Stikkord: Rimi
-
Min Bok 2 – Kapittel 55: Mer fra OBS Triaden, mm.
Min nærmeste sjef, (må man vel kalle henne), Helene, som var kassaleder, på OBS Triaden.
Hu pleide som tidligere nevnt, å kjøre meg hjem, noen ganger, etter jobben, på OBS Triaden.
Dette var da jeg bodde Ellingsrudåsen, (hvor jeg flytta til, i august 1991 vel), som ikke var så lang vei, unna Triaden.
Det var en kjøretur på fem minutter kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kom på nå, noe som hu Helene sa, at var grunnen til at hu bodde i Norge.
(En gang som hu kjørte meg hjem fra jobben).
Og det var at i Sverige, så var veiene mer oppmerka og sånn.
Mens i Norge, så var det ikke så mange streker merket opp på veiene, osv.
(Noe sånt).
Så hu mente vel at Sverige var mer regulert eller kultivert, (eller noe), enn Norge da, muligens.
Men hvorfor hu ikke likte å bo i Finland, det svarte hu vel ikke på, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte forresten noen ganger, at jeg hadde kamerater på besøk, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien.
Jeg husker at Magne Winnem var der en gang.
Jeg husker at jeg sa til han, at jeg ville prøve å finne en ‘fin dame nå’.
(Siden jeg ikke syntes at hu Ragnhild hadde vært så slank og smekker kanskje da).
Noe sånt.
Magne svarte ikke noe.
Men bare la det på minnet, tror jeg.
Dette var mens jeg gikk rundt i gangen der, mellom stua og rommet mitt, hos Arne og Mette og dem.
Og at Magne Winnem også gikk rundt der, og da bare babla jeg om det da.
Men han svarte ikke da.
Jeg lurer på om han var sur, på grunn av noe, med hu Ragnhild.
For det virka som at han og Willassen ble sure, da de møtte meg og hu Ragnhild da, på Burger King, den gangen.
Men hva det kom av, at dem eventuelt ble sure, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg mener at min tremenning Øystein Andersen, han var også på besøk, hos meg, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Og da kunne jeg ikke ta med dem inn på rommet mitt.
For der var det bare plass til en dobbeltseng.
Så de kameratene jeg hadde på besøk der, de hang i stua og sånn der da, når dem var på besøk.
Jeg lurer på om også Øystein sin kamerat, Glenn Hesler, også var på besøk der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Mega-butikken, på Furuset-senteret, den begynte å ha åpent, helt til klokken 22, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, husker jeg.
Og jeg pleide ofte å gå opp i kiosken, på Furuset-senteret, og kjøpe godteri osv., til å spise mens jeg så på Filmnet, om kvelden, hos Arne og Mette og dem da.
(For dem pleide å ha Filmnet-programbladet, liggende på TV-stue-bordet.
Så jeg pleide å kikke i det programbladet da, og se om det kom noen filmer, som jeg syntes så kule ut da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så ville Mette og dem, at jeg skulle kjøpe masse iskrem og sånn, når jeg skulle i kiosken, en kveld.
Men da jeg kom tilbake, så fikk jeg kjeft.
For jeg hadde gått på den innvandrerkiosken, på Furuset-senteret, istedet for å gå på Mega.
For jeg hadde glemt at Mega hadde fått utvidede åpningstider.
For de stengte vanligvis klokka 20.
Som var da OBS Triaden også stengte.
Så jeg dreit meg ut da, (siden jeg var stressa etter jobb, kanskje), og gikk og handla på det dyreste stedet da.
Noe jeg fikk høre av Mette og dem, da jeg kom tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var med på et par ‘smilekurs’ vel, når jeg jobba, på OBS Triaden.
Og på et av de, så lærte vi, at vi skulle si ‘Velkommen igjen’, til alle kundene.
Og jeg var vel kanskje den, som sa ‘Velkommen igjen’ lengst.
For alle de andre slutta å si ‘Velkommen igjen’ da.
Men jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, så jeg syntes vel det, at jeg måtte være flink, når det gjaldt kundeservice, og sånn da.
Jeg var vant til å ikke ta ting jeg fikk høre av kundene personlig.
For på handel og kontor, så lærte vi jo det, at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Men en gang, så gikk det litt vel langt, husker jeg.
En gubbe, i 60-åra kanskje vel.
Som virka som at han var fra landet kanskje, syntes jeg.
Han stod og skreik ‘velkommen igjen’, i kassa mi, gjentatte ganger.
Fordi en vare hadde vært feil prisa, i butikken, eller noe, da.
Så da gikk han kunden helt amok, husker jeg.
Og da var han sur på meg da, fordi jeg sa ‘velkommen igjen’, tror jeg.
Og ingen andre gjorde noe, da han gubben stod der, og skreik til meg.
Og jeg bare lot som ingenting.
Men jeg husker at Liss og/eller Fanney så rart på han kunden, eller meg, mener jeg å huske.
Men hva man liksom skal gjøre med sånne ‘forvirra’ kunder, det veit jeg ikke.
Jeg tror at det her må ha vært en bonde, (eller småbruker), eller noe sånt.
Og jeg var ikke så vant med bønder.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så brukte vi fortsatt de gamle Matland-uniformene, husker jeg.
Det var en svart genser, som det stod ‘Matland’ på, husker jeg.
Og jeg måtte bruke min egen olabukse, til uniformen, husker jeg at hu Klara på kontoret sa, da jeg fikk jobben.
Men på den tida her, så hadde jeg bare den svarte bomullsbuksa mi, husker jeg.
For olabuksene hadde kanskje blitt borte, når jeg flytta fra Abildsø, eller noe.
Hva vet jeg.
Ellers så hadde den vel blitt farga rosa kanskje.
Av hu kusina til Øystein, nemlig Anita, som jo skulle hjelpe meg, med klesvasken, da jeg var på besøk hos Øystein og dem, på Hanaborg, i noen uker, sommeren før det her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte gå på Cubus, på Oslo City, for å kjøpe meg et par olabukser, husker jeg.
Før jeg begynte på OBS Triaden.
Og da var jeg litt stressa, husker jeg.
Så størrelsen var litt feil, tror jeg.
Så jeg gikk tilbake dit, for å få bytta buksa.
Men jeg fikk ikke bytta, siden jeg hadde på meg buksa da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var også sånne billige olabukser, som ikke var så kule da, som Levis for eksempel da.
For det hadde jeg ikke råd til da.
Jeg pleide vanligvis ikke å kjøpe dyre olabukser, på den her tida.
Før jeg flytta til Oslo, så var jeg fornøyd, med å kjøpe olabukser fra Hennes og Mauritz, husker jeg.
Men gensere og sånn, de pleide jeg noen ganger å kjøpe dyre da.
Siden jeg hadde gått på markedsføring og sånn, så tenkte jeg vel det, at jeg burde prøve å se litt kul ut kanskje.
Men når det gjaldt olabukser, så så jeg ikke helt poenget, med å kjøpe de dyreste buksene.
Så når det gjaldt kjøp av olabukser, så tenkte jeg mer økonomisk da, enn når jeg kjøpte for eksempel gensere da.
Ihvertfall mens jeg fortsatt var tenåring, så hendte det at jeg kjøpte dyre merke-gensere, (enten Levis eller Ball), for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Matland ble til OBS, så fikk vi nye uniformer da.
Det var blå bukser vel, og hvite skjorter.
Og blå blazere.
Og også slips.
Så Arne Thomassen, han måtte lære meg å knyte slipsknute, husker jeg.
Det kunne jeg ikke fra før.
Når jeg gikk med det Carlsberg-slipset, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på byen, de første månedene, som jeg bodde i Oslo.
Så brukte jeg bare den samme slipsknuten, (en Magne Winnem hadde laget vel), hele tida.
Så det Carlsberg-slipset, det var ikke nytt, da jeg fikk det av Winnem da.
Han hadde nok antagelig brukt det selv og.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kassaleder Helene, hu ‘steila’, når hu så de sløyfene, som damene skulle bruke, til den nye uniformen, husker jeg.
Så det ble sånn, at dem fikk noen mindre sløyfer, tror jeg.
Eller så ble det sånn, at damene ikke brukte noe slips/sløyfe.
Ihvertfall så ville de ikke gå med de store, ‘jålete’ sløyfene, som de fikk beskjed om, fra Butikksjef John Ellingsen, osv., å gå med, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også at to damer, (to husmødre, i 20/30-åra kanskje), som handla i kassa mi, like etter at butikken skifta navn, til OBS Triaden, og vi fikk de nye uniformene.
De sa til meg i kassa, en gang.
At vi liksom lyste opp mer, vi Matland/OBS Triaden-ansatte, med de nye uniformene da.
Mens de smilte og var hyggelig liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den blå OBS Triaden-blazeren da.
Den var vel strikka muligens, tror jeg.
Og på for eksempel lørdager, på Matland/OBS Triaden der.
Så var det kjempemange kunder.
Og man måtte liksom prøve å være rask i kassa da.
Jeg var jo vant til å være en av de beste, i klassen min, på skolen.
Så jeg var nok ganske konkurranse-orientert da.
Så jeg prøvde jo liksom å være den som hadde mest penger i kassa, den og den arbeidsdagen da.
Og den som hadde minst diff., i kassa.
Så jeg stressa kanskje litt vel mye, da jeg jobba på OBS Triaden der.
Det er mulig.
Ihvertfall så ble det sånn, at mange av oss gutta, på gulvet og i kassa.
Vi brukte sjelden den blå blazeren.
Så jeg pleide etterhvert å sitte i kassa der, i en hvit skjorte, (som var kortarma vel), og med slips da.
Og etterhvert så klagde Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame der).
På at skjortene til meg, (og muligens en som het Glenn, som jobba på gølvet der), etterhvert begynte å bli grå, istedet for å være hvite da.
Og det var nok fordi, at jeg ikke var så flink, til å vaske klær.
Så jeg vaska nok hvite skjorter og fargede klær, som olabukser og sånn, samtidig da.
Så da ble kanskje ikke de hvite skjortene mine så ‘Blenda-hvite’, akkurat da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så var jeg inne hos hu nabodama, til Mette Holter, husker jeg.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen, til Mette Holter, høsten 1990 da).
Og dattera hennes, hu var vel egentlig ikke så mange år, yngre enn meg.
Jeg tenkte fortsatt på meg selv som en ungdom da.
Jeg hadde jo såvidt fylt 20 år.
Mens hu dattera var kanskje 16 år, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Og da, når jeg var inne hos nabodama den gangen, (i et eller annet ærend da).
Så satt hu dattera hennes, (som het Bea muligens, lurer jeg på ihvertfall).
Hu satt bare ved et bord, sammen med fire andre ungdommer, (tror jeg at det var).
Og dem sa vel ikke ‘hei’, eller noe, heller, tror jeg.
Så jeg kan ikke si at jeg ble så kjent med de tenåringsbarna, til naboen der, på Furuset.
Selv om jeg bodde der et år cirka vel.
Det var vel heller sånn at de nabo-ungdommene var sure på meg, tror jeg.
For hverken hu Bea, eller vennene hennes, sa ‘hei’ til meg, når jeg dukka opp, i leiligheten hos dem en gang da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om jeg liksom så meg rundt der da, og var litt nysgjerrig vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så sa Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame), på OBS Triaden til meg.
At noen esker, med Extra-tyggegummi, hadde gått ut på dato.
Så jeg kunne få de eskene med meg hjem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var vel 3-4-5 esker, med tyggis, tror jeg.
Blå og gul Extra-tyggegummi vel.
Og det var 20 pakker tyggegummi, i hver eske, tror jeg.
Så dette var vel rundt hundre pakker, med tyggegummi, tror jeg.
Og hver pakke kostet kanskje fem kroner da, i butikken.
Så jeg fikk tyggigummi for kanskje fire-fem hundre kroner da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha jobbet som butikksjef, i Rimi, så vet jeg jo det, at varer som går ut på dato.
De skal ikke folka som jobber i butikken, ta med hjem.
For da blir matkjeden redd for, at folk bare vil spekulere, i å la varer gå ut på dato.
Sånn at man får lov til å ta med seg masse mat med hjem da.
Så dette med at jeg fikk all den Extra-tyggegummien, av hu Kassaleder Liss, (var det vel).
Det var nok et brudd på diverse regler da.
Så når jeg tenker tilbake nå, og lurer på hva det her kan ha vært.
Så lurer jeg på om det kan ha vært et slag subtilt hint, fra noen ‘Kvinner er fra Venus’-damer, som liksom mobbet meg da, fordi jeg at kanskje hadde litt dårlig røyke-ånde da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det her var vel litt slemt, må jeg si.
Hvis en medarbeider har dårlig ånde, eller noe, så burde vel dette blitt tatt opp, i en medarbeider-samtale, eller noe, mener jeg.
Man kan ikke holde på å tulle sånn, mener jeg.
Så det her reagerer jeg litt på, når jeg tenker tilbake på tiden, på OBS Triaden da.
Selv om jeg bare syntes at det var kult, på den her tiden, at jeg fikk gratis tyggis.
Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe slags subtil ‘mobbings’ da.
Hvem vet.
Så sånn var nok muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Nei, det er ikke sant, jeg har aldri rørt Isa. Men Isa sa at det var henne som gikk under hytta mi om natta, da jeg sa at jeg hadde hørt en grevling
PS.
Isa har visst flytta til Fredrikstad nå, og hu har visst også vokst opp litt og, siden 2005, da hu var en jentunge, må man nok si:
http://www.facebook.com/profile.php?id=529371738
PS 2.
Isa er visst født i 1993, så hu var bare tolv år da, det året, som jeg jobba på gården Løvås, i Kvelde, i 2005:
http://www.gratisklaer.no/Profile.asp?id=11817
PS 3.
Mora til Isa, det er Grete Ingebrigtsen, og hu eide den gården Løvås, (som jeg jobba gratis på, i 2005), og bodde der sammen med min onkel Martin.
Men de har seinere flytta til Mysen da.
Men onkel Martin bor på gården Løvås enda, tror jeg.
PS 4.
Men nå har visst Isa blitt myndig da.
Kanskje hu kan sende meg papirene mine, tenker jeg.
Hvis du leser dette Isa, kan du sende meg papirene mine, som lå i en perm, i kofferten min, i hytta der, på Løvås?
Kan du scanne og maile de dokumentene?
Det er brev fra Rimi-Hagen osv, fra da jeg vant en konkurranse som butikksjef i Rimi.
På forhånd takk for hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 45: Mer fra det andre året jeg bodde i Oslo
På Hageselskapet så hendte det at Redaktør Lønø spurte meg, om jeg virkelig jobba så lenge som jeg skulle.
Siden det var fleksitid der, og siden jeg var b-menneske og ofte kom seint på jobb.
Jeg svarte vel bare at jeg gjorde det.
Men egentlig så hadde jeg vel ikke helt oversikten.
Men jeg satt ofte seint oppe, om natta, sammen med min tidligere stefar, Arne Thomassen, og så på filmer, på Filmnet, som var en 24-timers filmkanal, (noe som var ganske nytt i Norge, i 1990, og som jeg ikke var vant til å ha da).
Så jeg kom meg kanskje trøtt på jobben, i 10-tida da.
Og da skulle jeg vel være der, til i 17-tida, ihvertfall, (egentlig).
Men når det ble tomt med folk der, hos Hageselskapet.
Så syntes jeg nesten at det var som, at jeg gjorde noe galt der.
Siden jeg da var aleine igjen, (mer eller mindre ihvertfall), i lokalene til Hageselskapet.
Dessuten, så jobba jeg veldig raskt og effektivt, (hvis jeg kan si det selv ihvertfall).
Så jeg hadde sjelden noe å drive med etter at de andre hadde gått hjem.
Så da bare jeg stakk jeg, jeg også.
Dessuten så fikk jeg jo ikke lønn der.
Men jeg fikk jo bare vanlig arbeidsledighetstrygd, så jeg syntes egentlig ikke at dette var som en ordentlig jobb da.
Og derfor syntes jeg vel det, at jeg ikke behøvde å ta det så høytidelig, om jeg jobba seks, syv eller åtte timer hver dag liksom.
Og Arne og Mette, de var også sjelden hjemme.
De pleide å dra på bingo og travbanen og fikk seg etterhvert jobber.
Så jeg måtte også lage middag for Axel, ihvertfall de første ukene, som jeg jobba, hos Hageselskapet der, husker jeg.
Og da pleide jeg å kjøpte noen sånne ostesnitzler, og sånn, som de hadde på Mega, på Furuset-senteret der, husker jeg, etter jobben.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mens jeg jobba for Hageselskapet, at jeg bestemte meg for å bli enda mer ‘ordentlig’.
Jeg hadde jo slutta med å stjele i butikker, osv., før jeg flytta inn til Oslo.
Og mens jeg jobba for Hageselskapet, så huska jeg det, at jeg også ønsket å slutte, med å snike på T-banen.
Så etter denne tida så har jeg vel så godt som alltid hatt månedskort da.
(Når jeg ikke har hatt bil da).
For jeg tenkte vel som så, at det ville vært flaut, å ikke komme seg på jobb, på grunn av at man ble tatt i kontroll, eller noe.
Og det var også en viss risiko for at kolleger osv., kunne se det, på T-banen kanskje, hvis man ble tatt i kontroll.
Og da ville de ihvertfall fått noe å prate om, i lunsjpause osv., (for å si det sånn), hos Hageselskapet da, (tenkte jeg kanskje).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den første gangen vel, som jeg satt med ned, ved feil bord, i lunsjpausen, hos Hageselskapet der.
Så satt Kontorsjefen og de andre sjefene seg der også.
(Av en eller annen grunn).
Men den andre gangen som jeg satt meg ved feil bord, da gjorde dem vel ikke det, tror jeg.
Men hvorfor det og det bordet var feil bord, det fikk jeg ikke med meg.
Så det hendte at jeg heller gikk og kjøpte meg noe mat, på Oslo City, som ikke var så langt unna, i lunsjpausen.
En pizzabit, eller noe sånt, kanskje, (uten at jeg husker det helt nøyaktig, hva jeg spiste da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de første dagene, som jeg jobba, hos Hageselskapet.
Så fikk jeg også en utgave, av Hageselskapets kalenderbok, (som var en grønnaktig og ganske stor ‘syvende sans’-aktig bok), for 1990, av Redaktør Lønø, (husker jeg).
Så der kunne jeg skrive opp tidspunkt for jobbintervjuer og sånn da.
Og etter det, at jeg fikk den kalenderen.
Så har det blitt som en vane for meg, vil jeg si.
At jeg både da jeg bodde i Norge, og nå som jeg bor i England, pleier å kjøpe en sånn syvende sans-bok, hvert år, (mer eller mindre, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var med en kar, hos Hageselskapet, (som jeg syntes at var litt usympatisk, for å være ærlig, han var vel ihvertfall ganske sjefete, mener jeg), for å jobbe på standen, til Hageselskapet, på landbruksmessa, på Hellerudsletta.
Så dro vi til Prior, (eller noe), ikke så langt unna Hellerudsletta der.
Og da kunne vi spise, (ganske så subsidiert vel), i kantina til Prior, (var det vel).
Siden både Hageselskapet og Prior var noe med land/hage-bruk/Senterpartiet(?)/’bønder’ da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var på jobbintervju, hos han butikksjefen på Rimi Oppsalstubben, (som gikk med stripete Ball-genser), høsten 1990.
Så husker jeg forresten at han ble imponert, fordi at han spurte meg, om hva jeg visste om Rimi.
Og jeg var jo kamerat, med Magne Winnem, som jobba som leder, i Rimi, på den her tida.
Så jeg svarte det, at Rimi bestod av både egeneide og franchise-butikker.
Da ble han butikksjefen imponert, husker jeg.
Han fortalte det, at mange ikke visste om det, at Rimi hadde egeneide butikker.
Og han nevnte det, at Rimi Oppsalstubben, var en sånn egeneid butikk da.
Jeg burde vel da kanskje ha nevnt det, at jeg kjente Magne Winnem, som var leder i Rimi.
Men Winnem jobba jo ute i Bærum der, (på Rimi Nadderud), og han var også i militæret, på den her tida, (hvor han var Hovedtillitsvalgt vel), så det var kanskje derfor jeg ikke nevnte det, at jeg hadde lært en del om Rimi, etter at Winnem hadde vært på vorspiel hos meg, en del ganger, etter at jeg hadde flytta til Oslo da.
Det er mulig.
Ihvertfall så ble det bare sånn.
Men jeg ble kanskje litt satt ut av den stripete Ball-genseren, (som var veldig umoderne, i 1990), til han butikksjefen på Oppsal der, det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn var det.
Klara, (som var sjef på kontoret der vel, hos Matland/OBS Triaden), hu prata jeg med, på telefonen, noen dager etter at jeg hadde vært på jobbintervju hos dem.
Klara fortalte meg det, at jeg var den av søkerne, som fikk jobben, (et vikariat, på seks måneder, heltid), siden jeg hadde jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, (som ekstrahjelp), et drøyt år tidligere, og derfor var den av søkerne, som var best kvalifisert da.
(Siden ingen av de andre søkerne vel hadde jobba i butikk før).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han tidligere nevnte familievennen, til Arne og Mette, nemlig Svein Martinsen.
Han var på besøk hos Arne og Mette kanskje en gang i måneden, (eller noe).
(Og han pleide da ganske ofte å ha med seg kona si.
Ei dame med mørkt, (og muligens krøllete), hår vel).
Axel fortalte meg historier forresten om Svein Martinsen.
Når Axel var med Arne og Mette, på travbanen, så kunne Svein Martinsen si til Axel, (som fylte tolv år vel, høsten 1990), at her har du en hundrelapp, (som var mye penger, på den her tida, for en ti-tolv-åring), gutten min, gå å kjøp deg noe godt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel fortalte også det, at Svein Martinsen pleide å være litt sånn ‘show-off’ vel, når han handla mat, på Matland, (som var akkurat den butikken, som jeg fikk jobb i, etter tips fra nettopp Svein Martinsen da, og som skifta navn til OBS Triaden, på rundt den her tida, etter å ha blitt solgt fra en disponent Paulsen, (som seinere åpna en Rema-forretning, på Furuset Senter), og til Forbrukersamvirket da).
Matland hadde en stor og fin ferskvareavdeling.
Og Svein Martinsen pleide visst å si, ‘også et par hekto roastbiff til katta’, når han handla i ferskvareavdelingen der.
Så Martinsen var vel litt ‘harry’ og litt sånn show-off da vel.
(Ihvertfall hvis jeg skjønte Axel rett).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Martinsen fortalte meg også en historie, fra Forbrukersamvirket, en gang, når han var på besøk, hos Arne og Mette, høsten 1990, husker jeg.
En sjef, i Forbrukersamvirket, hadde slutta i jobben.
Og når de andre sjefene fant et fryselager, som han sjefen hadde hatt ansvaret for.
Så hang det masse griseskrotter der, som var fulle av mark.
‘Dette tar jeg hånd om, stol på meg’, (eller noe), sa han ene av Forbrukersamvirket-sjefene da, til de andre.
Og uka etter, så hadde det vært tilbud, på sterkt krydra grillkjøtt, i alle Forbrukersamvirke-butikkene, i Norge da.
(Ifølge Martinsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også mye mer som skjedde, høsten 1990.
Og det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til en som lurte på hva jeg synes om Amadeus de Lange
Gmail – Hva mener du?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Hva mener du?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Feb 4, 2012 at 2:18 PM
To:
petter olsen <horratio_00@hotmail.com>
Hei,at Amadeus de Lange skriver om meg.Det gjør meg ingenting, det er jo ytringsfrihet i Norge.Så det har han jo lov til.Men jeg orker ikke å gå inn i detaljene om det som står der.Jeg kan ta en ting.Det stod at jeg var veldig aggressiv, osv.Men jeg var vel ikke kjent for å være aggressiv, da jeg jobba som butikksjef i Rimi, i Norge, for eksempel.Da hadde nok kundene flykta til Rema ganske raskt, vil jeg tippe på.Så den er jeg ikke sikker på om jeg kjøper.Med johncons-blogg hilsen
Erik Ribsskog
On Sat, Feb 4, 2012 at 10:22 AM, petter olsen <horratio_00@hotmail.com> wrote:Amadeus de Lange skriver om deg…
http://users4.smartgb.com/g/g.php?a=s&i=g44-61845-01
