johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 39: Mer om psykolog Silke

    Ikke nok med at psykolog Silke (Gjetrang), som onkel Martin dro meg med tid, var fra Tyskland.

    (Og da antagelig fra tidligere Øst-Tyskland, hvis jeg skulle tippe.

    Siden at silke jo er et materiale, som er, fra Kina.

    Og Kina er jo et kommunist-land, (som Øst-Tyskland også var).

    Noe sånt).

    Silke kunne også være rimelig dum, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå sjekka jeg det, på Wikipedia nå.

    Og silke, på tysk, betyr visst: ‘Himmel’:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Silke_%28navn%29

    Så det er mulig, at dette navnet, ikke har noe, med Øst-Tyskland, å gjøre.

    Men det kan jo likevel være sånn, at psykolog Silke, var fra tidligere Øst-Tyskland.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg leste det nå, at Silke betyr: ‘Himmel’.

    Så var det jo sånn, at butikkmedarbeider Hava Özgyr, fra Rimi Bjørndal, (i 1997 og 1998), hun hadde også, et fornavn, som betydde: ‘Himmel’, (antagelig på kurdisk eller tyrkisk da), sa hun.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tilbake til det, at Silke, var dum.

    For Silke sa det, at det måtte være sånn, at enten Pia, Axel eller jeg, var gal.

    Og det var fordi, (sa Silke), at det var en tredel sjangse, til å arve, min mors sinnsykdom.

    Og da måtte altså en av oss tre barna, til min mor, være gal da, (mente Silke).

    Men da tror jeg, at Silke, har misforstått.

    For hvis det er en tredel sjangse, til å arve noe sånt.

    Så blir det som at hver av oss ungene, til mora mi, kasta en terning.

    Og hvis den terningen landet, på en eller to øyne, så arvet vi det.

    Men Silke mente det, at det ble som, at en terning, ble kastet en gang.

    Og hvis den landet på en eller to, så arvet Pia min mors galskap.

    (Uten at jeg vet nøyaktig, hvilken diagnose/galskap, som min mor hadde).

    Og hvis terningen landet, på tre eller fire, så arvet Axel min mors galskap.

    Og hvis terningen landet, på fem eller seks, så arvet jeg min mors galskap.

    Men jeg tror da, at Silke, må ha misforstått, hvordan dette var.

    Hva hvis min mor hadde fått fire unger, for eksempel.

    Hvordan hadde Silke ment, at det hadde vært da.

    For en av meg, Pia og Axel, måtte være gal, mente Silke.

    Siden at vår mor visstnok var gal, da.

    Og da mistenker jeg, at Silke har misforstått, hvordan arv fungerer, og at hu muligens var litt dum, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • En sånn skinhenrettelse, ble jeg utsatt for, i Bogstadveien, en av de første gangene, som min halvbror Axel og jeg, var på pub til pub-runde sammen

    skinhenrettelse

    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21994960.ab

    PS.

    Dette var vel, den første våren/sommeren, etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Og det var i januar/februar, i 1996.

    Så dette var våren/sommeren 1996 da, (vil jeg nok tippe på).

    Og jeg har vel skrevet om dette, i Min Bok 5, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Axel er jo født, i 1978.

    Så han fylte atten år, i 1996.

    Og derfor, (var det vel), så begynte han, å mase, på meg, om å bli med ut, på byen, da.

    Og Axel har gått, på Bogstadveien spesialskole.

    Så det var nok sånn, at Axel ville, at vi skulle gå bort, til utestedene, som lå, på/ved Majorstua, (siden at Axel var kjent der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min lillesøster Pia, hadde jo tatt med Axel, ut på byen.

    Allerede høsten 1992, (mens jeg var, i militæret).

    (Dette var, den helgen, som tante Ellen, (og hennes datter Rahel), var i Norge.

    Og Pia, Axel og jeg, var invitert, (gjennom Pia), i middagsselskap, hos en av tante Ellens bekjente, på Grunerløkka).

    Så jeg syntes ikke, at jeg kunne nekte Axel, å bli med han ut på byen.

    (Eller dra med han ut på byen.

    Ettersom hvordan man ser det).

    Og Axel var også, en kampsportmester, (han hadde vel svart belte, i karate og kung-fu, mener jeg at han sa, ihvertfall), på den her tida.

    Så han var vel, allerede som 17-18 åring, (som han var, denne sommeren), kraftigere enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Axel hjalp meg, å flytte, (når jeg flytta, fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen), i januar/februar, i 1996.

    Så jeg skyldte liksom Axel, en tjeneste da, (kan man vel si).

    Så det var derfor, at jeg ble med, ut på byen.

    Da Axel ville dette, våren/sommeren, (var det vel), i 1996.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • En gang, før vi flytta, til Jegersborggate, (våren 1978), så dro mora mi med, lillesøstera mi Pia og meg, til Adelsten, i Larvik sentrum. Dette var en butikk, med dameklær, (husker jeg). Og den butikken lå, i Prinsegata, (på motsatt side, av Domus), vel. Og der, så kjeda jeg meg, (husker jeg). Så jeg fikk med meg, lillesøstera mi Pia, på å bytte sånne ‘størrelse-knotter’, som var festet, på kleshengerne, som dameklærna, hang på, da. Og ingen i butikken, (hverken de som jobba der, eller mora mi), klagde noe, på Pia og meg, (sånn som jeg husker det). Så sånn var det

    adelsten

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Jeg lurer på, om Adelsten lå her, (cirka over gaten, for hvor politistasjonen i Larvik lå, på 70-tallet):

    lå adelsten her hm 3

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Når det gjaldt, den Domus-Paleys-sangen, i PS-et ovenfor.

    Så var det sånn, (på 80-tallet), husker jeg.

    At Bergeråsen-folk, som Christell Humblen og Gry Stenberg.

    De reagerte veldig sterkt på den sangen, (så sterkt, (må man vel si), at de kom opp, på besøk, til meg, (i Leirfaret 4B), som om de var med, i en slags Stompa-film, (med jenter istedet for gutter), kan man vel kanskje si), og visste at den skulle bli vist, på TV, (virka det som for meg).

    (På den tida, som jeg bodde, i Leirfaret 4B.

    Like etter at Dover – Calais, var med, i Grand Prix.

    Noe som var, i 1986, leste jeg, på Wikipedia nå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om cover verson style

    https://sv.wikipedia.org/wiki/Dover%E2%80%93Calais

    PS 5.

    Enda mer om dette:

  • Det kan muligens ha vært lærerboligen, som mora mi, lillesøstera mi og meg, bodde i, (fra høsten 1973 til våren 1974), i Vestmarka. Hm

    lærerbolig hm

    http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=1#458

    PS.

    Men når jeg ser bildet, så må jeg nok si, at det var, i dette skolebygget, (Vestmarken skole), at vi bodde:

    var nok her

    http://www.nb.no/nbsok/nb/c2b4e5719c2d55ca70e4c1ac18ac9c92?index=1#456

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    vestmarka skole farger

    http://www.nb.no/nbsok/nb/aaf97611aba1666eff9fa6a8b3096eec?index=2#513

    PS 3.

    Og like før vi flytta, fra Vestmarka.

    Så var det masse ‘kukaker’, på gulvet, i den skolebygningen.

    (Dette var etter, at Pia og jeg, hadde vært, på besøk, hos min far.

    I forbindelse med, at min mor og Arne Thormod Thomassen hadde vært, på Mallorca, vel.

    Noe sånt).

    Og etter at mora mi hadde henta, Pia og meg, (på Sand).

    (Og jeg hadde ikke noe lyst til å være med, (tilbake til Vestmarka).

    Så jeg låste meg inn på do, (hos bestemor Ågot).

    Og mora mi måtte si, at vi hadde fått hund, for å få meg til å komme ut, av toalettet.

    (Noe sånt).

    Men det var ingen som heiv ut mora mi og Arne Thomassen, fra Roksvold.

    (Eller sa, at de måtte gå).

    Og jeg kunne vel ikke oppholde meg, inne på en liten do, i all evighet, heller.

    Så jeg måtte liksom låse opp der, etterhvert, da.

    For å si det sånn).

    Og da vi kom fram, til Vestmarka.

    Så lå det masse ‘kukaker’, på gulvet, i skolebygningen.

    (Med en gang, når vi kom inn, i det første klasserommet, må det vel ha vært).

    Og en liten shaferhvalp, (ved navn Cora), som jeg ikke hadde sett før, var også der.

    Og den bikkja, fikk skylda, for all møkka, (husker jeg).

    Men det var også sånn, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    At det andre året jeg bodde i Oslo.

    Da jeg leide, (et rom), av nettopp Arne Thormod Thomassen og hans samboer Metter Holter, på Furuset.

    Så var det sånn, at Arne og Mette, hadde en slags familievenn, ved navn Svein Martinsen, (fra Romerike).

    (Den samme Svein Martinsen, som kjøpte klesbutikken Harda Klær, i Lillestrøm, (var det vel).

    Og han ‘sponset’ klær, til ‘tause Birgitte’, i TV-programmet Casino, (på 90-tallet), husker jeg).

    Og han Svein Martinsen, tipset meg om, at det var ledig jobb, (for kassamedarbeidere), på Matland/OBS Triaden.

    Men han fortalte også, en ‘forbrukersamvirke-historie’.

    (Som jeg vel, blant annet har sendt om, (i en e-post), til Coop.

    Og jeg har vel også skrevet om dette, i Min Bok 2).

    Og en leder i Coop, hadde funnet ut, at på et fryselager, så hang det masse griser, som det var gått mark i.

    (Ettersom at strømmen hadde gått.

    Eller noe i den duren).

    Og så sa han Coop-direktøren, til de andre Coop-lederne.

    At: ‘Stol på meg, dette fikser jeg’.

    (Noe sånt).

    Og uka etter, så var det tilbud, på sterkt krydret grillkjøtt, i alle Coop-butikker, over hele Østlandet.

    (Noe sånt).

    Og om dette kan ha vært ‘røver-språk’, for noe med ‘strikkegenser-gjengen’, (har jeg såvidt tenkt på).

    For det virka som, at troppsjef Sverre Frøshaug, i Geværkompaniet, hinta noe, om denne gjengen.

    For de jentene, har jeg aldri hørt noe mer fra, siden.

    Men at en hel jentegjeng, kan forsvinne, sånn uten videre.

    Det er vel ikke mulig.

    Så det må ha vært noen kyr, (inne i skolebygningen), eller noe sånt, (må man vel tippe på).

    Kanskje hu budeia, (som var det første mennesket, som jeg snakka med vel, bortsett fra mine slektninger), liksom tok hevn, ved å la noen kuer gå rundt, inne hos oss, mens vi var på ferie.

    (Noe sånt).

    Siden at jeg hadde gått inn, i fjøset hennes, og spurt om møkka hu måkte ned i møkkakjelleren, var ‘bæsj’.

    Eller kanskje en liten schaferhvalp klarer, å drite så mye.

    Her er det mye rart, som kan ha skjedd, må man vel si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Jeg vet ikke om Inis, er kona eller dattera, til Svein Martinsen, (han hadde to døtre, mener jeg å huske, og hu ene het noe med Angelica, mener jeg å huske, at min halvbror Axel ‘gnålte’ om, på den tida, som jeg leide et rom, av hans far og stemor, nemlig studieåret 1990/91):

    inis kona eller dattera hm

    https://www.regnskapstall.no/informasjon-om-harda-klaer-inis-martinsen-101641955S0

  • Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.

    Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.

    (Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).

    Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.

    Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.

    Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.

    (Mens jeg var 3-4 år gammel, da.

    Og Pia var 2-3 år gammel, da).

    Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.

    Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.

    (Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).

    Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Og det visste ikke jeg, fra før.

    Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).

    (Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.

    Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).

    Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.

    Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.

    Og det var det, sa onkel Martin.

    Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).

    (Noe sånt).

    Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.

    Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.

    Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.

    (Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).

    Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).

    Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?

    (Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.

    Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).

    Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.

    For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.

    (Skulle man vel tro).

    Men det ble jeg ikke.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.

    For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).

    Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det var her, at de jentene, som søstera mi og jeg kjente, (i Vestmarka), bodde. Hm

    mye rart

    PS.

    Disse jentene, var en hel flokk, med jenter, (som pleide å gå i strikkegensere), sånn som jeg husker det.

    Og jeg var bare tre år gammel, på den tida.

    (Og søstera mi Pia, var bare cirka to år gammel).

    Men disse Vestmarka-jentene, var litt eldre, (enn meg), da.

    Og de hadde liksom ei leder-jente, (må man vel si), som var eldst, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og her var det vel, at jeg nesten ble overkjørt, av brøytebilen, en gang, (påsken 1974, var det vel, antagelig).

    Faren min parkerte, i veien, (istedet for å kjøre opp til venstre).

    Og så kom brøytebilen, mens faren min var borte, (for han bar min lillesøster Pia, opp til huset, der mora mi bodde), da.

    Men brøytebilen stoppa, da.

    Men det var som noe traumatiserende, for meg, å se på, at den brøytebilen, kom nærmere og nærmere, der jeg stod, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    nesten overkjørt av brøytebilen

    PS 4.

    Jeg lurer på, om det var hu her, som var leder, i ‘strikkegenser-gjengen’, (for hu bor i det huset, (fra det øverste bildet, i denne bloggposten), nå, fant jeg ut, ved å se, på nettstedene Se eiendom og Gule sider):

    anne brit kristoffersen hansen hm

    http://www.op.no/nyheter/her-er-inntektstoppen-i-larvik/s/1-85-6927524
    PS 5.

    Her er mer om hun ledersken:

    mer om leder strikkegenser gjengen

    http://www.op.no/nyheter/gardeier-i-vestmarka-i-larvik-satte-opp-skilt-som-provoserte/s/1-85-6241816

    PS 6.

    Og hun ledersken, (som muligens var hun Anne Brit, på bildet ovenfor), hu fikk ei jente, som var på min alder, (eller litt eldre), til å ligge, og vri på seg, (og hu stønna og skræva vel også, (eller noe i den duren), mener jeg å huske), foran meg, (i et annet rom, enn der resten av ‘strikkegenser-gjengen’ og søstera mi var da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på, om det var her, som mora mi, søstera mi og meg, (og seinere også Arne Thormod Thomassen), bodde, fra høsten 1973 til våren 1974, (som jeg har skrevet om, i Min Bok). Hm

    urdheim hm

    PS.

    For der, (hvor Urdheim ligger), så heter det Granum, nemlig:

    her heter det granum nemlig

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    granum paint

    PS 3.

    Så det som skjedde, i 2005, da jeg bodde, i det ‘skuret’, på Løvås, (noen kilometer unna Granum).

    Det var nok det, at Granum-grevlingene huska det, at jeg hadde satt ut grøt der, på julaften, i 1973.

    Og så dro en Vestmarka-grevling avgårde da, for å liksom hjelpe meg, når Løvås-grevlingen, ble for nærgående.

    (Noe sånt).

    Også hadde disse to grevling-klanene slåsskamp, under hytta/skuret mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her kan man se, hvordan Granum-grevlingen har gått, da:

    hvordan grevlingen har gått

  • Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.

    Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).

    Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.

    (Noe sånt).

    Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).

    (Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).

    Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete fortalte en gang.

    At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.

    (Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.