PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Sand
-
Det her må være min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem sitt sted, på Sand/Bergeråsen, antagelig etter at de har pussa opp. (Fra DT/BB 2. oktober 1993)
https://www.nb.no/items/edb2cdea3147c48c14714f60be586aee?page=25&searchText=”77%2035%2082″
PS.
Sist jeg var, på Ulviken, (som eiendommen til Øystein og dem, visst heter).
Det var vel våren/sommeren 1989.
Da Øystein sine adoptivforeldre, (Kai og Reidun), hadde et slags slektstreff, for Reidun sin slekt, (hu var min farmors niese), fra Rollag.
Så det er mulig, at de har pussa opp/bygd nytt, siden den tid.
For sånn som jeg husker det stedet, så var det litt traust/gammeldags.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan forresten være sånn, at boligen i annonsen overfor, er en annen bolig, (også med strandlinje), som Kai har leid, (på sine eldre dager).
For jeg søkte på Kai Billy Andersen, og fant da det telefonnummeret overfor, (33 77 35 82).
(For å si det sånn).
Men hvis jeg søker på 66 84 90 40.
(Som også står i annonsen øverst i bloggposten).
Så dukker det opp noe om en Jo Lien.
(Og ikke noe om Kai og dem sitt hus i Marcus Thranes vei, i Lørenskog).
Så det kan være sånn, at Kai leier, av en Jo Lien, (mens Øystein har arvet Ulviken), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Drammens Tidende 21. februar 2000):
https://www.nb.no/items/c380f2962399183f8cf8c88e5a49c49e?page=9&searchText=”84%2090%2040″
PS 4.
Når jeg søker på Jo Lien, så finner jeg blant annet mye om min tidligere kamerat Magne Winnem, (men det kan jo være en annen Jo Lien):
PS 5.
Bjørn Håvard er sønnen til Magne Winnem og Elin fra Skarnes, (jeg passa på deres unge datter Hanne Kristine, da Bjørn Håvard ble født):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Bjørn Håvard ble visst født, med hjertefeil, (ifølge Magne Winnem, rundt årtusenskiftet).
Så det er kanskje derfor, at han må gå tur, med ‘gamlisene’.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Magne Winnem er nesten ikke til å kjenne igjen, (på pratinga), fra 80/90/00-tallet, synes jeg, (han høres nesten ut som faren til Frode Kølner nå, men det kan muligens være kun i denne videoen):
PS 9.
Når det gjelder væskebalanse.
Så lærte vi i infanteriet, at hvis pisset var gult, så var man dehydrert.
(For å si det sånn).
Så man burde drikke mye væske, (og gjerne forskjellige slag væsker, som vann, saft, juice, brus, og kanskje til og med øl), til pisset ble klart, (ifølge blant annet kompanisjef Isefjær).
(Noe sånt).
Og man skulle også variere, hva man drakk/kjøpte, innenfor hver enkelt ‘væske-genre’, (sånn som jeg forstod kaptein Isefjær).
(Sånn at man for eksempel noen ganger, kjøper seg en ny/’rar’ brus, saft, øl, kaffe/te, rusbrus eller drink, for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Jeg kan også ta med om.
At vi i militæret lærte om, at man skulle ha med seg, en pose med såkalt ‘koma-blanding’, når vi var på marsjer, osv.
Og koma-blanding.
Det var at man hadde, en gjennomsiktig brødpose, i lomma.
Og oppi den posen, så skulle det ligge en blanding, med for eksempel sukkerbiter, sjokolade, hasselnøtter og rosiner.
(Noe sånt).
Og denne blandingen, skulle man da gå og gomle på, mens man gikk.
Og da gikk man ikke inn i koma, (lærte vi).
Og vi drakk kun vann, mens vi marsjerte/løp/konkurrerte.
(Sånn som jeg husker det).
Vi hadde en vannflaske, som vi fylte opp selv, om morgenen, (og så etterfylte, utover dagen).
(Når det var lunsj, så fikk vi enten saft eller kakao.
Vannflaska hadde også slags innebygd kopp, (nederst på vannflaska), som vi da kunne drikke av, (og som vi prøvde å holde rein, med litt vann, fra vannflaska, for eksempel)).
Så man trenger visst både ‘koma-blanding’ og vann, når man går tur/marsjer.
Ihvertfall ifølge Forsvaret.
Men Magne Winnem var hovedtillitsvalgt, (for hele Forsvaret vel), under førstegangstjenesten.
Så han slapp kanskje å være med på, så mange utmarsjer/turer, osv.
(For å si det sånn).
Og det var muligens bare på øvelser, (og tre-mila osv.), som vi hadde med oss denne koma-blandingen.
Til hverdags, så tok vi vel oss ikke råd til dette.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Dette er hytta til Magne Winnem kan det virke som, (da jeg flytta til England, i 2004, så hadde de ikke hytte, såvidt meg bekjent):
PS 12.
Sjusjøen, (hvor familien Winnem har hytte), var forresten der jeg fikk frostskade på øret, under en førstegangstjeneste-vinterøvelse, i 1993.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Magne Winnem sin kone Elin, er jo fra Skarnes, (som ligger i Innlandet, som Sjusjøen).
Så det er mulig at de har arva hytta, av Elin sine foreldre.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se brygga til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (og dem)
PS.
Den brygga har visst sett sine beste dager:
PS 2.
Min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen, leide båtplass her, (av Øystein sin adoptivfar Kai, (og muligens fra hans far Torstein Barth Andersen, før det igjen)), på 70/80-tallet.
(Hu overtok kanskje leieforholdet etter sin eksmann, (som visst var voldelig), Oddbjørn Humblen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Av en eller annen grunn, så lærte min far meg, å kjøre båt, (fra jeg var cirka femten år).
(Det var Haldis/Oddbjørn sin Askeladden-båt, (som var liksom i ‘jolle/pram-stil’, uten vindskjerm, for eksempel).
Og min fars 7.5 hesters Mercury-motor).
Så sommeren 1985, sommeren 1986 og sommeren 1987.
(Kan det vel ha vært).
Så gikk jeg nokså ofte, ned til brygga, (på bildene overfor), for å dra ut en tur, på fjorden, med båten, da.
(For å si det sånn).
Det gjorde jeg kanskje noe sånt som 10-20 ganger, hver sommer.
(Noe sånt).
Og noen ganger var min klassekamerat Ulf Havmo med, (som passasjer).
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og så var det en høst-storm.
(Høsten 1987, var det vel).
Og da forsvant båten til Haldis.
Men sommeren etter.
Så var det sånn, (husker jeg), at jeg kjørte rundt, i Kai Andersen sin båt.
(Som var cirka femten fot, (som Haldis sin båt).
Men Kai sin båt hadde vindskjerm.
For å si det sånn).
Og det var som sjåfør, for Kai sin adoptivsønn Øystein, (som jeg ble kjent med gjennom Kjetil Holshagen, høsten 1986).
(Øystein ville ikke lære seg, å kjøre båt.
Kunne det virke som.
Noe sånt).
Så jeg kjørte båt, på Drammensfjorden, i 3-4 sommere, (på 80-tallet), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var forresten sånn.
At båten til Oddbjørn/Haldis, lå en del år, i Rødtangen.
(For Haldis sine sønner Jan og Viggo, (som er åtte og ni år eldre enn meg).
De prøvde å seile rundt, på Drammensfjorden.
Men de klarte bare å seile til Rødtangen.
For Drammensfjorden har ganske mye strømm, (fra Drammenselva osv.).
Så de klarte ikke å seile tilbake.
Så de måtte antagelig ta bussen.
Noe sånt).
Og hvor den båten lå før det igjen.
Hm.
I Berger-bukta, så finnes det, en ‘dugnad-småbåt-havn’.
(Hvor de har dugnad hver vår.
Noe min klassekamerat Carl Fredrik Fallan forklarte meg om, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg visste ikke hva dugnad var.
For det hørte jeg aldri noe om, (de årene jeg bodde hos min mor i Larvik).
For å si det sånn).
Og det er mulig, at båten til Haldis/Oddbjørn, lå i Bergerbukta, før det med Rødtangen.
Selv om Haldis sin datter Christell, var veldig vant til, å bade, på stranda til Kai og Øystein og de, (husker jeg fra begynnelsen/midten av 80-tallet).
Så det er mulig at Haldis og Oddbjørn leide båtplass, av faren til Kai, (nemlig Torstein Barth Andersen).
Eller så kan det ha vært min far, som fikset, denne båtplassen.
Siden at Kai var gift, med min fars kusine Reidun Zachariassen, (fra Sandsveien/Sand).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Faren til Kai, ble visst kalt Andresen, i avisa, (fra Drammens Tidende 4. september 1948):
https://www.nb.no/items/3a4c4befee3fb60dd6f0010330b6410e?page=0&searchText=”torstein%20barth”
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.Han med caps, på det øverste skjermbildet.
Det er forresten Ole Christian Fallan.
Som er storebroren til min tidligere klassekamerat, (som døde for noen år siden), Carl Fredrik Fallan.
(Fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Som jeg har skrevet om, på blogg/i memoarer tidligere.
Så var det sånn, at min mor Karen, min stefar Arne Thomassen min lillesøster Pia og jeg.
Vi bodde i Storgata, (nå Halsegata), på Østre Halsen, fra våren/sommeren 1974 til sommeren 1975.
(Noe sånt).
Og mens vi bodde der, så var vi, på minst en helgetur, til min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på Sætre.
(Og jeg bodde også, hos Ingeborg og Johannes, (Pia var hos vår fars foreldre), i en ukes tid, rundt et år tidligere.
Da min mor og Arne Thomassen var på charterferie, til Mallorca.
Og Ingeborg satt meg til å leke/vente, i andre etasje, like ved en bratt trapp, (ned til første etasje).
Husker jeg).
Dette var om våren/sommeren.
Og Pia og jeg, lekte utafor huset, (Ingeborg og Johannes bodde på et byggefelt), i Sætre.
Og vi lekte, med en slags nabogutt.
(Det var nesten som at vi lekte, i en slags sandkasse.
Men det var kanskje et nytt byggefelt.
Så det var noen bare jord-flekker her og der, (som vi lekte i/ved), da.
Noe sånt).
Bestemor Ingeborg gjorde seinere et poeng av, (nå og da), at Pia og jeg hadde tatt en slags ‘lur revansj’, ovenfor gutten, som gjorde et eller annet kødd, da.
(Noe sånt).
Og jeg lurer nå på, om den gutten, (som Pia og jeg såvidt ble kjent med, i 1974 deromkring), kan ha vært Stein.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om min farfar Øivind Olsen. (Fra DT/BB 5. juli 1968)
https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”øivind%20olsen”
PS.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 22. august 1968):
https://www.nb.no/items/4bfd086c743a836c9743842e08818010?page=9&searchText=”øivind%20olsen”
PS 2.
Øverst i bloggposten.
Så står det, at min farfar var leder, for Strømm Trevareindustri.
Men det riktige skal nok være eier.
Så det var kanskje den artikkelen, som min farfar mente, når han klagde på journalister til meg, (på Roksvollshøgda, i nabohuset til den nevnte fabrikken), rundt 1980.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var trevare-elementene til disse sengene/madrassene, (eller ihvertfall til ‘forgjenger-modellene’), som min farfar, (og min far og onkel Håkon), produserte, (som nevnt i artikkelen øverst i bloggposten):
PS 4.
På begynnelsen av 80-tallet, så tok min far mer og mer over driften av Strømm Trevareindustri.
(Siden at min farfar begynte å bli gammel).
Og min far endret firmanavnet, til Strømm Trevare A/S.
Og han nevnte på Rokksvollhøgda, (mitt ‘gromgutt-sted’, hvor vi hadde fabrikken, og hvor min fars foreldre bodde).
At han ikke likte å lage disse ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).
Og så begynte min far heller å lage vannsenger.
(I tillegg til køyesenger.
Som de begynte med, på begynnelsen/midten av 70-tallet.
Og de lagde også en kaneseng-modell som het Gyda.
Var det vel).
Og det var kanskje like greit.
(At de slutta å lage de elementene).
For selv om Jensen har fine/kjente senger/madrasser.
Så er det kanskje litt klamt/svett, å bare være under-leverandør, (for en bestemt kunde).
(Må man vel si).
For da er man kanskje litt fanget, av sin storkunde, (som muligens kan begynne å skvise en, (og si at: ‘Disse madrass-delene kan jeg få mye billigere fra Sverige/Latvia/Polen/Russland’, osv.)).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var ikke bare det, at det var klamt/svett, å være ene-leverandør, av trevare-madrass-deler, til Jensen.
Men Jensen flytta også, (fra Svelvik), til en av nabotomtene, til Strømm Trevare.
(På begynnelsen/midten av 80-tallet).
Og Jensen bygde så ut, en rekke ganger, på 80/90/00-tallet.
Så mitt ‘gromgutt-territorium’.
(Som i tillegg til Roksvollhøgda.
Også var ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor sa).
‘Saga’, (som min farmor også sa).
Systua til Margit og Anne, (hvor det nå er MC-klubb), min farmors tvillingsøstre.
Osv., osv.).
Det gromgutt-territoriumet mitt.
(Som tidligere var et slags ‘smultron-sted’, (som svenskene sier).
På 70/80-tallet).
Det ser nå mer ut som en del av Murmansk, (eller en annen øst-europeisk industri-by).
For Jensen har bygget ut veldig fortettet der, (som Høyre-politikere sier), på et tidligere idyllisk område, (med ‘amerikansk’ gresshoppe-spill om sommeren osv.), som jeg egentlig har hevd på/bruksretten til.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg kan også ta med om.
At min farfar sin fabrikk.
Den lå litt skjult i landskapet/terrenget, (i en dump/bakke, nedafor huset til min farmor).
Og det var snakk om hvitmalt lett-betong, (var det vel), med tre-tak, (som spisset seg, som på et hus, med loft).
Så det var ikke sånn, at man gremmet seg liksom, når man så den fabrikken.
(Tørr jeg å påstå).
Men Jensen Møbler, (og også Havre/Sandbu Tepper, som bygget der, (på mitt ‘gromgutt-territorium’), noen måneder/år tidligere, på 80-tallet).
De bygde, i ‘russisk’ stil.
I grå betong.
(Eller om Havre bygde i noen slags grå stein-plater.
Grått var det ihvertfall, uansett.
For å si det sånn).
Og hvem nå denne mystiske Jensen er.
Det er jeg ikke helt sikker på.
Sjølve Jensen er muligens litt ‘russisk’ han og.
For fra min farmors kjøkkenvindu, så kunne man se Jensen sin nye fabrikk, (og etterhvert lite annet).
(Fabrikken skar en i øynene liksom, (ved siden av Havre-bygget).
Må man vel nesten si).
Og jeg så aldri noen Rolls Royce, (eller noe lignende), som kjørte like ved huset til min farmor, (på vei bort til Jensen), for å si det sånn.
Så Jensen kjørte muligens Volvo.
(Eller noe lignende).
Og så kanskje ut som en byråkrat, (eller noe i den duren).
Så det var kanskje ikke bare fabrikkbygget til Jensen, (på Sand/Roksvollshøgda), som det var noe russisk ved.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her gikk jeg tur med min farmor Ågot, da jeg var liten, (rundt 1977), husker jeg. Ågot sa at jeg skulle se på duene, som satt på rekke og rad, på taket av Børsen, (som Ågot kalte det gule bygget). Og så gikk vi under bybrua, før vi gikk over brua, og til rutebilstasjonen, (for å bussen tilbake til Sand/Roksvollshøgda)
PS.
Så min farmor var veldig glad i fugler.
(Hu mata også småfuglene, på Roksvollshøgda/Sand.
Husker jeg).
Men sommeren 1987.
Så bestemte min far, (antagelig påvirket av tante Ellen), at min yngre søster Pia og meg, skulle besøke min mors lillesøster Ellen, i Sveits.
(Min mor ble på den tida regna som sinnsyk, (og bodde på/ved en institusjon i Borgheim/Tønsberg).
Så hu skulle ikke være med.
Av en eller annen grunn.
Mine foreldre var skilt, (min mor rømte fra min far, (med Pia og meg), i 1973, før jeg flytta tilbake til min far i 1979, og Pia gjorde det samme i 1982).
Så det kan kanskje ha spilt inn.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at Ellen, (som da var skilt, men hadde fått seg en afrikansk samboer ved navn Dieter, (med bakgrunn som strandboms)), dro med sin datter Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far, og er født i 1978), Pia og meg, til Basel.
(Ellen bodde i Aesch.
Som var en slags forstad til Basel).
Og i sentrum av Basel, så dro vi innom en matbutikk.
Og jeg hadde litt lommepenger.
(Min far tvang meg til å bo alene, fra 1980.
Og Ågot hjalp meg, med å ‘flå’ min far, for litt matpenger, (selv om jeg spiste middag hos Ågot), to-tre ganger i uka.
Og de matpengene sparte jeg noen ganger.
Så jeg pleide å ha X antall hundrelapper liggende, på det største rommet mitt, på Bergeråsen).
Og jeg kjøpte noe snacks, (eller om det kan ha vært en sandwich, eller noe lignende).
Og Ellen, (som Pia og jeg ikke kjente så bra, vi kjente vår mors foreldre bedre, for de hadde hus i Nevlunghavn, like ved Larvik, hvor min mor/vi bodde, på 70-tallet).
Ellen, hu hadde muligens handla mat, for sin husholdning, (det var da henne, Rahel, Dieter, hunden Moses, og Pia og jeg som var gjester).
Og jeg mata da duene litt, med noe snacks/brødmat.
Og da klikka Ellen, (husker jeg).
For det ble sett på som synd og skam, å mate duene, i Basel.
(Noe sånt).
Så min farmor Ågot var veldig glad i fugler.
Men min mors yngre søster Ellen, hata fugler, (kunne det virke som).
Og Ellens grandonkel Bernhof Ribsskog, (som var ‘normalplanens far’, innen skolevesenet).
Hans kone Margit, var visst redd, for linerler.
(Har jeg lest i John H. Stamnes sin biografi, om Bernhof Ribsskog).
Så det å hate fugler, var kanskje noe Ellen hadde, fra sin fille-tante Margit Ribsskog f. Høie.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er forresten mulig, at Ågot jeg, dro innom kafeteriaen, i Globus-bygget, før vi tok bussen tilbake Sand.
Jeg husker ihvertfall at Ågot dro meg med dit, minst en gang.
Og da fikk jeg antagelig cola, og muligens sånn lefse, som man også fikk kjøpt på toget, på den tida, (en myk type lefse, med smør og sukker vel).
(Noe sånt).
Og en gang, på midten av 80-tallet.
Så ville min mor møte meg på den samme kafeen, (husker jeg).
(Hu hadde da flytta fra Larvik, og til Sande/Holmestrand.
Noe jeg syntes at ble rart, at hu skulle bo så nærme, (min mor var muligens litt nazi/høyre-sosialist, (som sin grandonkel Ole Konrad Ribsskog), så det var kanskje derfor at jeg reagerte på dette)).
Og min mor dro meg da inn, på et slags bakrom, (ikke i ‘hoved-kafeen’, hvor Ågot satt og åt).
Og der introduserte hu meg, (uten å si noe særlig vel), for en voksen pakistaner, som hu ville at jeg skulle møte.
(Noe sånt).
Og rommet var fullt av pakistanske menn.
(Det var som pauserommet til Oslo Taxi, (rundt årtusenskiftet), liksom.
Må man vel si).
Så hva min mor hadde rota seg oppi da.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min mor var forresten tvangsinnlagt, på en institusjon, (for sinnsyke), i indre Vestfold, (var det vel), i 1997.
(Husker jeg).
Hu fikk ikke engang lov til, å dra, i sin mor, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard i Danmark), sin 70-årsdag.
(I juni 1997).
På Hotel Wassilioff, i Stavern.
(Husker jeg).
Min far, hans samboer Haldis, Pia og jeg.
Vi kjørte innom min mor, på sinnsykehuset, før vi dro til Ingeborg sin bursdag, (hvor blant annet hennes danske brødre Anker og Louis var, (Louis var i en periode amtmann på Fyn, og bodde da i Odense Slott)).
Så min mor kunne nok ikke ha vært med til Sveits, (sommeren 1987).
(For å si det sånn).
Min mor ble seinere flyttet til et litt friere sinnsykehus, (hvor Pia og jeg pleide å besøke henne, i ferier, da hu hadde hele institusjonen for seg selv).
Dette var på Borgheim, (utafor Tønsberg).
Og så fikk min mor seg leilighet, på Borgheim, (etter å ha bodd på den nevnte institusjonen, i X antall måneder/år).
Og så flytta hu til Drøbak, (jeg kjørte henne til visningen), i 1996, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå vet jeg forresten ikke, om min grandonkel Louis Heegaard, faktisk bodde, på Odense Slott.
Men han jobbet ihvertfall derfra, (som amtmann på Fyn).
Og da Adeler døde.
(Holger Adeler var baron, og Cort Adeler sin siste etterkommer, (bortsett fra noen som utvandret til Argentina, for over hundre år siden).
Og han var gift med min mormors tante Magna ‘Meme’ Adeler f. Nyholm).
I skiftepapirene etter Adeler, (som jeg fikk tilsendt fra danske myndigheter, mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Så brukte min grandonkel Louis adressen Odense Slott, (husker jeg).
Men det er ikke sånn at jeg har besøkt han der.
Men sommeren 1980, da dro min far meg med, på ferie, (med hans brødre og deres familier ++), til Jugoslavia.
Og da dro min mor, min tidligere stefar Arne Thomassen, min yngre søster Pia og min yngre halvbror Axel.
De dro til Danmark, (på sin familie-ferie).
Og da ble visst Axel, (som er født i oktober 1978), døpt.
(Sånn som jeg har forstått det).
Men om det var på Odense Slott, (eller hvor det kan ha vært), det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.Det her er forresten min tippoldefar Louis Carl Anker Heegaard, (som var gift med Caroline Hagerup, som var etterkommer etter Harald Hårfagre):
http://www5.kb.dk/images/billed/2010/okt/billeder/object450844/da/
PS 7.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000088-info
-
Her kan man se moloen på Sand (etter at man har gått opp tusentrappene (som Geir Arne Jørgensen kalte de på slutten av 80-tallet) til Breidablikk/Søndre Krok eller hva det hytte-fjellet heter). Men hvorfor de kaller det Port Jachtowy, i våre dager, det veit jeg ikke
PS.
Her er mer om dette:
https://bergerhistorie.no/kart/
PS 2.
Kjelleråsen heter visst det fjellet overfor moloen på Sand.
(Fant jeg ut på Bergerhistorie.no nå).
Men min farmor mente, (rundt midten av 80-tallet), at det het Krok der også, (som nede på Høyen), sånn som jeg forstod det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
På 70/80-tallet.
Så het det seg forresten, (ifølge onkel Håkon vel), at polakka tjente mer, på å plukke jordbær, noen få uker, på Sand gård.
(I sommerferien).
Enn de tjente, på å jobbe, (som lærere for eksempel), resten av året, i Polen.
(Noe sånt).
Men nå har de visst fått kjøpt seg hytte der.
(Kan det virke som).
Selv om de er veldig billige, (av en eller annen grunn)
Jeg så i Aftenposten, at en hytte på Krok, kosta cirka 200.000, på slutten av 90-tallet, (noe jeg nevnte som et mulig ‘spleise/timeshare-prosjekt’, for Pia og Axel).
(Jeg hadde Aftenposten som frynsegode, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef.
Var det vel).
Selv om fru Landhjem for eksempel, (en butikkdame fra Jegersborggate i Larvik), mente at utsikten, langs riksvei/fylkesvei 319, (som går forbi Berger), var så fin, at hu gjerne kjørte et par mil omvei, (når hu skulle til Oslo), for å få med seg den.
Så man skulle kanskje tro, at hyttene der, (på Krok/Kjelleråsen osv.), ville koste en formue.
Men sånn er det visst ikke.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Denne artikkelen, (om min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg sin yngste bror Ole-Petter), viste min farmor Ågot meg, (borte på Roksvollshøgda/Sand), husker jeg, en dag jeg dro innom mitt ‘gromgutt-sted’, etter skolen, for å spise middag og/eller sjekke post
PS.Tom-Ivar sin mor, (som jobba sammen med min fars samboer Haldis Humblen, på CC Elektro), er visst død:
PS 2.
Tom-Ivar sin nest eldste lillebror Tore, er visst i biljard-eliten, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og hans/vår kamerat Glenn Hesler):
PS 3.Tom-Ivar var visst født året før sine klassekamerater, (som min lillesøster Pia), og han er visst, (eller har vært), samboer:
PS 4.
Det kan muligens ha vært mye tele i jorden, det året som mora til Tom-Ivar døde, for hu ble visst ikke begravet, før etter mange måneder:
-
De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991
PS.
Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.
Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.
(Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).
Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.
Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.
(Må man vel nesten si).
Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).
(Jeg har omsorgssvikt-sak).
Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.
(Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.
Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.
Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.
Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.
(Siden at min far dro med meg).
Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.
(Hvem vet).
Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).
(Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.
For å si det sånn).
Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.
(Noe jeg ikke hadde planlagt).
Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.
Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).
For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).
Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).
(Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.
Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.
Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.
Må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.
(Jeg fikk en rød og en svart.
Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.
Våren 1989).
De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.
Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.
(Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.
(Det må vel ha vært høsten 1979).
Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.
(Når jeg handla godteri.
Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).
Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.
(Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.
Noe sånt).
For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.
(Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.
Rundt årtusenskiftet).
Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
