Hvis jeg har forstått min farmor Ågot (som døde i 2001) riktig.
Så er Anita sin mormor Ingeborg etterkommer av både Rollag-røvere og gnomedøler (fra Markland/Vinland/Grønland).
(Noe sånt).
Det er kanskje derfor at Anita sin tante (moster) Reidun Andersen f. Zachariassen heller ønsket å adoptere Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (sammen med sin ektemann Kai).
(Enn å få barn selv).
Siden at de fra Grønland/Gnomedal, muligens er litt innavla.
(Etter å ha bodd der (i små bygder, telt-leire eller huler) i mange hundre år.
For å si det sånn).
Og min farmor (og min fars yngre bror Håkon) hadde nerveproblemer.
Husker jeg at min filletante Tone Olsen f. Løff sa, i min yngre fetter Tommy (hennes og Håkon sin sønn) sitt bryllyp, i Fredrikstad, i 2002.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Håkon sa forresten, en gang på første halvdel av 90-tallet.
At jeg var tøffere, enn han og min far (og de).
(Så jeg måtte kjefte, på de som skyldte vårt slektsfirma (Strømm Trevare) penger.
Mente Håkon).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at jeg ble forbytta som barn.
(Har jeg seinere tenkt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det her er Anita sin mormor (Ingeborg Zachariassen f. Mogan):
Så var det sånn, at min farmor (Ågot) som jeg spiste middag hos, hver dag, etter skolen (fra høsten 1979).
Hu var med i et slags nettverk av sladrekjærringer.
(For å si det sånn).
Og ei av sladrekjærringene (som fant ut at jeg var den eneste på Roksvold, som var eldste sønn av eldste sønn).
(Dette var en gang på første halvdel av 80-tallet.
Noe sånt).
Det lurer jeg på om kan ha vært Anita sin mormor Ingeborg Zachariassen (som da hadde fått seg hvitt hår).
Men det kan også ha vært min farmors venninne Signora Nerdrum (som sa dette) for eksempel.
(Siden at min mor skilte seg fra min far, og dro meg med, til Larvik (hvor jeg bodde fra 1973 til 1979).
Så hadde jeg delvis nok med, å bli kjent med mine slektninger på farssiden (etter at jeg flytta tilbake til Berger).
Men alle sladrekjærringene som besøkte min farmor.
De var jeg ikke like opptatt av (å bli kjent med).
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Anita sin morfar Thorleif Zachariassen.
Han har jeg nokså nylig blogget om.
For han var i Vi Menn (på slutten av 70-tallet) ettersom at han hadde sett masse russiske spioner (som prata i walkie talkier mens de lot som at de fiska) på Sand (hvor han bodde).
Og min farfar Øivind sa noe lignende (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
(Husker jeg).
Men min farfar mente at han hadde sett disse russiske spionene, nede på Krok/Høyen.
(Bortimot en kilometer nord for der Thorleif og Ingeborg Zachariassen bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var kanskje litt urettferdig, av min farmor og hennes venninne, å si, at min farfar (Øivind) ikke var eldst.
For ingen av hans mange søsken (som bodde på slektsstedet Bergstø, i Holmsbu) fikk noen etterkommere (så min farfar hadde på en måte odelen der).
(Unntaket var Øivind sin bror Ragnar, som fikk et avkom/etterfølger.
Men det var ‘bare’ snakk om, ei gammel jomfru (må man vel kalle henne) ved navn Marit Olsen (som bodde på Rosenhof, i Oslo).
Og hu døde, for noen år siden.
Uten andre arvinger, enn min far (som egentlig hadde begynt å frasi seg arv (av en eller annen grunn) rundt 2005) og hans to brødre (Håkon og Runar).
Såvidt meg bekjent).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
A: Her mente Thorleif Zachariassen at det var russiske spioner.
B: Her mente min farfar (Øivind Olsen) at det var russiske spioner.
Anita sin sønn Kristian Røykås Marthinsen (Thorleif og Ingeborg sitt oldebarn) fikk forresten målpoeng, mot sitt hjemsted-lag (blir det vel) Lørenskog:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Oppdatering/Fwd: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 23. november 2024 kl. 01:40 Til: Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no> Kopi: Soknepresten Rollag <soknepresten.rollag@rollag.kommune.no>, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>, svelvik.menighet@svelvik.kirken.no, aaseb@rollag.kommune.no, Even Tråen <geiteskallin@gmail.com>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, audun.opland@rollag.kommune.no, biblioteket@rollag.kommune.no Hei,
jeg har nå drevet mer med slektsforskning.
Og min oldemor (Bergit Mogan) sin mor (Jøran) var visst nesten 50 år, da hu fødte min oldemor.
Så jeg har lurt på, om hu Jøran, kan ha vært en mann, som levde som kvinne.
Og så har hen (og hennes ektemann Tov) funnet ei norrøn jente i Amerika (som muligens har vært fra Midtbygda, på Grønland, men at de har dratt over til Markland, for min farmor sa (på 70/80-tallet) at de var fra Canada, og bodde der, mens det bare var indianere der, eller noe sånt).
Og så har dem tatt med hu jenta og Tråen-skatten (som min oldemors onkel/fosterfar Gullek fant/'fant' i 1906) tilbake til Norge.
Jeg mener også å huske, at min farmor nevnte (på 80-tallet) at det bodde en røver-bande, i en hule, ved setra dems (Mogan sin seter, blir det vel da).
Er dette noe kjent?
Min farfar (Øivind Olsen) sa på 80-tallet (utenom sammenhengen liksom) at: 'Han Knut knøt en knut'.
(Noe sånt).
Kan han røveren ha vært en som het Knut Venås?
Min farmor sa også, at hennes mor (Bergit/Birgit Mogan) pleide å rope på kyra.
(Hu sa: 'Kom kyra'.
Ifølge min farmor).
Kan dette ha lokket til seg røverne, sånn at det egentlig var en røver, som var Ågot sin far?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kirken i Rollag spanderte et kurbad-opphold i Vikersund på min oldefar Nils T. Mogan aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Dalen, i 1926.
(Se vedlegg.
En artikkel fra Buskeruds Blad 24. juli 1926).
Hva var det som feilet min oldefar.
Er det mulig, at det var disse røverne (som min farmor 'bablet' om) som var far til min farmors yngste bror Nils (junior) for eksempel.
På forhånd takk for eventuelt svar!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: man. 23. juli 2012 kl. 20:09 Subject: Re: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan To: Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no> Cc: <biblioteket@rollag.kommune.no>
Hei,
jeg lurte på om den vikingskatten, som det står i skrivet du sendte, at adoptiv-tippoldefaren min Gullek Gulleksson Toeiet Gulleksrud fant.
Jeg har lest at det var uventede mynter, å finne, i Rollag vel.
(For en stund siden, riktignok).
Jeg tenkte nå, kan dette ha vært ting, som Gulleksrud har funnet i Amerika, og tatt med tilbake, til Norge?
Jeg har jo lest at noen av indianerne, som ble drept, var hvite osv.
Angående dialekten, så er det ikke Rollag-dialekt. Mulig det er Valderes-dialekt?
Håper det kom til nytte!
Mvh
Heidi
Rollag Folkebibliotek
Fra: Solfrid Holtan På vegne av Postmottak Rollag Sendt: 11. januar 2010 08:51 Til: Rollag Bibliotek Emne: VS: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sendt: 8. januar 2010 12:42 Til: Postmottak Rollag Emne: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan
Hei,
jeg prøvde å kontakte Lågdalsmuseet, om de hadde noe informasjon om Mogan-familien, siden min farmor var fra Rollag, Ågot Mogan Olsen.
Jeg lurte spesielt på faren hennes, som jeg mener å ha sett ble kalt 'Nils i Dalen'.
Jeg husker også at faren min sa rundt 1980, at noe av slekta dems var fra Finnskogen, eller noe.
Og Ågot hadde en bror som sa 'jintutten'.
Jeg skal finne den e-posten jeg sendte til Lågdalsmuseet:
from
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
to
post@laagdalsmuseet.no
date
Thu, Jan 7, 2010 at 2:19 PM
subject
Informasjon om oldefar Nils 'i Dalen' Mogan og oldemor Birgit Mogan, fra gården Mogan i Rollag?
mailed-by
gmail.com
hide details
2:19 PM (21 hours ago)
Hei,
jeg bare lurte på om dere hadde noe informasjon om min farmor, Ågot Mogan Olsen, (som døde i år 2000 vel), sine foreldre Nils Mogan, (visstnok også kjent som 'Nils i Dalen'), eller Ågots mor Birgit Mogan.
Birgit var visst adoptert, men arvet likevel gården.
Nils var visst kjent som 'Nils i Dalen', mener jeg at hun tremeningen min, Stine Mogan Olsen, skrev på Facebook.
Gården het jo Mogan da, og de tok navnet etter gården, husker jeg at farmora mi sa.
Jeg bor i England, så jeg får ikke så lett tilgang til bygdebøker osv., men jeg bare lurte på om dere tilfeldigvis hadde noe informasjon.
Ågot sa at mora hennes pleide å si 'je vet itte je'.
Men er det Rollags-dialekt det da?
Broren hennes mener jeg at pleide å si 'jintutten',
(og det betydde 'jentene', husker jeg at farmora mi forklarte meg, da jeg var guttunge, når broren hennes spurte meg hvordan det gikk med jintutten, en gang noen søskener av farmora mi var samla hos farmora mi da.
Min far, Arne Mogan Olsen, som nå bor i Drammen, (samboer med Haldis Humblen), han lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så jeg spiste alltid middag hos Ågot da, da jeg var sånn 9-10 år osv., så derfor husker jeg noen av de orda som hu og broren hennes brukte, osv.
Så sånn er det.).
Er det noe særlig Rollags-dialekt eller, (jintutten)?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også jobba og rydda mye skog osv., i 2005, på Løvås Gård i Kvelde, hvor onkelen min Martin Ribsskog holdt til.
Jeg dro dit for jeg hørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
Men på Løvås gård, så ble jeg forsøkt drept, så nå er jeg i Liverpool, og skjønner ikke hva som foregår.
Og det hjelper ikke om jeg spørr politiet, de sier ingenting, så jeg prøver å finne ut mer om slekta osv., for å finne ut om det er noe 'mafian' der.
Men vi får se hva som skjer.
Men dere har kanskje ikke Lågendalen så langt sør som Kvelde dere, sånn at dere har noe informasjon på Løvås Gård, som jeg har litt hevd på, vil jeg si, siden jeg fikk en avtale om at jeg kunne jobbe og bo der, fra samboeren til onkelen min, mot å betale 500 kroner i uka i mat.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
På forhånd takk for svar!
Håper dere har mulighet til å svare!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/1/8 Subject: Re: VS: Mogan To: Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>
Hei,
ja, det kan jeg kanskje prøve.
Jeg bor i England, men jeg kan jo kontakte de på e-post, eller noe.
Det er snakk om gården Mogan forresten, i Rollag, men den gården er vel kanskje ikke så stor at den er kjent nedover i Kongsberg osv.
Mormora mi hevdet forresten å være i slekta etter Ove Gjedde, som holdt til i Kongsberg bl.a. vel.
Men det er visst litt usikkert, min mormor Ingeborg Ribsskog, var barnebarn av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm, (og hennes tante var også gift med den siste baron Adeler).
Men jeg har ikke klart å spore han Anders Gjedde Nyholm tilbake til Ove Gjedde, på internett, så det er mulig at mormora mi fortalte noe røverhistorier da.
Hvem vet.
Men mange takk for svar ihvertfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/1/8 Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>
Hei,
Viser til e-post vedr. informasjon om Ågot Mogan Olsen. Vi har dessverre ingen informasjon om henne.
Jeg foreslår at du tar kontakt med biblioteket i Rollag, som har alle bygdebøkene og annen lokalhistorisk litterat fra Rollag.
Hvis jeg forstod min farmor Ågot riktig, på slutten av 70-tallet.
(Var det vel).
Så var muligens min oldemor Birgit (Bergit) Mogan.
Hu var muligens født/oppvokst, i Gnomedal (eller et lignende sted) i Markland/Vinland (antagelig etter at mange av hennes slektninger (muligens fra Midtbygda på Grønland) hadde blitt drept, av cowboyer osv., under påskudd av at de var indianere).
(Noe sånt).
Selv om det isåfall, vel ville vært en sensasjon.
Men det var også sånn, at Birgit/Bergit sin onkel/fosterfar Gullik Tråen, fant Tråen-skatten (etter at han returnerte fra Amerika med Birgit/Bergit (og sin kone Aase Levorsdatter)).
Så om både den skatten og Birgit/Berget var fra Gnomedal/Midtbygda (eller noe sånt).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde med en annen AI:
PS 3.
Her er noen fler bilder, som min tremenning Stine Mogan Olsen sendte:
PS 4.
Mer om min oldemor Birgit Mogan (fra Drammens Tidende 29. november 1950):
Her kan man se, at min oldemor visst bodde på Tråen (muligens hos sin fosterfar/onkel Gullik Traaen) på den tida som Tråen-skatten ble funnet (fra Buskeruds Blad 9. juni 1910):
Så var min oldemors mor (Jøran Gulliksdotter Gulleksrud) nesten 50 år gammel, da min oldemor ble født.
Så derfor har jeg lurt på, om min oldemor var ei, som hu eller broren (Gullek Gullekson Gulleksrud aka. Gullik Traaen) fant i Amerika (sammen med Tråen-skatten).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at Midtbygda kan ha vært fra Andalucia/Al-Andalus eller Fraxinetum (det vil si muslimer).
(Tenker jeg nå).
Og at de rømte, fra spanjolene (de kristne reconquestadorene).
For min farmor drakk ikke.
Og min oldefar (Nils Dalen aka. Nils Mogan) hadde visst mye gikt (ifølge Drammens Tidende-artikkelen i PS 4).
Og jeg fikk gikt i føttene, da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
Og det tror jeg at var fordi, at jeg bare spiste kylling-nuggets nesten (til middag).
(For de kosta bare en fem-kroning cirka, per pakke.
På Tesco).
Og seinere har jeg funnet ut, at det (gikt i føttene) nok skyldes jernmangel (kylling inneholder nesten ikke noe jern).
Så det kan være at han oldefaren min for det meste fikk kylling.
(Min farmor fortalte en gang.
At da hu var tjenestepike for Jebsen (på Berger).
Så fikk hu kjeft, fordi at hu renskar kjøttet på kyllingvingene.
Mens Jebsen/Berger-folk var vant til å spise kyllingvinger, med hendene.
Som på KFC, osv.).
Så det kan være, at min oldefars gikt skyldes at han ikke fikk i seg nok okse/svine-kjøtt (som inneholder jern).
(Noe sånt).
Og det var visst også noen arabiske mynter, i Tråen-skatten.
(For å si det sånn).
Og jeg har lest om (på ‘Bokhylla’).
At noen såkalte ‘hedninger’, ikke fikk lov å være med de kristne vikingene, på den siste båten, fra Markland (Canada) under den lille istiden.
(Noe sånt).
Og min farmor hadde også brune øyne (og mørkt hår).
Noen få sarasenere (fra Fraxinetum) overlevde visst de kristne sin lange seiers-rekke (jeg vet ikke om noen av disse kan ha kommet seg til Norge, og så fått lov til å bli med vikingene til Grønland):
Min farfar Øivind sa forresten en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
(Utenom sammenhengen, liksom).
At: ‘Han Knut knøt en knut’.
Så det kan muligens ha vært han Knut Venås, som bodde i den røverhula da (på/ved Rollag) på sine eldre dager.
(Noe sånt).
Og han kan muligens ha vært faren til min farmor.
(Siden at hu en gang kom med noen halvkvedede viser liksom, om disse røverne.
Og hu fortalte også en gang (utenom sammenhengen liksom) at mora hennes (Birgit/Berget) pleide å rope på kyra.
For å si det sånn.
Og ifølge artikkelen overfor (fra Kongsberg Dagblad) så ble visst røverne/villemenna helt gærne/morderiske, hvis de hørte at noen kom gående, for eksempel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Knut Venås var faren, til den yngste broren/søsteren.
Nemlig Nils.
Og at det var derfor, at Nils måtte oppkalles etter min oldefar (Nils T. Dalen aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Mogan).
Siden at Nils ikke var hans sønn.
Men da het han ihvertfall Nils (og da kunne min oldefar såvidt godta han, siden at han æret min oldefar likevel, ved å bære hans navn).
(Noe sånt).
Og Nils, det er morfaren til hu Stine ‘Hermegåsa’ Mogan Olsen.
(Hu som begynte på NHI etter meg.
Og som ble butikksjef etter meg (på Europris Liertoppen).
Og som også het Olsen etter meg (siden at hu er født cirka fem år etter meg).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Nils (junior) må forresten ha vært en sindig kar, siden at han jobba med sånt her (hele livet) uten å dø av det (fra Fremtiden 26. februar 1969):
Så finnes det en øy, som heter nesten det samme som Rolvsøy (hvor jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i 2002).
Nemlig Rolvsøya, i Finnmark.
Og Rolvsøya, det er der, hvor min mors yngre søster Ellen (RIP) kjøpte en slags hytte (eller om det egentlig er et hus) rundt 2005.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Og min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard (som døde i 2009) var etterkommer av adel/overklasse (i Danmark).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg blitt ranet for arv, etter min mormor (som døde ti år etter min mor).
Og siden at min mormor var etterkommer av Adeler (hennes tante var gift med den siste baron Adeler) Anker Heegaard (hennes oldefar) og Anders Gjedde Nyholm (hennes morfar som var gift med datteren til Ludolph Fog, som vel hadde bodd hos den nest siste tsar-familien, siden at tsarinaen egentlig var dansk (prinsesse Dagmar) og min tipptippoldefar vel skulle hjelpe til med å få ting til å funke, borte i Russland (som attache for storfyrsttronfølgeren) siden at prinsesse Dagmar egentlig skulle gifte seg med storfyrsttronfølgeren sin storebror, men han døde før bryllupet) med flere.
Så på grunn av at min mormors arvegods (innbo/løsøre) vel må sies å være fine/verdifulle ting/antikviteter (som også var etter min morfar, som døde i 1985).
Så har jeg tenkt, at da kan jeg prøve, å liksom slå litt på storetromma, når jeg forlanger erstatning (for dette ranet).
Så derfor har jeg foreslått, at jeg enten får Kvelde-gården (Løvås) til min mors yngre bror Martin.
(En gård som kosta et par hundre tusen vel (da Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen kjøpte gården) rundt årtusenskiftet.
Og det var også sånn, at jeg gjorde mye ryddearbeid (uten å få lønn) på den gården (våren/sommeren 2005).
Noe jeg har skrevet om i Min Bok 8).
Eller hytta til Ellen (på Rolvsøya) i Finnmark.
(Som vel kosta cirka det samme (i sin tid).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Vestbygda ble Gnomedal (i USA).
Men min farmor sa Canada.
(Og ikke USA).
Så hu kan kanskje ha vært etterkommer av folk fra Midtbygda.
(En bygd, som lå mellom Østbygda og Vestbygda.
Og hvor det vel bare bodde, et par hundre folk.
Noe sånt).
Så om det var sånn, at Beothuk-stammen (som noen i Facebook-linken overfor mener at det var) henta Midtbygda-folka.
Og dro med disse, til Canada.
Eller om Midtbygda dro til Vinland (på grunn av klimaendringene).
Og at de der ble tatt til fange (eller slo seg sammen med) indianerne.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
I Facebook-linken overfor, så er det en som mener, at han stammer fra vikingene på Grønland (blant annet):
(Samme link som overfor)
PS 16.
Telemark peker kanskje litt på Østbygda, for å fleipe litt (fra Rjukan Arbeiderblad 19. mars 1990):
Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Så var det sånn, at min kusine Susanne, ble kalt: ‘Groupie’, av en vestlands-avis.
(Noe sånt).
Og det var i forbindelse med, at et band, som hennes danske ektemann (John Garder Eskildsen) spilte i, ble intervjuet.
Og jeg husker, at min yngre halvbror Axel.
Han fortalte meg, på midten av 90-tallet.
At han og hans chilenske kamerat Marijuano (heter han vel) av en eller annen grunn, hadde vært backstage, på en Seigmen-konsert, på Rockefeller.
(Noe sånt).
Og da var det sånn (sa Axel) at han ene i Seigmen, hadde pult ei ung dame, rett foran de andre i bandet osv. (bak scenen).
(Noe sånt).
Og hu unge dama, var vel da en groupie.
Det er sånn groupier gjør.
(Må man vel si).
At de har sex med musikere.
(For å si det sånn).
Så det er vel tabu, for damer, å ha vært groupier.
(Må man vel si).
Og groupie er vel ikke det samme, som kone, heller.
Så Susanne ble vel litt driti ut, av den vestlands-avisa.
Jeg veit ikke om hu kalte seg selv groupie.
(I intervjuet).
Eller om dette var noe, som avisa fant på seinere.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten sånn, at Susanne (og Benedicte) sin storesøster Heidi, feirer sølvbryllupsdag, i morgen:
PS 5.
Det er også sånn, at selv om Heidi og Steinar, har delt ekteseng, i 25 år nå.
Så har de fortsatt ikke klart, å produsere, noe avkom.
(Såvidt meg bekjent.
Jeg spurte Heidi om akkurat dette, i begravelsen til min farmor Ågot, i 2001.
Husker jeg).
Men når jeg har drevet med slektsforskning.
Så har jeg tilfeldigvis funnet et bilde, av Steinar (som vel er fra Moss, eller noe) hvor han har sett ut, som et medlem, av nettopp Seigmen.
(Han som Axel sa at pulte ei ung dame, er nok unntaket.
For de andre i Seigmen virker rimelig homo-aktige (ihvertfall vokalisten).
Må man vel si).
Så grunnen er kanskje, at Steinar blir inpotent, av kvinnfolk (siden at han er homo) har jeg tenkt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her kan man se, at Steinar visst har gått på søm og husflid-linje, så Heidi er muligens fortsatt jomfru, etter alle disse årene (fra Moss Dagblad 18. mars 1987):
Det er kanskje feil å kalle dette Seigmen-frisyre, men det at Steinar er så glad i å sy (som man kan se i PS-et overfor) peker kanskje mot at han er homo (fra Moss Avis 25. april 1998):
Min lillesøster Pia sa (på 80/90-tallet) at Heidi sine foreldre (Inger og Runar) hadde vært så bekymret for henne.
(Noe som var nytt for meg).
Heidi hadde hatt et forhold med en nabogutt, som var mye eldre.
(Noe sånt).
Og det er mulig, at Heidi ble misbrukt, på den tida.
Og at hu derfor ble lesbisk.
Og at hu derfor ville ha en homo mann.
Og disse (Heidi og Steinar) bor nå i Syden, hvor de driver en slags vaktmester-geskjeft (Sundby Service) for nordmenn/skandinaver osv., som må hjem igjen til Norge/Skandinavia/Nord-Europa, om vinteren.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om at Romsdals Budstikke har kalt min yngre kusine Susanne for: ‘Groupie’ (fra Romsdals Budstikke 6. august 2005):
my grandmother (my fathers mother) Ågot Mogan Olsen, told me, in the late 70’s, that they (her mother and them) had lived in Canada, before the other white.
(Something like this).
And I wonder if my great-grandmother Birgit/Bergit could have been Mandan-indian.
Because she grew up in North Dakota, with her foster-father/uncle Gullik Gullikson (from Rollag/Numedal in Norway) and his wife Aase Levordotter.
Could these have adopted a Mandan-girl (who sometimes had blond hair, I’ve read on the internet).
My great-grandmother Birgit Mogan was born in 1880.
And her mother (my great-grandmother) Jøran Gulleksdotter Mogan was born in 1831.
So she would have been almost 50 years old, when Birgit was born.
So I wonder if Birgit really was adopted.
Thanks in advance for any reply!
Best regards,
Erik Ribsskog
PS.
My great-grandmothers foster-father/uncle Gullik Gullikson Tråen.
He found a well-known viking-treasure (Tråen-treasure) after he returned to Norway, and bought the farm Me-Tråen (in Rollag).
Could this have been something he really found in America?
Did the Mandan-tribe have any stuff from the vikings in Greenland (Vestbygda) or Vinland/Markland.
this has been going around in circles, for many years now, it seems.
So this I have to complain about.
Erik Ribsskog
lør. 13. mai 2023 kl. 23:09 skrev TSA Contact Center <tsa-contactcenter@tsa.dhs.gov>:
Hello,
Thank you for contacting the Transportation Security Administration (TSA) Contact Center. The response to your inquiry is listed below. If you have additional questions, please respond to this email. Please include the Service Request Number of 05925369 in your inquiry.
Thank You
TSA Contact Center
Customs and Border Protection
CBP – Travel into US
After careful review, we have determined that your inquiry falls outside TSA’s jurisdiction.
When entering the United States from a foreign country, you must go through a U.S. Customs and Border Protection (CBP) screening process. CBP is responsible for enforcing hundreds of U.S. laws and regulations in regards to customs, immigration, border security, and agricultural protection.
Please visit www.cbp.gov/travel to learn about traveler entry forms, agricultural products allowed and prohibited, what items are dutiable, and other information that will help you move quickly through the CBP process. You may also call CBP at (877) 227-5511 between 8:30 a.m. and 5 p.m. (ET) Monday through Friday.
