa.

    Hun var kanskje litt forstyrra, eller i hvertfall hysterisk.

    Og fant alltid på et eller annet merkelig.

    Så hun var ikke en person som gjorde andre rolige da, for å si det sånn.

    Men det var kanskje ikke så kult for søstra mi og dem, at jeg tok med katta.

    Men jeg vet ikke om dem brydde seg.

    Dem gjorde vel det.

    Så tok jeg med katta tilbake.

    Så dro jeg dit noen måneder seinere.

    Og da var det min tur til å ha katta igjen.

    Men da hadde noen andre på Stenseth Terrasse, adopert katta.

    Så da måtte jeg stå der, i en halvtime og krangle med en familie jeg ikke kjente, for å få tilbake katta da.

    Jeg måtte rope og krangle, og forklare at katta var min, i en halvtime, eller noe da.

    Og tilslutt så gikk ei jente og henta katta.

    Jeg vet ikke hvorfor katta var der.

    Det er ikke lett å si.

    Om dem ikke trodde katta hadde det bra hos muttern og dem.

    Eller om muttern og dem ikke ville at jeg skulle ta med katta, og hadde katta hos dem.

    Det var ingen som sa det i såfall.

    Søstra mi sa bare at de hadde tatt katta.

    Men jeg fikk katta tilbake da.

    Og da fikk ikke katta lov å være på Stenseth Terrasse lengre.

    Siden de folka prøvde å rappe katta.

    Men muttern og dem, flytta tilbake, til Jegersborggate i Larvik da.

    Og da hadde jeg med katta tilbake en gang.

    Så katta levde vel i et år eller to, på Bergeråsen.

    Noe sånt.

    Men jeg ble så trist, når den katten døde.

    Så da fikk jeg ny katt, som så nesten lik ut, da Susi, katten til Christell, fikk kattunger.

    Og den var bare en måned eller to.

    Det her var om sommeren, antagelig et halvt år etter at den første katten døde.

    Og da sa fattern, at katten klarte seg ute, selv om vi dro.

    For de andre kattungene, de klarte seg ute, nede hos Haldis.

    Men de hadde jo moren sin, Susi, og de var jo født og oppvokst der.

    Så kanskje den kattungen, Pusi 2, prøvde å finne de andre kattene, og moren sin, nede hos Haldis da.

    Noe sånt.

    For da hadde jeg bare hatt den katten, en uke, eller noe.

    Men den katten, den fant vi aldri igjen, da vi kom tilbake.

    Men da fikk jeg en annen katt.

    Som het Tiger.

    Det var Jan, broren til Christell og Viggo, som sa at den katten het Tiger.

    Det var med engelsk uttale.

    Men den katten ble også borte, selv om jeg hadde den, i noen måneder i hvertfall.

    Eller et år kanskje.

    Noe sånt.

    Så Pusi 2 og Tiger, de var altså brødre.

    Og Kitty, var også kattungen til Susi.

    Men den ble født seinere da, etter at Tiger døde.

    Fattern skulle sikkert avlive de andre kattene, det var sikkert defor jeg fikk den siste katten, da den var så ung.

    Det tror jeg var om sommeren.

    Eller i hvertfall i en helg.

    For da måtte jeg passe på den katten, og roe den ned, hele dagen og kvelden da, for at denne skulle bli vant til å være borte fra de andre kattene da.

    Men den overlevde, selv om den vel egentlig var for ung til å skilles fra moren sin, vil jeg tro.

    Men da ble vel den katten ekstra knyttet til meg da, siden jeg fikk den katten, da den var så ung.

    Og jeg prøvde også å passe ekstra på den, siden de andre kattene hadde blitt borte.

    Men jeg lot katten gå ut og sånn da.

    Det ville vel vært dyreplageri, å ikke latt katten gå ute, for alle kattene på Bergeråsen, fikk lov til det.

    Men den sommeren, da det bildet ble tatt.

    Eller om det var sommeren etter.

    Da var jeg hjemme, og kjeda meg da.

    Så pleide jeg å dra bort til Ågot, på Sand, og få noe mat.

    Og da tok jeg med katta.

    For jeg kjeda meg, og jeg prøvde å passe på katta osv. da.

    Og da kunne jeg sette den katta, oppå skuldern min, mens jeg sykla.

    Og katta hoppa ikke av skuldern.

    Det var vel mest fordi jeg kjeda meg, eller for morro skyld, at jeg tok med katta.

    Så da fikk katta være hos Ågot og, og det virka det som at katta syntes var morsomt.

    Og da tror jeg også Ågot syntes at katten var litt morsom.

    Det er mulig.

    Så den var ganske tam den katten.

    Så da var det ikke så artig, at jeg fant den katten, på verandaen med ødelagt kjeve, og med tarmen hengende ut osv.

    Det var ikke så artig.

    Så etter det, så skjønte jeg vel det, at det var ikke så greit å ha katt, når man bodde alene osv., så da orka jeg ikke det, å ha fler katter, når fattern spurte om det, seinere, neste gang Susi fikk kattunger.

    Så sånn var det.

  • Blir politikere angrepet av New World Order i Norge? (In Norwegian).

    Blir politikere angrepet av New World Order i Norge? (In Norwegian).

    Jeg har hatt noe korrespondanse med Henning Holstad, i Fremskrittspartiet i Oslo, de siste dagene, siden Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune, søkte om øyet hans på Google, og disse søkene dukket opp på tracking-cookie programmet, som jeg har på bloggen her, og siden jeg syntes dette var sløsing med skattebetalernes penger, at statsansatte satt i arbeidstiden og søkte om sånne ting, som ikke kan ha hatt noe med jobben dems å gjøre.

    Her er en link, hvor man kan finne mer om disse Google-søkene, og korrespondansen osv:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Henning%20Holstad

    For å oppsumere angrepet på Holstad da.

    (For å ta med det, så kjenner jeg ikke til Holstad fra annet enn det jeg har tilfeldigvis lest i aviser oppigjennom åra, og søstra mi sa engang, at han eide barnehagen hu jobba i, eller noe sånn.

    Noe sånt).

    Men angrepet på Holstad, ser jeg på denne måten her.

    At noen lurte han til å dra til Romania, i forrige uke eller noe, for å sjekke hvordan de gjorde det der, i forbindelse med tiggere eller noe sånt noe.

    Skal jeg se om jeg finner link til det:

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/01/548832.html

    Jeg vet ikke helt hva som skjedde da, men om det kan ha vært ledd i en kampanje da.

    Å lure Holstad til Romania, for å få han til å se dum ut.

    Så dukker det opp noe mer greier:

    Frp-gruppa, i Oslo, sparker han ut av jobbene sine, like etter at han har blitt driti ut i pressen:

    http://www.nettavisen.no/innenriks/ioslo/article2287134.ece

    Så var det en artikkel som stod i Dagbladet i dag, om at en kollega i FRP, Andre M. Larssen, (som vel ‘ingen’ har hørt om før, en litt kjedelig figur kanskje), angriper Holstad, for rolleblanding, som eier av Taxi 2 og politiker:

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/15/550295.html

    Så jeg skal ikke si, om hva som er rett og galt, av det her.

    Holstad er jo en kontroversiell politiker, så jeg kan ikke liksom gå god for det han har drevet med.

    Men jeg synes jeg ser et mønster, i norsk politikk, det er derfor jeg skriver om denne politikeren.

    Fordi Holstad, brukte en utradisjonell metode, for politikere.

    Han svarte på kritikken i Dagbladet, i Dagbladets kommentarfunksjon.

    Og her kommer det fram, et poeng, som jeg har streket under:

    Holstad lurer på hvorfor Larssen, venter til akkurat i dag, med å kritisere han, for rolleblanding, som bedriftseier og poltiker, når dette skjedde for mange måneder siden.

    Så velger Larssen, å komme med kritikken, samme dag, som bystyret skal behandle saken, om Holstad skal miste jobben, eller ikke.

    Jeg skal ikke si nøyaktig hva som har skjedd her.

    Og hva som er galt og riktig, av det de forskjellige sier.

    Men, jeg bruker denne saken som et eksempel.

    Jeg kunne skrevet den samme slags blogg-posten, om angrepene på Valla, Haga, Saera Khan, Thommessen vel.

    Jeg synes det er et mønster her.

    Jeg lurer på om det er New World Order, som lanserer nøye forberedte angrep, på politikere, som ikke støtter New World Orders agenda.

    Nå bruker jeg kanskje begrepet New World Order, litt upresist, men folk skjønner sikkert poenget, at jeg mener de som støtter en New World Order.

    Altså Illuminati/Bilderberger/frimurere.

    Den gjengen der, som jeg synes det virker som har samme agenda her, en New World Order.

    Så jeg kaller de bare det.

    Det er mulig det er noen politikere jeg glemte i farten nå.

    Angrepet mot Jagland, med kyllingmann og Ullevåll sykehus og det hele, på slutten av 90-tallet, var det vel.

    Det er sikkert flere angrep og.

    Selv om Jagland nå, virker som å være del av dette New World Order-greiene selv, iom. at han skal til EU, og var med på angrepet på Khan.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om kyllingmannen:

  • E-post til Henning Holstad. (In Norwegian).







    Google Mail – Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Oct 15, 2008 at 10:32 AM





    To:

    Henning Holstad <henning@holstad.com>



    Hei,

    ok, det var på 90-tallet det her.

    Det er bare jeg som har så kjedelig liv, at jeg husker ting som er

    lenger enn ti år tilbake i tida.

    Jeg leste jo i Dagbladet osv., at du hadde vært i Kongo, og blitt lurt

    av noen svindlere osv.

    Så jeg skjønner jo det, at det ikke er så lett å huske hvem som jobba

    i firmaet, for snart 20

    år siden.

    Men jeg skal si fra hvis forsvaret og de driver å tuller for mye, med

    søking på tøys i arbeidstida.

    For det er folks skattepenger som går til dette.

    Så det får man håpe at de skjerper seg meg.

    Så vi får se om de klarer det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/10/15 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    > Jeg har sjekket med Barnehagegruppen AS og daglig leder Anna Teksdal.   Hun har kun registre over ansatte tilbake til 2001. Hun har ikke hatt noen barnehage som noen har bodd i, og erindrer ikke navnet.

    >

    > Mvh

    >

    > Henning Holstad

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 15. oktober 2008 09:55

    > Til: Henning Holstad

    > Emne: Re: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >

    > Hei,

    >

    > jeg husker søstra mi prata om det, at du var sjefen hennes.

    >

    > Kan det ha vært en annen barnehage da.

    >

    > Pia Ribsskog, heter søstra mi.

    >

    > Men jeg har ikke så mye kontakt med henne nå.

    >

    > Men jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der, i 93,

    > var det vel.

    >

    > Det var vel etter at hun bodde i barnehagen der.

    >

    > Så om hun ble kasta ut derfra, eller hvordan det var.

    >

    > Hun bodde også med noen venninner, fra Røyken, i Christies gate, på den tida.

    >

    > Så det er mulig hun bare bodde i barnehagen noen uker da, eller hvordan det kan

    > ha vært.

    >

    > Men hun nevnte i hvertfall det, husker jeg, etter at hu flytta til

    > meg, på Ellingsrudåsen,

    > at du var sjefen hennes.

    >

    > Hun nevnte en Fremskrittspartiet-politiker med lapp foran øyet osv.

    >

    > Så jeg tror ikke det kan ha vært noen andre.

    >

    > Dette var rundt 1993 eller 94, som sagt.

    >

    > Men det kan være at jeg blander, og at det var en annen jobb som Pia hadde.

    >

    > Det er mulig.

    >

    > Men du har sikkert nok å gjøre i bystyret osv., så jeg skal ikke bruke

    > mer av tida di,

    > på å skrive om søstra mi fikk sparken eller ikke osv.

    >

    > Jeg bare huska det hu nevnte fra 90-tallet.

    >

    > Så sånn er det.

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    >

    > 2008/10/15 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    >> Jeg er ikke kjent med noen barnehage som heter Tussebo.

    >>

    >> Mvh

    >>

    >> Henning Holstad

    >>

    >>

    >>

    >> —–Opprinnelig melding—–

    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >> Sendt: 14. oktober 2008 18:34

    >> Til: Henning Holstad

    >> Emne: Re: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> ja det er mulig.

    >>

    >> Fikk Pia sparken fra Tussebo forresten, eller hvorfor var det hun slutta?

    >>

    >> (Jeg skjønner det hvis du ikke husker dette da men).

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >> 2008/10/14 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    >>> Hei

    >>>

    >>> Takk for informasjon.   Det kan jo hende noen i forsvaret mener at mitt ene øye utgjør en sikkerhetsrisiko, eller at noen i Trøndelag har behov for flere enøyde politikere.  🙂

    >>>

    >>>

    >>> Mvh

    >>>

    >>> Henning holstad

    >>>

    >>> ________________________________

    >>>

    >>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >>> Sendt: ti 14.10.2008 12:42

    >>> Til: Henning Holstad

    >>> Emne: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >>>

    >>>

    >>>

    >>> Hei,

    >>>

    >>> jeg driver og skriver en blogg.

    >>>

    >>> Og jeg har noe problemer med søstra mi, så jeg har kutta ut henne.

    >>>

    >>> Men hun jobba for deg, tror jeg, så jeg har skrevet om henne, Pia

    >>> Ribsskog, og typen hennes Negib.

    >>>

    >>> Pia jobba for deg på Tussebo Barnehage, eller noe, mener jeg at det

    >>> het, og Negib jobba/jobber i Tiny

    >>> Budbilservice.

    >>>

    >>> Men jeg har ikke noe med dem å gjøre nå, for det har skjært seg litt,

    >>> kan man trygt si.

    >>>

    >>> Men jeg har skrevet om noen av problemene på blogg.

    >>>

    >>> Og på bloggen har jeg også et tracking-cookie program, som heter StatCounter.

    >>>

    >>> Og da ser jeg hva folk søker på, som havner på bloggen, når de søker på Google.

    >>>

    >>> Og nå i dag, så dukka det opp, at Forsvarets Regnskapsadministrasjon,

    >>> var det vel, og Nord-Trøndelag

    >>> Fylkeskommune, dem dreiv å søkte på Google, på ditt navn og om øye ditt.

    >>>

    >>> Jeg tenkte at du som er i Fremskrittspartiet, kanskje ikke liker at

    >>> staten og fylkene skal sløse med

    >>> skattebetalernes penger, ved å bruke tid på sånn søking, som ikke har

    >>> med jobben deres å gjøre.

    >>>

    >>> Så jeg tenkte jeg kunne sende en link, siden jeg selv synes det, at

    >>> dette er unødvendig sløsing,

    >>> med skattebetalernes penger.

    >>>

    >>> Med vennlig hilsen

    >>>

    >>> Erik Ribsskog

    >>>

    >>> PS.

    >>>

    >>> Her er den linken, til en blogg jeg har, hvor jeg har skrevet om denne

    >>> søkingen, fra Forsvaret og

    >>> Nord-Trøndelag fylke:

    >>>

    >>> http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/dagen-statcounter-ekstra-utgave.html

    >>>

    >>> No virus found in this incoming message.

    >>> Checked by AVG – http://www.avg.com <http://www.avg.com/>

    >>> Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >>>

    >>>

    >>>

    >>

    >> No virus found in this incoming message.

    >> Checked by AVG – http://www.avg.com

    >> Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >>

    >

    > No virus found in this incoming message.

    > Checked by AVG – http://www.avg.com

    > Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >







  • Søstra mi flytta til Oslo. (In Norwegian).

    Søstra mi har bodd mange steder.

    Jeg tror jeg husker de fleste.

    Det var på 70-tallet:

    Bergeråsen, i Vestfold.

    Vestmarka i Larvik.

    Storgata, Østre Halsen, Larvik.

    Brunlandnes, Larvik.

    Mellomhagen, Østre Halsen, Larvik.

    Jegersborggate, Larvik.

    80-tallet:

    Stenseth Terrasse, Solbergelva, Drammen.

    Jegersborggate, Larvik.

    Tagtvedt, Larvik. (Hos muttern).

    Havnehagen, Bergeråsen, Svelvik. (Hos fattern og Haldis).

    Leirfaret, Bergeråsen, Svelvik. (Hos meg, i 89).

    Sand, Svelvik. (Hos farmora vår, Ågot, fra 89 til 91 da, når hu var ferdig på VGS).

    90 tallet:

    Gamlebyen, Oslo. (Pia bodde i bokollektiv, sammen med en gjeng fra Røyken. Jeg bodde da på Ellingsrudåsen, tre kvarter eller noe derfra, med t-bane og buss, var det vel. Så jeg hang ikke så mye sammen med henne, jeg hadde jobb og høyskole, NHI.

    Og når jeg dro dit, så ble jeg ofte stående i gangen, i 10-15 minutter, før de slapp meg inn.

    Så hva de dreiv med der da, det veit ikke jeg).

    Christies Gate, Øvre Grunerløkka, Oslo. (Bokolletktiv, sammen med Monica og Siw, fra Røyken).

    De jentene pleide å gå på Jollys, hele tida, de hadde en tegning, hvor de tre gikk på byen, så stod det skilt til Jollys.

    Jollys var et sted, hvor det nesten ikke var noen norske.

    Det var nesten bare afrikanere, og gjerne av den litt tøffe typen.

    Jollys lå i Storgata, ikke så langt fra Gunerius og Sentrum Scene osv.

    Så sånn var det.

    Ellingsrudåsen, Oslo. (Søstra mi flytta opp til meg, sommeren 93, fordi Monica og Siw flytta tilbake til Røyken, så da hadde ikke søstra mi noe sted å bo.

    Så lot jeg henne flytte inn på rommet mitt på Ungbo.

    Fordi, farmora mi, Ågot, hu klagde på Pia, da Pia bodde på Sand.

    Og fattern, fikk hu jo ikke bo hos.

    Eller hun ville ikke bo hos fattern.

    For hun flytta jo fra Havnehagen, og opp til meg, i Leirfaret.

    Så jeg og Pia bodde der, i 89, da fattern solgte den leiligheten.

    Så måtte Pia flytte til bestemor Ågot, på Sand.

    Og jeg flytta til Oslo, for å studere etter videregående, som planlagt, i noen år da.

    Det var liksom meninga det, at jeg skulle dra til Oslo for å studere, som f.eks. onkelen min Runar hadde gjort.

    Han flytta til Kolbotn osv., og gikk på tannlegehøyskolen, i Oslo.

    Så sånn var det).

    Så søstra mi, hadde ikke noe sted hu kunne dra, i 93, som jeg skjønte det.

    Så jeg måtte nesten la hu bo hos meg, på Ellingsrudåsen.

    Men hun fortsatte å gå på Jollys, selv om Siw og Monica hadde flytta tilbake til Røyken.

    Det var liksom ikke så mye jeg kunne bestemme over hva søstra mi skulle gjøre, syntes jeg.

    Dette her var høsten og vinteren 93.

    Og jeg var arbeidsledig, etter militæret, og begynte å jobbe mer og mer på Rimi.

    Så jeg hadde nok å stri med, med å få meg jobb osv.

    Så søstra mi fortsatte å henge med Keyton og vennene sine på Jollys, i helger osv.

    Det har liksom aldri vært sånn, at jeg har fortalt Pia hvem hun kan ha som venner osv.

    Hun bodde jo hos fattern, i Havnehagen, frem til 89, da hun var 17 år.

    Så jeg hadde jo ikke bodd sammen med søstra mi, fra hun var 7-8 år, i 1979, i Larvik og til hun var 17 år, i 1989, på Bergeråsen.

    Så jeg hadde ikke noe kontroll på søstra mi jeg.

    Det var vel fattern, som måtte ha kontroll på henne da.

    Siden hun bodde i Havnehagen, hos han, fra 82 eller noe, til 89.

    Så sånn var det.

    Så flytta Pia til Tromsøgata, også under Ungbo, i 95 vel.

    Og så til et nytt sted i Tromsøgata, på Rodeløkka, i 97 kanskje.

    Så flytta hu til Helsfyr, tror jeg, for et par år siden.

    Så sånn var det.

    Men bestemor Ingeborg, i Nevnlunghavn, hun bebreider meg, for at Pia fikk barn med Keyton fra Somalia, som ikke er så flink far da.

    Pia bor jo sammen med Negib, fra Etiopia, og ikke Keyton.

    Men Pia flytta jo til Oslo for seg selv, i 91.

    Og hadde egne venner, da hun flytta til meg, på Ellingsrudåsen, i 93.

    Så hva skulle jeg gjort da.

    Skulle jeg latt Pia bo på gata da?

    Jeg kunne jo ikke bestemme hvem Pia skulle ha som venner, når hun var 21 år, i 93.

    Det gikk jo ikke ann.

    Da var hun jo voksen.

    Man kan jo ikke fortelle 21 år gamle søstre, hvor de får lov å gå, og hvem de får lov å møte.

    Og man kan jo nesten ikke la 21 år gamle søstre, bo på gata heller.

    Så jeg skjønner ikke at jeg gjorde noe galt jeg, som bestemor Ingeborg, vil ha det til.

    Så det blir jeg litt irritert på, når jeg tenker på det.

    For jeg fikk en overhøvling av bestemor Ingeborg, på grunn av det her, for noen år siden.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til Henning Holstad. (In Norwegian).







    Google Mail – Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Oct 15, 2008 at 8:55 AM





    To:

    Henning Holstad <henning@holstad.com>



    Hei,

    jeg husker søstra mi prata om det, at du var sjefen hennes.

    Kan det ha vært en annen barnehage da.

    Pia Ribsskog, heter søstra mi.

    Men jeg har ikke så mye kontakt med henne nå.

    Men jeg lot henne bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der, i 93,

    var det vel.

    Det var vel etter at hun bodde i barnehagen der.

    Så om hun ble kasta ut derfra, eller hvordan det var.

    Hun bodde også med noen venninner, fra Røyken, i Christies gate, på den tida.

    Så det er mulig hun bare bodde i barnehagen noen uker da, eller hvordan det kan

    ha vært.

    Men hun nevnte i hvertfall det, husker jeg, etter at hu flytta til

    meg, på Ellingsrudåsen,

    at du var sjefen hennes.

    Hun nevnte en Fremskrittspartiet-politiker med lapp foran øyet osv.

    Så jeg tror ikke det kan ha vært noen andre.

    Dette var rundt 1993 eller 94, som sagt.

    Men det kan være at jeg blander, og at det var en annen jobb som Pia hadde.

    Det er mulig.

    Men du har sikkert nok å gjøre i bystyret osv., så jeg skal ikke bruke

    mer av tida di,

    på å skrive om søstra mi fikk sparken eller ikke osv.

    Jeg bare huska det hu nevnte fra 90-tallet.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2008/10/15 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    > Jeg er ikke kjent med noen barnehage som heter Tussebo.

    >

    > Mvh

    >

    > Henning Holstad

    >

    >

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 14. oktober 2008 18:34

    > Til: Henning Holstad

    > Emne: Re: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >

    > Hei,

    >

    > ja det er mulig.

    >

    > Fikk Pia sparken fra Tussebo forresten, eller hvorfor var det hun slutta?

    >

    > (Jeg skjønner det hvis du ikke husker dette da men).

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2008/10/14 Henning Holstad <henning@holstad.com>:

    >> Hei

    >>

    >> Takk for informasjon.   Det kan jo hende noen i forsvaret mener at mitt ene øye utgjør en sikkerhetsrisiko, eller at noen i Trøndelag har behov for flere enøyde politikere.  🙂

    >>

    >>

    >> Mvh

    >>

    >> Henning holstad

    >>

    >> ________________________________

    >>

    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >> Sendt: ti 14.10.2008 12:42

    >> Til: Henning Holstad

    >> Emne: Forsvaret og Nord-Trøndelag fylkeskommune sløser med skattepenger, for å søke om øyet ditt osv.

    >>

    >>

    >>

    >> Hei,

    >>

    >> jeg driver og skriver en blogg.

    >>

    >> Og jeg har noe problemer med søstra mi, så jeg har kutta ut henne.

    >>

    >> Men hun jobba for deg, tror jeg, så jeg har skrevet om henne, Pia

    >> Ribsskog, og typen hennes Negib.

    >>

    >> Pia jobba for deg på Tussebo Barnehage, eller noe, mener jeg at det

    >> het, og Negib jobba/jobber i Tiny

    >> Budbilservice.

    >>

    >> Men jeg har ikke noe med dem å gjøre nå, for det har skjært seg litt,

    >> kan man trygt si.

    >>

    >> Men jeg har skrevet om noen av problemene på blogg.

    >>

    >> Og på bloggen har jeg også et tracking-cookie program, som heter StatCounter.

    >>

    >> Og da ser jeg hva folk søker på, som havner på bloggen, når de søker på Google.

    >>

    >> Og nå i dag, så dukka det opp, at Forsvarets Regnskapsadministrasjon,

    >> var det vel, og Nord-Trøndelag

    >> Fylkeskommune, dem dreiv å søkte på Google, på ditt navn og om øye ditt.

    >>

    >> Jeg tenkte at du som er i Fremskrittspartiet, kanskje ikke liker at

    >> staten og fylkene skal sløse med

    >> skattebetalernes penger, ved å bruke tid på sånn søking, som ikke har

    >> med jobben deres å gjøre.

    >>

    >> Så jeg tenkte jeg kunne sende en link, siden jeg selv synes det, at

    >> dette er unødvendig sløsing,

    >> med skattebetalernes penger.

    >>

    >> Med vennlig hilsen

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >> PS.

    >>

    >> Her er den linken, til en blogg jeg har, hvor jeg har skrevet om denne

    >> søkingen, fra Forsvaret og

    >> Nord-Trøndelag fylke:

    >>

    >> http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/10/dagen-statcounter-ekstra-utgave.html

    >>

    >> No virus found in this incoming message.

    >> Checked by AVG – http://www.avg.com <http://www.avg.com/>

    >> Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >>

    >>

    >>

    >

    > No virus found in this incoming message.

    > Checked by AVG – http://www.avg.com

    > Version: 8.0.173 / Virus Database: 270.7.6/1710 – Release Date: 14.10.2008 02:02

    >