johncons

Stikkord: Pia Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 39: Pia og dem drar til Edinburgh

    I romjula, (etter at vi hadde spist kalkunbryst fra Tesco, (som muligens Siv hadde betalt for vel), på julekvelden, i ‘min’ leilighet).


    Så ville Pia og dem dra på en kort ferietur, til Edinburgh, (husker jeg).
    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde ikke fått studielånet mitt enda.

    Og jeg visste ikke når jeg kom til å få dette studielånet.

    (Og jeg hadde også en del skolearbeid, som det liksom var meningen, at jeg skulle få gjort unna).

    Så jeg hadde ikke lyst til å bli med, til Edinburgh, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia og Siv, de fikk låne en laptop, av Iwo, (må det vel ha vært).

    Og så satt de i lounge-en, i ‘min’ leilighet, og prøvde å bestille hostell-billetter, i Edinburgh, da.

    Men de klarte ikke å finne ut av det, (husker jeg).

    Så de spurte meg om jeg kunne bestille for dem, da.

    Og da søkte jeg på PC-en min, (inne på mitt rom). da.

    Og bestilte noen hostell-billetter, til Pia, Daniel, Siv og Daniel, da.

    (Sikkert etter å ha spurt Pia, om det hostellet virka greit, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Pia og dem kom tilbake, fra Edinburgh, en eller to dager seinere.

    Så gikk Siv sin sønn Dennis kledd i en Glasgow Rangers-fotballdrakt, (husker jeg).

    Noe som jeg gjorde et poeng av da, (ovenfor Siv), husker jeg.

    For Glasgow er jo nabobyen, til Edinburgh, (må man vel si).

    Så jeg syntes at dette var litt rart, da.

    (For det var jo ikke Glasgow som de hadde dratt til, liksom.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia begynte også å klage, på hostell-bestillinga mi da, (husker jeg).

    For Pia sa det, at de billettene, som jeg hadde bestilt, ikke gjaldt for barn, da.

    Og hvordan det kunne ha blitt feil, det skjønner jeg ikke.

    Men jeg hadde jo ikke unger selv.

    (Noe jeg fortsatt ikke har).

    Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle gjøre masse skolearbeid, osv.

    (Og ungene til Pia og Siv var jo inne på rommet mitt, ‘hele tida’).

    Så Pia burde kanskje ha bestilt disse billettene selv, da.

    Så hadde hu fått det som hu ville.

    Men hu led vel av et eller annet, da.

    (Siden hu ikke klarte det).

    Det er mulig.

    (Og jeg må vel også ha printet ut disse billettene, for Pia.

    Sånn at hu fikk de, før hu dro.

    Og hu må ha sett over dette selv, på et eller annet tidspunkt, (tror jeg).

    (Før jeg bestilte disse billettene).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 38: Og enda mer fra jula 2004

    Den første kvelden, (var det vel), som Pia og dem var på besøk, (hos meg/oss), på the Forge.

    Så satt vi i lounge-en, og spilte kort, (var det vel), sammen med Iwo, (mener jeg å huske).

    (Mens vi drakk, da).

    Og jeg mener å huske det, at Iwo og Pia, begynte å flørte litt, (i fylla), da.

    Og da signaliserte jeg det, til søstera mi, (mener jeg å huske), at det ikke var så populært, da.

    For Iwo var jo i et slags mystisk forhold, til hu Dörte, (som han ikke ville være klar om forholdet sitt til), da.

    Og Iwo, han ville ikke hjelpe meg,  hvis jeg lurte på noe, om Federica, (mener jeg å huske).

    (For Iwo syntes at jeg var for gammel for Federica, mener jeg at jeg overhørte, at Iwo og noen andre studenter prata om, en gang.

    Noe sånt).

    Så da kan man vel også si det da, at Pia var for gammel, for Iwo.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så begynte jeg å prøve å få Pia, til å ikke ha sex med Iwo, (i fylla da), husker jeg.

    Og jeg tror at Pia hørte på meg.

    Hu omtalte Iwo seinere, (denne jula), som en ‘besserwisser’, (husker jeg).

    Men før Pia flytta til Oslo, ( på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hadde hu jo liksom sex, med ‘alle mulige’, (inkludert den mest ‘goofy’-e karen, i Svelvik), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.

    Så jeg syntes at det hadde blitt litt rart da, hvis Pia og Iwo skulle hatt sex.

    Av en eller annen grunn.

    Men jeg var kanskje litt full, da.

    (Og jeg var sliten, siden jeg ikke hadde fått en pose, til å bære den nevnte Stella-ølen, (som jeg skrev om i det forrige kapittelet), i).

    Og jeg følte meg kanskje litt mislykka, iforhold til Iwo, da.

    Siden han jo hadde en sex-partner-dame, (nemlig Dörte), i leiligheten, (til vanlig, ihvertfall).

    (Noe jeg selv ikke hadde, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv spurte meg også.

    En av de første dagene, etter at Pia og dem hadde dukka opp, i Sunderland, da.

    Om ikke tyskerne ble irriterte, siden vi norske, liksom ‘okkuperte’ stua, da.

    Men da svarte jeg bare det, at tyskerne var så ‘vant til å okkupere’, da.

    (Noe sånt).

    Og det var ikke bare fordi, at Tyskland hadde okkupert Norge, under andre verdenskrig.

    Men Dörte, (som var hjemme i juleferien), hun satt jo ‘alltid’ i lounge-en, da.

    Og jeg hadde vel spurt Iwo, om det var greit, at Pia og Siv spiste, i ‘vår’ leilighet.

    (Noe sånt).

    Så da måtte det vel være greit, at vi satt i lounge-en og, (skulle man vel tro).

    Julian, (fra nabo-leiligheten), han pleide jo å sitte en del, i ‘vår’ lounge.

    Så da kunne vel Pia og Siv også sitte, i vår lounge, tenkte vel kanskje jeg, da.

    Siden de jo også, (som Julian), liksom bodde, i nabo-leiligheten, da.

    (Og dette er jo en del år siden nå.

    Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan jeg tenkte rundt dette da.

    Men jeg husker ihvertfall at disse temaene ble tatt opp, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På julaften, (var det vel), så viste jeg Pia  og dem, hvor Tesco i the Bridges-senteret lå da, (husker jeg).

    (For Pia og Siv, de var ikke så veldig fornøyde, med å handle, på Aldi, da.

    Av en eller annen grunn).

    Og da ‘babla’ betjeningen, på Tesco, noe om ‘the lasses’ osv., (husker jeg).

    (Noe som betydde ‘jentene’, vel).

    Så de syntes visst at det var artig, at en utlending, hadde med seg mange ‘raringer’, i butikken, da.

    (Noe sånt).

    Jeg husker også at Siv fant en pose, i frukta, på Tesco.

    (En grønnsakpose, som jeg ikke hadde sett maken til, i Norge.

    Enda jeg hadde jobba med frukt blant annet, i mange år, i Rimi).

    Og dette var en pose, med jule-grønnsaker, da.

    Og det var en halv kålrot og også noen gulerøtter vel, som lå oppi den samme ferdigpakkede posen, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også et nesten utrolig øl-tilbud, på Tesco, denne jula, (husker jeg).

    Og det var en eske, med enten 20 eller 24 bokser Carlsberg, (i 0.44 liters bokser, eller noe sånt, vel), til ti pund, (eller cirka hundre kroner), da.

    Og vi kjøpte med en sånn eske, da.

    (For Pia og Siv, de var noen skikkelige ‘øl-hunder’, til damer å være, da.

    De drakk nesten øl som om de var noen kar-folk, (må man vel nesten si)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa, så kunne man merke det, at Siv var fra Norge, (husker jeg).

    For hu begynte ikke å pakke varene, ned i poser, med en gang.

    (Sånn som folk i England, pleier å gjøre, da.

    For i England, så forter folk seg skikkelig, i kassa da, må man vel si.

    Noe sånt).

    Og det husker jeg at jeg reagerte på.

    (For jeg allerede bodd i en del måneder, i England, da.

    Og hadde handla mat, i engelske matbutikker, cirka hver dag, liksom).

    Men i Norge, så har de jo to båser liksom, (som de dytter varene oppi), i kassene.

    Mens i England, så bruker de vanligvis bare en bås, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det er skikkelig stressende liksom, å handle mat, i England, (i forhold til i Norge da), synes jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var ikke vant til å bære sånne store esker, med øl.

    (Og jeg var kanskje litt sliten i armene, fra å ikke ha fått bærepose, dagen før.

    Da jeg kjøpte en cirka halvparten så stod øl-eske, i den off licence-butikken, i Millfield).

    Så jeg åpnet den esken med Carlsberg-øl, (inne på Tesco), da.

    (Etter at vi hadde betalt for matvarene).

    Og fordelte så øl-boksene, oppi flere bæreposer, da.

    (For jeg var litt redd for det, at det skulle gå hull, i bæreposen, (hvis jeg ikke gjorde dette), da.

    (Siden den øl-esken vel hadde ganske skarpe kanter, osv).

    Noe som jo hadde skjedd, en gang, på midten av 70-tallet.

    Da jeg handla mat, for mora mi, i Mellomhagen.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk med Pia og dem, på å gå ut den utgangen, fra det store Bridges-senteret, hvor Debenhams lå, (husker jeg).

    For Leyla, hu hadde prata om det, (dagen før), at hu ville dra til Debenhams, (som er en kjede, av store klesbutikker, med ganske snobbete klær, må man vel si), for å si opp ekstra-jobben sin der, (husker jeg).

    Og da vi gikk ut av the Bridges.

    Så så vi Leyla, som stod og tenkte på om hu skulle si opp, (eller noe sånt), da.

    Og da hu så oss, så ble hu med oss tilbake, til the Forge, da.

    (Vi gikk til den Metro-stasjonen som heter Park Lane, vel.

    Og så tok vi Metro-toget, til Millfield, da.

    Og vi må vel da, (mens vi ‘trava’ gjennom sentrum av Sunderland), ha sett ut som en slags spesiell Benetton-reklame, (eller noe sånt), tror jeg.

    Siden følget vårt bestod av tre hvite folk, da.

    (Nemlig Pia, Siv og meg).

    Og også tre fargede folk, da.

    (Nemlig Leyla, Daniel og Dennis).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 37: Enda mer fra jula 2004

    Allerede den første dagen, som Pia og dem var i Sunderland, (var det vel).

    Så ville Pia og dem handle mat, da.

    (For det var lille julaften, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg tok med Pia og dem, til Aldi, (i Millfield da), husker jeg.

    Siden det var den nærmeste kjedebutikken, da.

    (Og dette var også en kjede, som hadde studentvennlige priser da, må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Siv var ikke helt fornøyd, med Aldi, (husker jeg).

    Hu lurte på hvor pølsene var, (husker jeg).

    (For hu klarte ikke å finne det, da).

    Men jeg klarte å finne noen litt spesielle tyske pølser, (var det vel), som jeg vel antagelig hadde sett der tidligere, vel.

    Men dette var ikke noe som frista, for Siv, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så gikk vi tilbake, til the Forge, da.

    (En gåtur på 5-10 minutter, kanskje).

    Og jeg husker at jeg denne dagen beklaget litt, (ovenfor Pia og dem), angående hvordan det så ut, i Sunderland, da.

    For den ‘student-veien’, som gikk mellom the Forge og Millfield Metro-stasjon.

    Den gikk langs en del murvegger, som folk hadde satt opp, i utkanten av de rimelig små husene sine, da.

    Og disse murveggene, de hadde ofte enten piggtråd eller glasskår, på toppen, da.

    (For å beskytte mot innbruddstyver,  (eller noe lignende), vel).

    Så Sunderland var nok en av de fattigste byene, i England, (hvis jeg skulle tippe).

    Det minnet ihvertfall litt om en slags krigssone, (må man vel si), å gå gjennom den her ‘student-gata’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det må vel ha vært denne dagen, at jeg fikk låne hundre pund, av Pia, (tror jeg).

    For jeg husker at jeg gikk til en off licence, (eller en ‘alkohol-butikk’), som lå like ved Aldi, seinere den kvelden, vel.

    For å kjøpe noe øl og røyk, vel.

    (Siden Aldi ikke solgte røyk, husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og denne off licence-butikken, den var drevet av to pakistanere, (eller noe), i 30-40-åra, da.

    (Noe sånt).

    Og den alkohol-butikken, den var del av en kjede, (tror jeg).

    For de hadde juletilbud, på ti-pakninger, med Stella boks-øl, (husker jeg).

    Så jeg kjøpte med en sånn ti-pakning da, (husker jeg).

    (Siden jeg ‘plutselig’ hadde fått penger igjen.

    Og jeg regna med at Pia og Siv, (som vel hadde bedt meg om å kjøpe mer øl antagelig), syntes at dette Stella øl-et, var kult, da.

    Noe sånt).

    Men den butikken, den var tom for bæreposer da, (husker jeg).

    Så jeg ble veldig sliten i arma, av å bære disse 4-5 kiloene med øl, på strake armer da, (i en halv kilometer, eller noe sånt, vel).

    Og jeg hadde jo hatt dårlig råd, i dagene før Pia og dem dukka opp, i Sunderland.

    Og det hadde visst disse ‘butikk-pakistanerne’ merka seg, da.

    For da jeg gikk ut av butikken, så mener jeg at jeg overhørte det.

    At han ene ‘butikk-pakkisen’, sa til han andre, at: ‘First he didn’t have any money and now he buys our best stuff’.

    (Noe sånt).

    Så det ble jo som noe overvåking og som noe ‘fitteri’, på en gang, (må man vel si).

    Og jeg ble nesten dårlig, av å bære den ølen, på en så tungvint måte, (husker jeg).

    (For de la vel bare varene mine, på et brett, eller noe sånt, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så butikkene i Sunderland, de var sånn, at man nesten ikke kunne handle der da, (må jeg si).

    For hvordan butikker er det som ikke har bæreposer, liksom?

    Nei, sånne butikker, de tror jeg er et rimelig ukjent fenomen, i den vestlige verden.

    (Kanskje bortsett fra i Sunderland, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 36: Mer fra jula 2004

    Det viste seg, at det ble omtrent umulig for meg, å lese noe, (om mine to ‘research-topics’), jula 2004.

    Pia og dem, de bodde jo, på to rom, i nabo-leiligheten.

    (Pia og Daniel bodde på Brusk sitt rom.

    Og Siv og Dennis bodde på Muhammed sitt rom.

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Men Julian, (fra Tyskland), han reiste ikke hjem, i jula.

    Så Pia og Siv, de delte ‘sin’ leilighet da, sammen med Julian, (fra Frankfurt i det tidligere Vest-Tyskland).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I ‘min’ leilighet, så var det sånn, at Iwo, (som var romensk-tysk vel), ikke dro hjem, i juleferien.

    Men Iwo hadde sagt at det var greit, at Pia og dem, spiste sammen med meg, i ‘vår’ leilighet, da.

    Så Pia pleide å ha mine nøkler, (i tillegg til Brusk sine nøkler vel), i denne juleferien, da.

    Sånn at hun og følget hennes, kunne gå inn og ut, av leiligheten som jeg bodde i, (og som de ganske ofte pleide å spise i), når de ønsket, da.

    (For ellers så ville det ha blitt veldig mye mas på dørene, forestilte jeg meg, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det eneste, som Daniel og Dennis likte å gjøre, i denne juleferien.

    Det var å tegne tegninger, i Microsoft-programmet Paint, på den stasjonære PC-en, som stod, inne på mitt rom.

    (For Daniel var vant til å ha en laptop, hjemme hos Pia, i Tromsøgata, vel.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Men de hadde ikke internett der, da.

    Så Daniel, han har nok for det meste lært seg å bruke de programmene, som var installert, på den laptopen, da.

    (En laptop som vel egentlig var eiet av en norsk dame, mener jeg å huske ihvertfall, fra et av mine besøk, i Tromsøgata, (da jeg av en eller annen grunn prøvde å logge meg på denne laptopen), rundt årtusenskiftet, vel.

    Så den laptopen var vel muligens tyvegods da, (uten at jeg tørr å si det hundre prosent sikkert).

    Som jeg lurer på om jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Daniel likte forresten også å spille, på et nettsted som het 123 spill, (eiet av Dagbladet vel), mener jeg å huske.

    Så Daniel og Dennis, de ‘bodde’ liksom, inne på mitt rom, det meste av tida, som de var, i Sunderland, da.

    Mens jeg selv, satt i lounge-en, da.

    Men jeg var ikke vant, til å sitte å lese, i lounge-en.

    Så det funka dårlig, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Pia hadde bedt meg om å laste ned en film, for dem, før de dukka opp, (i England), da.

    Og det var vel muligens en film som het ‘Finding Nemo’, (eller noe sånt), mener jeg å huske.

    Det var ihvertfall en Pixar eller Disney-tegnefilm, som var ganske ny, på den her tida, da.

    (Noe sånt).

    Og den filmen, den satt Siv, Dennis og Daniel, og så på, inne på rommet mitt, en av de første dagene, som Pia og dem var på the Forge, vel.

    (Mens Pia og jeg satt i lounge-en, vel.

    Eller om dette var mens Pia og jeg var i Newcastle, for å finne de bæreposene, som søstera mi hadde klart å rote bort, på en eller annen måte, da.

    Noe sånt)

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia fikk også møte hu Leyla, (fra Tyrkia og London), på the Forge, (husker jeg).

    For hu Leyla hadde klart å rote seg inn i leiligheten til Iwo og meg, da.

    (Kanskje fordi at det var så få studenter igjen, på the Forge, i jula.

    Siden de fleste skulle hjem, til familiene sine, for å feire jul, vel.

    Noe sånt).

    Og da, så begynte Pia å klage fælt på meg da, (til hu Leyla), av en eller annen grunn, (husker jeg).

    (Mens både Pia, Leyla og jeg, (og vel også enda fler folk), oppholdt seg, i lounge-en, i ‘min’ leilighet, da).

    Pia sa det, (til hu Leyla), at jeg aldri tok oppvasken, (husker jeg).

    Enda jeg jo hadde tatt masse oppvask, den første uka, i Sunderland, (enda jeg selv ikke hadde ‘laget’ denne oppvasken, siden jeg jo brukte engangstallerkener, osv).

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og jeg hadde jo pleid å ta oppvasken, i Mellomhagen, (for mora mi), allerede fra da jeg var fem-seks år gammel.

    (Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).

    Så det at jeg aldri tok oppvasken, det var løgn, vil jeg si.

    Det stemmer at jeg nesten aldri tok oppvasken, på den tida som jeg bodde på Ungbo, (etter at jeg lot Pia flytte inn der).

    Men det var jo fordi at Pia og jeg hadde en avtale, om at jeg skulle vaske gulvene der, også når det var Pia sin tur til å vaske gulv.

    Og så skulle Pia til gjengjeld vaske opp min oppvask også, da.

    Så Pia og jeg hadde en samarbeidsordning, (på Ungbo), da.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men denne samarbeidsavtalen, den nevnte ikke Pia noe om, til hu Leyla, da.

    Pia bare sa det, at jeg aldri tok oppvasken.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Pia jugde og prata dritt om meg, (i Sunderland), vil jeg si.

    Og Pia sin engelsk var forresten forferdelig å høre på, (husker jeg, at jeg syntes).

    For Pia prata engelsk med en fæl ‘gangster-aksent’ da, (må man vel kalle det), viste det seg.

    Så jeg husker at jeg ble paff da, (av denne plutselige klaginga og skrikinga, til Pia).

    Og jeg jeg lurte på det, (husker jeg), om denne ‘skrike-gangster-engelsken’, (til Pia), var noe hu hadde lært seg, på den tida, som hu hang sammen med Keyton fra Somalia, (og hans bekjente), i Oslo, (i årene før Daniel ble født, i 1995), da.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 35: Pia og dem dukker opp i Sunderland

    Noen dager før julaften, i 2004, så dukka Pia, Siv, Daniel og Dennis opp, på the Forge, (husker jeg).

    Daniel, (som er Pia sin sønn, med Keyton fra Somalia), er jo født sommeren 1995.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Så han var vel cirka ni og et halvt år, (på den her tida), vel.

    (Noe sånt).

    Og Siv Hansen, (som er min søsters venninne, fra den tida hu var ‘byvanker’ liksom, (i Drammen), på slutten av 80-tallet), sin sønn Dennis.

    (Som jeg hadde sittet barnevakt for en gang, (på den tida, som Siv bodde, liksom like nedenfor Sofienbergparken), da.

    (Dette var vel like etter en rep-øvelse, på slutten av 90-tallet).

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Han er cirka like gammel, som Daniel, vel.

    (Noe sånt).

    Og Siv bodde vel alene, (muligens i/ved Hurum), tror jeg, (på den her tida), sammen med Dennis, (som har asiatisk far, vel).

    (Noe sånt).

    Og Pia bodde jo på den her tida sammen med Negib fra Etiopia.

    (Som hu vel fortsatt bor sammen med, tror jeg).

    Og Negib skulle ikke være med, til Sunderland, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var nesten som at Pia og Siv var to alenemødre, (som reiste på ferie, sammen med ungene sine), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at Pia ringte meg, (på hustelefonen i leiligheten, eller om det var på Netcom-mobilen min eller ‘Rimi Langhus-mobilen’ min), noen dager, før de skulle dukke opp, i Sunderland, da.

    Og Pia sa da det, (på telefonen), at: ‘Når vi kommer fram, så vil vi ha te, marmelade og vin’.

    (Noe sånt.

    Og det var enda flere ting og, som Pia liksom ‘bestilte’,  (av meg), da.

    Men dette har jeg glemt hva var nå.

    Men en av tingene var noe slags mat til barna, vel.

    Noe sånt).

    Så Pia var litt uhøflig da, (må man vel si).

    Siden hu liksom stilte krav, til hva jeg måtte kjøpe, av mat osv., til henne, (og følget hennes), da.

    (Men jeg vet ikke hvorfor Pia tok den tonen der.

    Og var så forlangende, liksom.

    Jeg gadd ikke å lage noe stort problem, ut av denne ‘bestillingen’ liksom, da.

    Jeg bare prøvde å finne, de tingene, som Pia hadde nevnt, på telefonen, da.

    Og klagde ikke noe på dette, da.

    Selv om jeg syntes at det hørtes rart ut, da.

    Men jeg hadde jo fått lov, å være hos Pia, på mange julaftener, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.

    Så jeg syntes nesten ikke at jeg kunne nekte Pia, å besøke meg, i Sunderland, (i juleferien), da.

    Siden jeg liksom skyldte henne en del tjenester, på grunn av jeg da slapp å sitte aleine liksom, på julekveldene da, (de årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den dagen, som Pia og dem skulle dukke opp, på the Forge.

    Så var jeg urolig, (husker jeg).

    For de var så seine, da.

    Jeg ringte det ferjeselskapet, som hadde ferja, som søstera mi og dem dro med, fra Kristiansand.

    (Eller, jeg sjekka vel nettsiden, til ferjeselskapet, tror jeg.

    Og det ferjeselskapet må vel ha vært Color Line, tror jeg.

    Selv om jeg så det nå, (når jeg søkte med Google, nå i november 2013), at den ferjelinjen, (mellom Kristiansand og Newcastle), nå er nedlagt.

    Av en eller annen grunn).

    Og den ferja var litt forsinka, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall.

    Selv om jeg syntes at Pia og dem likevel brukte lang tid, da.

    For ferja var vel ikke så mye forsinka, liksom.

    Selv om jeg ikke husker dette helt nøyaktig nå).

    Men plutselig, så stod Pia og dem, og ringte på døra, da.

    (Noe sånt).

    Og Siv ga meg vel en klem, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia hadde glemt noen bæreposer, på den Metro-stasjonen, som lå like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg måtte bli med Pia, og ta Metro-en, til Newcastle da, (for å holde henne med selskap, liksom).

    (Jeg skulle jo egentlig lese på ‘research-topics’, i denne juleferien.

    Så jeg hadde bare gitt Pia adressen, til der jeg bodde, da.

    Og forklart at det nok var enklest, å ta Metroen, fra Newcastle til Sunderland.

    Jeg regna med at Pia klarte å finne fram, i England.

    Siden hu jo hadde vært på språkreise, til Bournemouth, (sammen med blant annet Christell og Bergeråsen-Sylvia sin niese), sommeren 1988.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Men Pia hadde klart å surre, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til den Metro-stasjonen, som ligger like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.

    Så kontaktet Pia noen Metro-ansatte, da.

    Og så fikk hun en eller to bæreposer, (var det vel), fra et slags hittegodskontor, (var det vel kanskje).

    (Noe sånt).

    Jeg lurer også på om Pia og jeg muligens dro innom den Burger King-restauranten, som ligger, inne på jernbanestasjonen, i Newcastle.

    Jeg mener ihvertfall å huske det, at Pia og jeg, også var innom jernbanestasjonen der, en tur.

    Men det kan også ha vært, at jeg skulle kjøpe en avis, eller noe, i en kiosk der.

    (Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde nesten ikke igjen noe av de cirka 800 pund-ene, som jeg hadde overtrukket DNB-kontoen min med, (en del uker tidligere).

    (For jeg hadde fortsatt ikke fått studielånet mitt, da.

    Selv om jeg hadde vært mer enn tre måneder, i Sunderland).

    Men Pia sa at hu kunne låne meg hundre pund, da.

    Frem til jeg fikk studielånet mitt, da.

    Og det kunne jeg nesten ikke si nei til.

    For jeg hadde rett og slett ikke igjen mer penger, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fikk også en helflaske vodka, (av Pia og Siv), husker jeg.

    Dette var en flaske, som Pia hadde kjøpt med, på Kristiansand-Newcastle-ferja, vel.

    (Noe sånt).

    Og Pia og Siv fortalte det.

    At det hadde vært en ekkel mann, ombord på båten.

    Som hadde glant på Dennis og Daniel, (eller noe sånt).

    Og vært skikkelig pedo, da.

    (Noe sånt).

    Jeg spurte Pia og Siv, om de hadde sagt fra om dette, til noen vakter, (eller lignende), ombord på båten.

    Men det hadde de ikke gjort da, (svarte de).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Avtalen mellom Pia og meg.

    Den var egentlig sånn, at Pia og dem, skulle ringe meg, fra telefon-kiosken, ved Millfield Metro-stasjon.

    (Når de hadde kommet seg dit, fra ferja, da).

    Og så skulle jeg gå bort, og hente dem der da, liksom.

    Men Pia og dem, de ringte meg aldri, fra den telefonkiosken.

    (Av en eller annen grunn).

    Men de fant istedet fram, til den the Forge-leiligheten, som jeg bodde i, på egenhånd, da.

    (På en eller annen måte).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Gmail


    Gmail – Innsynskrav – Oversendelse av dokumenter



    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Innsynskrav – Oversendelse av dokumenter



    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Mon, Oct 28, 2013 at 2:57 PM


    To:
    “post@utdanningsdirektoratet.no” <post@utdanningsdirektoratet.no>

    Hei, jeg har ikke bedt om det her jeg. Hu sekretæren Pia Ribsskog, (som har skrevet et av vedleggene), er jo
    søstera mi, forresten. Small world. Vær vennlig å slutt å sende meg ‘dritt’ jeg ikke har bedt om. Erik Ribsskog
    2013/10/28 post@utdanningsdirektoratet.no <post@utdanningsdirektoratet.no>:
    > Hei,
    > Viser til ditt innsynskrav.
    > Vedlagt er dokumentene du ønsket tilsendt.
    >
    > Vennlig hilsen
    > Arkiv PS. Her er mer om dette: pia ribsskog mer om

  • Mer fra Facebook

    marina vollen 1

    https://www.facebook.com/VollenMarina

    PS.

    Her er mer om dette:

    marina vollen 2

    (Samme link som ovenfor).