johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Her var det, at min mor jobbet deltid, i noen uker/måneder, høsten 1978. Noe sånt

    mor jobbet uker måneder paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    serveringsdame

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15.html

    PS 2.

    Da mora mi jobba, på Ferdinand, så jobba hu seine kvelder, (sånn som jeg husker det).

    I Jegersborggate, så hadde min lillesøster Pia og jeg, samme rom.

    (Vi sov i en køyeseng, (som vel var produsert, av min far og farfar sitt slektsfirma, Strømm Trevare).

    Og Pia sov i den øverste senga.

    For det var bedre om Pia datt ned på meg, (enn omvendt), hvis senga gikk istykker, sa mora mi, en gang, (i Jegersborggate), til ei venninne, husker jeg.

    Noe sånt).

    Og hvis jeg lå, og leste, i en Hardy-bok, for eksempel.

    Så kunne jeg noen ganger høre, når mora mi kom hjem, fra Ferdinand.

    Og en gang, så var mora mi hysterisk, og hylte og skreik, til min stefar, (da hu kom hjem, om kvelden da), husker jeg.

    Så da var det nok, et eller annet, som hadde skjedd, nede på Ferdinand, (som lå, i samme gate, (Storgata vel), som Grand hotel, cirka rett over gaten, for jernbanestasjonen), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er Albert Bøe, (faren til Anette Bøe). Han blir kalt jernvarehandler, (i avisa), men de hadde et stort varemagasin, med blant annet supermarked, kafeteria og lekebutikk, (hvor jeg en gang, (etter at jeg flytta, til faren min, og var på helgebesøk, hos mora mi, på Tagtvedt), rappa et stempel-sett, av lillesøstera til Anette Bøe, (som satt i kassa), var det vel antagelig)

    dette er albert bøe

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Det var også sånn, i forkant, av at jeg rappa, det stempel-settet.

    (Som jeg brukte, til å lage, et falsk stempel, for Svelvik ungdomsskole, (for ungdomsskole-sekretær-dama tulla, og la fram, et rosa ID-kort, (for niende klasse-elever), da jeg gikk, i sjuende/åttende-klasse, (mens hu gikk, for å finne, et ID-kort, som ikke var rosa), husker jeg)).

    En gang, som mora mi bodde, i Jegersborggate.

    (Hvor hu bodde, fra 1978 til 1980.

    Og fra 1981 til 1982, vel).

    At da jeg kom inn døra der, (i Jegersborggate), på helgebesøk.

    (Etter å ha tatt buss og tog, fra Berger til Larvik).

    Så satt mora mi, og prata, med Albert Bøe, i telefonen, på fredags-ettermiddagen, (husker jeg).

    Og mora mi sa da, (til Albert Bøe), mens hu lo og/eller fniste litt, (må man vel si), at: ‘Hvordan kan min sønn Erik være så god i matematikk, når jeg selv ikke er det’.

    (Noe sånt).

    Dette var mens min stefar Arne Thormod Thomassen også var i stua, (mener jeg å huske).

    Og min yngre søster Pia, var vel også der, (i stua), sånn som jeg husker det.

    Men det var ikke sånn, at jeg selv prata, med Albert Bøe, liksom.

    Så om mora mi tulla, (og bare lot som, at hu prata, med Albert Bøe).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det ble forresten aldri til, at jeg turte, å bruke, det falske ID-kortet, (som jeg lagde), for Svelvik ungdomsskole.

    For jeg så så ung ut, for alderen.

    (Da jeg gikk, på ungdomsskolen, osv.).

    Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Så at jeg, skulle være seksten år gammel.

    (Og gammel nok, til å komme inn, på kino, i Drammen).

    Da jeg var, 14-15 år gammel.

    Det syntes jeg ikke selv, at virka, så sannsynlig, da.

    Jeg tenkte nok, at risikoen, for å bli ‘ferska’, (av kino-vaktene), var ganske høy.

    (Siden at jeg så, så ung ut, for alderen, da).

    Dessuten, så hadde jeg video hjemme.

    Og tanken, på å dra, på kino, i Drammen.

    (For å se filmer, som var, for litt eldre folk).

    Den var egentlig ikke, så utrolig fristende, da.

    (For å si det sånn).

    Så det var mest, for moro skyld, (og for å se, om jeg klarte det), at jeg lagde, det falske stempelet, (og ID-kortet), i sin tid, da.

    Så det ble aldri til, at jeg brukte det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min mor bodde, i Hedrum, Tjølling og Brunlanes, fra 1973 til 1978. Men cirka en gang, i uken, så dro hu med Pia og meg, på handletur, til Larvik sentrum. Og denne kafeen, (Cafena), som ble åpnet, i 1975, den hadde Pia og jeg, vært på, (med vår mor og stefar), kanskje 10-15 ganger, da vi flytta, til Larvik sentrum, (og Jegersborggate), våren 1978

    larvik sentrum

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/fler-mobilbilder_14.html

    PS.

    Det var, på denne kafeen, at min mor, lot meg prøve kronespill, for første gang, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Det var ikke sånn, at dette, (å spille på kronespill), var noe, som jeg hadde bedt om, å få lov til.

    Men det var, etter forslag, fra mora mi, da.

    Sånn som jeg husker det).

    Og etter dette, så pleide jeg, å få lov til, å få et kronestykke, hver gang, som vi var, i nærheten, av en sånn knipsekasse, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at min mor, reagerte på, at det stod: ‘Adam’ og ‘Eva’, (av en eller annen grunn), på toalett-dørene, på denne kafeen, (istedet for: ‘Herrer’ og ‘Damer’).

    (Noe sånt).

    Min mor ble litt beveget, (eller noe i den duren), da hu så disse skiltene, og kommenterte om de, til min stefar, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    En gang, på 80-tallet, etter at min søster Pia, også flytta, til min far, (eller hu flytta egentlig, til min fars nye samboer Haldis Humblen), i Svelvik.

    Så beordret min far, Pia og meg, til å bli med, en italiener og mora vår, på en slags campingferie.

    Italieneren hadde liksom campingbil.

    Men det var bare en folkevognbuss.

    Og det var trangt, å ligge, bak i den folkevognbussen, (italieneren parkerte bilen, (på/ved en slags rasteplass vel), ved fjorden, ved Sandefjord/Tønsberg, et sted).

    (Og mora mi ville ikke ligge, ved siden av, sin kjæreste, (om natta), husker jeg.

    Så jeg måtte ligge ved siden av han, husker jeg).

    Og det var bursdagen min, dagen etter.

    Og jeg ønsket meg en kassett, med bandet: Rock Steady Crew, (husker jeg).

    (Noe jeg fikk, (av min mor vel), i en musikkforretning, i Larvik).

    Før italieneren kjørte videre, mot Skien og Lekeland, (husker jeg).

    Et sted, som jeg var litt for gammel for, vel.

    Så jeg var nok, i 13-14 års alderen, da dette hendte.

    (Så dette var nok sommeren 1984, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og mora mi slo litt seinere opp, med han italieneren.

    Men en gang, som Pia og jeg, var på besøk, hos vår mor, på Tagtvedt.

    (Dette var kanskje påsken 1985, eller noe sånt).

    Så var han italieneren, på Cafena, (sammen med en kamerat, vel).

    (Da Pia og jeg, ’tilfeldigvis’ var innom der.

    For å spille, på kronespill, (eller noe sånt), vel).

    Og da ropte han italieneren, etter oss, mens vi gikk ut, av kafeen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og han ba oss, om å be vår mor, om å kontakte han igjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også mange andre kafeer, som mora vår, pleide å være på, (i Larvik), på den her tida, (fra 1973 og framover).

    Det var en kafe, som het Carina, (eller noe sånt), som lå, der hvor det tidligere hadde vært bryggeri, (sånn som jeg har forstått det).

    (Ved siden av Thorfinn Kreken sitt supermarked Thorfinn’s).

    Og på varehuset Albert Bøe, så var det også, en kafe, (men den likte ikke mora mi, så bra, sånn som jeg husker det).

    Og på varehuset Domus, (som var et slags stort Samvirkelag), så var det også kafe, i andre etasje.

    Det var også en liten kafe, på Thorfinn’s, (hvis jeg ikke husker helt feil), i samme lokale, som supermarkedet, liksom.

    (Noe sånt).

    Og mora mi pleide også, noen ganger, å gå, på et konditori, som lå, i Prinsegata, (heter vel den gata, som går, mellom torget og jernbanestasjonen).

    Og det var også en kafe/restaurant, på jernbanestasjonen, (husker jeg).

    Og også ved rutebilstasjonen.

    Og det var også en kro, (som het Ferdinand), som min mor, pleide å gå en del på, (husker jeg).

    (Og hu jobba også der, som serveringsdame, i en relativt kort periode, i 1978, (var det vel)).

    Og restauranten Blomsterhagen, på Grand hotell, (var mora mi på, ihvertfall en gang, (på min åtte års-dag vel), husker jeg.

    Og mora mi, (og stefaren min), dro også ganske ofte, på det svære utested-bygget Hvalen, (på Østre Halsen), hvor de hadde ihvertfall to restauranter.

    Så min mor, (og stefar), spiste mye ute, blant folk, da.

    Selv om det ikke var hovedregelen.

    Det var mest et kakestykke og en kopp kaffe, som mora mi, pleide å kjøpe, vel.

    (Noe sånt).

    Og så gikk vi en sjelden gang, på restaurant, da.

    (Kanskje 2-3-4 ganger, i året, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det var også en god del andre ting, (fra Min Bok), som hendte, i denne peisestua, (til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes), på bildet, (i avis-artikkelen nedenfor)

    peisestue ting

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/03/i-dag-sa-var-jeg-pa-nasjonalbiblioteket.html

    PS.

    For eksempel, så var det sånn, at den andre gangen, (eller om det var tredje gangen), som jeg så, tante Ellen.

    (Som jo bodde, i Sveits, på 70-, 80-, 90- og 00-tallet).

    Det var, i dette huset, i Nevlunghavn.

    Og det kan kanskje ha vært, sommeren 1976, (året etter, at dette bildet, ble tatt).

    (Noe sånt).

    Og da, så var det sånn, at tante Ellen.

    Hu spådde Pia, (som er født, i 1971), og meg, (som er født, i 1970), i hånda, i/ved denne peisestua.

    (Det var vel cirka der, hvor fotografen står, (på bildet ovenfor), at tante Ellen spådde, Pia og meg, (i hånda), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel det, at både Pia og meg, hadde lange ‘livs-linjer’, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og at vi derfor, kom til å leve lenge.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det som skjedde, i forkant, av denne ‘spåkone-seansen’, til tante Ellen.

    Det var, at Pia og jeg, var nesten i sjokk.

    Fra å bo, hos mora vår.

    (Må jeg si).

    Men tante Ellen, (med sitt blonde hår osv.), så kanskje snillere ut, (eller roligere ut), enn vår mor, da.

    (Noe sånt).

    Så mens Ellen prata, med Pia og meg, i peisestua, (i det tidligere bryggerhuset), på bildet ovenfor.

    (Og mens min mor, vel prata, med sin far Johannes, (og sin mor Ingeborg), i TV-stua/salongen, (i det tidligere hoved-huset).

    Noe sånt).

    Så klagde Pia og meg, (som var 4-5-6 år gamle vel), til tante Ellen, på at mora vår, var så ‘slem’, mot oss da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Det var vel det, at det var konflikter, (i etterkant, av den vonde skilsmissen, mellom mine foreldre), og at mora vår, var rimelig streng, (og ikke så mild/rolig/behersket og vennlig, som tante Ellen var, (ihvertfall denne dagen, da hu liksom, (på tross av, at hun egentlig bodde, i et slags ‘eksil’, i Sveits), skulle prøve, å bli kjent da, (må man vel si), med Pia og meg)).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mellom denne ‘bli kjent-seansen’ og ‘spåkone-seansen’, (til tante Ellen), så var det også, et slags ‘mellomspill’, (husker jeg).

    Da min mor, var ferdig, med å prate, med sine foreldre.

    (Må det vel ha vært).

    Så dukka hu etterhvert opp, ute i peisestue-fløyen, av huset.

    (Hvor Pia, Ellen og jeg, satt/stod og pratet, da.

    Noe sånt).

    Og Ellen begynte da, å klage, på mora vår, siden at hu var så slem, (mot Pia og meg), da.

    (Noe sånt).

    Mora mi, dro da med Ellen opp, i andre etasje, husker jeg.

    (Det var vel antagelig sånn, at de da gikk, til et av soverommene der.

    Hvis jeg skulle tippe.

    For i andre etasje der, så var det tre soverom, et kammers og et badeværelse, da.

    Og hva skulle disse to søstrene, i såfall, sammen på badet å gjøre, (så lenge), liksom.

    Det kan man vel isåfall lure på.

    Hm).

    Og Pia og jeg, ble da sittende/værende igjen alene, (sånn som jeg husker det), en ganske lang stund, (i dette tidligere bryggerhuset), da.

    (Noe sånt).

    Så det var jo, som å vente, på resultatet, av en rettsak, nesten.

    (For å si det sånn).

    Og så kom mora mi og tante Ellen ned igjen, (fra andre etasje), da.

    Og Ellen begynte så etterhvert, å spå Pia og meg, i hånda.

    Etter at mora vår, vel igjen, gikk inn, til sine foreldre, i den tidligere ‘hoved-huset-delen’, (av bygget), da.

    (Noe sånt).

    Og det var vel sånn, at tante Ellen, da ikke hadde kommet noen vei, med min mor, (når det gjaldt det, at hu skulle slutte, å være så slem, mot Pia og meg da), virka det som.

    (Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tante Ellen, var på den her tida, (og fram til cirka 1986, kan det vel ha vært), gift, med Reto Andrea Savoldelli, (som var, en litt gåtefull skuespiller/regisør-type, (må man vel si), fra Sveits).

    Og sommeren før, (kan det vel ha vært).

    (Det vil vel isåfall si sommeren 1975).

    Så var Reto på besøk, i hagen, til dette huset, i Nevlunghavn, (husker jeg).

    Jeg husker, at Reto stod like ved der, (mellom huset og nabohuset, som lå et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri), som bestefar Johannes, ihvertfall en gang, ‘tulle-subbet/løp’, etter meg, (husker jeg).

    Og Reto tok hånden sin bak ørene, (var det vel), til Pia og meg.

    (I tur og orden, liksom).

    Og han fant faktisk, et kronestykke, bak øret mitt, (mener jeg å huske).

    (Et kronestykke, som jeg fikk, i gave liksom, da.

    Og det samme fikk vel også Pia, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det ‘Reto-besøket’, må vel ha vært, den andre gangen, som jeg så, tante Ellen.

    (Den første gangen, var vel, i Klokkarstua, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, på begynnelsen av 70-tallet), sommeren 1973.

    Etter at min mor, hadde flyktet dit, fra Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor hun bodde, sammen med min far.

    Ellen prøvde da, å få sin mongolide sønn Joakim, til å liksom bli ‘normal’, ved å herme, etter meg, (når jeg skulle ri, på en gyngehest, osv.).

    (Noe sånt).

    Dette kan forresten ha vært sommeren 1972 og, for alt jeg vet.

    (Noe sånt)).

    Men under dette ‘Reto-besøket’, så ble ikke Pia og jeg, så godt kjent, med tante Ellen, (sånn som jeg husker det).

    (Vi ble vel mer kjent, med Reto, må man vel si.

    Fra dette ‘trylle-showet’ hans, da).

    Og Reto, hadde med seg, flere andre kvinnfolk, (enn tante Ellen), under dette besøket hans, (i Nevlunghavn), sånn som jeg husker det.

    (Dette kan kanskje ha vært damer, fra Steiner-skole-miljøet.

    Siden at tante Ellen, (og hennes datter Rahel), er i dette miljøet, (av en eller annen grunn), da).

    Men tante Ellen, regner jeg med, at også var der, under dette besøket, til Reto, (i Nevlunghavn), sommeren 1975, (var det vel antagelig), da.

    (Noe sånt).

    Men da tok hun seg liksom ikke tid til, (på samme måte, som sommeren etter, (var det vel), da hun liksom var spåkone, osv.), til å bli kjent, med Pia og meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, en gang, i peisestua, til Ingeborg og Johannes.

    At jeg satt, cirka der, hvor Johannes satt, på bildet ovenfor, vel.

    Og så satt Ingeborg seg, cirka der hvor hun sitter, på bildet ovenfor.

    (Noe sånt).

    Og så sa Ingeborg, at: ‘Se på meg, Erig’, (på sitt dansk).

    (Noe sånt).

    Og mens jeg så på hennes øyne, (som var blå, mener jeg å huske).

    Så sa bestemor Ingeborg, at blå øyne, (og muligens lyst hår), var på vei ut liksom, (for brune øyne, (og muligens mørkt hår), overtok da.

    (Noe sånt).

    Siden at de genene, var dominante da, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Dette var vel, på midten/slutten, av 70-tallet, (en gang).

    Og jeg ble litt trist, på grunn av dette, siden at jeg syntes det, at blå øyne og blondt hår, var pent da, (husker jeg).

    (For Jorunn Eide, fra ved Storgata, i Østre Halsen, (hvor vi bodde, fra 1974 til 1975 vel).

    Hu dro meg en gang med, på besøk, til ei lyshåra nabojente, (på min alder), som jeg syntes, at så pen ut da, med sitt gansk lange lyse hår og blå øyne.

    (Dette var muligens ei Anne-Lise Hagen).

    For hu lyste liksom opp litt da, i forhold, til disse kanskje litt kjedeligere brunette-jentene, (som pleide, å rope, på: ‘Erik og Pia’, hele tida, utafor døra vår).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Pia og jeg, var jo, på besøk, hos bestemor Ingeborg, i dette huset, (vi ble kjørt dit, av vår far vel), påsken 1985, (kan det vel ha vært).

    (Noen uker/måneder, etter at Johannes døde, i Spania).

    Og det må vel ha vært, fra det besøket.

    (Og mens vi satt, i peisestue-delen, av huset der).

    At jeg husker, at Pia sa, til bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn), om meg, at: ‘Erik har litt mørkere hår nå da’.

    (Før hun gikk ut, mot hagen, muligens.

    Noe sånt).

    Og da svarte bestemor Ingeborg, at: ‘Selvfølgelig, han blir jo eldre’, (eller noe i den duren).

    (Og da svarte bestemor Ingeborg, på en litt brysk måte, (til Pia), sånn som jeg husker det).

    Men hvorfor disse to, var så opptatt, av hårfagen min, det veit jeg ikke, (for å si det sånn).

    Det fikk jeg meg ikke, til å spørre om, (må jeg innrømme).

    (Men de var kanskje, noen slags hekser, (eller noe i den duren), da.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også, i den peisestue-delen, av huset, som mora mi, hadde sitti og prata, med ei lokal Nevlunghavn-dame, (og bestemor Ingeborg, var det vel), en gang.

    Og da hadde hu lokale dama, spurt om, det fantes noen, med mørkt hår, i Nord-Norge, (hvor min mor hadde bodd, hos sine foreldre, på 50/60-tallet, da Johannes, var rådmann, i Hadsel, i Vesterålen).

    Jo, noen spanjoler, hadde visst forlist der, en gang, (sa min mor, mens hun smilte, mener jeg å huske).

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg forstod ikke helt, hvorfor det skulle spille noen rolle, om de hadde folk med mørkt hår, i Nord-Norge.

    (For jeg fikk ikke med meg, hele samtalen da, for å si det sånn).

    Men dette var kanskje noe slags ‘hekse-preik’, (som jeg bare fikk med meg, noen slags bruddstykker av), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og min mor, satt også, minst en gang, i denne peisestua.

    (Under søndagsbesøk, (som vi var på der), må det vel ha vært).

    Mens hu sa, til meg.

    (Da jeg var 5-6 år gammel, kanskje).

    At: ‘Hva er favorittfargen din, er den blå eller gul?’.

    (Mens bestemor Ingeborg, også muligens var der, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde egentlig ikke, noen spesiell favorittfarge, (på den her tida), sånn som jeg husker det.

    Så jeg syntes, at den her ‘farge-pratinga’, til mora mi, ble litt merkelig kanskje, da.

    (For å si det sånn).

    Spilte det virkelig, noen særlig rolle, hvilken farge det var, som var min favorittfarge, liksom.

    Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I dag, så var jeg, på Nasjonalbiblioteket, for å prøve, å finne et intervju, med min mor, (fra midten av 70-tallet), i en Larvik-avis. Det fant jeg ikke, men jeg fant noe, om hennes foreldre, (og deres antikvitets-geskjeft)

    mer om mors foreldre

    PS.

    Enda mer om dette:

    mer om dette ankerita

    PS 2.

    Når man tenker på, hva dette huset, (som mine besteforeldre, kun hadde bodd i, i noen få måneder, på den tida, som dette var om, i avisa), er verdt, i våre dager.

    Og når man tenker, på alle antikvitetene osv., som min mors foreldre hadde.

    (Dette var før de fikk tingene etter Adeler, for eksempel).

    Så er det litt rart, at jeg bare fikk 3000 kroner, i morsarv liksom, (da boet ble gjort opp, etter min mormor, (som døde, cirka ti år etter min mor)).

    Og de 3000, var egentlig rest-beløpet, av noen penger, som min søster, ønsket å oppbevare for meg, (på Løvås), i 2005, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8 og Min Bok 9), må jeg si.

    Så her har jeg blitt kraftig snytt, (må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Dette må nok, ha vært etter, at min mormor, arvet sin far, (og mor), i Danmark.

    Men det at min mormor, var etter adelige slekter, (som Gjedde og Adeler), i Danmark, det blir ikke forklart om, (i avis-artikkelen).

    (Av en eller annen grunn).

    Så her har muligens noe arvegods, blitt solgt, som del av antikvitetsgeskjeften.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men min mormor solgte ihvertfall ikke, det sølvølkruset, (etter Gjedde/Gedde-slekten), fra 1700-tallet, som jeg fikk i bursdaggave, i 2004.

    Så min mormor prøvde ihvertfall, (må man vel si).

    (Og jeg husker også, at en gang, som jeg var på besøk, hos Ingeborg, (og Johannes ikke var der, under hele besøket mitt, av en eller annen grunn), i Blombakken, (på slutten av 70-tallet, var det vel antagelig).

    Så kom det noen folk, som skulle se, på antikviteter.

    Og da sa vel bestemor Ingeborg, at de og de tingene, ikke var til salgs, (sånn som jeg husker det).

    Og det virka kanskje litt rart.

    Men de antikvitetskundene, forstod nok ikke det, at min mormor, var etter fine overklasse/adels-familier, i Danmark.

    Så de syntes nok, at dette, var litt rart.

    Så man må vel si, at det antagelig, var min morfar, som tulla.

    Siden at han begynte, med antikviteter.

    (Må man vel si).

    Når han hadde en kone, som fikk masse fine antikviteter, etter sine slektninger, i Danmark.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den bil-ulykken, som nevnes, i avis-artikkelen.

    Det var visst, mens min mors foreldre bodde, i Hurum.

    Min mormor fortalte meg, en gang, (muligens en gang, da jeg ringte, fra Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    At hun hadde bedt Johannes, om å slippe henne ut, av bilen.

    (For Johannes var så trøtt, eller noe).

    Og så hadde Johannes, kjørt av veien, og muligens ut i vannet, (eller noe i den duren).

    Men jeg husker godt, at Johannes løp etter meg, (mens han subbet, for moro skyld liksom, må man vel si), i hagen, utafor dette huset, i Nevlunghavn.

    (På midten av 70-tallet.

    Da jeg bare var, cirka fem år gammel).

    Så at Johannes hadde noen varige men, etter denne ulykken, det kan ikke jeg forstå.

    (For å si det sånn).

    Og de viste meg heller ikke noe Picasso-maleri, (på soveværelset), sånn som jeg husker det.

    De hadde forresten hvert sitt soverom.

    (I andre etasje, i dette huset).

    Bestemor Ingeborg hadde et soverom, (med himmelseng osv.), ut mot Blombakken.

    (Et rom, som det var et kammers, (hvor min lillesøster Pia og jeg, pleide å sove), på innsiden av, liksom).

    Og Johannes hadde et soverom, (med dobbeltseng vel), ut mot naboen, et hus nærmere Nevlunghavn gjestgiveri og Nevlunghavn havn, da.

    (Hvor han ihvertfall en gang, snorket veldig høyt, (på morgenkvisten vel), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og den som ledet arbeidet, med å bygge sammen, det nevnte bryggerhuset med hovedhuset.

    Det var min stefar Arne Thormod Thomassen.

    (Som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    Han jobbet, på dette bygget, før mine besteforeldre, flyttet inn der, (husker jeg).

    (For mora mi, flytta ned til Larviksdistriktet, (fra Svelvik), et par år, før Ingeborg og Johannes flyttet dit, (fra Hurum).

    Og på den tida, som Ingeborg og Johannes flytta, til dette huset.

    Så flytta mora mi, stefaren min, søstera mi og jeg, til en hytte, i Brunlanes, som min stefar også hadde ledet arbeidet med, å bygge, (sånn som jeg husker det).

    (Før dette, så bodde vi, på Østre Halsen, i Storgata der.

    Og før det igjen, så bodde vi, i Vestmarka, i et tidligere skolebygg, som het Urdheim, vel.

    I forbindelse med Rømminga gård, (og Granum), var det vel.

    Og dit flytta mora mi, etter at hu separerte/skilte seg, fra min far, i 1973, (da jeg var tre år gammel)).

    Og i den hytta, (i Brunlanes), som vi flytta til, i 1975, så var det ikke innlagt vann.

    (Eller det var litt vann, i springen der, som rant, med veldig lite trykk, (mener jeg å huske), sånn at man kunne ta litt vann, på tannbørsten osv., liksom.

    Men det var kanskje sånn, at det ikke var dusj/badekar, i den hytta, da.

    Noe sånt).

    Så mora mi, kjørte hver søndag, (med Pia og meg i bilen), til Nevlunghavn, da.

    Og så badet vi, i dette huset, til Ingeborg og Johannes, da.

    (Ihvertfall på den tida, av året, som vi ikke, dro til Lydhus-stranda osv., for å bade).

    Og vi fikk også søndagsmiddag.

    (Vi måtte spise veldig pent, siden at bestemor Ingeborg, var fra dansk overklasse/general/adels-slekt.

    Så det var omtrent, som å spise, i en offisersmesse, (vil jeg si).

    (Hvis ikke enda strengere).

    Og det var jo ikke Pia og jeg vant med, fra når vi spiste, hjemme hos våre foreldre, (for å si det sånn).

    For de var ikke like strenge, når det gjaldt bordskikk da, (vil jeg si).

    Selv om spesielt vår mor, også kunne være, rimelig streng).

    Og etter maten, så var det, å gå søndagstur, for eksempel til/mot Mølen eller et område, (med masse skog, mark og stier), som lå, ut forbi Oddane Sand.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg mener også, at denne avisartikkelen, (som jeg fant, på Nasjonalbiblioteket, på fredag), den beviser, at det som står, i bygdeboka, ikke er riktig.

    (Som jeg har forklart om, på bloggen, tidligere).

    I bygdeboka, så står det, at Ingeborg og Johannes brukte denne boligen, som sommerbolig.

    (Og det nevnes ikke, at de bygget sammen bryggerhuset og hovedhuset.

    Og at de drev med antikvitets-forretning der.

    Osv.).

    Og det at de brukte dette huset, som sommerbolig, er ikke riktig.

    De var fastboende der.

    Dette var hjemmet/basen deres, liksom.

    Det ville ikke gått an selvfølgelig, å drive antikk-butikk, fra en sommerbolig.

    (Vil jeg si).

    Mener bygdebok-forfatteren da, at Ingeborg og Johannes, liksom dro ut, til Nevlunghavn, med bil, (fra Holmenkollen for eksempel), hver gang noen ønsket, å se, på antikvitetene?

    Det blir selvfølgelig bare tull.

    Det er riktig, at Ingeborg og Johannes, bodde i Spania, et par-tre vintre, på midten av 80-tallet, (før Johannes døde).

    Men det var ikke sånn, at dette huset, (i Nevlunghavn), var feriehuset deres, i Norge.

    (Sånn som det kan virke som, fra bygdeboka).

    Feriehuset deres, var en bolig, (av noe slag), som de vel leide, nede _i Spania_.

    (Og for alt hva jeg vet, så kan det ha vært sånn, at de leide, hos forskjellige spanjoler liksom, hvert år.

    Noe sånt).

    Og ‘hoved-residensen’, (eller hjemmet/basen deres), var dette bygget, i Blombakken, (i Nevlunghavn), da.

    Så her har nok bygdebok-forfatteren, snudd ting, litt på hodet, må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    sommerbolig ikke riktig

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/mer-om-min-mors-foreldres-hus-i.html

    PS 9.

    Så det kan kanskje virke som, at den bygdeboka, (i PS-et ovenfor), har blitt skrevet, av noen innflyttere.

    Som flytta, til Nevlunghavn, på 90-tallet, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke, så er det kanskje sånn, at Nevlunghavn, Helgeroa og Brunlanes, liksom er, som tre forskjellige steder.

    (Og at denne bygdeboka, er skrevet, av noen, som _ikke_ er, fra Nevlunghavn, da.

    Noe sånt).

    Sånn tenker jeg på det som, ihvertfall.

    (Selv om jeg egentlig, er fra Berger.

    Et sted, som ligger, 8-10 mil lenger nord, i Vestfold, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det var forresten, i den samme peisestua, (på bildet, i artikkelen, (fra Østlands-Posten), øverst i bloggposten), at bestefar Johannes liksom ‘kalte meg inn’, til et slags ‘besøk/møte’.

    Like før jeg flyttet, til min far, høsten 1979.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Jeg tok da buss alene, fra Larvik, (hvor min mor bodde), til Nevlunghavn.

    Og så satt Johannes og jeg, i peisestua, og snakket om løst og fast, liksom.

    (Johannes sa vel ikke noe, annet en vanlige høflighetsfraser, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og bestemor Ingeborg, serverte oss, horn med brunost, (husker jeg).

    (Så bestemor Ingeborg behandlet meg også, som om jeg var en fremmed, nesten.

    Hun satt ikke i peisestua, sammen med Johannes og meg, for eksempel.

    Ingeborg var ofte i kjøkkenet, og prøvde, å liksom være en god husmor.

    (Under våre søndagsbesøk der, (tidligere på 70-tallet), for eksempel).

    Men det var litt rart, at hun _bare_ var husmor/vertinne liksom, (synes jeg), under dette besøket mitt.

    Noe sånt).

    Og det var også sånn, at det var noe, som jeg ville spørre, min morfar om.

    (Under dette besøket mitt).

    For jeg hadde fått invitasjonen, (til denne ‘audiensen’, eller hva man skal kalle det), en ukes tid, (eller noe i den duren), i forveien.

    Og da viste jeg bestefar Johannes, en lapp, (husker jeg).

    (En lapp, som jeg vel, hadde brettet sammen.

    Og som jeg hadde, i en av buskelommene, (siden at jeg bare var ni år gammel), vel).

    For min ‘Larvik sentrum-kamerat’ Frode Kølner og jeg, hadde lekt avis, hjemme hos Kølner.

    (For vi, (eller om det var bare meg), var litt lei av, å ‘alltid’ leke butikk, liksom).

    Noen dager før, mitt besøk, i Nevlunghavn.

    Og da hadde Frode Kølner skrevet: ‘Pent brukte hvite underbukser med gule farts-striper selges’.

    (Noe sånt).

    Og det mente Johannes, at vi ikke kunne skrive, i vår avis.

    For det var: ‘Usømmelig’, (eller noe i den duren), sa bestefar Johannes.

    Og det var vel også derfor, at jeg viste denne lappen, til Johannes.

    For jeg syntes nok selv, at det var litt rart, at Frode Kølner, ville skrive noe merkelig, om møkkete underbukser, osv.

    (Noe som jeg vel egentlig ikke forstod, hva som var så morsomt med.

    For Frode Kølner hadde smilt og ledd mye osv., mens han diktet dette ‘platte’ da, som danskene vel, ville ha kalt det).

    Og det vel egentlig meningen, at vi skulle skrive, om mer normale/’seriøse’ ting, liksom.

    (Må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mne men.

    PS 11.

    Dette, at min mors foreldre, dro til Spania, om vinterne, på 80-tallet.

    Det kan muligens ha vært, noe med bestefar Johannes sin helse, å gjøre, (tenker jeg nå).

    For han ble kanskje svakere, med årene.

    (Etter mye arbeid, i hagen, osv.).

    Og det er mulig, at han kanskje hadde noen men likevel, etter den bilulykken, som nevnes, i artikkelen ovenfor.

    Både Ingeborg og Johannes var lidenskapelige ‘langrenns-folk’.

    Det var vel sånn, at de møttes, i skisporet, (på Geilo, eller noe sånt), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det var kanskje litt rart, at de begynte å reise, til Spania, om vintrene.

    Men det kan ha vært, noe med Johannes sin helse, å gjøre, (vil jeg kanskje tippe på).

    (Noe sånt).

    Det var også sånn, (fortalte bestemor Ingeborg meg, en gang).

    At bestefar Johannes, aldri liksom, ble helt akseptert, av de andre ‘gubbene’, i Nevlunghavn.

    Så det kan også ha vært, at det var mer sosialt, (for min mors foreldre), nede i Spania.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Min mormor, fortalte meg også det, en gang.

    (Dette var muligens, en av de gangene, som jeg ringte, fra England).

    At Johannes en gang, hadde ringt, til staten.

    (Like etter, at de flytta, til Nevlunghavn).

    Og så hadde Johannes sagt, at: ‘Ble det ikke mer’.

    (Noe sånt).

    Og den samtalen gjaldt visst pensjonen, som bestefar Johannes skulle få, (etter at de flyttet, fra Hurum), sa bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    For bestefar Johannes, ble førtidspensjonert.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det meste av formuen deres, gikk nok med, til dette huset, i Nevlunghavn.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og det står, i artikkelen ovenfor, at disse, var pensjonister, (som kanskje kjedet seg).

    Og det var muligens derfor, (for at det nye livet deres, i Nevlunghavn, ikke skulle bli for kjedelig), at de begynte, å selge antikviteter, osv.

    For da kunne de også dra, på reiser til England, osv., da.

    (Og ihverfall Ingeborg, var veldig glad i, å reise, husker jeg, (fra 00-tallet)).

    Og det kan også ha vært sånn, at bestemor Ingeborg, (som jo var dansk), kan ha blitt lurt, (av de lokale), i forskjellige transaksjoner, etter at Johannes døde.

    (Tenker jeg nå).

    Hun fikk ikke så mye penger, for dette store huset, for eksempel.

    (Det var vel bare mellom 100.000 og 200.000 som hun fikk, vel, (på midten av 80-tallet).

    Noe sånt).

    Og det kan også være, at Ingeborg ble lurt, når hun solgte antikviteter, (etter at Johannes døde).

    (For hun nevnte det, en gang, det andre stedet hun bodde, i Nevlunghavn, (den eldreleiligheten, hvor hun bodde, fra midten av 90-tallet).

    At en slektning av henne, (muligens Magna ‘Meme’ Adeler), bare solgte en sølvskje, nå og da, hvis hun trengte penger.

    (Noe sånt).

    Så Ingeborg kan også ha solgt slekts-antikviteter osv., etter at Johannes døde.

    (For å finansiere, sine mange reiser, (rundt i Europa), osv.).

    For alt hva jeg vet).

    Så dette kan muligens, være grunnen, til at de lokale, (i bygdeboka osv.), liksom ‘dysser’ ned dette, at mine besteforeldre, har bodd, i dette huset.

    (Tenker jeg nå).

    Fordi at ‘de’, har lurt bestemor Ingeborg, (som var en enslig dansk kone), i eiendomshandler osv., (etter at hun ble enke), da.

    Og det var også sånn, at før Johannes døde.

    Så nevnte han en gang, (på 70/80-tallet), Ulving, (en antikvitetshandler i Tønsberg), i dette huset, (fra artikkelen ovenfor), husker jeg.

    Så de solgte muligens en del antikviteter, gjennom han også.

    Og min mor solgte brukte sofaer osv., (som muligens kan ha vært, fra Ingeborg sin slekt, i Danmark), i en brukthandel, i Larvik, (som lå cirka midt i ‘politi-bakken’ der, litt nedenfor Hamsun sitt tidligere hus), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Ingeborg fortalte også, en gang, at det var konflikter og uvennskap, i Ribsskog-slekten.

    Så Ingeborg har nok ikke, fått noe hjelp, av Johannes sine brødre, (og deres familier), etter at Johannes døde.

    (Og Ingeborg sin slekt, i Danmark.

    De er ikke så mye, å regne med, (vil jeg si).

    For det har jeg selv, fått erfare.

    Da jeg prøvde å få hjelp av de, da jeg flyktet, fra ‘lobotomi-trusler’ og tvangsinnleggelse, i Norge, i fjor).

    Så Ingeborg har nok vært, litt ‘fanget’ liksom, i de lokale Larvik/Brunlanes/sørlending-folka, sitt samfunn/nettverk.

    Etter at Johannes, (som hadde vært rådmann osv.), døde, (på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg tenker også det nå.

    At det møtet, til Johannes, i peisestua, (i den delen av dette huset, (i Blombakken), som tidligere hadde vært bryggerhus).

    Det kan ha vært, fordi at Johannes liksom, ville ta opp, en episode, fra Jegersborggate, (hvor jeg bodde, hos min mor).

    For jeg hadde kranglet med min mor, en dag.

    (Noe vi ganske ofte gjorde.

    For det hadde vært, en vond skillsmisse, (mellom mine foreldre), noen år tidligere.

    Og jeg ønsket aldri, å flytte, fra Berger).

    Og da, så var jeg liksom opprørt/’vonbråten’, og ville vekk, fra huset, da.

    Og så gikk jeg, for å hente sykkelen min, (i full fart).

    Og da, så stod ‘plutselig’ bestefar Johannes der, (i hagen vår, like ved sykkelen).

    Og det var overraskende for meg.

    Og vanligvis, så ville min mor si fra, hvis min morfar, var på besøk, (vil jeg si).

    Og min morfar spurte, om jeg kunne ta på meg, den arbeidsoppgaven, å stelle, den store hagen.

    Men dette var litt utidig/upassende, (må jeg si), for meg.

    (For jeg hadde jo nettopp hadde vært, i en krangel, med min mor).

    Og sånt, (hvilke plikter, som jeg skulle ha, i ‘heimen’), burde vel også gå, gjennom min mor, (skulle en vel tro).

    Så jeg sa bare: ‘Nei’, og fortsette å rømme liksom, (vekk fra huset), med sykkelen min.

    Så kan det ha vært sånn, at bestefar Johannes, ønsket å diskutere, denne ‘hagearbeid-episoden’, (med meg)?

    Og derfor kalte meg inn, til et slag ‘audiens-møte’ liksom, i Nevlunghavn?

    Men så var Johannes vag, og tok likevel ikke opp denne episoden, (i møtet).

    Men pratet istedet, om været, osv.

    (Noe sånt).

    Kan det ha vært noe sånt, som foregikk?

    Bestefar Johannes, var jo utdannet jurist.

    Og som del av den utdannelsen, (var det vel), så jobbet han også, en stund, i politiet.

    (I tida etter andre verdenskrig, var det vel).

    Og han var visst også aktor, under landsviker-oppgjøret, (ifølge bestemor Ingeborg).

    Så bestefar Johannes, var kanskje litt, som en ‘purk’, da.

    (I Sverige, så har de jo, et nettsted, som heter: ‘Snutnavn’, (av en eller annen grunn).

    Og der skriver de det, at etternavnet: ‘Ribsskog’, er et ‘snutnavn’, (av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Men da jeg flyttet til min far.

    Det var, i oktober, i 1979.

    Og jeg fylte ni år, i juli, i samme år.

    Så jeg var såvidt fyllt ni år da, (på den her tida).

    Så at noen slags ‘snuter’/’purker’, tuller med barn, på ni år.

    Det blir vel feil, (må man vel si).

    Det er til, å bli kvalm av, isåfall, (må en vel si).

    Og hvis dette samtidig, er ‘gubber’, som ikke klarer, å kommunisere, (for eksempel).

    Så har det vel lett, for å bli, bare tull og tøys.

    (Noe sånt).

    Så kan det være, at det er på grunn av dette ‘innavla’ greiene, (som hendte, da jeg var barn/guttunge), at jeg ikke får mine rettigheter, i ‘våre’ dager.

    (Hva vet jeg).

    For det var ikke egentlig, noe agenda, for dette ‘bryggerhus-møtet’, (i Nevlunghavn), mellom Johannes og meg, (i 1979), da.

    (Sånn som jeg husker det).

    Min mor sa bare til meg, (en dag), at min morfar ville, at jeg skulle reise ut, og besøke han, (og bestemor Ingeborg), i Nevlunghavn, (noen dager seinere, denne høsten, året 1979), for Johannes ville prate med meg, (eller møte meg da), var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var også sånn, at bestefar Johannes, en dag, (på den her tida, i 1979), kom kjørende, i ‘snegle-fart’, opp Herregårdsbakken, (i Larvik).

    En dag, som jeg gikk, i den bakken, på vei hjem fra skolen, (og samtidig kranglet litt, med en ukjent gutt).

    (Noe som var rart, for jeg hadde jo da bodd, i Larvik sentrum, en stund.

    Og jeg kjente vel, de fleste gutta, fra Larvik-sentrum/Rønningen, liksom.

    For å si det sånn).

    Så det kan ha vært noe ‘gateteater’ her, fra bestefar Johannes og mora mi, og de, (mistenker jeg litt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Bestefar Johannes, var kanskje ikke, fra overklassen, (som min mormor Ingeborg var fra, i Danmark).

    (Bestefar Johannes hadde kanskje et ur, som han arvet, fra sin far.

    Eller fra sin onkel Asbjørn Dørumsgaard).

    Men som det står om, i biografien, til John H. Stamnes, (heter han vel).

    Så var Johannes Ribsskog, sin onkel Bernhof Ribsskog, (en bror av Johannes sin far Johan).

    Fra fattige kår, i Flatanger, (i Nord-Trøndelag).

    Det eneste Bernhof og Johan, (og de andre Ribsskog-brødrene), kunne gjøre, for å få seg et levebrød.

    Det var, å bli lærere.

    Så Johannes var fra en lærerslekt.

    (Begge hans foreldre, var lærere.

    Og de, (Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog), traff hverandre, på lærerskolen, i Elverum, i sin tid).

    Så Johannes kan man nok ikke si, at var, fra overklassen.

    (Som bestemor Ingeborg jo var.

    Hun var datter, av en fabrikkeier, (som hadde eiet, en av Danmarks største fabrikker, (jernverket i Frederiksværk), i sin tid).

    (Selv om han måtte selge denne fabrikken, etter noen konflikter, osv.

    Men Ingeborg, (og hennes brødre Anker og Louis), vokste opp, i Frederiksværk, i en stor direktørbolig, med privatlærer, osv.

    Har jeg lest om, på nettet.

    Og da senerer flyttet, til København.

    Så hadde de speil på mange av veggene, og en dame, som spilte piano, under måltidene.

    Fortalte min mormor meg, da jeg ringte, fra England, (mens jeg bodde, i Leather Lane).

    Og hennes bror Louis, ble amtmann for Fyn, og bodde, på Odense slott, på 70/80-tallet).

    Og hennes morfar var forsvarssjef.

    Og hennes mormor, (Mary Eva Carla Fog), var generaldatter.

    Hennes morfars foreldre var Maren Gjedde og hofjægermester L. C. Nyholm.

    (Og Maren Gjedde vokste opp, på slottet Højriis, på Jylland, mener jeg å huske.

    Og L. C. Nyholm eide herregården Bangsbo, i Frederikshavn, i sin tid).

    Og bestemor Ingeborg sin tante, Magna ‘Meme’ Adeler, var gift, med den siste baron Adeler, (etter Cort Adeler), i Danmark.

    (Og Mary Eva Carla Fog, var etterkommer, etter Løvenbalk, (og de gamle danske kongene og Cesar, Farao og Odin, blant annet).

    Og hennes fars farfar var Anker Heegaard, en veldig kjent dansk industriherre.

    Som kanskje var, som Danmarks ‘Rimi-Hagen’, i sin tid.

    Noe sånt).

    Men Johannes sine slektninger, gjorde det ofte, veldig bra.

    (Selv om de kom, fra små kår, liksom).

    Johannes sin onkel Ole Konrad Ribsskog.

    Ble stortingsmann og ordfører i Trondheim.

    En annen av Johannes sine onkler var den kjente pedagogikk-pioneren Bernhof Ribsskog, (som var mannen, bak normalplanen for grunnskolen).

    Og Johannes var også nevø, av Asbjørn Dørumsgaard, (hans mors bror), som var dikter, redaktør, ordfører og leder av mange lokallag osv., i Rælingen-traktene, på Romerike.

    Og Johannes var vel også fetter, (eller om det var tremenning), av den kjente komponisten Arne Dørumsgaard.

    Osv., osv.

    Og Johannes var også litt, som sin tids Fredrik Skavlan.

    (Kan man vel kanskje si).

    Siden at Johannes var programleder, (og hadde kåserier), på radio, (før fjernsynet kom, til landet).

    Og Johannes var også rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.

    Og kontorsjef i Hurum kommune.

    Så om Johannes ikke var, i overklassen.

    Så var han ihvertfall, i den norske eliten, (må man vel si).

    Og bestemor Ingeborg, var vel også, i den danske eliten, (må man vel si).

    Så min mors foreldre.

    Det var skandinavisk, (eller europeisk), elite og/eller overklasse/adel, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg kan også ta med om, at bestefar Johannes, til daglig, røkte pipe, (inne i TV-stuen/salongen).

    (Og ikke sånne ‘cigarillos’, (eller hva man skal kalle det), som han røyker, på bildet).

    Så her er det nok noe tull, (fra bestefar Johannes), må man nok si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    ankerita 1

    PS 19.

    Enda mer om dette:

    snutnamn hm

    http://snutnamn.blogspot.no/2015/02/ribsskog.html

    PS 20.

    Jeg kan også ta med om, noe annet, som jeg har funnet, på nettet, (om bestefar Johannes), mens jeg har drevet, med slektsforskning.

    Og det var, at bestefar Johannes, også tulla litt, (må man vel si), i et festskriv, til ære, for hans mors bror Asbjørn Dørumsgaard, (som var Rælingens første ordfører vel, blant annet).

    Og da skrev bestefar Johannes, om noe han kalte, for: ‘Skrømt’, i dette festskrivet.

    Og det var nesten, som han Otto Jespersen, (på 90-tallet), da han på TV, hadde et program, hvor han ‘hele tiden’ sa: ‘Vart du skrømt nå’.

    (Noe sånt).

    Så om bestefar Johannes, kan ha vært med, i en slags ‘skrømt-gjeng’, som dreiv med gateteater osv., allerede på 70-tallet.

    Hm.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    hilsen fra skogen skrømt johannes ribsskog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/10/min-morfar-johannes-ribsskog-skrev-en.html

  • Min Bok 9 – Kapittel 14: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås III

    Nå har jeg gått gjennom, noen gamle dokumenter, som jeg har publisert om, på bloggen, (i 2008), mens jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004/2005 til 2014).

    Og jeg har klart, å finne et ark, fra søknadsskjemaet, som jeg fikk, på det Asda-møtet, som jeg skrev om, i forrige kapittel.

    (For det ble til, at jeg brukte disse arkene, som kladde-ark, i Arvato-jobben).

    Jeg har også prøvd, å finne ut, hvor det arbeidsledighetskontoret, som jeg var på, den dagen, lå.

    Men det har jeg ikke klart å huske.

    Men gaten så noe lignende ut, av Lodge Lane, (i/ved Kensington, (eller om det er i Toxteth)), må jeg si.

    (Etter at jeg har prøvd, å kikke litt, i Google Maps Street View.

    For å prøve å finne, dette (tidligere) Jobcentre-et).

    Men jeg får prøve å tenke, litt mer, på dette.

    (Så får vi se, om jeg kanskje kommer på, nøyaktig hvilken gate, som dette møtet, var i.

    Vi får se).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Her er mer om dette, (jeg skriver jobb-historien min, litt rart, på det arket, men det er antagelig fordi, at jeg ikke ønsket, å nevne Rimi Bjørndal, siden at det var der, som jeg overhørte, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i 2003):

    fant fra asda møte

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 2.

    Her kan man se, at min søster Pia sendte meg, mesteparten av de pengene, som hu hadde ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel:

    pengene pia sendte

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 3.

    Jeg flyttet inn, i bofelleskapet, i Mandeville Street, (på rommet til min Arvato-kollega Taru Olaja), etter at jeg hadde jobbet, på Arvato, i et par-tre dager, (må det vel ha vært):

    flyttet inn mandeville street

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_544.html

    PS 4.

    Dette er nok også noe, fra Asda-møtet:

    nok også fra asda møtet

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 5.

    Dette er nok også et ark, som jeg har fått, fra Dave Vaughan, (hos Reed), for jeg visste ikke hvordan, jeg skulle melde meg arbeidsledig, i England, før i 2007:

    fått av reed vel

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 6.

    Dette må være noen notater, (som jeg har skrevet), fra jobb-intervjuet, enten hos vikarbyrået Randstad, eller hos Arvato, (som var firmaet jeg jobbet på vegne av, som Randstad-ansatt):

    vikarbyrået hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/blog-post_7590.html

    PS 7.

    På herberget, (International Inn), så betalte jeg bare, for noen netter, av gangen, (mens jeg funderte på, hva jeg skulle gjøre fremover), men tilsammen, så ble det vel sånn, at jeg bodde, på International Inn, i to-tre uker, (i august 2005):

    herberget betalte for noen netter av gangen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/microsofts-arvato-run-scandinavian.html

    PS 8.

    Det første året cirka, på Arvato, så hadde jeg alltid med, den svarte Adidas-bagen min, (som jeg kjøpte, på Schipol flyplass, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel)), på jobb, (for jeg turte ikke, å la den bagen ligge igjen, på rommet mitt, i bofelleskapet i Mandeville Street, (med masse dokumenter osv. i), for jeg fikk ikke lov til, å låse døra der, for det hadde ikke hu Taru pleid å gjøre, (sa min australske ‘house-mate’ Steven Norris), for hu pleide, å la alle de andre, i bofelleskapet, få lov til, å bruke PC-en hennes, (som hu ikke tok med seg til Irland, av en eller annen grunn), når hu ikke var hjemme):

    hadde alltid med bagen på jobb

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/08/bag-i-bought-on-schipol-airport-day.html

    PS 9.

    Her er kontrakten fra Randstad, (det står noe, om finske språkferdigheter, i kontrakten, men det var aldri snakk om, i jobb-intervjuene, at jeg skulle svare, på finske samtaler, det var sånn, at de pleide å la nordmenn svare, på norske, svenske og danske samtaler, og jeg har aldri påstått, (hverken ovenfor Randstad eller Arvato), at jeg har noen språk-ferdigheter, i finsk, (bare for å ta med om det)):

    randstad kontrakt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2008/06/un-indexed-arvato-files-scans-200-253.html

    PS 10.

    Det var også sånn, på Arvato.

    At samtaler fra Island, skulle svares, på engelsk.

    Og den første tida, som jeg jobba, på Arvato, så fikk vi også noen ‘overflow-samtaler’, fra den israelske Microsoft-aktiveringen, i Tyskland, (var det vel).

    Og disse samtalene, skulle også svares, på engelsk, (av oss nordiske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 9 – Kapittel 11: International Inn

    Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.

    Jeg hadde ikke så mye penger.

    Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).

    (For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).

    Noe sånt).

    Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.

    Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).

    Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.

    Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.

    (Det er mulig, at hu var blakk.

    Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.

    (Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.

    Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).

    Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).

    Men de pengene fikk jeg aldri.

    Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.

    Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).

    For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.

    (På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).

    Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.

    Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).

    Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.

    (Noe sånt).

    Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.

    (Noe sånt).

    Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.

    (Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.

    Noe sånt).

    Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.

    (Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).

    Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.

    Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.

    (Noe sånt).

    Og det slo jeg til på, da.

    Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).

    Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).

    Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.

    Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.

    Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.

    Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.

    Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).

    Men det hadde jeg visst ikke fått, da.

    (Svarte hu dama).

    Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.

    Det veit jeg ikke.

    Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.

    Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.

    Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):

    rom taru

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):

    loungen i første etasje

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282931557&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):

    lapp kjøleskapet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165123610&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 4.

    Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):

    bilde fra cunard building

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228180187&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om utsikt arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228220188&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 6.

    Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):

    id arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Mer fra Norge

    I dag, (lørdag kveld), så dro jeg inn, til Oslo, for å handle mat.

    Bussen i retning Rykkinn, var der, før bussen i retning Oslo.

    (Vanligvis er det omvendt).

    Så jeg trodde, at Oslo-bussen hadde kjørt, (for tidlig), før jeg dukka opp, på den andre siden, av motorveien der.

    Så jeg gikk, for å ta toget.

    Men jeg snudde meg, i tilfelle, at bussen kom.

    Og den kom cirka akkurat, da jeg begynte, å gå, mot toget.

    Så bussen var muligens litt forsinka, da.

    (Eller om den går noen minutter seinere, i helgen.

    Det er mulig, at det er sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    21-bussen, gikk akkurat, da jeg dukket opp, på Aker Brygge.

    Så jeg tok istedet Kjelsås-bussen, og gikk av, ved Gunerius.

    En kar, som gikk av bussen, før meg, (en utlending vel), ble da angrepet, av en nordmann, i en elektrisk rullestol.

    (Midt i, en slags ‘folke-vrimmel’, (der hvor bussen stoppet), må man vel si).

    Nordmannen kjørte på utlendingen, (med rullestolen sin), og utlendingen, så flau/oppgitt ut.

    (Noe sånt).

    Jeg hørte ikke, hva som ble eventuelt ble sagt, (av disse).

    (For jeg hørte, på walkman).

    Men jeg la merke til, at han i rullestolen, seinere stod og venta, på trikken, i retning Stortorvet.

    (Da jeg kom ut, av Kiwi-butikken, (Kiwi Storgata), som ligger, over gata, for Gunerius.

    Og det, var klokka 22.42, står det, på kvitteringa, fra den butikken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Han utlendingen, (i beige jakke, var det vel), som ble angrepet.

    Han var ganske stor.

    Men han trakk seg liksom, (må man vel si), da han i rullestolen begynte, å kjøre på han.

    Jeg holdt på, å ta fram smart-telefonen, for å ta et bilde.

    Men da var bråket over, (nesten før det hadde begynt), virka det som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter dette, så tok jeg en trikk, til Birkelunden.

    Og så gikk jeg, opp til Sannergata.

    Og så tok jeg 21-bussen, til St. Hanshaugen.

    Og så handla jeg, i den nye Prix-butikken der, (som er, i det samme bygget, (Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg leide, en hybelleilighet, av Rimi, fra 1996 til 2004).

    Der hadde de kun igjen fem store Pepsi-flasker, (kunne det se ut som).

    Så åpningstilbudet, (på fire store flasker Pepsi), var dårlig planlagt, (må man vel si).

    For de hadde visst bestilt, for lite Pepsi da, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Denne Prix-butikken, var også utsolgt, for to andre ting, som jeg hadde, på handlelappen min.

    (Og det var billig dopapir og billig tortillachips, (husker jeg)).

    Men jeg turte ikke å spørre, den albanske butikklederen, (var det vel), om jeg da kunne få erstatningsvarer, til samme pris.

    Da hadde jeg nok fått, den albanske mafiaen, (eller noe sånt), etter meg, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Å ha tilbud, på fire flasker store Pepsi, i denne butikken, (så trang og jævlig, som denne butikken, er nå).

    Det er for, at kundene, skal få hjerteinnfarkt, (kan det nesten virke som).

    For hu norske kassadama, brukte bare en bås, (av to), i kassa si.

    (Av en eller annen ‘smart’ grunn).

    Så hu fikk ikke slått inn varene, til kunden etter meg, før jeg var ferdig, med å pakke.

    (Så jeg ble stressa, og bare heiv, de siste varene, oppi handlevogna, da.

    Men den vogna, var det ikke noe sted, jeg kunne kjøre, for å stå i fred, og pakke, (må jeg si).

    (Så det var ikke, som på Aldi, (i Kirkdale, i Liverpool), for eksempel, hvor de har en slags pakke-disk/hylle, langs veggen, på utsiden, av kassene).

    Så det var jo, som i England, (må jeg nesten si), hvor butikkene kun bruker, den ene båsen, (i kassa), av en eller annen grunn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg tok så 37-bussen, ned til Jernbanetorget.

    Og jeg gikk inn, på Galleri Oslo, for å ta Rykkinn-bussen, til Høvik.

    Og det var en slags episode, like etter at jeg gikk inn, på Galleri Oslo.

    Noen norske damer, dreiv og liksom kasta, ei neger-jentunge, på hverandre.

    Og ei norsk dame sa, (om negerjenta), at: ‘Det kunne jo ha vært hennes’, (om en annen norsk dame, som var like ved henne, og som vel må ha hørt, hva hu sa, uten å svare noe, vel).

    (Noe sånt).

    For hu neger-jenta, (i 4-5 års-alderen kanskje), gikk rundt, i Galleri Oslo, helt aleine, (så det ut som).

    Og klokka var rundt midnatt, natt til søndag.

    Og akkurat denne dagen, så var det ingen vektere, i senteret.

    (De pleier å henge, midt i senteret, der rullebåndene leder, liksom).

    For jeg tenkte, at jeg skulle si fra, til Securitas, at en liten negerjente, tilsynelatende gikk rundt, helt aleine der.

    (For de norske damene, dreiv visst bare og fjåsa.

    Og brydde seg visst ikke om, at hu negerjenta, gikk rundt aleine der, da.

    Selv om de snakket med/om henne.

    Noe sånt).

    Men da jeg var ved Narvesen-kiosken der, (på Bussterminalen, heter det vel).

    Så så jeg det, at hu negerjenta, gikk bort, til ei svær negerdame.

    Så jeg regna med, at det, var mora.

    Men disse spilte vel ‘street-theater’, (tror jeg), og lot som om at det var, tidligere på dagen, (eller noe sånt), virka det som).

    Det er vel ikke vanlig, at små barn, er oppe, så seint på døgnet, (mener jeg).

    Min lillesøster Pia og jeg, måtte gå å legge oss, i sju-åtte-tida om kvelden ihvertfall, (husker jeg), da vi var, på den alderen, (og bodde, hos mora vår, i Larvik).

    Så her var det nok noe rart, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg kom hjem, (til tidligere Thon hotel Høvik).

    Så lurte jeg på, hvordan jeg skulle gjøre det, med tøyvasken, (husker jeg).

    For jeg hadde bare 20 kroner igjen, på vaskekortet.

    Og en vaskemaskin-vask, koster 20 kroner.

    Og jeg trengte å vaske, både kokvask og 40 graders-vask, da.

    Det ble til, at jeg vaska alt, i samme maskin, på 45 grader, (med forvask).

    Men jeg tenkte på dette, mens maskinen ‘surra’.

    At nå blir det vel nupper, på tennis-skjortene mine.

    (Siden at jeg måtte vaske de, samtidig med håndklærna).

    Og buksa mi krymper vel.

    (Siden at den ble vaska, på litt varmere temperatur, enn jeg vanligvis vasket den på).

    Så nå må jeg vel kjøpe meg ny garderobe, tenkte jeg, (mens vaskemaskinen gikk), da.

    For de har litt dårlig kundeservice, der jeg bor, (på det kontoret, som selger vasketid), liksom.

    (Som jeg har skrevet om, i en klage, til Leieboerforeningen.

    Som jeg har postet om, på bloggen).

    For de er ikke alltid tilstede, på kontoret sitt, (som ligger innenfor kontorene, til ‘superbil-butikken’, blir det vel).

    Og det er litt ‘kjiper’n’, (som de sier), må man vel si.

    For husvert-folka, spiser visst, rundt klokka 12, hver dag.

    (Sa vaktmesteren, da jeg ringte, cirka klokken 14.50, på fredag.

    Siden at det ikke var noe folk, på det kontoret, som stenger, klokken 15).

    Men det står ikke noe skilt der, (ved kontoret/kontorene), om det.

    (Det står bare, at de har åpent, fra 9 til 15, sånn som jeg husker det).

    Og de pleier også, å gå hjem, litt før klokka 15, (ihvertfall på fredagene).

    Men Bærum kalles jo også, for Bærumsbygda.

    Så det er vel sånn, som det er, på landet, da.

    (At det er, litt sånn: ‘F*tta feis’, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sånn var det, da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, (våren 1996), også. Da lot jeg Glenn Hesler og Øystein Andersen, få låne bilen min, (som jeg hadde kjøpt av dem, noen måneder tidligere), siden at de hadde fått problemer, med den nye firmabilen sin, var det vel. Noe sånt

    på randen av konkurs

    PS.

    For det var vel sånn, at Glenn og Øystein sitt automatfirma, var på randen av konkurs, på den her tida.

    (I 1996).

    Så de hadde ikke råd til, å fikse, den nye varebilen, med en gang.

    (Noe sånt).

    Og grunnen til at jeg kjøpte, den gamle varebilen deres, (en brukt Toyota HiAce, som var full av søppel, og som de ikke brukte lenger, for de hadde fått seg, en ny og større, hvit varebil), av dem, på slutten, av 1995/begynnelsen av 1996, var mye, at de hadde dårlig firma-økonomi.

    Så det var, for å hjelpe Glenn og Øystein da, (må jeg si).

    Og det var etter, at Glenn og Øystein, hadde kødda med meg, på begynnelsen av 90-tallet.

    Da de startet, dette automatfirmaet.

    For da ble ikke jeg tilbud, å få være med, i firmaet.

    (Selv om det, å starte automatfirma, var min ide.

    Og vi tre hang sammen, hele tida, på fritida).

    Men jeg ble bare tilbudt, å kjøpe aksjer.

    Noe de visste, at jeg ikke hadde råd til, på den tida, (siden at jeg hadde et friår fra NHI/studerte ved NHI), husker jeg.

    Så Glenn og Øystein var som et par unger, (som jeg liksom måtte hjelpe og støtte, selv om de gjorde narr av meg), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Nå var jo ikke, den varebilen, som jeg kjøpte, av Glenn og Øystein, så utrolig dyr.

    Den kosta vel cirka 5-6 tusen.

    (Noe sånt).

    Så det var jo omtrent, som å kjøpe, en sykkel, (må man vel si).

    (Selv om det jo er dyrere, å eie, en bil.

    Enn å eie, en sykkel.

    For man må betale årsavgift og forsikring osv., når man eier, en bil.

    Og parkeringsplass-leie, må man også ofte betale, (ihvertfall hvis man bor, på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, på den her tida)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den neste bilen, som jeg kjøpte.

    Det var en Ford Sierra, (86-modell).

    Som jeg kjøpte brukt, i 1998.

    (Noe sånt).

    Og den betalte jeg, cirka 15-16 tusen for.

    (Etter å ha sett, en annonse, i Aftenposten, for denne bilen).

    Og det er vel sånn, at en del nye sykler, også selges, i den samme pris-klassen.

    Så det var nesten som, at jeg kjøpte meg, en ny sykkel, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så ‘klikka’ min lillesøster Pia, (må jeg si).

    For hu mente det, at jeg skulle ha kjøpt meg, en ny pick-up-bil, (med kun 2-3 sitteplasser totalt).

    (Noe sånt).

    Så Pia gikk veldig nærme, (og hadde skaffa brosjyrer, om pick-up-biler, osv.), selv om jeg ikke prata med henne, så ofte, på den her tida.

    (Det var Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat), som jeg prata med, om dette bilkjøpet, husker jeg).

    Så hu fornærma meg, (må jeg si).

    (Det ble nesten, som at hu foreslo, at jeg burde kjøpe meg, en tandemsykkel, eller noe sånt, (siden at denne bloggposten, egentlig er, om sykler), må jeg si, (da hu foreslo, at jeg skulle kjøpe meg, en sånn ‘rar’ bil, rett _etter_, at jeg hadde kjøpt meg, en ‘ny’ bil).

    Noe sånt).

    Som hu også gjorde, et par-tre ganger seinere.

    Som for eksempel, da jeg besøkte henne, rundt årtusenskiftet.

    Da mente hu, at jeg ikke burde være i HV, siden at det var noe galt med meg, liksom.

    (Noe sånt).

    Og i 2005, (etter at jeg hadde flyttet, til onkel Martin og dem, i Kvelde), så behandlet søstera mi meg, som om jeg var død omtrent, og ville rydde opp, i økonomien min.

    Som etter mora mi, (som døde, i 1999), sa hu.

    (Noe sånt).

    Så Pia, er enda værre, enn Glenn og Øystein, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette: