johncons

Stikkord: Sand

  • Min tidligere klassekamerat Vibeke Kjølstad, (fra Svelvik Ungdomsskole), har visst mista mora si. Kondolerer

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/?access=granted

    PS.

    Det var forresten sånn.

    At mens jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Så leste jeg en gang, i en Hobbex-katalog.

    Borte hos min farmor Ågot, på Sand.

    (Hvor jeg var hver dag, (på den tida), for å spise middag, (siden at min mor bodde i Larvik).

    Og før og etter at jeg spiste middag.

    Så pleide jeg å lese aviser, ukeblader og postordrekataloger.

    For jeg pleide å vente på, at min far kom opp, fra verkstedet, (som min farfar bygde, i sin tid, nemlig Strømm Trevareindustri).

    For da fikk jeg husholdningspenger, (min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år), for min farmor hjalp meg da å mase.

    Og det kunne ta noen timer.

    Så derfor pleide jeg å lese det som fantes, av lesestoff, i huset.

    (For å si det sånn).

    Det er også mulig, at det var sånn, i perioder, at min farmor Ågot ga meg husholdningspenger, (hvis min far jobba mye i Drammen, (i perioder), for eksempel).

    Og at hu så fikk de pengene tilbake fra min far, (nå og da).

    Siden at hu, var pensjonist/minste-pensjonist.

    Så hu hadde nok ikke råd til, å spandere husholdningspenger på meg, (hu måtte nok da kreve de tilbake fra min far).

    (For å si det sånn).

    Siden at min far var alene-forelder, (ifølge staten sine arkiver, så bodde min far og jeg sammen, på Bergeråsen), så fikk han en ekstra barnetrygd, (sånn som jeg forstod det).

    Så det er mulig, at det var de pengene, som jeg fikk, for å kjøpe mat osv., i butikken på Sand.

    (Noe sånt).

    Og i den Hobbex-katalogen, (som vel var svensk), så var det, en luftpistol, som kosta cirka 200 kroner.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg lurte på, om det var lov å ha, i Norge.

    Og det var det, mente min kamerat Kjetil Holshagen.

    (Kjetil Holshagen pleide å henge, oppe hos meg, (hvor jeg bodde aleine), i Leirfaret 4B, etter skoletid og i helger, (i et par-tre år).

    Og da pleide vi vel, å prate, om forskjellige tema, (for å si det sånn).

    Kjetil Holshagen hadde på et tidspunkt, en liten armbrøst, (med pistol-håndtak).

    Så det var kanskje derfor, at jeg tok opp dette.

    En gang som jeg var på besøk hos han, (eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Og Kjetil Holshagen dro meg med til min klassekamerat Rune Bingen, (som Kjetil Holshagen kjente, antagelig siden at begge hadde elektronikk som hobby), nede på Berger.

    (Rune Bingen bodde mellom bedehuset og Berger IL sitt klubbhus.

    I Strandveien, (blir det vel).

    Den gata som ligger mellom Bergerbanen og Bergerbukta).

    For å se på hans luftpistol, som var av same type, (en slags Glock-kopi).

    Og en dag etter skolen, (noe måneder seinere, etter at jeg hadde fått luftpistolen i posten), så dro Ulf Havmo og jeg, bort til en sportsbutikk, (like ved Svelvik kirke), for å kjøpe luftgevær-kuler.

    Og vi var vel egentlig ikke gamle nok, (man skulle vel helst være seksten år), til å kjøpe disse.

    Og derfor var vi veldig fornøyde, når ei gammal ‘skrulle’, i sportsbutikken, lot oss kjøpe, to pakker, med luftgevær/luftpistol-kuler.

    Og Ulf var så fornøyd, at han begynte å snakke med vår klassekamerat Vibeke Kjølstad, (fra Svelvik).

    Som vi møtte, like etter at vi hadde gått ut, av sportsbutikken.

    (Ulf og jeg spilte fotball, på Berger IL.

    Ulf så på meg som et slags forbilde, i perioder, (sa han), så han ville være ikke-røyker, (og ikke-kriminell), som meg, og begynne å spille fotball på Berger IL, som meg, (og han ønsket muligens også, å få like bra karakterer som meg, (noe han vel ikke klarte)).

    Så vi var noen sprekinger, (må man vel kanskje si).

    Så vi rakk å handle luftgevær-kuler.

    Før vår klassekamerat Vibeke, tok oss igjen.

    For hu hadde nok ikke sitti igjen.

    Hvis jeg skulle tippe.

    (Vår klasseforstander Jan Aakvåg, lot vel aldri/sjelden noen sitte igjen.

    For å si det sånn).

    Det var vel bare, at Vibeke Kjølstad, var litt treigere, enn Ulf og meg.

    Må man vel si).

    Ulf sa, (til Vibeke Kjølstad), noe sånt som at: ‘Hu gamle kjærringa i sportsbutikken lot oss kjøpe luftgevær-kuler selv om vi ikke har fylt seksten enda’.

    (Noe sånt).

    Og da smalt det fra Vibeke Kjølstad: ‘Det er bestemora mi altså’.

    Så det var en pinlig episode.

    Men det var fordi at seks av jentene, i klassen vår, (på ungdomsskolen).

    De var fra Svelvik eller ‘Fjell-Strømm’, (det vil si Mariåsen, Ebbestad, osv.).

    Mens resten av klassen, var fra Berger, (det vil si Sand, Berger, Bergeråsen, osv.).

    Så derfor visste vel ikke Ulf, at Kjølstad-familien hadde sportsbutikk.

    (Siden at vi bodde, på Bergeråsen.

    Nesten en mil sør for Svelvik).

    Selv om jeg vel hadde hørt noe, (muligens fra min far og de, eller fra noen klassekamerater), om en Kjølstad-butikk.

    Men jeg tenkte vel ikke så raskt, at jeg rakk å stoppe Ulf, fra sin skravling.

    (For å si det sånn).

    Og Kjølstad-familien hadde vel forresten også sports-klær, (og muligens litt vanlige klær), i butikken sin.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at det var en slags kombinert sportsbutikk og kles-forretning.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvis man ser, i den dødannonsen, som står øverst til venstre.

    Så kan det se ut som.

    At Knud Erik Clausen, (som jeg har blogget litt om), også har mista mora si.

    Knud Erik Clausen, kunne noen ganger, (som om det var noe fra en Harry Potter-film), dukke opp, i leiligheten min, (i Leirfaret, på Bergeråsen), hvor jeg bodde aleine.

    (Husker jeg).

    En gang, (på midten av 80-tallet).

    Så begynte han å bable, om dansker.

    Han hadde vært i Danmark, sammen med noen kompiser, (sa han).

    Og så hadde ei dansk torgkone sagt: ‘Hvabeha’, (som om hun spyttet ut ordene).

    Og hans Berger-kamerater hadde ikke forstått noe, (og fått bakoversveis).

    Men Clausen forklarte, at hu danske kona, ikke hadde ment, å være brå/brysk, men ‘hvabeha’ betydde: ‘Hva behager’, (som igjen betydde: ‘Hva kan jeg stå til tjeneste med’).

    (Noe sånt).

    Uten at jeg forstår, hva han Knud Erik Clausen egentlig gjorde, på besøk hos meg, (og hvorfor han plagde meg, (som han ikke kjente), med dette).

    Hva skulle dette bety, liksom.

    Hm.

    Clausen sneik seg liksom inn, (på Sølvpilen vis).

    (Må man vel si).

    For min far hadde fått det for seg, at man ikke skulle låse boligen sin.

    (På Bergeråsen).

    Så jeg pleide ikke alltid å låse alle dører og vinduer, (det var mer sånn, at det var meninga, at de skulle stå oppe, mente visst min far, som heller ikke var tilhenger av ringeklokker, for på landet skulle man banke på døra, mente han).

    (Noe sånt).

    For det var ikke sånn, at Knud Erik Clausen og jeg, gikk i samme klasse, (eller var naboer), for eksempel.

    Jeg kjente ikke Knud Erik Clausen, (må jeg si).

    (Som vel var et par år eldre enn meg).

    Og hvor han bodde, (om det var på Øvre eller på Berger), det veit jeg fortsatt ikke.

    (For å si det sånn).

    Og jeg visste vel heller ikke, hva han het, (det har jeg tilfeldigvis funnet ut seinere, på noen Berger-Facebook-grupper, må det vel ha vært).

    (Jeg hadde kanskje bare sett Knud Erik Clausen, et par ganger, (i skolegården), på Berger skole, (eller noe lignende).

    Tidligere på 70/80-tallet.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Knud Erik Clausen:

    https://www.dt.no/nyheter/kunstnerne-uten-drahjelp/s/2-2.1748-1.3348544

    PS 4.

    Jeg har også blogget om tidligere.

    At da min mor, min far, min lillesøster Pia og meg, bodde på Toppen, (på Bergeråsen), i 1972 og 1973.

    Så var det en gang, en gutt, som var litt eldre enn meg.

    (Som jeg har trodd at kan ha vært Helge Horten, (en nabogutt).

    Men som jeg nå lurer på, om kan ha vært Knud Erik Clausen).

    Som var veldig på meg, når jeg ute og lekte, (min mor pleide å hive meg ut), på Toppen.

    Og på Toppen, så var det vel, noen stup/skråninger, (som kunne være farlige for unger), mener jeg sånn halvveis å huske.

    (Det var vel sånn, at min mor sa, at der og der, (bak huset vårt), måtte jeg/vi ikke gå.

    Noe sånt).

    Men han Helge/Knud Erik.

    Han stilte seg foran meg.

    (Dette var da jeg var to-tre år gammel.

    For å si det sånn).

    Og sperret veien, (og fotfulgte meg).

    (Som Paul Johansen.

    En gang jeg skulle bort til min farmor på Sand, etter skolen.

    Cirka ti år seinere).

    Og viste meg en slags stygg grimase, (og gjorde muligens noen slags utfall/rykninger/’mane/skremme/blikke-aktiviteter’, (som om han var besatt)).

    (Han har et karakteristisk flir, (eller om man skal si underleppe).

    Må man vel si).

    Og jeg måtte tilslutt stå helt stille, (sånn at det vel ble kaldt), og bare se på Drammensfjorden, (som man kunne se et lite gløtt av der, hvis man stod på et bestemt sted).

    På grunn av han plageånden min, (som hersjet med meg, uten å si et ord, (antagelig fordi at han ikke ønsket, at min mor, skulle finne ut, hva som foregikk), hvis jeg ikke stod akkurat der).

    (Noe sånt).

    Helge/Knud Erik sa ikke et ord.

    Men han fløy nesten i ring rundt meg, (og han stilte seg i veien for meg, nesten uansett hvor jeg prøvde å gå), og virket truende, (på meg som var noen år yngre), da.

    (For å si det sånn).

    Uten at jeg helt forstod, hva dette skulle bety, liksom.

    Så Knud Erik Clausen, er muligens involvert, i to sånne ‘hva skal dette bety-episoder’.

    Så jeg vet ikke om han, kanskje har jobbet, for min far, (eller noe lignende), med å plage meg.

    (Noe sånt).

    Noe rart er det, ihvertfall.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg lurer på, om Knud Erik Clausen sin yngre søster Anita Teien f. Clausen, kan være ei jeg hadde samme valgfag som, (ballspill), i tredje klasse, (hu gikk da i fjerde klasse), på Berger skole.

    (Det skoleåret, (1979/80), da jeg flytta, fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    I september/oktober).

    Og som vår valgfag-klasse-kamerat Connie Kolbjørnsæter, (som også gikk i fjerde), dro ned shortsen på, (av en eller annen grunn), rett foran meg, (sånn man kunne se rumpa, (for hu hadde ikke truse på seg)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10153855794356813&set=ecnf.569766812&type=3&theater

    PS 7.

    Er det hu her tro:

    https://bergerhistorie.no/bilder/1982-6-klasse/

  • Og enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mitt gromguttsted Roksvollshøgda, hadde visst problemer med tatere, i gamle dager. (Fra Svelviksposten 25. januar 2015)

    http://www.e-pages.dk/svelviksposten/729/12/?gatoken=dXNlcl9pZD0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImdXNlcl9pZF90eXBlPWN1c3RvbQ%3D%3D&token=YV91c2VyX2lkPTE4MTAwMjEmYV91c2VyX2tleT0zNzEyODY3OS1hNmU3LTQ3NWQtODY3MC00OGI5ZTgwYmRmOTImYV9zdWJfa2V5PQ%3D%3D&query=”tore+nerdrum”

    PS.

    Da jeg mer eller mindre bodde på Roksvollshøgda, (jeg bodde der i perioder, og spiste middag der, hver dag etter skolen), på 70/80-tallet.

    Så måtte jeg til stadighet passe på eiendommen/’gromgutt-territoriet’ mitt, (husker jeg).

    For Sands lokale ‘tater’ Geir Arne Jørgensen.

    (Og hans gjeng.

    Bestående av Stadheim jr. og Havre jr.

    Samt Audun ‘Mr. Tennis’ Kleven, (som muligens var uavhengig).

    Og Ditlev Castelan, (som flytta til Berger/Sand etter meg)).

    Han skulle alltid finne på noe ugang der.

    Så jeg måtte vokte mitt ‘gromgutt-territorium’, (noen ganger med hjelp av min yngre fetter Ove og yngre kusine Heidi).

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hvordan det så ut, på Roksvoll, før min fars foreldre, bygget hus og fabrikk der, (på 60-tallet).

    Det veit jeg ikke.

    Men i gamle dager, så var det visst en gård der, (selv om kuene ble syke av jorden).

    Og en redaktør, ved navn Nicloai Roksvoll, var muligens derfra.

    Han ga ut avisen Viken, (var det vel).

    (Selv om min fars foreldre aldri snakka om dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nicolai/Nikolai/Nicolay Roksvoll var kanskje fra Svelvik, men faren eller farfaren, var antagelig fra Roksvoll, en snau mil lenger sør, (fra Buskeruds Blad 24. desember 1941):

    https://www.nb.no/items/9991bc3db461c2cd17c096ea9eb32aff?page=0&searchText=”roksvoll”

  • Jeg sendte en e-post til PFU

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  6. april 2020 kl. 03:29

    Til: PFU Pressens faglige utvalg



    Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs”


    Hei,

    dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg).

    Og jeg har hatt en ‘gromgutt-territorium-sak’ eller bruksrett-sak
    eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake.

    Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar
    bodde), et av mine oppvekst-steder.

    Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på
    80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på
    Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og
    90-tallet.

    Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret,
    og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia,
    på 80/90-tallet.

    Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et
    jorde, like ved, ved å fange humler der.

    Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski,
    på et jorde, på nordsida av huset.

    Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og
    i 1979, så var den vår, må jeg si.

    Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som
    var vår, høsten 1979, (og årene før/etter).

    Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset
    riksveien/Snippen-veien.

    Så det var også vårt, må jeg si.

    Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der.

    Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser
    der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene).

    Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli
    industriområde, på Nordre Sand.

    Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som
    lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra
    høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å
    studere, høsten 1989.

    Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979.

    Og han leste, at det skulle bli industriområde der.

    Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått).

    Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt
    brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et
    par-tre kilometer lenger sør.

    Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog,
    bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der.

    Det er feil.

    Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen.

    Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne
    Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det
    vel kanskje ha vært).

    Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu
    Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982).

    Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987.

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990.

    Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka
    like store butikk.

    Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i
    flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at
    Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene
    sikkert ville vært stolte av.

    (For å si det sånn).

    Og dette er på mitt gromgutt-territorium.

    (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk.

    Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til
    noen utafor slekten.

    Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis
    Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er
    personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn).

    Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en
    omsorgssvikt-sak, mot han).

    Og når Svelviksposten da tuller med faktaene.

    Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak,
    (siden at jeg har blitt ranet for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det sammer er tilfelle med boka: ‘Svelvik 1945 – 1995’.

    Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978.

    Og at vi utvidet fabrikken i 1978.

    Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den
    var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det
    står i Svelvik-boka.

    Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine
    produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at
    DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk).

    Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar
    og Jensen, var fra 1978.

    Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn).

    Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar,
    fra slutten av 70-tallet.

    Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av
    ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet).

    Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata).

    Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige,
    (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk
    og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig
    jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus.

    Så de vrenger på det.

    Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978.

    Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for
    Jensen, og at vi derfor utvidet.

    Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister
    og forfattere under bordet, for å forfalske historien.

    Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa,
    (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk
    utafor hadde skåret av ‘K’ en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel),
    sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter),
    Svelvik sentrum.

    (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka),
    kan ha ødelagt, for min erstatningssak.

    Svelvik kommune svarte aldri ordentlig.

    Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å
    se på min erstatningssak.

    Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en
    klage og som en krav om erstatning).

    Så om dere kan gi bot til Svelvikposten.

    Og stor erstatning til meg.

    (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning.

    For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare
    byråkrati og tull med Nav.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Svelvik-boka har vel ikke dere noe med.

    Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med
    historieforfalskning osv.), lurer jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    PS 2.

    Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har
    funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.).

    Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på.

    Så jeg må også purre om dette.

    Skjerpings!


    samme bilde paint.jpg
    607K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

  • Denne butikken var alltid ryddig og ordentlig, (selv om min far en gang klagde på kvaliteten på frukta, husker jeg)

    https://www.nb.no/items/cb821c57f9061cccc4cba5faa91ce9e4?page=9&searchText=”berger”

    PS.

    Det kan forresten ha vært på Prima, (eller Micro 1000), at min far klagde, på frukta.

    En som het Kaalen, tok over butikken, etter Oddmund Larsen, et stykke ut på 80-tallet.

    (Og omprofilerte/gjorde om, til diverse konsepter der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Det her må være min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og dem sitt sted, på Sand/Bergeråsen, antagelig etter at de har pussa opp. (Fra DT/BB 2. oktober 1993)

    https://www.nb.no/items/edb2cdea3147c48c14714f60be586aee?page=25&searchText=”77%2035%2082″

    PS.

    Sist jeg var, på Ulviken, (som eiendommen til Øystein og dem, visst heter).

    Det var vel våren/sommeren 1989.

    Da Øystein sine adoptivforeldre, (Kai og Reidun), hadde et slags slektstreff, for Reidun sin slekt, (hu var min farmors niese), fra Rollag.

    Så det er mulig, at de har pussa opp/bygd nytt, siden den tid.

    For sånn som jeg husker det stedet, så var det litt traust/gammeldags.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan forresten være sånn, at boligen i annonsen overfor, er en annen bolig, (også med strandlinje), som Kai har leid, (på sine eldre dager).

    For jeg søkte på Kai Billy Andersen, og fant da det telefonnummeret overfor, (33 77 35 82).

    (For å si det sånn).

    Men hvis jeg søker på 66 84 90 40.

    (Som også står i annonsen øverst i bloggposten).

    Så dukker det opp noe om en Jo Lien.

    (Og ikke noe om Kai og dem sitt hus i Marcus Thranes vei, i Lørenskog).

    Så det kan være sånn, at Kai leier, av en Jo Lien, (mens Øystein har arvet Ulviken), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Drammens Tidende 21. februar 2000):

    https://www.nb.no/items/c380f2962399183f8cf8c88e5a49c49e?page=9&searchText=”84%2090%2040″

    PS 4.

    Når jeg søker på Jo Lien, så finner jeg blant annet mye om min tidligere kamerat Magne Winnem, (men det kan jo være en annen Jo Lien):

    PS 5.

    Bjørn Håvard er sønnen til Magne Winnem og Elin fra Skarnes, (jeg passa på deres unge datter Hanne Kristine, da Bjørn Håvard ble født):

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Bjørn Håvard ble visst født, med hjertefeil, (ifølge Magne Winnem, rundt årtusenskiftet).

    Så det er kanskje derfor, at han må gå tur, med ‘gamlisene’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Magne Winnem er nesten ikke til å kjenne igjen, (på pratinga), fra 80/90/00-tallet, synes jeg, (han høres nesten ut som faren til Frode Kølner nå, men det kan muligens være kun i denne videoen):

    PS 9.

    Når det gjelder væskebalanse.

    Så lærte vi i infanteriet, at hvis pisset var gult, så var man dehydrert.

    (For å si det sånn).

    Så man burde drikke mye væske,  (og gjerne forskjellige slag væsker, som vann, saft, juice, brus, og kanskje til og med øl), til pisset ble klart, (ifølge blant annet kompanisjef Isefjær).

    (Noe sånt).

    Og man skulle også variere, hva man drakk/kjøpte, innenfor hver enkelt ‘væske-genre’, (sånn som jeg forstod kaptein Isefjær).

    (Sånn at man for eksempel noen ganger, kjøper seg en ny/’rar’ brus, saft, øl, kaffe/te, rusbrus eller drink, for eksempel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg kan også ta med om.

    At vi i militæret lærte om, at man skulle ha med seg, en pose med såkalt ‘koma-blanding’, når vi var på marsjer, osv.

    Og koma-blanding.

    Det var at man hadde, en gjennomsiktig brødpose, i lomma.

    Og oppi den posen, så skulle det ligge en blanding, med for eksempel sukkerbiter, sjokolade, hasselnøtter og rosiner.

    (Noe sånt).

    Og denne blandingen, skulle man da gå og gomle på, mens man gikk.

    Og da gikk man ikke inn i koma, (lærte vi).

    Og vi drakk kun vann, mens vi marsjerte/løp/konkurrerte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vi hadde en vannflaske, som vi fylte opp selv, om morgenen, (og så etterfylte, utover dagen).

    (Når det var lunsj, så fikk vi enten saft eller kakao.

    Vannflaska hadde også slags innebygd kopp, (nederst på vannflaska), som vi da kunne drikke av, (og som vi prøvde å holde rein, med litt vann, fra vannflaska, for eksempel)).

    Så man trenger visst både ‘koma-blanding’ og vann, når man går tur/marsjer.

    Ihvertfall ifølge Forsvaret.

    Men Magne Winnem var hovedtillitsvalgt, (for hele Forsvaret vel), under førstegangstjenesten.

    Så han slapp kanskje å være med på, så mange utmarsjer/turer, osv.

    (For å si det sånn).

    Og det var muligens bare på øvelser, (og tre-mila osv.), som vi hadde med oss denne koma-blandingen.

    Til hverdags, så tok vi vel oss ikke råd til dette.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Dette er hytta til Magne Winnem kan det virke som, (da jeg flytta til England, i 2004, så hadde de ikke hytte, såvidt meg bekjent):

    PS 12.

    Sjusjøen, (hvor familien Winnem har hytte), var forresten der jeg fikk frostskade på øret, under en førstegangstjeneste-vinterøvelse, i 1993.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Magne Winnem sin kone Elin, er jo fra Skarnes, (som ligger i Innlandet, som Sjusjøen).

    Så det er mulig at de har arva hytta, av Elin sine foreldre.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg noe jeg tenkte på.

    Men men.