PS.
Det her har vel noe med egyptisk soltilbedelse å gjøre, og muligens sjamatisme.
Her er mer om dette:
Presentert av magasinet Visjon & Alternativmessene
Soldyrkelsen i gamle Egypt
http://altnett.ning.com/profiles/blogs/soldyrkelsen-i-gamle-egypt
PS 2.
Dette her er fra Alternativt Nettverk, og der er også Ditlev Castelan med, som registrert bruker med egen side der, som også, (som Ågot), bodde på Sand.
Og han var en plageånd, for meg, som skøyt etter meg med luftgevær og kasta isklumper vel, osv., når jeg gikk bort til Sand da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men om han og Ågot var i samme nettverk, det skal jeg vel ikke si sikkert.
Men ingenting er vel umulig, i vår rare verden.
Så sånn er vel det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det her kan også passe med noe som skjedde, da jeg og søstra mi, ikke hadde vært på Sand og Berger, på en god stund, da vi bodde hos mora vår i Larvik.
På Østre Halsen vel, tipper jeg.
Da vi var sånn 3-4 år kanskje.
Da løp faren vår etter oss, og skremte oss, (for morro skyld, trodde vi), og sa ‘her kommer ulven’.
Så gikk faren vår ned på verkstedet.
Så løp Ågot etter oss, og sa ‘her kommer gribben’.
Og når jeg tenker tilbake på det her, så virker det litt planlagt egentlig, at faren vår skulle være ulven, og Ågot skulle være gribben, den første dagen vi var der, var det vel, på et halvt år, eller et år kanskje.
Noe sånt.
Så det her tror jeg må ha vært noe Ågot og faren min må ha planlagt.
Så jeg tror Ågot og faren min, må ha vært i nettet til Jebsen, antagelig.
Noe sånt.
Det er nok ikke umulig.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg var på Sand, en siste jul, var det vel, julen 1991, vil jeg tippe at det var.
Uten at jeg skal si det for sikkert.
Og da leste ungene til Runar, alle barna vitser, som mora deres, Inger, også visste hva var.
Så det var vel kanskje før 1991 det.
Det var vel kanskje i 1987 det da.
Noe sånt.
Det skal jeg ikke si for sikkert, men man kan sjekke det, ved å finne ut når alle barna-vitsene ble laget, for det var første gang jeg hørte om alle barna-vitser.
Men om det var da, eller senere, så fikk jeg en pakke ‘Sfinx’-konfekt, av tante Tone, tror jeg det var.
Så hun var nok med på det her sjaman-greiene, sammen med Ågot da, og vel søstra mi Pia.
Jeg synes å huske det fra en annen jul og, at jeg spurte om det var familieribbe, så ‘frøys’ Ågot, og da måtte Tone roe ned Ågot, og Håkon var ikke der, mener jeg å huske.
Men men.
Og jeg tror at søstra mi og Ågot, tulla med en pizza en gang.
For de lagde pizza sammen, og jeg måtte spise bare på min halvdel, lagde de et poeng av.
Så de to fikk halve pizzaen, og jeg halve.
Det var såpass merkelig, synes jeg.
Så jeg tror at Pia og Ågot og Tone, tulla med maten min.
Jeg husker en gang jeg dro til på grillfest, en sommer.
Da fikk jeg bare bakt potet og salat, og da gikk alle inn, mens jeg satt og spiste aleine, fordi jeg var forsinka da, siden jeg dro helt fra Oslo.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
Og Tone og Håkon, de har også sånne tråder, som henger ned fra taket, med kuler på, istedet for dør, mellom gangen og stua, i leiligheten på Bergeråsen.
Og det er også noe sånn New Age/’sigøyner’/spåkone/sjaman-greier, vil jeg si.
Så jeg vil nok tippa at hu Tone, (født Løff, fra Drammen), til onkel Håkon, er med på det her, (hvis jeg ikke tar mye feil).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Så får vi se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at bestemor Ågot, hun ‘frøys’, i en julemiddag, etter at jeg hadde begynt å jobbe i matbutikk, og jeg spurte om det var ‘familieribbe’, som vi fikk servert.
Det kan ha vært julen 1988, hvis ikke det var da vi feiret jul hos Solveig, som var telegrafist på Scandinavian Star og Holger Danske.
Hvis det ikke var julen 1987, som vi var der.
Hm.
Hvis ikke, så kan den julemiddagen, ha vært et slags selskap før jul(?), siden jeg husker at tante Tone var der, men ikke onkel Håkon.
Noe sånt.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1996, så hadde jeg nettopp fått lappen og bil.
Samtidlig så var det et helvete, for meg, å jobbe som assistent, på Rimi Bjørndal, for jeg gikk så dårlig med assistent Irene (Ottesen), som også jobbet som assistent der, og heller ikke så bra med butikksjef Kristian (Kvehaugen).
Så jeg dro på campingferie til Danmark.
Men jeg hadde egentlig ikke råd til å ha bil, på Rimi assistentlønn, som var 160.000, da jeg begynte på Bjørndal, hvis jeg husker riktig, (selv om jeg fikk krangla meg opp til 170.000, siden jeg hørte at Irene hadde det, og jeg hadde da jobbet som assistent i Rimi, siden 1994 vel, og jeg var vant til å fungere som butikksjef nesten på Rimi Nylænde, i 1995, så jeg likte ikke å være ‘tredje-fiolin’, på Rimi Bjørndal, så da klagde jeg til distriktsjef Anne Katrine, siden jeg hadde lavere lønn enn Irene, men vel hadde jobbet lenger i Rimi. Noe sånt).
Men jeg dro til Danmark, i sommerferien, og hadde en Toyota HiAce, som jeg brukte som campingbil, for den hadde jeg rydda og vaska og sånn, og tok med gardinene fra leiligheten, på St. Hanshaugen, og jeg var jo ganske ung, så jeg syntes jeg kunne dra på sånn ferie.
Jeg hadde også veldig lite penger, pga. at jeg hadde kjøpt PC, var det kanskje, og fordi jeg hadde kjøpt bil da, og flytta, så jeg hadde sikkert kjøpt en del til leligheten.
Uansett så hadde jeg lite penger.
Jeg dro innom mora mi, på Borgheim i Tønsberg, og dro innom mormora mi, i eldreleilighet i Nevlunghavn, for det ville mora mi at jeg skulle, besøke Ingeborg et par dager.
Så jeg gjorde det, for det hadde vel søstra mi sagt til mora mi og Ingeborg kanskje, at jeg skulle til Danmark.
Hvem vet.
På veien hjem, så kjørte jeg ikke E18 fra Sande til Drammen, men jeg kjørte om Berger.
Så stoppa jeg i Sande og hørte om Kjetil Holshagen var hjemme, (en tidligere kamerat), men han var i Drammen, og jeg skjønte på foreldra hans, at han nok ikke ville ha mer med meg å gjøre, enda jeg ikke skjønte hva det kom av, for jeg hadde ikke prata med han på mange år, og trodde ikke jeg hadde noe uvennskap med han.
Men men.
Så kjørte jeg innom huset til Ågot og verkstedet, som ikke var i Olsen-familiens hender lengre.
Men jeg syntes nesten jeg måtte kjøre innom der, for det var liksom der jeg hadde vokst opp, på en måte.
Så kikka jeg innom verkstedet da, jeg syntes nesten jeg måtte gjøre noe, når jeg hadde kjørt innom der, men der var det en som ikke var i slekta, som holdt på.
Jeg sa at det var faren min som eide verkstedet, så jeg tenkte jeg kunne se litt rundt der.
Og det var greit sa de, men de likte ikke at jeg så på kontoret.
(Det var der jeg pleide å sitte å pakke skruer, og tegne tegninger på skrivebordet).
Men da heiv de meg ut, når jeg gikk inn på kontoret, for de trodde kanskje at jeg skulle se på noe viktige papirer.
(Men jeg prata nesten aldri med faren min lengre, på den tida her, annet enn at jeg sa ‘hei’ kanskje, hvis han dro innom søstra mi, med gaver, på julaften, og jeg var der. Sånne ting. Så det var ikke noe ‘spionerings’).
Så sånn var det.
Og i huset til Ågot, så var det ingen hjemme, (eller det bodde vel ingen der, så det huset stod tomt da, og jeg vet ikke om noen bor der nå, men Jensen Møbler har bygget ut, noe alvorlig, så fabrikken til Jensen er visst vegg-i-vegg, med det huset nesten, så det er visst ikke så artig å bo der. Noe sånt, var det vel faren min sa på telefonen ifjor, før han begynte å bølleringe, på den samme tida, ifjor. Bare noe jeg kom på).
Jeg kjørte mot Svelvik og Drammen da, og da jeg kjørte ut på hovedveien, så kjørte Hans Martin (Fallan) forbi, og kikka på meg, og det så nesten ut som om øya hans falt ut av hue, han trodde visst ikke hva han så, Erik Ribsskog, (eller Olsen, som jeg var kjent som, på Berger), tilbake på Sand, etter syv år i Oslo, med bil og lappen.
Han skjønte nok ikke mye.
Og samme type bil som faren min hadde pleid å hatt og, Toyota HiAce.
Men det var en tilfeldighet, det var fordi tremenningen min, og tidligere kamerat da, Øystein Andersen, og Glenn Hesler, de ville selge den gamle firmabilen sin, for 5000, og jeg syntes det var artig å ha en bil, for å lære meg å kjøre litt, når jeg først hadde lappen, og 5000 hadde jeg råd til.
Så det var nesten for morro skyld, at jeg kjøpte bil, jeg trengte egentlig ikke bil, for jeg bodde midt i Oslo, men jeg syntes det var artig, så gikk ikke kjøretimene i glemmeboka.
Jeg tok kjøretimer, for jeg tenkte det var et hinder, for å bli butikksjef etterhvert, i Rimi, (som var målet mitt med karriæren min i Rimi), å ikke ha lappen, for jeg tenkte at butikksjefer, de måtte kjøre og hente varer noen ganger, hvis det ble krøll med bestillinger osv.
(Da kunne for eksempel ingen si, at ‘du kan ikke bli butikksjef Erik, for du har ikke lappen’, til meg, som jeg ikke så på som umulig da, i Rimi, uten at jeg skal si det sikkert, at dette ville blitt sagt. Men men. Jeg tenkte også det var greit å ha lappen, for det var litt flaut å ikke ha lappen).
Så sånn var det.
Så dro jeg og kikka på Rimi på Skjønnheim, heter det vel, i Svelvik.
For jeg tok jobben min seriøst, i Rimi, og likte og kikke i Rimi-butikker, siden jeg var skikkelig Rimi-fanatiker nesten, jeg lærte ihvertfall Rimi-driften, nøye, bestillinger og alt sånt, og hvordan butikkene skulle se ut, og sånn, så jeg likte å kikke i Rimi-butikker faktisk, for å lære tips og ideer da, til den Rimi-butikken jeg var med å drive da.
Så Rimi var nesten en livsstil for meg, i noen år på 90-tallet, men jeg hadde aldri planer om at det skulle bli sånn hele livet da, det ble litt kjedelig, og jeg merka også at jeg ble stressa og overarbeida, da jeg jobba på Rimi Nylænde, som assistent.
At jeg jobba for hardt, så jeg slutta å bruke armbåndsur, for jeg ble så stressa, av å se på klokka hele tida, for det var så mye som skulle gjøres, før stengetid.
Dette bemerket Glenn Hesler da, at jeg ikke gikk med armbåndsur lengre, og fikk nesten sjokk av det.
(Men jeg hadde jo klokke på personsøker og mobil, som jeg hadde).
Så sånn var det.
På Rimi Skjønnhaug, så møtte jeg onkel Håkon, som pleide å handle der, som gikk rundt der i bar overkropp.
Og det syntes jeg var litt spesielt, for det så jeg aldri at kundene i Oslo gjorde, at de gikk kledd sånn, i bar overkropp.
Men men.
Håkon bemerket at den og den var butikksjef, men han syntes at assistenten tok alle bestillingene, og gjorde mye av lederoppgavene da.
Så det var sånn der, som i de butikkene jeg jobbet som assistent i, at assistentene måtte ta mye av drifts-arbeidsoppgavene, og hadde lav lønn da.
Så assistenter ble nok litt utnyttet, i Rimi, vil jeg si.
Jeg forklarte at jeg hadde tenkt å besøke Ågot da, på sykehjemmet i Svelvik, og spurte hvor det lå hen, for jeg hadde ikke vært mye i Svelvik, siden jeg sluttet på ungdomsskolen der, ti år tidliger.
(Jeg hadde også møtt Håkon tilfeldig, i Nevlunghavn, da jeg var hos bestemor Ingeborg, for da var Håkon og Tone på campingen der, hvor jeg pleide å være på stranda, (jeg husker ikke navnet på den campingen, men det er den som ligger like ved siden av Gurvika, (sted for utviklingshemmede, hvor bestemor Ingeborg pleide å leie lokale til bursdagselskap), hvor jeg pleide å gå på stranda, på både 70, 80 og 90-tallet, siden Ingeborg og Johannes bodde i Nevlunghavn, bortsett fra noen år, på 80 og 90-tallet, etter at Johannes døde, når bestemor Ingeborg bodde i Stavern, ikke langt fra Nevlunghavn.)
Så det var litt rart, at jeg skulle møte onkel Håkon tilfeldig, både i Nevlunghavn og i Svelvik, på den samme ferien, til Danmark og Nevlunghavn.
Det var litt rart.
Men men, det er en rar verden, antagelig.
Mer da.
Jo, så dro jeg til sykehjemmet da, og besøkte bestemor Ågot.
Og da ‘frøys’ bestemor Ågot igjen, nesten som om det skulle være en Matrix-film.
Eller hva man skal kalle det.
Ågot sa ‘her bor jeg’, og viste meg rommet sitt, på sykehjemmet.
Og da så jeg ting på veggene, på rommet til Ågot, som jeg kjente igjen fra huset på Sand da.
Som nesten var barndomshjemmet mitt.
Og det var vel bl.a. bildet av egypter-guden, øverst i denne bloggposten, av den guden til høyre, på det bildet øverst i bloggposten.
Så kikka jeg på det bildet da, var det vel.
Og da ‘frøys’ Ågot, og sa ikke noe, og gjorde ikke noe, men ble kanskje redd da.
Så jeg måtte gå ut til de sykehjem-søsterne, eller hva de heter, og så venta jeg der litt, mens Ågot bare ble inne på rommet sitt.
Så jeg tenkte at Ågot hadde blitt redd for meg.
Kanskje Ågot var så senil, at hun ikke kjente meg igjen(?)
Det trodde jeg da, så jeg tenkte jeg fikk dra hjem, siden Ågot ble redd for den skumle, ukjente mannen, (meg), trodde jeg.
Men nå, så tror jeg at det kanskje var sånn, at Ågot reagerte på at jeg så på egypter-gud-bildet hennes, og ble redd for at jeg skulle skjønne hva det greiene var, og at Ågot har gjort noe galt.
(For eksempel drept Øivind(?), var det noe galt med at han fikk hjerneslag hele tida, hadde de putta noe opp i 60%-flaska, fra polet?).
Hvem vet.
Hm.
Noe galt var det ihvertfall.
Så jeg måtte bare dra hjem til Oslo igjen, uten å si hadet til Ågot, for Ågot ble redd, og ‘frøys’, og stod bare inne på rommet sitt.
Så jeg dro aldri å besøkte Ågot igjen, etter det, for jeg skjønte at noe var galt.
Ove, fetteren min, ringte en gang, og hørte om jeg skulle bli med å besøke Ågot, i fylla.
Jeg sa greit.
Så ringte jeg og hørte med Pia, om hu skulle være med og, Ove skulle kjøre.
Det ville Pia.
Så ringte jeg Ove tilbake, så ville ikke Ove dra likevel, av en eller annen grunn.
Så her var det noe rart, vil jeg si.
Ove ringer i fylla, og sier at vi skal besøke Ågot, også får jeg med Pia og, og da vil ikke Ove dra likevel.
Forstå det den som kan.
Det er mye rart.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så han Ove er en raring, (‘write note to self’, er det ikke det dem sier noen ganger nå, i Amerika osv.).
Det spørs om jeg husker alle disse ‘note to self’-ene da, som jeg har funnet, etter å ha skrevet på bloggen, om ting fra gamle dager.
Jeg får kanskje skrive opp disse ‘note to self’-ene, om forskjellige personer, opp et eller annet sted, for ellers så kommer jeg sikkert til å glemme halvparten av dem.
Vi får se.
Det er mye rart, jeg er ikke vant til å tenke så grundig på sånne ting.
Men nå skjønner jeg at det nok er noe rart, som foregår/har foregått, i familien min, på både mors og farssiden, så jeg tenker det er lurt å bli flinkere til å skrive sånne ‘note to self’, etter å ha tenkt på ting, som har skjedd i gamle dager.
At jeg blir litt mer kresen på slektninger osv., siden jeg nå skjønner at det så mye sånn ‘krig mot blonde’ og sånn, som har foregått i familien.
Sånn sjaman-virksomhet og plott, osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
