Som jeg har blogget om tidligere, så er Thøger Løvenbalk en veldig omdiskutert personen, innen slektsforsknings-feltet.
Jeg fant ut, at dette muligens kunne være en fra adelsslekten Slange som hadde tatt seg navnet Løvenbalk.
Men det har ikke fått bekreftet.
(For å si det sånn).
Og Thøger Løvenbalk var en dansk reformasjonsleder (kan man se overfor).
(Selv om Tausen kanskje var den danske Luther.
Så hadde også Thøger Løvenbalk en fremtredende rolle.
Noe som blant annet kan leses om, i en bok, som heter: ‘Den skotske kvinde på Tjele’.
Noe sånt).
Nesheim nevner ikke, at Thøger Løvenbalk er direkte etterkommer av kong Christopher Klipping (av Danmark) og Plantagenet (og Gange-Rolf).
Men han nevner noe som jeg ikke har blogget like mye om.
(Selv om jeg skrev to bloggposter om dette.
I 2023).
Nemlig at Thøger Løvenbalk sin sønn Peder (som jeg også er direkte etterkommer etter) giftet seg med en dame (Margrethe Jensdatter) som var barnebarn av kong Hans (av Danmark) og hans elskerinne (Edelle Mikkelsdatter) fra Jernskæg-slekten.
(For å si det sånn).
Men det er jo artig, å også være direkte etterkommer av kong Hans (og de kjente Jernskjeggene, som vel hadde en borg ved Farris, som falt ut i vannet, hvis ikke det var noen navnebrødre).
På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):
PS 2.
De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):
PS 3.
Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):
PS 4.
Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:
PS 5.
Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.
(Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.
For å si det sånn).
Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.
Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.
(For å si det sånn).
Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.
Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.
Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.
Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.
(Og muligens også flere kjede).
Så dette er ikke bare en kjede.
Men såvidt meg bekjent.
(Jeg har bodd mange år i England.
Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).
Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.
Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.
Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).
Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.
Hvem fant opp disse kontrollene
Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
Osv., osv.
PS 8.
Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.
Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.
(Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):
PS 11.
Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:
PS 12.
På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.
(Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.
For å si det sånn).
Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.
Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.
Før de festa den nye kortautomaten der.
(For å sånn det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
På Burger King Klingenberg.
Så er det sånn.
At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).
Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.
Når de skulle ta seg brus.
Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):
PS 20.
Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:
PS 21.
Her er mer om dette:
PS 22.
Enda mer om dette:
PS 23.
Og enda mer om dette:
PS 24.
Og enda enda mer om dette:
PS 25.
Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.
(Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).
Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.
Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).
Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).
Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.
Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.
Så jeg var litt lei av bofelleskap.
Og jeg åt derfor på rommet mitt.
Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.
Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.
Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).
Og det var god og billig (og sunn) mat.
(Må jeg si).
Noen mener kanskje, at man må varme maten først.
Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.
Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.
(Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.
Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.
Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).
Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Man kan se (på bildet i PS 24).
At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).
Og det høres kanskje fristende ut.
Men jeg har lest bak, på de pakkene.
At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.
Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.
(Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.
Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.
For å si det sånn).
Så derfor skyr jeg det merket litt.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):
PS 28.
Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):
PS 29.
Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.
(På bildet overfor).
Så kan man se at det står: ‘EF’.
Og de har tulla med meg.
For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).
(En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.
Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.
Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.
Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).
Må man vel si).
Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.
(Sånn som jeg husker det).
Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).
Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.
Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.
For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.
Og i den kofferten, så lå den permen min.
Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.
(For å prøve å rydde opp i livet mitt.
Må man vel kalle det).
Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.
(Av en eller annen grunn).
Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.
For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.
Så det hører ikke hjemme noen steder.
(Vil jeg si).
Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.
(Sommeren 1988).
Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).
(Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.
Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.
Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.
Hm.
At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.
Noe sånt).
Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.
(Mener jeg å huske).
Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:
PS 31.
Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Og enda mer om dette:
PS 34.
Og enda enda mer om dette:
PS 35.
Det har tidligere skjedd meg noe lignende.
Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.
Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.
Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.
(For å si det sånn).
Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.
Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):
PS 38.
Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):
Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:
PS 48.
Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):
Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:
PS 52.
På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):
PS 53.
Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:
PS 54.
På bildet overfor, så kan man se.
At selv om danskene prøver så godt de kan.
(Må man vel si).
Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):
Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):
PS 60.
Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):
PS 61.
I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:
PS 62.
Jeg søkte på nettet nå.
Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.
Men dette var på Burger King, i Brighton.
Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.
For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Husker jeg).
Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.
Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 63.
Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.
(Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.
Høsten 1979).
Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.
Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).
Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.
Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.
(Husker jeg).
Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.
(Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.
Det er mulig).
Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.
Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.
(Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.
Og noen av hans bekjente/kamerater).
De dro meg med, til McDonalds.
(Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.
Og disse var fra steder som Gøteborg.
Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).
Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.
(Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.
Men de var mer som sjokolademelk i forhold.
Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.
For å si det sånn).
Det var de dagene der.
(Sommeren 1985).
For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Men disse dro meg ikke med til Burger King.
Men når jeg dro på min tredje språkreise.
(Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).
Sommeren 1988.
Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.
(Som nevnt overfor).
Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.
(For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.
Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.
Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.
For å si det sånn.
Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.
Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.
(Husker jeg).
Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.
(Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.
Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).
Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).
Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.
Men jeg var ikke vant til å spise der.
Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.
Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.
Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.
(Var det vel).
Og da sa jeg det samme.
(Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.
Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.
For å si det sånn).
Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.
Så bestilte jeg etterhvert det samme.
For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 64.
‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):
PS 65.
Bilka er en hypermarked-kjede.
(Noe lignende av OBS i Norge).
Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).
Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.
For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:
PS 68:
De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):
PS 69.
Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:
PS 70.
DFDS hadde problemer med landgangen.
Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.
Vår tropp (tropp 1) var ikke med på casualty-bag-øvelse.
Det må ha vært kontingenten før oss.
(Hvis jeg skulle tippe).
Siden at boken overfor er utgitt våren 1992.
Og vi var juli 92-kontingent.
(For å si det sånn).
Vår tropp var med på å teste ut nye gassmasker.
Men jeg slapp å være med på den øvelsen.
For jeg var en av de fem beste skytterne i troppen.
Så jeg (og Berget og Frisell, blant annet).
Vi ble valgt ut til å være med på garnisjonsmesterskapet i skyting (på Terningmoen) mens de andre sleit med å teste ut nye gassmasker (som de vel måtte ha på seg, under hele øvelsen).
Men jeg hadde blodpropp i armen (fra innspillingen av filmen Secondløitnanten, hvor vi var statister).
Så jeg gjorde det ikke så bra, på den nevnte skyte-konkurransen.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han Rømo (som vel var vår NK kompani) har jeg tidligere trodd at het Røhme:
At det var en løytnant (på Terningmoen) som het Grønning.
Og det var var også en soldat i troppen vår (en Geværmann 1) som het Grønning.
(En bryter fra Sarpsborg).
Og jeg fikk plassen hans (på lag 2) ved juletider.
(Etter at Paulsen (en FRP-ungdomspolitiker fra Kløfta) hadde ferska han, i å runke, i senga si.
Ifølge noe Paulsen selv fortalte meg (av en eller annen grunn)).
For jeg hadde vært på reservelaget noen måneder.
(Etter at Paulsen søkte seg til min stilling (Geværmann 2, på lag 2).
Etter at rekrutt-tida var ferdig.
For å si det sånn.
Og jeg skulle egentlig få en datajobb (kurs-instruktør-assistent) på den tida som rekrutt-tida var ferdig.
Og da en stridende B-soldat (fra Innlandet) fikk jobben istedet (for de hadde visst for få stridende A-soldater, mente offiserene på SVI).
Så fikk jeg liten kontrovers med sersjant Dybvig osv. (må man vel muligens si) siden at jeg var misfornøyd (for jeg tenkte at datajobb (kurs-instruktør-assistent) ville ha vært ok å hatt på CV-en, etter at IT-sjefene der (på Terningmoen) ikke ville bruke meg som systemutvikler (for sitt ‘kaos-aktige’ idrettsprogram) fordi at jeg at hadde hatt en praksisplass-jobb, hos Norsk Hagetidend, høsten 1990).
Så det kan ha vært sånn, at Dybvig derfor, ville at jeg skulle være på reservelaget.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Sarpsborg-bryteren het forresten Grønnevik.
(Kom jeg på nå).
Mens Grønning var en judo-ekspert (med kvise-arr i trynet) som var, på enten lag 1 eller 3.
(Antagelig lag 1.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3.
Så prøvde jeg å hjelpe Grønning en gang, når han dreiv med judo-kunstene sine.
Det var noen i troppen som fortalte meg, at det var vanlig, å gå på diskoteket Alexis (i Elverum) på torsdags-kveldene.
(Fredags-programmet (på Terningmoen) var ikke så omfattende, som regel.
Det gikk mye på å inspisere perm-uniformene, osv.
Før vi dro til togstasjonen (for eksempel).
Siden at vi som regel hadde helge-perm.
For å si det sånn).
Og en gang jeg gikk ut fra Alexis.
(Det kan kanskje ha vært klokka 1-2 på natta.
Jeg husker ikke akkurat når Alexis stengte (må jeg innrømme).
Men det er mulig at de stengte litt før utestedene i Oslo).
Og da la jeg merke til en scene, når jeg skulle ha jakka mi (i garderoben nede).
Grønning klagde osv., for noen hadde rappa hans dyre skinnjakke.
Og så så han en kar, som kom ned trappa (var det vel).
Og som liksom så gravid ut (må det vel ha vært).
Og Grønning sa: ‘Hva har du der’, og føyk etter Elverum-karen (som hadde vært i garderoben og fått på seg jakka si, før han så gikk opp igjen, kunne det virke som).
Og Grønning la Elverum-karen i bakken.
Men det var ikke sånn, at Grønning slo Elverum-karen knock-out, eller noe.
Han bare lå ved siden av Elverum-karen (og holdt han nede) i X antall minutter.
Så Grønning var jo egentlig forsvarsløs, i tilfelle at Elverum-karen hadde hatt en kamerat (eller to) der.
Så jeg bare stod der, og passa på, liksom.
I tilfelle Elverum-karen sine kamerater, ville angripe Grønning.
(For å si det sånn).
Uten at det skjedde noe sånt.
Det er mulig at det var sånn, at Alexis sin dørvakt kom ut, og hjalp Grønning.
(Noe sånt).
Grønning fikk ihvertfall tilbake jakka si (uten å få bank).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Tom Wayne ‘Paulus’ Holm Paulsen er visst nå advokat (selv om han fortalte oss, at han hadde bakgrunn fra Menighetsfakultetet, da vi tjente sammen):
Det ble jo egentlig litt klamt (må jeg si) med to tidligere klassekamerater (Magne Winnem og meg) i Unge Høyre.
(Det var derfor jeg slutta der, etter bare et eller to møter).
Men Winnem hadde sagt (et par år tidligere).
At han skulle dø ung, og bli et vakkert lik.
Så dette var nesten som begravelsen til Winnem (eller noe lignende) må man vel si.
(Noe sånt).
Og Winnem sa også, at dette var for å møte kvinnfolk.
Og Winnem ville også (et par år tidligere) bli med i en kristen forening (på Majorstua) for å bli kjent med kvinnfolk.
Men det syntes jeg, at ble som noe hykleri.
(Siden at jeg ikke er religiøs (og Winnem hadde et opprør mot sine KRF-foreldre osv.).
For å si det sånn).
Jeg syntes at det var kulere, å være litt jappete/vestlig.
Og sjekke opp damer, på Oslos nattklubber (som på den tida ofte hadde engelske/amerikanske navn) osv.
Og da Winnem dro meg med, til Unge Høyre.
Så var jeg egentlig litt distre.
For jeg lurte på hva som hadde skjedd, hos UIO, siden at jeg visst hadde strøket, på en ex phil-eksamen.
(Som jeg prøvde meg på, litt for sportens skyld liksom (siden at jeg egentlig gikk på NHI, hvor de selvfølgelig ikke hadde noe krav om, at man måtte ha ex phil/forberedende, fra UIO).
Men jeg hadde et friår fra NHI (studieåret 1991/92).
Siden at NHI var en privat høyskole, så måtte man nesten ha jobb ved siden av (selv om jeg var fra en industriherre-slekt (som eide fabrikken Strømm Trevare) som hadde solgt en leilighet jeg hadde hevd på (på Bergeråsen) så jeg trodde først at jeg kom til å få dekket husleien, eller noe i den duren, mens jeg studerte).
Og i det friåret så jobbet jeg på OBS Triaden (for å spare penger, til det andre året, på NHI).
Og da kom noen tidligere NHI-medstudenter (fra Nesodden osv.) innom jobben min, og mobba meg, siden at jeg jobba i butikk.
Så det var en av grunnene til, at jeg valgte å ta et fag (ex-phil) som privatist ved UIO.
At mens jeg hadde kommet inn på datalinja, på Gjerdes videregående.
Ved å få en plass, på en gjev samarbeidsordning (mellom Vestfold og Buskerud fylker) siden at jeg hadde gode karakterer.
Så hadde Monica Ødegaard kommet inn i den samme klassen (på markedsførings-linja).
Siden at hu hadde bytta adresse, til ei tante i Drammen.
(Sa hu ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Monica Ødegaard valgte seg visst en Olsen, som var det etternavnet jeg brukte, på begynnelsen/midten av 80-tallet, i etterkant av et slektsråd på Roksvold (fra Svelviksposten 13. mai 1996):
Monica Ødegaard gifta seg visst med Jostein Olsen (i Ishavskatedralen) og hu hadde visst da i mellomtiden bytta etternavn til Wallem (fra Svelviksposten 29. juni 2000):
Jeg lurer på om det var min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (eller om vi hadde Mikkelsen som vikar en time).
(Eller om det kan ha vært kristendomslærer Theoball).
Som fortalte oss, at Ødegaard, var et typisk tater-navn.
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om jeg møtte Monica Ødegaard sin lillebror (Frank Ødegaard Wallem) under russetida.
For Tim Jonassen (fra Hyggen) i klassen.
Han fikk en jente-russe-van, til å dra meg med, på en russekro, på Rockefeller.
Og så var det en del press nesten, angående at man skulle ha det og det, i russelua.
Og jeg fikk en del knuter (selv om jeg aldri fikk brukt russelua, for den lå i et skap på Bergeråsen, og Gjerde-russ brukte bare russelua på 17. mai, og min klassekamerat Magne ‘Mjælkeruss’ Winnem (og de) gadd ikke å kjøre innom Bergeråsen (en omvei på 2-3 mil) på vei til russedåpen, i Sande).
(Disse knutene (som jeg vel aldri lagde) var for våkenetter, husker jeg.
Noe sånt).
Men jeg tenkte, at det var så mange rare knuter.
Men ølkork i russelua, syntes jeg at hørtes litt kult/karslig ut.
(Min tidligere klassekamerat Espen Melheim (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole) hadde fått seg lappen, dette skoleåret.
Og han prakka på meg en kasse juleøl (for han skulle ha en kasse juleøl selv, på polet i Drammen) dette skoleåret, husker jeg.
Han kjørte rundt i sin mors oransje Opel.
Var det vel).
Så jeg prøvde å drikke en kasse øl på et døgn (som var kravet på den tida).
Men vi skulle på russekro på Rockefeller.
Og derfor så drakk jeg halvlitere (om kvelden/natta) og regnet om de til flasker (i huet).
Og det ble litt mange øl.
Så jeg sovna/slokna bak i russe-van-en (på veien hjem).
(Husker jeg).
Og damene på den russebilen, begynte å snakke om (husker jeg) om de skulle dumpe meg, på jernbanestasjonen i Drammen.
Men det ble til, at de skulle ha ‘rundkjøring-knuten’ den natta/morgenen.
Så vi kjørte mange ganger (mens jeg var halvveis bevisstløs) gjennom en rundkjøring på Strømsø (mellom Globusgården og jernbanestasjonen der).
Og så sa Giske (ei jente i klassen som het Giske til fornavn).
At jeg kunne sove hjemme hos henne.
Dette sa hu til de edrue jente-russene.
(For å si det sånn).
Og så våkna jeg (på gjeste-rommet til Giske og dem) på morgenkvisten.
Og da tulla disse jente-russene med meg.
(Vil jeg si).
For når jeg skulle ta bussen hjem til Berger.
Så var det sånn, at mora og lillebroren til Monica Ødegaard (disse bodde i Svelvik) satt på kjøkkenet, hjemme hos Giske og dem.
(På Konnerud, i/ved Drammen).
Og så mente mora og broren til Monica Ødegaard, at jeg skulle spise noen brødskiver i lag med de (og chatte litt med de).
(Noe sånt).
Og det må vel ha vært han Frank (og nordlending/lærerinne-mora) som jeg da chatta litt med (av en eller annen tulle/tater-grunn).
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det jeg lærte om etternavnet Ødegaard, på Svelvik ungdomsskole.
Det var vel, at under svartedauen.
Så døde veldig mange nordmenn.
Og mange gårder ble liggende øde.
Og disse gårdene ble kalt: ‘Ødegårder’.
Og så kom taterne (og denslags) og tok over disse gårdene, da.
(Noe sånt).
Så navnet Ødegård/Ødegaard er ofte (men ikke alltid) forbundet med svartedauen (og tatere) da.
(For å si det sånn).
Og hvis jeg husker riktig.
Så sa Tom Braaten (fra Berger).
(Dette var mens jeg var på fest på Gulskogen (hos min fars bonus-sønn Jan Snoghøj, som min far manet meg til å besøkte).
Og jeg gikk da glipp av en av de første russekroene (som jeg skulle på sammen med Magne Winnem, Jarle Hallingstad og Astrid fra Torpo).
For jeg skjønte ikke ring-bussen (til/fra Gulskogen/Rødgata, som liksom var ‘ende-stedet’) husker jeg.
Og min stesøster Christell, klarte ikke å forklare.
Må jeg si.
Jeg var kanskje litt for vant til å bo på Berger (hvor jeg var vant til å skjønne hvilken vei man skulle ta bussen, uten å tenke).
Noe sånt.
Men den veien som Christell dro meg med til, gikk ikke mot Drammen sentrum.
Den veien gikk liksom parallelt med Drammen sentrum (det var vel en gate, og ikke en vei, for å si det sånn).
Så det var ikke så lett å orientere seg (når det gjaldt om jeg skulle ta bussen fra den eller den sida av gata).
Vil jeg si.
Og den gangen jeg tok bussen dit (da Christell møtte meg på bussholdeplassen) så var det snakk om en nærmere bussholdeplass.
Må man vel si.
Det er mulig at Christell ikke ville, at jeg skulle ta bussen, fra utafor/ved der Hege Lund bodde (litt nærmere Drammen sentrum, i Rødgata).
For den gangen Christell henta meg på bussholdeplassen.
Så dro hu etterhvert bort til Hege Lund (for å lesbe, eller hva man skal si).
Mens hu lot meg være igjen aleine, i leiligheten til Jan (en tidligere preste-bolig i Rødgata).
For å si det sånn).
Tom Braaten sa, at taterne visst fikk noen med pest, til å pisse i brønnene, til nordmenna (under svartedauen).
Moras andre eksmann driver visst med jukebokser (og han har visst bytta ut min tidligere EDB-valgfag-lærerinne, med ei slags thaidame, eller noe lignende):
På den tida Monica gikk i samme klasse som meg (fra høsten 1986 eller høsten 1987 til våren 1989) så hadde hu en eldre stebror (noe man blant annet kan se i dødsannonsen i PS 25):
Når det gjelder Smiths Venner, så husker jeg forresten en historie om dem, fra første halvdel av 80-tallet.
Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.
Og julaften 1979 (må det vel ha vært) så var jeg, hos min fars foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.
Og der var også min far og hans yngste bror Runar (med familie).
Husker jeg.
Og Runar og min far, begynte å ‘bable’, om video-spillere.
(Som Runar vel hadde lest om (eller noe lignende).
Og video-spiller visste jeg godt hva var.
For jeg hadde gått et par måneder, på Torstrand skole (i Larvik) på begynnelsen av dette skoleåret.
Og da hadde vi ei ny lærerinne/klasseforstander (sånn som jeg husker det).
Og hu (som var litt streng/morsk mot meg, mener jeg forresten å huske) hu tok noen ganger med klassen, til et rom, hvor vi fikk se på undervisnings-TV-programmer, på video.
(For å si det sånn).
Så da Runar (og min far) nevnte video.
Så var jeg helt med.
(Husker jeg).
Og jeg husker at jeg spurte min far, om vi kunne få det.
(Siden at det var rimelig kult (på den tida) da.
For å si det sånn).
Og det endte med, at min far kjøpte en Akai/VHS-videospiller (i Drammen vel) for cirka 9.000 (eller hva det var igjen).
(Noe som var mye penger på den tida.
Det tilsvarer kanskje noe sånt som 40.000 i våre dagers penger.
Noe sånt).
Så jeg/vi var muligens de første, på Bergeråsen (og muligens i hele Svelvik kommune, som det het da) som hadde video.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men det som skjedde våren etter.
Det var at min far, ble med i en lokal sykkelklubb.
Og der ble han kjent med en seksten-åring, ved navn Jan Snoghøj.
Og Jan Snoghøj hadde en far som bodde i Danmark.
Men mora (Haldis Humblen) bodde bare et steinkast unna meg/oss.
Og hu/de stjal min far (som slutta å komme hjem om kveldene).
Og jeg fikk etterhvert en ny leilighet (av min farfars firma) som lå litt nærmere der Haldis (og dem) bodde.
Og dette var våren 1981 (husker jeg).
Og videospilleren fulgte med, på flyttelasset.
(Det var så kort vei å flytte, at mange av tingene bar vi bare, fra Hellinga til Leirfaret (på Bergeråsen).
Sånn som jeg husker det).
Og rundt 1981/1982.
Så var det fortsatt sånn, at mange ikke hadde videospillere.
Så han Jan (som hadde vært med på å stjele min far).
Han pleide å dra med sin yngre halvsøster Christell (blant annet) opp til meg (i Leirfaret).
Hver gang de hadde fått tak i en ny film.
(Som de enten lånte eller leide.
Må det vel ha vært).
Og det var sånn, at Jan var spesielt glad i skrekkfilmer.
(Sånn som jeg husker det).
Han kom ‘rekende’ med filmer som Haisommer, osv.
(Husker jeg).
Og en gang, så hadde han med en skrekkfilm, som handlet om Smiths Venner.
(Eller en lignende sekt).
Og Jan forklarte (på sitt ‘lespe-aktige’ norsk) til Christell og meg, at Smiths Venner, det var noen slags hjernevaskede gærninger, som holdt til litt lenger sør i Vestfold.
(Og disse var nesten som noen slags roboter (eller zombier) eller noe lignende.
Noe sånt).
Og jeg hadde ikke engang hørt om Smiths Venner, på den tida.
(Husker jeg).
Selv om jeg seinere fant ut.
(Da min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Sophie kontaktet meg på Facebook, på 00/10-tallet).
At jeg hadde slekt, i Melomsvik.
(Som vel er det stedet, hvor Smiths Venner holder til.
På sin ‘base’ Brunstad/Oslofjord Covention Center.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
P3.
Her kan man se at Bjarne Fosse har gått Birkebeinerrennet, for DKM/Den Kristelige Menighet/Smiths Venner (fra Tønsbergs Blad 17. mars 2008):
Jan hadde mange ulykkelige forelskelser som tenåring, og ønsket å se på skrekkfilmer, for å glemme de slemme fruentimmerne (fra Fremtiden 14. mars 1998):
Og det var vel ikke sånn, at vi andre i klassen, mente at det var ulovlig, å brenne opp salmeboka.
(Sånn som jeg husker det).
For det var vel sånn.
At han/de fulgte litt med på, at ikke hele Svelvik Samfunnshus brant opp.
(For denne pyringa foregikk, ved/inntil samfunnshuset sin grunnmur, da.
Sånn som jeg husker det).
Dette var vel ment som en protest (tror jeg) mot kristendoms-faget (i skolen).
(Noe sånt).
Så Rune Bingen var/er muligens djeveldyrker, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er forresten mulig, at Rune Bingen ikke er djeveldyrker.
Men at han har såkalt åsatro (som ble godkjent som nasjonalt trosamfunn på Island, på 70-tallet (og seinere også i Norge)).
Min far (som også er oppvokst på Berger (som Rune Bingen)) mente ihvertfall at han selv hadde åsatro (kunne det virke som for meg).
For jeg spurte min far, på begynnelsen av 80-tallet (eller om det var helt på slutten av 70-tallet) om han trodde på Gud.
Og da begynte han å ‘bable’, om Fenrisulven og Midtgardsormen.
(Husker jeg).
Så min far har muligens åsatro (kunne det nesten virke som).
Muligens etter sin mor Ågot.
(For hu sa (noen måneder/år før dette) at hennes mor var etterkommer etter den første gruppen av hvite/vikinger/norrøne i Amerika.
Noe sånt.
Selv om jeg husker dette litt vagt.
For dette var noe som ble sagt, rett etter at jeg flytta fra min mor (i Larvik) til min far (på Berger) høsten 1979.
Og på den tida var det mye nytt.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var vel forresten sånn, at vi fikk beholde salmeboka.
(Mens at vi måtte levere inn alle de andre bøkene.
Sånn som jeg husker det).
Og sånn hadde det muligens vært, i ‘alle år’.
Så det kan ha vært sånn, at det å brenne opp salmeboka, kan ha vært en slags tradisjonell feiring, av det å bli ferdig med ungdomsskolen.
(I enkelte kretser).
De som avtjener førstegangstjenesten, har for eksempel mange ‘ritualer’, rundt det å bli ferdig (for eksempel dimme-kalender og dimme-lenke).
Så det kan være at dette som Rune Bingen gjorde (å tenne på salmeboka) var et slags lignende rituale, som skulle markere at man var ferdig med ungdomsskolen (og alle de obligatioriske ‘plikt-årene’ innen skolevesenet).
(Og at dette var noe slags ‘oransje-russ-skøy’, da.
For å si det sånn).
Rune Bingen hadde kanskje en eldre fetter eller kamerat, som hadde brent opp salmeboka si, på en lignende måte, X antall år tidligere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var forresten muligens sånn, at min farmor en gang (på begynnelsen/midten av 80-tallet) ville ha det til, at min far var Fenrisulven.
For hu sa at han Arne dreiv og ulte/bråkte så mye, nede på/ved verkstedet (en gang det blåste).
(Noe sånt).
Og jeg lurer på om min fars yngre bror Håkon, kalte meg Lilleulv (som i Donald) en gang (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Hm.
Og en gang (på midten av 70-tallet, mens jeg (og min lillesøster Pia) egentlig bodde hos vår mor i Larvik).
Så fløy min far og farmor, rundt i huset der (på Roksvold) og jagde Pia og meg (for skøy, må man vel si).
Og da sa min far (når han jagde oss): ‘Her kommer ulven’.
Og min farmor Ågot sa (når hu jagde oss): ‘Her kommer gribben’.
