Stikkord: Rimi
-
Min Bok 5 – Kapittel 184: Mer fra den tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi
Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.
(Og hadde den svarte Sierra-en min).
Så husker jeg det, at butikksjef Arne Risvåg, (fra Rimi Karlsrud), en dag, (muligens en søndag vel, hvis ikke dette var en helligdag, i en påskeferie, eller noe sånt), inviterte meg hjem, til rekkehusleiligheten sin, på Kolbotn, for å hjelpe han, med noe data eller internett-greier.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke nøyaktig hva det var, som Arne Risvåg, spurte meg, om å hjelpe han med.
Men det var noe, som jeg uansett ikke kunne gjøre noe med, akkurat der og da, (husker jeg).
(Men jeg ga han vel noe råd, om hva han kunne gjøre, da.
Noe sånt).
Jeg husker også at jeg syntes det, at ungkarsleiligheten, til Arne Risvåg, så litt kjedelig ut, (hvis jeg skal være ærlig).
Jeg selv var jo ganske tech-frik, på den her tida.
Og jeg hadde for eksempel PC-en min kobla, til både TV-en og stereoanlegget, da.
Men Arne Risvåg, han hadde vel ikke PC-en sin kobla, til noe annet, enn til en monitor, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og jeg mener å huske det, at jeg fikk et glass cola, av Arne Risvåg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så det var ikke snakk om noe mat-servering der, liksom.
Og Arne Risvåg, han holdt forresten med Liverpool, (når det gjaldt fotball).
(Og ikke med Everton, som jeg har holdt med, siden jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, på 70-tallet.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Det huska jeg, fra den første gangen, som jeg var på mitt første butikksjef-seminar, på Storefjell.
Arne Risvåg, (som da allerede var en erfaren butikksjef vel), han hadde vært og sett på en fotballkamp, mellom Liverpool og Everton, som Everton vant, etter scoring av Kevin Campbell, (husker jeg, at jeg prata med Risvåg om, ved et bord, som Irene Ottesen, (som vel introduserte meg for Risvåg, som hun kjente, siden hun selv var ambulerende butikksjef vel), også satt ved, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, som jeg var, på et butikksjefmøte, på Sinsen.
(Like før jeg slutta som butikksjef, tror jeg at dette må ha vært.
Og jeg slutta jo, som butikksjef, sommeren 2002.
Så dette kan vel ha vært våren 2002, (eller noe sånt), vel).
Og da, så var bilen min på verksted, (eller noe sånt), husker jeg.
(Jeg hadde ihvertfall tatt taxi dit da, (eller noe sånt)).
Og etter møtet, så ville gjerne Arne Risvåg og Irene Ottesen, kjøre meg, til en T-banestasjon, da.
(Noe sånt).
Og da, så satt jeg vel på med dem, til Ryen T-banestasjon, (mener jeg å huske).
(Siden de skulle den veien, da).
Og på veien til Ryen T-banestasjon.
Så spurte Irene Ottesen og Arne Risvåg meg.
Om David Hjort brukte narkotika.
(Husker jeg).
Jeg sa vel at jeg ikke visste det, (tror jeg).
(Eller, jeg svarte nok ihvertfall unnvikende, da).
For jeg hadde jo røyka hasj, sammen med David Hjort og kameratene hans.
(En eller to ganger, for å sosial, liksom).
Og hva hadde Arne Risvåg og Irene Ottesen, å gjøre, med dette å gjøre, liksom?
Var disse to Rimi-lederne egentlig sivil-politi, (eller noe sånt)?
Hvem vet.
Jeg husker ihvertfall det, at jeg syntes at det ble noe rart, over denne ‘spioneringa’, til Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.
Så derfor svarte jeg ikke ærlig, når disse spurte meg, om jeg visste om David Hjort brukte narkotika osv., da.
For jeg skjønte ikke helt, hvorfor Irene Ottesen og Arne Risvåg, spurte meg, om det her.
Jeg festa jo ganske mye, sammen med David Hjort, på fritida.
(Etter at jeg hadde jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998).
Så jeg så vel på det som et slags tillitsbrudd, da.
(Heter det vel).
Hvis jeg hadde sladret, om at David Hjort brukte narkotika, til Irene Ottesen og Arne Risvåg.
(For jeg mistenkte forresten også, at David Hjort brukte amfetamin.
Fra da David Hjort var på fester, hjemme hos meg.
(Fester som han, (mer eller mindre ihvertfall), alltid tok initiativet til selv, må jeg vel si).
Så hadde jeg lagt merke til det.
At David Hjort, på slutten av nachspielene.
Ofte pleide å gå inn på badet, en stund.
(Muligens sammen med Linn Korneliussen, vel).
Og når David Hjort så kom ut igjen, fra badet, så pleide han å spørre meg, om det var noe, som de kunne hjelpe meg med, i leiligheten..
Når det gjaldt å rydde, osv.
Og da trodde jeg det, at David Hjort hadde brukt amfetamin.
For dette var jo midt på natta.
Og jeg pleide ved heller å rydde, dagen etter, at jeg hadde hatt fest.
(Når jeg var edru osv., mener jeg).
Men jeg hadde vel lest det et sted, (mener jeg å huske), at når folk brukte amfetamin, så ble de sånn, at de liksom må gjøre noe, da.
(Hvis det ikke var for eksempel Pia som hadde fortalt meg dette, da).
Og dette fleipa jeg også med David Hjort om, en gang seinere, (husker jeg).
Og da freste bare David Hjort ut noen gloser, (for seg selv liksom), mener jeg å huske.
Så David Hjort ble sur, da jeg fleipa, om det her, da.
Så David Hjort, han kan også være litt aggressiv, (eller ihvertfall hissig og temperamentsfull da), må man vel si.
Så jeg valgte å ikke fortelle noe, til Arne Risvåg og Irene Ottesen, om David Hjort sitt narkotikabruk, da.
Når disse spurte meg om dette.
For disse to, de var jo mine butikksjef-kolleger liksom.
Og ikke min overordnede distriktsjef og regionsjef, liksom.
(For å si det sånn).
Og selv ikke min overordnede, (i Rimi), vel hatt noe med dette å gjøre, vel.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så lenge David Hjort sitt narkotikabruk, ikke gikk ut over jobben hans, i Rimi, (mener jeg).
Og da, så måtte vel isåfall hans overordnede, (i Rimi), ha tatt dette, med David Hjort selv da, (mente nok jeg).
(Noe sånt).
Selv om jeg må innrømme at jeg ikke er noen ekspert, på det her, da.
Eller, dette var ihvertfall et spørsmål, som jeg var helt uforberedt på.
Og jeg syntes at dette virka veldig planlagt, fra disse to butikksjefene, da.
Det var liksom som at disse to butikksjefene lurte meg inn i bilen, til Arne Risvåg, for å spionere, på David Hjort, da.
(Noe sånt).
Og det syntes jeg nesten at ble litt ekkelt da, (for å si det sånn).
(For da prøvde vel disse to å utnyttem, sitt kollegiale forhold, til meg, må man vel si.
Noe sånt).
Og Irene Ottesen, hu hadde jeg jo dratt sammen med, til Rimi sitt assisterende butikksjefmøte, på nettopp Rimi sitt hovedkontor, våren 1997.
Så Irene Ottesen, hu visste jo det, at jeg var kjent, i Sinsen-området.
Siden jeg jo hadde ligget, i cirka en uke, på Aker sykehus, da jeg opererte kneet mitt, i 1996, (altså året før det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997, som jeg dro på, sammen med Irene Ottesen).
Så Irene Ottesen, hu visste det, at jeg visste, at det gikk en buss ned til sentrum, som stoppet, like ved Aker sykehus, da.
(Som jo var kun cirka fem minutter å gå, fra Rimi sitt hovedkontor, da).
For Irene Ottesen og jeg, vi tok jo bussen, til nettopp utafor Aker sykehus, da vi skulle på det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997.
Så for meg, så ble det hipp som happ, liksom.
Om jeg satt på med dem, til Ryen T-banestasjon.
Eller om jeg gikk i noen få minutter, og tok en buss, ned til sentrum, fra like ved Aker sykehus der, da.
Dette ble liksom hipp som happ, for meg, da.
Men, da disse to butikksjefene spurte meg, om jeg ville sitte på.
Så syntes jeg jo det, at jeg måtte takke ja, til det.
Siden jeg vel syntes det, at jeg måtte prøve å være, litt sosial, da.
(For distriktsjef Anne Neteland, hu klagde jo for eksempel på meg, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en stund på det her.
Fordi at jeg ikke var interessert i å være sosial, med mine butikksjef-kolleger.
Enda dette jo var, fordi at jeg ikke visste hvor utestedet ‘Dattera til Hagen’, (på Grønland), lå).
Og jeg hadde jo sagt ja, til ‘Audi-Monika’ en gang.
Da hu spurte meg, (høsten 1998, må det vel ha vært), om jeg ville sitte på, til Rimi Nylænde, (må det vel ha vært), etter et butikksjefmøte, på Sinsen.
(Dette møtet må ha vært like før jeg kjøpte meg Sierra-en min, da.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Siden hu Audi-Monika jo jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.
Som var en butikk, som også lå, oppe på Lambertseter, da.
Og Audi-Monika, hu hadde ikke spurt meg noe, om narkotika.
(Mens hu kjørte meg, til jobben, i Audi-en sin).
Så jeg ble litt satt ut, (må jeg innrømme), da Irene Ottesen, plutselig begynte å spørre meg, om det her, da.
(Altså om David Hjort brukte narkotika).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Men det var forresten heller ikke sånn, at jeg kjente David Hjort, så utrolig bra.
Jeg hadde vel ikke så mye med han å gjøre, på den her tida, (hvis jeg husker det riktig).
Så det var ikke sånn, at jeg sladra, til David Hjort, om at Irene Ottesen, (og Arne Risvåg), hadde spurt meg, om han brukte narkotika.
(Ikke sånn som jeg husker det, ihvertfall).
For det hadde vel også blitt et tillitsbrudd, (denne gang ovenfor min butikksjef-kolleger Irene Ottesen og Arne Risvåg), tenkte nok jeg.
Så jeg sladra hverken på David Hjort.
Eller på Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.
Men jeg holdt vel denne episoden, (om den spioneringa, til Irene Ottesen og Arne Risvåg), for meg selv, vel.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvis jeg ikke fortalte om dette, til noen, på #blalblabla, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, (hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg skriver ihvertfall om dette nå, i denne boken, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Den her episoden.
(Da jeg satt på, med Arne Risvåg, til Ryen T-banestasjon, etter et butikksjef-møte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen).
Det er jo mer enn ti år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig, hva som ble sagt, under den her kjøreturen, da.
Men da jeg våknet, i dag morges.
(Mandag 25. mars 2013).
Så tenkte jeg det, at sa Irene Ottesen det, at Toro hadde sagt til henne det, at David Hjort brukte narkotika?
Hm.
Det er mulig, at dette var noe, som Irene Ottesen hadde hørt, av Toro aka. Thor-Arild Ødegaard, (fra Rimi Bjørndal), da.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men ingen av oss fire, (Irene Ottesen, Arne Risvåg, Thor-Arild Ødegaard og meg), var jo David Hjort, sin direkte overordnede.
Så jeg syntes at dette ble litt ‘feil’ da, (for å bruke et uttrykk, som Irene Ottesen, ofte pleide å bruke).
Det å prate om David Hjort sitt narkotika-bruk, under en uformell biltur, (eller hva man skal kalle det), da.
Spesielt siden ingen av oss tre, som satt i denne bilen, (under den her kjøreturen), fra Rimi sitt hovedkontor, (på Sinsen), til Ryen T-banestasjon.
(Nemlig Irene Ottesen, Arne Risvåg og meg).
Jobbet som David Hjort sin direkte overordnede, da.
(Ihvertfall ikke på den her tiden.
Som vel må ha vært rundt våren 2002, (hvis jeg skulle tippe).
For David Hjort, han hadde vel en svensk butikksjef, (som sin direkte overordnede), på Rimi Karlsrud, på den her tiden.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
For David Hjort, han jobbet jo som assisterende butikksjef, (på Rimi Karlsrud), da.
Og jeg hadde vel ikke så mye, med David Hjort, å gjøre, på den her tida.
Før jeg begynte som låseansvarlig, (ved siden av studiene mine, ved ingeniørhøyskolen), på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.
Da dukka plutselig David Hjort opp på lageret der, (mens butikksjef Irene Ottesen var på ferie), sammen med sin nye samboer-dame, (som jeg da ikke hadde sett før), Melina Jørgensen.
Og da, så hadde David Hjort både slutta i Rimi, (for å begynne som hjelpepleier, i Groruddalen, der hvor Melina Jørgensen jobba), og han hadde også flytta inn, hos hu Melina da, på Ammerud.
Men hva som hadde skjedd, med David Hjort sin karriere, i Rimi.
Det veit jeg ikke.
For jeg prata ikke så mye, med David Hjort, våren 2002, da.
(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).
Og David Hjort, han har ofte masse fest-planer, (og sånn), i hue.
Så det ble ikke sånn, at David Hjort forklarte, om hvorfor han slutta i Rimi, (i ettertid), da.
Men han begynte vel heller bare å fleipe, og sa noe sånt, som at han, (eller ihvertfall hans kollega Melina Jørgensen), nå jobba med: ‘Å tørke gamlinger i ræva’.
(Noe sånt)).
Så dette var ikke som noe uformell chatting, (for meg da), må jeg vel si.
Dette ble mer som at Irene Ottesen, (og muligens også Arne Risvåg), liksom prøvde å overvåke David Hjort da, (syntes jeg).
(Noe sånt).
Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Problemer med matbutikkene i England
Jeg har jo jobbet mange år, som butikkleder, i Norge.
(Jeg jobbet jo i tilsammen ti år, som butikkleder, i Rimi.
Først i cirka fire år, som assistent, (det vil si aspirant og assisterende butikksjef), på Rimi Lambertseter aka. Rimi Nylænde og på Rimi Bjørndal.
Så i cirka fire år, som butikksjef, (først på Rimi Lamberseter, så på Rimi Kalbakken og så på Rimi Langhus).
Og så i cirka to år, som låseansvarlig, (ved siden av studier), på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus).
Og jeg pleide ofte å jobbe seinvaktene, (siden jeg er litt b-menneske, må man vel si), da.
Så jeg er ganske vant med å stenge travle butikker, som Rimi Bjørndal, (som er vanskelig å stenge, på lørdager, vil jeg si), i Norge.
Så jeg har litt erfaring selv, med å stenge matbutikker, da.
Men her i England, så hender det noen ganger at jeg får litt ‘bakoversveis’, når jeg liksom har planlagt å handle meg mat, da.
For eksempel så handler jeg mye på Asda Walton, for tida.
En butikk som ligger cirka tjue minutter, å gå, fra der jeg bor.
Men jeg har jo jobbet, på OBS Triaden, (i Norge), før jeg begynte å jobbe, i Rimi.
Så jeg synes det er artig å handle på et stort hypermarked, da.
Og prisene er også lave der.
Og utvalget er veldig bra, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Asda Walton reklamerer med at den er åpen 24 timer i døgnet.
(Se bildet ovenfor).
Men det er en sannhet med modifikasjoner, (for å si det sånn).
For den butikken stenger klokken 22 på lørdager.
Og klokken 17, (eller noe deromkring), på søndager.
Så det er bare på ukedagene, at den butikken, holder det den lover, da.
(Nemlig å være åpen 24 timer i døgnet).
Så da jeg skulle handle, i går, så var jeg ikke sikker på om jeg kom til å slippe inn i butikken, (husker jeg).
For jeg var der cirka 21.35, da.
Og i England, så blir man noen ganger stoppet i døra, hvis man er der, like før stengetid.
En dag like før jul, så stengte Asda Walton klokken 24, (husker jeg).
Og da ble jeg nektet å handle der, når jeg dukket opp der, cirka klokka 23.45, (husker jeg).
Og det samme skjedde meg også i London en gang, (da jeg var på sommerferie der, sommeren 2003 vel), og jeg skulle handle på et Sainsbury’s supermarked, i nærheten av Kensington, vel.
Nemlig at en sikkerhetsvakt, (som engelske matbutikker ofte har), nektet meg å komme inn i butikken, enda det fortsatt var cirka ti minutter igjen, (eller noe lignende), før klokka hadde passert stengetiden, for denne butikken, da.
Og jeg har jo som sagt hatt ansvaret for å stenge norske matbutikker, i mange år, da jeg bodde i Oslo, og jobbet i Rimi.
Og for eksempel fra da jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Så husker jeg at jeg kikka på den klokka, som var i tippekassa.
(For jeg regna med at Norsk Tipping sin klokke, gikk riktig, da.
Siden de har spill som har har tidsfrister, for når man kan spille osv.).
Og når så klokka i tippekassa passerte 18, så gikk jeg bort til inngangsdøra, og stilte på en bryter, sånn at man ikke kunne gå inn i butikken lenger, da.
Så i Norge, så kommer man inn i butikken, helt fram til det siste sekundet, før stengetid.
(Det husker jeg godt, fra da jeg jobba, som butikkleder, i Norge).
Men her i England, så nekter de ofte kunder å handle, hvis de dukker opp for eksempel ti minutter _før_ stengetid osv., da.
(Og de begynner også å rope over høytaleranlegget i butikkene, om at man må gå til kassa.
Og dette begynner de med, (på Asda Walton), cirka tjue minutter, før butikken stenger).
Så jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk hjemover igjen, fra Asda Walton, i går.
(Etter å ha vært heldig denne gangen, og fått gjort unna handelen min, selv om jeg ikke var i butikken, før cirka en halvtime, før den stengte).
At skal jeg late som at Asda Walton stenger klokka 21, (istedet for klokka 22), på lørdager, tro?
For når skal man være der da, hvis de noen ganger stenger før stengetid liksom, (tenkte jeg da).
Jeg har ikke funnet noe svar på dette ennå.
Men på dette området så synes jeg at Norge er bedre enn England, (må jeg si).
For hvis en butikk stenger klokka 22, i Norge.
Så menes det at inngangsdøra stenger klokka 22 og ikke ti minutter før, liksom.
(Mens det er litt mer uklart, hva som menes, i England, da.
Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om åpningstidene til Asda Walton:
-
Det her er min første assistent, fra den tida jeg jobba, som butikksjef, i Rimi. Hun er helt umulig å forstå seg på
Min treningsdagbok…
av Wenche Berntsen den 23. januar 2011 kl. 18:21 ·Kjære dagbok,Jeg har akkurat fylt 36 år, og min bestevenn ga meg en uke med personligtrener i fødselsdagsgave.
Nå er jeg i og for seg fortsatt i kjempeform, jeg spilte tross alt fotballtil jeg var 20 år, men det kan jo være morsomt å få røre litt på seg.
Jeg ringte til treningssenteret og bestilte tid med en personlig trener.Jeg falt for Knut, som er en 24-årig mann som bortsett fra jobben sompersonlig trener også er aerobicinstruktør og modell for badeklær….!!!Det er han som er grunnen til at jeg skriver det her, han ba meg skrivedagbok for å holde orden på mine fremskritt. Det er mandag det gjelder…..Mandag:Jeg stod opp kl. 06.00. Det var skikkelig tøft å stå opp så tidlig, men da
jeg kom til treningssenteret, der Knut ventet i resepsjonen, ble alt heltplutselig mye lettere.
Knut er fantastisk! Han har blondt hår, fantastiske blå øyne, fin figurog et sjarmerende smil. Vi begynte med en rundtur på treningssenteret. Knut
viste meg apparatene og det første jeg måtte gjøre var å springe påtredemøllen.
Etter fem minutter tok Knut pulsen på meg, og han virket litt urolig overhvor høy den var. Det han ikke skjønte var at min puls var høy på grunn avat han stod så nært meg i sin trange lycra-outfit, jeg er jo i toppformellers! Da vi tok noen sit-ups pushet Knut på meg og jeg kjempet og stodpå, selv om jeg var trøtt i magen etter å ha holdt den inne helt siden jegmøtte han i resepsjonen.Etter treningen nøt jeg av å se på hvor smidig Knut rørte på seg da hantrente aerobicklassen sin. Jeg tenkte på at han var like flink der inne somhan var med meg.Det her kommer til å bli en FANTASTISK uke!!!Tirsdag:Jeg måtte drikke to kanner kaffe for å klare å stå opp, men til slutt varjeg utenfor døren og på vei for å trene. Knut tvang meg til å ligge på ryggog løfte en tung jernstang i luften. Etterpå la han vekter på den også! Benamine kjentes som spagetti på tredemøllen, men jeg klarte en hel kilometer.Smilet jeg fikk fra Knut da jeg gikk av tredemøllen var verdt strevet.Jeg har det kjempebra! Dette er andre dagen i mitt nye liv!Onsdag:Jeg prøvde å pusse tennene, og den eneste mulige måten var å ligge medhodet på tannbørsten og røre munnen frem og tilbake over den. Jeg tror jeg
har fått brokk i brystmusklene.Jeg fikk til å kjøre bil så lenge jeg slapp å styre eller bremse. Jeg
parkerte på en handikapparkering ved treningssenteret.Knut var litt ufølsom i dag, og hevdet at mine skrik forstyrret de andre
som trener på treningssenteret. Jeg har funnet ut at hans stemme er littfor pigg for sånne tidlige morgener, og når han skriker til meg får han en
nasal tone som er riktig irriterende. Jeg fikk vondt i brøstet da jeg skullestille meg på tredemøllen, så jeg måtte bruke trappemaskinen i stedet.
Hvem i helvete har funnet opp en maskin som simulerer en aktivitet somgjør heisen avleggs? Knut sa at det skulle hjelpe meg å komme i form og økemin livsnytelse eller noe sånt. Han pratet masse annen drittprat også!!Torsdag:Knut ventet på meg med sine vampyrlignende tenner i en grimase som skulle
forestille et smil, men den stygge formen på hans tynne lepper avslørtehan. Jeg kunne ikke noe for at jeg var en halvtime forsinket. Det tok meg
20 minutter bare å knyte skoene!Knut tvang meg til å trene med manualer. Når han så bort, passet jeg på å
springe og gjemme meg i damegarderoben. Han sendte Line for å hente meg, ogsom straff satte han meg til å ro i romaskinen!
Fredag:Jeg hater den lille dusten! Knut er det verste menneskelignede vesen somNOENSINNE er født på denne planeten! Idiotiske, anorektiske lilletreningsnarkomanen! Dersom jeg klarte å røre på en eneste liten del avkroppen min uten denne forferdelige smerten, skulle jeg slå han med den!Knut ville at jeg skulle jobbe med min triceps. JEG HAR INGEN TRICEPS! Omhan ikke vil ha hakk i gulvet, så burde han ikke ha gitt meg de der(%#¤!!) manualene, eller noe annet tyngre enn en brødskive for den delen.(Jeg er sikker på at han har lært seg dette på “Sadisthøyskolen”, han fikksikkert en hedersbemerkelse i grenen “tilføre smerte”).Tredemøllen kastet meg av og jeg landet på en helserådgiver. Jeg skulleønske at jeg hadde landet på noe mykere.Lørdag:Knut la igjen en beskjed på min telefonsvarer i morges, i det der ekle,såkalte pigge, gjennomtrengende toneleie han har. Han lurte på hvorfor jegikke dukket opp i dag. Lyden av stemmen hans fikk meg til å ville slå sundhøytaleren med den første tunge gjenstand jeg kunne få tak i, men dessverreså har jeg ikke kraft igjen til engang å trykke på knappene påfjernkontrollen. Jeg har sett på finsk TV i elleve timer.Søndag:Jeg dro til kirken i dag med gratis busstransport for handikappede, for åtakke Gud for at denne uken endelig er slutt! Jeg ba også til Gud om at minbestevenn til neste år velger en morsommere presang. For eksempel enrotfylling eller en skikkelig tarmskylling….. -
Magne Winnem jobber visst nå som rådgiver, i justisdepartementet. (Enda han er høyre-politiker og utdannet fra BI)
PS.
Magne Winnem jobber visst som IT-konsulent, i justisdepartementet, etter å ha gått datalinja, på Gjerdes videregående, (sammen med blant annet meg, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Her er mer om hva Magne Winnem har jobbet med, etter at han sluttet, som butikksjef i Rimi, (på midten av 90-tallet):
PS 3.
Her er mer om utdannelsen til Magne Winnem:
