Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.
Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.
Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.
Men men.
Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.
Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.
Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.
Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.
Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.
Så det var artig, husker jeg vi syntes.
Men men.
Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.
Og data dreiv vi også med.
Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.
En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.
Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.
Og plukking.
Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.
Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.
Men men.
Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.
Så da ble jeg kjent med han Øystein da.
Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.
Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.
Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.
I Markus Thranes vei, het det vel.
Men men.
Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.
Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.
Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.
Eller hus, var det kanskje.
Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.
Sånn hvitt hus.
Men men.
Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.
Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.
Men men.
Men huset lå ved fjorden.
Drammensfjorden.
Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.
Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.
Det er mulig.
Noe sånt.
Men men.
Men det jeg fikk flashback om nå da.
Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.
Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.
Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.
Men men.
(Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).
Men men.
Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.
Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.
Men men.
Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.
Laurizens bokhandel?
Jeg husker søren ikke.
Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.
Og der var det en som het Jostein, som jobba.
Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.
Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.
Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.
Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.
Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.
Fra bokhandelen i Drammen.
Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå.
Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.
Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.
Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.
Han var jo sammen med kusina til fattern.
Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.
Noe sånt.
Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.
I nabohuset.
Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.
Og andre ganger, da jeg var på besøk.
Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.
Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.
Like ved Statoil, på Lørenskog der.
Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.
Og det var gode burgere og.
Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.
Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.
Ku-land.
Ikke vet jeg.
Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.
Men men.
Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.
Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.
Så ble alt rosa.
Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.
Men men.
Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.
Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.
Men men.
Mer da.
Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.
En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.
Så så jeg bilen til faren til Øystein der.
Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.
Men men.
Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.
Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.
Så hadde han en ung afrikaner på besøk.
Faren til Øystein.
Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.
Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.
Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.
Jeg fortalte det til fattern.
For jeg synes det her var rart.
At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.
I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.
For seinere samme året.
Da jeg var russ.
Det her var våren 1989.
Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.
Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.
Så jeg drakk av ølflaska.
Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.
(Som jeg ikke visste hvem var).
At de klagde på at jeg drakk av flaska.
(Som enhver russ gjør vel).
Men men.
Hu Anita var der, men ikke han Øystein.
Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.
Hun gikk bare rundt der.
Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.
Men men.
Mer da.
Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.
Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)
Hva vet jeg.
Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.
Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.
Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.
Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.
Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.
Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.
Men jeg sa det ikke.
Men men.
For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.
Men jeg sa at jeg visste noe da.
Sa jeg en gang.
At jeg visste noe.
(Noe som ville få han til å holde kjeft da).
Men jeg sa det ikke.
For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.
(Selv om det var på faren).
Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?
Øystein var litt bortskjemt og sånn.
Eller veldig.
Men men.
Og han var litt nedlatende, noen ganger.
Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.
Det var litt dumt.
For Øystein var jo fra Korea.
Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.
Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.
Noe sånt pervo-greier.
Så, da er det ikke så lett å prate om.
For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.
Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.
Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).
Da kutta Øystein meg ut som kamerat.
I 1994, eller noe.
Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.
(Av en for meg uforklarling grunn.
For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.
Hvis det ikke var noe med søstra mi da.
At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).
Så det var litt spesiellt.
Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.
For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.
For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.
Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.
Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.
Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.
At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?
Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.
For å få noe på meg?
Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?
Hvem vet.
Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.
Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.
Så sånn var det.
