johncons

Stikkord: Rimi Munkelia

  • Kasse-ståere

    Nå har jeg tenkt mer, på dette, med at noen, står i kassene, (istedet for å sitte, på stolen, i kassa), i butikkene.

    Blir det ikke da mer feilslag, (tenker jeg).

    Siden at displayet til kassa, og selve kassa, da blir lenger unna huet, til kassereren.

    Da blir det vel mer feil og slurv, på kassabongen, (skulle man vel tro).

    Dette er utradisjonelt, (at folk står, i ‘sitte-kassene’), vil jeg si.

    Så dette undrer jeg meg fortsatt over.

    For jeg har fått opplæring, som kasserer, både hos CC Storkjøp i Drammen, (hvor jeg jobba, fra august 1988 til august 1989).

    Og jeg fikk også opplæring, som kasserer, hos Matland/OBS Triaden, (for de hadde scanne-kasser, blant annet), høsten 1990.

    Og jeg fikk vel også muligens litt opplæring, (som kasserer), da jeg begynte, på Rimi Munklia, i desember 1992.

    Og ingen av disse tre stedene, så sa de det, at det var vanlig, å stå, i kassa.

    Og ingen av mine kolleger, gjorde det.

    Så hva denne ‘kassa-ståinga’, i ‘sitte-kasser’, er om, det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Anne-Katrine Skodvin, var min distriktsjef, fra oktober til desember, (var det vel), i 1998, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, (noe jeg jobba som, fra oktober 1998 til oktober 2000, var det vel)

    WP_20141204_167

    WP_20141204_168

    WP_20141204_169

    WP_20141204_170

    WP_20141204_171

    WP_20141204_172

    WP_20141204_173

    WP_20141204_174

    PS.

    Anne-Katrine Skodvin, var også min distriktsjef, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (fra mai 2001 til juli 2002, var det vel).

    Og også, da jeg jobba, som deltidsansatt, på Rimi Munkelia, (fra desember 1992 til våren/sommeren 1994, var det vel).

    Og da jeg jobba, som butikkmedarbeider, (tre vakter i uka, (pluss en del ekstra-vakter)), på Rimi Lambertseter, (fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, var det vel).

    Og også, da jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, (fra høsten 1993 til våren/sommeren 1994, var det vel).

    Og også, da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter, fra våren/sommeren 1994 til mai 1996, (var det vel).

    Og også, da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (fra mai 1996 til oktober 1998, var det vel).

    Og også, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003, (var det vel).

    Og også, da jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, (ved siden av studier, ved HiO IU), fra våren 2003 til høsten 2004, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • På 90-tallet, så fantes det tre Rimi-butikker, på Lambertseter, (eller om man skal si ‘Stor-Lambertseter’). Og fra høsten 1993 til sommeren 1994, så jobbet jeg faktisk, i alle disse tre Rimi-butikkene, samtidig. Jeg jobbet annenhver lørdag, på Rimi Munkelia, (en vakt, som jeg fikk, mens jeg var, i militæret, i Elverum, men vi hadde helgeperm, så og si hver helg, så jeg kunne såvidt ha en sånn ‘annenhver-lørdag-vakt’, (i Oslo), ved siden av førstegangstjenesten). Jeg jobbet tre dager i uka, på Rimi Lambertseter, (også kjent som Rimi Nylænde). Og jeg jobbet som ringehjelp/ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, (på bildet nedenfor), etter at Magne Winnem, begynte som ny butikksjef der, høsten 1993, (var det vel)

    rimi karlsrud

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/10/fler-bilder-fra-norge_10.html

    PS.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, (sommeren 1993).

    Så flyttet min søster Pia, (som på den tida var hjemløs, må man vel si), inn hos meg, på Ungbo.

    (For sommeren 1993.

    Så var jeg den eneste, som bodde, i den Ungbo-leiligheten.

    Siden at Per, Inger Lise og Wenche, alle hadde flytta ut, (selv om Wenche, hadde katta si Sara der fortsatt, så man kan kanskje ikke si det, at hu hadde vært så flink, til å flytte ut).

    (Dette har jeg skrevet mer om, i Min Bok 4).

    Og Pia sa det, like før jula 1993, at hos Haldis og faren min, (på Bergeråsen), så skulle ei dame, (ei venninne av Christell), som hadde kommet på femteplass, (eller noe sånt), i den siste Frøken Norge-konkurransen, (var det vel), dukke opp.

    Og jeg hadde ikke noe sted, å være, den jula.

    (Jeg husker ikke hvor Pia skulle.

    Men hu skulle muligens til mora vår, på Borgheim, ved Nøtterøy.

    Noe sånt).

    Og da jeg dukket opp, i ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen, på julaften, (var det vel), i 1993.

    Så var ikke hu Frøken Norge-dama der.

    For Jan, (Christells eldre halvbror), hadde skremt henne bort, sa Christell.

    (Noe sånt).

    Og Christell selv, hu hadde bare på seg en joggedress, hele kvelden.

    (Noe sånt).

    Og ved matbordet.

    Så sa Christell det, at hu hadde vært på Rimi på Lambertseter.

    Og da hadde de som jobba der, sagt det, at det ikke jobba noen Erik der.

    Og så vendte vel Christell seg bort, (eller noe i den duren).

    Så jeg fikk ikke svart ordentlig.

    Men jeg lurte på, hvilken av disse tre Rimi-butikkene, (Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud), som Christell hadde vært på.

    Og jeg hadde jo jobba, på alle disse tre Rimi-butikkene.

    Iløpet av de foregående månedene.

    Så jeg lurte liksom på hvem det var, som hadde vært så ‘slemme’, og sagt det, at jeg ikke jobba der.

    Det måtte nok antagelig ha vært, på Rimi Karlsrud, (hvor jeg hadde jobba færrest vakter), mistenkte jeg.

    (Men jeg vet fortsatt ikke sikkert, hvilken butikk det var, (av disse tre Rimi-butikkene), som Christell hadde vært innom.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den første Rimi-butikken, som jeg jobba på, var Rimi Munkelia, (på/ved Lambertseter), som nå heter Kiwi Langbølgen. Her begynte jeg å jobbe, like før jul, (i 1992), da jeg hadde jule-perm, fra Geværkompaniet, (for jeg ble liksom fryst ut, fra OBS Triaden, hvor jeg jobba deltid, før jeg måtte, i militæret). Butikksjef, på Rimi Munkelia, var Magne Winnem, (fra russeklassen, på Gjerdes videregående). Han var, (da han begynte i den jobben), landets yngste Rimi-butikksjef, ble det sagt, (av faren hans vel), i bryllupet, til Magne Winnem, (og Elin fra Skarnes)

    WP_20141008_104

    PS.

    Dette var en spesiell Rimi-butikk, (må jeg si).

    Og grunnen til at jeg mener det.

    Det er fordi, at veldig mange, av de folka, som jobba, i den her butikken.

    (På den tida, som jeg begynte, å jobbe der, (i desember, i 1992)).

    De ble senere kjente butikk-ledere, i andre butikker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den unge butikksjefen, (min tidligere ‘russe-kamerat’ Magne Winnem), han hadde to heltids-assistenter, i denne ganske lille butikken.

    (Rimi Lambertseter, hvor jeg var butikksjef, (med _en_ heltids-assistent), fra 1998 til 2000, hadde en omsetning, på bortimot 400.000, i uka.

    Men Rimi Munkelia, var litt større, (i omsetning), husker jeg.

    Så Rimi Munkelia hadde kanskje cirka 550.000, i omsetning, i uka, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ene heltids-assistenten, det var Leif Jørgensen, (fra Sørlandet).

    Han pleide å feste en del, sammen med Winnem.

    Så jeg kjente Jørgensen, fra før, jeg begynte å jobbe, på Rimi Munkelia.

    For Winnem, Jørgensen og jeg.

    Vi hadde blant annet festa sammen en gang, i Winnem sin Rimi-leilighet, i Nylænde 5, på Lambertseter.

    (På den tida, som jeg studerte det andre studieåret, ved NHI, må det vel ha vært.

    Og det var studieåret 1991/92).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg flytta inn, i en Rimi-hybelleilighet, i Waldemar Thranes gate, på St. Hanshaugen, i 1996.

    Så bodde Leif Jørgensen, (som da var butikksjef, på Rimi Siggerud vel), i den samme etasjen, som meg, i ‘Rimi-bygget’.

    (Nemlig i tredje etasje).

    Og en av de første dagene, som jeg bodde, i Rimi-bygget.

    Så kom Jørgensen og dama hans, (som jobba som assistent, på Rimi Skullerud), på døra mi.

    De ville på besøk, (virka det som).

    Men jeg var ikke forberedt, på besøk, så leiligheten min, var ikke helt ryddig.

    Så jeg slapp de ikke inn.

    For jeg hadde nettopp bodd, i flere år, i Ungbo-bofelleskap, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.

    Så jeg hadde liksom vært med, i ‘den norske versjonen av Friends’, i de foregående årene.

    Og etter noen sånne år, så ville ihvertfall jeg, ha det litt roligere, når det gjaldt boforhold osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Leif Jørgensen, han ble senere butikksjef, (var det vel), på Rimi Ljabru.

    Dette var i 1994 en gang, (mener jeg å huske).

    Og til Rimi Ljabru, så fikk han med seg, sin trofaste arbeider.

    Og det var ikke ukjente Terje Sjølie, (nazisten).

    Terje Sjølie ble senere assisterende butikksjef, i Rimi.

    Og det var muligens på Rimi Ljabru.

    (Det husker jeg ikke helt sikkert).

    Jeg husker Terje Sjølie, (som jobba mest på gølvet), som en flink butikkmedarbeider, fra Rimi Munkelia.

    (Det var vel Magne Winnem som sa dette, mener jeg å huske.

    At Terje Sjølie var flink.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS  6.

    Terje Sjølie, var ikke den eneste Rimi Munkelia-kollegaen min, som seinere ble kjendis.

    Magne Winnem sin andre heltids-assistent.

    Det var nemlig Ihne Vagmo.

    Og hu ble senere kjent som ‘riks-hurpe’, fra Robinson-ekspedisjonen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var forresten ikke bare en Terje, som jobba, på Rimi Munkelia.

    (På den tida, som jeg jobba der).

    Det var to.

    Den andre Terje-karen, det var Terje Olsen, (husker jeg).

    Terje Olsen ble seinere assistent, på nettopp Rimi Munkelia.

    Og han ble så assistent, på ICA Lambertseter, (en butikk som tidligere var Fakta, på Lambertseter Sentrum/Senter).

    (Og da sa Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen til meg, (husker jeg).

    At: ‘De [Ica supermarked] stjeler de beste folka våre’.

    Noe sånt).

    Siste gang jeg så Terje Olsen.

    Det var en gang, da jeg gikk inn i en kiosk.

    Som lå like ved Oslo City.

    I en undergang.

    På vei mellom Jernbanetorget T-bane-stasjon og Oslo Plaza.

    Da var Terje Olsen butikksjef, i en storkiosk, (må man vel kalle det), som var eiet av ICA/Hakon-gruppen, vel.

    Og dette var vel rundt årtusenskiftet, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I en pause, fra bloggingen, i dag, så var jeg, i Oslo sentrum, for å gjøre noen ærend.

    Og jeg tok et bilde, av storkiosken, til Terje Olsen.

    Den kiosken, har nå blitt 7-Eleven.

    Men jeg lurer på, om den kiosken, het ‘Select’, (eller noe i den duren), da jeg møtte, Terje Olsen, (bak disken der), for 10-15 år siden.

    Hvem vet.

    Hm.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    WP_20141010_200

    PS 10.

    Terje Olsen, (fra Munkelia/Lambertseter), han hadde en onkel, som var en slags original, (eller fyllik), må man vel si.

    Onkelen til Terje Olsen, han snakka til meg, som om vi bodde på samme bondegård, (eller noe sånt).

    ‘Der er ‘n Erik og’, (eller noe i den duren), ville onkelen til Terje Olsen si, når han var innom butikken, og så meg, da jeg satt i kassa der, (hvor jeg for det meste jobba, den første tida, i Rimi).

    (Noe sånt).

    Så onkelen til Terje Olsen, han var nok veldig enkel og gammeldags, (eller noe lignende).

    Det virka ihvertfall sånn.

    (Han kunne kanskje ha gått bra, sammen med for eksempel bestemor Ågot, (tenker jeg litt nå).

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Ihne Vagmo, (‘rikshurpa’), hu ble seinere ansatt, i Stabburet, (eller om de het Spis, på den tida).

    Og like etter, at jeg ble butikksjef, på Rimi Lamberseter, høsten 1998.

    Så fikk hu et slags sammenbrudd, da hu var innom, i butikken ‘min’, (husker jeg).

    Jeg så at det, at hu gikk inn, i butikken min.

    Og tenkte det, at jeg burde vel si ‘hei’, til en tidligere kollega.

    (Siden at jeg var butikksjef der, osv.).

    Men hu Ihne Vagmo, hu klikka helt, da.

    Hu likte ikke det, at jeg hadde prata til henne, da.

    For hu fikk aldri være i fred, i matbutikkene, (klagde hu).

    Så det var ikke sånn, at hu først begynte å være rar, når hu havna på TV, (i Robinson-ekspedisjonen).

    Neida, hu var rar, allerede i 1998, (da hu liksom klikka, i butikken min, (i Nylænde 5), på Lambertseter).

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om matbutikker

    mega rema hm

    http://www.dagbladet.no/2014/03/18/tema/dinside/aller/okonomi/mat/32365285/

    PS.

    Jeg tenker på den helgen, som søstera mi Pia og meg, dro inn for å besøke broren vår Axel, på Vestre Haugen, på midten av 80-tallet, (mens jeg gikk på ungdomsskolen), var det vel.

    Og da, så dro Axel sin stemor Mette Holter, med Pia og meg, (og Axel og sin datter Kirsten Ancona vel), til Furuset Senter, for å gjøre lørdaghandel, på Mega, (og spise på hamburgerrestauranten, i etasjen over Mega).

    Men Mette Holter kunne vel kanskje ikke ha tatt med Pia og meg, (altså gjester), på lørdagshandel, på en Rema-butikk, (siden de liksom ser ut som ‘østblokk-butikker’)?

    Og hva når folk skal handle til jul, osv.?

    Det er vel sånn, som Magne Winnem sa, (på Rimi Munkelia), på begynnelsen av 90-tallet, at Rimi, (og dermed også Rema, Kiwi, Bunnpris og Prix), er ‘nummer to-butikker’, som man kan handle noe mat på, (som er billig), og så handler man resten, på en ‘nummer en-butikk’.

    Noe sånt.

    Vi kunne vel ikke bare hatt Rema, Rimi, Kiwi, Bunnpris og Prix-butikker, i Norge, mener jeg.

    For da hadde det vel nesten blitt som å bodd, i Øst-Europa, før murens fall.

    Noe sånt.

    De hadde konfekt-butikker, i Jugoslavia, (husker jeg), i 1980, og der solgte de mange typer konfekt.

    Men potetgull hadde de bare et slag av, husker jeg, (av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Rema/Bunnpris-grupperingen har bare ‘nummer to’-butikker

    Et poeng, (som media vel glemmer), som jeg skrev om, i et PS, i den forrige bloggposten.


    Det er at Rema/Bunnpris-grupperingen, (eller om man skal si ‘Reitan’), bare har ‘nummer to’-butikker.

    Disse butikkene har bare cirka to tusen vareslag.

    Og det blir som i Øst-Europa, før murens fall nesten, hvis man bare hadde hatt sånne butikker.

    (Dette fikk jeg kundeklage om, (som butikksjef), på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, ihvertfall.

    Og Rimi Langhus, den butikken hadde ikke plass, til et Rimi mellomsortiment, (som vel var det minste soritmentet, som Rimi hadde, på den tida), så den butikken hadde vel antagelig cirka like mange vareslag, som en Rema/Bunnpris-butikk.

    Noe sånt).

    Så Rema/Bunnpris kan ikke sies å være en ‘fullverdig’ aktør, i dagligvarebransjen, i Norge.

    For de har ingen ‘fullsortiments-matbutikk-kjeder’.

    (Som Mega, ICA Supermarked og Meny).

    For Norge pleide ikke å ha ‘nummer to’-butikker, før Rimi dukket opp, på 70/80-tallet.

    Og sånne ‘nummer to’-kjeder er avhengige av at det også finnes ‘nummer en’-kjeder, (som Mega, Meny, ICA Supermarked og OBS!).

    Så vi kan bare regne tre fullverdige aktører, i dagligvarebransjen, i Norge, (vil jeg si).


    Nemlig ICA, NorgesGruppen og Coop.

    Så hvis vi mister ICA.

    Så har vi bare igjen to grupperinger, (nemlig NorgesGruppen og Coop), som har ‘ordentlige’ dagligvare-butikker.

    Så Konkurransetilsynet må kanskje slutte å skryte så mye, av Rema/Bunnpris, hele tiden.

    For hvis alle konsernene innen matvarebransjen hadde vært som Rema/Bunnrpris, så måtte omtrent alle ha dratt på ‘Harry-handel’.
    (For vi ville da bare ha kunnet velge mellom cirka to tusen vareslag, i Norge.

    De andre kjedene, (enn Rema), må stå for varene, som man kjøper, i helgen, liksom.
    Vi kan ikke bare ha ‘mandags-butikker’.

    Vi må ha ‘lørdags-butikker’ også.

    (Noe sånt).

    Her må man se tilbake til tiden før Rimi dukket opp.

    Hva hadde butikkene i Norge, på den tida.

    (Altså på 70-tallet).


    Som Rimi og Rema ikke har i dag.

    Differansen mister vi, hvis vi bare har konsern som Reitan.

    Og dette glemmer konkurransetilsynet, vil jeg si.

    Når de priser Rema, opp i skyene, på grunn av lave priser).
    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvorfor vi må ha ‘nummer en’-butikker.

    Det er kanskje enklere, for folk som har store familier, å forklare.

    (Enn for meg, som er ungkar).

    Men Magne Winnem, han ‘babla’ ihvertfall om ‘nummer en’ og ‘nummer to’-butikker, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Rundt årsskiftet 1992/93, (eller noe lignende), må det vel ha vært.

    Mens han jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

    (Og jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende), da

    En dag, som jeg jobba, mens jeg hadde jule- eller helgeperm, fra førstegangstjenesten i Geværkompaniet, da.

    (Hvis han ikke snakka om det her, en gang han kjørte meg hjem etter jobben, eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • VG mener visst at det er fem matvare-kjeder, i Norge. Men jeg kan mange fler: Rimi, Rema, ICA, Meny, Prix, Kiwi, Joker, Spar, Bunnpris, OBS!, osv. Hvilket land lever VG i?

    vg mener at det er fem kjeder

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10149227

    PS.

    VG mener kanskje her ‘konsern’ eller ‘aktør’?

    Men det er ikke det samme som kjede, mener jeg.

    For en aktør, (eller et konsern), kan ha flere kjeder, da.

    (Som for eksempel NorgesGruppen, som har Meny, Spar, Joker og Kiwi, blant annet, vel.

    Og ICA har også flere kjeder, som for eksempel Rimi, Matkroken, ICA Supermarked og ICA Nær.

    (Hvis de ikke har byttet navn på noen av kjedene sine igjen, da).

    Og Forbrukersamvirket har også flere kjeder.

    Som Prix, Coop/Mega og OBS!).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg syntes forresten det, at hu fra Konkurransetilsynet, kanskje blander inn litt vel mye her.

    Jeg synes at Konkurransetilsynet burde ha sagt noe sånt, som at: ‘Vi ønsker ikke at en aktør/et konsern skal ha mer enn 35-40% av markedet’.

    (Noe sånt).

    Istedet for å drøye ut dette, i ‘år og dag’.

    (Og så ‘bable’ noe om Rema og Coop).

    Når dette vel egentlig må sies å handle om NorgesGruppen, (og ICA).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Fra RBS-saken, her i England.

    Så har jeg forstått det sånn.

    At Konkurransetilsynet også kan godkjenne en sammenslåing, (eller samarbeid), mellom NorgesGruppen og ICA.

    Men da kan de for eksempel si noe sånt, som at NorgesGruppen da må selge Meny-kjeden, for eksempel.

    (For å unngå at en gruppering, i dagligvarebransjen, nemlig NorgesGruppen(/ICA), blir for stor.

    Noe som fører til mindre konkurranse, da).

    Sånn at det er mulig å redde ICA-butikkene, og samtidig unngå at NorgesGruppen blir for stor.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg har forstått det riktig, ihvertfall.

    Kanskje Konkurransetilsynet burde ha dratt på studietur, til et eller flere andre EØS-land.

    Siden dette vel er regulert av EU-lover nå.

    Bare et forslag).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg husker forresten det, at Magne Winnem, ‘babla’ om det, like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i 1992.

    (Jeg overhørte at han prata med en kunde, mens jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    At Rimi liksom var en ‘nummer to-butikk’.

    Det var meningen at man skulle handle på en fullsortiments-butikk, (som for eksempel MEGA eller Jens Evensen, da).

    Så Rimi var, (ihvertfall på den her tida), en budsjett-kjede, da.

    (Eller noe lignende).

    Hvor man kunne handle noen varer billigere.

    Så man skulle vel først gå på Rimi, da.

    Og så kjøpe det man fant der.

    Og så handle resten, i butikker, som hadde bedre utvalg, (og ofte høyere priser), da.

    (Noe sånt).

    Så Rimi kan vel da kanskje ikke kalles en dagligvare-butikk.

    Man må vel kalle det en budsjett-butikk.

    (Noe sånt).

    Så kanskje det er et skille her, mellom disse.

    Sånn at man muligens må tenke på miksen av fullsortiments-butikker og budsjett-butikker også, innen et konsern.

    (Noe sånt).

    Så dette kan vel kanskje sies å være litt komplisert.

    Og om Rimi fortsatt er en ‘nummer to’-butikk.

    Eller om Rimi’s eiere, (nemlig ICA), nå mener at Rimi har et fullgodt sortiment.

    Det vet jeg ikke.

    Men ICA har jo ICA Supermarked, så det er mulig at de ikke mener det.

    Rema har jo ikke noe tilsvarende.

    Så Rema slipper kanskje billigere unna.

    Siden deres grossist-lagre, vel må være enklere å drive.

    Siden de bare har et par tusen vareslag der.

    Mens de andre aktørene, (jeg tenker da på ICA, NorgesGruppen og Coop), nok har nærmere ti tusen vareslag.

    (Noe sånt).

    Men om man skal bruke det mot Rema, det vet jeg ikke.

    Men jeg fikk ihvertfall en klage, som butikksjef, på Rimi Langhus, i år 2001 eller 2002, (husker jeg).

    På at Rimi-butikkene var som ‘østblokk-butikker’.

    (Noe sånt).

    Så da skulle jeg nok kanskje ha sagt det som Winnem sa, cirka ti år tidligere, (på Rimi Munkelia).

    Men det var ikke så ofte, at dette temaet, (om ‘nummer to’-butikker), ble diskutert, i Rimi-butikkene, (sånn som jeg husker det).

    Så det tenkte jeg vel ikke på, på den tida.

    Men alle de fire største kjedene, her i England, (nemlig Tesco, Sainsburys, ASDA og Morrisons), har fullsortiments-butikker, forresten.

    Så det er mulig at Rema slipper billig unna, i Norge.

    For NorgesGruppen får kjeft, (i artikkelen), siden at Kiwi ikke er billigst.

    Men NorgesGruppen har faktisk Meny, som et fullsortiments-alternativ, til Kiwi.

    Men Rema har ikke noe tilsvarende.

    Så det er kanskje enklere for Rema da, (må man vel si).

    (Siden at de ikke har noen ‘nummer en-butikk’-kjede.

    For å prøve å sitere tidligere Rimi-butikksjef Magne Winnem).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når jeg tenker på Bunnpris og Rema, forresten.

    (I forbindelse med at jeg leste denne artikkelen).

    Så tenker jeg på mistelteinen, (må jeg innrømme).

    Bunnpris er som mistelteinen.

    Og Rema er som treet, som mistelteinen lever på.

    Uten treet så dør mistelteinen.

    Og uten Rema så dør Bunnpris, (må man vel si).

    (Hvis de ikke finner et annet ‘tre’, (som for eksempel NorgesGruppen), å leve på da).

    Så jeg vil si at Rema og Bunnpris er en aktør, (eller gruppering).

    De er ikke konkurrenter.

    Men de har et slags samarbeid og lever vel i et slags avhengighetsforhold, (eller symbiose), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Eller forresten, flodhesten og fuglen, er kanskje en bedre måte, å forklare Rema og Bunnpris på.

    Fuglen, (Bunnpris), sitter på ryggen til flodhesten, (Rema), og spiser insekter, som irriterer flodhesten.

    (Noe sånt).

    Og det er en ting.

    Men det rare, det er det.

    At flodhesten og fuglen så prøver å innbille turistene i natur-reservatet.

    At de konkurrerer fælt, om maten, i jungelen.

    Men de er altså ikke konkurrenter.

    Men de har et slags samarbeid, da.

    Og lever i et slags forhold, da.

    Så hvis vi tar Coop, NorgesGruppen og ICA.

    Så er det tre ungkarer.

    Mens Rema og Bunnpris, det er et samboer-par.

    Og så går disse fem ut på byen sammen.

    Og så sier samboer-paret det, at de er en gruppe på fem ungkarer, som skal ut på diskotek, og konkurrere om å sjekke opp damer.

    (Noe sånt).

    Så det blir jo bare tull, (må man vel si).

    Bare noen tanker jeg hadde om dette nå.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.