johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.

    Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.

    (Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).

    Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.

    Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.

    Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.

    (Mens jeg var 3-4 år gammel, da.

    Og Pia var 2-3 år gammel, da).

    Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.

    Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.

    (Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).

    Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Og det visste ikke jeg, fra før.

    Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).

    (Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.

    Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).

    Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.

    Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.

    Og det var det, sa onkel Martin.

    Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).

    (Noe sånt).

    Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.

    Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.

    Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.

    (Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).

    Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).

    Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?

    (Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.

    Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).

    Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.

    For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.

    (Skulle man vel tro).

    Men det ble jeg ikke.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.

    For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).

    Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det var her, at de jentene, som søstera mi og jeg kjente, (i Vestmarka), bodde. Hm

    mye rart

    PS.

    Disse jentene, var en hel flokk, med jenter, (som pleide å gå i strikkegensere), sånn som jeg husker det.

    Og jeg var bare tre år gammel, på den tida.

    (Og søstera mi Pia, var bare cirka to år gammel).

    Men disse Vestmarka-jentene, var litt eldre, (enn meg), da.

    Og de hadde liksom ei leder-jente, (må man vel si), som var eldst, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og her var det vel, at jeg nesten ble overkjørt, av brøytebilen, en gang, (påsken 1974, var det vel, antagelig).

    Faren min parkerte, i veien, (istedet for å kjøre opp til venstre).

    Og så kom brøytebilen, mens faren min var borte, (for han bar min lillesøster Pia, opp til huset, der mora mi bodde), da.

    Men brøytebilen stoppa, da.

    Men det var som noe traumatiserende, for meg, å se på, at den brøytebilen, kom nærmere og nærmere, der jeg stod, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    nesten overkjørt av brøytebilen

    PS 4.

    Jeg lurer på, om det var hu her, som var leder, i ‘strikkegenser-gjengen’, (for hu bor i det huset, (fra det øverste bildet, i denne bloggposten), nå, fant jeg ut, ved å se, på nettstedene Se eiendom og Gule sider):

    anne brit kristoffersen hansen hm

    http://www.op.no/nyheter/her-er-inntektstoppen-i-larvik/s/1-85-6927524
    PS 5.

    Her er mer om hun ledersken:

    mer om leder strikkegenser gjengen

    http://www.op.no/nyheter/gardeier-i-vestmarka-i-larvik-satte-opp-skilt-som-provoserte/s/1-85-6241816

    PS 6.

    Og hun ledersken, (som muligens var hun Anne Brit, på bildet ovenfor), hu fikk ei jente, som var på min alder, (eller litt eldre), til å ligge, og vri på seg, (og hu stønna og skræva vel også, (eller noe i den duren), mener jeg å huske), foran meg, (i et annet rom, enn der resten av ‘strikkegenser-gjengen’ og søstera mi var da), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på, om det var her, som mora mi, søstera mi og meg, (og seinere også Arne Thormod Thomassen), bodde, fra høsten 1973 til våren 1974, (som jeg har skrevet om, i Min Bok). Hm

    urdheim hm

    PS.

    For der, (hvor Urdheim ligger), så heter det Granum, nemlig:

    her heter det granum nemlig

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    granum paint

    PS 3.

    Så det som skjedde, i 2005, da jeg bodde, i det ‘skuret’, på Løvås, (noen kilometer unna Granum).

    Det var nok det, at Granum-grevlingene huska det, at jeg hadde satt ut grøt der, på julaften, i 1973.

    Og så dro en Vestmarka-grevling avgårde da, for å liksom hjelpe meg, når Løvås-grevlingen, ble for nærgående.

    (Noe sånt).

    Også hadde disse to grevling-klanene slåsskamp, under hytta/skuret mitt, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her kan man se, hvordan Granum-grevlingen har gått, da:

    hvordan grevlingen har gått

  • Min Bok 8 – Kapittel 30: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at jeg husker Pia sin mulattsønn Daniel, fra Løvås.

    Og det var, fra en gang, (våren 2005 vel), som jeg gikk, fra hoved-huset, (på gården), og opp, til ‘skuret’ mitt, (husker jeg).

    Og da, så dreiv Isa og Andrea, (var det vel), og prata, med Daniel, (mener jeg å huske).

    Og da, så var det sånn, at Andrea vel, sa noe, om meg, (som da, var ganske nedstemt vel, grunnet det mislykkede slektsrådet osv.), til Daniel.

    (Noe sånt).

    Og dette var, mens Isa og Andrea lekte, i en trampoline, som stod, på tunet, (på Løvås).

    Og mens Daniel, (som tydeligvis kjente, Isa, Andrea og Risto, fra før), stod like ved trampolina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    At onkel Martin, ihvertfall en gang, bare satt seg på motorsykkelen sin, (en noen år gammel, svart-lakkert japansk motorsykkel, vel), og kjørte avgårde, (husker jeg).

    (Uten at jeg fikk med meg helt, hvor Martin skulle, (når han dro, på disse kveldsturene sine).

    Men jeg tror, at han nok antagelig, fortalte om dette, til Grete.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Martin sa, (til Grete), at: ‘Nå kjører jeg dit’, (eller noe i den duren), på en slags nervøs/anspent måte, (eller noe sånt), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grete fortalte en gang.

    At hu hadde hatt, en venninne, inne i Oslo vel, med masse tatoveringer, (eller om det var piercinger), osv.

    (Det er mulig, at disse vanket sammen, på Blitz, eller noe sånt.

    Noe sånt).

    Og så hadde hu venninna, tatt livet sitt, (eller noe sånt da), fortalte Grete.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 28: Mer fra Løvås

    En gang, mens jeg bodde på Løvås, og min yngre søster Pia, var på besøk.

    (Dette var, ikke så mange dager/uker, etter at jeg flytta til Løvås, (i påsken 2005), hvis jeg husker riktig).

    Så var det sånn, (husker jeg), at Grete og Martin, stakk av, fra hoved-huset.

    Fordi at de krangla og var uvenner, da.

    Og da var det sånn, at Grete og Martin, ropte og skreik, (og ‘surra’ rundt på eiendommen), hvis jeg husker det riktig.

    Mens ungene til Grete, var mer voksne da, (må man vel nesten si).

    Og jeg lo da litt, av Grete og Martin.

    Mens jeg prata, med Pia, (husker jeg).

    Og da tror jeg, at Andrea, (Grete sin eldste datter), hørte dette.

    For jeg mener å huske, at jeg overhørte, at Andrea sa, til sine yngre søsken Isa og Risto.

    At hu ikke likte det, at jeg lo, av Grete og Martin, da.

    (Noe sånt).

    Men Pia hadde jo tidligere fortalt til meg det, at både Grete og Martin, hadde psykisk diagnose.

    Så når disse to, begynte å oppføre seg, som noen fulle tenåringer, (må man vel si).

    Så var det vanskelig, å ta dem, helt på alvor da, (synes jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En dag, den første tida, som jeg bodde, på Løvås.

    (Var det vel).

    Så dro onkel Martin meg med, til en gård, i/ved Svarstad, (lenger nord i Lågendalen), var det vel.

    For å kjøpe, noe dyrefor, (var det vel).

    Og nyhetene, som han ‘dyrefor-bonden’, prata om.

    Det var, at det hadde blitt skutt en ulv, lenger opp, i ‘Dalom’, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Grete og Martin, liksom fabla om.

    At jeg skulle jobbe, for faren til Grete, i Moss.

    Og muligens bli opplært i, (og seinere ta over), faren til Grete, sitt film-studio, (i den byen), da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, prata også, ‘hele tida’, om at jeg, for eksempel skulle bo, på loftet, i låven.

    (Etter at det eventuelt, ble pusset opp der, da).

    Eller at jeg skulle bo, langs den veien, som gikk, mellom hoved-huset og Enga, da.

    (Dette var, litt oppe i en skråning, litt nærmere Enga enn hoved-huset, vel.

    For der fantes det, en slags grunnmur, (eller noe i den duren), som noen hadde begynt å bygge, en del år tidligere, (hvis jeg husker det riktig), fortalte Martin meg, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg prøvde jo egentlig, å finne ut, hvor jeg skulle flykte til, (i utlandet), liksom.

    Så jeg tenkte aldri på det, som noen permanent løsning, å bli, på Løvås da, (for å si det sånn).

    For eksempel, så var det ikke mulig, (på den tida), å ha bredbånd der, (noe jeg var vant til å ha, både i Oslo og i Sunderland).

    (For Løvås lå, for avsidesliggende til, (sånn at det ikke var mulig, å bestille bredbånd der), var det vel).

    Så å jobbe hjemmefra, med data, mens man bodde, på Løvås, det virka ikke så veldig aktuelt/fristende, (på den her tida ihvertfall), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 17: Mer fra Løvås

    En gang, som Martin, dro meg med, ned til Thor.

    (Og det er mulig, at Martin sin samboer Grete, også var med.

    For sånn som jeg husker det.

    Så var det ihvertfall en gang sånn, at Grete også ble med Martin, ned til Thor, (en kveld).

    Og da var det sånn, (sånn som jeg husker det), at Grete også røyka hasj, når Thor hadde ‘mekka’, en joint, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men Grete gikk da hjem, før Martin og meg, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Så hadde Thor sin narkotika, (som han sendte rundt, og som jeg tok et trekk av, for å være sosial liksom, og for at de ikke skulle tro, at jeg var som en purk, eller noe i den duren), vært ekstra sterk, (tror jeg).

    For det var såvidt, at jeg klarte, å gå tilbake, til hytta/skuret ‘mitt’, (husker jeg).

    (Det gikk liksom som i sakte kino, å gå de par hundre meterne, (var det vel), tilbake, til gården.

    Og bare det, å gå over, en slags bom, (i et gjerde, på veien), var veldig vanskelig, sånn som jeg husker det).

    Og da jeg kom tilbake, til ‘skuret’ mitt.

    Så var jeg nesten paralysert, av Thor sin narkotika, (sånn som jeg husker det).

    Og etterhvert, så gikk onkel Martin, inn i hytta/skuret mitt, (husker jeg).

    Og så spurte Martin meg, masse spørsmål, (mens jeg omtrent ikke, kunne bevege meg, husker jeg).

    Blant annet, så ville onkel Martin det, at han og jeg, skulle dra ned, til tante Ellen, (min avdøde mors lillesøster og onkel Martin sin storesøster), i Sveits.

    Og Martin sa, at der tante Ellen bodde, (i Sveits), så hadde de ikke noen tog.

    Så dit var trygt å dra, (mente han).

    (Martin referete vel da til, noe jeg har skrevet om, i Min Bok 7.

    Nemlig at det hadde vært en ‘albansk mafia-gjeng’, (eller noe i den duren), og banka på vinduet ‘mitt’, og tulla liksom, da jeg tok tog, fra Paris til Berlin, (mens toget stoppa litt, på grensen mellom Frankrike og Tyskland, var det vel antagelig).

    For dette hadde Martin og jeg prata om, under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, som jeg hadde kjøpt øl til, av studielån-pengene, (fra Sunderland), for å liksom være litt morsom også, for å prøve å veie opp litt muligens, det at jeg dukka opp der, med så dårlige nyheter, da.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo besøkt tante Ellen, (som på den her tida, fortsatt bodde, i Industri-Strasse, i Aesch, utafor Basel), sommeren 1987, (sammen med Pia).

    Og jeg visste jo det, at tante Ellen, bodde like ved, Aesch togstasjon.

    (For der hadde jeg blant annet, kjøpt Marlboro-sigaretter, (sammen med Pia og Ellens datter Rahel), fra en automat, som stod, inne på togstasjonen, (i Aesch), husker jeg).

    For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet ned, til Sveits.

    Så hu hadde begynt, å røyke, (i Norge), før denne ferien, da.

    Og da måtte jeg liksom også begynne å røyke, (syntes jeg), siden at jeg var eldst, da.

    Noe sånt).

    Så onkel Martin bare tulla da, (husker jeg).

    (Når han liksom ‘forhørte’ meg.

    Mens jeg var nesten paralysert, av Thor sin narkotika, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på, om det var, på dette hotellet, at min far, Pia og jeg bodde, da vi lå over, en natt, i Aalborg, på vei til en møbelfabrikk, lenger sør, på Jylland, (på begynnelsen av 80-tallet, en gang), med en ‘sofagruppe-stol’, som min far skulle levere der, (av en eller annen grunn), som jeg har skrevet om, i Min Bok. Hm

    IMG_20151207_120246

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_8.html

    PS.

    Eller, det hotellet som vi bodde på da, (på begynnelsen av 80-tallet, den gangen), var muligens et lignende hotell.

    Men dette hotellet, var vel, i et bygg, av hvit sten/mur, (eller noe sånt), hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 8 – Kapittel 15: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin, Grete, Isa, Andrea, Risto og jeg, (var det vel), var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunhavn.

    (Og det er mulig, at Martin sin datter Liv Kristin, også var med.

    Men det tørr jeg ikke å si sikkert).

    Og ungene til Grete, kunne ikke fordra bestemor Ingeborg, (sånn som det virka som, for meg).

    Så det var jeg, som måtte hjelpe bestemor Ingeborg, med å ta ut asjettene osv., fra verandaen hennes, og inn på kjøkkenet, (etter at vi hadde spist, noe iskrem, eller noe i den duren), husker jeg.

    (Så det er mulig, at Grete.

    (Som noen ganger, kunne være nesten nevrotisk, vel.

    Når det gjaldt ting som, at min søster Pia, ønsket å komme på besøk, (på Løvås)).

    Ikke var med, (av en eller annen grunn).

    Det ville vel kanskje, ha blitt dårlig plass, i bilen da, (for å si det sånn).

    Selv om jeg ikke husker, bilen/bilene til Martin og dem, så utrolig bra.

    Og Risto, klarte for eksempel, å hoppe inn, både her og der, i biler, (sånn som jeg husker det).

    Så hvor de forskjellige, i denne familien satt, i en bil, kunne nok variereres, en del, hvis jeg skulle tippe.

    Så å huske noe sånt nøyaktig, (etter mer enn ti år), er ikke så lett, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Bestemor Ingeborg, var også, på besøk, på Løvås, på 17. mai, (i 2005), var det vel.

    Og da, så var det sånn, at bestemor Ingeborg, liksom ville, gå tur med meg, (med Martin på slep vel), til et slags ‘kolle-område’, på eiendommen.

    Og da vi kom fram, til en liten grønn flekk der, (som bestemor Ingeborg, vel hadde gått til før, virka det som), så snudde hun bare, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så hva poenget var, med denne gåturen, det er ikke så lett, for meg, å si, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og bestemor Ingeborg sa også det, mens vi gikk oppover, mot det ‘kolle-området’ vel, (som lå, mellom hoved-huset og Farrisveien, (må man vel si)).

    At norsk, dansk og tysk, var det samme, (for henne).

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at vi snakket om bøker.

    Og at jeg hadde nevnt det, at jeg hadde kjøpt en Kafka-bok, (i et antikvariat), i København.

    (Eller noe i den duren).

    En bok, som jeg leste ferdig, på Løvås, vel.

    (Noe sånt).

    Men jeg var ikke enig i det, at norsk og tysk var det samme, (som bestemor Ingeborg vel mente), for å si det sånn.

    For det er sånn, at jeg ikke forstår, så utrolig mye alltid, av tysk da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tante Ellen, (som fremdeles bodde, i Sveits, på den her tida), dukka opp, på gården, i forbindelse, med Andrea sin konfirmasjon, (var det vel).

    Og da, så dreiv jeg, og hogde ved, (eller noe sånt), på den andre sida, av bekken, vel.

    (Dette var en bekk, som kom inn, mot gårdens dyrkbare mark, (heter det vel), cirka ved den enden av Enga, som lå lengst vekk, fra hoved-huset.

    Og så rant bekken, langs den delen av Enga, som lå nærmest, Løvenskiold-skogen.

    Og etter det, så rant bekken, mellom noen jorder, (hvor det noen ganger, beitet noen hester og sauer).

    Og etter det igjen, så rant bekken, under Farrisveien vel, og så videre, ned til Tjernet.

    Noe sånt).

    Og mens jeg bodde, på Løvås, så barberte jeg meg ikke, så utrolig ofte.

    For ungene til Grete, hadde jo sine soverom, i andre etasje, i hoved-huset.

    Og i den etasjen, så lå også badet.

    Så jeg prøvde, å la ungene til Grete, være litt i fred, da.

    Så derfor, så prøvde jeg, å ikke være, så mye på badet, (den tida, som jeg bodde, på Løvås), da.

    (Noe sånt).

    Og da tante Ellen, fikk se meg, med skjegg.

    Så sa hun det, at: ‘Da er det ikke bare Martin, som det er noe vilt med, da’.

    (Noe sånt).

    Og tante Ellen, sa vel også, noe sånt som, (om meg, mistenker jeg), at: ‘Før så klarte han alt mulig, og nå klarer han ingenting’.

    (Noe sånt).

    Tante Ellen ga meg også, sin e-post-adressen, (av en eller annen grunn), husker jeg.

    Og jeg husker det, at tante Ellen, også hadde en ‘gmx-epost-adresse’, sånn som hu ‘tyska’, som jeg hadde kyssa, på the Forge, (noen måneder tidligere).

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 6).

    Og e-post-adressen, (til tante Ellen), var: ‘ripsen@gmx.ch’, (sjekka jeg nå, på G-mail).

    Og jeg reagerte litt på, at tante Ellen, kalte seg ‘ripsen’, (i e-post-adressen sin), husker jeg.

    For det virka litt dumt, (husker jeg, at jeg syntes).

    Men dette var visst noe morsomt da, ifølge tante Ellen.

    (Noe sånt).

    Så ‘Ripsen’, kan muligens ha vært et kallenavn, som tante Ellen fikk, mens hun gikk på forsøksgym, i Oslo, (på 60-tallet), eller noe i den duren, da.

    (Siden at pikenavnet hennes, er Ribsskog, mener jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    (Mens jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Så tenkte jeg det, at jeg kanskje burde prøve, å holde, en litt lav profil liksom, (i Norge), da.

    Og derfor, så var jeg vel bare, i butikken, en eller to ganger, mens jeg bodde, på Løvås.

    (Og det var i den Spar-butikken, (eller hvilken kjede det var igjen), som holdt til, i Kvelde sentrum, (mener jeg å huske).

    Hvor de hadde en butikksjef, som var litt ‘gubbete’ liksom, mener jeg å huske.

    (Noe sånt).

    For onkel Martin, dro innom denne butikken, ganske ofte, blant annet fordi, at de der hadde, en ferskvareavdeling, hvor Martin pleide, å finne, for eksempel ferdigstekte frikadeller, (eller, det kunne vel også være, for eksempel karbonader, viltkaker eller kjøttkaker), som han åt, (som snacks), før han kjørte videre da, (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Og derfor, så ble det sånn, at onkel Martin, pleide å handle for meg, (på mitt Visa-kort, som jeg vel ga han koden til), husker jeg.

    Og det var sånn, at jeg hadde begynt, å røyke igjen, etter alle problemene, på Rimi Kalbakken, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 5), i år 2000 og 2001.

    Og Martin ville heller, at jeg skulle røyke tobakk, (og liksom gå med, en sånn tobakkspakke, på baklomma da, mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    Og derfor, så kjøpte Martin med tobakk, (istedet for sigaretter), når han handla for meg, da.

    (Og det var vel Gul Mix, som Martin begynte å kjøpe til meg, hvis jeg husker det riktig.

    For Martin mente vel kanskje, at det var mer ‘karslig’ liksom, å røyke tobakk, (enn sigaretter), da.

    Hva vet jeg).

    Men da min søster Pia, var på et av sine cirka månedlige besøk, på Løvås.

    Så ble hun sur, (husker jeg), siden at rullings-røykinga, hadde ført til, at jeg hadde fått, noe slags gul misfarging, på en del, av min høyre pekefinger, (var det vel).

    Og det likte ikke Pia da, (husker jeg).

    Og da Pia sa dette, til Martin, (mens jeg var der).

    Så klagde Martin, på Pia, (husker jeg).

    Og sa noen ‘halvkvedede viser’ liksom, (om meg, til Pia).

    Og det var, noe sånt som, at: ‘Vil du at han skal være helt ..’.

    (Noe sånt).

    Så Martin ville, at jeg skulle se litt karslig, (eller harry), ut da, (virka det som).

    Mens Pia ville, at jeg skulle se helt perfekt/feilfri ut, (som en Ken-dukke, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og sånn snakka Pia og Martin, om meg, mens jeg var der, (husker jeg).

    Så det var jo nesten som, at de lot som, at jeg ikke var der, (for å si det sånn).

    Så respekten, (til Pia og Martin), ovenfor meg, var kanskje ikke helt på topp da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 8 – Kapittel 14: Og enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås, så var det sånn, at min søster Pia, en gang dukka opp, på gården, med dårlige nyheter, (husker jeg).

    Pia sa det, at hennes venninne Siv, hadde fått diagnosen: ‘Schizofren’, (mener jeg å huske, at Pia sa).

    (Siv var hun, som var med Pia, og besøkte meg, (sammen med hver deres unge mulatt-sønn), noen måneder tidligere, (i juleferien 2004), da jeg studerte, ved University of Sunderland, (og bodde, på the Forge).

    Så det var jo rimelig rart, (må man vel si), at både Siv og jeg, måtte gå til psykolog, på den samme tida.

    Jeg hadde ikke fått noe diagnose, av hu Silke.

    Men Martin kjørte meg, inn til hennes kontor, i Larvik, en gang i uka, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hos Thor, så dukka det plutselig opp, en ny gjest, som noen ganger var der, de gangene, som Martin dro meg med dit.

    Dette var en som het Trond, (husker jeg).

    Trond jobba, som dørvakt, på utestedet Fritz, på Fritzøe brygge, (i Larvik), mener jeg å huske.

    Trond hadde båt, og Martin, Grete, Isa, Andrea og Risto, ble en gang med Trond, (og muligens familien hans), ut med båten, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men jeg selv, stod over, da Trond spurte meg, om jeg ville bli med, (husker jeg).

    For jeg prøvde liksom, å noen ganger, la Martin og dem, få være litt i fred, da.

    Siden at det vel ellers, ville ha blitt, som at jeg trengte meg på de, (som var en sammensveiset familie liksom), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det var drama, (må man vel si), på Løvås, en av de første dagene, etter at jeg dukket opp der, (i påsken, i 2005).

    Kvelde skytterlag, (heter de vel), dreiv og skøyt, på en skytebane, som lå, like ved, gården Løvås.

    Og da, så var det sånn, at disse skytterne, hadde kjefta, (eller noe i den duren), på Isa og/eller Andrea.

    Siden at disse jentene, (må man vel kalle dem), hadde gått for nærme, der dette skytterlaget, dreiv og skøyt, da.

    (Noe sånt).

    Og Grete og Martin, de ble begge sinna, og gikk bort, til skytebanen, for å kjefte, på disse skytterne, da.

    Og da hadde visst disse skytterne, sagt til Martin og Grete, at de: ‘Skøyv ungene sine foran seg’.

    (Noe sånt).

    Og det såret vel Martin og Grete litt, (virka det som, for meg).

    (Jeg husker ihvertfall, at Martin sa, til Grete, (mens jeg var der), at: ‘Vi gjør jo egentlig det’, (var det vel).

    Så Martin var visst enig, med skytterlaget, i det, at Grete og Martin, skøyv ungene sine foran seg, da.

    Noe sånt).

    Og jeg selv, hadde ikke lyst til, å bli involvert, i denne striden.

    Så jeg ble bare værende, inne i huset, til Martin og Grete, mens denne krangelen foregikk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Jeg har nå drevet og søkt litt, på Google.

    Og den nevnte skytebanen, heter visst Løvås leirduebane, (eller Lauås leirduebane, som jeg også har sett det skrevet som).

    Og den organisasjonen, som eier, denne skytebanen, heter visst Hedrum jeger- og fiskerlag.

    (Dette har jeg skrevet mer om, i kapittel 16, i denne boken).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 11: Og enda mer fra Løvås

    Grete fortalte meg, (mens jeg bodde, på Løvås), hvordan hu hadde klart, å få seg, sin egen gård.

    Og det var sånn, at hu hadde spart, av barnetrygden, (eller noe sånt), i noen år.

    Og så hadde hun kjøpt seg, den gården, i Askim, på 90-tallet, en gang, da.

    For i underkant av 100.000, (var det vel).

    (Ettersom at gårder, var billige, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og gården Løvås, hadde Grete fått, for drøye 150.000, (eller noe sånt), var det vel.

    Men de som hadde eiet gården, før dem, hadde rota fælt der da, (for å si det sånn).

    Det lå masse skrot lempa, både her og der, langs en vei, (som gikk til en eng, som ble kalt, for Enga), blant annet.

    (Husker jeg, at onkel Martin visste Pia, Axel og meg, i år 2000, var det vel kanskje).

    Og hovedhuset, på Løvås, var i en veldig dårlig tilstand, da de kjøpte gården, da.

    Og Martin hadde jobba mye, (fram til 2005), med å pusse opp huset, (og med gravearbeider osv., rundt huset), fortalte han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, fortalte en gang det, at mens han jobba, med å pusse opp huset, på Løvås.

    Så hadde han funnet, en slags ‘mini-pistol’, (som ikke virka), husker jeg, at han sa.

    Og den pistolen, hadde visst ligget, inni veggen, (eller noe sånt), i hovedhuset, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin fortalte også det, at de som hadde eiet huset, før dem.

    Det var to brødre, (eller noe sånt).

    Og han ene av dem bodde, langs veien inn til Larvik, (var det vel).

    (Mellom Kvelde og Bommestad, (heter det vel, der ‘Lågendal-veien’ begynner)).

    Og han som bodde, mellom Kvelde og Bommestad.

    Han hadde visst dratt rett til Thailand, og henta ei kone der, (eller noe sånt), da fikk pengene, for gården, (mener jeg, at Martin sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.