Vår familie, var veldig spesiell, så jeg tenkte jeg kunne prøve å lage en bloggpost, for å prøve å forklare mer om hvordan forholdene var i vår familie osv.
Jeg flytta jo fra muttern, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, høsten 1979.
Fattern, fant seg en dame, Haldis, og flytta ned til henne, i Havnehagen, i 1980.
De bodde som sagt i Havnehagen, mens jeg ble boende i Hellinga 7B, og seinere i Leirfaret 4B, fra sommeren 1981.
Men jeg bodde aldri i Havnehagen, med Haldis og dem, så hvilket nummer i Havnehagen, som det huset er, det vet jeg ikke, men det ligger ganske langt nede i Havnehagen, kanskje 200 meter ovenfor huset til teskjekjærringa, til de som husker hvor hun bor/bodde.
Så sånn er det.
I det huset, så bodde fattern, Haldis, Jan, Viggo og Christell.
De tre siste, er barna til Haldis, fra to tidligere ekteskap/forhold.
Viggo, flytta til Danmark, til Køge, på Sjælland, rundt 81-82 kanskje, og giftet seg med en dansk flyvertinne der, Greta.
Pia, søsteren min, som hadde bodd sammen med meg og fattern, og muttern, på Toppen 4, fram til 73.
Og sammen med meg og muttern og stefaren vår Arne-Thormod, og halvbroren vår Axel (født 78), i Larvik, fra 73 til 79.
Og sammen med muttern og Arne Thormod og Axel, i Drammen og Larvik, fra ca. 79 til 82.
Pia flytta, fra muttern, til fattern, rundt 82.
På samme måte som jeg gjorde, ca. tre år tidligere, i 79.
Jeg trodde, at Pia, skulle flytte opp i Leirfaret, der jeg bodde.
Siden jeg og Pia, bodde sammen, fra 1971 til 79, da jeg flytta til Bergeråsen.
Men nei, Pia, endte opp, å bli boende, sammen med Haldis og fattern, og Jan og Christell, i Havnehagen.
Så Pia, var egentlig mer søsteren til Jan og Christell, vil jeg si.
Enn søsteren min.
Mens jeg, holdt ikke til i Havnehagen, i det hele tatt.
Haldis, godtok ikke meg.
Men fattern flytta til Haldis.
Så jeg vil si, at jeg mista faren min, og også søsteren min.
At faren min, var faren til Christell og Jan, mer enn han var faren min, egentlig.
Og at søstra mi, Pia, var mer søsteren til Christell og Jan, enn hun var søsteren min, egentlig.
Fra 1980 med fattern, og 1982 med søstra mi.
Så flytta søstra mi, opp til meg, i Leirfaret, i 1988, så da ble hun vel omtrent søsteren min igjen.
Men da var hun 17 år vel, og inne i noe slags ungdomsopprør, tror jeg man må si, at det var derfor hun flytta opp til meg, antagelig, for hun hadde kanskje gjort opprør, eller noe, mot Haldis og fattern.
Christell sa at Pia hadde en abort, og nesten blødde ihjel, i 1987, eller noe.
Så det var kanskje derfor hun måtte flytte.
Og jeg vet ikke hvem som kan ha vært faren, det aner jeg ikke.
Men men.
Jeg spurte fattern hvorfor Pia måtte flytte, men han sa det tok for lang tid å forklare.
Så jeg er egentlig ikke broren til Pia og Christell.
Ettersom jeg flytta fra Larvik, i 1979.
Så jeg var broren til Pia, frem til 1979.
Men etter at Pia flytta til Haldis og dem, i 1982, så har vel egentlig Pia mer vært søsteren til Christell, vil jeg nesten si.
I hvertfall, så var vi ikke som søsken på 80-tallet.
Så vi var som søsken på 70-tallet, vil jeg si.
Men jeg synes ikke jeg kan si at vi var som søsken på 80-tallet.
Untatt det halve året, som Pia bodde i Leirfaret.
Og på 90-tallet, så lot jeg Pia flytte inn på rommet mitt, på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, i Oslo.
Og i noen måneder, så gikk vi greit overens.
Men Pia, bodde også et par år, hos bestemor Ågot, på Sand, fra 1989 til 1991 ca., mens hun fullførte videregående, i Sande og Drammen.
Og da klagde Ågot, til meg, på at Pia alltid var fæl med den flyinga si, så Ågot orka ikke at Pia skulle bo der særlig lengre.
Og den flyinga, til Pia, den merka også jeg, da jeg lot Pia, flytte inn hos meg, på Ellingsrudåsen, i Oslo, i 1993, da jeg var ferdig med militæret.
Da hadde ikke Pia noe sted å bo, og i 1991 eller 92, like etter at Pia hadde flytta til Oslo, i et kollektiv i Gamlebyen, med noen venner fra Røyken.
Da så jeg, da jeg var på bursdagfest med Magne Winnem, i Januar 1992, kan det vel ha vært, at vi i bursdagselskapet, traff en jente, som ‘slavedrivde’ en lyshåret gutt fra Røyken, rundt i Karl Johansgate i Oslo, for å tigge mynter, fra oss, og andre forbipasserende.
Og den jenta, var Pia, søstra mi.
Hele selskapet, bare stakk.
Mens jeg prata noen ord med de her, som tigde, i Karl Johan da, en lørdagskveld, eller hva det var.
Så jeg var litt bekymret for hva søstra mi egentlig drev med.
Og søstra mi, fikk ikke lov å bo med fattern og Haldis, i Havnehagen, etter det her abort-greiene osv., ettersom jeg skjønte.
Og bestemor Ågot, på Sand, orka heller ikke mer av Pia, ettersom jeg skjønte.
Så jeg lot Pia, flytte inn, på det lille rommet jeg hadde, på Ellingsrudåsen, fra høsten 1993, nesten fram til jul, eller noe, da Pia fikk sitt eget rom der.
Men Pia drev også med flyinga si da, da hu bodde på Ellingsrudåsen.
Hun kjente mange i det afrikanske miljøet, som vanket på Jollys, i Storgata.
Og en gang, så var Pia borte, i kanskje fire-fem dager, eller noe, uten å si fra hvor hun var.
Det var den vinteren, 1993/94, like etter Pia flytta til Ellingsrudåsen.
Og da måtte jeg ta t-banen ned til Oslo sentrum, en kald januardag, eller noe, og lete etter Pia, på Jollys, og hos ei venninne som het Siv eller Catrine, eller noe.
Men jeg fant henne ikke.
Men hun dukka opp, et par dager seinere.
Men hun forklarte ikke hvor hun hadde vært, og hva som hadde skjedd.
Men jeg vil si, at jeg var nesten mer i familie, med bestemor Ågot, enn med fattern og Haldis og Pia og Christell og Jan og Viggo.
For de siste der, de bodde jo i huset i Havnehagen.
Men det huset var aldri hjemmet mitt.
Jeg ble aldri godtatt av Haldis.
Og det var en slags psykisk krigføring, må man vel si, hver gang jeg var der.
For jeg likte ikke, som 9-10-åring, å bo aleine, i Hellinga, så jeg var sur på det greiene her.
Spesiellt etter at fattern ikke kom hjem, en dag vinteren 1980, og han hadde ikke sagt fra, at han ikke kom hjem.
Da var jeg ni år, og var ikke vant til å sove aleine i huset.
Så det var litt rart husker jeg, at klokka ble ni, klokka ble ti, klokka ble elleve osv. og tolv kanskje.
Før jeg skjønte at fattern ikke kom hjem da.
Og det var litt rart.
Så da fikk jeg nesten litt sjokk.
Men hvis han hadde forklart det på forhånd da.
F.eks. hvis vi hadde hatt telefon, i Hellinga, så kunne jo fattern bare ha ringt å sagt fra da.
Så hadde jeg skjønt hva som foregikk.
Så hadde jeg ikke fått noe sånt her sjokk.
Men jeg fikk nå sånn her sjokk da.
Og da fattern, et par-tre dager seinere, dro meg med ned til Haldis og Christell og dem, i Havnehagen.
Da var jeg fremdeles prega av det her sjokket da, kan man si.
Og jeg var ikke noe særlig blid, jeg likte ikke det her greine med Haldis osv.
Selv om hun hadde en datter, Christell, som var et par år yngre enn meg, og hun hadde også en venninne, Nina, som gikk i samme klasse vel.
Så det var jo litt morsomt, for de jentene var jo bare et par år yngre enn meg, så de kunne jeg bli kjent med, tenkte jeg.
Så da begynte jeg og Christell og løpe og herje, inne i huset dems, i Havnehagen, etterhvert.
Og vi spiste sånne smørbukk-karameller osv., som Haldis kjøpte på CC Storkjøp, sånn svære poser, på den tiden.
Og jeg var veldig glad i godteri, så jeg spiste vel min del, og vel så det.
Hun pleide også å kjøpe poser med spesiall-sjokolade, fra Nidar, der, på CC Storkjøp.
Så da gikk det nok en del godteri.
Men Haldis klagde på meg, for jeg var litt sjenert da.
Og da var det sånn, at jeg sa takk.
Men jeg sa det ikke så høyt, at Haldis hørte det.
Så hun hadde vel sagt til fattern, at jeg var uhøflig, eller noe da.
Men fattern fortalte meg det, seinere, at han hadde hørt det, at jeg sa faktisk takk osv.
Men Haldis hadde kanskje dårlig hørsel da.
Det er mulig.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Hvordan fattern traff Haldis?
Fattern begynte å trene sykling.
Han kjøpte en proff Peugot-sykkel, var det vel, uten felger osv.
Og traff Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, som kanskje var 16-17 år da, i 1980 deromkring.
Det må vel ha vært ut på våren 1980, da kanskje.
Noe sånt.
Siden de sykla.
Og da hadde Jan, invitert fattern ned til dem da, i Havnehagen, siden moren hans var singel.
Jan, var også med, i Kristiansand, i 1989, da vi var på et bryllup der.
Da Jan og Pia og Chirstell, dro meg med på resturant, for å spise middag, kvelden, fredagen vi dro ned dit.
Det var den helgen enten Heysel eller Hillsborogh-tragedien var, i 1989.
Vi var i noe bryllup der.
Etter at vi hadde spist, så forklarte Christell og Pia, at fattern hadde misbrukt, og fingra Pia osv.
Noen år tilbake i tid fra 1989 da, uten at de sa nøyaktig når.
Men de spurte meg, hva jeg ville gjøre.
Jeg måtte nesten svare, at jeg ville kutte ut fattern, pga. at jeg syntes at jeg måtte ta avstand fra det her misbruket selvfølgelig.
Jan spurte meg vel, hva jeg ville gjøre.
Men ingen av de tre sa noe da.
Jeg foreslo, at vi skulle kutte ut fattern, pga. det her misbruket.
Eller i det minste bli enige om hva vi skulle gjøre.
Men det var stille som i graven nesten.
Hverken Pia, Christell eller Jan, sa noe tilbake.
Og det ble ikke snakket noe mer om dette, den helgen, eller seinere.
Så jeg mistenker at det her kan ha vært noe plot, for å få meg og fattern, enda mer fra hverandre, sånn at vi ikke skulle ha kontakt, eller noe.
Noe sånt.
PS 2.
Hvis noen leser det her, så lurer dem kanskje på, hvorfor jeg begynte å jage Christell rundt i leiligheten til Haldis, første gangen fattern dro meg med ned til Haldis, våren 1980, var det vel.
Det var fordi, at jeg var litt nedfor på den her tida, jeg var ikke vant til å være aleine i leiligheten i Hellinga, om kveldene og om natta.
Så da fattern begynte å prate om, at jeg skulle være med ned til Haldis, så skjønte jeg vel, at jeg måtte vel det.
Men jeg var nedfor da, så jeg begynte å klage da, for jeg ville egentlig ikke gå ned dit, jeg visste ikke hvem hun Haldis var.
Så begynte fattern å lokke med da, at det var to jenter som nesten var på min alder der, og som seinere fant ut het Christell og Nina da.
Og jeg skjønte jo det, at når fattern sa at jeg måtte bli med, så måtte jeg vel det.
Og jeg ble kanskje litt hyperaktiv, av alle smørbukk-karamellene og spesial sjokoladen som Haldis nok hadde kjøpt på CC Storkjøp, vil jeg tippe.
Og etterhvert, så gikk vel hun Nina hjem da.
Og Haldis og fattern, forsvant inn på rommet sitt, eller noe.
Jeg hadde bare sitti i sofaen der, sånn halveis i sjokk, eller nedfor da, for jeg var litt nedfor, for jeg var ikke vant til å være aleine i Hellinga, og jeg visste ikke hvem Haldis var, så jeg snakka ikke noe, jeg bare satt der i sofaen og så på TV da antagelig, og hørte på hva de andre sa osv.
Men så dro vel Nina hjem da, og Haldis og fattern forsvant inn på rommet dems, eller noe.
Og jeg ble vel litt hyperaktiv av alt godteriet til Haldis.
Og fattern hadde jo lokka meg, med at det var to jenter der osv., så da tenkte jeg, at jeg kunne kanskje jage hun ene litt da, jeg synes kanskje det var litt dumt å bare sitte der i sofaen, når det bare var hun jenta der.
Noe sånt.
