johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Jeg tror at det må ha vært, i denne butikken, at Magne Winnem dro meg med, for å liksom inspisere butikkstandarden, en gang, iløpet av skoleåret, 1988/89, (det vil si russeåret, ved Gjerdes handelskole). Det at vi begge, jobbet i butikk, var vel det som fikk Winnem til å synes, at vi burde gjøre dette. Noe sånt

    IMG_20160114_144652 paint

    PS.

    Studieåret etter, (det vil si 1989/90).

    Så gikk jeg, på NHI, i Oslo.

    Og en gang, som jeg skulle, på helgebesøk, til bestemor Ågot, på Sand.

    Så møtte jeg min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, i Drammen.

    (For de pleide å vanke mye, i Drammen, på den tida, da.

    Og ble på den tida, blant annet kjent med Helene Sommer, som de syntes, at var så kul, siden at hu hadde vært så mye, i England.

    Noe sånt).

    Cecilie Hyde ville, at jeg skulle kjøpe med, noe øl.

    (For hu var vel blakk, da.

    Noe sånt).

    Og derfor, så gikk vi å handla, i denne butikken da, (må det vel ha vært).

    (Men vi gikk da, inn inngangen, fra Bragernes torg.

    Mens Winnem og jeg, hadde gått inn, inngangen fra Gågata vel, året før.

    Noe sånt).

    Og etter dette, så ville Hyde og søstera mi, absolutt sette seg ned, på torget.

    Og det måtte jeg også gjøre da, syntes jeg.

    (Siden at vi skulle ta den samme bussen, til Sand/Svelvik, var det vel).

    Og jeg glemte meg bort, og åpnet en øl, (husker jeg).

    (Antagelig fordi at jeg ganske nylig, hadde vært russ.

    Eller fordi at ‘vertsfamilie-folka’, som jeg hadde besøkt, i England, pleide å drikke utendørs.

    Og Magne Winnem, pleide også, å ta med seg en ølflaske på bussen, hvis vi skulle på byen, (i Oslo).

    Og han fikk liksom også meg, til å få, den vanen, da.

    Noe sånt).

    Og da, så dukket det ‘plutselig’ opp, to politimenn der.

    Og han ene, sparket overende ølflaska mi, (husker jeg).

    (For det var visst ikke lov, å drikke øl, på torget da, virka det som.

    Noe sånt.

    Selv om dette vel, hadde vært greit, året før, da jeg var russ, (hvis jeg skulle tippe).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 9 – Kapittel 3: Tyskland og Frankrike

    Da jeg kjørte sydover, gjennom Jylland, (i retning av Tyskland).

    Så så jeg det, (husker jeg), at det stod en bil, oppå en gangbro, (som gikk, over motorveien).

    (Noen mil sør, for Hirtshals, var det vel.

    Noe sånt).

    Hvis jeg ikke så syner, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ganske langt sør, i Jylland, (var det vel).

    Så stoppa jeg, på en bensinstasjon, (husker jeg).

    For jeg hadde jo overhørt, (på Color Line-ferja), at mafiaen, hadde folk, på alle bensinstasjonene, langs autobahn.

    (Noe sånt).

    Så jeg fylte derfor bensin, like før grensen, til Tyskland.

    For å liksom prøve å unngå, å måtte fylle bensin, (for ofte), på de tyske bensinstasjonene, da.

    (Noe sånt).

    Og på denne bensinstasjonen, (ganske langt sør, i Jylland), så hørte jeg det, at noen andre norske karer, prata sammen, (mens jeg fylte bensin, var det vel).

    Og det var litt bemerkelsesverdig da, (må man vel si).

    (At det var nordmenn, (rundt meg), akkurat der, som jeg gikk ut av bilen, liksom.

    Såpass langt sør, i Jylland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde kjørt, et godt stykke, inn i Tyskland.

    Så ble det natt, (husker jeg).

    Jeg turte ikke, å ta inn, på et hotell.

    (Siden at jeg hadde overhørt det, (på ferja), at mafiaen, hadde folk ‘overalt’ liksom, i Tyskland, da.

    Noe sånt).

    Så jeg stoppet, på en rasteplass.

    Men noen folk, som også hadde stoppa der, gikk forbi bilen ‘min’.

    Og de stod og prata, (var det vel), like ved der, som jeg prøvde, å sove litt, (mens jeg satt, i bilen).

    Så det funka dårlig, å sove der, (fant jeg ut).

    Så jeg kjørte videre, uten å få meg noe søvn, da.

    Men jeg fant etterhvert ut, (ved å se, på et eller annet kart, som jeg vel antagelig hadde kjøpt, på den bensinstasjonen, som jeg stoppet på, ganske langt sør, på Jylland), at jeg hadde kommet litt, ut av kurs.

    Jeg hadde nemlig planlagt, å kjøre, til Bayern, (og Sør-Tyskland), liksom.

    (Og så videre sør og vestover derfra.

    Til Frankrike, da).

    Men jeg hadde visst klart å surre litt.

    For jeg hadde kjørt sør-øst-over.

    Istedet for sørover da, (fant jeg ut).

    (Noe sånt).

    Så jeg måtte liksom ‘knote’ litt, for å komme meg, til den riktige motorveien da, (husker jeg).

    Og i forbindelse med dette, så holdt jeg på, å kjøre av veien, (denne natten), husker jeg.

    For jeg tok av, fra en motorvei.

    Og jeg blingsa, når jeg så, på merkingen, i avkjøringen.

    Så jeg var på vei, rett ut, av veien.

    Men en trailersjåfør, som fortsatte, rett fram, (og som kom like bak meg, på den motorveien, som jeg tok av fra).

    Han satt på fjernlysene, sånn at jeg fikk bedre oversikt, over den svingete avkjøringen, som jeg da, var midt inni.

    Og trailersjåføren tuta vel også, (sånn som jeg husker det).

    Og det var nok for meg, å se avkjøringen, i bedre lys.

    For da så jeg med en gang det, at jeg var i ferd med, å kjøre, rett ut av veien, (eller ihvertfall, inn i autovernet).

    (I ganske stor fart, siden at disse veiene, i Tyskland, er laget, for å kjøre på, i rimelig høye hastighet, da.

    Så jeg kjørte vel ihvertfall, i cirka 70-80 kilometer i timen, (som ‘fartsgrensen’ der antagelig var), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Selv om dette var, i en svingete avkjøring.

    Men selv avkjøringen hadde vel, to felt muligens, (hvis jeg husker riktig).

    Ihvertfall, så var det sånn, at dette var en rimelig bred vei, (sånn som jeg husker det), som jeg kjørte på.

    Men dette var, midt på natta, (i 3-4 tida, om natta, eller noe i duren).

    Så det var bare meg, som kjørte, i denne avkjøringa, da dette hendte.

    Så jeg kunne ikke se, på noen andre bilene, hvordan de kjørte, liksom.

    Men trailersjåføren varslet meg, om at jeg var på vei ut, av veien, da.

    Og da, så vred jeg bare rattet litt, til høyre.

    (For avkjøringen, var formet, som en høyre-sving, da.

    Og jeg blingsa, og trodde det, at svingere, var slakkere, enn det den egentlig var.

    Så jeg måtte da, svinge mer til høyre, (når jeg forstod hva som skjedde), for å unngå, å kjøre, av veien, liksom.

    For å si det sånn).

    For jeg blingsa, når det gjaldt vei-merkingen, da.

    For den kunne liksom sees, på to måter, (vil jeg si).

    Så dette, (at jeg misforstod veimerkingen), var som et synsbedrag, (i denne dårlige belyste avkjøringen da), for å si det sånn.

    Som en tysker, nok ikke ville blitt lurt av, (forresten).

    Siden at han, nok antagelig, ville vært mer vant, med veimerkingen, i Tyskland, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Til slutt, så kom jeg meg inn, på riktig motorvei, (den som gikk sørover), igjen.

    Og jeg måtte også innom en bensinstasjon, (for å kjøpe bensin), husker jeg.

    Og jeg kjøpte også en mobillader, mener jeg å huske, på denne bensinstasjonen.

    (Og jeg prøvde vel, å betale, med kort.

    Men det var ikke mer penger, på kortet.

    Så jeg måtte betale, med euro, (var det vel).

    Noe sånt).

    Og jeg ringte nok da Magne Winnem.

    Og han klarte, (husker jeg), å betale inn penger, på mitt sim-kort, (via internett, eller noe sånt), sånn at jeg kunne bruke mobilen, en del, (selv om disse pengene forsvant ganske fort igjen, siden at jeg jo var, i utlandet, for å si det sånn).

    (Dette var nok den kontantkort-telefonen, som jeg hadde kjøpt meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

    For de solgte noen mobiler, til halv pris der, (og jeg tenkte vel, at det hadde vært kjekt å ha, en reserve-mobil liksom, når jeg så det).

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    For min dyreste mobil, (på den tida), den ga jeg jo, i julegave, til min nevø Daniel Ribsskog.

    Da min søster Pia og hennes venninne Siv, (og hver deres fargede sønn), var og besøkte meg, i Sunderland, i juleferien, i 2004).

    Jeg prata med Winnem, om hva jeg hadde tenkt å gjøre, osv.

    For jeg regna vel med, at det var noe med ‘mafian’, (eller noe lignende), det at jeg ble angrepet, (må man vel si), på Løvås gård.

    Så jeg prøvde å finne ut, hva jeg skulle gjøre videre, da.

    Og egentlig så ville jeg ikke, at noen andre, skulle være innblandet, i dette.

    (I tilfelle, at det, kunne være farlig, (siden at dette vel var noe, med kriminelle), liksom).

    Men Winnem hadde visst kontaktet politiet osv., etter at jeg ringte han, da jeg ble jaget, fra Løvås.

    (Det hadde Winnem, sendt meg, en tekstmelding om.

    Men jeg satt på den bussen, fra Larvik til Kristiansand.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så Magne Winnem, var liksom innblandet da, (for å si det sånn).

    (For da, (siden at han, hadde kontaktet politiet), så måtte jeg nesten, ringe han, fra Kristiansand, (syntes jeg), selv om jeg egentlig hadde bestemt meg, for ikke blande inn han noe mer, (i denne flukten), etter at jeg dro, (med den bussen), fra Larvik).

    Så derfor, så tenkte jeg det, at jeg kanskje kunne samarbeide litt, med Magne Winnem, om hvordan jeg skulle løse dette, (med dette mafia-angrepet, (eller hva det var), på Løvås).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ringte til Europcar, husker jeg, (i Norge), og spurte de, om jeg kunne ha bilen, en dag eller to lenger.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke noe problem, sa Europcar.

    (En ung mann, (med litt trøtt stemme, og vestlandsdialekt/dialekt vel), var det vel, som jeg snakket med.

    Noe sånt).

    Man behøvde ikke, å si fra, til Europcar, hvis man brukte bilen, en dag, (eller noe i den duren), lenger, sa han, som jeg ringte.

    (Noe sånt).

    Og det var ‘et fett’ liksom, i hvilket land, som man leverte, Europcar-bilen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Om morgenen, så fortsatte jeg, (uten søvn), da.

    (Men jeg hadde sovet, ganske mye, på Løvås.

    For onkel Martin, hadde ikke hatt, så utrolig mange arbeidsoppgaver, for meg, den siste tida der.

    Noe sånt).

    Og om morgenen, så kjører tyskerne, rimelig raskt, (må jeg si), på autobahn.

    (Dette var midt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Og jeg var jo vant til, å kjøre, til Rimi Lambertseter, om morgenen, (i rush-trafikken, må man vel si).

    Så jeg kjørte jo, på et lignende vis der, (på autobahn), som jeg gjorde, i Norge, (må jeg si).

    Og jeg pleide å kjøre, i det feltet, som lå lengst til venstre, (i Norge).

    Og det gjorde jeg, på autobahn og, (husker jeg).

    Og i det feltet, så gikk det ofte, i 160-180 kilometer, i timen, (på denne tiden av døgnet), husker jeg.

    Men det gikk greit, og uten noen store problemer, (sånn som jeg husker det).

    Selv om det var sånn, at jeg nok noen ganger, var litt treig, med å flytte meg.

    Når det kom en Mercedes, bak meg, i over 200 kilometer, i timen, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så kjørte jeg ut, av Tyskland.

    Og da jeg kom til ved Lille, (var det vel), så var det på tide, å fylle bensin igjen, (husker jeg).

    (Og jeg fylte også bensin, ihvertfall en gang, i Belgia, (som ligger mellom Tyskland og den delen, av Frankrike, som jeg skulle til), husker jeg).

    Og utafor den bensinstasjonen, (ved Lille), så satt han amerikaneren, med rasta-fletter, som hadde trakassert meg, (må jeg si), utafor en internett-kafe, (var det vel), i Amsterdam, (under Min Bok 7-tida), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Og han amerikaneren, (som var hvit, i 20/30-årene og med blondt hår vel), snakka med en italiener, (eller noe sånt), i dress, da jeg gikk ut, av bensinstasjonen igjen, (mener jeg å huske).

    (Og han amerikaneren, våkna liksom opp, da han så/gjenkjente meg.

    Da jeg gikk, for å betale/handle, i den bensinstasjonen, som han amerikaneren, satt utafor, (på bakken), da.

    Syntes jeg, at det virka som).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg), før jeg kjørte videre, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde vel forresten parkert bilen, litt unna, den bensinstasjonen, (på en rasteplass, eller noe sånt).

    Så det er mulig, at han ‘rasta-fyren’, ikke så, hvilken type bil, som jeg kjørte.

    I tilfelle, at det var noe ‘lugubert’, med han ‘rasta-amerikaneren’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ved Calais, så ringte jeg, og bestilte billett, (med Eurochunnel), til England, (husker jeg).

    (Da må jeg vel ha brukt, mitt Mastercard, (fra DNB), eller et av mine Visa-kort.

    Hm).

    Men jeg var så trøtt, at jeg surra, da jeg skulle finne veien, (til Eurochunnel), fra den bensinstasjonen, (som jeg venta på), husker jeg.

    Og da, (siden at jeg ikke rakk Eurochunnel), så bestemte jeg meg, for å kjøre, til Rouen, (husker jeg).

    For jeg så på kartet, at den byen, lå ikke så langt unna, og at det var en flyplass der, (hvor jeg tenkte, at jeg kunne ta et fly, til Canada, eller noe sånt fra), husker jeg.

    Men i Rouen, så fant jeg ikke flyplassen, så det ble til, at jeg bare kjørte rundt, (i/ved byen), og surra liksom, (må man vel si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter dette, så kjørte jeg ut, til Cherbourg, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Dette var ved kysten, og det var et forferdelig regnvær, (husker jeg).

    (Jeg stoppa først, midt i dette regnværet, (siden at mange andre, også gjorde det).

    Men på rasteplassen, så var den noen unge muslimer, (eller noe sånt), som liksom ‘frika’ meg ut, da.

    Så jeg kjørte etterhvert videre, (i dette uværet), husker jeg).

    Og jeg tok etterhvert en pause, og spiste noe mat, (som jeg hadde kjøpt, på en bensinstasjon).

    Men det var noen folk, på en fabrikk like ved, (der jeg hadde stoppa), som jobba, om kvelden/natta.

    Så jeg turte ikke, å sove i bilen, (husker jeg).

    Så jeg begynte etterhvert å kjøre, enda en natt, (husker jeg).

    (Og jeg drakk, en god del cola, (rett fra noen store plastflasker, som jeg kjøpte, når jeg var innom bensinstasjoner, for å fylle bensin), for å liksom, holde meg våken, (mens jeg kjørte da), husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Gjerdes videregående, var en halvprivat handelsskole, med godt renome, (sånn som jeg husker det). De var den eneste skolen, i distriktet, (Buskerud og Nordre Vestfold), som hadde datalinje, (noe jeg syntes, at virka artig, siden at jeg hadde hatt programmering, (i Basic), som hobby, siden begynnelsen av 80-tallet). Jeg snakket med ‘halve klasse’, på Sande videregående, før jeg bestemte meg, for å søke meg, til denne skolen, (gjennom en slags samarbeidsordning, mellom Buskerud/Drammen og Nordre Vestfold). Jeg kom inn, både på markedsføringslinja i Sande og datalinja på Gjerde, i tredje klasse, (på handel og kontor). Og valgte da datalinja, i Drammen, (og fikk et skole-busskort, (som min søster Pia, (som var byvanker, i Drammen), nok misunte meg), som var gyldig, mellom Drammen og Bergeråsen). Jeg sa ikke fra, til Samordna opptak, om at jeg ikke ville ha plassen, på Sande videregående, og det var, for å liksom skøye litt, med den gamle klassen min der da, (for å si det sånn). Noe sånt

    gjerdes videregående

    PS.

    Det var nemlig sånn, at min firemennig, (blir det vel), Linda Moen.

    Hu klikka helt, høsten 1987, (på begynnelsen av økonomilinje-året), på Sande videregående.

    For det var ei ung dame, (fra Sande vel), som ikke møtte opp, da skolen begynte.

    Og det var fordi, at hu hadde kommet inn, i Drammen, på samarbeidsavtalen, da.

    (Noe sånt).

    Og det tålte ikke Linda Moen, da.

    (Hu kom med noen slags trusler, om at hu Sande-dama, skulle få bank, eller noe i den duren, vel.

    Noe sånt).

    Så derfor, så gadd ikke jeg heller, å si fra om, (til inntakskontoret, (som det visst heter)), at jeg skulle gå, i Drammen, russeåret.

    For da skøya jeg liksom litt, med min slektning Linda Moen, (og de andre, som jeg hadde gått, i samme klasse som, på Sande videregående), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    kirke og undervisningsdepartementet

  • Mer om Magne Winnem

    mer om magne winnem

    PS.

    Her er mer om dette:

    img156

    img154

    img155

    PS 2.

    Det står at Winnem sin kone, (Elin), er født, i 1981.

    Men det riktige skal være 1971.

    (For jeg var jo forlover, for Magne Winnem, i 1993.

    Og ville nok ha huska det, hvis kona hans, bare hadde vært tolv år gammel.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Magne Winnem, har også en tante, som er misjonær, i Etiopia.

    Det visste jeg ikke.

    Min søster Pia, har jo en samboer, (Negib), fra Etiopia.

    Kanskje Magne Winnem sin tante, vet hvem han er.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Magne Winnem, har også noen Buer-folk, i slekta.

    Og det var visst en HV-mann, ved navn Buer, (ifølge ei Selvaag-dame), som nasjonaliserte mine eiendeler, hos City Self-Storage.

    Så kan det ha vært Magne Winnem sitt nettverk, som stjal/nasjonaliserte mine ting, da?

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Magne Winnem, har visst også slekt, som heter Fritzøe.

    Kan det være linket med Mille-Marie Treschow, som vel bor, i Fritzøe-ene sitt tidligere slott Fritzøehus.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her kan man se mer om det, at Elin Winnem, er født, i 1971, (og ikke i 1981, som det står, i boken: ‘En Schjølberg slekt’, (som man kan se ovenfor)):

    1971 ikke 81

    http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=1738341

  • Jeg trodde at Christell, var født, i Afrika, (siden at foreldrene hennes, jobbet der), men hu er visst født, i Drammen. Trekk for at etternavnet, (Humblen), er stavet feil

    ikke afrika

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om afrika humblen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/08/det-her-er-faren-til-christell-han.html

    PS 2.

    Jeg prøvde først, å finne, min lillesøster Pia, sin fødselsannonse.

    Men den klarte jeg ikke, å finne, i Drammens Tidende, (i mikrofilm-arkivet, til Nasjonalbiblioteket), av en eller annen grunn.

    Ei heller min ‘russe-kamerat’ Magne Winnem sin fødselsannonse, klarte jeg, å finne.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 60: Fler erindringer fra Løvås V

    Det var også sånn, at jeg mener å huske, litt vagt.

    At onkel Martin, dro meg med, til Dr. Næss, i Helgeroa, enda en gang.

    For Dr. Næss hadde visst kontakter, i politiet, (ifølge onkel Martin).

    (Noe sånt).

    Men jeg syntes vel ikke, at jeg hadde mandat liksom, fra det slektsrådet, (i påsken, på Løvås), til å ta dette, (at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), med politiet.

    For det var ingen av mine søsken, som sa, at de var enige i, at vi skulle kontakte politiet.

    (Da jeg foreslo dette).

    Så dette rant ut i sanden, for min del.

    Før onkel Martin liksom snudde, (må jeg si), i den saken.

    Og ville kontakte politiet, gjennom Dr. Næss, da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men jeg syntes kanskje, at det virket mer fornuftig, å ta dette, med de innen politiet, som var eksperter, på mafia-saker, osv.

    Og da ble det litt feil liksom, å ta dette, med Larvikspolitiet, tenkte jeg vel.

    (Hvem vet, hva politiet, i en søvnig småby, kan finne på, liksom.

    Og bak ryggen, på Pia og Axel, ble vel dette også da, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Onkel Martin, hadde vel ikke, bodd så mange år, i Vestfold, kanskje.

    Men han sa det, at ‘Vestfold-tøffingene’, ikke bare lot seg kue, av ‘Oslo-tøffingene’, liksom.

    (Noe sånt).

    Det hadde hendt flere ganger, at folk fra Vestfold, hadde liksom tatt, (eller om det var drept), folk fra Oslo, da.

    (Sa onkel Martin.

    Da vi snakka om det, at det var noe rart, som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, (i Oslo).

    Siden at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’ der, osv.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fulgte litt med, på engelsk fotball, mens jeg bodde, på Løvås, (våren/sommeren 2005).

    Jeg så på NRK, (som vel hadde ‘pling’, fra de engelske fotballkampene), at mitt favorittlag, (siden 70-tallet), Everton, vant 1-0, mot Manchester United, var det vel, (etter en scoring, av Duncan Ferguson).

    (Noe sånt).

    Og det var vel første gang, på mange år, at Everton hadde vunnet, mot Manchester United.

    (Noe sånt).

    Og Everton kom på fjerdeplass, i Premiere League, den sesongen, og skulle dermed være med, i Champions League-kvalifisering, noen uker/måneder etter, at sesongen var ferdig.

    (En kvalifiseringsrunde, som jeg så hjemmekamp-delen av, på Goodison faktisk, (som jeg skal skrive mer om, i Min Bok 9), for jeg endte opp, i Liverpool, den sommeren/høsten, og bodde på herberget International Inn, da denne kampen, (mot Villareal), ble spilt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det ble rimelig anspent, (må man vel si), på Løvås, sommeren 2005.

    Onkel Martin og dem, hadde mange gjester etterhvert, (i ‘hoved-huset’), som jeg ikke visste, hvem var.

    (Sånn som jeg skjønte det).

    Og jeg mener, at jeg overhørte, at onkel Martin sa, (til disse tøffe gjestene, var de vel), at: ‘Jeg vet om et sted i Holmsbu’.

    (Noe sånt).

    Så da lurte jeg på, om hva det var om.

    Så jeg sendte noen tekstmeldinger, til min egen mobil, (husker jeg).

    For jeg lurte på, om dette var noen folk, som hadde tenkt til, å angripe meg, (i hytta/’skuret’ mitt), for å si det sånn.

    Og når jeg sendte de tekstmeldingene, så ble vel de lagra, (et sted), tenkte jeg vel.

    (I tilfelle at det skjedde noe, liksom.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at tilslutt, så syntes jeg, at det ble så mye tull, på Løvås.

    At jeg ringte, og bestilte en taxi dit, fra Larvik.

    (Tidlig en morgen, (en av de siste dagene, som jeg bodde, på Løvås), var det vel.

    Etter at jeg hadde overhørt, at onkel Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk, her og der, da.

    Noe sånt).

    Men da drosjen dukka opp.

    Så gikk onkel Martin, ut på tunet, (husker jeg).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om han ville, at jeg ikke skulle dra.

    (Jeg spurte vel, om hva som var best, for familien, osv.

    I tilfelle, at det var noe spesielt, som foregikk, (som jeg ikke visste om), liksom).

    Og da sa vel onkel Martin det, at han ikke ville, at jeg skulle dra.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så ble det til, at jeg sa til drosje-sjåføren, at jeg ikke, skulle ha drosjen, (som vel hadde kjørt dit, helt fra Larvik), likevel.

    Og så spurte jeg drosjesjåføren, om hvor mye penger, som jeg skyldte han, for å møte opp der.

    Han skulle bare ha en femtilapp, sa drosjesjåføren.

    Noe jeg syntes, at virka, for lite.

    Men jeg ga nå drosjesjåføren, femti kroner likevel, da.

    (Siden at det var det han ba om.

    For å si det sånn).

    Og så kjørte drosjesjåføren igjen.

    Mens jeg selv, ble igjen, på Løvås, (i enda noen få dager), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Da har jeg ikke noen fler notater igjen, til denne boken.

    Men jeg kan ta med en bloggpost, som jeg skrev, i 2010, (om tiden på Løvås), mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ‘Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
    Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.

    For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.

    Så fant jeg ikke det.

    Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.

    Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    img032 paint

    PS 2.

    Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.

    (Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).

    Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.

    Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.

    Det gikk ikke ann å få bredbånd der.

    For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).

    For den tida jeg var på gården til Martin og dem.

    Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.

    Og kontakte Politiet osv.

    For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).

    Så sånn var det.

    Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.

    Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.

    Sånne ting.

    Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.

    Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.

    Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.

    Og så 500 i uka, igjen.

    Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.

    Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.

    Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.

    For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.

    Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.

    Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.

    I tilfelle noen tror det.

    Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.

    For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.

    Men men.

    Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.

    Jeg sov i en slags uisolert hytte.

    (Som kanskje var ulovlig oppført).

    Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.

    Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.

    Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.

    Så sånn var det.

    Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.

    For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.

    Og det var veldig lytt der.

    Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.

    Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.

    Så jeg fikk jo helt noia.

    Og det var unger på gården og.

    Så det var veldig upraktisk.

    Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.

    Så han detaljstyrte meg da.

    Gjør det og det sånn og sånn.

    Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.

    Den hadde vært som spagetti ca. da.

    Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.

    Samt å grave dreneringsgrøfter.

    Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.

    Det gjaldt kvist da.

    Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.

    Mens ungene leika med moped og hest.

    Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.

    For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.

    Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.

    Så sånn var det.

    Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.

    Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.

    Av kjøkkenting og sånn da.

    Eller hva det nå var.

    Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.

    Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.

    Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).

    Eller drakk øl da.

    Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.

    Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).

    Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.

    Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.

    Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.

    Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.

    Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.

    Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:

    ‘Jeg blir forfulgt av mafian.

    Hjelp.

    Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.

    Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.

    Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.

    Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.

    Men men.

    PS 3.

    Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.

    Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.

    Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.

    Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.

    Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.

    Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.

    Og de var tre stykker, og jeg var bare en.

    Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.

    Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.

    Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.

    Men men.

    Men jeg droppa å ringe.

    For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.

    (Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).

    Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.

    (For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).

    Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.

    For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.

    Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.

    Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.

    Noe sånt.

    (Ihvertfall en god del mindre.

    Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.

    Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.

    Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.

    Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?

    For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.

    Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.

    Men men.

    Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.

    For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.

    Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.

    Men men).

    Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.

    Eller var nedtrykt.

    Siden jeg kom med dårlige nyheter.

    Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.

    Sånn at jeg og Martin drakk litt da.

    Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.

    Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.

    Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.

    Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.

    (For det var billigere enn hotell da).

    Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.

    Som hadde den våpensamlingen.

    Men det ville ikke Martin låne meg da.

    Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).

    Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.

    Så da sa jeg det var greit.

    Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.

    Det var vel bare et besøk, vil jeg si.

    Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.

    Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.

    Og har hevd på den gården da.

    Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.

    Men men.

    Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.’.

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html

  • Her er mer om Adelsten, (hvor min søster Pia og jeg, tulla med ‘størrelse-knottene’, en gang, (i Larvik), på midten, av 70-tallet)

    mer om adelsten

    https://no.wikipedia.org/wiki/Adelsten

    PS.

    Butikksjefen deres, på den tida, het visst Brekke Larsen:

    butikksjef brekke larsen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/01/fler-mobilbilder_9.html

    PS 2.

    Mer om Kjølner-slekten:

    mer om kjølner slekten

    http://milforum.net/archive/index.php/t-55287-p-4.html

    PS 3.

    Chim Kjølner, er i slekt, med Per Kjølner. Og Thomas Bruun, var butikksjef, på Rimi Langhus, da jeg jobba som låseansvarlig der, i 2003 og 2004, og han prøvde, å få meg til, å bli med, på pyramidespillet T5PC, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5):

    kjølner hm

    https://jonarnefoss.wordpress.com/category/chim-kjolner/

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om chim kjølner

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/02/23/243463.html
    PS 5.

    Enda mer om dette:

    thomas bruun rimi langhus

  • Det her, er boligen, som min mor kjøpte, for arven, etter Adeler. Min lillesøster Pia og lillebror Axel, bodde også her, før Pia flykta, til min stemor Haldis, på Bergeråsen, våren/sommeren 1982. Pia hadde det rommet, som vinduet til, er rammet inn, med blått. Etter at Pia flykta til faren min og Haldis, så flytta det etterhvert inn, en pensjonert sjømann, (eller noe i den duren), ved navn Steinar vel, på det rommet. Noe sånt. Og en gang, som min klassekamerat Ulf Havmo var med, min søster og meg, på besøk, til min mor, (dette var vel, mens jeg gikk, på Svelvik ungdomsskole, hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), så møtte Ulf Havmo han Steinar, husker jeg. (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)

    hestehavna 10

    https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Hestehavna_%28Larvik%29

    PS.

    Her er mer om dette:

    aftenposten muttern savnet paint

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-sendte-e-post-til-rune-gerhardsen.html

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    mer om arv adeler

    http://johncons.angelfire.com/om.htm

    PS 3.

    Et annet sted, i sitt testamente, så skriver bestemor Ingeborg det, at min mor, fikk pengene, etter Adeler, i 1978.

    Og i såfall, så var det huset i Jegersborggate 16, som min mor fikk, for arven, etter Adeler.

    Det virker som at bestemor Ingeborg, noen ganger tøyset/blandet litt, når hun skrev, om slikt som arv osv., (av en eller annen grunn).

    (For årstallet 1983, (som det står, i bestemor Ingeborg sitt testamente, i PS-et ovenfor), det stemmer jo ikke med det, at min søster Pia, rømte derfra, i 1982.

    Noe jeg husker, for Pia var med til Køge, høsten 1982, (da faren min og dem, hentet meg, på leirskolen Barnas gård, i/ved Oppegård-distriktet vel).

    Og jeg husker sikkert, at Pia bodde på Tagtvedt, før hun rømte, til Haldis.

    For jeg var med Pia, og lekte med alle hennes venninner der.

    Og jeg lette også etter Pia, hos ei venninne av henne, på Hovland, en gang, (noe mora mi ba meg om å gjøre).

    Og Pia var også hestejente, i en stall, ved tidligere Hovland travbane, (husker jeg), på Tagtvedt.

    Og mora mi, sa også det, (under et av Pia og meg sine helgebesøk der), at hu trodde det, at Pia, hadde falt, i Lågen, (da hu rømte, til Haldis).

    Og Lågen ligger nærme Tagtvedt, (men langt fra Jegersborggate), så det var helt sikkert sånn, at Pia bodde, på Tagtvedt, da hu rømte, til Haldis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om 1978

    (Samme link som ovenfor).

    PS 5.

    Min mormor kvitterte, for arven, i 1983, (så det er jammen ikke greit å vite, hvordan dette har foregått):

    i portugal

    (Samme link som ovenfor).

    PS 6.

    Holger baron Adeler, døde visst, i 1979, så det må ha vært en gang, mellom 1979 og 1983, at min mor, fikk disse pengene:

    holger baron adeler døde i 1979

    (Samme link som ovenfor).