http://www.nesbygdahistorielag.no/photogallery/Berger%20til.og%20med%20Knem.pdf
Stikkord: Sand
-
Svelvikposten kaller Søndre Strømm for søndre bydel, men det er historieforfalskning, mener jeg. Strømm har aldri vært en bydel i Svelvik
http://svelviksposten.no/nyheter/fem-morke-ar-i-svelviks-historie-1.7158515
PS.
Her kan man se det, at det er _tettstedet_ Svelvik, som kan kalle seg by:
http://no.wikipedia.org/wiki/Svelvik
PS 2.
Og tettstedet Svelvik, det er, (som jeg har skrevet om på bloggen tidligere), en klynge med hvitmalte skipperhus, som går fra cirka der Svelvik Kroa lå før og sørover i Storgata, og ned til Grenseveien, (eller om det heter Grensegata).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 2 – Kapittel 93: Enda mer fra det andre og tredje året som jeg bodde i Oslo
Da jeg var yngre, så var det liksom Kevin Keegan-look-en, med mørkt, krøllete hår, som var moderne.
Og Ole Tonny Bergum, i klassen min, han hadde mørkt hår, og tok permanent, en gang, mens vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.
Før han seinere døde i en bilulykke, mens jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående, husker jeg, at Christell fortalte meg, i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen.
Og i Oslo, så pleide jeg å klippe meg, hos en frisør som faktisk var ganske kjent.
Fant jeg ut i avisene, osv.
For han hadde vunnet en million, (var det vel), i TV-programmet Casino.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg.
Så ville jeg også ha en sånn Ole Tonny/Kevin Keegan-frisyre da.
Men jeg ble frarådet, av frisøren, å både farge håret mørkt og ta permanent, (husker jeg).
For det ville bli ganske drastisk da, mente han.
Så jeg bare farga håret mørkt da.
Og damene på jobben, på OBS Triaden de lurte da, husker jeg.
Om det var glansvask, osv.
Noe det ikke var da.
Og jeg husker at Fanney og Liss vel babla om at jeg var kjekk nå også, men på en annen måte, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det å farge håret mørkere.
Det var noe jeg bare gjorde en gang.
Fordi jeg prøvde å finne på noe kult da.
Men det var kanskje ikke så vellykka.
Det er mulig.
Jeg fikk ikke snøret i bånn, hos noen damer, mens jeg bodde på Ungbo, ihvertfall.
Skansen Terrasse 23, det var jo langt ute i skogen.
Og helt i utkanten av Oslo.
Så det var umulig, (må man vel si), å få med damer hjem dit, fra byen da.
Jeg klarte ihvertfall ikke det.
Det hadde nok vært enklere, hvis jeg hadde fått plass i en Ungbo-leilighet, på Vålerenga, som jeg egentlig ville da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI, dette andre året, så hadde vi noe gruppearbeid, i et eller annet fag.
En på gruppa, det var en kar, med mørkt hår, som alltid gikk med en hvit genser, som det stod ‘Where’s the beach’ på, husker jeg.
En annen på gruppa, han het Ulv, husker jeg.
(Altså ikke Ulf, men Ulv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
NHI hadde bytta tekstbehandlingsprogram, fra da de var på Frysja.
Så jeg måtte lære meg et tekstbehandlingsprogram som het Ami, (eller noe), husker jeg.
Og i et annet fag, så ble jeg bare plassert på gruppe, sammen med en eller to andre.
Og jeg fikk ikke vært med på gruppearbeidet.
For jeg hadde dårlig døgnrytme og var deprimert og lei da.
Så jeg kom meg ikke alltid på skolen da.
Og hadde også mye annet å gjøre.
Men disse folka var greie da, og skreiv på navnet mitt, på oppgaven, selv om jeg ikke hadde fått gjort noe arbeid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det første året, som jeg bodde, på Ungbo.
Så satt jeg og så på Headbangers Ball, på MTV, (var det vel).
Av en eller annen grunn.
Jeg var ikke så inne i heavy, men hadde begynt å høre litt på noen litt rolige Guns & Roses-sanger, som Estranged og November Rain.
Etter å ha blitt litt påvirka av tremenningen min Øystein vel.
Men jeg venta kanskje på at Post Modern skulle begynne, eller noe.
Men plutselig så dukka det opp den rå sangen, på MTV.
Og det var Nirvana, med ‘Smells like teen spirit’.
Og jeg ble hekta etter å ha sett den første visningen vel, av den sangen, på MTV.
Og dro ned til Oslo Sentrum, og fant den CD-en i en plateforretning, i den gata som går mellom Storgata og Oslo City.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så prata jeg med Glenn og Øystein da, om Nirvana.
Og de hadde hørt om Nirvana fra tidligere faktisk.
(Siden de var musikk- og heavyfriker da, må det vel ha vært).
Men de digga ikke det bandet så mye da.
Og noen måneder seinere, så kom det fra Glenn og Øystein, at Bengt Rune og dem hadde begynt å digge Nirvana da.
Så jeg var tidlig ute med å digge Nirvana, må man vel si.
Og det ble litt rart, for jeg digga dem jo i noen år vel.
Så da trodde vel folk, at jeg digga dem, fordi at de var populære kanskje, etterhvert.
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På NHI så gikk det også en kar, fra Nord-Vestlandet vel, som var god på programmering.
Han jobba også på en prosjektoppgave, og lagde et program, som hadde sånne menyer, som kom ned på skjermen, osv., når man trykka på den øverste menyen da.
Dette var en kar med mørkt, krøllete hår og tre-dagers skjegg vel.
Og han jobba faktisk også på Skårer, (sånn som meg).
Han jobba på den Rema-en, som lå ved siden av Biljardhallen der, ovenfor Triaden-senteret da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at han som jobba på Rema, han sa til meg det, en gang, at jeg ikke kom til å klare det, å få trinn to, av kryssordprogrammet, til å fungere.
Nemlig den delen, som fant synonymene, osv., (i kryssord-matrisen), etter at programmet hadde kompilert kryssordløsningen da.
Men det klarte jeg etterhvert.
Det var egentlig nesten plankekjøring, iforhold til å finne kryssordløsningene, mener jeg.
Men det var litt kronglete likevel.
Men det var bare nokså komplisert tabell-programmering, mener jeg.
For dette var ikke noe med algoritmer.
Det å finne ferdige kryssordløsninger, det involverte jo også en algoritme, som jeg liksom måtte ‘trimme’ da, for å få den til å fungere effektivt.
En algoritme som også brukte random, sånn at den ikke skulle oppføre seg helt likt, hele tiden, for da ville den omtrent alltid gå inn i en ‘blindvei’, i kryssordet da.
Og alle kryssordene ville vel eventuelt også blitt like.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg fikk noen av de som bodde på Ungbo.
(Om det var Wenche?).
Til å prøve å løse, de ferdige kryssordene, som kryssordprogrammet mitt lagde da.
For jeg var litt usikker på, om de kryssordene, kom til å være veldig kjedelige.
Siden et dataprogram, (og ikke et menneske), hadde lagd dem.
Men de var visst helt greie, de kryssordene.
Selv om de ikke var så store da.
Mener jeg å huske, at tilbakemeldingene, fra de Ungbo-folka, gikk på da.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
OBS Triaden, ble liksom mer og mer tatt over, av Forbrukersamvirket i Lillestrøm.
De nye uniformene, som vi fikk, da OBS Triaden åpnet, like før jul, i 1990.
(Nemlig den uniformen som hadde blå bukser, hvite skjorter, slips og blå blazere).
Den uniformen, den ble byttet ut med røde kjeledresser, husker jeg, et drøyt år senere vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden, så begynte det også etterhvert å jobbe, ei dame, som bodde på Lindeberg, (eller noe), vel.
Lindeberg, det var T-banestasjonen etter Furuset, når man tok T-banen ned til sentrum.
Så hu bodde altså ikke så langt unna der jeg bodde da, nemlig på Ellingsrudåsen, (som også grensa til Furuset).
Dette var ei som ikke var den vakreste dama, som jobba på OBS Triaden der kanskje.
Hu hadde kommunefarget hår og litt kviser vel.
Men hu var hyggelig da.
Hu var venninne med hu veldig naturlige, som jeg har skrevet om før, i Min Bok 2, som hadde sex med han ‘Nille-sønnen’, på det julebordet, som var på det forsamlingshuset, i Rasta, i desember 1991 vel.
Og en gang, så satt hu med kommunefarget hår og hu veldige naturlige, de satt på den samme bussen, som meg, hjem fra jobben.
Og de skulle ha ost og vin-party, (eller noe), hjemme hos hu med kommunefarget hår da.
Og de spurte om jeg også ville komme.
Men det orka/gadd jeg ikke, for å være ærlig.
To sånne naturlige/grå-e damer.
Som var unge og ganske veldreide vel.
Men det var noe som gjorde at jeg ikke orka det.
Uten at jeg helt klarer å sette fingeren på det.
Det var vel kanskje det at jeg ikke likte hu veldig naturlige så bra.
Jeg syntes vel at hu ble litt for naturlig kanskje, (dette var jo like etter 80-tallet), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inger Lise, som bodde på Ungbo, hu hadde ei søster, eller noe, som var lesbisk, husker jeg.
Og en gang, så møtte jeg henne, på veien, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen.
En lørdagskveld vel.
Og da så hu nesten ut som en gutt/mann husker jeg.
Hu hadde frisert seg for å se ut som en gutt/mann da, synes jeg at det virka som.
Og hu gikk der også sammen med dama si da.
Utafor Skansen Terrasse 23-blokka der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så hadde Inger Lise, (var det vel), overnattingsgjester der.
De skulle sove over i stua der.
Og Inger Lise sa fra på forhånd da.
Og de var der vel hele dagen, mener jeg.
Så etter at de hadde stått opp, så prata jeg litt med dem da.
Hu unge dama, hu var døv, visste det seg.
Og jeg hadde jo ei kusine, (nemlig Lene), som også var døv, (og jeg hadde jo gått på døvekurs, på Bergeråsen, på 80-tallet), så jeg tenkte at jeg kunne prøve å prate litt med hu døve da.
Og hu var veldig flink til å prate, sammenlignet med Lene, vil jeg nesten si, (for å være litt slem mot Lene da).
Jeg spurte hu døve hva hu ønsket å jobbe med, i fremtiden, osv.
Hu ville ‘jobbe med hendene’, sa hu, (der hu satt, i den tidligere nevnte svarte skinnsofaen, på Ungbo da, mens typen hennes, som var hørende, også satt der, selv om han vel ikke sa så mye, sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en del mer som hendte, de tre første årene, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
En gang, så traff jeg forresten hu med det kommune-fargede håret, som jobba på OBS Triaden, på T-banen, på vei hjem, en dag, som jeg hadde vært nede og besøkt søstera mi, i bofelleskapet hennes, i Arups gate.
Det kan ha vært den gangen, som jeg ringte på der.
Og som søstera mi kom ut.
Og så sa hu vel bare ‘hei’, eller noe, også gikk hu inn igjen.
Og så måtte jeg stå, utafor inngangsdøra deres, og vente, i 10-15 minutter, før Pia kom tilbake, og slapp meg inn.
Så hva Pia gjorde da, det veit jeg ikke.
Men jeg har lurt på det mange ganger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det blei visst røyka en del hasj, i Arups gate der.
Mener jeg at Pia fortalte.
Og hu sa også det, at folka blei så godtesjuke, når de røyka hasj.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Før det hadde gått et år vel.
Så gikk det bofelleskapet til søstera mi og dem, nedenom og hjem.
Han Glenn fra Røyken, han hadde visst solgt platene sine, osv., mener jeg at ble sagt.
Og søstera mi, hu flytta inn, på barnehagen hvor hu jobba.
Nemlig Tussebo Barnehage, som lå like ved Smestad vel.
Og var eiet av han i Fremskrittspartiet, som har lapp over øye.
Axel og jeg, var og besøkte Pia en gang, husker jeg, mens hu bodde på Tussebo Barnehage der.
En søndag da, (eller noe).
Vi tok trikken opp dit, sammen med Pia, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jula 1991, så skulle Pia og jeg, være hos bestemor Ågot, på Sand.
Pia ringte meg, på jobb, på OBS Triaden, og det var mulig, at det ble noe rabalder, på grunn av det.
At kassalederne ikke likte at jeg fikk telefon der, (eller noe).
Men det var jo bare for å avtale om hvor jeg skulle være julaften.
(Noe som var forskjellig fra år til år, for meg, på den her tida).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
NSB-toget, som gikk til Sande stasjon, ble forsinka, på julaften.
Så bussen til Sand, hadde kjørt.
Men en ungdom, skulle ta taxi, til Berger.
Så jeg gjorde som skikken var, i Oslo, og spurte om det var greit at jeg slang meg med drosjen, og spleisa på regninga.
(Hvis ikke så hadde jeg måttet gå nærmere to mil til Sand da.
Noe som var litt i meste laget vel).
Det viste seg at han som hadde bestilt drosjen, det var en Jebsen-sønn vel.
Muligens lillebroren til Thomas Jebsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.
Farmora mi hadde jo jobbet for Jebsen, som tjenestepike, før, under og etter krigen da.
Og taxien kjørte innom det huset, som liksom ligger ned mot fjorden, på Berger gård sin eiendom der da.
Der Thomas Jebsen pleide å bo vel.
Jebsen-sønnen, han hadde stått ute, i Oslo, og solgt juletrær, kunne han fortelle.
Og han gikk jo av drosjen ved Berger gård sin eiendom, nede ved fjorden der da.
Og jeg tok drosjen videre bort til bestemor Ågot, på Sand, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Vi fikk ikke noen julegave, fra OBS Triaden, jula 1991.
Det var vel fordi at økonomien var dårlig, tror jeg.
Men da var det sånn, at kassaleder Helene og assisterende butikksjef Claus.
(Hvis jeg husker det riktig).
De spleisa på noen sånne kunstige juletre-figurer, til oss medarbeiderne da.
Som de betalte fra sin egen lomme da.
Og som jeg lurte litt på, siden det var litt som noe juggel da, må man vel si.
Men det var jo snilt at de kjøpte julegaver, fra sin egen lomme, det må man jo si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
-
Jeg har ennå ikke glemt at Thomas Seltzer dreit meg ut, på tweet4tweet. Noen sier at bandet hans Turboneger er homofiksert. Er Thomas Seltzer homo?
http://www.nrk.no/lydverket/hvem-ligner-mest/
PS.
Nå kom jeg forresten på hvordan fetteren min Ove var, et par år før han ble konfirmert vel.
Dette var borte hos bestemor Ågot, (på Sand), i en helg eller ferie da.
Og så dukka det opp en TV-mann, på NRK, som hadde helskjegg og var ‘myk mann’ da.
Og da eksploderte Ove, og skreik ut, ‘æsj homo, homo, æsj homo’, til TV-skjermen da, (mens han satt på kne, (var det vel), på gulvet, like foran TV-en da).
(Noe sånt).
I et skikkelig raserianfall da.
(Han var helt rabiat, må man vel si).
Mens bestemor Ågot stod og prøvde å si ‘nei’, at han ikke skulle si sånn da.
Mens jeg var tilbakelent og bare lo litt av dette merkelige opptrinnet da.
Og syntes at Ove var litt morsom/komisk, når han mobba han homo-en vel.
Selv om jeg ikke visste selv, at han TV-verten, på NRK, var homo, (fra før), for å være ærlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 2 – Kapittel 73: Mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
Når en flaske knuste, på OBS Triaden, så hendte det at jeg måtte tørke opp, husker jeg.
På begynnelsen av 90-tallet, så hadde vel ikke plastflasker blitt så vanlige.
Og 1.5 liters plastflasker kan faktisk også knuse/sprekke, hvis de faller ned i gulvet, husker jeg, fra da jeg jobba på OBS Triaden.
Men en gang, som jeg måtte tørke opp, så var det ikke cola, som jeg måtte tørke opp, for å si det sånn.
Ei mor, i 30-40-åra vel, gikk og leide sin datter, på 1-2 år vel, gjennom butikken.
Plutselig satt dattera seg ned på gulvet, og begynte å tisse, midt i en av de største midtgangene, på OBS Triaden der.
Oppå marmoren der da, som de hadde på gulvet der.
Og da måtte jeg tørke opp, siden jeg var den OBS Triaden-medarbeideren, som var nærmest, da dette skjedde.
Da var det bare å finne masse tørkepapir, på lageret, og hive på veldig mye tørkepapir, sånn at man slapp å ta i sølet.
Og så hive tørkepapiret et sted inne på lageret da.
Etter å kanskje ha fraktet det inn dit i en tom pappkartong, eller noe, da.
Så det var mye rart som skjedde, når man jobbet der, på Matland/OBS Triaden der, det er helt sikkert.
Det var mange rare kunder osv., må man nok si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det kunne også være vanskelig, å få tatt spisepause, når man jobba på Matland/OBS Triaden, spesielt på lørdager.
Når man gikk rundt i butikken, for å finne seg noe brødmat, brus eller pålegg da.
Så ville butikken på lørdager være så stappa full av kunder, at man mens man gikk rund i butikken, for å handle lunsj, kanskje kunne bli stoppa, 3-4-5-6 ganger, av kunder, som lurte på hvor det og det var hen da.
Og da kunne det være vanskelig å finne det, husker jeg.
Ihvertfall den første tida, som jeg jobba der.
For Matland/OBS Triaden, det var et veldig stort hypermarked da, med mange hundre meter, med hyller da.
(Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange hundre meter).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, det året jeg bodde på Abildsø vel, så var jeg og besøkte Axel og dem, på Furuset.
Og når Axel og jeg, var inne i kiosken, (en invandrer-kiosk), på Furuset-senteret der.
Så regna det fælt, (husker jeg).
Også la jeg paraplyen min, oppå en isdisk, (eller noe), inne på Furuset Senter-kiosken der da, husker jeg.
Siden det var rimelig våt da, (var det vel antagelig).
Og da, så var det noen vietnamesiske unggutter, inne i kiosken.
Som gikk ut, like etter at Axel og jeg, gikk inn i kiosken der vel.
Og de tror jeg at må ha rappa paraplyen min da.
For den var plutselig borte derfra da.
Så på Furuset, der måtte man holde på det man hadde, hvis ikke så ble det borte da, kunne det virke som.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke om jeg har skrevet om det her før, i Min Bok 2.
Men en gang, det første året, som jeg bodde i Oslo.
(Det året jeg bodde på Abildsø).
Så var jeg på besøk hos Arne, Mette og Axel da, på Furuset.
Også skulle jeg ta T-banen tilbake til Jernbanetorget.
(For å ta 71-bussen videre hjem til Abildsø derfra da).
Og når T-banen kommer til Haugerud, (var det vel).
(En mørk høst eller vinterkveld vel).
Så stopper plutselig T-bane-toget opp.
For da hadde visst T-banen kjørt over noen, som hadde liggi, på skinna da.
Jeg så ikke liket selv.
Men jeg hørte noen lokale ungdommer, (var det vel), som sa at, ‘det et beina som ligger der altså’.
Men det var så mørkt, så jeg så ikke noe selv da.
Og jeg prøvde heller ikke å se for mye, under T-banen der da.
Men jeg prøvde å oppføre meg som de andre der, og de fleste gikk bort derfra da.
Også spleisa de fleste av passasjerene på å taxi, ned til Sentrum da.
Og jeg spleisa på en taxi, sammen med 3-4 andre da.
(Men jeg satt ikke i den første taxien akkurat).
Og da jeg prata om det her, sammen med de ungdommene, som pleide å henge, på Abildsø-kiosken der, en gang.
Så hadde de også hørt om den her ulykken da, (husker jeg).
Og en gang, som jeg var på helgebesøk, hos bestemor Ågot, på Sand, (det samme året da).
Så kjeda jeg meg en fredags eller lørdagskveld, husker jeg.
Og da ringte jeg til kontakttelefonen, i Drammen, fra telefonen, inne på kontoret, (til Strømm Trevare), i huset til Ågot der, husker jeg.
Og da fortalte en på kontakttelefonen, at han var patolog, eller noe da.
Og at han fikk inn lik etter ulykker, (eller noe sånt da).
Og da nevnte jeg den her T-bane-ulykka da, på Haugerud der, (når jeg hadde sitti på T-banen da).
Og da sa han på kontakttelefonen, at ‘han kom i tre deler han’, (husker jeg).
Men da svarte jeg ikke noe.
For da syntes jeg at det ble litt vel mye detaljer liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg møtte Pia, inne i Oslo, etter at hu hadde vært på en båt, til Danmark, eller noe sånt vel.
(Kanskje fordi at hu hadde vært i Spania, med en sånn turbuss, som hu ihvertfall dro på en gang, sommeren 1989, sammen med Cecilie Hyde).
Det kan ha vært den gangen, som Pia og jeg, lå over, hos Magne Winnem der, på St. Hanshaugen.
Sommeren 1991 vel.
Før Pia flytta til Oslo selv kanskje.
Ihvertfall så var det en gang, som jeg møtte Pia, etter at hu hadde vært med en danskebåt vel.
Og da skulle hu møte en kar, i Niels Juels gate, eller noe.
En som hadde vært med danskebåten vel.
Uten at hu hadde hengt sammen med han, i Oslo, og liksom vært forelska da.
Men hu bare dro til han om kvelden og natta vel.
Natta før hu overnatta hos Magne Winnem kanskje.
Noe sånt.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Jeg vet ikke om Pia hadde laget noen spesiell avtale, med han karen, (i 20-årene vel), som bodde i Niels Juels gate, (eller noe).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Nei, jeg sjekka Google Maps nå.
Det var en kar, i Nordahl Bruns gate, som Pia møtte, mener jeg.
(Det var ihvertfall snakk om en sidegate til Ullevålsveien, det husker jeg i hue, for jeg tror jeg måtte følge Pia, på veien dit, eller noe).
Etter at hu hadde vært på danskebåten sammen med han da.
Hu liksom bare ‘måtte’ dit, virka det som for meg.
Hu sa vel noe sånt som at, ‘jeg må til han i Nordahl Bruns gate jeg’, eller noe sånt, tror jeg.
(Noe sånt).
Når jeg prøvde å avtale om vi skulle ligge over hos Magne Winnem, eller noe, da.
Mens vi var på byen og tok noen øl kanskje da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som skjedde, dette andre og tredje året, som jeg bodde, i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 66: Enda mer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo
En gang, rundt denne tiden, da jeg skulle møte Øystein og Glenn, på Biljardhallen.
Så var plutselig Jan Stadheim, fra ‘Narver-gjengen’, på Sand, der, husker jeg.
(Stadheim-familien, det var de som var nærmeste nabo, med butikken til Oddmund Larsen, (som senere ble Prima), på Sand).
Jeg visste ikke at Øystein Andersen var kamerat med Jan Stadheim.
Og jeg pleide jo å være uvenn, med Jan Stadheim/Geir Arne Jørgensen/Jan Rune Havre, osv., (den Sand-gjengen liksom), under store deler av 80-tallet.
Så å se Jan Stadheim, på Biljardhallen, (var det vel).
Med sin lyse, nesten afro-aktige frisyre.
Det var litt kjedelig, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 1991, (før Gøteborg-turen), så skulle Axel og jeg, på besøk, hos bestemor Ågot, på Sand.
For da ble liksom rollene litt byttet om da.
For på Sand var jo jeg liksom hjemme.
Men da ble Axel gjest da.
Jeg syntes at jeg måtte invitere Axel, til Sand, siden jeg hadde leid av dem, inne i Oslo, i nesten et års tid da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at toget mellom Oslo og Drammen, var fullt.
Så Axel og jeg, vi satt i gangen vel.
Men vi fikk lov, av ei dame, som jobba på toget, å sitte ved siden av tog-tralla der, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men vi rappa ikke noe av tog-tralla da.
Og hvorfor vi fikk lov til å sitte der, det veit jeg ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Buss Burger’n, på Rutebilstasjonen, i Drammen.
Så var det en narkoman der, som nesten starta slåsskamp mot meg, og som liksom skulle hevde seg da.
Jeg skulle bare spørre om Gry Johansen jobba der fortsatt vel.
For jeg pleide å chatte med henne, noen ganger, og fikk noen ganger lov til å sitte på med henne, fra Drammen og til Bergeråsen da.
Og det var litt artig å hilse på folk fra Bergeråsen og.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde jo ikke jobba, så lenge, på OBS Triaden, i 1990.
Så jeg fikk ikke så mye feriepenger.
Men jeg hadde jo også jobba, på Forsvarets Overkommando der.
(Den helgen, som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken).
Og dessuten, så hadde det dukka opp et rart brev til meg, borte hos Ågot.
Som Ågot hadde nevnt for meg, den forrige gangen, (var det vel), som jeg var på besøk, hos henne, på Sand da.
Og det brevet var fra Svelvik-banken.
Og det var angående en konto jeg hadde hos dem, under navnet Erik Mogan Olsen.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok, at faren min fikk opprettet, (eller mye meg selv og vel, mens min far tok seg en halvliter, på Kafeteriaen, i Svelvik), på 70-tallet, (når jeg var 5-6-7 år gammel vel).
Jeg regna med at det var noen penger på den kontoen.
(Sånn som jeg huska det, ihvertfall).
Og jeg regna med at jeg kom til å få feriepenger, fra det firmaet som Arne Thomassen jobba i da.
(Siden jeg hadde vært med, å jobba for det firmaet, hos Forsvarets Overkommando da.
Høsten 1990.
Og tjent 4000-5000 der vel.
Så hvis jeg fikk 500 i feriepenger, så hadde jeg lommepenger, mens jeg var hos Ågot, og penger nok, til å ta toget tilbake til Oslo, osv).
Pia, Axel og meg, vi tok bussen inn til Svelvik, en dag.
(Dette var vel i begynnelsen av juli vel, i 1991).
Jeg tok med Pia og Axel, (mener jeg ihvertfall), inn i Svelvik-banken.
Jeg viste mora til Anders Røkås, (mener jeg det var, ei dame som hadde jobba i mange år, i den banken, og som var med i Dataklubben, på 80-tallet, husker jeg, og prøvde å delvis ta over den klubben, husker jeg, i et møte der. Enda dette mest ble en klubb for ungdomsskole-gutter vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg regna med at jeg kunne få ta ut de pengene, som var på denne kontoen min, under navnet Erik Mogan Olsen.
Men så ikke.
Hu Røkås-dama bare beholdt brevet.
(Som jeg hadde signert vel).
Som et trofet liksom vel.
Og hu skulle vel muligens gi det til bankdirektøren, (lurer jeg på om hu babla om, til en kollega, eller noe).
Så jeg måtte gå ut av Svelvik-banken.
(Vel den siste gangen, som jeg var der).
Like fattig som da jeg gikk inn der da.
Enda jeg hadde med et brev om en konto der som var min da.
Og som jeg mener at det var noen penger på da.
Faren min fortalte meg det, for noen år siden, (før han begynte med bølle-ringing), at Christell var venninne med dattera til bankdirektøren, i Svelvik, da hu gikk på ungdomsskolen, ihvertfall.
Så hvem vet om Christell hadde en finger med i spillet?
Hm.
Men det blir jo bare spekulasjon da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Da måtte jeg jo finne på en annen måte, å få tak i penger på.
Og da ringte jeg til det firmaet, hvor Arne Thomassen jobba.
Og etterlyste feriepengene mine da.
For Axel huska vel hva det firmaet het.
Og da ringte jeg dit, og fikk prata med en ansvarlig der da.
Som fikk satt inn feriepengene mine, på den vanlige kontoen min da.
Sånn at jeg fikk noen penger, fram til jeg fikk feriepengene mine fra OBS, (eller om det var en vanlig lønning derfra, som jeg venta på, for det feriepenge-systemet der, det var litt forvirrende, husker jeg at jeg syntes).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, så dro jeg med Axel ut, for å vise han Drammensfjorden, osv., som Sand og Bergeråsen, ligger like ved.
Mens Axel og jeg, gikk på stranda, som ligger mellom Sand og Bergeråsen der.
Så legger jeg plutselig merke til to kjente ‘filurer’, som går ut av en bil, ved sommerhuset til Øystein og dem, kanskje femti meter unna Axel og meg da, (eller noe).
Og det var mine bestekamerater, fra ute i Lørenskog der da, nemlig Glenn og Øystein da.
Men hverken Glenn eller Øystein sa hei.
Så jeg lurte på hva det var med dem, husker jeg.
Siden dem var så sure, og ikke sa hei, mener jeg.
Så da ble jeg fornærma, husker jeg, og tolka det som at dem ikke ville prate med oss da.
Så jeg gikk ikke bort på besøk til dem, akkurat.
Men det er mulig at dem ikke kjente oss igjen da.
Hva vet jeg.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Ågot, så hadde jeg i omtrent alle år, under 80-tallet, hatt et rødt blikk-pengeskrin, (jeg hadde også et svart sånn skrin, husker jeg, men det ble vel borte i fylle-flyttinga, til faren min og Erik Thorhallsson, våren 1989 vel, fra Leirfaret der), med kode, som det lå hundrevis med gamle 1-, 2- og 5-ører, fra etter krigen i, som bestemor Ågot hadde samla, og gitt til meg da.
Jeg husker at jeg hørte det, at Pia og Axel prata sammen i gangen vel, (hos Ågot der da).
Og så spurte Axel meg plutselig:
‘Kan ikke jeg få det skrinet da?’.
Flere ganger.
Med en sånn innyndende, nesten baby-aktig stemme da.
Jeg tenkte det var vel greit, for de myntene, de var egentlig ikke så mye verdt vel.
Og da ble det nesten som at Axel arva det av meg da.
Og liksom nesten kom inn i familien til Ågot da.
For Mette og Arne de var jeg ikke så veldig imponert over, som foreldre for Axel da.
(Siden de alltid pleide å være på bingo og travbanen osv., da).
Så jeg tenkte at da fikk kanskje Axel litt mer ballast, i livet, hvis han hadde noe han hadde fått av meg/Ågot da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da begynte også Ågot, (som satt i en stol vel, i TV-stue-delen, av stua), også å oppføre seg litt som en unge, (må man vel si).
Hu ble sutrete.
Og ville ikke det, at jeg skulle gi de myntene til Axel da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da hadde jo allerede gitt det skrinet med mynter, til Axel.
Men for å kanskje få Ågot litt mindre lei seg.
Så ga jeg også Axel noen fotografier, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg.
Nemlig av Axel, Pia og meg, sin tippoldefar, som var Chef for Generalkommandoen, i Danmark, i mellomkrigstiden, Anders Gjedde Nyholm.
(For de bildene, og noen skrifter etter generalens eldre bror, dommer i Folkedomstolen i Haag, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, de lå i de samme skuffene, i reolen, til Ågot, som de myntene som Axel tagg seg til, lå i da).
Jeg ga også Axel kanskje 4-5 fotografier, av general-tippoldefaren vår, (har jeg funnet ut senere at dette vel må ha vært), i full paradeuniform da, på flere av bildene vel.
I håp om at Axel da fikk litt ballast liksom, i livet.
Og at Ågot ville skjønne det, at jeg bare prøvde å la Axel få litt ballast i livet liksom da.
Sånn at Ågot ikke ville være seg så lei seg da.
Som jeg skjønte at hu blei.
Når jeg ga Axel de myntene da.
(Uten at jeg skjønte helt hvorfor Ågot ble så lei seg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så skulle Pia bli med Axel og meg, tilbake, inn til Oslo, husker jeg.
Og det gikk greit vel, helt til vi kom fram til Oslo, og stod på Jernbanetorget T-bane-stasjon, og venta på t-banen til Furuset.
Det stod to mørkhudede tenåringsgutter der, som så stygt på Pia, Axel og meg, husker jeg.
Axel lagde et forbasket leven.
Og de mørkhudede guttene, de så farlige ut, og de kikka på Axel og meg da, mens de prata seg imellom da.
Jeg lurte på om de kom til å angripe.
Og prøvde å forklare for Axel at vi var i Oslo nå, og ikke på Sand.
Så vi kunne ikke være så bråkete.
Jeg prøvde å få kontakt med Axel gjentatte ganger.
Jeg så rett på han, mens jeg stod like ved han, og ba han være stille da.
Axel bare ignorerte meg, og lo en latter, rett i trynet mitt, som jeg syntes at var motbydelig da.
Så etter at han hadde ledd sånn, en 3-4 ganger, så bare svartnet det for meg.
Jeg bare angrep Axel, og spente til, og traff han midt mellom beina, i balla da.
(For de mørkhudede gutta, som tiska om oss, de gjorde meg nervøs da.
Jeg var nervøs for at de hadde kniv, eller noe.
Men jeg mente ikke å treffe Axel i balla.
Han gikk på karate, så jeg var litt redd for han og, selv om han bare var 12-13 år da.
Og jeg tenkte vel også sånn, at nå har Axel nettopp fått det det blikk-pengeskrinet mitt, med masse gamle mynter, og noen kanskje verdifulle fotografier, av vår tippoldefar, som egentlig var en gave til meg, fra bestemor Ingeborg, (enten når jeg ble myndig eller ble student vel).
Så det bare svartnet for meg, da Axel bare lo av meg, (akkurat som om at han bare hadde lurt meg liksom, når han fikk de tingene av meg, på Sand, og nå bare skulle være en drittsekk liksom, når vi var tilbake i Oslo), og nekta å være forsiktig, på plattformen, på Jernbanetorget der da).
Axel bare sank sammen på plattformen, og Pia prøvde å trøste/hjelpe han da.
Vi kom oss på t-banen.
Og Pia spurte hvorfor jeg hadde gjort det.
Hu så kanskje ikke de truende, mørkhudede guttene, på plattformen der.
Men jeg orka ikke å forklare, på t-banen, foran masse andre mennesker da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jeg tenker nå.
Det er at Axel, han har vel pult bortimot halvparten av alle damene, i Oslo, (for å overdrive litt), vel.
Men han har ikke noen unger, (som jeg vet om, ihvertfall).
Kanskje han fikk knust ballene, av det sparket mitt, på Jernbanetorget T-bane-stasjon der, og ikke kan ha unger?
Hva vet jeg.
Det var ikke meninga å treffe Axel akkurat der.
Jeg prøvde bare å få han til å holde kjeft.
(På grunn av de gutta som jeg oppfattet som truende da).
Jeg prøvde å få han til å våkne opp liksom.
Samtidig som at jeg nok var litt irritert på han, fra før, på grunn av måten, som han hadde tigget/ranet til seg de gamle myntene mine da, på Sand, og hadde fått bestemor Ågot, til å begynne å grine da.
(For hva kunne jeg si liksom da.
Skulle jeg bare nekte han å få de gamle myntene da?).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det må man spørre Axel om, isåfall, hvordan det gikk.
For det har jeg aldri fått spurt han om.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny Facebook-melding til Njål Stokkenes i Coop
-
I går-
Hei,
var det du som var disponent, på OBS Triaden, da jeg jobba der, i 1990 og 1991, og som måtte slutte, da Forbrukersamvirket i Lillestrøm overtok?
Og som ble sammen med hu pene, lyshåra dama, som var 20 år yngre enn deg vel, og som jobba i kassa der vel.
Bare lurte, for jeg har ikke klart å få noe ordentlig attest derfra, fra han Butikksjef John Ellingsen, som overtok der etter deg.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
-
for 5 timer siden-
Nei det var ikke meg. Nakkim kanskje?
-
-
for 4 timer siden
-
Sjalg Nakkim var det nok ja.
Mange takk for hjelp!
Jeg har jobba sammen med en ambulerende Njål, i Rimi, så jeg blander de her norrøne navna skjønner jeg.
Jeg har litt hevd på noen eiendommer på Sand, i Svelvik og i en bra eiendom, i Tordenskiolds gate, i Drammen, som kanskje kunne ha vært bra å ha butikker i.
Kanskje jeg kontakter coop tilbake hvis det blir snakk om å leie ut.
For faren min, Arne Mogan Olsen, i Drammen, han lar visst bare butikken stå tom der, virker det som for meg.
Men men.
Igjen mange takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
-
for ca. en time siden
-
Hører gjerne fra deg om lokalene.
Njål Stokkenes
-
-
for 9 minutter siden
-
Hei,
det i Drammen er den bygården her, på bildet.
Den eies av min far og stemor, men jeg har ikke kontakt med dem, for dem lot meg bo aleine, som barn, det var derfor jeg jobba ute i Lørenskog osv., og ikke i Drammen.
Det ser ut for meg, som at dem ikke har noe butikk der nå, så du kan sikkert høre med min stesøster Christell Humblen om dere kan ha en Brustad-bu eller 7-eleven-aktig kiosk der, eller kaffebar, har jeg også tenkt på der.
Jeg skal jo arve min del der, så jeg tenker på det her da.
På Sand så mener jeg at jeg har hevd på tidligere Strømm Trevare ved siden av Jensen Møbler der.
Det er en som driver det under navnet Berger Bil nå.
Og han har jeg ikke fått noe svar fra.
Han liker vel ikke det, tenker jeg, hvis jeg vil ha det nå.
Men jeg tror det er konkurs, eller noe.
Men det er ikke noe matbutikk i mils omkrets omtrent derfra nå.
Så en Prix-butikk for eksempel ville nok fått en del kunder der.
Fra Sand, Berger, Bergeråsen og Høyen da, ville jeg tippe på, ihvertfall.
Kunne hatt post i butikk der og eventuelt, siden postkontoret på Berger er lagt ned, hørte jeg.
Jensen Møbler med hundre ansatte nærmest vel, er nærmeste nabo, og om sommeren så kryr det av hyttegjester der, i de mange hyttefeltene, på Krok.
Så det er muligheter der mener jeg da.
Jeg eier også en del av en eiendom, på Holmbu, et sameie.
Eiendommen heter Bergstø og den ligger ved fjorden, og det hører til strandlinje og kai, osv.
Så det kunne vært marina der, mener jeg.
Det er en annen marina, i nærheten.
Men hvis man ikke er redd for konkurranse, så kunne det vært marina/bensinstasjon/butikk der kanskje, og kanskje et utested til og med, for å konkurrere mot Holmsbu og Rødtangen.
Det her ligger på Støa som det heter.
Jeg prøver å realisere min eiendom i Norge, men jeg har problemer med Namsmannen i Røyken og Hurum og Tingretten i Drammen, med mere.
Men hvis jeg hadde hatt noen noen kompanjonger som vil leie der, og som er store og sterke og har jus-kompetanse, så hadde det kanskje løsna.
Så du får se om det eventuelt er noe interessant.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
-
for 5 minutter siden
-
Hei,
det i Drammen er den bygården her, på bildet.
Den eies av min far og stemor, men jeg har ikke kontakt med dem, for dem lot meg bo aleine, som barn, det var derfor jeg jobba ute i Lørenskog osv., og ikke i Drammen.
Det ser ut for meg, som at dem ikke har noe butikk der nå, så du kan sikkert høre med min stesøster Christell Humblen om dere kan ha en Brustad-bu eller 7-eleven-aktig kiosk der, eller kaffebar, har jeg også tenkt på der.
Jeg skal jo arve min del der, så jeg tenker på det her da.
På Sand så mener jeg at jeg har hevd på tidligere Strømm Trevare ved siden av Jensen Møbler der.
Det er en som driver det under navnet Berger Bil nå.
Og han har jeg ikke fått noe svar fra.
Han liker vel ikke det, tenker jeg, hvis jeg vil ha det nå.
Men jeg tror det er konkurs, eller noe.
Men det er ikke noe matbutikk i mils omkrets omtrent derfra nå.
Så en Prix-butikk for eksempel ville nok fått en del kunder der.
Fra Sand, Berger, Bergeråsen og Høyen da, ville jeg tippe på, ihvertfall.
Kunne hatt post i butikk der og eventuelt, siden postkontoret på Berger er lagt ned, hørte jeg.
Jensen Møbler med hundre ansatte nærmest vel, er nærmeste nabo, og om sommeren så kryr det av hyttegjester der, i de mange hyttefeltene, på Krok.
Så det er muligheter der mener jeg da.
Jeg eier også en del av en eiendom, på Holmbu, et sameie.
Eiendommen heter Bergstø og den ligger ved fjorden, og det hører til strandlinje og kai, osv.
Så det kunne vært marina der, mener jeg.
Det er en annen marina, i nærheten.
Men hvis man ikke er redd for konkurranse, så kunne det vært marina/bensinstasjon/butikk der kanskje, og kanskje et utested til og med, for å konkurrere mot Holmsbu og Rødtangen.
Det her ligger på Støa som det heter.
Jeg prøver å realisere min eiendom i Norge, men jeg har problemer med Namsmannen i Røyken og Hurum og Tingretten i Drammen, med mere.
Men hvis jeg hadde hatt noen noen kompanjonger som vil leie der, og som er store og sterke og har jus-kompetanse, så hadde det kanskje løsna.
Så du får se om det eventuelt er noe interessant.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
-
