
Stikkord: Rimi
-
Disse spilleautomatene, (på TG 94, i Rykkinnhallen), var jeg ansvarlig for, et par-tre vakter, påsken 1994, (innimellom jobbing på Rimi). Det var mine tidligere kamerater Glenn og Øystein, som hadde spilleautomat-firma, og så trengte de noen, til å hjelpe de, med å passe på spilleautomatene og la folk veksle til mynter
https://www.youtube.com/watch?v=oE-rluEYt1k
PS.
De vaktene, som jeg jobba, for Glenn og Øystein sitt spilleautomat-firma.
(Et firma som de vel vekselvis kalte for Arcade Action og Action Arcade.
Noe sånt).
De var vel, mot slutten, av TG 94.
Så folk hadde spilt fra seg litt, (og kanskje brukt opp det meste av lommepengene).
Så det var ikke kaos, på ‘spilleautomat-balkongen’, når jeg jobba, med å veksle penger der.
Det meste foregikk, i ordnede former der, (uten slåing på automater osv.), sånn som jeg husker det.
Det eneste spesielle, som jeg husker.
Det var at den siste dagen, (var det vel).
Så dukka det opp, en middelaldrende svenske der.
Som skulle veksle mye.
Og det viste seg etterhvert, at det var, en konkurrent.
Det var en, som hadde med seg, en Virtual Reality-maskin.
Som han leide ut, i etasjen nedenfor.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det stod også, et air hockey-bord, (som det vel kosta 10 kroner å bruke), i sjølve Rykkinnhallen, (i første etasje der).
Men om det var Glenn og Øystein sitt.
Det fikk jeg ikke med meg, (må jeg innrømme).
(Jeg hadde egentlig lite, med Arcade Action, å gjøre, på denne tida.
For Øystein hadde kutta meg ut, som kamerat, (på teatralsk vis, foran min lillesøster Pia), sommeren før.
Så jeg hadde ikke helt oversikten, over hvilke spill de hadde osv., før TG 94, (selv om de hadde satt et nytt Twilight Zone-flipperspill, (som vi kunne bruke gratis), i Ungbo-leiligheten, til Pia, Glenn og meg, (i flere måneder), av en eller annen grunn).
Men Glenn tagg meg, om å jobbe for de, denne påsken.
Og jeg hadde jo uansett fri, fra Rimi, (siden at butikkene har stengt, på skjærtorsdag, langfredag og første påskedag, osv).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Øystein, (som ble adoptert fra Korea av min fars kusine Reidun i sin tid), hadde også ansatt, to unge vietnamesere, (som ble kalt Smile og Fireball), til å jobbe for han.
Og disse skulle jobbe med, å bære spilleautomatene ut, av Rykkinnhallen, (når TG var ferdig).
(Husker jeg).
Men de mista et spill, i bakken, (blant annet), husker jeg.
Så dette gikk ikke noe særlig bra.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når jeg jobba, i denne jobben.
Så satt jeg foran et bord, som det stod masse mynt-stabler på.
(Det var vel snakk om stabler med ti-kroninger.
Noe sånt).
Og jeg hadde også, et stort nøkkelknippe, med nøkler, til alle automatene, (husker jeg).
Og hvis noen klagde, (på at automaten hadde lurt dem), så skulle jeg vel bare låse opp automaten, og så trykke på en fjær, sånn at de fikk, et nytt spill.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at jeg da bare skulle legge på en ny mynt.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om Rimi sine egne merkevarer
https://web.archive.org/web/20010516003330/http://www.rimi.no:80/
PS.
Man kan kanskje lure på.
(Noe jeg har vært innom tidligere, på bloggen).
At hvis Rimi, (for å bruke den kjeden som eksempel, selv om den nå er nedlagt), hele tida må forhandle, med fabrikker, i distrikene osv., om å produsere Rimi/Delight-syltetøy, osv.
Så blir det kanskje mindre fokus, på kundeservicen og sjølve butikkdriften, osv.
(Fra hovedkontoret).
Og man mister spesialiseringen.
(Så driften blir kanskje mindre strømlinje-formet).
Så om dette med EMV er det helt store, det veit jeg ikke.
(Selv om jeg innrømmer at jeg, (som sosialklient), kjøper mye First Price-varer osv., (som ofte har dårlig emballasje, men er lavt priset), på Kiwi/Meny.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan kanskje også si, at de små og mellomstore næringsmiddel-fabrikkene, (i distriktene), har blitt skviset/bondefanget, av dagligvare-gigantene.
(For de må lage varer billig, for kjedene.
Og så klistre kjedenes egne etiketter, på disse varene.
For å si det sånn).
Rema/Reitan har delvis kjøpt opp to kjente eksempler, på norske næringsmiddel-fabrikker.
Nemlig Grans og Nordfjord.
Og nå kan man bare kjøpe Grans og Nordfjord-varer på Rema.
Og noe lignende har nok skjedd, med mange andre mindre kjente bedrifter, her og der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette med EMV, var det Coop/Forbrukersamvirket, som begynte med, i Norge, (på begynnelsen av 80-tallet vel), med sine blå-hvite varer.
(Sånn som jeg husker det.
Dette leste jeg om i en avis, (muligens Aftenposten), hos min fars foreldre, (på Sand), husker jeg.
Og blå-hvite varer, var sånne varer som runde leverpostei-bokser, osv.
Som var et par kroner billigere kanskje, enn de kjente til Stabburet.
For å si det sånn).
Og poenget var, at man ikke skulle bruke så mye penger, på reklame, for blå-hvite varer.
(Man skulle ha litt reklame, nå og da.
Hvor man forklarte poenget med de blå-hvite varene, osv.
Noe sånt).
Og derfor ble de blå-hvite varene litt billigere, (enn de med mindre traust emballasje).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 16. september 1980):
https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”
PS 5.
I Arbeiderbladet-artikkelen, i PS-et overfor.
Så kan man se, at Forbrukersamvirket kaller de blå-hvite varene, for: ‘Merkeløse’.
Men egentlig er det det samme som EMV, (vil jeg si).
Blå-hvite varer hos Forbrukersamvirket, (på 80-tallet), var det samme, som First Price er nå, hos Norgesgruppen.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
De blå-hvite varene, hadde alle, samme type design, (som skulle være gjenkjennbar), på emballasjen.(De hadde blå og hvit emballasje/etiketter.
Men samme skrift-type, osv.).
Så blå-hvite varer, var nok, en merkevare.
Selv om Forbrukersamvirket muligens ikke skjønte dette selv.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).
Så ble vi informert om, (av regionsjef Jon Bekkevold), at engelske kjeder, som Marks & Spencer, (som har vare-magasiner, (med store kles-avdelinger osv.), og som ikke er spesialiserte på kun mat-butikker).
De solgte mye mer EMV, (i prosent), enn det Rimi gjorde.
Men hva grunnen til dette var.
Det veit jeg ikke.
Det er kanskje noe med Marks & Spencer sin historie.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Rimi hadde kanskje hatt mer suksess, med sine EMV-varer, hvis de hadde gjort, som Forbrukersamvirket og Norgesgruppen, og kun hatt et EMV-merke.
For eksempel, så kunne Rimi ha droppa Diva, Delight og Albi.
Og så heller kalt alt for Billi, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Da hadde det nok vært enklere, for Rimi, å forklart, om sine EMV-varer, i annonser, (som den til Forbrukersamvirket i PS 4, en del år tidligere).
(For å si det sånn).
Og Rema har også noe å lære her, (vil jeg si).
(De har jo mange forskjellige EMV-merker.
Som Prima, Best Pris, Rema 1000, Grans og Nordfjord.
For å si det sånn).
Selv om Norgesgruppen vel også surrer, for de har også andre EMV-merker, som Eldorado, osv.
(Og det har vel muligens Forbrukersamvirket/Coop og.
De har vel Per margarin osv., (hvis de ikke har slutta med den).
Og også Goman vel.
(I tillegg til sitt billig-EMV-merke X-tra.
For å si det sånn)).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I England så har kjedene også EMV-merker, som: ‘Finest’, og lignende.
Så EMV er ikke bare, for billig-varer.
De har også egne EMV-merker, for luksus/kvalitets/’jåle’-varer, da.
(For å si det sånn).Muligens noe lignende av Jacobs-merket, (‘Jacobs Utvalgte’), hos Meny.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://www.tesco.com/groceries/en-GB/zone/tesco-finest
PS 11.
Så de norske matbutikkene, så faktisk mindre trauste ut, på 70-tallet.
(Vil jeg si).
Før vi fikk alle EMV-varene, (som First Price, X-tra, Prima og Blå Hvite-varer osv.).
(Nå ser kanskje butikkene, mer øst-europeiske ut.
Med alle disse kjedelige emballasjene og etikettene, (som EMV-varene har).
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det er også det.
At hvis det er noe galt, med en ‘vanlig’ vare.
Så kan man klage, direkte til produsenten.Men hvis det er noe galt, med en EMV-vare.
Så må man klage, til butikken hvor man kjøpte varen, (eller kjedens hovedkontor).
Og butikkene, (som først og fremst er butikker), har kanskje ikke den samme yrkes-stoltheten, i sin rolle, som ‘liksom-produsent’.
(Butikk-kjedene får fabrikker til å produsere varer for de, (som det står øverst i bloggposten).
Men butikk-kjedene eier ofte ikke disse fabrikkene.
Det er bare at noen av fabrikkens varer, får butikk-kjeden sin etikett, (istedet for fabrikken sin etikett).
Som et slags narrespill.
Må man vel nesten si).
Det er kanskje ikke så morsomt, å klage, på EMV-varer.
Da sier kanskje de på gølvet, (og de i kassa), at man er en fattig-Per, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Rimi-Hagen solgte, (på 90/00-tallet), brorparten av Rimi, til ICA og Ahold, og det var vel gjennom disse, at Rimi ble medlem, i AMS, og derfor begynte å selge Euroshopper-varer, (som nevnt i skjermbildet øverst i bloggposten):
https://www.ams-sourcing.com/ams/history/
PS 14.
Salling Group der.
(I PS-et overfor).
Det er vel danske Føtex og Netto.
Og jeg har lurt på, noe som skjedde, på Netto Edge Hill, i Liverpool.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane.
Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Mens jeg drev med arbeidssak, mot Arvato, (noe jeg drev med i 2006 og 2007), så hadde jeg ikke så mye, med andre skandinaver å gjøre.
Så jeg ble ganske engelsk-språklig.
(Jeg begynte nesten å drømme/tenke på engelsk.
Før jeg begynte å blogge på norsk.
Da ble norsk mitt førstespråk igjen.
For å si det sånn).
Jeg skulle kjøpe klær, (eller om det var noe til leiligheten), på Matalan Edge Hill.
Og så dro jeg innom Netto, før jeg tok bussen tilbake til sentrum, (hvor jeg bodde, i Mercantile District).
Og ei svensk Amanda, (som jobba der), skjønte at jeg var norsk.
(Når jeg skulle betale i kassa hennes).
Selv om jeg fikk beste karakter, på engelsk-prøven, ved University of Sunderland, høsten 2004.
Og selv om jeg da, (når hu Amanda begynte å spørre meg om jeg var norsk), omtrent bare hadde snakka engelsk, i et par års tid.
Så det stussa jeg over, (at hu Amanda skjønte at jeg var norsk).
Og jeg spurte etter henne, ved et par seinere anledninger, (husker jeg).
(For jeg kjente ikke så mange andre skandinaver, på den tida.
Etter at jeg slutta på Arvato.
Hvor det jobba ganske mange skandinaver, (som jobba på vegne av Microsoft).
For å si det sånn).
Men kan hu Amanda, ha gått på meg liksom, for ICA og Ahold, (som eide Rimi, som jeg også har en arbeidssak mot).
Gjennom AMS.
(Hvor både ICA, Ahold og Salling Group/Netto er medlemmer.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Rimi sin maskot, (som min lillesøster Pia mente, at minnet om meg, en gang vi satt og så på TV, på Ungbo Skansen Terrasse), het Billi:
-
Min tidligere Rimi-butikksjef-kollega og ‘Rugekassa’-nabo Leif, har også jobbet i Shell. (Fra Dagsavisen 27. oktober 2003)
https://www.nb.no/items/eeab655dc37c054cd318b94ccb94e619?page=9&searchText=”leif%20resvoll”
PS.
Da Leif jobba i Rimi, så kalte han seg Jørgensen, til etternavn.
Men etter at han gifta seg, med sin Rugekassa-samboer Hilde Resvoll, (de bodde to sammen, på kanskje 20 kvadrat), så har han visst brukt, sin frues etternavn.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. juni 1999):
-
Rema var så stolte av Æ-appen, da den dukka opp, (for tre-fire år siden). Men det viser seg, at den appen, visst kan brukes, som et verktøy, for overvåkning. Hva blir det neste? Er ikke dette Datatilsynet sitt bord? Hvorfor har myndighetene godkjent dette?
https://www.nrk.no/norge/rema-app-kan-misbrukes-til-overvaking-1.15041044
PS.
Rema sier, at det ikke finnes noen løsning, for dette problemet, (at app-brukerne taster inn riktig kontonummer).
Men jeg mener å huske, at PayPal har/hadde en løsning, hvor de satt inn noen få øre, på kontoen ens.
Og så måtte man bekrefte beløpet, som ble satt inn.
(Noe sånt).
Og Rema kunne vel også, ha satset på, en lignende løsning, av Domino-kort, Trumf-kort eller Forbrukersamvirket sine medlemskort.
Alt dette, (Æ, Domino-kort, Trumf-kort og også delvis Forbrukersamvirket sine medlemskort), er jo lojalitets-programmer, (for å si det sånn).
(Så man trenger nødvendigvis ikke kontonummeret til folk, for å ha et lojalitetsprogram.
Det er vel for at man skal slippe bryet, rundt det å spørre om Æ-kort, (og kunden slipper også bryet med å finne fram kortet).
Men å la noe sånn latskap ødelegge for folks sikkerhet, (ved at folk kan overvåkes, gjennom dette lojalitetsprogrammet).
Det tar seg ikke ut.
Vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Man kan også lure på, hvorfor det tar 3-4 år, før en så stor/alvorlig bug, (som den i Æ-appen), blir kjent.
Man kan nesten lure på, om det snart ikke finnes åndsfriske mennesker lenger.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rema kunne også ha verifisert kontonummeret til folk, på en annen måte.
De kunne ha kontaktet banken.
Og så fått adressen, som tilhørte det aktuelle kontonummeret.
Og så sendt en verifiseringskode, i posten.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er også sånn, i Norge.
At ethvert register, (som en bedrift/organisasjon har), skal godkjennes, av myndighetene, (jeg lurer på om det var av Datatilsynet).
Og det er ikke lov å koble sammen to registre, (av personvern-hensyn).
(Sånn som jeg husker det, fra handel og kontor.
Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).
Så dette med lojalitetsprogrammer, er muligens litt som et minefelt, for butikk-kjedene.
Men Rema gjør det ikke enkelt for seg selv, når de absolutt skal bruke, en sånn ‘nerdete’ app.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg prøvde å teste Æ, da det lojalitetsprogrammet var nytt.
Men det fantes bare, for smart-telefoner, (med Android-operativsystem og Apple sitt operativsystem).
Og ikke for PC-er.
Selv om det programmet godt kunne ha vært på en PC.
For det er sånn, at man bare skal taste inn et kontonummer.
Så man trenger jo egentlig ikke, å drasse med, en mobil, til butikken.
For kontonummeret finner jo Rema, fra Visa-kortet, (siden at kort-automaten er koblet opp mot butikkdata-systemet).
(For å si det sånn).
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så var det vel forresten sånn, at kortautomaten brukte, et annet datasystem.
Sånn at man fikk ut en kvittering, fra kortautomaten.
Og en annen kvittering, fra kassa-apparatet.
(Noe sånt).
Så de seinere løsningene, (hvor butikkdata-systemet er koblet sammen med kort-automaten), er muligens litt på grensen, (i forhold til personvern-lovgivning osv.)
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg jobba som Rimi-leder.
(Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).
Så hadde vi den siste tida automatisk varebestilling.
Og da hadde vi et dataprogram, (som jeg ikke ble kurset i, for jeg var sykmeldt, i forbindelse med min arbeidssak, osv.).
Men vi hadde ikke noe dataprogram, hvor man kunne søke, på hva som de forskjellige kundene, hadde kjøpt, (den dagen).
(Sånn som jeg husker det).
Vi kunne vel se, hvor mye vi hadde solgt, av hver vare.
Men vi kunne ikke søke på et kontonummer.
Og så få opp alle kjøpene, til en kunde.
(Sånn som jeg husker det).
Men det kan tydeligvis Rema sine kunder.
Og det kan nok Rema, (og de andre kjedene), sine hovedkontor.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det er muligens rart, at disse systemene, (at kontonummeret lagres i forbindelse med kassalappene), er godkjent, (av myndighetene).
For det er vel lett, å sitte og søke, på hva en bestemt kunde, da har kjøpt, (i årenes løp), hvis man har kontonummeret, (eller lojalitetsprogram-nummeret), for å si det sånn.
(Men dette er muligens greit, så lenge, at disse kjøpene, ikke blir lagret, under kunden sitt navn, i et datasystem, (som hovedkontoret sine ansatte, kan sitte og bla i).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2017/01/jeg-prvde-installere-pa-laptop-en-min.html
-
Mer fra Bekkestua
I går kveld, så var jeg, og handla mat, nede i Oslo sentrum.
(For det er så mye tull på Meny Bekkestua, (noe jeg skal blogge mer om seinere, i ‘Mer fra Norge-bloggpostene’)).
Og utafor Nasjonalteateret stasjon, så har de noen svære postkasser, hvor jeg har pleid å returnere tulle-post, siden jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014.
Blir det vel).
Og da jeg kom hjem, (jeg var hjemme ved midnatt, og da jeg dro til sentrum, (et par timer tidligere), så romstere noen i en garasje, med døra åpen, og da jeg kom hjem, så holdt dem fortsatt på).
Da jeg kom hjem, så begynte jeg å blogge, osv.
Og jeg huska noen rare talebeskjeder, fra Bærum kommune.
Om at de skulle bytte lås, i døra mi, (noe som ikke trengtes).
Og klokka åtte, så var det noen på døra.
Og det var en ung låsesmed.
Jeg forklarte at jeg ikke hadde fått noe skriv, om noen ny lås.
(Kun noen rare talebeskjeder).
Og låsesmeden, (fra Oslo Låsservice), skyldte på corona-epidemien.
Og det var muligens grunnen til, at ingen dukka opp, da jeg fikk den første talebeskjeden om dette, for et par måneder siden.
Men det forklarer jo ikke, hvorfor jeg ikke hadde fått noe brev om dette.
Jeg har jobbet i store firmaer som Rimi/ICA.
Og hvis det var noe spesielt, (som skulle skje i butikken), så fikk man alltid dette skriftlig, (vil jeg si).
Så dette er noe som snik-innføres, (kan det nesten virke som).
Og det var en sånn Salto-lås, som man har brikker til.
Og den har RFID og gudene vet hva mer.
Den er også elektronisk.
Så man må bytte batteri.
(For å si det sånn).
Men hvordan gjør man det.
Og når skal dette gjøres.
Og av hvem.
Dette er ny rekord, i klamhet.
(Må man vel si).
Den låsen sender visst noen slags RFID-signaler, sånn at man kan se batteri-styrken.
(Sånn som jeg forstod nettstedet til Oslo Låsservice/Salto.
For låssmeden ble lenge borte, for å hente nøkkel-brikkene.
Så jeg lurte på om han hadde glemt meg, og kjørt avgårde igjen.
Så jeg lurte på om jeg måtte ringe de, (eller besøke de).
Eller noe lignende.
De holdt til i Groruddalen, (ikke langt fra Tveita t-banestasjon).
Fant jeg ut).
Jeg vet ikke om den låser sender signaler, (den kunne visst også ha wifi), til en sentral, et sted.
Sånn at man kan overvåke når jeg går ut døra, osv.
(Eller om sånt blir lagret, i låsen).
Jeg så et meme, (som det vel heter), på Facebook, om at ‘1984’ ikke var ment å være en instruksjons-manual.
(Dette var vel på Facebook-siden til min ‘bonusbror’ Viggo Snoghøj/Viggo Snowhill.
Noe sånt).
Og folk i Vesten, vokser vel opp, med Orwell sine bøker, (‘Storebror ser deg’ osv.), som en del av morsmelken nesten.
Likevel så våkner visst ingen av sånt som dette, (i våre dager).
Visakortet har også RFID nå, (som muliggjør at man kan tæppe, som det vel heter).
Men da kan vel muligens banken peile en.
Hm.
Og mobilen kan peiles.
Og det samme med Reisekortet, osv.
Og nå også nøklene våre.
Så ‘alle’ har lært om Orwell og personvern, osv.
Men ‘alle’ har så glemt dette igjen, (kan det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Dette er kanskje litt for dypt for ‘Hvermansen-folk’:
PS 3.
Det var også sånn, at han låsesmeden, sa at det bare ville ta et kvarter cirka, å bytte lås.
(Etter at jeg hadde prøvd å forklare, at jeg egentlig ikke trengte/ønsket ny lås.
Og etter at jeg også hadde klaget, på manglende informasjons-skriv, i forkant, av dette tullet.
For å si det sånn).
Og så lot jeg låsesmeden få jobbe i fred, (med utgangsdøra), i cirka et kvarter.
Og så tenkte jeg, at nå har det gått cirka et kvarter, så jeg får stå og vente litt, i nærheten av den ytterste gangen, (på å skriver under kvittering, og få de nye nøklene osv.).
Men det varte og det rakk.
Etter cirka tre kvarter, så sa låsesmeden, at han skulle hente brikkene.
Og så gikk det cirka en halvtime til.
Og så var det en låsesmed på døra.
(Muligens en annen låsesmed.
Selv om jeg hadde døgna, (mer eller mindre).
Så jeg var litt trøtt.
Så jeg tørr ikke å si det helt sikkert).
Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke.
Men da jeg låste døra første gangen innenfra, (ved å vri om en sånn låsedel, i den ytterste gangen).
(Siden at han låsesmeden brukte så lang tid).
Så kom det ikke noen lyd.
(Sånn som jeg husker det).
Men etter at jeg fikk brikkene, så lagde låsen en lyd, (når den ble åpnet eller låst).
Så de har muligens kobla låsen til et slags trådløst nettverk, og så lasta inn programvare i låsen, osv.
(Noe sånt).
Og det er noen små vinduer/glass, i utgangsdøra mi.
Og da jeg flytta inn her, for nærmere to år siden.
Så mente Bærum kommune, (en Bjørn), at nøkkelen burde stå i, på innsida av døra.
(Dette ble sagt, på deres ‘bakvendtland-visning’, (som jeg har blogget om tidligere).
Uten at han Bjørn forklarte, hvorfor han syntes, at dette var en god ide.
For å si det sånn).
Men det var bare å knuse ruta da, (og så vri om den nevnte nøkkelen), for å komme seg inn.
(Tenkte jeg da).
Så jeg lot ikke nøkkelen stå i utgangsdøra, (på innsiden).
Men med den nye låsen, så er det, en sånn ‘vriompeis’, (for å låse opp døra innenfra).
Så nå er det bare, å knuse en rute, i døra, og så låse opp døra/’vriompeisen’, ved å stikke en arm, inn i den knuste ruta.
Men sånn var det overalt, mente låsesmeden.
Så det var visst ikke noe å klage om, da.
(For å si det sånn).
Men det virker som at det er dårlig sikkerhet, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå er RFID-teknologien, noe jeg først hørte om, for drøye ti år siden.
(Mens jeg jobba, som Company Researcher, på vegne av Packaging Europe, i Norwich.
Noe jeg jobba som, fra våren 2007 til høsten 2008.
Var det vel).
Og det finnes vel forskjellige typer, med RFID-brikker.
Noen, (de uten batteri), må man vel være helt inntil, for å scanne/tæppe.
Så de kan muligens ikke peiles.
Men de har en primærnøkkel, (det vil si en unik kode, på samme måte som et personnummer cirka, for å si det sånn).
Så hvis man bruker en nøkkelbrikke, (som har en batteriløs RFID-brikke støpt inn i seg), for å åpne en ‘Mars-søppelkasse’.
Så kan den søppelkassa, være kobla til, et trådløst nettverk.
Som så sender informasjon, om at man har kasta søpla si, til en sentral.
(Eller lagrer denne informasjonen, inni en lås, (som også har noen små PC-deler inni seg).
For å eksempel).
Og det er jo så ‘1984’, som det kan bli nesten, (må man vel si).
Så da kommer det meme-et, lenger opp i bloggposten, (‘1984 wasn’t meant to be an instruction manual’), til sin rett.
Men dette med RFID-teknologi og ‘1984’/’Storebror ser deg’.
Det kunne kanskje avisene ha skrevet mer om.
Når det gjelder ‘Mars-søppelkasser’, ‘tæppe-Visa-kort’ og Reisekort, (av den typen Ruter bruker).
Og hva med de knappene man må trykke på, hver gang man surfer på internett nå.
De sier at det er noe med cookies-informasjon, osv.
Men hvis man må trykke, på en knapp.
Så blir kanskje ens ip-adresse osv., lagret et sted.
(Sammen med informasjon, om hvilke typer nettsteder man liker, osv.
For å si det sånn).
Det kan man kanskje lure på.
Og at dette egentlig er, at man snik-innfører, noe slags ‘Ingsoc-greier’.
Hm.
(Ihvertfall så ødelegger det, for de, som synes det er artig, å surfe litt, på nettet.
I motsetning til den ‘tyske’ metoden, (eller hva man skal si), nemlig at man vet nøyaktig hvilket hvilket nettsted man ønsker å besøke, og hvorfor.
Så det er jo da sånn, at internett, mister litt det, å være ‘laid back’, (må man vel si), med disse nymotens ‘coookie-informasjons-knappene’, (som vel egentlig er noe sånn ‘liten skift-greier’, som ingen gidder å leser, på samme måte, som noe Magne Winnem en gang fortalte meg, nemlig at svært få folk, egentlig leser nøye, angående alt man sier seg enig i, når man installerer Windows, for eksempel).
Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.























