johncons

Stikkord: Sand

  • Dette er visst Laila Monica Nikolaisen sin mystiske bekjente ‘Anarkisten’, som visst har påstått, at han kjenner meg. Hm

    mystisk bekjent

    https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/75063/22/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=”Tengelsen”

    PS.

    Anarkisten ligner forresten på min tidligere kamerat Kjetil Holshagen, (fra Bergeråsen).

    Så det er mulig at Laila Monica Nikolaisen også har rota seg borti Kjetil Holshagen (på byen), og trodd at det var Anarkisten.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    ligner på kjetil holshagen

    Og Anarkisten er visst Amiga-frik.

    (Han kaller seg visst Pixeleyes, i Amiga-miljøet.

    Noe sånt).

    Og Kjetil Holshagen var også Amiga-frik, på 80-tallet.

    (Husker jeg.

    Han kalte seg vel: ‘CIA’.

    Siden at hans kamerat, (min tremenning), Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen kalte seg: ‘KGB’.
    Noe sånt).

    Og Kjetil Holshagen har seinere blitt C64-frik.

    (Har jeg lest på nettet).

    Men det at Kjetil Holshagen bytta tilbake, fra Amiga til C64, det har ikke jeg fått med meg, (fra Kjetil Holshagen selv).

    (Må jeg innrømme).

    Jeg har vel ikke prata med Kjetil Holshagen, mer enn en gang, etter at jeg flytta til Ungbo, (høsten 1991).

    Han var vel vant med, at jeg hadde et kult rom, (egentlig min fars rom), på Bergeråsen.

    (Et rom med stor vannseng.

    Og kule/fine plakater.

    Og datamaskin, TV og stereoanlegg, osv.).

    Og så syntes han kanskje, at mitt Ungbo-rom, (i Skansen Terrasse 23), var stusselig, (kunne det virke som, på han, (min tremenning Øystein kjørte han vel dit, sånn som jeg husker det)).

    For det var avrevet tapet, på veggen, (som jeg etterhvert klistra mange postkort osv. over, (som jeg fant, en gang jeg skulle til Drammen/Sand, (et eller to år tidligere), som noen gateselgere antagelig, hadde glemt, på Galleri Oslo)), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg husker forresten ei dame, som kan ha vært Laila Monica Nikolaisen, fra utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.

    Studenten var min yngre halvbror Axel sitt stamsted, (og delvis mitt, selv om jeg også likte å gå på steder som So What og Head On).

    Og en gang, så måtte jeg på dass.

    Og det måtte visst Axel og.

    Og på herre-dassen da, så stod det plutselig, ei høy blondine, som dreiv og tok noen sånne øyendråper, (muligens fra USA), mot rødt i øynene.

    Og da lurte jeg på, hva hu gjorde, inne på herre-dassen.

    Hu var ikke sjenert, (virka det som).

    Men jeg sa vel ikke noe.

    Det var vel antagelig sånn, at det var kjempemange damer, inne på dame-doen.

    (Noe sånt).

    Og hvis det var Laila Monica Nikolaisen, så er jo det Axel sin tremenning.

    Men Axel nevnte ikke noe om, at han var i slekt, med hu ‘øyendråpe-dama’.

    (For å si det sånn).

    Så det var vel antagelig bare ei som ligna.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Hvis jeg søker på etternavnet mitt på Twitter, så dukker Laila Nikolaisen sin ‘tulle-babling’ opp:

    nikolaisen anarkisten

  • Jeg har blogget en del om dødsannonsene, (til folk jeg kjenner fra min oppvekst), i tidligere Svelvik kommune, (når disse dødsannonsene ‘plutselig’ dukker opp i Svelvikposten). Men noen av de siste dødsannonsene, er vel forventede, (etter den forferdelige mord/selvmord/brann-tragedien, på Sand)

    svelvik dødsannonsene

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/

    PS.

    Ganske ofte, så vet jeg, hvem de som dør, i tidligere Svelvik kommune er.

    Men disse som døde i den nevnte ‘Sand-tragedien’, var innflyttere.

    Så de hadde jeg aldri hørt om, (før det var om den brannen, i nettavisene).

    Og heller ikke noen av slektningene, (som ramses opp, i dødsannonsene), vet jeg hvem er.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora til min tidligere klassekamerat Espen Melheim, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), har kondolert, (når det gjelder han morderen), så hu kjente kanskje disse:

    mora til espen melheim

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det er disse som har bygget på et jorde, (som min farmor kalte: ‘Jordet til Lersbryggen’), som jeg mener at jeg har bruksretten til, (eller hevd på)

    bygget på jorde

    https://www.dt.no/jensen-helt-uforstaelig/s/5-57-1804974

    PS.

    Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.

    Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.

    Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).

    Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.

    Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.

    Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).

    (Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).

    Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).

    Og det sammen med noen ekorn, osv.

    Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.

    For å si det sånn.

    Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.

    (Dette var vel høsten 1988.

    Noe sånt).

    Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).

    Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.

    Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.

    Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.

    (De selges blant annet på Harrods, i London.

    Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.

    Så hva har skjedd her, lurer jeg.

    Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.

    Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):

    eneleverandør

    https://johncons-blogg.net/2020/03/mer-om-min-farfar-ivind-olsen-fra-dtbb.html

    PS 4.

    Det var også sånn.

    At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.

    For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).

    Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).

    (Fortalte hu meg.

    En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).

    Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).

    Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg har visst blogga om ‘brann-huset’, (i Sandsveien 18), i 2013, (da jeg bodde i England). Men da blingsa jeg litt, for Sand gård ligger lenger ned mot fjorden, (for å si det sånn)

    blingsa litt

    https://johncons-blogg.net/2013/03/det-her-ma-da-vre-huset-til-familien.html?m=0

    PS.

    Jeg hadde en litt dårlig ‘russisk’ lyspære, (i stua), da jeg bodde, i Keith Court, (i Walton), hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.

    (Det var sånn da jeg bodde i England, at alle briter fikk en gratis lyspære/spare-pære, (av ‘russisk’/ny-moderne type), i posten, (fra myndighetene), og denne lyspæren, (som hadde dårlig/rart/fluoriserende lys), var vel også standard, på Tesco, (og kosta nesten like lite som vanlige lyspærer), osv.

    Så det er mulig at det er derfor jeg blingsa.

    (Det var også noen pixel-feil på nett-butikken min, som jeg ikke la merke til, på den tida, (på grunn av lyset).

    Men det var nesten umulig å få tak i bra lyspærer, (til en rimelig pris), i butikkene, på den tida.

    Mener jeg å huske.

    De bra/greie lyspærene kosta liksom skjorta.

    Noe sånt.

    Selv om jeg etterhvert fant ut at de solgte gammeldagse lyspærer, (kjempe-billig), i en ‘harry’ butikk-kjede, som heter B&M, (i County Road).

    For å si det sånn).

    Det huset med rød takstein, er ikke der hvor min tremenning ‘Burger-Anita’, (og hennes foreldre), har hus/feriehus.

    Men det er jo de husene, (ser jeg nå), som min far bygde, (på begynnelsen av 90-tallet).

    (Noen hus som jeg også blogget om tidligere i dag.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.
    Dette fikk jeg ikke opp det vanlige stedet på StatCounter, (hvor det står om trafikk som blir sendt til bloggen), men istedet på ‘Pages’-siden:

    mange som leser

    PS 3.

    Her kan man se hvor dårlig lys jeg hadde, den første tida, i Keith Court, (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014).

    Jeg ble tvunget, (av min far), til å bo aleine, fra jeg var ni år.

    Men jeg fikk husholdnings-penger, (ihvertfall fra jeg var 10-11 år gammel), ved hjelp av min farmor, (som maste på min far, og seinere så fikk min farmor barnetrygden, (eller noe), av min far, som hu ga videre til meg, ved å gi meg en hundrelapp, to-tre ganger i uka, for å kjøpe mat/ting til leiligheten, i Leirfaret 4B).

    Så jeg er vant med, (fra Kaalen sine Sand-butikker Prima og Micro 1000), at to lyspærer, (Osram eller Phillips vel), koster kanskje ti kroner.

    Så når lyspærer ‘plutselig’ kosta det ti-dobbelte, (siden at man har gått over til dyre sparepærer), så fikk jeg nok litt bakoversveis.

    Og jeg flytta inn i 10 Keith Court, (som var umøblert), uten å eie noen møbler, (for mine møbler satt jeg igjen i kjelleren, (i et slags møbel-rest-rom), i Waldemar Thranes gate 5, da jeg flytta til England, høsten 2004).

    (De møblene jeg eide, var ikke så imponerende.

    Det fulgte med noen reoler, (som jeg ikke flytta ned i kjelleren), i leiligheten.

    Men jeg kjøpte en brukt ramme-madrass, (med bein), billig av Magne Winnem, (da han gifta seg).

    Og jeg fikk også et gammelt spise-bord/salong-bord, av hans sviger-foreldre.

    Av en eller annen grunn).

    Så fokuset mitt, i Keith Court, ble å kjøpe ting som kjøleskap og madrass/seng, osv.

    (Jeg kom ikke så langt som til å få kjøpt en meg fryser der.

    For den dagen jeg skulle dra for å kjøpe en billig fryser, (på Argos Birkenhead), så stoppa the Jobcenter min sosial-støtte/trygd, (av en eller annen grunn).

    Husker jeg.

    Og det var bare toppen av isfjellet.

    For å si det sånn).

    Så fokuset mitt der, var ikke på å kjøpe lyspærer, som kosta bortimot en hundrelapp.

    Det var alltid mye annet, (som ting til leiligheten/klær), som jeg trengte.

    Men her på Bekkestua, så har jeg ganske nylig kjøpt to lyspærer, som kosta 60-70 kroner, på Meny.

    Og som gir lys cirka tilsvarende de gamle 60 watts-lyspærene.

    Men det er ikke så artig, å kjøpe sånne lyspærer/sparepærer, når man er vant til, at lyspærer koster kanskje en brøkdel av prisen.

    (For å si det sånn).

    Da er det lett å få bakoversveis.

    (Må jeg si).

    Og det er også sånn, at det ikke er så lett lenger, å finne noe som minner, om de gamle 60 watts-lyspærene, i butikken.

    Det har vært mange forskjellige sparepære-slag, som har dukka opp, (i butikkene), i årenes løp.

    Så det er liksom ikke bare-bare, å handle lyspærer lenger, (i butikkene sine nesten kaotiske/’russiske’ lyspære-hyller).

    (Dette var enklere før.

    Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    dårlig lys

    https://johncons-blogg.net/2013/12/fler-bilder-fra-liverpool.html

    PS 5.

    Mer om min fars byggeprosjekt, (i Sandsveien):

    mer om fars byggeprosjekt

    https://johncons-blogg.net/2014/12/her-i-svelvik-nytt-23-august-1989-sa.html

    PS 6.

    Det står i PS-et overfor, at min far er fra Drammen.

    Men han er født og oppvokst på Berger.

    Men i voksen alder, så flytta han til Drammen, (i etasjene over en vannseng-butikk, som han drev sammen med sin kone/partner/samboer #4, (etter min mor, Lisbeth fra Jæløya og Margrete Surlien), Haldis Humblen).

    Og min far ville egentlig bygge seks boliger, på aktuelle tomten, (i Sandsveien).

    Men folkene fra Sand gård, (lenger ned i Sandsveien), klagde.

    (De mente at det ble for mye trafikk i Sandsveien.

    Noe sånt).

    Og det ble derfor kun godkjent fire boliger, (av kommunen).

    Noe som nok reduserte prosjektet sin lønnsomhet.

    (For å si det sånn).

    Så Svelvik-banken tok etterhvert over.

    Så det er mulig at de fikk noen eksterne til å bygge ferdig husene.

    (Dette var mens jeg bodde/studerte/jobba i Oslo.

    For å si det sånn.

    Og jeg har også en omsorgssvikt-sak mot min far).

    Min far mente at ‘vi’ skulle bo, i Sandsveien 29.

    (Det fjerde og siste huset).

    Men min far bodde jo hos Haldis Humblen.

    Så det var vel hykleri, å si.

    Min far mente muligens at min lillesøster Pia og jeg, skulle ha Sandsveien 29, som en slags base/hytte.

    Dette snakket min far om sommeren 1991.

    (Sånn som jeg husker det).

    Da han shanghaiet meg, sånn at jeg måtte jobbe med å spikre panel, (i stua i Sandsveien 27 eller 29), i ferien min, (fra OBS Triaden), når jeg egentlig skulle ha passa på min yngre halvbror Axel, (som var spesialskole-elev og som kunne fremstå som hyper-aktiv, og det var muligens bare toppen av isfjellet, for Axel pleide også å ha noen slags anfall, (der jeg leide av de i Høybråtenveien), for å si det sånn).

    Men inkludert i min fars ‘shanghai-opplegg’ var et besøk, i enten Sandsveien 23 eller 25.

    Og der bodde Andre Tangerud, (som nå er direktør i Asko/Norgesgruppen).

    Og Andre Tangerud, (eller om det var de som kjøpte leiligheten vegg i vegg), klagde fælt, på min fars baderoms-gulv, (blant annet), for det var visst ikke lagt riktig, (vannet la seg i noen slags dammer, istedet for å renne ned i sluket).

    Så min far ville derfor ikke ha noe base/hus i Sandsveien likevel, (for han ville ikke ha Andre Tangerud som nabo), sa han.

    (Hva han nå mente med det.

    For han var jo fast inventar, hos Haldis.

    Må man vel si.

    Så dette gjaldt vel uansett ikke han.

    Men han ville liksom straffe min lillesøster Pia og meg, fordi at Andre Tangerud, var ‘nazi’/vanskelig, (kunne det virke som).

    Men jeg hadde jo uansett bruksretten til min farmors hus, (hvor jeg var gromgutt/odelsgutt), på Sand/Roksvoll, (noen steinkast unna).

    Hvor Pia også bodde, (på den tida).

    Så jeg våkna ikke helt av dette med Sandsveien og Andre Tangerud.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det er forresten mulig, at min far mente, at han ville slutte å være fast inventar, hos Haldis, når Sandsveien 29, var ferdig bygget.

    Det er mulig at min far valgte å bo hos Haldis, fordi at Leirfaret 4B, (hvor jeg bodde aleine fra 1981 til 1988, da min lillesøster Pia rømte fra Haldis), var del-eiet, av hans lillebror Håkon.

    (Noe sånt).

    Så min far hadde ikke hatt noen egen bolig, (som ikke Håkon var del-eier i), siden at han bodde i Toppen 4, (og da var det sånn, at min mor tok med min lillesøster Pia og meg, og rømte fra min far, i 1973).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at min fars yngre bror Håkon, var del-eier, i Leirfaret 4B, (og Hellinga 7B, hvor jeg bodde før jeg flytta til Leirfaret 4B).

    Det visste jeg ikke, på den tida.

    Det har jeg seinere lest, på ‘Bokhylla’, osv.
    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Min far solgte Toppen 4 til Røkaas-familien, på slutten av 1973, (var det vel).

    Men min far kjøpte seg ikke noen ny leilighet.

    Han flytta istedet inn på gutte-rommet, hos sine foreldre på Sand/Roksvoll.

    Og der ble han boende, i to-tre år.

    Før han fikk seg en liten to roms-leilighet, (med åpen løsning mellom stue og kjøkken), i Hellinga 7B.

    Men den leiligheten var visst eiet, av vårt slektsfirma Strømm Trevare, (hvor min fars lillebror Håkon også var eier).

    (Har jeg seinere funnet ut).

    Selv om det var sånn, at min far alltid pleide å jobbe, et par timer overtid, hver dag.

    (Noe ikke Håkon gjorde.

    Det var kanskje sånn at min far, (som var eldst), var sjefen på Strømm Trevare, (før min far begynte vannsengbutikk i Drammen, sammen med Haldis Humblen).

    Mens Håkon mer var, som en slags vanlig arbeider, (som kun jobba 9-16, (hver dag), for å si det sånn)).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Når det gjelder den baderoms-klagen til Andre Tangerud, (eller om det var naboen).

    Så kan det ha vært sånn, at dette var en ‘fille-klage’, (at dammene som samlet seg, var så små, at de liksom fordampet med en gang).

    Men at dette var noe som Tangerud nevnte, siden at han også hadde et par andre klager.

    (Noe sånt).

    Min far hadde jo bygd huset til sin yngste bror Runar, (i Son), noen år tidligere.

    Og jeg hørte ikke noen klager fra Runar, om noe, når min lillesøster Pia og jeg ble invitert på besøk der.

    (Hvis det hadde vært mye uenigheter/konflikter.

    Så hadde vel kanskje ikke Pia og jeg blitt invitert til Son, (dette var før de fikk bygd ferdig svømmebassenget og bordtennis-rommet, men likevel).

    Pia og jeg lærte å spille poker der, (om fyrstikker), av onkel Runar, (husker jeg).

    Rundt midten av 80-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Men det kan kanskje ha vært min fars arbeider Erik Thorhallsson, (som nå er direktør i Bladcentralen), som støpte gulvet til Tangerud/naboen, (tenker jeg).

    (Noe sånt).

    Det kan ha vært sånn, at Erik Thorhallsson var på sommerferie, i sin fars hjemland Island, (eller noe lignende).

    Og at det var derfor, at min far ville, at jeg skulle jobbe, i min sommerferie, (sommeren 1991), tenker jeg.

    (Noe sånt)

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    De som døde i brannen, (og som tidligere har bodd i et hus, som var del av min fars bygge-prosjekt, (Sandsveien 23-29)).

    De var innflyttere, på Berger/Sand.

    De bodde ikke der, på den tida, som jeg bodde der, (på 70/80-tallet).

    Så jeg har aldri hørt om de før.

    Men jeg syntes det virka litt rart, at det skulle starte en brann, hos en brannkonstabel.

    (Han som eide huset jobba visst på Drammen Brannstasjon.

    Som forresten er en av naboene, til min far, (i Tordenskioldsgate), på Strømsø, i Drammen.

    Noe sånt).

    Jeg husker at det var en ‘rar’ hyttebrann der, (på hyttefeltet like ved), en natt/morgen, på begynnelsen av 80-tallet.

    (På Sand).

    Og da skulle min far opp til brannen, (mener jeg å huske), av en eller annen grunn.

    Men dette med brannårsaken skal vel politiet finne ut mer om, i de neste dagene/ukene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    innflyttere

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bGe4Wl/disse-mistet-livet-i-branntragedien-kjenner-paa-stort-savn

    PS 13.

    Jeg husker forresten, av min farfar sa, (på 70/80-tallet), at Svelvik kommune, hadde cirka 5.000 innbyggere.

    Men da Svelvik ble del av Drammen, for et par år siden.

    Så het det seg visst, at Svelvik hadde cirka 7.000 innbyggere.

    Så stedet har vokst litt, (med innflyttere fra både Norge og utlandet), siden jeg bodde der, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mange, på Berger/Sand, som jeg ikke kjenner/veit hvem er, nå for tida.

    Men hvis min far, har vært litt som en sørlending, (eller hva man skal si), inne i Drammen.

    Så er det mulig, at min far, har vært borte på brannstasjonen, og skravla med han avdøde brannkonstabelen, (om husene i Sandsveien, osv).

    (Hva vet jeg).

    Så det er mulig at dette var kameraten til min far.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette huset ligger på veien, fra der jeg bodde på Bergeråsen, og til der min farmor på Sand bodde, hvis man går langs fjorden, (noe jeg blant annet gjorde høsten 2014, etter å ha vært innom Sande videregående, (etter å ha bodd ti år i England), fordi at jeg prøvde å få tak i noen papirer, angående min skoleplass i Drammen, skoleåret 1988/89)

    på veien fra bergeråsen til sand

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PoEPKb/bolighus-brant-ned-i-svelvik-familie-paa-fire-savnet

    PS.

    Her kan man se det samme hyttefeltet, (i bakgrunnen), hvor det forresten brant, på begynnelsen av 80-tallet, (og da hadde muligens min far en rolle, i forbindelse med sluknings-arbeidet, mener jeg vagt å huske):

    hyttefelt

    https://johncons-blogg.net/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS 2.

    Hyttefeltet heter vel forresten Breidablikk, (mener jeg at jeg så på kart, (på nettet), en gang).

    Men min farmor mente at det het Krok der og, (som nede på Høyen), og at Krok starter/slutter der.

    Og noen mener vel at det heter Baskomti, (eller om det er et annet hyttefelt).

    (Noe sånt).

    Kjelleråsen er vel forresten også et aktuelt navn.

    (Veien som går nedenfor der heter ihvertfall Kjelleråsveien.

    For å så det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her ser man forresten de husene, som min far har bygget, (og hvor jeg var med og legge veggpanel, i en av stuene, sommeren 1991), da er nok dette cirka midt i Sandsveien, (muligens Sandsveien 18):

    min fars hus

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/PoEPKb/bolighus-brant-ned-i-svelvik-familie-paa-fire-savnet

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om brannmann

    PS 5.

    Disse har visst tidligere bodd, i et av min fars hus, rett over veien, (jeg jobba ganske mye på OBS Triaden, sommeren 1991, så jeg husker ikke om det var i nummer 27 eller 29, at jeg spikra panel, (min far ‘shanghaiet’ meg, og fikk meg til å jobbe, når jeg hadde dratt med min yngre halvbror Axel, til Sand, (vi besøkte min farmor Ågot og vår søster Pia), i ferien min)):

    29 eller 27

  • Mer fra Facebook

    lille kaalen 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    pål rune kaalen facebook 2