johncons

Stikkord: Sand

  • Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet

    Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.

    Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).

    (Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.

    Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.

    Men men.

    Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.

    Men hu var kanskje en bytting?

    Hvem vet).

    Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.

    (Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).

    Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.

    Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.

    Så hu klagde vel litt, på det kanskje.

    Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.

    Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.

    (Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).

    Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.

    En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).

    Men men.

    Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?

    Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?

    For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.

    Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.

    Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.

    Mer da.

    Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?

    Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?

    For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.

    Men men.

    Så om det var straffen for søstera mi?

    At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?

    Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?

    Dette forstår jeg ikke helt.

    Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?

    Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?

    Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.

    Men det virker så rart.

    Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.

    Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.

    Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.

    (Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.

    Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.

    Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).

    Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.

    I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.

    Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.

    Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.

    (Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.

    Men men).

    Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det her tror jeg er søstera til Anette Eknæs, fra Høyen

    søstera til anette eknæs fra høyen

    PS.

    Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.

    Noe sånt.

    Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.

    (Mens jeg overhørte det).

    Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.

    Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.

    Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.

    Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.

    Så jeg fulgte med litt da.

    Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.

    Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.

    Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.

    Såkalt ‘hindring’ kanskje.

    Av en eller annen grunn.

    Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.

    Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.

    For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.

    Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.

    Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.

    For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?

    Det samme med Monica Nebell.

    Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.

    Så gikk hu ned til Christell.

    Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.

    For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.

    Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.

    Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.

    Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.

    Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.

    Hvem vet.

    Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.

    Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?

    At de var i samme gjeng, eller noe.

    For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.

    Men men.

    Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.

    Så sånn var det.

    Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.

    Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.

    For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.

    Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.

    Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.

    (Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).

    Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.

    Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).

    Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.

    Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.

    Hvis ikke det var sommeren før.

    Og han hadde moped.

    Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.

    Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.

    Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.

    Og ned til hyttefeltet Krok der.

    Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.

    En over en meter lang fisk vel.

    Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.

    Men men.

    Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.

    (For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.

    Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.

    (På Svelvik-sida).

    Det var litt spesielt.

    Men men.

    For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.

    (Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.

    Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.

    Men men).

    Men istedet hos Anette Eknæs og dem.

    Som også var på samme alder.

    Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.

    Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.

    Det er mulig.

    Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.

    Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.

    For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.

    Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.

    (Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).

    Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.

    Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.

    For jeg ville egentlig ikke det her.

    Men ble tvunget til det, av faren min da.

    Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.

    Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.

    Noe sånt.

    Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.

    (Fra Svelvik vel).

    De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.

    Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.

    Det var ikke mitt videokamera egentlig.

    Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.

    Jeg satt videokameraet på ‘play’.

    Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.

    (Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).

    Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.

    Og det ble ganske bra kvalitet.

    Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.

    Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.

    Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.

    Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.

    Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).

    Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.

    Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.

    Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.

    Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Harald Sand, fra Sand




    Hei,

    Erik Ribsskog 5. desember kl. 23:47

    er det du som er Harald Sand, fra Sand, som jeg intervjua i skoleavisa, på Berger skole, da jeg gikk i 4. klasse vel.

    For du gjorde det skarpt i Donald Duck-lekene, du og Erik Thorhallsson, i løping og kule vel.

    Jeg jobba jo også med å plukke jordbær, på gården deres, to somre.

    Karl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, var det vel, som dro meg med.

    Hvis det ikke var Espen Melheim.

    Det var vel du som jeg skulle se hvordan plukka.

    Og så plutselig bare forsvant du opp jordbæråkern, i full fart.

    Så jeg følte meg ikke så smart.

    Så jeg plukka ikke så mye, siden det var det første året jeg plukka, men farfaren din, eller noe, sa at jeg plukka fine kurver.

    Noe sånt.

    Året etter, så var jeg lei av jordbær osv., for jeg var litt bortskjemt, for jeg fikk penger ofte, av faren min.

    Men faren min, han kommanderte meg, til å bli med i åkeren, (jeg tror det var sommeren 1986), som en slags støttekontakt, for min fetter Ove Olsen, fra Son.

    Så jeg måtte henge med han, hele jordbærsesongen, og bo hos farmora mi, selv om jeg disponerte min fars leilighet alene, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Nå har jeg startet en rekke arbeidssaker, etter å ha overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av 'mafian', (hvem nå det er).

    Og jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen, (min onkel Martin Ribsskog sin samboer), sin gård, Løvås, i Kvelde, i 2005.

    Men politiet vil ikke etterforske, uforståelig for meg.

    De vil ikke fortelle meg noe om hvem denne 'mafian' er, eller om hva som foregår.

    Men jeg prøver å få kontroll på livet mitt likevel, som flyktning i England, og har blant annet startet en rekke arbeidssaker, mot Rimi i Norge, og Bertelsmann Arvato/Microsoft, i England, osv.

    (Jeg har jobbet som butikksjef i Rimi i Oslo, og har fått en høgskolekandidatgrad i IT fra HiO IU).

    Jeg tenkte nå, at det var jo slavearbeid, fra faren min, det andre året, som jeg plukket jordbær hos dere.

    Jeg ble tvunget til å være en støttekontakt, for min fetter, Ove Olsen, i et par uker, den sommeren.

    Noe som var slitsomt, det var 24 timer i døgnet.

    Vi delte rom hos Ågot, på min fars gamle rom, så det var to uker non-stop ufrivillig støttekontakt-arbeid.

    Så det har jeg tatt opp med LO, NITO og Politiet.

    Jeg har også en omsorgssvikt-sak, mot min far, siden han lot meg bo alene, på Bergeråsen, fra jeg var ni år.

    Han flyttet ned til Haldis Humblen, et halvt år etter at jeg flyttet til Berger fra mora mi i Larvik.

    Jeg lurte på om dere har noe dokumentasjon på at jeg jobbet for dere, og om dere eventuelt kan bekrefte at fetteren min jobba der.

    Jeg får ikke attest fra mine arbeidsgivere CC Storkjøp, OBS Triaden og Rimi, i Norge, så dere kan kanskje sende en attest, hvor dere skriver at jeg plukka fine kurver med jordbær, sånn som bestefaren din, eller hvem det var sa.

    Men det blir kanskje litt dumt, siden dette var så lenge siden.

    Men kopi av lønnsoppgaver, eller lignende, har dere kanskje enda?

    Fikk jeg betalt for den andre sommeren, forresten?

    Jeg husker jeg henta lønna for den første sommeren, (som var 800-900 vel), men ikke for den andre sommeren, (som var adskillig mindre, siden det var mindre bær, det var kanskje b-laget jeg plukka med da?).

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Faren min lånte meg bort

    Så faren min, han lot meg oftest være aleine.

    Men, noen ganger, så beordret han meg, som ungdom, til å være med på ting, med andre, som jeg ikke hadde vært med på beslutningsprosessen, angående.

    (Og som jeg egentlig ikke hadde lyst til å gjøre).

    En gang, så måtte jeg være med Haldis Humblen, Solveig Rasmussen, bestemor Ågot (Mogan Olsen), og søstera mi Pia, og Christell Humblen, på weekendtur, til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.

    Enda dette ikke var noe jeg hadde vært med på å planlegge.

    Og enda jeg ikke hadde lyst til å dra, men ba om å få slippe.

    (Siden jeg syntes det var flaut, å dra, som den eneste gutten/mannen, sammen med en masse damer og jenter, på buss-weekendtur, til Sverige).

    Og enda faren min _ikke_ var med.

    Så da var jeg vel med Haldis Humblen da kanskje.

    Hvem vet.

    Og en gang, det var vel sommeren etter niende klasse, tror jeg.

    Så ble jeg altså beordret, av faren min, til å være med fetteren min Ove, i jordbæråkeren, til familien Sand.

    Og da ble jeg også beordret, til å bo, i ‘Ågot-huset’, på samme rom som Ove vel, i en uke eller to.

    (Min fars gamle rom vel).

    Så noen ganger, så var min far nesten som en slavedriver.

    Eller, han var ihvertfall autoritær da.

    Han kunne også være autoritær, som far, selv om han som oftest ikke ga faen.

    (Eller lot som om han ikke ga faen).

    For å si det sånn.

    Mens oftest, så var han sånn at han lot meg helt være aleine, og ikke hadde nesten noen kontakt, i det hele tatt.

    Så det var veldig spesielt, å vokse opp, med Arne Mogan Olsen som far.

    Det er helt sikkert.

    Men nå har jeg jo også en omsorgssvikt-sak da, som jeg prøver å få politiet i Norge, til å etterforske.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånn her mener jeg at mitt slektskap med ØA må bli



    Andre søskenbarn

    Deg Arne Mogan Olsen Ågot Mogan Olsen Ingeborg Zachariassen (Mogan) Reidun Andersen (Zachariassen)

    din far
    hans mor
    hennes søster
    hennes datter


    Øystein Andersen

    hennes sønn

    Viste denne profilen

    Øystein Andersen

    Tilbake til slektstreet


    		Født:
    (Adoptert fra Korea)

    Inviter Øystein til å bli med på familiesiden


    Inviter


    Bilder


    Nærmeste familie

    Kai Andersen

    Hans far

    		 Reidun Andersen (Zachariassen)

    Hans mor







    PS.

    Det som var, var jo at to gutter i klassen min.

    Det var Karl Frederik Fallan.

    Og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.

    (Alle Nedre-folk, (på byggefeltet Bergeråsen), Havmo og Melheim bodde i Havnehagen.

    Og Fallan bodde i Ulvikveien).

    Dem dro meg med, for å plukke jordbær, en sommer, hos familien Sand, på Sand.

    Men, jeg skjønte at familien min ikke likte det så særlig.

    Men dette her var noe Nedre-greier, og noe greier som hadde med klassen min å gjøre, mente jeg.

    Siden de to gutta som dro meg med dit, begge gikk i klassen min, og begge bodde på den samme delen av Bergeråsen, (nemlig Nedre felt), som meg.

    Så dette var ikke det noe Sand-greier.

    Men dette var noe Bergeråsen-greier, for meg.

    Og noe med klassen min.

    For jeg bodde jo på Bergeråsen og ikke på Sand.

    Men men.

    Men familien min hadde jo snekkerverksted på Sand.

    Og jeg trengte vel egentlig ikke pengene, fra jordbærplukkinga.

    For jeg fikk penger av faren min, omtrent så ofte jeg ville, til mat, eller ‘mat’, (les potetgull og cola osv).

    Jeg bodde aleine, og kunne bruke mat-pengene på hva jeg ville.

    Og det hendte aldri at faren min ikke ga meg en hundrelapp, når jeg spurte om penger til mat.

    Det skjedde 2-3 ganger i uka, at jeg fikk en hundrelapp til mat, på 80-tallet.

    Selv om jeg oftest spiste middag hos Ågot.

    Så Ågot fikk også penger av faren min til mat, (for meg).

    Men men.

    Men hverken Ågot eller faren min, har nok likt det, at jeg plukka jordbær for familien Sand.

    (Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte.

    For jeg hadde jo bodd hos mora mi i Larvik, fram til jeg ble ni år.

    Men men).

    Jeg lurer på om faren min er djeveldyrker.

    Han prata om midgardsormen og fenrisulven en gang.

    Og han tror ikke på gud.

    Kanskje han er sjamanist?

    Hva vet jeg.

    Og Ågot var kristen, men hu prata altså om svarteboka, en gang.

    Jeg var ikke kristen, men jeg prata aldri om svarteboka heller.

    Jeg er ikke religiøs, for å si det sånn.

    Men jeg tror ikke på midtgardsormen heller, for å si det sånn.

    Eller djevelen.

    Jeg er vel ateist.

    Men men.

    Men hu Live Bruserud, som er tremenningen min, på en gård i Sande, hvor dem hadde jordbær, på 70/80-tallet, (ihvertfall hvis jeg husker riktig).

    Hu så jo ut som ei ‘heks’ nesten syntes jeg, på Facebook-bildet.

    (Hvis man ser i den forrige bloggposten).

    Så slekta til Ågot er kanskje djeveldyrkere, tenker jeg nå.

    Inkludert faren min kanskje.

    Men så har vi min fars stedatter Christell.

    Er hun også djeveldyrker?

    Hun har en halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er nyutmeldt av Johanitterordenen.

    Hm.

    Men jeg husker det, at da et TV-program av Black Adder ble sendt.

    Et spesielt program, hvor Edmund fikk hjelp av mora si og en dame, som var hekser.

    Så gjorde søstera mi og Ågot seg til, og lagde pizza eller noe, den kvelden.

    Og så gåtefulle ut.

    Så de visste kanskje hva programmet handlet om, og ville fortelle meg at de var hekser.

    Var det sånn det var.

    Det var det kanskje.

    Kanskje onkel Håkon også er djeveldyrker?

    Det var han som prata så rart om matvarelogoer og Stabburet Ketchup osv., når jeg var snørris.

    Og som sa at vi måtte lage pustehull, i syltetøyglassene, som vi ble sendt for å fange humler i, på jordet til Lersbryggen.

    Og mora mi sa at hu skjønte nyhetene på samisk.

    Så hu var kanskje også sjamanist?

    Dette er nok de svarte, i jing og jang.

    Mens han Bjørn Humblen var i Johanitterordenen, altså de hvite i jing og jang.

    Men men.

    Så har familien min sendt inn Iron Maiden-fan, og vel kanskje djeveldyrker/illuminist da, Øystein Andersen, adoptert fra Korea.

    Gjennom å lure meg med i jordbæråkeren til familien Sand, en andre sommer.

    For jeg måtte være en slags ‘støttekontakt’, for fetteren min, Ove Olsen, den sommeren, da han ville plukke jordbær, på Sand, enda han var fra Son.

    Og da har kanskje Kjetil Holshagen vært med på dette.

    Ihvertfall var Øystein Andersen i den samme åkeren, til familien Sand, det året.

    Så ble Øystein nesten som en klegg på meg, på Bergeråsen.

    Og i skoleåret 1987/88, så sneipa han en røyk, i hånda mi.

    Så jeg har arr enda.

    Og jeg boikotta han i et halv år.

    Og heiv ut søstera mi og Kjetil Holshagen, (som satt og så på det her), fra leiligheten ‘min’, (som jeg bodde aleine i), i Leirfaret 4B.

    Så her har vi djeveldyrkere, som tuller med meg, er jeg overbevist om.

    Så de prøver nok å få kverka meg, på forskjellige snedige måter.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så grunnen til at familien min, lot meg bo alene, og ha gamle klær og være uklippet og tynn, osv.

    Det er nok for å få kverket meg.

    Ved hjelp av f.eks. fascister.

    Sånn at jeg så ut som en som facsister hater.

    Er f.eks. folk som Espen Melheim, Annika Horten, Anne Uglum, Christell Humblen, Karl Frederik Fallan, osv.

    Er noen av de fascister tro?

    For jeg kan jo finne et bilde av meg selv som guttunge, som led av omsorgssvikt, fra djeveldyrkerne og de andre i familien min.

    Jeg ser vel her, som 13-åring, ut som et lett bytte for fascister og andre?

    Her er mer om hvordan jeg så ut, rundt den tida, som jeg plukka jordbær for familien Sand:

    nevlunghavn19833 (1)

  • Jeg sendte en ny anmeldelse, til Politiet i Norja







    Gmail – Anmeldelse av Turid Sand for mordforsøk







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av Turid Sand for mordforsøk




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, Dec 4, 2010 at 9:35 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    i 1988, så skulle jeg feire 18 års dagen min, på Bergeråsen, (litt forsinket, siden jeg var i England på språkreise, sammen med min tremenning Øystein Andersen aka. ØA).
    Jeg har bodd i Larvik, så det kom folk fra Lørenskog, (tremenningen min ØA), Larvik (Frode Kølner med kamerat), Fjell (en som het Roger der, som jeg traff på tivoli, på skytebanen etter kjøretimer, i Drammen) og Sand, (Geri og Ditlev og dem).

    Og jeg hadde også bedt søstera mi Pia, å be noen folk, (for jeg håpa hun skulle be noen pene damer).
    Pia og Frode Kølner og kamerat, dro meg med på Sandvika, så jeg ble svimmel.
    Noe jeg ikke ønsket.
    Så krevde de vannsenga mi, om dagen, for å ligge i, om natta.
    Men jeg var så glad i vannsenga mi, så det ville jeg ikke.
    Da tok Kølner med Jagermaister-flaska, og dro tilbake til Larvik.

    Og kameraten tok han også med.
    Jagermeister flaska lå i fryseren til Haldis Humblen, som lå på det gamle soverommet mitt.
    For jeg tok over min fars soverom, med vannseng, siden han jo alltid lå nede hos Haldis Humblen.

    Så dro søstera mi med meg over til Rødtangen.
    Hvor vi møtte Turid Sand, som sa at hu hadde blitt fingra av en fra Oslo, og det burde søstera mi også prøve.
    For jeg avlyste festen, siden min tidligere bestekamerat, Frode Kølner, dro fra festen.

    Annika Horten sa at hu hadde tenkt seg på festen, med en kar, som hu vel var sammen med, da vi dro til Rødtangen.
    Jeg hadde sagt, på fleip, på Sandvika, at de fikk ikke låne vannsenga, siden der skulle Anne Uglum og Annika Horten ligge.

    Men det var bare på fleip, siden jeg var så glad i vannsenga mi.
    Vannseng er jo noe personlig, mener jeg.
    Denne var uten demping, og perfekt stilt inn på min temperatur, etter mange års vannsengbruk.

    Så det ble som å ta dama mi nesten, syntes jeg.
    Og to sossete Larvik-gutter, i en sånn skvulpete vannseng.
    Nei, det var noe nesten usømmelig over dette ønsket til Kølner og kameraten og søstera mi, synes jeg.

    Så det gikk jeg ikke med på altså.
    De kunne vel ligge på gjesterommet i en enkeltseng eller på gulvet.
    Jeg lå på gulvet da jeg lå over hos Kjetil Holshagen, da jeg skulle på Danmarkstur, og Magne Winnem ikke gadd å kjøre innom Berger, så jeg måtte ligge over i Sande, siden de dro så tidlig, på en dagstur, med Petter Wessel, fra Larvik.

    Siden overhørte jeg i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo.
    Jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.
    Og hvem er hun, jo min onkel Martin sin (eks)samboer.

    Og de hadde en leietager, som senere har betalt dyrt, for en hytte der, har jeg lest i Østlands-Posten, på nettet.
    Jeg har bodd i Liverpool, siden jeg såvidt slapp unna dette mordforsøket mot meg, i Kvelde, i 2005.

    Jeg fant en robåt, og rodde på Farris, tok taxi til Larvik, og en buss til Kristiansand, og en ferje til Hirtshals, hvor jeg leide en Toyota Avensis, på Q8 der, 26. juli 2005.

    Og hva heter leietageren, jo Thor Borgersen, en som har ødelagt beina, da han hoppa på fallskjerm.
    Og han jobber deltid som kirkegraver i Nevlunghavn.
    Og hva heter Turid Sand nå?

    Jo, jeg så på nettet at hun heter Turid Sand _Borgersen_, og jobber innen helsemyndighetene, i Svelvik.

    Var det derfor onkel Martin ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, når jeg fortalte jeg hadde hørt jeg var forfulgt av 'mafian'.

    For Turid Sand jobber i helsemyndighetene.
    Og hun er bondedatter, på en jordbærgård, på Sand.
    Søster av Harald Sand, som jeg intervjuet for skoleavisa, på Berger skole, da jeg gikk i 4. klasse, eller noe, for han var med i friidrett, 800 meter, eller noe, i Donald Duck lekene, og kom ganske høyt opp.

    Jeg intervjuet også Eirik Thorhallson, som kom høyt opp i kule.
    Noen fortalte meg dette i skolegården.
    Men men.
    Så om Turid Sand har fått bøndene i Kvelde, som hadde skyttebane, like ved gården til Ingebrigtsen, til å prøve å myrde meg?

    Grete Ingebrigtsen og onkel Martin, dro på MC-ferie, til Danmark, på min 35 års dag.
    Og overlot til meg å passe gården.
    Så sa de at Thor kom hjem fra ferie, den dagen.

    Og at ungene til Grete var i Svelvik, (Risto, Andrea og Isa).
    Jeg ga hunden mat, men jeg fant ikke katta.
    Sand-familien klagde også på faren min, på at han bygde for mange hus i Sandsveien, så det ble redusert fra 6 til 4 hus, i 1989 vel.

    Hu kona, mora til Turid Sand, sa at jeg ikke fikk gå på veien deres, fra stranda på Sand, til Bergeråsen, ved Gamlehjemmet.
    Men jeg måtte gå med henne tilbake til gården.
    For det var jordbærsesong, en sommer på 70-tallet.

    Men jeg så ikke forskjell på deres vei og de andre gårdsveiene.
    De hadde kanskje skilt hvor det stod privat vei, men det så ikke jeg.
    Jeg har også plukket jordbær, to somre, for Sand-familien, (for Carl Fredik Fallan og Ulf Havmo vel, dro meg med).

    Det ble også sagt på Bergeråsen, at han bonden Sand, stjal skoa til noen unger som var på slang på jordene hans.
    Så det kan være at Sand-familien hater meg, pga. intervju med Harald Sand?

    Svelvik-avisa hadde stort bilde av meg, da jeg og Tom Ivar Myrberg, gjorde husarbeid hos farmora mi, i et valgfag i 6. klasse, over hele førstesida, var det bilder av meg og 'Tommy', som Myrberg ble kalt i klassen.

    Er dette som foregår, noe slags vendetta fra Sand-familien, pga. gåing på privat vei og intervju med Harald Sand, i Skoleavisa, på Berger?
    Det andre året med jordbærplukking, så ville egentlig ikke jeg, men faren min, Arne Mogan Olsen, sa jeg måtte gå dit for å støtte min fetter Ove Olsen fra Son, som gjerne ville plukke bær.

    I åkeren da, (en sommer det ikke var særlig mye bær), så var også Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, min tremenning.
    Så sånn ble jeg kjent med Øystein Andersen, som det seinere viste seg var tremenningen min.

    Han var da kamerat av Kjetil Holshagen, som var kamerat av meg, siden han var kamerat og nabo av min tidligere kamerat Tom Ivar Myrberg, som flytta til Drammen, det første året på ungdomsskolen, eller noe.

    Og seinere, så har et helsesøsterbesøk, for meg, ikke etterlatt seg noe dokumentasjon, hos Svelvik kommune.
    Og Svelvik kommune, svarer ikke om eiendommen til et hus jeg har hevd på etter farmora mi, for hu var nesten som en slags mor for meg, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen der.

    Dessuten har Jensen Møbler bygd på et jorde, som var ved siden av huset til Ågot, som egentlig var eiet av Lersbryggen.

    Men som vi brukte så det var egentlig mitt jorde, mener jeg.

    Men det jordet het Bråtan.

    Så det er nok snakk om svijordbruk, for der hvor min farfar bygde verkstedet, på tomta til Lersbryggen, av en eller annen grunn, på 50-tallet, så var det ikke noen bondegård, sa min grandonkel, Ivar Sandersen, på telefon idag.

    Og min far nevnte også, at han hadde noe slekt fra _Finn_-skogen.
    Og svijordbruk er finsk skikk.
    Nemlig skogfinsk-skikk.
    Og ungene til Grete Ingebrigtsen, dvs. Risto, Isa og Andrea, har finsk far.

    Jeg synes det blir litt mye finsk.
    På den gården nordafor huset til farmora mi, så var gården til Gøril og dem, hvor farmora mi sa jeg kunne gå på ski, den første vinteren etter at jeg flytta til Berger fra Larvik.

    Men hu Gøril begynte på CC Storkjøp, sommeren, det året jeg jobba der, ved siden av skolen, på Gjerdes VGS.
    Og ungene til onkel Runar, dvs. Ove og Heidi og muligens Susanne, (mine søskenbarn), de pleide å gå ned til jentene på gården.

    Men det ville ikke jeg, for den gården soknet til Svelvik skole, og ikke Berger skole, for Ågot sitt hus var like ved grensa der.
    Og da jeg skulle få lønninga fra jordbærplukkinga, fra familien Sand, så stod dattera, Turid Sand, i døråpningen, og glante på meg, mens mora henta penga.

    Så jeg lurer på hva det her er, det er så mye finsk, og tull og tøys?

    Den yngste broren Myrberg prata også om 'finn-saman', for dem var fra Nord-Norge.

    Og mora mi, i Larvik, Karen Ribsskog, sa en gang, i Jegersborggate, at hu skjønte nyhetene på samisk, når hu hørte på radioen.

    Så jeg lurer litt på om bøndene på Sand og Høyen er fiske og tuller med norske folk sånn som meg?
    Jeg vil ihvertfall anmelde dette.
    For han Thor Borgersen, han prøvde å drepe meg i Kvelde, for han og Martin sendte meg ut på bever-demningen der, og så begynte Thor med raka, akkurat mens jeg stod der, som en slave som skulle sparke bort demningen.

    Og da ble det jo som en foss nesten, når demningen gikk, men jeg fikk såvidt hoppa opp på den andre sida, av demningen.
    Så det var flere mordforsøk mot meg der.
    Men min søster og bror og onkel, ville ikke kontakte politiet, om at jeg var forfulgt.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.
    Jeg skjønte ikke hvorfor de ikke ville det.
    Så nå får dere gjøre jobben deres, ellers så får dere døpe om Norge til Norja.

    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988

    Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.

    Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.

    To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.

    Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.

    Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.

    Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.

    Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.

    Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.

    Men men.

    Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.

    Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.

    (De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.

    Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).

    Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.

    (Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).

    Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.

    Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.

    Noen venner av faren min vel.

    Eller venner av Haldis.

    I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).

    Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.

    (For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.

    Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.

    Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.

    Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.

    Men men).

    Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.

    For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.

    Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.

    At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.

    (Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).

    Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.

    Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Onkel i Sande, eller noe

    Jeg skrev om på bloggen, igår vel, at da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78), så var det ei jente i klassen, som sa til frøken, at hu hadde noen besteforeldre, i Lillestrøm, som kunne se ned til fotballkampene på Åråsen, fra huset sitt.

    Dette året, (eller om det var det neste, hvor jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, siden mora mi hadde fått et hus i Jegersborggate der, av sine foreldre).

    Så var det ei som hadde en onkel, eller noe, i Sande.

    Som hu fortalte høyt til frøken om.

    Og seinere, samme skoleår, så forklarte hu at han hadde fått traktoren over seg og dødd, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå, som var litt makabert vel, å fortelle høyt om til frøken og klassen kanskje.

    Men men.

    (Vi satt hver ved vår pult der, i Østre Halsen og i Larvik, og frøken var for det meste framme ved kateteret.

    Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper mye, husker jeg, og læreren gikk mye omkring i klasserommet.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker også at mora mi dro meg med på musikkskole, i Larvik, en eller to ganger.

    Og en gang mora mi seinere dro meg med, for å gå tur, på Østre Halsen.

    Så kjente mora mi igjen ei jente fra musikkskolen.

    Ei som var nesten innesperret i en hage.

    (For vi var bare fire år gamle eller noe, på den tida, jeg og hu jenta).

    Så begynte mora mi å prate til den ungen da, som var alene i den hagen.

    Jeg husker jeg syntes synd på den ungen, som ikke kom seg ut av den hagen.

    For jeg og søstera mi, vi fikk lov til å gå fritt omkring, på Østre Halsen.

    Fra vi var 2-3-4 år, eller noe.

    (Og ble nesten overkjørt av bussen en gang).

    Så det var forskjellige regler der, blant foreldrene, virka det som.

    Men men.

    Dette var et hus som var ovenfor bensinstasjonen der.

    Som het først Gulf og så Shell.

    Og litt lenger mot en ganske stor brun kiosk vel.

    Som var lenger fra Lågen da.

    Hvis jeg husker det riktig, fra 70-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Når vi blei litt eldre, så gikk søstera mi, Pia Ribsskog, på jazzballett, på Torstrand skole vel.

    Da hu var sånn 5-6-7 år kanskje.

    Og da ville mora mi noen ganger ta med meg, sånn at jeg bare skulle stå der og se på de jentene som dreiv med jazzballet.

    (Av en eller annen grunn).

    Så mora mi hadde skikkelig kustus på oss.

    Hu var veldig streng, ihvertfall en god del av tiden.

    Men vi fikk lov å gå rundt ute da.

    Så noe av tiden, så var vi utenfor hennes kontroll.

    Mens hvis vi var i nærheten av mora vår, så ville hu være veldig myndig og bestemt da, og kommanderende osv.

    Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig gammeldags, når det gjaldt oppdragelse, vil jeg si.

    Så det var stor forskjell, å være på besøk hos faren vår, Arne Mogan Olsen.

    Da var vi oftest hos hans foreldre, Ågot og Øivind, på Sand.

    Og de var rolige og sindige, ihvertfall Øivind, og ihvertfall iforhold til mora vår.

    Som også var noen ganger nesten hysterisk og kunne få nesten anfall.

    Så oppveksten hos mora mi i Larvik og Østre Halsen, det var som å være under kommando av en nesten hysterisk, streng dame.

    Så jeg var i opposisjon, til mora mi, omtrent i alle de årene jeg bodde hos henne.

    For jeg støttet ikke det, at vi flytta fra faren vår, på Bergeråsen, da jeg var tre år.

    Det skjønte jeg nemlig ikke noe av, hva det kom av.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Vi bodde jo to steder på Østre Halsen, på 70-tallet.

    Fra det første stedet, så husker jeg nabojenta, som het Inger Lise, eller noe.

    En plagsom gutt som het Hermann, som bodde i det samme huset som oss, ettersom huset var en vertikalt delt tomannsbolig, (det var et stort hus da, og en gang gikk jeg opp på loftet, og kunne så gå ned i leiligheten til Hermann og dem, så det huset var nok ikke alltid delt i flere leiligheter).

    Jeg husker ei som het Jorunn, som ofte tok med meg og søstera mi, for å leike eller spise Love Hearts-godteri eller kjeder med pulver-godteri på, som også var populært.

    (Det var mange butikker der.

    Dette var i sentrum av Østre Halsen).

    Dette var noen jenter som var litt eldre enn meg og søstera mi, og som dro oss med ut for å leke, ganske ofte.

    Da stod de utafor huset vårt og ropte ‘Erik og Pia’.

    Så sånn var det.

    En gutt som het Morten, som var på min alder eller et år eldre, husker jeg også derfra.

    (Dette var fra Storgata, på Østre Halsen, rett over veien for hovedinngangen til Østre Halsen skole).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, det var ei jente som Jorunn og de dro meg med til, som var på min alder, med lyst hår.

    Som jeg senere besøkte da, og hu fant en tyggegummi-klyse på fortauet, som hu skylte i fontena på Østre Halsen skole.

    Også delte vi den.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, etter å ha bodd et drøyt år der, så flytta vi til Brunlanes, til en øde hytte.

    Hvor vi bodde i en evighet, virka det som.

    Men egentlig var det vel bare et snaut år, så jeg på skjemaet fra Folkeregisteret.

    Og fra Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Da vi bodde der, så hadde jeg blitt litt sånn sjenert kanskje, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.

    Så i Mellomhagen, så hang jeg mest for meg selv.

    Jeg var vant til å henge for meg selv, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.

    Noe jeg ikke likte egentlig, å flytte dit.

    Det gikk som et stikk inni meg, da jeg plutselig så flyttebilen, rygge inn til huset vårt, det første stedet vi bodde, på Østre Halsen.

    Så der var det ikke så værst å bo, vel.

    Men i Mellomhagen, der var det værre.

    Der var det noen nabogutter, tre stykker, som var noen jævla ugangs-unger da.

    Som krynte meg og sånn, mener jeg å huske.

    Det var en som het Pål Andre, som var et år eldre enn meg vel.

    Og så var det en bror som var et par år eldre enn han, og en som var et par år yngre.

    Så det var vanskelig for meg, å slippe unna de her naboguttene.

    Siden de var tre stykker.

    Det var også en fæl gjeng, som søstera mi var i, hvor ei som het Unni, eller noe, ble mobba, mener jeg.

    Så jeg hang mest for meg selv der.

    I to årene vi bodde i Mellomhagen, så brukte jeg mye av tida, på å sykle fram og tilbake i Mellomhagen.

    Sammen med en annen gutt, noen få ganger.

    Som jeg ikke husker navnet på.

    Dessuten gikk jeg jo på barnehage og skole, da jeg bodde i Mellomhagen.

    Så derfor skjedde det ikke så mye der, som i Storgata, på Østre Halsen, for jeg hadde ikke så mye fritid der.

    Så sånn var det.

    Jeg kjente også to tvillinger, fra barnehagen.

    Som var et år yngre enn meg vel.

    Men de fikk lov å gå aleine, fra barnehagen.

    Og jeg ble henta.

    Men da var jeg misunnelig, husker jeg, på de to tvillingene.

    For de fikk lov å gå hjem fra barnehagen da.

    Men det fikk ikke jeg lov til, enda jeg og søstera mi hadde fått lov å gå alene rundt i Østre Halsen sentrum, et par år tidligere.

    Så jeg var litt sinna for det, at jeg ikke fikk lov å gå alene hjem fra barnehagen.

    Når tvillingene fikk lov til det.

    Og de var et år yngre.

    Men men.

    Men da jeg begynte i første klasse.

    Så hendte det at jeg traff tvillingene på vei hjem fra skolen.

    For jeg gikk litt omveier og litt rare veier og sånn.

    Hjem fra skolen.

    For jeg ville ikke møte på naboguttene, Pål Andre og de, på vei hjem fra skolen.

    For da hadde jeg nok fått juling, eller blitt kryna.

    Noe sånt.

    Noen lærere tok også opp dette med meg en gang, i første klasse, husker jeg.

    At noen hadde fortalt dem, de ansvarlige på skolen, at jeg ble mobba, av de naboguttene da.

    Så jeg gikk ikke Mellomhagen til skolen, ofte.

    Jeg gikk en snarvei, som var til bensinstasjonen, gjennom en skog.

    Og så gikk jeg derfra, forbi der hu jenta som var innesperret i den hagen, bodde, til skolen.

    Men på nedsida der igjen.

    Så var det noen slags blokker og sånn.

    Og noen ganger gikk jeg den veien og.

    Og der bodde tvillingene, som vel gikk siste året på barnehagen, tror jeg.

    Så noen ganger, så møtte jeg de tvillingene, etter skolen da.

    Når de vel leika, etter barnehagen.

    Og da var det vanskelig å se forskjell på de tvillingene, husker jeg.

    Men men.

    Men de sa hvem de var, hvis man spurte.

    En eldre kar spurte meg om jeg hadde ‘sitti igjen’, en gang jeg gikk der, husker jeg.

    Men det hadde jeg ikke.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg kjente en nederlender, som gikk i parallellklassen.

    Jeg syntes det var rart med en nederlender, på Østre Halsen skole.

    Men men.

    En dag, så så jeg han i hagen vår, en søndag morgen.

    Eller like utafor hagen, i Mellomhagen.

    Og da tror jeg at han hadde planer om å stjele sykkelen min.

    Så gikk jeg ut og sa hei.

    Og da stakk han og to andre gutter vel.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg kjente en gutt i klassen, som bodde på en gård, forbi Skreppestad-blokkene.

    Jeg kom for seint i bursdagen hans, jeg og en annen gutt, som sykla rundt ved ungdomsskolen ved Mellomhagen der.

    Og det var vel nesten skandale, tror jeg.

    Så det er mulig at den bondefamilien hans tuller med meg, på grunn av det.

    Det skulle ikke forrundre meg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, vi flytta jo til Larvik sentrum, i mai.

    Og da tok jeg bussen fra Larvik, til Østre Halsen, de siste ukene.

    Og da havna jeg noen ganger på Tjølling-bussen og noen ganger på Østre Halsen-bussen.

    Noen ganger kom jeg litt for seint, siden jeg bodde i Larvik.

    Og frøken klagde da, ihvertfall en gang vel, selv om jeg syntes det ikke var min skyld egentlig.

    For jeg skjønte meg ikke alltid på de bussene, fra Larvik busstasjon.

    Jeg var jo bare syv år.

    Og jeg hadde jo flytta til et fint hus i Larvik sentrum, med stor hage, og masse nye kamerater osv.

    Så jeg var kanskje litt ufokusert, i den tida der.

    Og vi bodde oppe hos en annen Morten, oppe ved Bøkeskogen der også, i en uke kanskje, under flyttinga.

    Og bussen kosta jo penger og.

    Og det verste var, på vei hjem fra skolen.

    Jeg kunne bli stående og vente, på Halsen, i kanskje opptil en drøy time, eller halvannen time.

    For jeg tok ikke bussen tilbake til Larvik, da ble jeg henta, av mora mi og Arne Thormod Thomassen.

    Og de var ofte treige, så jeg kjeda meg nesten ihjel der.

    Men jeg hadde noen penger, som jeg hadde fått av faren min, på Bergeråsen, påsken før det her vel.

    Og da gikk jeg i kioskene der, på Østre Halsen, og kjøpte kanskje noe godteri da, mens jeg venta på de her folka, (mora mi og Arne Thomassen), som skulle hente meg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og en gang jeg tok Tjølling-bussen.

    Så hadde jeg god tid, for en gangs skyld.

    Og da ble jeg stående og kikke på noen unger, som spilte fotball, i en hage der, kanskje ti minutter før det ringte inn.

    (Altså, det var sånn at jeg nesten spurte om å få bli med da.

    Men jeg kjente dem ikke.

    Og i Mellomhagen, ved fotballbanen ved ungdomsskolen der.

    Så hadde det nok skjedd det, at jeg hadde spurt om å få bli med å spille fotball, men ikke fått blitt med.

    Og det samme, en gang jeg spurte på banen til Halsen, (ved Bergslihallen), om jeg kunne bli med de som spilte for Halsen I.L., (på min alder da), å trene.

    Men de sa nei.

    Så det var ikke sånn, at jeg var så glad i å spørre, på Halsen, om jeg kunne få være med å spille fotball.

    Vi hadde jo flytta rundt mye, så noen av de andre ungene, regna det kanskje som at jeg var fra et annet sted, eller noe, da.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Og ei av dem kjente visst meg.

    Det var ei jente med lyst hår, husker jeg, som kanskje gikk i klassen min.

    Som sa ‘hei Erik’, (eller noe), til meg da, mens dem spilte fotball.

    Men vi flytta så mye rundt, fra Bergeråsen til Vestmarka til Storgata på Østre Halsen, til Brunlanes, til Mellomhagen på Østre Halsen, til Skreppestad-blokkene, mens Mellomhagen ble pussa opp, tilbake til Mellomhagen, til Morten og dem, en ukes tid, ved Bøkeskogen, i Larvik, og så til Jegersborggate, i Larvik.

    Og jeg og søstera mi ble også kidnappa, mens vi bodde i Mellomhagen, av faren vår og onkel Runar.

    Så å kjenne igjen de ungene, i Østre Halsen sentrum der.

    Det var ofte noen ganger enklere sagt enn gjort, tror jeg.

    Å huske navna osv.

    Men men.

    Jeg kjente også en Lasse, (hvis ikke det var faren som het Lasse), som bodde ved en kjent gård, ut mot Tjølling der vel.

    Faren hadde Volvo.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Og noen eldre jenter, var barnepiker for meg og søstera mi, i Storgata, på Østre Halsen.

    Og der kunne man se sjøen fra.

    For jeg husker at de sa det, at en båt kjørte sikk-sakk, på sjøen.

    Og da hadde ikke jeg hørt det utrykket før, ‘sikk-sakk’.

    Så sånn var det.

    Vi hadde ikke alltid dårlig råd.

    Noen ganger kunne vi dra på Hvalen restaurant, på Halsen.

    Der hadde de ihvertfall en inne-restaurant, og også ute-restaurant.

    Man kunne se fiskene svømme rundt i ganske store akvarium der.

    Før man eventuelt spiste de.

    De hadde også pizza der, ihvertfall seinere på 70-tallet.

    Mora vår kjente noen ute på en slags odde der.

    Eller en utstikker.

    Ei dame som en fugl en gang bæsja på, da vi var der.

    Hun hadde en sønn, som tok oss med på isflak-tur, i sjøen utafor der.

    En gang vi var der, så gikk vi til en strand der.

    Og der hadde en gutt/ung mann, blødd langs en sti, sånn at det hadde dryppet lange spor.

    ‘Der har han blødd og der har han blødd’, sa en lokal jente der.

    Så sånn var det.

    Faren vår, tok oss også med ut der, en gang vi skulle på ferie til han, fra Mellomhagen vel.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, en gang kjørte vi rundt der, med Arne Thormod og mora vår, og en is-kiosk var åpen, enda det vel var utenfor hyttesesongen(?)

    Men men.

    Der var vi ganske ofte, hos hu dama.

    Og de barnevakt-jentene var fra uti der, tror jeg.

    Mora mi skulle ta meg med for å huske en gang.

    Og da ville jeg egentlig ikke.

    Det var på en lekeplass, sentralt på Østre Halsen der.

    Jeg var vel 3-4 år da.

    Og da slapp jeg taket i huska.

    Som protest.

    Jeg var ikke sikker på om det var farlig.

    For jeg trodde ikke at mora mi ville la meg gjøre noe farlig.

    Altså jeg var jo ikke med på det her så.

    Det var mora mi som ville huske.

    Men jeg skjønte det seinere, at jeg kunne jo ha falt av huska, og slått meg ihjel kanskje.

    Men jeg holdt balansen på huska, uten å holde meg fast da.

    Og mora mi fikk vel litt sjokk.

    Men jeg måtte nesten protestere, syntes jeg, siden det ikke var meg som ville huske.

    Det var mora mi som ville huske meg.

    Og det var ikke jeg helt med på faktisk.

    Så da lurte jeg på det, om jeg kunne slutte å holde.

    Siden dem ikke brydde seg om hva jeg mente.

    Jeg ble litt forrvirra, siden jeg ble helt overstyrt, av mora mi.

    Som tok det for gitt, at jeg hadde lyst til å huske.

    Og det likte ikke jeg helt.

    Da gikk det litt for fort i svingene, syntes jeg.

    Jeg mente at mora mi skulle spørre meg, og høre på hva jeg svarte.

    Og vente til jeg faktisk hadde lyst til å huske, før hu begynte å sette meg på huska, og dytte meg.

    Men det gjorde ikke mora mi.

    Men men.

    Det gikk bra ihvertfall.

    Jeg falt ikke av huska, og slo meg ikke ihjel.

    Utrolig nok.

    Vi hadde også en annen barnepike der, som prata om snerk på isen.

    En vår eller sommer da.

    At hvis isen var fra året før, så kunne det være snerk på den.

    Men men.

    Jeg kjøpte vel snømann-is, tror jeg, for den kosta bare en krone.

    Men men.

    Jeg kunne sikkert skrevet i hele dag om ting som skjedde på Østre Halsen.

    Det var ganske rolig der vel.

    Så det var som et sånt sted nesten, som det kunne stått om i læreboka i norsk, i første klasse.

    Noe sånt.

    Et ganske rolig sted.

    Men det kunne vel noen ganger skje ting kanskje.

    Men stort sett rolig, kan man vel kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ‘Bjarleif Gudrulfsen’ rider igjen/En klage på bryllupet til stesøstera mi Christell og, i Drammen, så kanskje de skjerper seg litt med det. Vi får se

    bjartleif gudrulfsen rider igjen

    http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/

    PS.

    Nevnte ‘internett-kriger’ ‘Bjartleif Gudrulfsen’, har jeg klaget på til PFU og Politiet og det som er vel.

    (Han har til og med en egen tag på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Trakassering%20fra%20’Bjartleif%20Gudrulfsen’).

    Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.

    Mon tro om det er en politimann?

    (Siden han virker så tørr).

    Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.

    (Hva nå det er).

    Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.

    Og vanlige folk må ta piss som det her.

    Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.

    Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.

    Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    personangrep

    PS 4.

    Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.

    Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.

    Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.

    Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.

    Og de bruker fullt navn på meg.

    Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.

    Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.

    Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.

    Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.

    Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er den egentlige bloggposten, (før ‘Bjartleif Gudrulfsen’/Dagbladet.no begynte å sende hundrevis/tusenvis av lesere til bloggen min, fra toppen av Dagbladets kommentarsystem):







    Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Oct 31, 2010 at 8:29 AM





    To:

    konnerud@drammen.kirken.no



    Hei igjen,

    altså jeg hørte jo det, at hu Christell, hu hadde hatt seg med 30-40-50 menn, sa man broren til bruden, i en tale, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.
    Og jeg har sendt han Facebook-melding, men han svarer ikke.

    Så jeg tenkte jo det, at jeg kan jo prøve å redde Christell fra det hore-helvete.
    For jeg bor jo i England, og hvis hu flyttet hit til England, til meg, så begynner a jo liksom på en ny frist.

    Og da er det jo liksom blanke ark og tegnestifter til, for å si det sånn.
    Men de muslimske unga hennes, dem vil jeg ikke ha.
    Dem kan sikkert søstera mi Pia, som bor litt utafor sentrum nå, i Oslo, ta seg av.

    Hu har også en sønn fra før, som er passe samme alder, eller litt eldre, (selv om han er mulatt), Daniel.
    Men men.
    Og jeg veit om ei svensk jente i Liverpool, som heter Emelie Wallin, som er så glad i mannfolk, husker jeg fra da hu jobba på Microsoft sin produktaktiveing, hun har så flørtende tone, på telefonen, her i Liverpool.

    Så hun kan kanskje ta seg av han svenske mannen til Christell, som er hjerneskada fra den gressklipper-ulykka.
    Så ordner det seg.
    For jeg og Christell vi har vært i utlandet sammen før vi, både i Jugoslavia og Danmark, og gått greit sammen der vel.

    Og Christell har også vært på språkreise, i England, i Bournmouth, hvor hu og søstera mi Pia, bodde hos en rik familie, der.
    Og jeg har ganske stor leilighet, her i Liverpool, og egen godtebutikk på nettet, så jeg tror nok at Christell hadde likt seg her.

    Siden Nina Monsen er død osv., mener jeg, så må jeg nesten mase på Christell, selv om hu hadde faren min, som en slags stefar, der nede hos Haldis.
    Men da kunne vi nok ikke vært sammen i Norge, men siden jeg bor i England, så burde det være greit, mener jeg.

    Christell pleide også å svare, når jeg banka på hos dem, i nettoen, mens hu gjemte puppa og hadde rumpa i været, når hu var tenåring.
    Og hu pleide å rive av seg genseren sin og sånn, foran trynet på meg, og stappe puppa sine i trynet på meg da, som tenåringsjente, etter at hu hadde fått fine og svære pupper.

    Og også da vi var på ferie i Gøteborg, med mora hennes, og farmora mi, og søstera mi, og Solveig fra Holmen i Oslo, telegrafist på Skandinavian Star, så flørte Christell og viste fram puppa, i svømmebassenget, på hotellet vi bodde der.

    Og en julaften, som vi var hos hu Solveig da, (som er ei slags tante for Christell), i Holmen, i Oslo, så la jeg meg tidlig, for jeg følte meg ikke hjemme.

    Og da kom Christell inn der med en sånn sexy body, (hvit, gjennomsiktig), som hu hadde fått til jul av noen da.

    Så hu Christell, hu egga meg, og gjorde meg kåt vil jeg si, (siden han presten Gelius har skrevet om sex osv.), under hele oppveksten, da vi var tenåringer.
    Så skylder meg nesten litt sex og, mener jeg.

    Men men.
    Hu dro meg også med på pub, på Bragernes i Drammen, hvor hu kjøpte masse øl til oss, enda hu bare var 16 år, den ved Mekka mat der, rundt hjørnet.
    Hu dro meg med på Park ungdomsdiskotek, og skulle danse med meg der, og på Fremad i Selvik, på ungdomsdiskotek, en haug av ganger, det siste året jeg bodde på Berger.

    Så jeg mener jeg har ganske mye hevd på hu Christell, så det bryllupet der er ganske ugyldig, vil jeg si.
    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: konnerud@drammen.kirken.no

    Hei,

    nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.

    Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
    Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.

    Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
    Eller noe sånt.
    Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.

    Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
    Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.

    Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
    Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.

    (Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
    Men men.
    Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.

    Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
    Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.

    Sånne ting.
    Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
    Også gifter a seg med en svenske!
    Og i Drammen!

    Og jeg ble ikke invitert!
    Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.

    Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.

    Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
    Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
    Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.

    Så jeg tror jeg kan klage på det her.
    Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
    På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.

    Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
    For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.

    Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
    For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
    (Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.

    Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
    Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
    Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).

    Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
    Akkurat som om jeg var svensk?
    Er dem muslimer eller?
    Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?

    Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
    Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.

    Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.

    Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.

    Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.

    Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
    Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
    Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
    Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
    Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.

    Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
    (Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
    Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.

    Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
    Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.

    Men men.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Nullstilling av bryllup
    To: post@hol.kirker.net

    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog