Stikkord: Pia Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 23: Enda mer fra Sunderland
Etter at jeg hadde vært noen uker, (eller noe sånt), i Sunderland.
Så ringte Pia meg, (på mobilen min), husker jeg.
Hu sa det, at bestemor Ingeborg.
(Eller om hu bare sa ‘bestemor’.
Siden at farmora vår, (Ågot), allerede var død, på den her tida, (mener jeg).
Som jeg jo har skrevet om, i Min Bok 5).
Pia sa at bestemor, gjerne ville ha adressen min, da.
(Noe sånt).
Og jeg måtte si adressen min, i Sunderland da, (syntes jeg).
Selv om jeg egentlig ikke hadde tenkt, å gi adressen min, (i England), til noen i Norge.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Men jeg var ikke forberedt på det, at bestemor Ingeborg ville ha adressen min, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa til meg det, (i denne telefonsamtalen), husker jeg.
At: ‘Skulle du ikke studere i Newcastle, da?’.
(Noe sånt).
For jeg hadde jo sagt det, på min mors dødsdag, i Drøbak, noen uker før.
(Til Pia, bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin).
At jeg skulle flytte til England, for å studere, i Newcastle, da.
Men det sa jeg fordi, at jeg ikke ville fortelle det, til noen i Norge, at jeg skulle studere, i Sunderland, da.
(Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Og jeg hadde ikke tenkt på det, at Pia og dem, ville ringe meg, om å dra til Drøbak, (dette året), da.
Siden dette, (å besøke min mors grav, på dødsdagen hennes), vel var en tradisjon, som vi hadde slutta med, (og bare hadde hatt, de to første årene, etter at mora mi døde, vel).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så da Pia spurte meg, om det ikke var i Newcastle jeg hadde sagt, at jeg skulle studere.
Så svarte jeg det, at det var ‘samme t-bane’, da.
(Noe sånt).
Siden Sunderland og Newcastle, lå så nærme hverandre, at de delte det samme t-bane-nettet, (eller Metro-nettet, som de sa der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen uker etter dette igjen, (må det vel ha vært).
Så ringte Pia igjen.
Og hu fortalte det, at hu gjerne ville besøke meg, i jula, da.
Sammen med sin sønn Daniel, sin venninne Siv og hennes sønn Dennis.
(Noe sånt).
Og jeg syntes ikke at jeg kunne si nei til det, da.
Siden jeg jo selv hadde fått lov, til å feire jul, hos søstera mi, hver julaften, fra 1995, (var det vel), til 2003, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg dro til Accommodation-avdelingen, på University of Sunderland.
(Som da holdt til i et nytt kontor, (på the City Campus), virka det som for meg.
Enn der jeg hadde blitt kjørt til, av den drosjen, som jeg tok, fra flyplassen i Newcastle).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Accommodation-avdelingen, de sa det, at siden at søstera mi og Siv, (fra Sætre vel), begge hadde barn, i 8-9 års-alderen.
Så kunne de ikke få leie rom, i Clanny House, (var det vel)..
For dette var rom som var til leie, for tidligere studenter og bekjente av studenter, vel.
(Noe sånt).
Men det var ikke lov for unger, å bo der, da.
(Noe sånt).
Så jeg spurte disse ‘Accommodation-konene’.
Om de hadde noen råd, om hva jeg skulle gjøre da.
Og da sa de at jeg burde høre på Travelodge, som lå noen kvartaler nærmere sentrum, da.
Jeg hadde ikke hørt om Travelodge før.
Men jeg gikk dit likevel, da.
Og det visste seg å være et hotell, da.
Og de sa at det kostet cirka 20-30 pund døgnet, å bo der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så ringte jeg vel Pia, (tror jeg).
Og hu sa det, at hu hadde ikke råd, til å bo, på det hotellet, da.
Så det endte med at jeg avtalte med Brusk, (som skulle til Oslo, (eller om det var Tyskland), i juleferien), at søstera mi, (og Daniel), kunne få låne, hans rom, (i naboleiligheten), da.
Og Muhammed, (var det vel), som også bodde, i naboleiligheten.
(Og som også skulle hjem, i juleferien).
Han gikk med på å leie ut sitt rom, (i jula), til Siv, (og hennes sønn Daniel), for 100 pund, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Enda mer fra Facebook
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · 27. januar 2010 kl. 20:16
6 personer liker dette.
Tom Andrè Tvetmarken Flott bilde, Svein Kjetil!
Hege Elisabeth Bunæs Krok sweet home 💕
28. juni kl. 22:41 via mobil · Liker
Erik Ribsskog På nittenårs-dagen min, (25. juli 1989), så bodde jeg hos farmora mi Ågot, ved siden av Jensen Møbler der.
Og det var fordi at faren min hadde solgt leiligheten jeg bodde i, på Bergeråsen, et par måneder tidligere.
Og søstera mi Pia, hu delte rom med meg, i det gamle rommet til besteforeldra våre, (for Pia hadde flytta fra min fars nye dame, Haldis Humblen, og opp til meg, cirka et halvt år, før faren min solgte leilgheten i Leirfaret).
Og Pia hadde ei venninne, fra Svelvik, som het Ceciilie Hyde.
Og jeg var vant til å bo aleine, i Leirfaret, i mange år.
Så jeg ble noen ganger litt lei, av Pia og Cecilie Hyde.
Så på nittenårsdagen min, så gikk jeg en tur ned til Krok da, (husker jeg), på en skogsvei, som går ned til stranda, fra like ved der farmora mi bodde.
Og på den veien, på bildet, cirka nærmest kameraet.
Så møtte jeg to tenåringsjenter, fra Oslo, som satt og røyka, oppe i en fjellside, (husker jeg).
Hu ene av dem, var ei brunette, som var slank og pen vel.
(De satt der i bikiner, og hu brunetta hadde en plage av noe slag, så hu satt der i en slags yoga-stilling, da).
Lurte på hvem de hyttegjestene var igjen.
Hu brunetta hadde vært på konsert, i Italia, og blitt klådd på fælt, husker jeg, at hu sa.
Mvh.
Erik Ribsskog -
Min Bok 6 – Kapittel 19: Mer fra Sunderland
En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.
Så dro jeg til Gateshead, (husker jeg), for å sende en pakke, til Norge.
Det var nøklene til Rimi-leiligheten min, som jeg hadde tatt med meg, til Sunderland, (istedet for å legge dem, i postkassa, til vaktmester Karl Fredrik).
(Jeg var litt trøtt, da jeg flytta ut, fra Rimi-leiligheten min.
Siden jeg hadde vaska der, hele natta.
Så jeg tok med nøklene, i tilfelle at jeg plutselig skulle komme på, at jeg hadde glemt noe.
Og måtte inn i leiligheten igjen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg må vel først har ringt, til Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.
(Antagelig med min ‘norske’ abonnement-mobil, fra rommet mitt, på the Forge).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg prata med ei ung dame, på Rimi/ICA sitt hovedkontor.
(Ei som jobba med eiendom, da).
Og jeg forklarte det, at de hullene som var på veggen, (etter dartpil-kasting), i stua, i Rimi-leiligheten min, var der, da jeg flytta inn, (i 1996), da.
Og at kjøleskapet, (som liksom var innebygget, i leiligheten, sammen med en kjøkkenvask og et par kokeplater), plutselig hadde sluttet å virke, rundt årtusenskiftet, da.
Og at hennes kollega Karl Fredrik, (på ICA sin avdeling for eiendom), hadde nektet, å reparere, det kjøleskapet.
(Da jeg ringte han og forklarte, om det problemet, da.
En gang som jeg var på jobb, på Rimi Lambertseter, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte vel også hu ICA eiendom-dama.
At lampa, (over vasken), på badet, var gammel og porøs.
(En lampe som jeg bruke, som en slags baderoms-hylle, da.
Og jeg hadde vel tannbørsten min, (og sånn), oppå den).
Sånn at en after shave-flaske, som jeg hadde fått i julegave, av Pia sin samboer Negib, en gang, (av en eller annen grunn).
Hadde falt ned, fra den lampa, og laget et lite hull, i vasken, da.
Og at jeg hadde tetta igjen det hullet, (i vasken), med superlim, da.
For jeg hadde ikke orka, å ringe han Karl Fredrik igjen, om dette nye problemet, da.
Siden han liksom ikke hadde giddet, å reparere kjøleskapet mitt, da det plutselig slutta å virke, noen år tidligere.
(Men jeg kjøpte meg istedet et ganske stort kompiskap, (fra Elkjøp vel).
Et eller to år etter årtusenskiftet, (må det vel ha vært).
Noe sånt.
Men en ny vask, det syntes jeg ikke, at det var noe vits i, å liksom bruke penger på, da.
Siden vasken ble tett, da jeg reparerte den, med superlim.
Og det var vel egentlig Rimi, som hadde ansvaret, for reparasjoner og slikt, i den leiligheten.
Siden at det var de som var utleier, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg begynte å jobbe, for Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, i Liverpool, et snaut år seinere.
(Som jeg skal skrive mer om, i en av de neste Min Bok-bøkene, hadde jeg tenkt meg).
Så jobba det ei norsk dame, fra ICA sin eiendomsavdeling der, da.
Og det var ei dame fra Gulskogen vel, (utafor Drammen), som het Margrethe Augestad.
Og jeg forklarte henne, at jeg hadde jobba, som butikksjef, i Rimi, da.
Og hu visste hvem mange av mine distriktsjefene var, (som Anne Neteland, fra Min Bok 5), da.
Og jeg spurte vel da, (på Arvato, i august 2005), hu Margrethe Augestad, om det var henne, som jeg hadde prata med, på telefon, fra Sunderland, året før, (om hvor jeg skulle sende nøklene, til Rimi-leiligheten min, osv).
Men jeg fikk vel ikke noe klart svar på det, (tror jeg).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Men jeg syntes nok det, at stemmen til hu Margrethe Augestad, minnet litt, om stemmen, til hu jeg hadde prata med, (året før), hos ICA sin eiendomsavdeling, da.
Så det kan nok ha vært henne.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Selv om jeg ikke tørr å si det, hundre prosent sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det, at Margrethe Augestad, (fra ICA sin eiendomsavdeling), jobba, på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, da jeg selv fikk meg jobb der, (høsten 2005).
Det var som et merkelig sammentreff da, (må man vel si).
Som viser det, at verden ikke er så stor da, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og grunnen til det, at jeg dro til Gateshead, for å sende de nøklene, (til Rimi-leiligheten min), til ICA.
Det var fordi, at jeg jo hadde overhørt det.
(På jobb, på Rimi Bjørndal, året før).
At jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg ville liksom ikke det, at ‘halve Oslo’, skulle vite det, at jeg hadde flytta, til Sunderland, da.
Så derfor sendte jeg de nøklene, fra Gateshead, da.
Siden det stedet, lå ihvertfall noen få mil, unna Sunderland, da.
Og siden det stedet, (Gateshead), kanskje ikke er like kjent, (i Norge ihvertfall), som Sunderland er, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
