E-post jeg sendte Stein Erik Hagen, angående problemene i Rimi: https://johncons-blogg.net/2008/06/e-postpurring-til-sidsel-rydland-i.html
Anmeld innlegg
Butikksjef i Rimi.
cons
07/08 16:13
Jeg jobba som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde på Lamberseter, i Oslo. Så fikk jeg tilbud om å ta over en større butikk, Rimi Kalbakken. Så sa den gamle butikksjefen (PØF) at de var enige om at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde. Så gjorde jeg det, så klagde den nye distri.sjefen (Neteland), etter noen måneder, at jeg var dårlig på å nullstille meg. Hun var ikke informert om det den gamle distr.sjefen hadde sagt.
Anmeld innlegg
Butikksjef i Rimi 2.
cons
07/08 16:11
Det ble så mye problemer pga. dette at jeg måtte begynne i en annen butikk. Og jeg ble også lurt på lønna av Neteland, som ikke ville sette meg opp i lønn, enda Kalbakken var en dobbelt så stor butikk. Hvorfor tar jeg opp dette her? Fordi hverken Rimi driftsdirektør, eller distriksjef Skodvin, på Rimi Langhus, hvor jeg begynte som butikksjef etter Kalbakken, ønsket å høre hva som hadde skjedd. Med vennlig hilsen Erik Ribsskog
Jeg tenkte litt på det set-upet, som var på Williamsons Sq., idag.
Jeg lurer på om det var noe lokal mob.
Og jeg har hørt tidligere, det har vært mange sånne her set-up.
Så hørte jeg for noen måneder siden, bak ryggen min, inne på St. John senteret, fra en brite, ‘why does the muslims want this guy’.
Jeg har jo jobba en del på, på Rimi Bjørndal i Oslo, siden hun distriktsjefen, Skodvin, sendte meg dit, for å jobbe, to ganger, i 1996, i to og et halvt år, og igjen, i 2002, ved siden av studier, to dager i uka.
Jeg lurer på om det var å få noe mafia etter meg, og Skodvin, var uoffisielt, i politiet eller noe, og at de ønsket å bruke meg som noe target-guy.
Så fikk de vaskefirmaet inn, Kvalitetsrengjøring, som helt klart, var noe mer eller mindre kriminelle folk, May Britt og han mannen hennes, som har kontor, i Sanner gata, i Oslo.
Der jobbet også en kurdisk dame, fra Tyrkia, Hava Özgyr.
Hun var vel to-tre år yngre enn meg kanskje, noe sånt.
Og hun tok samme bussen, og t-banen, som meg, enda hun bodde på Holmlia, og jeg bodde på St. Hanshaugen.
Og hun prata alltid om jenter og litt sånn frekt osv., på bussen og t-banen da.
Prata om at på en fest hun var på, så hadde to personer kledd av seg, og vel da hatt seg osv. da.
Noe sånt.
Og lignende ting, ofte.
Hun hadde vel en voldelig type vel, for hun fikk seg en på tryne, en gang.
Og hun tok med søstra si, Sema, som hun sa, hadde blitt tatt på fersken, med typen sin, da hun vasket for henne, i en butikk i sentrum, eller noe.
Og de i butikken, hadde trodd det var Hava, sa Hava.
Så begynte Sema å jobbe på Rimi Bjørndal og.
Det var butikksjef Kristian Kvehaugen, som spurte Hava, om hun ville jobbe i butikken, siden hun vaska der, og vi trengte folk.
Det ville hun, og hun pleide å jobbe om kvelden, sammen med meg, og mange andre, og hun pleide å legge opp frukta.
Og sitte i kassa, som andremann vel.
Hun sa det, at hun likte ikke å jobbe på samme sted, så lenge av gangen, så hun ville slutte.
Men det var vanskelig å få tak i folk, i 1997 og 98, for nesten ingen ville jobbe i butikk.
Så hun lot seg overtale av Kristian osv., til å fortsette, til assistent Merete, så at noen rappa røyk på tellerommet.
Jeg var ikke så obs på sånt da, jeg var ikke vant til det å følge med på røykpakkene, for det hadde ikke vært noe fokus på det, i de butikkene jeg jobbet.
Et par år, i 97 og 98, så kjøpte jeg restplass, til syden, da ferien dukka opp.
Så også i 98, da sendte de meg til Aiya Napa, jeg visste ikke hvordan sted det var, men det var et partysted for ungdom det fant jeg ut.
Og det var også fotball-VM, så jeg og en kar som også var på ferie der, Nichlas noe, dro på Norway pub, og så Norge slå Brasil osv.
Så dro vi ofte på Nissi beach også, og så på damene, og slappa av på stranda da.
Også dro vi på byen om kvelden.
Vi gikk mest hver for vårs da, vi kjente ikke hverandre fra før, vi bare havnet på samme rom.
Og det var festing hver dag, og det var også basseng ved hotellet, og bar, så det var artig.
Men jeg var nesten mer sliten da jeg kom hjem, enn før jeg dro, på grunn av all festinga.
Og jeg måtte låne penger av stesøstra mi, Christell, fordi lønninga mi, kom ikke før noen dager, etter at jeg dro ned dit, eller kom tilbake, altså feriepengene, for jeg hadde ferie ganske tidlig det året, av noen grunn, fordi Kristian hadde ferie seint antagelig.
Men Christell fikk en halvflaske Vikingfjord vodka da, som takk for lånet.
Selv om det var plastflaske da, men de kosta bare 30-40 kroner, på Gardermoen, men det var 50%, eller noe tror jeg, og en halv liter, så det var vel ikke så værst.
Men men.
Jo, når jeg kom tilbake fra ferie, så fortale Merete meg, at Hava hadde fått sparken, for å rappe røyk.
De hadde hatt kamera, på tellerommet, fortalte hun.
Og da jobba fortsatt lillesøstra til Hava der, Sema.
Og det var vel ikke så kult for henne, tenkte jeg.
At søstra hennes fikk sparken mener jeg.
Så jeg prøvde å være hyggelig mot henne og sånn da.
Hun var jo en veldig pen jente, og gikk kanskje litt nærme henne, men jeg syntes litt synd på henne, for selv om søstra stjal røyk, så behøvde vel ikke det å bety, at hun også gjorde sånne ting, tenkte jeg da.
Så da prøvde jeg å være hyggelig mot henne.
Og hun skulle hjelpe meg, å sette opp kjølevarene og sånn da.
Så det var kanskje litt dumt.
Og hun var jo muslim også, og det er litt kinkig synes jeg, jeg er vel mest vant til at damene ikke er relgiøse, eller muslimer da, selv om de var hyggelige og morsomme å prate med, og sånn, de her, Hava og Sema.
De andre som jobba i butikken, kom jeg ikke så godt overens med.
Men de var så åpne og enkle å bli kjent med, Hava spesiellt da, at de var ikke så kalde, eller upersonlige, som noen folk kan være liksom da, for å prøve å forklare.
Det var jo ikke sånn, at jeg kjente mange folk i Oslo, så jeg synes det var artig å ha noen å prate med osv., jeg da.
Jeg hadde nesten ikke noen sånne venner, som jeg kunne prate med, uten at det ble anstrengt, eller familie.
Så ting var vel ikke så bra.
Så hendte det, at jeg sa til henne, hun Sema da, at jeg synes hun var hyggelig da, eller noe sånt.
Og det som skjedde da, var at da tror jeg hun ringte mora si, for da dukka mora opp, i butikken, fra Holmlia osv.
Det er jo noen kilometer.
Så da hadde vel hun Sema, fortalt det her til mora si da, at jeg hadde sagt, at jeg synes hun var hyggelig eller noe sånt noe.
Og da smilte mora osv.
Jeg synes det var litt flaut, at hun skulle si sånn til mora si, og at mora skulle dukke opp på jobben, like etterpå, sa da synes jeg, at det her kanskje gikk litt vel fort, og kanskje var litt vel flaut.
Så da sa jeg vel ikke så mye til mora.
Så begynte jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter, noen uker seinere.
Jeg visste jeg skulle begynne i ny jobb, så da var jeg kanskje litt mer frempå, enn jeg vanligvis var, på jobben.
Sema jobba vel en eller to dager, på Nylænde og, for jeg ringte Bjørndal, når jeg trengte folk, og fikk telefonnummeret, av Merete vel, eller kanskje Kristian.
Så gikk det et halvt år, kanskje.
Så dukka jeg opp på Bjørndal, for vi var utsolgt, på Nylænde, for noe da, så sa Merete, at nå burde jeg kontakte Sema, for nå var hun i Tyrkia, for å gifte seg, var det vel.
Jeg viste ikke helt, om det var så smart.
Men jeg sendte i hvertfall en kort sms da, ‘går bra?’, var vel alt jeg skrev.
Jeg skrev kanskje navnet mitt og, eller kanskje ikke.
Men jeg tenkte, at hvis hun trengte noe hjelp, så kunne hun bare si fra da, jeg ville ikke blande meg for mye, jeg viste ikke hvor smart det var, så jeg sendte bare en kort sms.
Dette var vel i 99, om sommeren vel, må det vel ha vært.
Så gikk det tre år, til 2002.
Da hadde jeg vært butikksjef på Kalbakken og Langhus, i mellomtiden, med en del problemer, på Kalbakken, så jeg bestemte meg, for å slutte i Rimi.
Så jeg begynte å studere, på HiO, og jobba to dager i uka, på Rimi Bjørndal, som Skodvin sendte meg til.
Jeg leide leilighet av Rimi, ganske billig, på St.Hanshaugen, så jeg ville gjerne beholde den leiligheten, så da jobbet jeg på Bjørndal, for å dekke husleia.
Så dukka lillesøstra, til Hava og Sema, hun het Songül opp, på Rimi Bjørndal, høsten 2002.
Jeg var ganske deppa, og overarbeida, etter problemene i Rimi, så jeg var kanskje litt dum, og prøvde å bli kjent med henne og, siden jeg kjente søstrene hennes.
Men hun var litt ung hun Söngul, selv om jeg tror hun skulle ha det til, at hun var eldre, enn hun var.
Noe sånt.
Men hun var litt umoden da.
Og jeg, ville fokusere på studiene mine, siden jeg tok den nye karriæren og det, ganske viktig.
Så jeg prøvde å unngå, at det skulle bli noe tull, på jobben.
Det er jo ikke så lett å lede butikken, hvis du kjenner medarbeiderne for godt.
Da kan du havne mellom barken og veden, som dem sier.
Så da bremsa jeg litt, på å bli for kjent, med hun Songül da, for jeg tenkte, at det var kanskje uprofesjonelt, å bli for godt kjent med jenter på jobben, osv.
Da jeg var i Aiya Napa, sommeren 1998, så var jeg nok for mye, på Nissi Beach.
Og jeg hadde jo ikke fått feriepengene, før jeg dro, og da fikk jeg ikke kjøpt solkrem og sånn.
For jeg lånte penger av Christell, like før jeg dro, og rakk vel ikke ordne det da.
Det var bussstreik, fra Mortensrud til Bjørndal, den mai og juni-måneden, 1998, så jeg var sliten av mye gåing og jobbing.
Da pleide jeg å gå ofte, mellom Bjørndal og Mortensrud, sammen med Hava og Sema da, så jeg ble ganske kjent med de.
Men men.
Men jeg hadde noe gammel solkrem, men det var ikke så mye igjen.
Og jeg lånte vel 2500, tror jeg det var, av Christell, og det er egentlig ikke så mye, for en uke, i Ayia Napa.
Og det var så mye festing osv., så jeg fikk ikke rota meg, til å kjøpe solkrem.
Og det var så mange fine damer, på stranda, så jeg lå der litt lenge tror jeg.
Det var så mange fine damer, på jobben, på Rimi Bjørndal og, ikke bare Hava og Sema, men mange andre og.
Therese og Hanna og noen pakistanske og indiske damer, og mange pene damer, må man vel si.
Så jeg pleide, å jobbe kveldsvaktene der, sammen med fire-fem, unge pene damer, i 18-20 års alderen osv.
Så jeg ble litt bortskjemt, med å sjefe over pene damer.
Og på i Ayia Napa, på Nissi Beach, og på byen osv., så var det også mange fine, unge damer osv.
Så jeg og han Nicholas, vi lå kanskje litt lenge på stranda ja, og jeg hadde ikke mer solkrem, jeg trodde det skulle holde, men jeg gikk tom.
Så jeg ble skikkelig solbrent.
Og da jeg kom hjem, så hadde jeg skikkelig rynker, under øya, og også mellom øya.
Og det hadde jeg ikke hatt før.
Men jeg hadde problemer, med at jeg hadde en del kviser osv., antagelig fordi jeg jobba for hardt, som en slave nesten, på Rimi Bjørndal.
Så da synes jeg at jeg måtte prøve, å finne på noe mot de her rynkene og kvisene da, siden jeg var ungkar, og ikke trodde det var så veldig attraktivt osv. da.
Jeg synes ikke jeg burde ha rynker, når jeg ikke var ferdig å ha kviser, for å si det sånn.
Men men.
Så, dette prøvde jeg å finne noe som hjalp mot da, i flere år, etterpå.
Og det var veldig flaut, å gå på sånne Vita-butikker og sånn, og prøve å finne noe som hjalp da.
Men men.
I 2003, så gikk jeg på sånn hudpleieklinikk, og spurte de, siden jeg fikk, i Aiya Napa vel, sånne rynker mellom øya, som var rimelig store, så jeg synes det var litt plagsomt.
Men de misforstod, og begynte å smøre masse dritt i tryne på meg.
Jeg ville bare ha råd, mot rynkene mellom nesa, men det forstod ikke de, på den hudpleiesalongen, på St. Hanshaugen der.
Eller de lot som at de ikke forstod det.
Så da ble trynet mitt helt rart, og jeg så ut som en jente, må man vel nesten si.
Det var ikke jeg vant til, så det var veldig flaut.
Og det så helt jævlig ut, så jeg prøvde å gå til flere leger, men ingen hjalp.
Uka etter, var det vel, så hørte jeg, at Songül begynte å ta telefoner, for å finne ut hvor jeg bodde.
Og hun blonde dama, som spurte meg, i 1996 eller 1997, om vi ønsket tilbud på nytt vaskefirma, da butikksjefen ikke var der.
Da tok jeg imot telefonnummeret, fra henne, til kvalitetrengjøring, og ga det, til Anne Kathrine, senere.
Hun dama, var der, i desember 2003, og sa til en annen dame, så jeg hørte det, at jeg var forfulgt, av mafian, også.
Så om jeg er forfulgt av en muslimsk, og en norsk mafia da.
Noe sånt.
Og jeg tror, at det som skjedde i dag.
At det kan være, at en lokal mob, her i Liverpool, jobber for en muslimsk mafia da.
At dette i dag, var i forbindelse, med det som skjedde på Bjørndal da.
Fordi Thomas Kvehaugen, sa til meg på Facebook, at Rimi Personalarkiv, var flyttet til Sverige, etter at ICA tok over Rimi.
Men nå ringte jeg og pratet med Trude Indregård, på HR, hos Ica-gruppen, og hun sa at personalarkivet, for de som jobber i Norge, er i Norge, i Oslo, i Sinsenveien.
Så han Thomas Kvehaugen, har kanskje jobba i litt for mange kjeder, som jeg sa.
Først Rimi og så Shell eller noe, og så Rema, hvis det ikke er mer jeg ikke har fått med meg da.
Så det er ikke noe rart han blander Sverige med Norge da, når han har jobba i så mange kjeder.
Nå har jeg skrevet mye om søstra mi, og ste-søstra mi Christell, og stemora mi, eller dama til fattern, Haldis osv., på bloggen.
Men jeg har ikke skrevet så mye om fettern min Ove og kusina mi Heidi, som jeg var ganske mye sammen med, i oppveksten.
Jeg var jo mye på Sand, hos besteforeldrene min der, foreldrene til faren min, som hadde et veldig sivilisert hjem, må man vel si, abonerte på flere aviser, Drammens Tidende og Aftenposten, så alltid på nyhetene på NRK, og bestemor pleide å ha alle tre ukebladene, Hjemmet, Norsk Ukeblad og Allers, hver uke, og også Donald, og senere Fantomet.
Det var ikke internett eller satelitt-tv, på den tida, så sånt kom bra med.
Mens søstra mi, hun flytta ikke til fattern, før hun var sånn 11 år, kanskje tre-fire år, etter at jeg flytta til Berger.
Og da ble hun hengende sammen med Christell, dattra til Haldis.
Så hjemmet til søstra mi, det var liksom nede hos Haldis.
Så hun var ikke så mye hos bestemor Ågot, som jeg var.
Hjemmet mitt var jo i leiligheten til fattern, hvor han aldri var, og også litt borte hos foreldrene til fattern, vil jeg si, for jeg var der hver dag etter skolen, og fikk middag osv.
Og huset deres, lå like ved siden av verkstedet til fattern.
Så prata jeg med fattern, når han hadde pause og sånn da, og skulle hjem og sånn.
Og jeg kunne også låse meg inn på verkstedet, når alle hadde gått hjem, og plaffe løs med spikerpistoler f.eks., ellers så kunne jeg lage en bane, mellom alle maskinene, og kjøre på jekketralla, det var faktisk ganske morsomt, det var ganske stort verksted, til å være på 80-tallet osv., bygningen var vel noe sånt som femti eller hundre meter lang, kanskje, så det var god plass å kjøre rundt på jekketralla med, f.eks.
Det var også en traktor der, som jeg kunne kjøre hvis jeg ville, som hørte til verkstedet, men det var litt harry synes jeg, så det var ikke så ofte jeg kjørte den, for det var vel egentlig ikke noe poeng å gjøre det, og ingen hadde lært meg å kjøre den traktoren, men jeg skjønte hvordan man kjørte den da, og hvis jeg kjeda meg veldig, så kunne jeg starte den.
Jeg fikk lov å gjøre hva jeg ville omtrent.
Men jeg var ikke så mye nede på verkstedet, mens dem jobba, det var ganske kjedelig egentlig, men jeg var på kontoret der, og hadde jobb, å pakke skruene, til vannsengene og køyesengene, i sånne plastposer, som følger med sengene da.
Og også å trille ved, og hive ned i kjelleren, til huset til bestemor, som hun fyrte med om vinteren.
Så sånn var det.
Ellers så var det en matbutikk der, som jeg var innom minst en gang hver dag, og kjøpte enda fler tegneserier, aviser, og godteri, cola og pizza og sånn.
Jeg maste mye på fattern, om sånne ting, så var nok umulig.
Fattern har også sagt det på telefonen, nå i det siste, at jeg var veldig umulig og utspekulert, så jeg var nok det.
Jeg var vant til muttern, og prøve å takle henne, og Arne Tormod osv., og også søstra mi, og ikke minst foreldrene til muttern, i Nevlunghavn, hvor det var veldig disiplin, på søndagene.
Mens foreldra til fattern, og fattern, der var det ikke sånn kardaverdisiplin.
Farmora mi, Ågot, var veldig snill, og holdt huset veldig rent og ordentlig og alt sånt, så jeg husker jeg trivedes mye bedre der, enn hos besteforeldrene mine i Nevnlunghavn, foreldrene til muttern, og også enn hos muttern og Arne Thormod, hvor det også var slitsomt å vokse opp, så jeg var veldig glad, når jeg flytta til Bergeråsen, for da kom jeg meg unna muttern og bestemor Ingeborg, osv., og også Arne Thormod, jeg likte slektingene mine på farssida, mye bedre, for dem var mye roligere, og mer laid-back, og ikke så strenge og slitsomme.
Og da hadde vært noen sånne episoder, opp gjennom åra, at jeg og søstra mi, ikke fikk lov å besøke fattern.
Og muttern dytta bestemor Ågot, ned trappa, fra hytta vi bodde på i Brunlandnes, da jeg var fem år, så hu brakk armen.
Og vi var på besøk hos fattern og dem, kanskje en gang i året, fra jeg var tre år og til jeg var sånn ni år da.
Og en gang, så ville jeg ikke tilbake til muttern, så jeg låste meg inn på do, hos bestemor Ågot.
Dette skjedde vel to ganger, tror jeg.
En gang, da jeg var fire år, og en gang, da jeg var syv år vel.
Da lovte muttern meg hund, første gangen, så ble jeg med tilbake.
Og andre gangen, så skulle jeg få sykkel, av bestefar Johannes, så da låste jeg meg ut fra do, etter en halvtime, eller noe, det ble litt dumt, men jeg fikk ihvertfall protestert litt.
Og en gang, så kom fattern og onkel Runar, til Mellomhagen, da jeg var fem eller seks år, og kidnappa meg og søstra mi.
Så var vi hos fattern i nesten to uker, før han tok vårs med tilbake til muttern, i Larvik.
Så det var ganske befriende, synes jeg, å få flytte til fattern da, hos noen folk, som var mer rolige, enn muttern og dem da, hvor det hele tida, var noe slags terror, vil jeg si.
Så da ble jeg vel litt borskjemt da, og jeg var litt fucka opp, fra å ha bodd hos muttern, hu sa, at hvis jeg ikke oppførte meg ordentlig, så måtte jeg flytte til fattern.
Og da oppførte jeg meg dårlig, i flere måneder, før jeg fikk flytte.
Så sånn var det.
Så jeg ble litt bortskjemt der.
De første månedene, så satt jeg bare i huset til besteforeldrene mine, og leste blader og aviser osv.
Og så TV og sånn da, om ettermiddagen da.
Også dro jeg til leiligheten, på Bergeråsen, om kvelden, og så mer på TV.
Gjerne program fra 2. verdenskrig og sånn, som de sendte ganske mye av, var artig.
Også var jeg medlem i plateklubb osv., og fikk masse plater sendt i posten, hver måned, på postordre.
Dr. Hook osv., var det de sendte.
Så kom muttern på besøk, og da sa hun at jeg måtte begynne på fotball eller noe.
Eller det gjorde jeg kanskje før hun kom på besøk, men hun likte ikke at jeg bare satt inne på Sand der, etter skolen, etter middagen osv. da.
Selv om jeg dreiv jo med andre ting og, når jeg var på Bergeråsen, jeg leika med Christell og Nina Monsen og dem, og Gry Stenberg, og også Petter og Christian, som bodde i Havnehagen.
Så jeg tror muttern misforstod litt, jeg satt ikke bare i huset på Sand der, sammen med bestemor Ågot og bestefar Øivind, men jeg var der ganske mye, før jeg kom i tenårene. Nesten hver dag, for jeg hadde jo ikke noen som lagde mat til meg, hjemme, men bestemor Ågot, lagde alltid middag osv., og hadde hjemmebakt brød og alt mulig.
Så det var ikke dårlig.
Da fikk jeg roet meg litt ned, etter maset, med å bo i Larvik, sammen med muttern og dem.
Så det tror jeg egentlig at jeg hadde godt av, å få roet meg ned litt etter det.
Ellers så tror jeg det hadde blitt veldig slitsomt, og bodd hos muttern og dem, for muttern tilta hele tida, for alt mulig.
Og hun var ikke flink til å lage mat, og å vaske opp og sånn, som bestemor Ågot.
Jeg og søstra mi, måtte vaske opp.
Men sånn var det ikke hos bestemor Ågot, hun gjorde alt husarbeidet, så der var det veldig fint, sånt sett, så det var sånn, at det tok det som en selvfølge nærmest, men det var veldig sivilisert, vil jeg si, så jeg synes jeg var ganske heldig, som fikk lov å gå der for å spise middag osv., hver dag, for da fikk jeg litt ro, i forhold til sånn det var hos muttern.
Og der var det også et kontor, vegg i vegg med stua, så jeg kunne sitte der, og det var nesten mitt rom det, så kunne jeg skrive på skrivemaskin, og leike da, for jeg var bare ni år, da jeg flytta dit.
Men jeg lagde en sånn vitseavis, Vitseposten, på det kontoret, da jeg var sånn ni år, og solgte den, på skolen og sånn, eller også ofte, på toget, til Larvik osv.
Sånne ting.
Og jeg fikk også hjelp av Petter og Christian, til å selge den avisa, når de var inne i Oslo osv., så tok de med en bunke, og solgte de.
De kosta en krone.
Og en gang, var det en som betalte Petter og Christian, 10 kroner, for en eksemplar av Vitseposten.
Men så døde mora til Petter og Christian, og da flytta de til faren sin, i Mexico.
Og da var det ikke noen andre folk jeg kjente der, som jeg kjente så bra, untatt Christell og Nina og Gry da, som pleide å komme opp til meg, da jeg bodde i Leirfaret, da jeg var 11 år osv. da.
Et år før søstra mi flytta dit vel.
Det som skjedde da, var at jeg spurte søstra mi, om hu ville bo i leiligheten, hvor jeg bodde, i Leirfaret, for det var ikke så artig, om kveldene, fordi det var bare jeg som bodde der, og jeg var litt trist, siden jeg hadde bodd aleine, siden jeg var ni år, om kveldene og nettene.
Men det ville ikke Pia, hun ville bo nede hos Haldis, sammen med Christell.
Og da ble jeg enda tristere, for jeg hadde trodd, jeg hadde jo hørt det, i noen uker eller måneder, at Pia skulle flytte til Berger, hun og.
Og da trodde jeg, at jeg endelig skulle slippe å bo aleine, men det skjedde ikke.
Så da ble jeg ganske deprimert, etter dette.
Så jeg hadde ikke så mange venner, fra jeg var 12, til jeg var sånn 14-15 vel.
Jeg hadde noen kamerater fra klassen, Ulf og Espen, osv.
Og Tom-Ivar.
Og også en kamerat som het Kjetil, som kjente tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein, så da hang jeg sammen med dem ganske, og dreiv med data osv., fra jeg var sånn 14-15 kanskje.
Men onkelen min i Son, Runar, broren til fattern.
Faren min, han hadde jo to brødre, som var noen år yngre, Håkon og Runar.
Og de, de var mye sammen og kjørte bil til Sverige og sånn, og gikk bra sammen, tror jeg.
Og alle fikk jo pene koner osv.
Søstra mi, sa ihvertfall, at muttern var pen, som ung osv., da hun så på bilder osv., fra muttern, da hun var sånn i 20-årene osv.
Og tanta mi Tone, er jo pen, hun ble sammen med onkelen min Håkon, da hun var sånn 15 år, tror jeg muttern sa.
Så muttern nevnte noen ganger sånn ting, for meg og søstra mi, når vi var sånn 5-6 år, men jeg hadde jo ikke så mye greie på sånt, men jeg hørte jo hva hun sa da.
Og de bodde på Bergeråsen, så de hadde to barn, Lene og Tommy, kusina og fettern min.
Men Lene, var døv da, så hun var det ikke så lett å kommunisere med, selv om jeg lærte noe på døvespråk da.
Jeg og Pia og Christell, var på sånn kurs, hvor vi lærte døvespråk, i Holmestrand.
Og Pia og Christell, ble veldig flinke til tegnspråk, de øvde nok mye sammen, nede hos Haldis, siden de bodde der.
Men jeg bodde jo i Leirfaret, så jeg glemte det meste, skal jeg være ærlig.
Men jeg kan alfabetet osv., det kan jeg.
I hvertfall til f.
Og Tommy, var noen år yngre, enn meg, så jeg var ikke så mye sammen med han, selv om jeg ble bedt i bursdagen hans, noen ganger, og da var det litt rart, siden Tommy, var mange år yngre enn meg, og alle de andre der, han var vel født i 1975 kanskje, altså fem år yngre enn meg da.
Noe sånt.
Jeg får sjekke.
Ja, kusina mi Heidi, var født i 1975, og jeg mener de er like gamle, så da er nok Tommy født i 1975 og.
Jeg var liksom voksen, da jeg flytta til Berger, i 1979, synes jeg, så da fikk Tommy alle lekebilene jeg hadde fra Larvik osv da, i 1980, eller noe, kanskje.
Noe sånt.
Og Runar, som er den yngste broren til fattern, han gifta seg med en lyshåret dame, fra Sande, som heter Inger, tanta mi.
Jeg har vært hos foreldra hennes, en gang, med fettern min Ove og dem, og de bor på en gård, langs en gårdsvei, eller en villa var det kanskje, men de dyrker sukkererter og sånn, hvis jeg husker riktig, det er mange år siden dette.
Og fettern min, Ove, han har en fetter der, på morsida, som heter Eskil, som er utviklingshemma da, som bor der sammen med besteforeldra sine da, eller noe.
Eller i hvertfall rundt 1985.
Noe sånt.
Jeg lurer på om det var på Kleiverhagan, i Sande.
Noe sånt.
Og Ove og Heidi, fettern og kusina mi, dem var ofte på besøk, hos Ågot, mens jeg bodde på Berger.
Så når dro til bestmuttern og bestefattern, etter skolen, på fredag, så hendte det, at Runar og Inger og dem, dukka opp da.
Så da hang jeg ganske mye sammen med Ove og Heidi osv., vi gikk ganske bra sammen.
Dem var nesten som søsken, men ikke helt, men nesten vil jeg si, i hvertfall et par år, vi gikk ganske bra sammen, jeg og Ove og Heidi og Tommy osv.
I hvertfall da vi var snørriser.
Vi hadde en klubb, som het Olsenbanden osv., siden vi het Olsen da.
Og også kattene mine var medlem der.
Jeg var veldig trist fordi den ene katta døde da.
Og da hadde vi medlemsnavn, som var navnet vårt bakvendt da.
Jeg var altså Kire, Ove var Evo, Pia var Aip osv, og katta ble da Issup, for noen hadde sagt, sikkert for å være morsomme, at Pusi, ble stavet Pussi, uten at jeg husker hvem det var som sa det, men det skulle ikke forundre meg om det var muttern, hun var alltid veldig morsom, eller ‘morsom’, og det var vel hun som døpte katta.
Men men.
Og en god del ganger, så var jeg på besøk hos onkelen min og dem, først i Vestby, og så I Son.
Og også et par ganger på Kolbotn, før de flytta til Vestby.
Blandt annet en gang, i 1979 eller 1980, da fattern og Runar, skulle til Kiel, med ferja fra Oslo, og da fikk jeg være med.
Og så på at folka spillte rullett og sånn da.
Og vi gikk i et supermarked, i Tyskland, og kikka, i Kiel da.
Også kjørte vi litt rundt, i Tyskland, og skulle finne en kro.
Og da var kroverten dritings, så vi måtte dra et annet sted.
Så kjøpte vi snitzel, mener jeg å huske på en kro da.
Og på supermarkedet, som vi kikka i, for vi synes det var morsomt å se hvordan det var i utlandet, da ble fattern plaga av en butikkdame, som spurte hva han dreiv med hele tida, enda han bare kikka.
De var vel ikke vant med nordmenn, som kikke i butikkene, og ikke skjønte hva alle varene var, og ikke handla hele butikken.
Kiel-ferga, var roligere, enn danskebåtene.
Og egentlig kjedeligere vel, med gamlinger, som stod og spilte hele kvelden, på enarma banditter osv.
Og de maskinene, de behøvde man ikke trykke på.
Så hjula bare gikk rundt, mens gamlingen, stod og glodde på maskinen da, uten at han behøvde å trykke, eller noe.
Så når jeg, som var ni-ti år, gikk forbi, mellom gamlingen, og maskinen da, da ble det bråk og kjefting.
Så sånn var det.
Men jeg klarte å snike meg inn, i baren, og se på rulett-spillinga da, som var med høyere beløp, enn danskebåten, tror jeg.
Det var i hvertfall mange som stod og kikka på rulettbordet.
Og det var egentlig 18 års grense.
Men jeg fikk lov å stå der.
Cupiren, eller hva de heter igjen, de som styrer rulett-bordene, han prata fattern med, dagen etter.
Han lurte vel på om de hadde noen hemlige pedaler, de kunne styre kula med osv.
Da fortalte jeg, at jeg hadde sett på, kvelden før.
Og da sa han, at hvis han hadde sett meg, så hadde han kasta meg ut.
Men det er mulig at det bare var noe han sa, jeg stod ganske rolig der, så det kan jo ha vært, at han ikke så meg, eller så meg, men bare lata som at han ikke så meg.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men Ove, han er et par år yngre enn meg vel, han fikk ikke lov å være med.
De bodde på et byggefelt der, på Kolbotn, før de flytta til et byggefelt, i Vestby, like ved Hvitsten.
I gåavstand fra Hvitsten.
Før de flytta til et villaområde, der fattern og Håkon bygde villaen, rundt 1985 kanskje, i Isdamveien, i Son.
Så jeg var ganske ofte i Son også et par år, mens fattern bygde huset dems der da, en stor villa, så det tok litt tid å bygge.
Og Runar, jobber som tannlege, i Ås, på Åstunet, og tidligere i et annet bygg der, så jeg er også ganske kjent i Ås.
Eller, jeg har i hvertfall hvert der noen ganger.
Og de hadde også en pub der engang, i samme bygget, som det gamle tannlegekontoret til Runar lå vel.
Noe sånt.
Runar sa, rundt 1985, husker jeg, da han og fattern diskuterte religion, at han også begynte å få litt sansen for Jehovas Vitner da.
Men fra starten av, så tror jeg ikke han var så inne i det, det var vel bare kona hans, som var, eller fortsatt er, Jehovas Vitner, hvis jeg husker riktig.
Så hun lager ikke istand til jul, og heller ikke bursdager.
Så de pleide ofte å være hos bestemor Ågot, i jula.
Fattern hadde jo ofte forklart meg, at det med Gud og sånn, bare var tull, så jeg var litt bekymret, for at Ove og Heidi, skulle bli Jehovas Vitner, de og.
Så etter at de flytta til Son, på midten av 80-tallet, så husker jeg at jeg og Ove og Heidi, hadde vært nede i Son, eller noe, og kjøpt godteri da sikkert, som vi pleide å gjøre.
Og da var tenkte jeg det var best å tulle litt med den her religionen og Jehovas Vitner osv., så jeg forklarte om Cola-guden og sånn da, og bare tulla da.
Så tror jeg de skjønte, at det her med religion, bare var noe tull da, det er mulig.
Men de siste åra, så har fettern min Ove, blitt litt bajas, må man vel si.
Jeg lurer på om han er noe mafia nå.
Jeg husker da jeg bodde på Berger, da tok jeg han med på fotballtrening en gang, den siste treninga før ferien vel, og da var det ikke mange der, så Ove fikk lov å spille da, av treneren Skjeldsbekk, selv om han var et par år yngre.
Og en gang, så ble Ove med å plukke jordbær, på gården til Sand og dem vel, en sommer jeg skulle til England vel.
Jeg hadde plukka jordbær sommeren før jeg da.
Men jeg kan ikke huske om jeg huska å hente pengene da.
Første sommeren, så henta jeg penga, når det nesten var høsten, for jeg hadde alltid masse penger, jeg fikk av fattern.
Så jeg plukka mest jordbær, fordi de andre skulle gjøre det, og hypa det her da, og lurte på om jeg skulle det.
Da fikk man jo spise mye jordbær osv., så det var jo artig, i to dager, før man ble lei av det.
Men jeg skjønte ikke helt det, at vi måtte hente penga, men det måtte vi altså, så jeg fikk fattern til å kjøre ned der, en god stund seinere, og var hun dattra dems der, Turid, som gikk i klassen til søstra mi, og Christell, og hun bare stod der, mens mora henta penga.
Men jeg synes hun mora var ganske streng.
En gang, noen år før, da jeg var nede ved stranda, så skulle jeg gå en vei, tilbake til Bergeråsen.
Men så viste det seg, at den veien jeg gikk den gangen, som så omtrent ut som de andre veiene, det var deres privat vei da.
Og det var jordbærsesong.
Og da traff jeg hun bondekona, på veien, når jeg var nesten oppe ved Svelvikveien.
Og da måtte jeg gå hele veien tilbake igjen, til den offentlige veien da.
Siden de ikke lot folk gå aleine der, i jordbærsesongen, enda jeg ikke hadde tenkt på at det var jordbærsesong, eller noe, jeg var egentlig ikke så glad i jordbær og sånn da, jeg likte mest cola og godteri osv.
Så etter det, så synes jeg hun Fru Sand, var ganske streng da, så da var det ikke sånn, at jeg begynte å prata med dattra hennes, for eksempel, da hun stod der, mens mora henta lønninga osv., det ble det ikke noe av.
Jeg kjente liksom ikke henne, så da bare holdt jeg vel kjeft vel.
Men jeg plukka jordbær der, sammen med fettern min Ove, sommeren etter også.
Men ikke så mye da, da hadde jeg vel penger, tror jeg.
Og den sommeren, så skulle jeg vel til England, Brighton da sikkert.
Jeg husker vi var med fattern til Drammen og.
Og hørte på en sang, på kassett, eller radio.
Noe 80-talls greier.
Hva var det da.
Jeg kom ikke på det nå.
Men jeg husker en gang, som jeg var med fattern, og besøkte Ove og dem, på begynnelsen av 80-tallet.
Da spilte Ove den her, på rommet sitt osv.
Jeg var også hos Ove og dem, i Vestby, den gangen han tyske keeperen, kvesta han franske angriperen, i Fotball-VM, i 1982, var det vel.
Skal jeg se om jeg finner mer om det her:
Skal jeg se om jeg finner den Elvis-sangen:
Da var jeg kanskje 10-11 år da, da jeg var med fattern inn til Runar da.
Og da satt Ove på den sangen her, han var på rommet sitt enda, og ikke våkna, eller stått opp enda vel.
Noe som kanskje var litt rart.
Jeg trodde dem sang ‘devil in the sky’, jeg da.
Og oversatte sangen til norsk, og fikk det til å bli, ‘du er djevelen oppi skya osv.’, men det skjønner man jo seinere, at det ikke var.
Nå driver jeg å tenker, om det kan være noe slags mafia, med Runar og Ove og de her.
Jeg får skrive mer om det seinere.
Vi får se.
Ove kræsja i hvertfall den ene bilen til Runar, i fylla, og de lurte forsikringsselskapet, rundt 1990 vel, og Runar har dobbelt bokholderi, på tannlegekontoret sitt i Ås.
Det er mer og, jeg er bare litt trøtt nå.
Jo, kusina mi, Susanne, sier at fattern, Runar og Håkon, alltid prater med så høy stemme, når dem er sammen, sa hun på begynnelsen av 2000-tallet.
Og fettern min, Øystein, bror av Heidi, Ove og Susanne da.
Han hørte jeg, at ikke hadde noe jobb.
Og jeg trengte folk til å jobbe, på Rimi Langhus, i Ski, ikke så utrolig langt fra Son, i 2001.
Og da ringte jeg å hørte om Øystein ville jobbe da.
Og det ville han etterhvert.
Han satt i kassa, fordi det var i kassa vi trengte folk, og det var ikke så lett å få tak i folk alltid, på Rimi.
Men jeg ville jo ut av Rimi.
Og i bryllupet til fettern min, Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002, så klagde hun Jehovas Vitner tanta mi, Inger, på at jeg skulle slutte i Rimi da.
For, ‘hva skulle skje med Øystein da’.
Men Øystein hadde jo jobben.
Han hadde jo vaktene sine, så han trengte vel ikke meg der, for å passe på han, han var vel 20 år vel, eller noe.
Så jeg skjønte egentlig ikke hvor hu ville hen.
Men, jeg var litt deppa, for jeg skjønner det, at når jeg hadde slutta som butikksjef, for å studere.
Så visste jo ikke folka der, i familien, som jeg nesten aldri hadde kontakt med, hva det skyldtes, at jeg ville slutte.
Så folk kom sikkert til å tro ting, som at jeg hadde fått sparken, eller noe.
Når jeg ville heller ha en karriære, i et ordentlig firma, eller bransje, og med ‘ordentlige’ kollegaer da, som jeg ikke synes folka, altså lederne, i Rimi, var.
Dette er jo ikke sånn som folk skjønner automatisk.
Så jeg var ikke helt høy i hatten, i bryllupet til Tommy, noen uker etter at jeg slutta som butikksjef, men jeg kom meg da gjennom det, på en måte.
Så sånn er det.
Men planen med utdannelse osv., har gått ganske rett vest da.
Jeg har vel blitt brukt som noe target guy, av politiet, mot noe mafia.
Kanskje siden politiet trodde at jeg var en taper da, og at de derfor kunne kødde med livet mitt, siden jeg da ikke ville jobbe som en slave omtrent, på luselønn, må man vel si (sett i forhold til hvor mye man jobber som butikksjef), på Rimi, resten av livet.
Som vi ser, på dette skjermbildet, så brukte JensPetrus, på Veggavisen, en ‘New World Order’-avatar, med noe dna eller blodtype-greier, ved siden av teksten ‘New World Order’, da han skrev den aktuelle posten, om Märtha, om at hun sugde som en søpplebil i Bergen omvendt, eller noe.
Skal jeg se om jeg finner det skjermbildet:
Noen veldig skeptiske folk, vil kanskje tro, at det er jeg som har lagt på ‘New World Order’-avatar, på bildet, og at JensPetrus, egentlig har hatt koffert-avatar, hele tiden, som han har i tråden nå. (Se tråden lenger ned i denne tråden).
Men, grunnen til at jeg tok en skjermkopi, av hva JensPetrus sa, i den tråden, var at det virket som at han visste noe intimt, nærmest, om prinsesse Märtha.
Kan det ha vært slik, at prinsesse Märtha, har vært i New World Order (eller Illuminatis) hender?
At de altså har hatt kontroll på prinsessen, og utført støvsuger eller søplebil fra Bergen -lignende aktiviteter med henne?
Det kan nesten virke sånn.
Hvorfor skulle ellers JensPetrus skrive dette.
Var det ikke litt merkelig dette, at Rimi-Hagen, ga prinsessen en hingst?
Er ikke det en litt rar gave å gi en prinsesse?
Traff ikke prinsessen, en gift eller skilt engelskmann, og startet et forhold med han?
Har det vært noe slags mafia-greier involvert?
Jeg har jobbet i Rimi i 12 år selv, og vet at noe er galt i det firma.
Om det er med Rimi-Hagen, eller ikke, det vet jeg ikke, men det kan nesten virke sånn.
Han sendte meg en kulepenn, i 2001, da jeg vant Rimi driftskonkuranse, som butikksjef.
Og et brev, som var slitt i bretten, så det var et avlangt hull i brevet.
Dessuten, sa hun som hadde ansvaret for Rimi parkeringsplassene, i kjelleren under rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gt. 5, på St. Hanshaugen i Oslo.
Hun dama, fortalte meg, i 1998, at Rimi-Hagen, eller Stein Erik, som hun sa, hadde lovt 2 parkeringsplasser i kjelleren, bort til to gutter, som egentlig ikke jobba i Rimi, men som bodde i W. Thr. gt. uansett, virket det som.
Var dette selskapsguttene, til Rimi Hagen?
Jeg husker jo at min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, sa at han trodde Rimi Hagen var homo, pga. måten han smilte.
Det husker jeg godt at Kristian Kvehaugen sa, fordi han gamle butikksjefen min Kristian, han sa, at han hadde hilst på Rimi Hagen, på noe butikksjefmøte, på fjellet, i 1997, kan det kanskje ha vært.
Da var jeg bare assistent, så jeg fikk ikke lov å være med.
Men da hadde ikke Rimi Hagen svart engang, til Kristian, da Kristian tilfeldigvis møtte Rimi Hagen og dem, og Kristian Kvehaugen, fra Hallingdal, hilste høflig og sa hei da.
Og da svarte ikke Rimi Hagen, enda han Kristian, hadde vel jobbet i Rimi i 20 år eller noe kanskje, hva vet jeg, og var en litt eldre kar, i 60-åra kanskje.
Så det var vel litt uhøflig.
Og seinere, da jeg ble butikksjef, i 98, så fikk jeg Jan Grårud, som distriktsjef, i 1999, og da lurte han på hvem jeg hadde som butikksjef, før jeg ble butikksjef selv.
Og da nevnte jeg Kristian Kvehaugen da, på Bjørndal.
Og da nesten spytta han Jan Grårud, og sa føj.
Noe sånt.
Så noe må ha foregått.
Det er noen puslespill-biter som jeg serverer nå, så kanskje andre har andre puslespill-biter og kan lage noe fornuft ut av dette.
Det står mer om e-post osv. til Stein Erik Hagen, på blogg osv.
New World Order-link
Men hvis man kikker i den nevnte tråden, fra Veggavisen, hvor jeg så, at JensPetrus, hadde en New World Order-avatar.
(Jeg skjønner vitsen med JensPetrus nicket, at han skal være han fra Skomakergata, og han ble det jo vitsa med, på Åpen Post osv., at han var pedo osv. Bare sånn for å ta med det og, at det nicket nok er noe vitsing, eller noe, med noe pedo greier.
Det er nok mulig).
Men men.
Men jeg skrev da en link, til New World Order, i den tråden.
Fordi jeg visste egentlig ikke da, hva New World Order var.
For det er vel ikke så offisiellt, dette med New World Order.
Og jeg var ikke så vant til å diskutere på Veggavisen, jeg hadde alltid diskutert på VGD, tidligere, før jeg ble bannet der, da jeg skrev om problemene da jeg jobbet i Rimi, i VGD tråden, ‘Norge er ikke som du tror’, som vel også skal finnes på blogg.
Så jeg hadde ikke lagt merke til den New World Order avataren før da.
Men da jeg så den, da han skrev det stygge om Märtha, eller hva det var.
Da skjønte jeg, at her må det være noe sånn sub-kultur greier, som var ute og gikk, tenkte jeg.
Så jeg tenkte at jeg fikk jo se, hva denne New World Order subkulturen, var for noe.
Og da fant jeg linken.
Men jeg var litt uvant, med Veggavisen sitt diskusjonsforum, så linken skulle vel vært på slutten av posten, men den havnet på begynnelsen av posten.
Skal jeg se om jeg får tatt et skjermbilde, dette er vel enklere å skjønne, hva jeg mener, fra et bilde, vil jeg tro.
Skal vi se.
Her fikk jeg tatt et skjembilde av denne linken:
Så dette burde hjelpe å vise, at dette med New World Order-avatar, fra JensPetrus på Veggavisen, ikke er noe jeg har funnet på, men at det nok er noe undergrunn New World Order-greier, som foregår.
Jeg tror egentlig ikke at det burde være så mye tvil om at det er noe slikt som foregår.
Og her har jeg også tatt med en kopi av den aktuelle delen, av tråden på Veggavisen, en kopi fra i dag, hvor JensPetrus har koffert-avatar, men det skulle i hvertfall være mulig å se, at jeg la inn den New World Order-linken der, siden jeg at JensPetrus brukte New World Order-avatar.
Bare for å forklare mer om dette, i tilfelle det var noen som lurte mer på dette med den New World order avataren osv.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er den aktuelle delen av den nevnte Veggavisen-tråden:
02/11/2007 12:39
JensPetrus Avdelingssjef Innlegg: 1501 Ble medlem: 18/02/2006
Svarte og hvite hull?
Om noe, så er Märtha mer som en støvsuger (eller en slik stor bossugbil som de har i Bergen) baklengs.
lendbor Konserntrainee Innlegg: 632 Ble medlem: 05/10/2004
"It is more convenient to follow one’s conscience than one’s intelligence, for at every failure, conscience finds an excuse and an encouragement in itself. That is why there are so many conscientious and so few intelligent people." (Nietzsche)
————————- It is more convenient to follow one’s conscience than one’s intelligence, for at every failure, conscience finds an excuse and an encouragement in itself. That is why there are so many conscientious and so few intelligent people. (Nietzsche)
cons Heltidsansatt Innlegg: 406 Ble medlem: 01/09/2007
Ja, nå har jeg drivi og har pussa tenna osv.
Så tenkte jeg litt på hvordan jeg skulle utdype den forrige posten, så og si.
Jo det første jeg tenkte var jo at, hun har jo på en måte solgt prinsessetittelen og ærbarheten sin som en h*re.
Dette er ikke personlig altså, jeg kjenner ikke noe til (ex)-prinsessen personlig.
Men for å ‘ta den helt ut’, som vel til og med også jenter sier i Norge for tiden, mener jeg å huske å ha lest.
Så mens jeg dreiv og pussa tenna da.
Så tenkte jeg på at (ex)-prinsessen har jo alltid så sterkt, fast blikk og blanke øyne har jeg inntrykk av.
Så for å ta den helt ut som sagt, så lurte jeg på om Märtha kanskje er det man på engelsk kaller en ‘sl*t’.
Det vil si at hun er like ‘lysten som en mann’ da, hvis jeg har klart å oversette det rett, siden jeg skulle forklare mer om det med den forrige posten og rødmingen osv.
Og det er vel litt snodig, og verdt å ta opp, hvis det er tilfelle, fordi hvordan er det kvinner blir det da?
solmull Avdelingssjef Innlegg: 1781 Ble medlem: 15/11/2006
Originally posted by: cons
Originally posted by: Professor
KOKOOOO [IMG][/IMG]
…
Hör ni gjökorna?
Var det ikke det Fleksnes sa?
koko koko….
så her er jeg rett og slett i selskap med "den overlegne rasen"? Ikke dårlig til å være meg..
Originally posted by: Professor Hva har det med saken å gjøre?
Kvinner som løper med ulver,myter og fortellinger om villkvinne-arketypen
Det står også i innledningen: Estes viser oss hvordan vi kan bringe våre tapte kvinnelige instinkter opp til overflaten igjen, og advarer mot farer for dem som lever i en egen drømmeverden. og advarer mot farer for dem som lever i en egen drømmeverden
Poenget er nettopp det at denne boka bruker eventyrene for selvutvikling! Nettopp for at vi IKKE skal leve i en falsk drømmeverden, men lære oss selv å kjenne
Hvis alt dette er ukjent for deg, så forstår jeg jo dine fordommer overfor Märthas skole? Men vær klar over at de fleste "fordommer" vi mennesker har overfor hverandre, består i mangel av kunnskap
solmull
Edit: Jeg innser at noen menn er så "smale" i sitt intressefelt, at en ikke burde diskutert med dem"
————————- "Vi ser ikke tingene som de er. Vi ser dem som vi er." – Anaïs Nin –
Maimonides and rationalism In the Middle Ages, some Jews presented a rationalist view of angels that is accepted by many Jews.
The rationalist view of angels, as held by Maimonides, Gersonides, Samuel Ibn Tibbon, etc., states that God’s actions are never mediated by a violation of the laws of nature. Rather, all such interactions are by way of angels. Even this can be highly misleading: Maimonides harshly states that the average person’s understanding of the term "angel" is ignorant in the extreme. Rather, according to Maimonides, the wise man understands that what the Bible and Talmud refer to as "angels" are actually metaphors for laws of nature, or the principles by which the universe operates. This is explained in his Guide of the Perplexed II:4 and II:6, and differs from the more widespread perception of angels in the Torah.
II:4 "…This leads Aristotle in turn to the demonstrated fact that God, glory and majesty to Him, does not do things by direct contact. God burns things by means of fire; fire is moved by the motion of the sphere; the sphere is moved by means of a disembodied intellect, these intellects being the ‘angels which are near to Him’, through whose mediation the spheres [planets] move….thus totally disembodied minds exist which emanate from God and are the intermediaries between God and all the bodies [objects] here in this world."
[edit] Christian views
Det kan vel tenkes at sannheten om "engler" ikke er sagt en gang for alle . En vet jo at vitenskap er i utvikling , og at forståelse av naturfenomen forandrer seg . Det er ikke sikkert at vitenskapen og religion er så "fjernt" fra hverandre …? Kanskje en dag kan vi forklare mer enn i dag ?
Joda, men det kan vel ikke regnes som dokumentasjon for feltet: å undervise om hvordan man prater med engler, kan det det da?
(Forresten når jeg kikka på tråden her nå nettopp, så kom jeg på en link jeg hadde lest angående illuminati og New World Order, ettersom det å vite ikke personlige i forbindelse med avatarer og debattanter, vel er greit å vite, ettersom det med avsender og mottaker av budskap, vel er relevant innen det meste av kommunikasjon.
Men dette er altså ikke ment personlig i det hele tatt mot noen, og grunnen til at jeg tok det med i denne posten er bare fordi jeg kom på det akkurat nå, og har ingenting med den jeg svarer i denne posten å gjøre.
Så jeg håper dette er greit, siden jeg er trådstarter, og skal drive å oppsummere og sånne ting, så tok jeg en liten oppsumering her på slutten av denne posten samtidig, så håper det er greit!).
Jeg er i England jeg skjønner du, og her er det dårlig med Rimi.
Men det er kanskje noen som tror at hvis man en gang er Rimi butikksjef, så er man alltid Rimi butikksjef, men jeg er dessverre dårlig oppdatert på prisene i Norge, jeg har ikke vært i norske butikker siden 2005, men jeg vet at det nok er veldig dyrt.
Jeg pleide å bo i Walton, så nærme Goodison, at jeg kunne høre at de brølte når Everton scorte.
Og jeg var der et par ganger.
Og i Stanley Park, en god del ganger, så jeg såvidt Anfield.
Men jeg holder med Everton, så jeg har vært mest ved Goodison.
Men jeg har noe problemer med at jeg har fått noe mafia-greier etter meg i Norge, så jeg bruker mest tid på å prøve å finne ut av det, og ikke så mye på fotball, dessverre.
