PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Stikkord: Rimi
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Dette er muligens den driftskonkurransen, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, året etter
PS.Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.
Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).
(Som vanlig, (må jeg si).
Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).
Og vi fikk noen slags ‘mellomtider’, annenhver måned kanskje.Fra hovedkontoret.
(I Rimi-Nytt.Og/eller på intranett).
Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).
Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).
Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).
Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).
Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.
(Vil jeg si).
Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.
Så økte frukt-andelen.
Og da økte også snitt-handelen.
Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.
Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.
(Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).
Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).
Og da ble det bedre plass, i frukta.
Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).
Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):
PS 7.
Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.
Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.
Og vi hadde ikke fire måltall.
Men vi hadde vel bare tre.
For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).
Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.
Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.
For å si det sånn).
Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).
Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.
Sånn som jeg husker det.
(Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.
Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.
Som vel bestod av et par hundre butikker.
Noe sånt).
Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.
Men jeg bare drev butikken som vanlig.
Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.
Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.
(Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.
Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.
Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.
Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.
For å si det sånn).
Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.
Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.
Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.
(Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.
De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).
Sånn som jeg har forstått det).
Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).
(Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.
Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.
Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.
Hvis jeg skulle tippe).
Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.
Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).
Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.
(Noe sånt).
Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.
Så jeg ble da litt irritert.
For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).
(For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.
Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).
Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.
Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.
(Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).
Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.
Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.
(De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.
Men jeg stod jo da i resepsjonen.
Så det ble jo som en svenske-vits.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.
Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.
(Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.
Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).
Noe sånt).
Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.
Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).
Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.
Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.
(Og ikke fokusert så mye på meg selv.
Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.
For å si det sånn).
Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.
Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).
Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.
Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.
(For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).
Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.
Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.
Må jeg si.
Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.
For å si det sånn).
Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.
Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.
Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).
For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.
Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.
Og det var nok en del under markedsleie.
(For å si det sånn).
Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.
Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.
(I tilfelle det ikke funket med studier igjen.
Etter ti år i Rimi.
For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.
Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.
Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).
Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.
Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.
Enten 125 kroner i timen uten overtid.
Eller en litt lavere timelønn, med overtid.
Og da valgte jeg den første ordningen.
Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).
For jeg likte best å jobbe seinvakter.
Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).
Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).
(Tenkte jeg vel).
Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).
For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.
Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.
Eller hva det kan ha vært.
(Dette er en del år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).
Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.
Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).
(Noe sånt).
For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).
Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).
Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.
Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).
Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.
(For butikksjefer må uansett være som englebarn.
Hvis de gjør noe sammen med butikken.
Og jeg var da, (som nå), en ungkar.
Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.
Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.
Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).
Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).
(Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).
Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.
Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.
Det vil si 66.667 kroner.
Men det ble ganske raskt til 30.000.
Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).
Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.
De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.
Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.
Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.
Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).
At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.
Men jeg fikk ikke noe sjekk.
Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.
Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.
(Kunne det virke som).
Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.
(For å si det sånn).
Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).
Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).
(For å si det sånn).
Det var mange flinke låseansvarlige der.
(Unge, norske karer.
De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).
Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).
Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.
(De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).
Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.
Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.
(Mens jeg selv tok avspasering).
Og det funka vel bra, tror jeg.
(Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.
Selv om jeg var på vei ut av Rimi.
Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.
Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).
For å si det sånn).
Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).
At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.
Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).
Det vil si æren og berømmelsen.
For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.
Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).
Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.
Og hva med styre-jobber.
Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.
Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.
(For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).
Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.
Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.
Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).
Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.
For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.
Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).
Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.
(Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).
Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).
Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).
Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).
Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var så spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).
Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.
Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.
(Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).
For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.
Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).
Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.
Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.
Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.
Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.
Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).
Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.
(For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.
Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.
Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.
For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).
Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.
Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).
Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).
Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:
-
Disse priskrigene, var nærmest ikke-eksisterende, på den tida, som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004)
PS.
Man kan jo skjønne, at Rema sine franchise-tagere, bli ampre, (og ikke tar inn nok varer osv.), når de må selger varer med tap.
(Og Kiwi har vel også, en del franchise-tagere.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Det var jo en lignende sak, i McDonalds.
Det var sånn, at noen franchise-tagere, gikk til rettsak, mot McDonalds, fordi at de måtte selge cheeseburgere, (som nå koster atten kroner), med tap, (til ti kroner).
Og kunder som ikke kjøper den billige maten, risikerer muligens, å bli kalt, en ‘dumrian’, siden at de da er uøkonomiske.
Og hvis de kjøper den billige maten, så blir kanskje butikkfolka, (og butikkdetektivene), arge.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det eneste jeg kommer på, av ‘priskrig-greier’, fra da jeg jobba, i Rimi, (fra 1992 til 2004).
Det var at Rimi sine direktører, (ifølge min tidligere klassekamerat Magne Winnem, som var Rimi-butikksjef).
De hadde sverget på, (mer eller mindre), at de alltid skulle ligge lavere i pris, på Pizza Grandiosa, enn Rema 1000.
(Av en eller annen grunn).
Men det vel aldri, noen lignende priskrig, (som den i artikkelen ovenfor), på Pizza Grandiosa, (på den tida).
(Sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Rema, ikke tok det så nøye, om Pizza Grandiosa, kosta et par kroner mindre, på Rimi.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Bekkestua
I dag, så har jeg fått, fem tekstmeldinger, om sprengning.
(Fra Sporveien sin tjeneste.
I forbindelse med at de bygger ut bussanleggene på Bekkestua.
Som de vel kalles).
Og som jeg har blogget om tidligere, så har jeg jobba mye skift, (blant annet de ti årene jeg jobba som Rimi-leder, fra 1994 til 2004).
Så jeg skiller ikke så mye, mellom natt og dag, og helg og hverdag.
Så jeg hadde vært våken, i 16-17 timer, (eller noe i den duren), da de begynte å sprenge.
Så jeg hadde duppa av, på sofaen, da den første tekstmeldingen kom.
Og jeg våkna ikke.
Hverken av tekstmeldingen, sirena eller sprengningen.
(Disse sprengingene varierer ganske mye, i størrelse, (ettersom hvor mange salver som går av, heter det kanskje).
Og for noen uker tilbake, så fikk jeg nesten sprengt ut trommehinnene.
Da de sprengte fire salver samtidig, (var det vel), uten å varsle ordentlig med sirene, (for å si det sånn)).
Så den første sprengningen i dag, må ha vært snakk om en liten sprengning.
(Må man vel si).
Jeg våkna og så på mobilen, at det hadde vært en sprengning.
Og jeg lurte på hvorfor jeg ikke hadde våkna av tekstmeldingen.
Og skrudde på noe greier på mobilen.
(Man kan stille på ringevolum, vibrerende varsling, varseltone for melding, varseltoner av/på, osv.
Og mobilen har i tillegg også lydløs profil.
Og det ene med det andre.
Så det blir jo som noe knoting, å få det til.
Jeg har fått tekstmeldingene til å varsle, med et ringe-signal.
Men jeg vil jo at mobilen skal ringe mange ganger, sånn at jeg våkner, av disse sprenge-tekstmeldingene.
Men det veit jeg ikke, om er mulig.
Jeg har bare fått mobilen til å pipe en gang, per tekstmelding.
(For å si det sånn).
Og det våkner jeg ikke alltid av.
Så dette ‘tekstmelding-hysteriet’, til Sporveien, er noe tullball, (må man vel si).
Det blir russisk når de har to systemer, (sirene og tekstmelding), for varsling av sprengning.
Tekstmeldingene våkner man ikke av.
Og sirene-varslinga ‘dasser’ de med, (virker det som), siden at de kan unnskylde seg med, at de sender tekstmeldinger.
Her må dette med sirene-varsling ligge i bunnen, på en vel-fungerende måte.
Før de begynner med disse ‘tenåringsjente-SMS-ene’ sine.
Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Den andre sprengning-tekstmeldingen, våknet jeg av.
Det stod: ‘Hei, det blir sprengning om ca 15 minutter’.
Og jeg tenkte, at da setter jeg meg litt, foran PC-en, og leser nettaviser, (eller noe lignende).
Fram til sirena kommer.
(For den har pleid å varsle, med cirka 100 pip/ul).
Og ‘plutselig’ hørte jeg sirena.
(For jeg hadde ikke på TV-en).
Og jeg gikk ut i gangen, (for å komme lenger vekk, fra sprengningen).
(For noen ganger så rister det skikkelig.
Og man får nesten sprengt ut trommehinnene.
Hvis man sitter i sofaen, (som står ved vinduet, siden at jeg har pleid å ha mobilt bredbånd, fra Telenor Kontant, noe som er veldig treigt, (som regel), og derfor har jeg satt PC-en nærme vinduet, hvor det har vært best signaler)).
Og akkurat da jeg var ute i gangen.
(Før jeg fikk satt meg ned.
Jeg har pleid å sette meg på en ute-stol, (som fulgte med leiligheten), som står i en bod.
For da er det to dører, (pluss vinduene), mellom meg og sprengningen.
For å si det sånn).
Så smalt det.
(Akkurat da jeg lukka igjen døra, mellom stua og gangen.
For å si det sånn).
Så sirena piper nå ikke lenger 100 ganger.
Men kun et par-tre ganger.
(Virker det som).
Så det blir surr, (må man vel si).
At de først, (når det gjaldt de 10-20 første sprengningene), varslet med cirka 100 pip.
Og nå kun varsler med et par-tre pip.
Da rakk man før, å forflytte seg, til en annen del, av leiligheten, osv.
Men nå rekker man nesten bare, å putte fingra i øra.
(For å si det sånn).
Så her tuller Sporveien, når de varsler om sprengninger, på to forskjellige måter, (med de nevnte sirenene).
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Den tredje sprengning-tekstmeldingen våknet jeg også av.
Det stod: ‘Hei, sprengning om ca 10 minutter’.
Og den tekstmeldingen kom klokka 12.10.
Og klokka 12.12, så smalt det.
Og da var jeg vel, på cirka samme sted igjen, (i gangen).
(På vei mot den nevnte boden.
Uten å sette meg ned, foran PC-en først.
Mens jeg venta på sirena).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.For noen måneder tilbake.
Så var det sprengningsarbeider, noen kilometer unna, (i retning Bekkestua sentrum/Oslo sentrum vel).
Og da hadde de en sånn sirene-varsling, som peip, cirka 100 ganger, (vil jeg si).
(Dette var så langt unna.
At jeg hørte kun sirena.
Og merka ikke sprengningene.
For å si det sånn).
Så det at sirena bare piper 2-3 ganger, (når Sporveien skal sprenge).
(Som det også står om, på Sporveien sitt nettsted).
Det er muligens noe tullball.(Må man vel si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå har johncons-web gått forbi Godtebutikken.net, og blitt mitt nest største web-prosjekt, (basert på antall sidevisninger), bare slått av johncons-blogg, (som leder suverent, med nærmere fem millioner sidevisninger)
PS.
Når det gjelder johncons-web.
Så ligger det på Angelfire.
(På et gratis shell, (som jeg har hatt, ihvertfall siden 2007).
Og fordelen med det, (i tillegg til at det er gratis), er at da ligger kanskje det nettstedet der, til dommedag, liksom.
Men ulempen er, at det er et nokså lite shell, (når det gjelder megabyte), så jeg kan ikke ha så mye bilder osv., på det nettstedet).
Men for å få det nettstedet, til å se bedre ut, (uten Angelfire-reklamer/bug-er).
Så har jeg tenkt til, å leie et domene-navn og et shell, (det koster vel kanskje 50-100 kroner i måneden), til det nettstedet.
For eksempel johncons.net.
(Noe sånt).
Men jeg har en del ‘Mer fra Norge/Skandinavia/Europa’, å blogge om.
(De bloggpostene er cirka to måneder på etterskudd, liksom.
Siden at jeg har drevet mye med slektsforskning og tannlege-besøk osv., i det siste.
For å si det sånn).
Men jeg har nå fått meg raskere internett-linje.
Så jeg regner med at jeg er mer ajour, rundt nyttår.
Og da får jeg se om jeg får lagt ut johncons-web, med et mer ‘proft/ordentlig’ domene-navn, etterhvert.
(Det blir nok da snakk om en ‘mirror-versjon’, av Angelfire-nettstedet.
Men det vil antagelig da se mer proft ut.
Siden at det vil få et mer proft domene-navn, og man slipper Angelfire sine reklame-bannere, osv.
Så da vil kanskje det nettstedet ta seg litt bedre ut.
Noe som kanskje hjelper, hvis jeg søker på webdesign-jobber, (for eksempel).
Selv om kanskje tingen for meg, (som har drevet mye med webdesign/web-prosjekter), hadde vært, å være leder, for/innen en webdesign-virksomhet.
(Jeg har jo også ledererfaring, etter å ha jobbet i ti år, som butikkleder, (hvorav fire år som butikksjef), i Rimi).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Europa
På søndag 22. september, så dro jeg til Kiel, med Color Magic.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var vel sånn, at jeg fikk, en liten brosjyre, (som ble gitt til alle i området vel), i posten.
(Fra Color Line).
Om at Color Fantasy hadde 20 års-jubileum.
(Eller om det var femten års-jubileum.
Noe sånt).
Og at de derfor hadde tilbud, på cruise.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Grafitti/tagging på søppelkasser osv., (som her på Bekkestua t-banestasjon), ville jeg nok ha fått fjernet, (hvis det var på butikken sin eiendom), da jeg jobba, som Rimi-butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så her må Ruter/Sporveien skjerpe seg, (må man vel si):
PS 3.
Klistremerke-rester på bakken, ser også lugubert ut, (må man vel si):
PS 4.
På bildet ovenfor, så kan man også se, at det var en person, på plattformen der, som visst gikk inn for, å irritere meg, ved å trave forbi meg, ‘ørten’ ganger.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.
Gangbrua til Color Line/Hjortneskaia, kunne visst trengt, et strøk maling:
PS 8.
De ansatte i kafeteriaen, i Color Line sitt terminalbygg, rydder ikke av bordene.
Og det kan tyde på, at det er for trangt der.
(At det for mange passasjerer der.
For man må sjekke inn, senest en time, før ferja går.
For å si det sånn).
De burde kanskje gjøre, som DFDS, som slipper folk rett på ferja.
(Eller eventuelt bygge større terminalbygg.
Eller noe lignende).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Da jeg skulle i hamburgerrestauranten, (på ferja), så hadde noen sigøyner-koner, laget en slags improvisert leir, i et slags vindfang, (som var som en slags ‘flaskehals’), så det var muligens, noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe):
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Enda mer om dette:
PS 14.
Og enda mer om dette:
PS 15.
Og enda enda mer om dette:
PS 16.
Burger-restauranten, har en ‘nerdete’ gadget, som piper og vibrerer, når maten er ferdig, (denne var veldig klissete og ekkel, den første gangen, som jeg dro med de nye Kiel-ferjene, (i januar 2015 vel), så det var som at restaurant-dama, hadde hatt den, oppi ‘dåsa’ si, eller noe lignende):
PS 17.
Burger-restauranten på Color Fantasy, selger ikke milkshake, (blant annet).
(Husker jeg at en ungdomsgjeng klagde på der, for noen år tilbake).
Men det gjør burger-restauranten på Color Magic.
Så det er litt snodig, (må man vel si).
(At de ikke har de samme varene.
Det er vel ikke noen særlig god grunn til, å ha det sånn.
Må man vel si).
Og i burger-restauranten, på Color Fantasy, har jeg opplevd en del rare ting.
For eksempel så var det en gang for lite sirup, i colaen min.
(Så det smakte vann av colaen).
Og en annen gang, (forrige gang jeg dro til Kiel vel), så stod det ingen ansatte, bak disken, i en lang periode.
(Sånn at de ble litt kaos der.
Når det etterhvert dukka opp, noen tyske buss-turister der, (eller hva de var).
For å si det sånn).
Og den episoden, med den klissete/ekle gadget-en, var også fra Color Fantasy, (og ikke fra Color Magic).
(For å si det sånn).
Men jeg bestilte en dobbel cheese-burger, (på til sammen 360 gram, det vil si enda større enn den Trippel Whooper Cheese-burgeren, som de selger, på Burger King Klingenberg), og en stor halvliter, (de har ‘bare’ 0.4 liter øl og 0.6 liter øl der, (og ikke 0.5 liter øl), av en eller annen grunn).
Og det måltidet var bra, (må jeg si).
Jeg begynte nesten å tenke, på det TV-programmet som heter: ‘USAs beste diners’, (eller noe lignende).
(Selv om dette ikke var i USA.
Men hamburger-barer er vel en amerikansk oppfinnelse.
For å si det sånn.
Selv om hamburgeren vel muligens kom fra Hamburg.
Noe sånt).
Den burger-menyen, var muligens litt dyr.
(Den kosta 216 kroner).
Men det var jo like mye kjøtt, som i 3-4 Big Mac-burgere, (eller noe lignende).
Og det var ganske mye pommes frites.
Og også en kald øl.
(Som gjør seg, sammen med burger, synes jeg.
Selv om jeg også synes, at cola er godt, (til burger).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Her er mer om dette:
PS 19.
Man kan se, på bildet ovenfor.
At de papp-begrene, som de har der, til å ha ketchup osv. i.
De hang sammen.
(De stod i stabler, opp-ned, vel).
Så det er kanskje bedre, å heller satse på kuvert-pakninger, med ketchup.
Det er kanskje mer hygienisk.
For ellers så begynner folk, å ta på papp-begeret, til de nesten kundene, osv.
(Hvis de henger sammen).
Og det samme med plast-bestikket, (til pommes frites-en).
Det lå litt rotete, (sånn som jeg husker det).
Sånn at X antall personer, muligens har tatt på gaffelen din, før du stapper den i kjeften.
(For å si det sånn).
Her kan muligens burger-restaurantene lære litt, av flyselskapene.
Som vel har innpakkede kuvert-pakninger, med bestikk.
Og også våtservietter, som er i kuvert-pakninger/en-pakninger.
(Som hadde vært greit å vaske hendene med, før man spiste burgeren.
For man tar jo på hamburgerbrødet, (ihvertfall på McDonalds, hvor burgerne ofte kommer i ‘termo-esker’), som man så eter.
Selv om det kanskje er poenget, med hamburgerbrød, (har jeg tenkt).
At det bare er til, å pakke inn burgeren med.
Og så spiste man burgeren.
Og så kastet man hamburgerbrødet, (eller deler av hamburgerbrødet).
(I New York for eksempel.
For 50-100 år siden.
For å si det sånn).
Men i Norge så kan man jo ikke kaste mat.
Og Color Line er vel et norsk-eiet ferje-selskap.
Så der er vel muligens regelen, (for å skøye litt), at man må spise alt på tallerkenen, (som i militæret).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Etter å ha spist, så satt jeg meg litt på dekk, (i sola), og der hadde noen bare satt fra seg noe søppel, så de burde kanskje hatt flere søppelkasser der, (for å si det sånn):
PS 21.
Stemning fra Kiel-ferja:
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
I tax free-butikken, så hadde de stuet masse ‘grill-greier’, ved handlekurvene, (rett etter inngangen), på en sånn måte, (uten prismerking osv.), at det var tydelig, at her brukte de butikklokalet, som lager, (sånn at det kunne virke som, at de var for late, til å drasse med seg disse sesong-varene, inn på lageret, for å si det sånn):
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Det kunne også se ut som, at det hadde vært atomkrig, (eller noe lignende), og at de derfor kun hadde, tre ølbokser liksom, på hver pall, (for å si det sånn):
PS 26.
Som man kan se på bildet ovenfor.
Så er det ofte, et helvete, å handle, i tax free-butikken, på de nye Kiel-ferjene.
Dette er snakk om verdens største bilferjer.
Men de har visst verdens minste tax free-butikker.
(For å overdrive litt, men likevel).
Jeg husker en gang, (på midten av 80-tallet), som min mor, min lillesøster Pia, Kjetil Holshagen og jeg.
(Var det vel).
Dro med Petter Wessel, til Frederikshavn.
(Dette var vel min ide.
Sånn som jeg husker det).
Og da kjøpte jeg med, en helflaske whiskey, (muligens Ballentines), til min far.
(Jeg spurte min far, før vi dro, om han ønsket at jeg skulle kjøpe med noe whiskey, (eller lignende), til han.
For det var han som betalte hele ‘gildet’.
For å si det sånn).
Og den whiskey-flaska fikk jeg kjøpt, selv om jeg bare var cirka femten år, (eller noe deromkring), vel.
(Noe sånt).
Og da var det bare meg, (og kassadama), i tax free-butikken.
(Sånn som jeg husker det).
Men sånn er det visst aldri, på Kiel-ferja.
(At det ikke er trengsel, i tax free-butikken).
Så da kan man kanskje lure på, hva det er som foregår.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Det var så stille, i nattklubben, at ryddedama for det meste satt og ‘dassa’, (for å si det sånn):
PS 28.
Det var også sånn, at ei norsk blondine, i 30/40-åra, (som vel satt i lag, med en ‘gubbe’), satt og skreik gratulerer med dagen, (på enten norsk eller engelsk), til to voksne/middelaldrende karer, som satt ved et bord, på den andre siden av meg, (inne på diskoteket).
(Mens hu også nevnte navnet, til en av disse nordmenna, (før de så forlot diskoteket).
Sånn som jeg husker det).
Og da var det vel sånn, at hu voksne blondina, var litt uhøflig.
(Eller hva man skal si).
Jeg tror hu sa ‘cheerio’ til meg, (for så å muligens snakke med noen andre).
(Noe sånt).
Så det var en litt rar stemning der da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Klokka halv tre, så stengte nattklubben, og det er kanskje litt i tidligste laget, for folk som er vant til å gå ut på byen, i Oslo osv., (for å si det sånn):
PS 30.
Sånne klistremerker blir som tagging, (må man vel si), på den måten, at det ser lugubert ut, (så her må Schleswig-Holstein skjerpe seg, for å si det sånn):
PS 31.
Jeg skulle egentlig bare på Lidl og Rewe i Kirchhofallee, (som ifjor, (var det vel), da jeg tenkte at jeg skulle handle på Sky, (som nå har blitt Rewe), men de hadde stengt, siden at det var søndag).
Men på veien så tenkte jeg, at jeg kunne sjekke ut, om et McDonalds-skilt, var for McDonalds på hovedjernbanestasjonen.
Eller om de også hadde en McDonalds, i nabo-bygget/kvartalet.
Og det viste seg, at de også hadde, en McDonalds, i noe som het Cap-senteret.
Og jeg hadde kjøpt et brett cola, i tax free-en.
(Dagen før).
Så jeg tenkte, at jeg kjøper heller noen burgere, på veien tilbake.
Og så spiser jeg de, på lugaren.
(Så slapp jeg å kjøpe dyr McDonalds-cola.
For å si det sånn.
For da sparte jeg litt penger, (som jeg heller kunne bruke på andre ting, i matbutikkene).
Noe sånt).
Men da ble det til, at jeg fortsatte bortover, (langs fjorden, eller hva man skal si).
Og for å komme over jernbaneskinnene, (og så til Lidl og Rewe), så måtte jeg da gå, en kjempestor omvei.
(Forbi Rewe Center, osv.).
Men jeg fikk ihvertfall sett litt mer av Kiel.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Boeing Boeing så jeg med Sande videregående, på ABC-teateret, skoleåret 1987/88, (var det vel), så tyskerne er noen tiår etter oss, (for å si det sånn):
PS 34.
Etter den nevnte Boeing Boeing-forestillingen, på ABC-teateret.
(Dette var forresten den dagen, som det stod på forsida av VG og/eller Dagbladet, at Larvik-bandet Drama var oppløst, (sånn som jeg husker det).
For jeg rakk å sitte litt, inne på kafeteriaen, (hvor de solgte aviser), på Drammen jernbanestasjon, før mine medelever kom seg til Drammen.
For å si det sånn.
Eller, jeg var vel på flere klasseturer til Oslo, med Sande videregående.
En gang var vi på Storebrand, (med hu nevnte klasseforstanderen).
Og jeg husker også at jeg var på Peppes i Stortingsgata, med blant annet Ove Reiersrud.
(Det var vel også Jan Ivar Lindseth.
Og muligens en klassekamerat til).
Og etter Peppes, så dro vi på Saga Kino, og så ‘Hemmeligheten bak min suksess’, (var det vel), med Michael J. Fox.
Noe sånt.
Og Storebrand, Peppes, Saga kino og Boeing Boeing.
Det ble nok litt mye, på en klassetur.
Så vi var nok i Oslo flere ganger.
For å si det sånn.
Og vi var også på en debatt, i Drammen, med blant annet forbrukerombudet, (en kvinnelig Høyre-politiker vel), husker jeg.
Og vi var vel også på bedriftsbesøk hos Delikat, (med markedsførings-lærer ‘Case’).
Noe sånt).
Så sa vår klasseforstander, (vi hadde en kvinnelig klasseforstander, (i 20/30-åra), det andre året).
(Hu hadde en tidsriktig høy/kort og rødskjær-aktig ‘hårgele-frisyre’, (eller om man skal si ‘popstjerne-frisyre’).
Og et litt anemisk/blekt ansikt.
Må man vel si.
Og hu var også rimelig mager/spe.
For å si det sånn).
At hvis vi stod der og der, (utafor det som nå heter Edderkoppen Scene, (på St. Olavs Plass), vel).
Så kom kanskje noen av skuespillerne ut.
Og Jon Skolmen, (som døde for noen måneder siden), kom ut.
(Han ble stående i en slags dør der.
Var det vel).
Og ingen av Sande-elevene ville prate noe særlig med han, (sånn som jeg husker det).
(Eller, han spurte hvor vi var fra.
Og det fikk han vel såvidt svar på.
Men det var vel ingen som sa noe særlig mer.
Og Jon Skolmen forsvant så etterhvert, (etter å ha stått i den nevnte døra, i noen få minutter).
Noe sånt).
Så det er mulig at hu klasseforstander-dama, hadde vært noe slags ‘komiker-groupie’, (på sine yngre dager), da.
(For å si det sånn).
Og at de pleide å stå på den plassen.
(Eller noe lignende).
Og isåfall så var kanskje hu klasseforstander-dama, (som jeg har glemt navnet på), fra Oslo.
(Siden at hu visste om sånne spesielle plasser, som man kunne stå på, (inne i hovedstaden).
Eller hva man skal si).
Ellers så kan den Boeing Boeing-turen, ha vært, skoleåret 1986/87.
(Og at det kanskje var Kontorlære-lærerinne Helle, som visste om den ‘rare’ plassen.
Hm.
Eller at hu anemiske, var klasseforstander, for parallell-klassen, (for det var to grunnkurs handel og kontor-klasser).
Og at vi stod der for å vente på bussen.
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
DB må også skjerpe seg, og ta bort grafitti:
PS 36.
Han postmannen, som holdt på å kjøre meg ned, (da jeg var ute med søpla), for noen uker siden, burde kanskje ha fått en sånn her, i stedet:
PS 37.
Stemning fra Kiel:
PS 38.
Rewe Kirchhofallee var utsolgt, for billige tørristede peanøtter, (som jeg pleide å kjøpe, i Norge og England, på 80-tallet, (og som jeg har begynt å handle, i Kiel, etter at jeg fant ut, at de solgte de billig, (for 69 cent, det vil si cirka syv kroner), hos Rewe-kjeden)):
PS 39.
På Rewe var det sånn, at istedet for å bruke lageret, så hadde de satt, masse paller og containere, ute i butikken, (sånn at de stod i veien, for kundene):
PS 40.
Her er mer om dette:
PS 41.
Rewe kunne også vært flinkere, til å rydde bort tomkasser, osv.:
PS 42.
Da jeg skulle i kassa, så var det en rar episode.
Noen unge damer, (i åletrange klær), gikk bort, til der jeg stod, (dette var en ‘duo-kasse’), fra køen i nabo-kassa.
Og så lente de seg over mine varer, for å få ut en pakke sigaretter, av en maskin, (som stod bak kassabåndet, i min kasse).
Og så betalte de, for den sigarett-pakken, i nabo-kassa.
(For å si det sånn).
Så det var litt ‘russisk’, må man vel si, (med den rare sigarett-maskinen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 43.
Her er mer om dette:
PS 44.
På bildet ovenfor.
Så synes jeg også, at søppelkassa, ser litt full ut.
Man skulle vel tro, at den enten blir tømt, enten på kvelden eller morningen.
Men det ser ikke ut som, at den har blitt tømt, hverken på lørdag kveld eller mandag morgen, (for å si det sånn).
(Bildet ovenfor ble tatt, cirka ti på et, på en mandag ettermiddag).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Det at de har røykeplass, ved inngangen.
Det er kanskje også, en uting.
For folk kvier seg kanskje, for å gå inn butikken.
Hvis det står noen sånne ‘ludder’ og røyker der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 46.
På Lidl, (i nabo-bygget).
Så har de ikke handlekurver.
Så derfor tok jeg en handlevogn.
Selv om jeg bare skulle ha en flaske ‘tulle-jäger’, (som jeg har blogga om tidligere), til cirka 50 kroner.
Og da jeg skulle ta handlevogn.
Så var det en episode der.
Ei kundedame slo etter en veps, (så det ut som).
Men jeg kunne ikke se noen veps der.
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 47.
Her er mer om dette:
PS 48.
Enda mer om dette:
PS 49.
Siden at det bare var tre kvarter, til at jeg måtte være, på ferjeterminalen, da jeg gikk fra Lidl.
Så dro jeg heller innom McDonalds på hovedjernbanestasjonen.
(For det er en liten omvei, bort til Cap-senteret.
For å si det sånn).
Og jeg bestilte et sånn tilbud, som de har hatt der, i flere måneder.
Nemlig to quarterpounder-burgere, (eller Royal Cheese, som de sier der), for fem euro, (det vil cirka 50 kroner).
Men siden at jeg vanligvis handler to ganger, på McDonalds, (brunsj og middag), når jeg er i Kiel.
Så tenkte jeg, at jeg kjøper bare med, et par sånne ekstra burgere, til en euro.
Og regna nesten med, at cheeseburgere der kosta en euro.
(For de har kosta ti kroner, i Norge.
For noen år tilbake).
Men det var hamburgere som kosta en euro.
(Så jeg på et skilt der).
Og da ville ikke hu fargede dama, bak disken, forstå hva jeg skulle ha.
For hu begynte da å kveme, (sånn som jeg husker det).
Selv om jeg fikk det jeg skulle ha til slutt.
(Men jeg måtte vel da si prisen, (en euro), for at hu bak disken, skulle skjønne bestillingen.
Noe sånt).
Og hu McDonalds-dama spurte vel heller ikke, om jeg ville ha kvitteringa.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 50.
Her er mer om dette:
PS 51.
Like før inngangen til ferjeterminalen, så går man, over en gangbru.
Og der stod det fire svære talibanister, (i 30/40-åra), og lagde propp, (husker jeg).
Og disse kvema også, (og var på meg), da jeg skulle printe ut boarding-cardet, (på Hjortneskaia), dagen før, (husker jeg).
(De har kanskje for få maskiner, til å printe ut boarding-card med, (Stena Line og DFDS har mange fler, sånn som jeg husker det).
Og alle de fire talibanistene, skulle liksom være med, for å printe ut boarding-card-et.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Her er mer om dette:
PS 53.
Det var også noen andre, som lagde propp, på den nevnte gangbrua, (før Taliban overtok):
PS 54.
Da jeg skulle i nattklubben, (på tilbakereisen).
Så møtte jeg hu ryddedama, (fra PS 27), på veien opp.
(Jeg hadde vorsa med tulle-jäger, på lugaren.
Så jeg var litt treig.
For å si det sånn).
Og i diskoteket, så var det, masse folk, med Mercedes-jakker, (av noe slag).
(Disse stod utafor ferje-terminalen, (i Kiel), og røyka, da talibanistene ‘herja’ der.
Sånn som jeg husker det).
Og ei dame, (som alle dansa med), i oktober-fest-kjole, (eller hva man skal si).
Så det var mest tyskere der.
(Må man vel si).
Og DJ-en satt bare på en kassett, (eller en ‘play-liste’), virka det som, med nymoderne tyske slagere.
(Noe sånt).
Så jeg bare dro derfra, før de stengte, (husker jeg).
For det var bare ei dame der liksom, og hu skulle alle danse med.
Så det ble litt klamt, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og jeg er også litt lei av, å bare spise kjedelige middager, (i X antall dager), etter å ha vært i Kiel.
Så derfor tenkte jeg, at det var greit, å heller spare litt penger, til matbudsjettet, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 55.
Her er mer om dette:
PS 56.
Jeg gikk vel en tur, på dekk, (etter å ha vært i diskoteket).
(Hvis ikke dette var på søndagen).
Og utafor hamburgerbaren, (var det vel), så stod det, en talibanist, og ringte, (med en mobil), husker jeg.
(Noe sånt).
Så det var litt spesielt, (husker jeg at jeg tenkte).
At det han gangstere der, (og liksom overvåket).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 57.
Det er ofte et helvete, når man skal av disse ferjene.
Folk med trille-kofferter har null kontroll på disse.
Og i køene er det så trangt, at man ikke alltid kan gå til siden, (for eksempel).
Så de burde kanskje ha venta litt, med å vaske lugarene, (etter at ferja er i land).
Sånn at alle ikke går i land samtidig.
For da hadde det kanskje blitt litt mindre trengsel.
(For å si det sånn).
Og folk hadde sluppet, å gå/stå, som sild i tønne.
(Må man vel si).
Eller om de kunne ha gjort landgangen osv. bredere.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 58.
Her er mer om dette:
PS 59.
Enda mer om dette:
PS 60.
Her burde vel noen ha funnet fram graffiti-fjerneren/malerkosten:
PS 61.Nasjonalbiblioteket har visst brukt mange millioner, på å bygge et ‘Mars-aktig’ kartsenter, som ‘aldri’ er åpent, (hvor er Fremskrittspartiet):
PS 62.
Her er mer om dette:
PS 63.
Enda mer om dette:
PS 64.
Man har også brukt lang tid, på å bygge om en Sodexo-kantine, (som Nasjonalbiblioteket på en måte deler, med ymse firma, i samme kvartal/bygg), som vel egentlig var grei, sånn som den var:
PS 65.
I garderoben, så virker ‘bruksanvisning-skiltene’ russiske, (må man vel si).
Tenk IKEA eller Tøyenbadet/Frognerbadet.
Der henger de ikke noen falmede ark, (med dårlig språk), her og der.
Men der er det snakk om ordentlige skilt, laget av en skiltmaker, (eller noe lignende).
Hvis det er noen skilt, i det hele tatt.
For det som er for publikum, burde være enkelt å forstå.
Hva er galt med å bruke en ‘nøkkel-patent’, (som IKEA og Tøyenbadet/Frognerbadet), for å si det sånn.
Hm.
Det kan man kanskje lure på.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Her er mer om dette:
PS 67.
For noen få år siden, så klagde jeg, (til Oslo kommune vel), på at de hadde hakekors, (som dekor), i en port, (i et kommunalt bygg), i Sommerrogata, men nå må jeg nesten klage på, at de har tatt bort halvparten, for de skulle jo liksom være så fine, (var det vel):
PS 68.
Her er mer om dette:
PS 69.
Enda mer om dette:
https://www.aftenposten.no/viten/i/kE1v/hakekorsene-paa-solli-plass
PS 70.
I Osebergskipet, så lå det visst en bøtte, med et lignende hakekors-mønster:
https://no.wikipedia.org/wiki/Buddha-bøtta#/media/Fil:Oslo,_Vikingskipshuset_(18).jpg
-
Det riktige må vel være, at Ica Norge, (som blant annet var deleiet av den store matvare-kjempen Ahold), fikk varene sine fem prosent _billigere_, enn Norgesgruppen. Noe sånt
https://e24.no/naeringsliv/i/3JeokM/bunnpris-vil-ikke-ha-konkurransehjelp-da-blir-vi-som-landbruket
PS.
Rundt årtusenskiftet, så var jo ICA, (med sine Rimi og ICA-butikker blant annet), den største grupperingen, innen dagligvarebransjen, i Norge.
Og da fikk vel ICA mer kvantumsrabatt, enn Norgesgruppen.
(Må man vel anta).
Og så gjorde ICA mange rare navne-endringer, (som ingen forstod), på sine butikker.
(Mange Rimi-butikker byttet navn til ICA Nær, (som hadde høyere priser osv.).
Og det var bare toppen av isfjellet).
Og Rimi og ICA-kjedene falt i populæritet.
(Og det er mulig at noen la merke til, at det bodde, en misfornøyd Rimi-butikksjef, (med en litt kjent blogg), i England, (nemlig meg), som hadde en arbeidssak, (mot Rimi), som jeg ikke kom noen vei med.
For å si det sånn).
Og så ble situasjonen snudd på hodet.
Norgesgruppen ble den største grupperingen, i Norge.
Men ICA hadde jo fortsatt mange butikker i Sverige og Baltikum, (blant annet).
Og Ahold, (inkludert ICA Norge), som er verdens nest største dagligvare-gigant, (sammen med Tesco), bak Walmart.
De fikk vel større rabatter, fra de multinasjonale selskapene, (som for eksempel Nestle), hvis jeg skulle tippe.
Det ville vært rart, hvis denne markedskraften, (eller om man skal si synergiene), ikke ble utnyttet.
(Vil jeg si).
Så her vet jeg ikke helt, om Coop, prater tull.
(For å si det sånn).
Når de vil ha det til, at ICA Norge måtte betale fem prosent mer, for varene sine, enn Norgesgruppen.
Det kan kanskje ha vært snakk om et enkelttilfelle.
Og hvis man da gikk litt tilbake i tid.
Så kunne det ha vært omvendt, (rundt årtusenskiftet), at ICA fikk varene billigst.
Og hvis man så på en annen leverandør, (som var mer internasjonal), så fikk kanskje ICA Norge varene billigere, fra den leverandøren.
(Siden at de var deleid, blant annet av den store matvare-giganten Ahold.
Som vel kjøper kjempestore kvantum, av varer som Colgate tannpasta, for eksempel, på verdensbasis.
Skulle man vel tro).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er vel også sånn.
Når det gjelder Coop.
At de har Coop, i både England, Sverige, Tyskland og Danmark, osv.
Så Coop Norge, kan muligens slå seg sammen, med Coop-organisasjonene, i andre land.
Og så få varer, fra internasjonale leverandører, (som Procter and Gamble, Nestle, Coca-Cola, Knorr, Unilever, osv., osv.), billigere, enn det Norgesgruppen, (med sine norske butikker og noen få i Danmark), klarer å få de.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
.jpg){kind=link}