johncons

Stikkord: Sand

  • Øystein-tegneserie

    øystein tegneserie 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    øystein tegneserie 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    øystein tegneserie 3 4

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    øystein tegneserie 4 2

    PS 4.

    Hvordan Kjetil og Øystein møttes, det veit jeg forresten ikke.

    Jeg husker at de hang sammen, når de hadde jordbær-plukking, som sommerjobb, sommeren 1986.

    Dette var i jordbæråkeren til bondefamilien Sand, på Sand.

    Og jeg var med, som en slags støttekontakt, for min yngre fetter Ove, (fra Follo).

    (Min far ville at jeg skulle støtte Ove, i denne sommerjobben, (og også bo på samme rom som han, borte hos bestemor Ågot, (som både var min min farmor og Ove sin farmor), på Sand, etter jordbærplukking-arbeidsdagene)).

    Og jeg husker, at Øystein plutselig reiste seg opp i åkeren, og kasta jordbær, på andre jordbærplukking-ungdommer.

    (Noe sånt).

    Og det var første gang jeg så Øystein.

    Og da var han liksom, i to-spann, med Kjetil Holshagen.

    (Sånn som jeg husker det).

    På samme måte, som jeg liksom var, i to-spann, med min yngre fetter Ove.

    (Selv om jeg ga Ove ganske lang line, (må man vel si).

    Så det var kanskje ikke alle, som fikk med seg dette.

    For å si det sånn).

    Så jeg snakka da knapt med Kjetil Holshagen, (under disse jordbærplukking-dagene/ukene).

    Selv om vi vel egentlig var kamerater, på denne tida.

    (Må man vel si).

    Og jeg dro seinere denne sommeren, på språkreise, til Weymouth.

    Dratt med av min ungdomsskole-kamerat, (fra en Svelvik-parallell-klasse), Kenneth Sevland, (som hadde samme valgfag, (sjakk/bordtennis), som meg, skoleåret før.

    Og vi kjente knapt hverandre.

    (Men jeg hadde vært på språkreise, (i Brighton), sommeren 1985 og.

    Og da hadde jeg delt rom, med en fremmed svenske, med navn Fredrik Axelsson, blant annet).

    Og Kenneth Sevland og jeg delte rom, hos en engelsk familie, i Weymouth.

    Og Kenneth Sevland hadde astma, og jeg var glad i dyr, så jeg ga sjokolade, (fra Frelsesarmeen sin godtebutikk i Weymouth, eller hva det kan ha vært), til familiens hund, inne på rommet, (til Kenneth Sevland og meg).

    Og da klagde Sevland, for han måtte bruke astma-sprayen sin, (på grunn av hundehår).

    Og mora i vertsfamilien klagde også, for bikkja begynte å fjerte, av de runde sjokolade-plettene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og på ferja hjem til Norge, (med Braemar), så ville Kenneth ‘Sevvi’ Sevland heller bo på lugar, med en annen kar, (muligens Svelvik ungdomsskole-rådgiver Lønseth sin sønn), så jeg måtte dele lugar, med en fremmed kar, (fra språkreise-kurset), som lånte hårgele av meg, (før han stakk til det kule/flotte diskoteket), husker jeg.

    Så Sevland og jeg, kjente knapt hverandre, og vi ble muligens uvenner, (istedet for at vi ble kamerater), må man vel si, (av å reise på språkreise sammen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Når det gjelder om Øystein bor/bodde i Lørenskog eller i Oslo, (eller på Nordpolen).

    Så ligger Marcus Thranes vei i Lørenskog kommune.

    Men det er vel del av tettstedet Oslo.

    Og Øystein sin adoptivmor Reidun pleide å gå til Lørenskog togstasjon, som lå i Oslo sin billett-sone, for å spare noen grunker, (på månedskort-regninga), på å ikke ta toget fra Hanaborg stasjon, (som lå nærmere).

    (Hu jobba for Tetra Pak i Lysaker vel).

    Og det var en gåtur, på kanskje ti minutter, (fra der Øystein og dem bodde, til Lørenskog togstasjon).

    (Reidun var forresten ei fleskekjærring, (sånn som jeg husker det).

    Så hu brukte kanskje femten minutter.

    Noe sånt).

    Dette husker jeg at Reidun prata med ei fru Hvermansen-dame om, (utafor der dem bodde), på andre halvdel av 80-tallet en gang, (må det vel ha vært).

    (Øystein og jeg ble etterhvert kamerater.

    Og vi var en del på besøk hos hverandre.

    Først hos meg, i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Og seinere hos Øystein og dem, i Lørenskog, (etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer om lørenskog i tettstedet oslo

    https://no.wikipedia.org/wiki/Oslo_(tettsted)

    PS 7.

    Så man kan kanskje si, (med litt forbehold).

    At Øystein sine adoptivforeldre Reidun og Kai, liksom var to avvikere/bygdehomoer, (fra Sand/Berger), som hadde flytta, inn til Oslo/Lørenskog/hovedstaden, (for å komme seg bort, fra bygdesladderen).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at Reidun for eksempel, hadde livmorkreft, og derfor ikke kunne få barn.

    Hm.

    Men jeg så en gang Kai, på hytta/landstedet/slektstedet deres Ulvika(?), nede ved Drammensfjorden, (på Sand/Berger), skoleåret 1988/89, med en ung negermann, (som kun snakka engelsk), på besøk.

    (Og Reidun og Øystein var ikke der.

    For å si det sånn.

    Og Kai fikk svetteperler i panna, da jeg banka på, (eller om de hadde ringeklokke), for å høre om Øystein var med, (husker jeg)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    stretchbukse renate facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    renate enersen facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    renate enersen facebook 3

  • Mer om stretchbukse-gjengen, (fra DT/BB 26. oktober 1990)

    mer om stretchbukse gjengen

    https://www.nb.no/items/b2e4740ab4382039710e2ae3b59bb5c7?page=29&searchText=”siv%20anett”

  • Onkel Runar er muligens manisk depressiv

    Jeg bodde jo hos min mor i Larvik, (etter at hu rømte fra min far), i drøye seks år, (fra 1973 til 1979).

    Og min far, var kanskje mest komfortabel/hjemme, i bilen, (når vi kjørte til/fra Larvik, eller leverte køyesenger/vannsenger).

    (Min far var tidligere raggar.

    Og det har seinere visst seg, at han egentlig ikke eide noen hus, (aleine), på 70/80-tallet).

    Så de gangene min mor lot min far brukte sin samværsrett, med min lillesøster Pia og meg.

    Så hadde jeg ofte, like mye, med min fars foreldre og brødre å gjøre.

    (Min far ville ofte kjøre avgårde, (selv når Pia og jeg var på besøk hos han/dem).

    Muligens så var det sånn, at min far da ofte dro, til sin kjæreste Margrete Surlien, (søster av statsråd Rakel Surlien), på Bislett.

    Noe sånt).

    Så onkel Runar, (som bodde i Vestby/Son, men ofte dro til Sand i helger/ferier), husker jeg, fra mange ferie/helge-opphold på Sand.

    Min farfar Øivind kunne noen ganger være bråsint og lett å irritere, (hvis man sa et ord feil).

    Og Runar var også sånn, (som sin far og eldre bror Håkon/Haakon).

    Og Runar var også veldig dominerende, ovenfor sine unger, (Ove og Heidi osv.).

    Ove, (og Heidi), måtte hele tida hente øl/’bjørnunger’, til Runar, (i min farmor Ågot sitt kjøleskap), husker jeg.

    (Min far sa en gang, (på 70/80-tallet), at alle ungene til Runar, var nervøse.

    På grunn av onkel Runar, (som er/var tannlege i Ås), sin personlighet, da.

    Noe sånt).

    Og Runar kunne være veldig intens, sterk, oppfarende/brå og høylytt, da.

    (For å si det sånn).

    Og Runar drakk to kasser øl i uka, (en kasse på hverdagene og en kasse i helga), husker jeg at han sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Og han viste også min far og meg, en indiske hodeskalle, (på Pepperstad i Vestby), som han hadde kjøpt, fra India, (etter en flom der, var det vel muligens).

    (Og som han hadde hjemme, i han og Inger, (min filletante), sin bolig.

    Og som han pleide å vise fram til gjester, da.

    Kunne det virke som).

    Og på søndagene, så var onkel Runar umulig å vekke, (husker jeg fra min fars foreldre sitt hus, på Sand/Roksvollshøgda).

    Runar sov kanskje til klokka 16, (på søndagene).

    (Noe sånt).

    Så Runar er/var muligens manisk-depresiv.

    Eller på grensen til å være dette.

    (En gang så hadde jeg ikke brukt dobørsten, etter å ha gjort fra meg, på min farmors do.

    Og da smurte onkel Runar bæsj på dosetet, (virka det som for meg).

    Det kan forresten muligens ha vært sånn, at onkel Runar fant den nevnte bæsjen, oppi sin egen ræv.

    Noe sånt.

    Så onkel Runar er muligens, en slags utspekulert jævel.

    Må man vel si.

    For jeg tror ikke, at det har skjedd meg, hverken før eller siden, at jeg har bæsja på dosetet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det med at onkel Runar sov så lenge, på søndagene, (rundt 1980).

    Da var det muligens sånn, at onkel Runar, ikke var tilsnakkendes, før klokka ble 15-16, på ettermiddagen.

    (Noe sånt).

    Jeg nevnte vel dette, en gang, for min farmor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes, en søndag/feriedag), at onkel Runar, sov så lenge.

    Men det fikk Runar lov til, av sin mor Ågot, (sånn som jeg forstod det).

    Så Ågot, (som kjente Runar en del bedre enn meg, (fra hans oppvekst osv.)), hu var muligens vant med, at onkel Runar, liksom var et vrak, på morrakvisten.

    (Noe sånt).

    Runar grudde seg kanskje, til mandagen.

    Det husker jeg selv, (fra 70/80-tallet), at jeg hele søndagen, pleide å grue meg, til mandagen, (og skoletimene).

    (Og det samme i sommerferien.

    De siste par ukene, (mens jeg gikk på barne/ungdomsskolen), så pleide jeg å grue meg, til skolestart.

    Sånn som jeg husker det).

    Så det var kanskje sånn, at vi hadde det litt for bra/sivilisert, borte hos min fars foreldre, (på Sand).

    Sånn at vi, (i Olsen-slekten), grua oss, til skole/jobb, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Rundt 1980.

    Så var Runar sine unger Ove og Heidi, nesten som mine yngre søsken, (i noen måneder/år).

    For etter at jeg flytta tilbake til Berger, (etter 6-7 år hos min mor i Larvik), så hadde jeg ikke så mange bekjente, (på Sand/Berger/Bergeråsen).

    Men Ove og Heidi huska jeg, fra feriebesøk, (hos min far og de), på 70-tallet, da.

    For å si det sånn.

    Så derfor bodde jeg vel en del, hos min farmor, i helgene, (rundt 1980), for å henge, sammen med min fetter Ove og de, (når Runar kjørte til Sand, (på helgebesøk), fra Vestby, noe han gjorde noe sånt som en gang i måneden).

    Og en sommer, (på midten av 80-tallet), så ville min far, at jeg skulle lære min fetter Ove, å plukke jordbær, (for familien Sand, på Sand).

    Og da mente min slektninger, at Ove og jeg, skulle bo, hos min farmor, (under jordbær-sesongen).

    (Av en eller annen grunn).

    Og en gang, som jeg lå over hos min fars foreldre, mens Runar og de også var der.

    Så sa Runar sin kone Inger, (min fille-tante), til meg, (med klar stemme): ‘Tidlig oppe og gråter ikke’.

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha betydd, (tenker jeg nå), at onkel Runar, liksom gråt, når han måtte stå opp tidlig, på søndager/feriedager.

    (Noe sånt).

    Så onkel Runar, er muligens, litt depressiv/molefunken, noen ganger, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.
    Det kan også ha vært sånn, at onkel Runar, muligens bare, var fyllesjuk, på søndagene.

    (Noe sånt).

    Han drakk muligens bortimot en kasse øl, på lørdagene.

    (Mens jeg selv, ikke var gammel nok til å kjøpe øl, (og jeg likte best cola), på den tida.

    For å si det sånn).

    Men en gang, rundt 1993.

    Så klikka Runar, (med min far på slep), en gang jeg var på besøk, hos min farmor, (husker jeg).

    (Runar var nesten manisk.

    Må jeg si).

    Dette var kanskje i forkant, av søskenbarn-festen, til min lillesøster Pia og meg, (selv om Pia kom sammen med gjestene, selv om hu hadde fri denne helgen), på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (i Oslo).

    (Sommeren 1994).
    Og da ville Runar, at jeg, skulle bo hos han, (i Son), i en del måneder/år, og utvikle et tannlege-dataprogram.

    (Det var muligens også sånn, at en enda en tannlege, var med på dette prosjektet.

    Noe sånt).

    Og lønnen skulle da være.

    Null kroner.

    Det var ingen lønn.

    (Annet enn eventuelt noen år frem i tid, når/hvis tannlege-programmet skulle selges, i butikker, eller lignende.

    For å si det sånn).

    Jeg skulle ikke engang få lommepenger.

    (Som for eksempel au-pair-damer får.

    For å si det sånn).

    Men kun skulle kun få kost og losji.

    (Og Runar, (og de), spiste for det meste kjedelige kneipskiver med hvitost.

    Sånn som jeg husker det).

    Og selv fem-åringer får vel lommepenger.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg som 23/24-åring, skulle da, (ifølge Runar), bo hos Runar og dem, som en 3/4-åring, uten lommepenger til disco, cola, røyk, øl og kino, osv.

    (For å si det sånn).

    Og Runar ville også, at jeg skulle ofre, min leder-karriere, (jeg hadde muligens nettopp begynt, med lederopplæring, på denne tida), i Rimi.

    Og jeg bodde på den tida, som den lengstboende beboeren, på Ungbo Skansen Terrasse 23.

    Og der bodde jeg, nesten som en slags far, for min lillesøster Pia og Glenn Hesler, (som jeg begge hadde hjulpet med, å få leie rom der, av Oslo kommune, (jeg prata med Ungbo-dama for dem)).

    Og også for min yngre halvbror Axel, (som var 15-16 år på den tida vel, og som bodde ikke langt unna, på Vestre Haugen), så var jeg nesten som en far.

    (Må man vel si).

    Og noe lignende med min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    (Som jeg var forlover for, (sommeren/høsten 1993.

    For å si det sånn).

    Så jeg hadde liksom fire unger, (Pia, Glenn, Magne og Axel), inne i Oslo, da.

    (For å kanskje overdrive litt.

    Men like vel).

    Og enda fler unger, hvis man regner med de ansatte, på Rimi.

    Og jeg hadde vel heller ikke helt gitt opp datastudier osv. helt, på den tida.

    Så Runar bomma veldig på meg.

    Med dette klamme/svette forslaget sitt, (å jobbe gratis, som ung mann, hos en familie).

    Noe sånt, var omtrent det siste, som jeg kunne tenke meg, (på den tida).

    (Må jeg si).

    Så om Runar er en hersje, som prøver å bruke herske-teknikker, for å manipulere folk.

    Og som driter i, hva folk egentlig ønsker selv.

    Eller om Runar er en slags nerd, som ikke forstår seg på mennesker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    trine mogan facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    trine mogan facebook 2

  • Mer fra Facebook

    madelen fjelldalen olsen facebook 10

    PS.

    Her er mer om dette:

    madelen fjelldalen olsen facebook 11

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    madelen fjelldalen olsen facebook 12

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    madelen fjelldalen olsen facebook 13 2

  • Mora og lillesøstrene til Espen Melheim, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), var også i avisa, på 70-tallet. (Fra DT/BB 5. mai 1976)

    https://www.nb.no/items/7c348f2238843ed0d391989d12c47713?page=3&searchText=”ruth%20furuheim”

    PS.

    Det hendte, (rundt midten av 80-tallet), at jeg var på besøk, hos Espen Melheim og de.

    (Espen og jeg, hadde begge data/programmering som hobby.

    For å si det sånn).

    Og under et av mine besøk der.

    Så dro Espen meg ut i stua/kjøkkenet, for å hente noe saft.

    (Noe sånt).

    Og da var mora og den yngste søstera Anette der.

    Og Anette klikka, fordi at de ikke skulle ha pølser til middag, (var det vel).

    Og Espen bare rista på huet av henne, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så hu Anette, var sur i alle år.

    (Kan det virke som).

    Og ikke bare på bildet overfor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Espen hadde blant annet laget, et Frogger-spill, som han ville vise meg.

    (Espen hadde ZX Spectrum-datamaskin.

    Mens jeg hadde VIC 20.

    På begynnelsen av 80-tallet).

    Og jeg husker at frosken måtte passe seg for, (eller om den skulle hoppe oppå), 7-UP-flasker, osv.

    (For frosken skulle over både en vei og en elv.

    For å si det sånn).

    Men om Espen faktisk hadde laget, hele dette spillet selv.

    Eller om han hadde funnet koden, i et datablad.

    (For databladene pleide å ha en del spill-kode, (til ymse hjemme-datamaskiner), på den tida.

    For å si det sånn).

    Det veit jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min kamerater, (Jørn Winters og de), forklarte meg, på et tidspunkt, (på begynnelsen av 80-tallet), at faren til Espen, hadde AG3 hjemme, og var i Heimevernet.

    Men det snakka jeg aldri med Espen om, (må jeg innrømme).

    (Selv om jeg fikk låne en racer-sykkel, av faren til Espen en gang.

    I forbindelse med en idrettsdag, på Svelvik ungdomsskole.

    Og Espen og de, hadde også en klassefest, en gang, (i huset sitt i Havnehagen), mens jeg gikk, på Berger skole.

    Og etter det, så pleide jeg noen ganger å ringe de, (om sommeren/høsten), for å høre, når den første skoledagen var.

    For det visste aldri min fars foreldre, (borte på Sand).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg oppdaterte om min farfars møbelfabrikk Strømm Trevareindustri, på LinkedIn

    https://www.linkedin.com/in/erik-ribsskog-45586a6/

  • På Øvre, på Bergeråsen, så har dem fin utsikt

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374

    PS.

    Men dem bor som sild i tønne der:

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374

    PS 2.

    Så jeg er egentlig glad, at jeg bodde, på Nedre, med nærhet til fjorden og Ulviksletta/Ulvikfjellet/Ulvika osv., (som er et slags friområde), under oppveksten.

    Og jeg gikk jo bort, til min fars foreldre, på Sand, hver dag, (etter skolen).

    (Og jeg var en del hos min mor, (i Larvik), siden at hu hadde samværsrett, (eller hva det heter).

    Og jeg var også med, og leverte køyesenger/vannsenger, (i Oslo osv.), for vårt slektsfirma.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Denne leiligheten minner litt, om der Erland Borgen, (sønn av rektor Borgen og vår tidligere klasseforestander Sidsel Borgen), hadde klassefest, i sjette klasse, (våren 1983), men jeg tørr ikke å si det sikkert:

    https://www.finn.no/realestate/homes/ad.html?finnkode=180468374

    PS 4.

    Alle på klassefesten, (mer eller mindre), tok av, til Prima Vera-sangen: ‘De gærne har det godt’, (som jeg hadde med på en opptakskassett), i kjellerstua, (var det vel), til Borgen-familien.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Foreldrene til Erland Borgen, bor visst i Kringsjåveien, (så da var det nok der de bodde, på 70/80-tallet også, hvis jeg skulle tippe):

    https://www.gulesider.no/leiv+borgen/personer?ne=59.54904020930862%2c10.393077135086061&sw=59.54585375298548%2c10.376715660095217

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Svelviksposten mener at det er best, å kjøre båt, til Ulvika, men det går flere stier/gangveier/traktorveier dit, fra forskjellige steder på Nedre/Bergeråsen, (selv om sjølve Ulvikstien virka litt skummel, da jeg var en tur innom der, høsten 2014):

    https://www.svelviksposten.no/klar-for-sol-sommer-og-bading-sjekk-svelviks-fristende-badeplasser/g/5-74-81635?access=granted

    PS 8.

    Her kan man se Ulvikstien, (som jeg husker, som litt mer framkommelig, på 70/80-tallet):

    PS 9.

    Denne veien, (som opprinnelig var en sti/gangvei som kommunen rydda, på begynnelsen av 80-tallet), går fra nesten nederst i Havnehagen til Ulviksletta, og så videre ned til Ulvika, (fordi noen offentlige toaletter, blant annet):

    PS 10.

    Det går også en sti, (som går til Ulviksletta/Ulvika), fra ved sommerhuset, (som ligger helt nederst i Havnehagen), til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    (Et hus som ligger helt nede ved fjorden der.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Grunnen til at kommunen ryddet stien/veien, i PS 9.

    Det var fordi at det bodde ei gammel dame, som ble kalt Teskjekjærringa.

    I nabohuset, til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem.

    Og hvis man gikk ned til fjorden, den veien, (der kommunen vel hadde asfaltert).

    Så begynte hu gamle kjærringa, å skrike, at det var privat vei.

    Så derfor lagde kommunen en sti/gangvei, som gikk noen meter unna ‘Teskjekjærring-huset’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her kan man se den tredje stien/veien, som går til Ulvika, (feriehuset til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen i bakgrunnen):

    PS 13.

    Det er også en fjerde vei forresten, som man kan gå, til Ulvika.

    Og det er at man går, langs fjorden, fra Berger brygge.

    Det gjorde jeg et par ganger, (på 70/80-tallet), husker jeg.

    Og der kan man, (om sommeren), finne lune ‘pause-plasser’, (kanskje fra steinalderen, eller noe lignende), hvor man kan sitte, og se, utover fjorden, (om kvelden).

    (Noe jeg en gang gjorde, (sommeren 1988), når jeg hadde min mor, (og lillesøster Pia), på besøk.

    Da var det digg, å bare sitte og slappe av litt, og se utover fjorden, (husker jeg).

    Et sted mellom Ulvika og Berger brygge, (hvor min søster Pia mente at det var fest).

    Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det er også mulig, at det finnes flere stier, som går ned, (en slags skogkledd skråning), fra Ulvikveien, og til Ulviksletta/Ulvika.

    (I tillegg til Ulvikstien).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det er også mulig, å gå, langs fjorden, fra Sand til Ulvika.

    (Mener jeg å huske).

    Den veien gikk jeg en gang, som ni-åring, (høsten 1979), husket jeg.

    (Det var da jeg holdt på, å sette meg fast, i en slags ‘steinalder-dyre-felle’, (eller noe lignende), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    For jeg prøvde å krype under, et fjell/svaberg, (istedet for å klatre over det).

    Og da kom jeg plutselig ikke lenger.

    Mens vannet steg, (på grunn av flo/fjære).

    Så jeg måtte åle meg baklengs, (i oppover-bakke), ut av denne trange steinalder-fella, (eller hva det var).

    Noe som var veldig slitsomt, (og nesten på grensen til det umulige).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette: