johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Dette stedet har jeg blogget om tidligere. Da Petter og Christian Grønli var med meg, på helgebesøk, til min mor i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, så lå det et gatekjøkken her, (på/nedenfor den samme plassen/tomten). Og der satt Petter og Christian seg, (på søndagen vel), og prøvde å stirre ned folk. Og da en familiefar, (som kjørte innom gatekjøkkenet), spurte hva de drev med, så svarte Christian Grønli: ‘Vi glaner’

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JoX0l6/mann-paagrepet-etter-brann-i-larvik-ble-loeslatt-etter-polititabbe-forrige-uke?utm_content=row-1&utm_source=vgfront

    PS.

    Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.

    (I Storgata.

    Heter det vel).

    Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.

    Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.

    (Våren/sommeren 1978.

    Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.

    Pia hadde nettopp lært seg å sykle.

    Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.

    På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).

    Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).

    Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.

    (Det som har brent nå).

    Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.

    For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.

    Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.

    For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.

    Så skulle vi gå.

    Og Pia stod borte ved utgangsdøra.

    (Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.

    Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut.

    Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.

    Og jeg begynte å blø neseblod.

    Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.

    (Noe sånt).

    Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.

    (Spesielt under oppveksten).

    Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.

    Og om de liksom var styrt av noen.

    Og om Pia var med på det.

    Og hva dette pulveret egentlig var.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).

    Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.

    Pia var ofte hos de.

    Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.

    (Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.

    For å si det sånn.

    Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.

    Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).

    Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.

    Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).

    Men dette glemte fylliken, i fylla, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Onkel Runar sin hustru Inger var visst hjemmeværende da hu gifta seg med onkel Runar. (Fra DT/BB 4. desember 1972)

    PS.

    Nå er det vel sånn, at Inger har, en ‘mongo’ lillebror, (som man sa før), som heter Eskild.

    (Selv om Eskild vel ikke er like mongo, som min avdøde fetter Joakim i Sveits.

    For å si det sånn).

    Så Inger hjalp kanskje mora med å passe Eskild.

    (Noe sånt).

    Og når det da gjaldt onkel Runar.

    Så tenkte kanskje Inger, at fra en mongo til en annen mongo, (eller Erasmus Montanus), det blir et fett.

    (For å fleipe litt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå er det forresten sånn, at min fetter Ove, er født, i 1973.

    Så Inger var kanskje på tjukka med Ove, da hu gifta seg.

    (Som min mor Karen som var på tjukka med meg, da hu gifta seg.

    Og onkel Håkon sin kone Tone, var vel på tjukka med min fetter Tommy, (deres nest eldste barn), da hu gifta seg, i 1975).

    Så det menes kanskje, at Inger var hjemmeværende, hos onkel Runar, (i deres leilighet på Kolbotn).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om bryllupet til Runar og Inger, (fra DT/BB 12. desember 1972):

    PS 4.

    Det vanligste er vel, å gifte seg, hos bruden.

    (Det er vel skikken.

    Mener jeg å ha lest et sted.

    Og da jeg var forlover for min tidligere klassekamerat Magne Winnem, i 1993.

    Så giftet han seg på brudens hjemsted Skarnes.

    Husker jeg).

    Men Inger og Runar hadde visst selskap, hos min farmor og farfar, på Sand, (hvor Runar muligens bodde på den tida, for han gikk visst på tannlegeskole i Drammen, før han begynte på tannlegehøyskole i Oslo).

    Kan det se ut som.

    (Dette var kanskje på grunn av Eskild.

    Hm).

    Selv om postnummeret til Berger, er skrevet feil, (det er egentlig 3075).

    Og Vestfold er også stavet feil, (uten ‘f’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder onkel Håkon og tante Tone.

    (Som jeg nevner i PS 2).

    Så fikk de sitt eldste barn, (min døve kusine Lene), i januar 1971, (var det vel).

    Så Lene ble unnfanget i 1970.

    Og Håkon er født, i 1946.

    Så han fylte 24 år, i 1970.

    Men tante Tone, hu er født, i 1955.

    Så hu fylte femten år, i 1970.

    Men fra hva jeg husker, fra Bergeråsen, på 80-tallet.

    Så hadde onkel Håkon, et greit forhold, til Tones mor fru Løff.

    (Selv om fru Løff muligens var alkoholiker.

    For min lillesøster Pia og jeg.

    Vi dro en gang tilbake fra ferieopphold hos vår mor, (på Tagtvedt, i Larvik), på en helligdag, (rundt midten av 80-tallet).

    Og da ringte vi vår far, (nede hos Haldis), for å prøve å få han til å hente oss, i Drammen.

    (Hvor vi var ‘strandet’.

    For bussene til Berger, gikk bare hver fjerde time, (eller noe).

    Siden at det var helligdag, (muligens andre påskedag).

    For å si det sånn).

    Og så ringte vi onkel Håkon.

    Og han sa at vi kunne vente litt, (på bussen), hjemme hos fru Løff.

    (Som bodde kun noen kvartaler fra Drammen rutebilstasjon.

    På Strømsø).

    Og da lukta det sprit, av fru Løff, (husker jeg).

    Da Pia og jeg etterhvert fant fram dit.

    (Hvor fru Løff bodde som enke).

    Selv om det vel var midt på dagen.

    For å si det sånn).

    Så om onkel Håkon fikk lov til, av fru Løff, (og herr Løff, hvis han levde da), til å pule Tone, før hu ble lovlig.

    Det veit jeg ikke.

    Det kan vel kanskje ha vært sånn, at onkel Håkon, (og min far), dreiv og råna rundt, inne i Drammen.

    Og så ville Tone være med på ‘joy-ride’, da.

    Og så ble hu etterhvert på tjukka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette var egentlig noe tull, som jeg stod bak. Siden at min far og hans samboer Haldis Humblen hadde stand på Drammensmessa, (for Norske Vannsenger A/S), hvert år, rundt midten av 80-tallet, så var jeg på Drammensmessa, så mye, at jeg kjeda meg. Og en gang, så så jeg tilfeldigvis fasiten, til Drammens Tidende, mens de retta konkurranse-skjema. Noe sånt

    PS.

    Bildet ovenfor er forresten fra DT/BB 18. august 1984.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg mener at jeg nevnte dette med fasiten, til min stesøster Christell og søster Pia.

    (Noe sånt).

    Dette var muligens det året, som de to, fløy rundt, i Norske Vannsenger-t-skjorter, inne på Drammensmessa.

    (Så de jobba liksom for min far og Haldis, (kunne det ihvertfall se ut som).

    Noe jeg ikke gjorde, (det året), for å si det sånn, (muligens fordi at min onde stemor Haldis ikke kunne fordra meg).

    Selv om jeg vel kom inn gratis, på messa.

    Siden at min far ga meg en slags fribillett, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og Pia og Christell hadde også med en tredje jente.

    Og det var ei som jeg ikke skjønte hvem var.

    Men en gang jeg gikk til Berger-kafeen, (en søndag, noen år seinere), så slo hu følge.

    (Geir Arne Jørgensen, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sa at hu var ei litt billig Bergeråsen-jente.

    Hvis ikke han mente ei annen jente.

    Dette var noe han sa på andre halvdel av 80-tallet.

    Muligens hjemme hos Richard og Lisbeth Mikalsen og de.

    (Eller om det var hos deres naboer Waage).

    Hva nå jeg gjorde der.

    Men jeg begynte å henge litt med Lisbeth Mikalsen og de, på Svelvikdagene, (eller om det var 16. mai), i 1988.

    Siden at jeg ikke fant noen andre å henge med der, (etter at jeg hadde fyrt av et ‘nødrakett-knallskudd’ som bråkte fælt).

    For å si det sånn).

    Og hu ble da henta, (da vi hadde gått fra Beger-kafeen til Berger skole), av han Nerdrum-gutten, (som var et par år eldre enn meg), som bodde, rett ovenfor butikken på Sand, (og som da hadde fått seg lappen og bil).

    (Per-Arne Nerdrum.

    Heter han vel).

    Og da trodde jeg, at det var kjæresten, til hu jenta.

    Men det kan ha vært sånn, at hu jenta, var Nerdrum-gutten sin lillesøster, (som hadde blitt litt sprekere/mer ‘fit’, da hu kom i puberteten/ble tenåring).

    (Dette var ei jente, som min far sa om, (av en eller annen grunn), at hadde lår som en tretten-åring.

    Da hu var cirka sju år gammel, (må det vel ha vært).

    Høsten 1979).

    Og hu Nerdrum-jenta, (Liss Heidi Nerdrum), hadde også Norske Vannsenger t-skjorte, (husker jeg).

    (Så jeg hadde liksom tre søstre, som fløy rundt, inne på Drammensmessa der, i Drammenshallen, (og ved tivoliet utenfor), med Norske Vannsenger t-skjorter.

    Selv om jeg ikke visste hvem hu ene av de var.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk aldri noen sånn t-skjorte, (som det stod Norske Vannsenger på), selv.

    (Disse t-skjortene var hvite med svart skrift.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg spiste jo middag, borte hos min farmor Ågot, på Sand, hver dag etter skolen, (på det meste av 80-tallet).

    Og da min farmor kom i avisa.

    (Hu viste meg artikkelen ovenfor.

    For hu abonnerte på DT/BB.

    For å si det sånn).

    Så ble hu litt sur, (husker jeg).

    For det så jo ut som, at hu og min far, liksom var et par.

    (Som gikk sammen rundt, på Drammensmessa).

    Og jeg hadde vel tenkt som så, at det viktigste, var å vinne premier.

    Men min farmor mente visst, at det viktigste, var å ikke se dum ut, i avisa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvordan premier, som min far og Ågot vant.

    Det husker jeg ikke.

    Man kunne kanskje ha trodd, at jeg ville få premiene.

    Siden at det var jeg som hadde fylt ut alle konkurranse-skjemaene, (og levert disse), på egenhånd.

    (I forskjellige slektninger sitt navn.

    For å si det sånn).

    Men så ikke.

    Det var vel sånn, at jeg fylte ut mange skjema.

    (Noen i mitt eget navn.

    Og da ble vel bare det to skjema.

    For jeg brukte vel både Erik Ribsskog og Erik Olsen, (som navn), på den tida.

    Etter litt kaos, etter at jeg flytta tilbake til min far og de på Berger, høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og det er mulig, at jeg også fikk Christell, til å fylle ut noen skjema.

    (Noe sånt).

    Men det var vel sånn, at jeg ikke huska nøyaktig, hvordan fasiten var.

    For det var en gubbe der, (som jobba for DT/BB), som hadde holdt opp en sånn ‘sjetong-fasit’, foran noen oppgave-besvarelser, (som han stod og retta).

    (Noen meter unna).

    Mens jeg stod, og fylte ut et sånt konkurranse-skjema, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg huska den fasiten, sånn delvis, (fra da jeg så han nevnte gubben rette besvarelser).

    Og så fylte jeg ut forskjellige svar-kombinasjoner, (i forskjellige navn), på disse konkurranse-skjemaene, (til DT/BB), da.

    Ettersom hvordan jeg huska den nevnte fasiten.

    (Noe sånt).

    Noen svar huska jeg helt sikkert, (fra fasiten).

    Mens andre svar huska jeg ikke like sikkert, (fra fasiten), da.

    (For å si det sånn).

    De riktige svarene ble liksom som en tippe-rekke.

    Med hjemme, uavgjort og borte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og å huske en sånn rekke, (med åtte tegn), er jo ikke så lett heller, (må man vel si).

    (Etter å ha kun sett de riktige svarene, i noen få sekunder.

    For å si det sånn).

    Men jeg klarte visst å få to skjema, (de jeg fylte ut i navnet til min far og farmor), til å bli helt riktige.

    (Som man kan se ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette, (at jeg fylte ut konkurranse-skjema på Drammensmessa), var visst måneden etter at min farfar Øivind døde.

    (Etter å ha vært syk, i 3-4 år.

    Etter å ha fått et slag, (som de sa), annenhvert år, liksom.

    Fra cirka 1981).

    Så det var kanskje derfor, at min farmor Ågot, ble litt sur.

    For det så ut som, at hu hadde gått rundt, på Drammensmessa, sammen med sin eldste sønn Arne, (min far), og hatt det morsomt.

    (Like etter at min farfar døde).

    Og på den tida, så het det seg kanskje, at enker skulle sørge en stund.

    Og ikke ha det noe særlig morsomt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.