johncons

Stikkord: Rimi

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog lat, gjorde ikke jobben sin som butikksjef’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog lat, gjorde ikke jobben sin som butikksjef’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20lat%2C%20gjorde%20ikke%20jobben%20sin%20som%20butikksjef&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

    PS.

    Det er ikke sant, vil jeg si.

    Jobben til en butikksjef er å få bra resultater.

    Og jeg hadde bra resultater i alle de tre butikkene jeg jobbet i som butikksjef.

    (På Rimi Kalbakken var ikke resultatene så bra, men de var så dårlige fra før der, så man kunne nesten ikke vente at de automatisk skulle bli bra, på bare noen få måneder, men jeg fikk resultatene til å bli bedre ihvertfall, med høyere omsetning og mindre svinn, mener jeg å huske).

    Og på Rimi Nylænde, da jeg jobbet der, i år 2000, så fikk vi kjempebra resultater.

    Og vi fikk også veldig bra resultater, på Rimi Langhus, i 2001, hvor vi vant Rimi Gullårer-konkurransen mm.

    Så jeg vil si det var bra resultater for en fersk butikksjef.

    Men men.

    Men jeg kunne nok vært flinkere til å motivere de ansatte.

    Men jeg prøvde å lære mer om ledelse, og jeg fulgte med veldig på de kursene i praktisk ledelse, som vi butikksjefene var på, på Rimis hovedkontor, i 2001.

    Og jeg spurte også distriktsjef Anne Katrine Skodvin, om jeg kunne få ta et kurs i ledelse, på Varehandelsens Høyskole, siden jeg hadde hatt problemer med ledelse, i jobben på Rimi Kalbakken.

    Men Anne Katrine mente det fikk være nok ledelseskurs, med de kursene på Sinsen.

    Hun sa jeg kunne gå på et kurs, men ikke kurs i ledelse, av en eller annen grunn.

    Og da syntes ikke jeg det var så spennende å gå kurs, for det var jo ledelse som jeg hadde hatt problemer med, på Kalbakken osv.

    Så sånn var det.

    Og i årene før jeg begynte som butikksjef, i 1998.

    Altså fra 1992 til 98, I drøye fem år da.

    Da jobbet jeg som om jeg hadde strikkmotor omtrent, og fylte varer i hyllene og ryddet alle hyllene i butikken osv.

    Og jeg jobbet også på Rimi Bjørndal som assistent, hvor det var veldig hektiskt å jobbe.

    Og de første årene som leder, når jeg hadde tid til det, for jeg bodde på Ellingsrudåsen, hvor jeg ikke kjente så mange, da pleide jeg å dukke opp ihvertfall en time tidligere hver dag, for å få butikken til å bli bra osv.

    Og det var mens jeg hadde en årslønn på 140.000 osv., som Rimi-assistent.

    Og jeg jobbet alltid veldig hurtig og effektivt vil jeg si, i alle disse årene.

    Så jeg tviler på at det er noen medarbeidere, som Rimi har tjent så særlig mer på å ha ansatt, enn meg.

    Da jeg begynte som butikksjef, så skjønte jeg jo det, at jeg måtte ha kontrollen, når jeg jobbet i butikken.

    Så ikke det kom tyver og stjal alle varene i hyllene, f.eks.

    Så da jobba jeg meg ikke like ofte inn i komatåka som jeg gjorde som assistent.

    Men jobben min som butikksjef, mener jeg, var jo mer å få resultatene bra, enn å jobbe meg inn i komatåka, og miste kontrollen over meg selv og butikken.

    Men at jeg var lat, nei det var jeg langt ifra.

    Jeg prøvde alltid å gjøre mitt beste, i alle år på Rimi, for at butikken skulle bli best mulig og få best mulige resultater.

    Jeg var litt overarbeida, etter mange års slit i Rimi, de siste årene som butikksjef osv.

    Men at det skal bety at jeg er lat, det er jeg ikke enig.

    Sliten og lat, er ikke det samme, så det er jeg ikke enig i.

    Og selv om jeg var sliten så prøvde jeg alltid å få butikken til å bli best mulig.

    Så det her er ikke jeg helt enig i.

    Men han Kjetil, som var assistent, på Rimi Kalbakken, han angrep meg for dette.

    Han mente at jeg skulle bare jobbe og jobbe, med å fylle opp hyller og sånn.

    Og ikke bruke tid på å tenke.

    Men jeg var vant til, fra Rimi Nylænde, der jeg jobbet som butikksjef først, å prøve å bruke hue, for å få bra resultater.

    For jeg mener at butikksjefarbeid, er ikke bare å bruke kroppen, men også å bruke hue.

    Og jeg mener også at man burde ikke bare konsentrere seg om arbeide med varer osv., når man er butikksjef, men man bør også ha ører og øyner åpne, for hva som foregår i butikken ellers.

    Av tyveri og sånne ting.

    Så da kan man ikke bare jobbe seg inn i en komatåke, da mener jeg butikken og Rimi er mer tjent med å ha en butikksjef, som er årvåken og har kontrollen.

    Men jeg var ikke noe flink til å forklare dette til han Kjetil.

    Hvordan jeg tenkte.

    For jeg syntes han var litt aggresiv.

    Så jeg fikk aldri noe bra kommunikasjon med han.

    Men det må vel jeg ta mye på min kappe, siden jeg var hans sjef.

    Så derfor ville jeg gjerne lære mer om ledelse osv., etter at jeg begynte som butikksjef på Rimi Langhus, etter Rimi Kalbakken, for jeg skjønte at jeg hadde en del mer å lære på det området.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om Rimi-Hagen. (In Norwegian).

    Fire av Hagens mest trofaste medarbeidere ble i løpet av kort tid uten jobb.

    VG har kontaktet alle fire, men de vil ikke la seg intervjue. VG kjenner til at flere har skrevet under avtaler om at de ikke skal snakke om sin tid i Hakon Gruppen.

    – Hagen har råd til å sette en advokat på meg i 70 år. Jeg tør ikke si noe. Jeg har ingenting å stille opp med dersom han bestemmer seg for å ta meg, sier en tidligere sentral medarbeider.

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=9291184

  • Anmeldelse av Stein Erik Hagen og frimurer Halvorsen for mordforsøk. (In Norwegian).

    Anmeldelse av Stein Erik Hagen og frimurer Halvorsen for mordforsøk. (In Norwegian).







    Google Mail – Anmeldelse av mulig mordforsøk.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av mulig mordforsøk.




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Nov 25, 2008 at 11:25 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg har en blogg, www.johncons-mirror.blogspot.com , hvor jeg har et

    tracking-cookie program installert.

    Så da kan jeg se de søkene, hvor Google finner min blogg.

    Og igår, så så jeg et par sånne søk:

    ‘albansk mafia møte med halvorsen i desember’.

    og

    ‘ulf halvorsen erik ribsskog’.

    Og tidligere, så har folk søkt på:

    ”elden + halvorsen site:johncons-mirror.blogspot.com‘. (Altså et søk

    på min blogg).

    ”halvorsen albansk mafia erik ribsskog’.

    Og jeg søkte litt på Ulf Halvorsen, og da kom det opp et navn:

    ‘Frimurer Ulf Arild Fjeld Halvorsen

    Ulf Arild Fjeld Halvorsen er født i 1946, har stillingen Edb-sjef og

    bosted Spania

    Han er medlem av Johannes-losjen Carl Johan og den høyere losjen Den

    Norske Store Landsloge

    Halvorsen har graden X (Høyt opplyst St. Johannesloges betrodde bror,

    ridder av Purpurbåndet).’.

    http://www.tv2nyhetene.no/prosjekt/frimurer/losjer/carl-johan/medlem/73274

    Altså, nå har jeg jobbet 12 år, i Rimi, i Norge, blant annet en del år

    som butikksjef.

    Og i 2001, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, da fikk jeg et brev

    av Rimi-Hagen, Stein Erik Hagen,

    siden Rimi Langhus, vant en konkuranse, som het ‘Rimi Gullårer’.

    Det var undertegnet av Hagen, men det var slitt et hull, formet som en

    sprekk, på bretten i brevet, og

    konvolutten.

    Samtidig med at Hagen sendte en Rimi-penn.

    Han gratulerte meg, og sa at jeg var en flink leder osv.

    Men men.

    Men jeg mistenker, at han kan ha blitt sur på meg, for at jeg ville

    slutte i Rimi, i 2002.

    Og han har jeg jo lest er frimurer.

    Og at han da kan samarbeide med nevnte frimurer Halvorsen, med å få

    den albanske mafian, til å

    myrde meg, på en måte som tar bort oppmerksomheten fra Hagen & Co.

    Sånn kan det ihvertfall virke for meg, at dette henger sammen.

    Som jeg tidligere har opplyst Kripos, så overhørte jeg jo, etter at

    jeg sluttet som butikksjef, og

    begynte å studere på HiO, ingeniørhøyskolen, Oslo, i 2003, mens jeg

    hadde en ekstrajobb,

    som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og i 2005, på onkelen min sin gård, i Larvik, så ble jeg forsøkt

    drept, men jeg kom meg avgårde

    til Liverpool, hvor jeg er ennå.

    (Og Rimi-Hagen, flytta jo til Larvik, i 2004, eller noe, så om han kan

    være invovert, og stå bak

    dette, siden han ikke liker at folk slutter å jobbe for han, eller noe?)

    Noe sånt tror jeg det må være.

    Så dette vil jeg gjerne anmelde.

    Jeg sender med to skjermbilder, fra de søkene nevnt ovenfor, fra igår.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog





    2 attachments

    dagens statcounter 2.JPG
    172K
    m%C3%B8te+halvorsen+desember.JPG
    146K





  • Er det rester etter mennesker i maten i Norge? (In Norwegian).

    Erik R View profile
    More options Nov 13, 10:30 pm

    On Nov 13, 6:53 pm, Thomas Lundquist wrote:

    > Harald Mossige writes:
    > Idun Ketchup er ikke dyr men norsk og merke.

    Nemlig.

    Idun Ketchup, er også en Orkla-vare.

    Hvordan kan varer som

    – Idun Ketchup.

    – Pizza Grandiosa.

    – Gøy saft.

    – Stabburet leverpostei.

    Osv.

    Hvordan kan disse være så billige, når Orkla (som
    har alle disse varene, og også flere kjente merke-
    varer, som er billige og merkevarer).

    Hvordan kan Orkla selge disse varene så billige,
    når de bruker en formue, på å reklamere for de?

    Hvordan kan disse merkevarene, være billigere
    enn konkurentenes varer, som nesten ikke bruker
    noen penger på reklame?

    (I hvertfall ikke til sammenligning).

    Og disse merkevarene er så sterke.

    Det er nesten noe lignende av Coca-Cola.

    For å ta et eksempel.

    Hvordan kan Orkla ha så proft. markedsførings-
    apparat?

    Møllers tran, det er det samme der.

    Orkla må ha ‘hjernevasket’ norske folk, i
    tiår, for å få en slik posisjon i markedet.

    Tidligere i tråden, så kom det frem, at
    de norske matvare-leverandørene, var som
    en mafia.

    Det var bare noen få produsenter, innen
    hver varekategori.

    Men er de mafia på den måten, at de
    ikke bare tuller med tranen, og lar måkene
    skite i tranen, og unngår å vaske tran-tappe
    maskinene, i flere år, og selger teknisk
    tran, som tran til mennesker.

    Slik Orkla gjorde med Möllers Tran.

    Men, driver de også å tuller med
    ingrediensene, i varer som Pizza Grandiosa,
    Stabburet Leverpostei, osv., lurer jeg på.

    På 90-tallet, så chattet jeg på en web-chat,
    sol chat, 30ognoe, tror jeg det var.

    En søndag kveld, så det var bare to folk der.

    Og da sa hun dama, at han andre der hadde
    sagt, at det var hjernemasse, i Stabburet
    Leverpostei, (de gule boksene).

    De sa ikke fra hvordan dyr.

    Eller hva det var.

    Men jeg synes man kan spørre om, om det
    er en ordenlig mafia i Norge, som det ikke står
    om i avisene, som putter rester etter f.eks.
    døde mennesker, i maten.

    Er det derfor svenskene bannlyste Grandiosaen.

    Og er det derfor at direktørene i Orkla, begynte
    å si at det var gelatin, i Grandiosaen.

    For at de skulle passe med, at de har blitt
    funnet svin i den?

    Eller menneskekjøtt, som ligner på svinekjøtt,
    ettersom mennesker og svin, spiser mye av
    den samme maten.

    Også et par-tre episoder, som skjedde de 12
    årene jeg jobbet på Rimi, gjør at jeg lurer på
    om de kan være slik, at de putter rester
    etter mennesker i maten.

    Noe er det i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://groups.google.com/group/no.alt.mat/browse_thread/thread/ba6a67d1f33c4db2/b1c7942c9d8d5124

  • Mer fra diskusjonen om Grandiosa og norsk mat, på Usenet. (In Norwegian).

    Thomas Lundquist View profile
    Harald Mossige writes: > Det er dei store matvare produsentane som i praksis styrer kva > sombiforbrukarane i Norge skal kjøpa, og for dei er der bare /eit/ > mål som er heilagt, forteneste. Dei gjev fulstendig faen i kva > kundene treng. Kundene er ikke gode de heller. Lidls problemer er et godt eksempel. Kundene vil ha billige norske merkevarer, ikke billige varer. De tror, tross bevis på det motsatte, at Gilde og Prior er bra vare. Og siden Gilde og Prior er Godt Norsk får de stor nok makt til å hindre de som reelt er gode og bra i å få plass i butikkene. > > Er leverandørene av mat i Norge som en slags mafia? > Ja. Det er dei. Liten tvil om det. > Ennå finnes der små produsenter som satser på kvalitet, men > eg har store vansker med å finna slike varer i nokon av dei tri > store forretningane her i bygda. Ikke så rart det, både kunder som vil betale minst mulig og butikker som ikke tør slippe dem til fordi da blir bødene sure. ez — Med infrastruktur bygger vi landet. Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html
    More options Nov 13, 7:27 am

    Newsgroups: no.alt.mat
    From: Thomas Lundquist
    Date: 13 Nov 2008 08:27:37 +0100
    Local: Thurs, Nov 13 2008 7:27 am
    Subject: Re: Mistanke om at det er noe galt med innholdet i Pizza Grandiosa.
    Reply | Reply to author | Forward | Print | Individual message | Show original | Report this message | Find messages by this author

    Harald Mossige writes:
    > Det er dei store matvare produsentane som i praksis styrer kva
    > sombiforbrukarane i Norge skal kjøpa, og for dei er der bare /eit/
    > mål som er heilagt, forteneste. Dei gjev fulstendig faen i kva
    > kundene treng.

    Kundene er ikke gode de heller. Lidls problemer er et godt
    eksempel. Kundene vil ha billige norske merkevarer, ikke billige
    varer. De tror, tross bevis på det motsatte, at Gilde og Prior er
    bra vare.

    Og siden Gilde og Prior er Godt Norsk får de stor nok makt til å
    hindre de som reelt er gode og bra i å få plass i butikkene.

    > > Er leverandørene av mat i Norge som en slags mafia?

    > Ja. Det er dei.

    Liten tvil om det.

    > Ennå finnes der små produsenter som satser på kvalitet, men
    > eg har store vansker med å finna slike varer i nokon av dei tri
    > store forretningane her i bygda.

    Ikke så rart det, både kunder som vil betale minst mulig og
    butikker som ikke tør slippe dem til fordi da blir bødene sure.

    ez
    —
    Med infrastruktur bygger vi landet.

    Siteringsproblemer? : http://www.bersvendsen.com/usenet/quoting.html

    Erik R View profile
    More options Nov 13, 9:46 pm

    On Nov 13, 10:04 am, Cecilie Wian wrote:

    – Hide quoted text –

    > On 13 Nov, 00:29, Harald Mossige wrote:

    > > Erik R skreiv:

    > > > On Nov 12, 9:46 pm, Harald Mossige wrote:
    > > >> Erik R skreiv:

    > > >>> On Nov 11, 7:13 pm, “jon-gunnnar” wrote:
    > > >>>> “Erik R” skrev i meldingnews:b7229726-a571-4d39-962e-bdd79e6a7384@w39g2000prb.googlegroups.com…
    > > >>>>> hva kan det komme av i såfall, at svenskene har bedre smak enn
    > > >>>>> nordmenn?
    > > >>>> Vel – de fleste land har bedre smak enn nordmenn 😉 Svenske matbutikker er
    > > >>>> gjennomgående bedre enn norske. Sjekk f.eks. ostedisken, masse
    > > >>>> svenskprodusert god ost. I norge har vi norvegia, samt….
    > > >>>> —
    > > >>>> jgp
    > > >>> Hei,
    > > >>> men hva kan det komme av at det er så dårlig mat i Norge da?
    > > >> Kunskapsmangel, og manglande samarbeidsevne.

    > > >> Folk flest som handler i butikker, trur at poteter = poteter. Dei er
    > > >> ikkje klar over at der finnes 200 varianter, og dei går som i ei svima
    > > >> og godtek det blårussen i butikkjedane har bestemt at kundene skal kjøpa.

    > > >> Desutan mangler den mest elementære kunskap om matstell, kosthald og
    > > >> kokekunst.

    > > >> Vi kan ikkje anna venta når menigman trur at flaskeveten er subdare en
    > > >> aqua krana.

    > > >> HM

    > > >>> Med vennlig hilsen
    > > >>> Erik Ribsskog- Hide quoted text –
    > > >> – Show quoted text –

    > > > Hei,

    > > > ok så det mangler kunnskap om mat ja.

    > > > Men kan det være at produsentene, som Orkla, utnytter dette, at
    > > > kunnskapen om mat i Norge, er så dårlig.

    > > Ja, omtrent /alle/ produsentane utnytter dette. For dei “store”
    > > produsentane er det medveten politikk, for dei mindre er det ei felle
    > > dei er fanga i.

    > > > Og hvorfor er kunnskapen om mat bra i noen land, men dårlig i
    > > > andre land?

    > > Eg har ikkje kunskap som kan verifisera påstanden.

    > > > Er det i forbindelse med rasjoneringen, under krigen, og etter
    > > > 2. verdenskrig, at folk bare fikk et slag mat i butikken, og
    > > > var glad til med det.

    > > Nei. I dei tidene var alle svært medvetne om kvalitet og næringsverdi.
    > > Dei viste at at familiane bare kunne overleva dersom dei knappe
    > > rasjonane blei utnytta til godt råvarevalg. Du bør hugsa at matstell og
    > > kosthald var skulefag i den sjuårige skulen. Då som nå galt regelen:
    > > “Veien til mannens hjerte går igjennom magen.”

    > > > Så har Norge egentlig aldri våknet opp igjen etter krigen.

    > > Etter krigen har nordmenn blitt sløva ned. Når tid var det at
    > > skulekjøkken og kostlæra “blei tatt ut” frå skulen, og i praksis
    > > overlatt til “reklameindustrien”?

    > Sånn litt tilbake til utgangspunktet: “sverige” er ikke en butikk.
    > Artig nok har de flere, i flere byer. Og litt avhengig av hvilken
    > butikk du er i og hvor du er er det mye forskjellig å hoste opp.
    > Deriblandt grandiosa orginal.

    > Så litt over til matlaging. Det er ikke tid og kos med å lage mat til
    > seg selv, matlaging til en eller to (med unntak av romantiske
    > anledninger), heller ikke om vennene må vente på deg bare fordi du
    > skal ha en middag. I tilleg er det tradisjon hos flere at når du
    > kommer på middagsbesøk skal maten være ferdig, så da er ikke
    > matlagingsprosessen så nøye, så lenge resultatet smaker evt ser ut som
    > mat. Legg til en flaske vin eller noen rignes pils så er stemmningen
    > sikkret også.
    > Prøvd å invitere venner på middag for så be dem *gjøre* noe? Spesielt
    > vanskelig om du begynner på maten når du eller gjestene allerede er
    > sultne. For ikek snakke om du bor i en moderne bolig hvor kjøkkenet er
    > et bittelite rom på størrelse med badet( kan vi klare det på 2,5
    > kvm?). Et kjøkken hypermoderne børstet stålgreier men ikke plass til
    > kjøkkenbord med flere stoler. Så før man begynner med å dra inn
    > kommunisme kanskje se på forventningene til hva et måltid skal være.
    > Jeg tør påstå at for svært mange er det noe som skal være overstått og
    > mette lenge.

    > Nå er dette forumet(news) representert med mennesker som er over
    > gjennomsnittet intressert i mat, men en hånd å været fra dem som går
    > på middagsbesøk mer en en gang i måneden. På en hverdag?

    Hei,

    nei jeg pleide ofte å spise Grandiosa og annen pizza selv jeg, da jeg
    jobbet i Rimi, og bodde i Rimi-leilighetene, (eller
    hybelleilighetene),
    i W. Thr. gt., i Oslo.

    Da var det så lite kjøkken, og Rimi reparerte ikke f.eks. kjøleskap
    som gikk istykker, selv om det var en del av seksjonen hvor
    vasken var osv.

    Så jeg hadde ikke så mye plass å lage mat der, så da gikk det mye
    i kebab jeg kjøpte og pizza fra frysern.

    Så det skjønner jeg godt, det var ikke det jeg ikke forstod.

    Men har de så mye bedre plass på kjøkkenet i Sverige da?

    Altså, Pizza Grandiosa, er Norges mest solgte middag.

    Men det er Sveriges minst solgte, kan man si, ettersom den
    ikke selges der.

    Hva kan denne forskjellen skyldes, mellom Norge og Sverige?

    Du skriver at Sverige ikke bare er en butikk.

    Nei, det er det selvfølgelig ikke.

    Jeg burde kanskje nevnt at jeg diskuterte denne saken på
    Veggavisen, i fjor, og da ble jeg etterhvert ‘bannet’, og nå
    er hele det gamle Veggavisen-forumet slettet.

    Så det er derfor jeg prøver å ta det her.

    Men da var den en norsk dame, som hadde bodd i Stockholm,
    som forklarte det, at rundt år 2000, så var vanlig Grandiosa,
    i salg i Sverige, mens nå (i fjor), så var den ikke i butikkene.

    Og det står det samme på Orklas websider.

    Så man kan lure på hvordan en rett, som Orkla selger
    5 av, for hver nordmann, kan være så upopulær i Sverige.

    Jeg lurer på om svenske myndigheter fant noe galt i
    Pizzaen, og at den ble bannlyst fra markedet, i Sverige.

    Vet du forresten hva kjøttet på en vanlig Grandiosa
    består av?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Eirik Olsen View profile
    More options Nov 13, 2:23 pm

    On Wed, 12 Nov 2008 22:46:32 +0100, Harald Mossige wrote:
    > Kunskapsmangel, og manglande samarbeidsevne.

    Folk flest er late sauer, og spiser det de andre late sauene spiser. Og,
    siden Norge antakelig er et av de mest passive og homogene samfunnene i
    verden, får vi et mangfold i varer og tjenester som reflekterer nettop dét.

    > Folk flest som handler i butikker, trur at poteter = poteter. Dei er
    > ikkje klar over at der finnes 200 varianter, og dei går som i ei svima
    > og godtek det blårussen i butikkjedane har bestemt at kundene skal kjøpa.

    Blårussen? /BLÅ/russen?! Altså, det er ikke akkurat kapitalisme jeg får
    assosiasjoner til når jeg en sjelden gang forviller meg inn i et norsk
    “super”marked. Jeg var flere ganger i Polen og Tsjekkoslovakia på sent
    åtti- og tidlig nittitall, og butikkene der på den tiden minner om typiske
    Rimabutikker i Norge i dag. I dag er supermarkedene i de nevnte landene
    selvsagt langt bedre.

    > Desutan mangler den mest elementære kunskap om matstell, kosthald og
    > kokekunst.

    No shit. Det virker som om prossessert mat er det eneste folk vil ha. Jeg
    mener; når de aller fleste ikke greier å lage noe så elementært som hvit
    eller brun saus uten å ty til Toropose-msg-gift, så sier det jo sitt om
    tingenes tilstand. Vaffelrøre i Toropose er jo også en annen skremmende
    ting. Når jeg tenker meg om så er egentlig ALT fra Toro ganske
    bekymringsverdig.

    > Vi kan ikkje anna venta når menigman trur at flaskeveten er subdare en
    > aqua krana.

    Vel, nå er jo vannkvaliteten i Norge SVÆRT varierende også da, så for noen
    (få) kan nok det stemme at flaskevann er sunnere. Men å kjøpe flaskevann
    når man har bra vann i springen er jo selvsagt bare tull. Det er ganske
    kult at trendsettende restauranter i USA (f.eks. Alice Waters’ Chez Panisse
    i Berkeley) har helt sluttet å tilby flaskevann, og serverer nå utelukkende
    kranvann i vannglassene.

    E.

    Erik R View profile
    More options Nov 13, 10:16 pm

    On Nov 13, 3:28 pm, Harald Mossige wrote:

    – Show quoted text –

    Hei,

    hvis jeg husker riktig, så er kjøttet på vanlig grandiosa.

    (Jeg gikk like godt til Stabburets websider):

    pizzakjøtt (storfekjøtt (40,0%), vann, soyaprotein, stivelse (bl.a.
    hvete), salt, krydder, aroma, kons.middel (E250))

    Det er navnet.

    Hele den setningen er navnet på kjøttet, på Grandiosaen.

    De har ikke lov å kalle det bare pizzakjøtt.

    De må kalle det hele setningen, ettersom det ikke er rent kjøtt.

    Så blir denne blandingen kokt, og formet til en masse, som gjør
    at folk tror de spiser skinke.

    Fordi kjøttet på Grandiosa ser ut som skinke, i hvertfall har jeg
    sett flere som tror at det er snakk om skinke.

    Jeg lurer på dette storfekjøttet, som 40% av denne blandingen
    skal bestå av.

    Om svenskene fant noe galt i det.

    Siden pizzaen ikke lenger er på markedet, i Sverige.

    Og jeg lurer på, en ‘folkepizza’, som Grandiosa, hvorfor har
    den paprikaen, som alle klager på.

    Hvorfor har den så mye tomatsaus, som folk klagde på,
    i denne tråden.

    Og hvorfor har ikke ‘folkepizzaen’, den milde Norvegia-
    osten, men istedet den skarpere Jarlsberg-osten?

    Det smaker ‘ingenting’, av kjøttet på Grandiosaen.

    Det har jeg sett folk som har skrevet.

    Har man prøvd å kamuflere smaken av kjøttet, da de
    forsket seg frem til Grandiosa-oppskriften, på begynnelsen
    av 80-tallet, var det vel.

    En annen ting.

    Det står at de bruker soyaprotein, som bindemiddel.

    Jeg leste en Dagbladet.no-artikkel, i forbindelse med at
    jeg lurte på kjøttet på Grandiosa.

    Og da kom det frem, at de ikke ville si, til journalisten,
    hva opprinnelseslandet, til soyaproteinen var.

    Som brukes som bindemiddel, for å ‘lime’ sammen
    kjøttet med melet osv., i kjøttblandingen.

    Så dro de til Stranda.

    Og da fikk journalisten vite av fabrikkdirektøren, at
    de nå (to uker senere), hadde byttet til gelatin, som
    bindemiddel, i kjøttblandingen.

    Ettersom leverandøren av soya, alikevel ikke kunne
    garantere, at den ikke var gen-modifisert.

    (Artikkelen var fra 1997:

    http://www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/28/48643.html).

    Men nå, så bruker de altså soya igjen, som man kan se
    fra det jeg pastet fra Stabburets sider.

    Så jeg mistenker at noe er galt med kjøttet på Grandiosa.

    Fordi:

    1. De har sluttet å selge pizzaen i Sverige.

    2. De sier to forskjellige ting, til Dagblad-journalisten, om
    bindemiddelet i kjøttblandingen, med 2 ukers mellomrom.

    3. De har nå byttet tilbake (hvis man stole på hva de skriver
    og sier), til soyaprotein igjen, som bindemiddel.

    På tross av at de sa selv i 97, at leverandøren ikke kunne
    garantere at den ikke var gen-modifisert.

    4. De lot ikke journalisten se topping-avdelingen.

    Så her er det nok noe lureri, vil jeg tro.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://groups.google.com/group/no.alt.mat/browse_thread/thread/ba6a67d1f33c4db2/b1c7942c9d8d5124

  • Mer om Grandiosa og mat i Norge. (In Norwegian).

    Erik R View profile
    More options Nov 13, 5:41 am

    Newsgroups: no.alt.mat
    From: Erik R
    Date: Wed, 12 Nov 2008 21:41:43 -0800 (PST)
    Local: Thurs, Nov 13 2008 5:41 am
    Subject: Re: Mistanke om at det er noe galt med innholdet i Pizza Grandiosa.
    Reply | Reply to author | Forward | Print | Individual message | Show original | Remove | Report this message | Find messages by this author
    On Nov 12, 11:29 pm, Harald Mossige wrote:

    – Hide quoted text –
    – Show quoted text –

    > Erik R skreiv:

    > > On Nov 12, 9:46 pm, Harald Mossige wrote:
    > >> Erik R skreiv:

    > >>> On Nov 11, 7:13 pm, “jon-gunnnar” wrote:
    > >>>> “Erik R” skrev i meldingnews:b7229726-a571-4d39-962e-bdd79e6a7384@w39g2000prb.googlegroups.com…
    > >>>>> hva kan det komme av i såfall, at svenskene har bedre smak enn
    > >>>>> nordmenn?
    > >>>> Vel – de fleste land har bedre smak enn nordmenn 😉 Svenske matbutikker er
    > >>>> gjennomgående bedre enn norske. Sjekk f.eks. ostedisken, masse
    > >>>> svenskprodusert god ost. I norge har vi norvegia, samt….
    > >>>> —
    > >>>> jgp
    > >>> Hei,
    > >>> men hva kan det komme av at det er så dårlig mat i Norge da?
    > >> Kunskapsmangel, og manglande samarbeidsevne.

    > >> Folk flest som handler i butikker, trur at poteter = poteter. Dei er
    > >> ikkje klar over at der finnes 200 varianter, og dei går som i ei svima
    > >> og godtek det blårussen i butikkjedane har bestemt at kundene skal kjøpa.

    > >> Desutan mangler den mest elementære kunskap om matstell, kosthald og
    > >> kokekunst.

    > >> Vi kan ikkje anna venta når menigman trur at flaskeveten er subdare en
    > >> aqua krana.

    > >> HM

    > >>> Med vennlig hilsen
    > >>> Erik Ribsskog- Hide quoted text –
    > >> – Show quoted text –

    > > Hei,

    > > ok så det mangler kunnskap om mat ja.

    > > Men kan det være at produsentene, som Orkla, utnytter dette, at
    > > kunnskapen om mat i Norge, er så dårlig.

    > Ja, omtrent /alle/ produsentane utnytter dette. For dei “store”
    > produsentane er det medveten politikk, for dei mindre er det ei felle
    > dei er fanga i.

    > > Og hvorfor er kunnskapen om mat bra i noen land, men dårlig i
    > > andre land?

    > Eg har ikkje kunskap som kan verifisera påstanden.

    > > Er det i forbindelse med rasjoneringen, under krigen, og etter
    > > 2. verdenskrig, at folk bare fikk et slag mat i butikken, og
    > > var glad til med det.

    > Nei. I dei tidene var alle svært medvetne om kvalitet og næringsverdi.
    > Dei viste at at familiane bare kunne overleva dersom dei knappe
    > rasjonane blei utnytta til godt råvarevalg. Du bør hugsa at matstell og
    > kosthald var skulefag i den sjuårige skulen. Då som nå galt regelen:
    > “Veien til mannens hjerte går igjennom magen.”

    > > Så har Norge egentlig aldri våknet opp igjen etter krigen.

    > Etter krigen har nordmenn blitt sløva ned. Når tid var det at
    > skulekjøkken og kostlæra “blei tatt ut” frå skulen, og i praksis
    > overlatt til “reklameindustrien”?

    > HM

    > > Er det slik det er?

    > > Med vennlig hilsen

    > > Erik Ribsskog- Hide quoted text –

    > – Show quoted text — Hide quoted text –

    > – Show quoted text –

    Hei,

    nei jeg vet ikke når heimkunnskapfaget gikk ut av den norske skolen.

    Vi hadde vel heimkunnskap, i 7. klasse i hvertfall, på Svelvik
    Ungdomsskole,
    i 83/84, var det vel.

    Men der lærte vi vel ikke så mye om sunn mat.

    Vi lærte å lage pølsegryte, og også pizza, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men det var vel sunnere pizza, enn Pizza Grandiosa.

    Tørr du å tippe hva kjøttet på vanlig Grandiosa består av forresten?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    Reply Reply to author Forward

    You must Sign in before you can post messages.
    To post a message you must first join this group.
    Please update your nickname on the subscription settings page before posting.
    You do not have the permission required to post.

    Erik R View profile
    More options Nov 13, 5:55 am

    Newsgroups: no.alt.mat
    From: Erik R
    Date: Wed, 12 Nov 2008 21:55:09 -0800 (PST)
    Local: Thurs, Nov 13 2008 5:55 am
    Subject: Re: Mistanke om at det er noe galt med innholdet i Pizza Grandiosa.
    Reply | Reply to author | Forward | Print | Individual message | Show original | Remove | Report this message | Find messages by this author
    On Nov 12, 11:38 pm, Harald Mossige wrote:

    – Hide quoted text –
    – Show quoted text –

    > Erik R skreiv:

    > > On Nov 12, 9:38 pm, “jon-gunnnar” wrote:
    > >> “Erik R” skrev i meldingnews:d69483a2-0e1a-496c-a750-2f0c8b191fcf@w39g2000prb.googlegroups.com…

    > >>> men hva kan det komme av at det er så dårlig mat i Norge da?
    > >> Har lurt på det samme. Høna og egget – eller ond sirkel: butikker har ikke
    > >> det, fordi ingen etterspør det. Ingen etterspør det, fordi butikkene ikke
    > >> har det….

    > >> Men vi har jo i hundrevis av år kjempet for å overleve som et fattig
    > >> bondeland, god tilgang på mat er relativt nytt i norge. samt lang avstad til
    > >> andre land og følgelig sikkert mindre impulser utenfra en sentraleuropa eks.
    > >> Dessuten er nok mangfoldet i norge generelt mindre enn i andre land på mange
    > >> områder. Nordmenn går i takt -alle hadde samme møbler, farger, bil… Hvor
    > >> mange kjenner du som har/hadde okseblodfarget hjørnesofa i “skinn” og
    > >> furubord?

    > >> —
    > >> jgp

    > > Jo, det var sikkert mange som hadde det på 80-tallet osv.

    > > Men det må vel komme av dårlig utvalg da.

    > > Jeg kan ikke skjønne at situasjonen i Norge, skulle være så
    > > anderledes, enn
    > > situasjonen i f.eks. Danmark, etter krigen.

    > > Det virker som at i Norge, så er det bare en eller to produsenter, som
    > > lager
    > > en type vare.

    > Eit av problema ligg der.

    > > Mens i England, som jeg bor f.eks., så er det hundrevis.

    > > Og mange nordmenn, drar jo til Sverige for å handle mat.

    > > De som bor nærme grensen.

    > > Det mangler jo ikke på impulser, fra andre land til Norge.

    > > Se så populær amerikansk og engelsk musikk er.

    > > Og fotball og basket og annen engelsk og europeisk sport.

    > > Så det mangler vel ikke på impulser utenfra, i Norge?

    > > Mange sier jo at Norge er som USA nesten.

    > > Men når man går inn i en matforretning, i Norge, så er
    > > det mer som i et kommunistland, enn i et vestlig land.

    > > Kan det være at leverandørene, som f.eks. Orkla, har for
    > > mye makt?

    > Det er dei store matvare produsentane som i praksis styrer kva
    > sombiforbrukarane i Norge skal kjøpa, og for dei er der bare /eit/ mål
    > som er heilagt, forteneste. Dei gjev fulstendig faen i kva kundene treng.

    > > Er leverandørene av mat i Norge som en slags mafia?

    > Ja. Det er dei.

    > > Se på Møllers Tran, som også er fra Orkla.

    > > De fant måkeskit, og maskiner som ikke hadde vært
    > > rengjort på mange år, og teknisk tran, som ikke
    > > skulle vært gitt til mennesker.

    > Der er nok ein del mindre begava mennesker oppe i hirakiet i
    > næringsmiddeltilsynet. Dei trur faktisk at egenkontroll kan fungera i
    > praksis.

    > > Er hele matvareindustrien i Norge som mafia, lurer jeg på.

    > Ennå finnes der små produsenter som satser på kvalitet, men eg har store
    > vansker med å finna slike varer i nokon av dei tri store forretningane
    > her i bygda.

    > (Mine meininger, ikkje nødvendigvis rett.)

    > HM- Hide quoted text –

    > – Show quoted text — Hide quoted text –

    > – Show quoted text –

    Hei igjen,

    jeg har jobba i norske matbutikker, i 15 år.

    Jeg jobba på Rimi, den meste av tida, fra 92 til 2004,
    i tilsammen 15 år.

    Og da jeg jobba på Rimi Langhus, som butikksjef der,
    så fikk jeg høre at Rimi-butikkene så ut som butikkene
    i de gamle østblokklanda, av en kunde.

    Nå var jeg med på ferie i Jugoslavia, i 1980, så jeg
    veit hvordan de butikkene så ut.

    Og de hadde vel litt dårligere utvalg, enn Rimi, vil
    jeg si.

    De hadde bare et slag potetgull, var det vel.

    Som onkelen min, Håkon, sa smakte ok, hvis man tok
    på salt og pepper.

    Men Coca-Cola osv., det solgte de.

    Selv mens det var kommuniststyre, så det var kanskje
    litt merkelig.

    Men men.

    Det nærmeste jeg har sett en sånn østblokkbutikk,
    i Norge, det var en Rimi 500-butikk, som jeg så
    i Vestby, eller om det var Ås, på begynelsen
    av 80-tallet, da jeg var på de kantene, siden
    jeg hadde en onkel som bodde i Vestby da, og
    jobba i Ås.

    De solgte bare en type sjokolade, husker jeg.

    Og den butikken var så full av papp, på vare-
    eksponeringene.

    Det var forresten også Rimi Nylænde, i 1993,
    da Kristian Kvehaugen, var butikksjef der.

    Da var det fullt av papp, foran varene i hyllene.

    Så butikken kunne nok fint ha gått for å være
    en østblokk-butikk ja.

    Dessuten er sortementet, for Rimi, Rema, Kiwi
    og Bunnpris vel.

    Det er ganske likt.

    For det er ikke så mange forskjellige produsenter,
    i Norge.

    Hvis du drar til Sverige eller Danmark, så tror
    jeg du har mange fler produsenter med en gang,
    og i hvertfall hvis du drar til England eller
    Tyskland.

    Der har de små produsenter, som har avtaler med
    kjedene.

    Og det mangler man mye i Norge, virker det som
    for meg.

    Uvisst av hvilken grunn.

    Men det er vel landbrukssamvirkene, som gjør mye
    av dette.

    Selv om Orkla vel ikke har noe med samvirkene å
    gjøre, de er en vanlig, stor, privat leverandør
    vel.

    Men hvorfor forsvant Lidl fra Norge.

    Og hvorfor fikk de så mye motstant, i kommuner osv.

    Nå bor jeg i England.

    Og Lidl har jeg hatt problemer med her, så det
    er kanskje et dårlig eksempel.

    Men hvis man går i en Lidl, eller Aldi, i
    England, så har de butikkene mye av de samme
    varene, som Lidl eller Aldi, i Tyskland har.

    Men jeg tror ikke Lidl som var i Norge, hadde
    det i like stor grad.

    Jeg vet ikke hvorfor Lidl ga seg i Norge, men
    kanskje man hadde funnet ut en eller to ting,
    som kunne vært interessant å vite, hvis man
    hadde begynte å grave i det.

    Selv om det kanskje ikke er det som frister
    mest å gjøre.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://groups.google.com/group/no.alt.mat/browse_thread/thread/ba6a67d1f33c4db2/b1c7942c9d8d5124

  • Dagens StatCounter II: Personen med Mac søker på ‘elden + halvorsen site:johncons-mirror.blogspot.com’, på bloggen min. (In Norwegian).

    Dagens StatCounter II: Personen med Mac søker på ‘elden + halvorsen site:johncons-mirror.blogspot.com’, på bloggen min. (In Norwegian).



    http://www.google.no/search?hl=no&q=elden%20%2B%20halvorsen%20site%3Ajohncons-mirror.blogspot.com&btnG=S%C3%B8k&meta=

    PS.

    Jeg skjønte ikke helt det søket der.

    For personen har også søkt på:

    ‘erik ribsskog rimi albansk mafia halvorsen’

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rimi%20albansk%20mafia%20halvorsen&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Så her går altså denne Halvorsen igjen da.

    Hvem nå det kan være.

    Vi får se.

    PS 2.

    Et annet søk personen gjorde i dag, forstår jeg derimot mer av.

    Det var:

    ‘stein erik hagens slave’.

    http://www.google.no/search?hl=no&q=stein%20erik%20hagens%20slave&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Jeg var vel ikke akkurat Stein Erik Hagens personlige slave.

    Jeg så han bare en gang, og det var da Irene Ottesen, fra Rimi Bjørndal, dro meg med en time for tidlig, på Rimi assisterende butikksjefmøte, i 1996, må det vel ha vært.

    Og da venta vi utenfor hovedinngangen, til hovedkontoret til Rimi da.

    I Sinsenveien i Oslo.

    Og da gikk plutselig Rimi-Hagen forbi, mens jeg og Irene stod utenfor resepsjonen der, og venta på at møte skulle begynne da.

    Jeg vet ikke hvorfor hun ville at vi skulle dra dit så tidlig.

    Det var hun som hadde oversikten, for hun jobba tidligvaktene, med butikksjef Kvehaugen, og leste posten og sånn da.

    Så sånn var det.

    Men jeg jobba som en slave på Rimi, må jeg nok si.

    For jeg begynte å jobbe heltid der, etter militæret, da jeg hadde vært et år i infanteriet.

    Og jeg trente også mye fotball og tennis og badminton osv., etter militæret, så jeg var i ganske bra form.

    For man blir i bra form av all skigåinga, og gåing på truger og vanlig gåing og løping osv, som man måtte gjennom i infanteriet.

    Ihvertfall på den tida, 92/93, da infanteriet i Norge, ennå ikke var mobilt.

    Så sånn var det.

    Så de årene, fra desember 1992 til høsten 1998.

    Altså de nesten seks årene jeg jobbet i Rimi, før jeg ble butikksjef.

    I de årene, så jobba jeg veldig jevnt og trutt, og jeg tok sjelden pause for å prate med kolleger e.l.

    Jeg prøvde å gjøre jobben min best mulig.

    Men det var ikke så mange muligheter, i den karriæren der, så det tok mange år og komme fremover.

    Og jeg jobba såpass hardt i butikken, etter at jeg hadde satt opp varene, så var det å rydde alle hyllene osv.

    Hver dag, fem-seks dager i uka.

    Og på Rimi Bjørndal, var det også veldig mye å gjøre.

    Så noen økter på jobb på Rimi, var som en treningsøkt omtrent.

    Med løping og fysisk arbeid hele tiden.

    Men jeg hadde godt grunnlag fra infanteriet.

    Og jeg trente også flere ganger i uke gjerne, badminton og fotball og tennis osv.

    Men jeg lå ikke akkurat på latsiden, på jobben, vil jeg si.

    På Rimi Nylænde, så var alle hyllene shina hver kveld, i flere år, da jeg jobba som assistent der.

    Og på Rimi Bjørndal var det veldig hektisk, så der løp jeg og tok retur og tipping, mens jeg la opp kjølevarer, og spredde masse varer, og tok nesten alle bestillingene.

    Så jeg gjorde nesten dobbel jobb der, vil jeg si, etter at Irene slutta.

    Så da jeg begynte som butikksjef i 1998, så var jeg egentlig helt utslitt.

    Men som butikksjef, så kan man jo påvirke resultatet til butikken, like mye med hodet, som ved å jobba seg inn i komatåka.

    Så jeg fikk det til på et vis uansett.

    Selv om kanskje assistent Stian jobba litt vel hardt der, og de andre ikke så hardt, det er mulig.

    Noe sånt.

    Og det var så mye ran der, og på Kalbakken, så var det mye konflikter, og på Nylænde, så var ikke folka så gode på det butikkfagelige.

    Så da ble det ofte jeg som la opp frukta f.eks.

    Bare at jeg var vel dobbelt så nøye som de andre, på å fjerne dårlig frukt, og å prøve å få fruktdisken til å se bra ut.

    Siden dette er en viktig del av butikken, som ble ofte neglisjert på Langhus, vil jeg si.

    Så jeg hadde nok å gjøre der og.

    Og etterhvert, så ble jeg jo låseansvarlig, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus, ved siden av studier på HiO Ingeniørhøyskolen, da jeg hadde fått nok av Rimi egentlig, i hvertfall butikksjefjobben.

    Men jeg leide leilighet av Rimi, i W. Thr. gt, så jeg fortsatte som låseansvarlig ved siden av studier da.

    Og da ble jeg skikkelig slavedrevet, vil jeg si, av Irene og Johan på Bjørndal, og Thomas og Stian, på Langhus.

    De la mer press på meg, enn de andre lederne, hadde jeg inntrykk av.

    Og f.eks. da jeg jobba fredagene, seinvaktene, på Langhus, så hadde jeg en kassamedarbeider.

    Mens da jeg var butikksjef selv, på Rimi Langhus, og Eivind var låseansvarlig.

    Da hadde han to kassamedarbeidere på jobb.

    Og på Bjørndal, så fløy jeg rundt som en strikkball, hver lørdag, og bare gjorde det som var befalt, hadde jeg nært sagt, eller kommandert, av butikksjefen.

    I detalj.

    Så på Bjørndal var det ekstremt detaljstyrt, hva jeg skulle gjøre, og det var såpass mye, at jeg ble løpende rundt hver arbeidsdag, mer eller mindre.

    Og det var aldri møter eller kommunikasjon om arbeidsoppgavene osv.

    Det var bare kommandering og enveiskommunikasjon.

    Og jeg hadde ingenting jeg skulle ha sagt, over hvordan arbeidet skulle gjøres, på mine vakter, jeg bare fulgte slavisk en liste over oppgaver, gitt av butikksjefen.

    Så man utnyttet ikke mine 12 år i Rimi, på noen annen måte, enn at jeg var vant med å lede arbeidet da, og på Bjørndal, så var det kanskje 6-7 personer, som jobba, på en lørdag, så det var mye som skulle klaffe da.

    Så da fikk jeg jo noen utfordringer sånn sett, med å prøve å få alle folka til å ta sin del av ansvaret osv.

    Så da måtte man jo prøve å behandle folka ordentlig da, sånn at dem ikke satte seg på bakbeina, og begynte å somle i jobben, som det hendte noen ganger der, i begynnelsen i hvertfall, da jeg begynte der som låseansvarlig, høsten 2002.

    På Langhus, så fikk jeg styre mye selv, hvordan vi skulle gjøre det med prioriteringen av arbeidsoppgavene, på vaktene mine.

    Men der jobba jeg stort sett fredager, og vi var underbemannet, så det var ikke så mye jeg kunne gjøre fra eller til.

    Annet enn at jeg prøvde å roe det ned, og ha møter med lagerhjelpen, hvor vi ble enige om hva som skulle gjøres av arbeidsoppgaver osv.

    Så da hadde jeg kontrollen selv om vi var underbemannet.

    Og den siste sommeren jeg jobba i Rimi, som leder på Langhus, sommeren 2004.

    Da hadde butikksjef Stian slutta.

    Og da hadde jeg masse villstylige ungdommer, vil jeg kalle dem.

    Også han assistenten, var mer enn ungdom, enn en voksen person, vil jeg si.

    Så jeg bare gjorde de viktigste tingene der selv.

    Og han var litt hjelpesløs, han assistenten, så det meste av ansvaret og mye av jobbinga, gikk på meg.

    Og det var som sagt ingen butikksjef der, og distriksjefen hadde ferie.

    Så jeg prøvde å være litt jovial, og bare prøvde å unngå at noen ble sykmeld f.eks.

    Hvis jeg hadde satt for mye press på han assistenten eller andre, så mistenkte jeg, at de kunne ha sykmeldt seg, eller noe.

    For de var litt sånn at de mistrivdes i rollen sin osv.

    I hvertfall han assistenten.

    Så jeg jobba rimelig hardt den sommeren der og, selv om jeg hadde ødelagt tryne osv.

    Men det var det ingen som sa noe om.

    Så jeg bare lot som ingenting, og jobba som vanlig.

    Jeg sa fra til han butikksjefen da, Stian.

    Men men.

    Så alt i alt, så vil jeg si at jeg nok jobba som en slave omtrent, eller i hvertfall ikke lang unna, i alle de 12 årene jeg jobba i Rimi.

    Så om jeg ikke akkurat var Stein Erik Hagens slave, i den forstand at jeg var hans personlige slave.

    Så var jeg nok Rimi-Hagens slave, i den forstand at jeg jobba nesten som en slave i de forskjellige Rimi-butikkene jeg jobba i.

    For jeg var jo ambisiøs, og ville fram i livet.

    Så derfor prøvde jeg å jobbe som jeg klarte.

    Men det ble alikevel mest bare tull, med sjefer og andre i Rimi.

    Og karriæren gikk vel ikke akkurat så veldig rask fremover heller der.

    Så jeg burde nok ha kommet meg ut av Rimi tidligere.

    Men jeg hadde noen venner eller familie, som jeg kunne stole på, som back-up f.eks.

    Og jeg hadde ikke lyst til å være arbeidsledig eller noe sånn.

    Så da måtte jeg bare prøve å jobbe meg ut av den vanskelige situasjonen jeg hadde havnet i.

    Så det var det jeg prøvde på da.

    Og som jeg nok hadde klart.

    Jeg hadde nok fått meg en bra jobb, ved endt studier, i 2005.

    Bachelor informasjonsbehandling.

    Hvis jeg ikke hadde fått noe ‘mafian’ etter meg, av for meg ukjent grunn.

    (Men om politiet har brukt meg som noe ‘target guy’ da, hva vet jeg).

    Så det ødela nok ganske mye ja.

    Men jeg kjenner mer igjen i dette søket.

    Jeg jobbet nok nesten som en slave i Rimi.

    Det var sånn, at da jeg kom hjem om kvelden, så var jeg utslitt, så jeg orka bare å sitte i sofaen og være på internet og spise og lese avisa og se på TV osv.

    Det var ikke sånn at jeg gikk ut på byen, eller noe.

    Jeg kjente ikke så mange folk i Oslo heller, som jeg gikk bra overens med.

    Så det var mye jobb, i de årene jeg bodde i Oslo, etter militæret.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Enda mer fra ‘Gerd-Liv Valla’. (In Norwegian).

    Mer
    om Per Edgar Kokkvold, i PFU.

    Between
    Gerd-Liv
    Valla
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    October
    6 at 5:20pm

    Hei
    forresten,

    mens jeg husker det.

    Det er ikke bare det at
    det er kaldt i PFU, som er problemet.

    Da jeg sendte en e-post
    til PFU, så svarer Kokkvold, at Nyhuus er hjemme med
    dobbelsidig lungebetennesle.

    Men jeg vil jeg jo ikke ha noe
    personlig forhold til en saksbehandler hos PFU.

    Jeg vil bare
    at klagen min, for sensuering og trakassering, (systematisk, må
    man vel si), hos Aftenposten, VG, Dagbladet og Nettavisen.

    Jeg
    vil bare, at den klagen skal behandles seriøst.

    Jeg er
    ikke interessert, i å bli for personlig, med saksbehandlerne
    der.

    Og jeg spurte jo ikke om Nyhuus, i det hele tatt.

    Jeg
    bare spurte om klagen.

    Og jeg har aldri hatt noe med de å
    gjøre, før jeg dro til England.

    Så jeg
    kjenner bare Nyhuus og Kokkvold, fra korrespondase på e-post,
    og en eller to telefoner til Nyhuus, angående klage på
    trakassering og sensurering fra pressen.

    Så jeg vi si at
    han Kokkvold, er litt indiskret.

    Hvis en kunde kom til meg, da
    jeg var sjef på Rimi.

    Så spørr han, jeg
    klagde på at melka var sur i forrige uke.

    Da sier ikke
    jeg, åja Stian er hjemme for han var så klønete og
    sliten, at han datt i trappa ned til kjellern, og slo hue, og fikk
    hjernerystelse.

    (Nå ble ikke Stian sykmeldt da. Jeg bare
    tar med dette som eksempel, for det var bare et eksempel jeg kom
    på).

    Jeg ville ikke ha forklart dette så
    detaljert, til en kunde, som er egentlig uvedkommende Stians private
    anliggende da.

    Altså, jeg ville bare sagt at han var
    sykmeldt kanskje.

    Det tror jeg er tonen i Norge, hvis det
    gjelder folk som ikke er kjente, for eksempel, hvis en kunde
    spørr.

    Da sier man bare sykmeldt, ikke at personen har
    operert nesa si, eller at personen har dobbelsidig
    lungebetennelse.

    Neida, man sier bare sykmeldt i Norge.

    Jeg
    tror personværnloven, også regulerer det litt, antagelig,
    at man skal ikke si til alle i verden, hvordan sykdom medarbeideren
    har.

    Hvis jeg skulle gjette da.

    Her skriver Kokkvold
    til meg, uten noen ordentlig grunn, at Nyhuus har dobbeltsidig
    lungebetennelse.

    Hva er dette, lurer jeg på.

    Han
    skal vel til nød si at Nyhuus er sykmeldt.

    Han skal
    ikke si personlige ting, om personen Nyhuus, som jeg ikke kjenner,
    til meg, en uvedkommende person.

    Jeg vil bare ha en klage sett
    på, på en ordentlig måte.

    Så her tror
    jeg noen må ta en kikk, på hva som foregår i PFU,
    når det gjelder personalbehandling og brudd på
    arbeidsmiljøloven.

    Hvis jeg hadde ringt LO, da du var
    sjef der, og hadde du sagt at Thyssen var sykmeldt, fordi LO gjorde
    henne syk?

    Du hadde ikke lov å fortelle meg at det var
    fordi Lo gjorde henne syk, hadde du vel?

    Nei, du måtte
    sagt at Thyssen var sykmeldt.

    Og ikke noe mer.

    Sånn
    skjønner jeg det i hvertfall.

    Og alikevel, så
    driver Kokkvoll, en kjent person til og med i utlandet, vil jeg si,
    etter de her Muhammed-tegningene osv.

    Alikvel, så driver
    han og skriver sånn private ting om Nyhuus, til meg, som aldri
    har sett personen før.

    Så her er det noe som ikke
    er helt riktig, vil jeg si.

    Bare mens jeg kom på
    det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Gerd-Liv
    Valla

    Add
    as Friend

    Today
    at 9:01pm

    Report
    Message

    Takk
    for presiseringene. Ønsk Stian god bedring fra mei, det var
    skrekkelig å høre om det fallet i kjellertrappa.
    Hjernerystelse og alt, huff.

    hilsen G-Liv

  • Flashback til slutten av 80-tallet. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til slutten av 80-tallet.

    Jeg lurer på om det var siste året jeg bodde på Bergeråsen.

    Enten det, eller året før.

    Det var vel 1988 eller 89 da.

    Noe sånt.

    Og da hadde jeg en kamerat, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, i Lørenskog, som var mye ute på Sand eller Berger da.

    Så vi pleide å spille dataspill, og se de siste Hollywood-filmene, som Øystein hadde med piratkopier av.

    Og spiste Grandiosa og drikke cola og sånn.

    Ganske nerder, med andre ord.

    Men ikke så mange andre på Bergeråsen, hadde Rambo og Mad Max-filmer osv., før dem kom på video.

    Så jeg var faktisk nesten populær en stund.

    I hvertfall nesten.

    Det var ikke sånn at jeg spredde det overalt, at jeg fikk tak i alt av videofilmer og spill.

    Men noen folk kom innom, og skulle låne filmer da.

    Så tilslutt så huska jeg ikke hvor de forskjellige filmene var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg pleide å lese et tegneserieblad, i Norge, som het Pyton.

    Og det syntes visst Øystein var kult og.

    Så var det mye bråk med husokkupasjoner og Blitz osv., inne i Oslo.

    Som var på nyhetene.

    Så da kom jeg på en sånn tegneserie.

    Om en som gikk forbi Blitz, med en plakat som det stod ‘Riv Blitz’ på, om kvelden osv.

    Det kunne ha vært en sånn tegneserie, som var i Mad.

    Sånn, hvorfor ta livet av deg, fordi du ikke fikk kjøpt Mad osv.

    Men Øystein kjente en kar inne i Oslo, eller Lørenskog.

    Så han fikk lagd en hel tegneserie, av det her.

    Med 10-12 ruter, eller noe.

    Og den ble ganske artig.

    Men det var ikke noe bra sluttpoeng da.

    Så jeg sendte det til Pyton.

    Men jeg synes egentlig ikke den ble helt vellykka.

    Jeg var ikke så med i arbeidet med serien heller.

    Jeg hadde ideen.

    Men det gikk gjennom han tremenningen min, Øystein Andersen, og så til tegneren da.

    Så jeg visste ikke hvem han tegneren var.

    Så det ble ikke så vellykka.

    Men den hadde blitt grei, hvis dem hadde tatt seg tida, til å funnet på et sluttpoeng.

    Men dem bare lagde en serie, av det jeg sa da, som var ideen liksom.

    Og ikke en ferdig serie.

    Det var bare en sånn startide jeg hadde.

    Man måtte jo ha kvalitetskontrollert serien, før resultatet ble ferdig da.

    Mener jeg da.

    Men det skjønte ikke Øystein.

    Det samme var det, da jeg skulle lage regnskapsprogram, for spilleautomatfirma.

    Øystein og Glenn Hesler, hadde et firma som het Arcade Action.

    Eller Action Arcade.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg en dag ekstra påskeperm, fra militæret, for å lage det programmet.

    Og da fikk jeg 2000-3000 kroner, av Øystein og dem, i mynter da, for å lage det programmet.

    Det var i noe relasjonsdatabase-språk.

    Og det tok vel 3-4 dager, eller noe, å lage det.

    Men Øystein, ville ikke være med i utviklingsfasene av programmet.

    Sånn som vi hadde lært, på Gjerde VGS., og på NHI.

    At kundene og brukerne, skulle inkluderes i de forskjellige utviklingsfasene, av programmet.

    Det var egentlig systemutvikling osv., som jeg hadde tenkt å få meg en karriære innen.

    Og ikke Rimi.

    Men tilfeldighetene spiller sitt spill noen ganger.

    Så sånn er det.

    Men Øystein, han ville ikke se på programmet, før det var ferdig.

    Og da fant han en feil.

    Så måtte jeg sitte i en eller to dager til da.

    For å fikse den her feilen.

    Mens, hvis han hadde vært med, på et kort møte, for å se over skjermbilder osv., før selve programmeringsarbeidet startet.

    Så ville jo den feilen blitt oppdaget mye tidligere.

    Så ville vi spart en dag eller to, på arbeidet.

    Men jeg fikk vel 3000, uansett hvor lang tid jeg brukte vel.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt.

    Men han tremenningen min Øystein, er litt kaksete da.

    Og en gang, på 90-tallet, så ville han bruke navnet mitt, for å stå som eier av noen ulovlige pokermaskiner, i Skedsmo et sted.

    Men det gadd ikke jeg.

    Så spurte Øystein hvorfor, på mobilen som var i bilen til Glenn.

    Jeg satt på med Glenn.

    Så måtte jeg komme på noe.

    Så sa jeg, hvis jeg ville til USA for eksempel, på ferie, så måtte jeg ha rent rulleblad, sa jeg.

    Bare for å si noe.

    Jeg har aldri likt å drive med sånn snusk, så jeg var ikke interessert.

    Da skaffa jeg meg heller en vanlig ekstrajobb.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Øystein pønska ut hvordan jeg ville gjøre karriære, husker jeg at jeg overhørte, at han prata til Glenn om.

    At først så fikk jeg bil.

    Og så jobba jeg hardt, og så fikk jeg leilighet osv.

    Han hadde pønska ut strategien min.

    Og det var jo riktig.

    Det var sånn jeg prøvde.

    Jeg prøvde ikke å være noe smart-ass.

    Men å få en jevn karriære, og på den måten få lappen og bil osv.

    Men det stoppa litt opp, og gikk litt tregt i Rimi.

    Så jeg begynte å se etter nye jaktmarkeder, etterhvert.

    Men jeg hadde ikke noen venner eller familie, som var mine støttespillere, for å si det sånn.

    Jeg hadde ingen som ville hjulpet meg, hvis jeg fikk problemer.

    Så jeg spillte ganske safe.

    For jeg vet jo at man har støtteordninger, hvis man er arbeidsledig osv.

    Men når man er i 20-årene osv., så er det også en psykisk smell man får, hvis man mister jobben f.eks.

    Hvis man har noen ekle slektninger f.eks., så kan de begynne å slenge dritt, så man blir litt nede da.

    Så da lønner det seg, å spille safe, med karriære og sånn.

    Til man har litt selvtillit, og tåler å få noen på tryne da.

    Så sånn tenkte jeg.

    Men men.

    Så om Øystein og Glenn var noe mafia-greier.

    Det er nok ikke umulig.

    Eller Øystein sier han kjenner folk da.

    Så hvor mafia han er, det veit jeg ikke.

    Men han har kontakter som er noe kriminelle vel.

    Så jeg tar med det her og, for mora hans er jo kusina til fattern.

    Så det er kanskje en slags link ute å går her.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Thomas Gjertsen om Rimi-Hagen. (In Norwegian).

    “Den Rimi-Hagen saken er ganske pikant. Det dreier seg om at Rimi-Hagen mener å ha blitt frastjålet en rekke ting av en 28 år gammel mann, som av en eller annen merkverdig grunn har vært på litt vel mange overnattingsbesøk hos ham!”
    – Kommentar til innbruddet hos Rimi-Hagen

    “Det store spørsmålet nå blir jo: Hvor i himmelens navn er det blitt av skinn-nikkersen til Rimi-Hagen? Han bruker den visst bare når han går på ski…. Det vil med andre ord si at sjansen er overhengende stor for at Rimi-Hagen har klart å komme seg fra Kobberhaugshytta til Holmenkollen kun iført skistøvler, knestrømper og tangatruse!”
    – Etter at Rimi-Hagen savnet en skinn-nickers etter et innbrudd

    “Du er litt småkjip når du er milliardær og har hatt innbrudd, og benytter anledningen til å skaffe deg gratis skiutstyr!”
    – Etter at Rimi-Hagen savnet skinn-nickersen sin etter et innbrudd

    http://home.c2i.net/w-278296/mona/giertsen.html#rimi

    PS.

    Hva skjer så med Thomas Gjertsen?

    Brakk armen i håndbak

    26.10.2002 kl. 08:41 Kilde: VG

    Nasjonalkomiker Thomas Giertsen (31) brakk armen under sitt komishow i Kristiansand i går kveld — etter å ha møtt sin overkvinne i en håndbak-duell.

    ARME MANN! Thomas Giertsen ble påført brudd i armen, og tilbrakte deler av natten på Vest-Agder Sykehus med hodet over armen og armen i bind. Foto: Janne Møller-Hansen

    Giertsens arm gikk i stykker med et smell ved 23-tiden på Kristiansand Scene – også kjent som Vaskeriet.

    Thomas hadde eplekjekt utfordret en kvinne til manndomsprøve, med det resultat at kvinnen viste seg å være mannen totalt overlegen – til tross for at Giertsen er en hyppig gjest på treningsstudioer, avdeling for jernløft.

    Showet avlyst

    Mens damen kunne feire den rå seiren, ble Giertsen fraktet til Vest-Agder Sykehus med store smerter og brukket arm.

    Dermed ble det en prematur avslutning på showet «Thomas Giertsen på klubb».

    VG fikk bekreftet armbruddet av en representant for Kristiansand Scene klokken ett i natt.

    Etter planen skulle Thomas ha opptrådt i Kristiansand også i kveld.

    Men etter at det ble konstatert brudd i armen i natt, er kveldens show avlyst.

    Giertsen var selv ikke tilgjengelig for kommentarer i natt.

    Komikeren er for tiden på turn’e med klubbshowet sitt, og skulle etter planen ha opptrådt i Lillehammer, Molde, Ålesund, Halden, Ørstad og Hareid i nærmeste fremtid.

    Det er uvisst om han vil klare å gjennomføre distriktsturneen.

    Giertsen er dessuten booket inn på Holmestrand Fjordhotell 4. desember.

    http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=9324582

    Noen sammenheng?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog